{"id":2204,"date":"2015-01-14T21:12:04","date_gmt":"2015-01-14T20:12:04","guid":{"rendered":"http:\/\/www.torilkremmervik.no\/blogg\/?p=2204"},"modified":"2015-01-14T21:12:04","modified_gmt":"2015-01-14T20:12:04","slug":"tanker-omkring-hva-som-er-krangling-og-hva-som-er-uvennskap","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/www.torilkremmervik.no\/blogg\/?p=2204","title":{"rendered":"TANKER OMKRING HVA SOM ER KRANGLING, OG HVA SOM ER UVENNSKAP?"},"content":{"rendered":"

Alle har vi en eller annen gang i livene v\u00e5re opplevd \u00e5 bli uvenner med en eller annen venn som vi kjenner godt, og noen som kanskje ikke stod oss s\u00e5 n\u00e6r.<\/strong><\/p>\n

Tenk bare p\u00e5 n\u00e5r vi var sm\u00e5, og vi lekte sammen ei venninne. Det hente at min venninne og jeg begynte \u00e5 krangle fordi vi ville ha den samme dukken, vi ville ha den sykkelen eller ha de samme lekene.\u00a0Begge l\u00f8p hjem hver til sitt og gr\u00e5t og klaget over hvor ille den andre var, mens foreldrene v\u00e5re pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 oversikt over hva som hadde skjedd. Krangelen ble jo utl\u00f8st av en liten bagatell, og det tenker jeg foreldrene v\u00e5re tenkte ogs\u00e5.\u00a0<\/span>Kanskje etter 1 – 2 timer kom venninnen din og ringte p\u00e5 d\u00f8ren, eller du gikk og ringte p\u00e5 d\u00f8ren til venninnen din. Dere spurte hverandre om dere skulle bli venner igjen, og leken var i gang, og glemt var den to timers uvennskapet mellom oss \ud83d\ude42<\/span><\/strong><\/p>\n

Jeg tror at som unger hadde vi mer \u00e5pent sinn, og derfor var det lettere \u00e5 sp\u00f8rre om man skulle bli venner igjen. Ikke var det s\u00e5 n\u00f8ye hvem sin skyld det var heller. N\u00e5r man blir eldre blir vi mer opptatt av un\u00f8dvendige bagateller n\u00e5r det krangles. Disse bagatellene irriterer man seg over.\u00a0<\/strong><\/p>\n

Hva er en krangel da?\u00a0<\/span><\/strong><\/p>\n

Det finnes ingen definisjoner p\u00e5 ordet “Krangling”<\/strong><\/p>\n

Kilde:\u00a0http:\/\/no.wiktionary.org\/wiki\/krangle<\/a><\/strong><\/p>\n

“Jeg vil likevel pr\u00f8ve \u00e5 definere ordet krangling ut fra personlige opplevelser med ordet:\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

Krangling kan v\u00e6re en videref\u00f8ring av en diskusjon\/debatt, og som foreg\u00e5r mellom to eller flere parter enten i det virkelige eller p\u00e5 internett,.<\/em><\/strong><\/p>\n

N\u00e5r diskusjonen har utartet seg til en krangel, kan det v\u00e6re fordi en eller flere parter i den opprinnelige diskusjonen ikke er enige med hverandre i sitt synspunkt p\u00e5 det som diskuteres. En eller flere parter i diskusjonen\/debatten nekter \u00e5 gi seg i \u00e5 argumentere for sine synspunkt, fordi vedkommende mener at han\/hun har rett. <\/em><\/strong><\/p>\n

Partene i en krangel er ikke villige til \u00e5 lempe p\u00e5 sine meninger.\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

N\u00e5r det krangles er det gjerne en opphisset stemning blant partene enn ved en diskusjon\/debatt, og partene som er involvert \u00f8nsker gjerne st\u00f8tte fra utenforst\u00e5ende. <\/em><\/strong><\/p>\n

I en krangel blir partene sinte p\u00e5 hverandre, og usaklige argumenter kan ofte forekomme. <\/em><\/strong><\/p>\n

Etter en krangel mellom parter kan det forekomme at noen av partene blir uvenner med hverandre, eller rett og slett ikke kommer over ens.”<\/em><\/strong><\/p>\n

Selv hater jeg krangling, men hvis jeg f\u00f8ler at jeg, noen i familien min og vennene blir urettferdig behandlet, sier jeg klart i fra hva jeg mener, for s\u00e5 \u00e5 trekke meg unna! Krangling f\u00f8rer ikke noe godt med seg!\u00a0<\/span><\/strong><\/p>\n

Hva er s\u00e5 uvennskap?<\/span><\/strong><\/p>\n

Det er n\u00e5 to kamerater\/venninner rett og slett ikke er venner mer. Uvennskap skjer som regel n\u00e5r det har foreg\u00e5tt en krangel eller en uoverensstemmelse mellom partene. Partene er s\u00e5 uenige at de sinte og irriterte p\u00e5 hverandre, og ingen av partene er lydh\u00f8re for hva den andre har \u00e5 si. Uoverensstemmelsen l\u00e5ser seg mellom dem.\u00a0<\/span><\/strong><\/p>\n

Det sies at et uvennskap mellom to stk er en sak som m\u00e5 sees fra to sider. I de aller fleste tilfellene stemmer det! Begge parter sier og gj\u00f8r ting som ikke burde blitt sagt og gjort. Der og da innser man ikke det selv. Det begge parter \u00f8nsker er \u00e5 komme seg bort eller ha “time out” fra hverandre for en periode til ting har f\u00e5tt roet seg.\u00a0<\/span><\/strong><\/p>\n

Jeg har h\u00f8rt noen fortelle at de har blitt s\u00e5 uvenner med en person at de ikke har snakket med vedkommende 20 – 30 \u00e5r! I slike tilfeller mener og tror jeg at den ene parten er s\u00e5 sta og langsint, slik at han\/hun ikke evner det \u00e5 v\u00e6re ydmyk i forhold til vedkommende han\/hun ble uvenner med.\u00a0<\/strong><\/p>\n

Likevel vil jeg ikke stikke under en stol \u00e5 si at det fult og helt kan v\u00e6re den andre parten sin feil ogs\u00e5 for at man blir uvenner med en person!\u00a0<\/span><\/strong><\/p>\n

I mitt liv har jeg blitt uvenner med 3 stk (2 stk som jeg kjenner personlig, og en blogger som jeg overhodet ikke kjenner eller har truffet).\u00a0<\/strong><\/p>\n

Det gj\u00f8r kjempevondt \u00e5 v\u00e6re uvenner med en venn\/venninne, for situasjonen blir s\u00e5 anstrengt mellom partene. N\u00e5r man er uvenner vil man jo helst ikke ha noe \u00e5 gj\u00f8re med vedkommende en periode, og man g\u00e5r gjerne store omveier for \u00e5 slippe \u00e5 se vedkommende.\u00a0<\/strong><\/p>\n

Hvorfor vil man unng\u00e5 hverandre da? Det tror jeg kommer av at begge parter er s\u00e5ret og skuffet over hverandre.\u00a0<\/strong><\/p>\n

Heldigvis og takk og lov fikk jeg ordnet opp i uvennskapet med de to som jeg kjente personlig.\u00a0<\/strong><\/p>\n

Uvennskap nr.1:\u00a0<\/strong><\/p>\n

Var en klassevenninne som jeg gikk sammen med p\u00e5 videreg\u00e5ende skole. I klassen v\u00e5r var hun fra f\u00f8rste stund den som alltid var negativ til absolutt alt! Alt var bare: “\u00c6sj”, “Isj”, “Huff”, “Jeg gidder ikke”, “Jeg vil ikke”, “Kjedelig”, “Barnslig” osv. Hun trakk seg bort i fra klassemilj\u00f8et, og holdt seg for seg selv. Vi pr\u00f8vde alt for \u00e5 f\u00e5 henne med, men da var hun negativ. Til slutt gav vi opp, for ingenting nyttet. Hver gang vi snakket til henne fikk vi til svar: “Det bryr ikke deg”, “Ja” eller “Nei”. I dag ser jeg og skj\u00f8nner jeg at jenta var sjenert, men i en alder av 16-17 \u00e5r forstod jeg ikke det.\u00a0<\/strong><\/p>\n

Slike personer er for mange av oss det som kanskje kan kalles for energivampyrer, for de suger energien ut av deg.<\/strong><\/p>\n

N\u00e5r hun var s\u00e5 negativ i alt som foregikk, ble vi ogs\u00e5 usikker p\u00e5 henne. Vi visste aldri hvilket hum\u00f8r hun var i, og v\u00e5r usikkerhet mot henne gjorde jo til at vi fikk litt piggene ute. Hun merket jo ogs\u00e5 at vi hadde piggene ute ovenfor henne, og hun merket jo ogs\u00e5 at vi var usikker p\u00e5 henne.\u00a0Det er det jeg skj\u00f8nner i dag som voksen, men ikke n\u00e5r jeg var 16-17 \u00e5r gammel.\u00a0<\/span><\/strong><\/p>\n

Uvennskapet v\u00e5rt skjedde da vi skulle skrive en oppgave to og to for \u00e5 levere inn. Dette var i 2.klasse p\u00e5 videreg\u00e5ende skole, og det var i et av avgangsfagene v\u00e5re. Jeg husker kjempegodt at vi ble satt sammen to og to etter alfabetet. Den dagen vi skulle f\u00e5 oppgaven utdelt ble jeg syk. Jeg fikk dobbeltsidig lungebetennelse, men visste at min klassevenninne og jeg skulle jobbe sammen.\u00a0<\/strong><\/p>\n

N\u00e5r jeg begynte \u00e5 bli s\u00e5pass frisk igjen at jeg var oppeg\u00e5ende pr\u00f8vde jeg \u00e5 ringe hjem til henne flere ganger for \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re hvordan vi skulle fordele oppgaven mellom oss. Jeg fikk aldri tak i henne p\u00e5 telefonen, og jeg husker godt at jeg pr\u00f8vde og pr\u00f8vde, men ingen svar.\u00a0<\/strong><\/p>\n

Etter de to ukene jeg hadde v\u00e6rt syk kom jeg tilbake til skolen, og jeg kontaktet min klassevenninne for \u00e5 h\u00f8re om hvordan vi skulle fordele oppgaven mellom oss, og jeg sa tydelig i fra om at vi skulle fordele oppgaven likt mellom oss. Da jeg spurte henne om det, fikk jeg til svar: “Det bryr ikke deg!”. Jeg ble st\u00e5ende lamsl\u00e5tt, for jeg hadde ikke forventet et slikt svar. Jeg husker godt at jeg spurte henne om vi skulle g\u00e5 p\u00e5 biblioteket for \u00e5 jobbe med oppgaven v\u00e5r etter skoletid, men fikk til svar: “Jeg gidder ikke!”<\/strong><\/p>\n

Hver gang jeg spurte henne om vi skulle jobbe med oppgaven s\u00e5 fikk jeg negativt svar, og jeg var litt sm\u00e5stressa for at vi ikke skulle f\u00e5 levert inn. Jeg pratet med fagl\u00e6rer om dette, og han sa at jeg kunne f\u00e5 skrive oppgaven alene hvis hun ikke ville samarbeide.\u00a0<\/strong><\/p>\n

Ukene gikk frem mot innlevering, men jeg fikk bare ikke kontakt med henne, fordi hun snakket jo ikke, og hun var bare s\u00e5 negativ og sur. Jeg hadde da begynt p\u00e5 \u00e5 skrive oppgaven min alene, og fikk to dager ekstra til \u00e5 gj\u00f8re den ferdig.\u00a0<\/strong><\/p>\n

Dagen for innlevering kom, og n\u00e5r fagl\u00e6reren skulle samle inn oppgaven leverte min klassevenninne inn en oppgave hun hadde skrevet. Jeg ble helt satt ut, for dette visste jeg ikke noe om, og l\u00e6reren sa: “Flott at det ordnet seg at dere to skrev oppgaven sammen”. Klassevenninnen min svarer: “Nei denne oppgaven er ikke Toril med p\u00e5, for jeg har skrevet den alene”. Fagl\u00e6rer ble irritert \u00e5 sa til klassevenninnen min: “Dere skulle skrive oppgaven to og to, og du har skrevet den alene uten \u00e5 sp\u00f8rre om det var i orden”.\u00a0<\/strong><\/p>\n

Jeg husker jeg ble kjempesint, og tok henne til side og sa noen velvalgte ord om at jeg var kjempeskuffet over at hun hadde g\u00e5tt bak ryggen min, og ikke sagt noe. Hun s\u00e5 p\u00e5 meg, og sa ikke noe. Etter dette snakket jeg ikke til henne i det hele tatt, og jeg pr\u00f8vde \u00e5 overse henne s\u00e5 langt som over hodet mulig. Flere av v\u00e5re klassevenninner var ogs\u00e5 irriterte p\u00e5 henne, fordi de hadde opplevd noe liknende i andre fag. Dette skjedde rundt p\u00e5sketider i 2.klasse.\u00a0<\/strong><\/p>\n

F\u00f8rst da vi kom i til p\u00e5ske i 3.klasse satte vi oss ned i kantinen, og hun fortalte at hun var lei seg for det som skjedde. Hun spurte om vi kunne v\u00e6re venner igjen, og selvf\u00f8lgelig sa jeg ja til det. Jeg hadde ikke hjerte til \u00e5 g\u00e5 rundt \u00e5 b\u00e6re nag til henne, for jeg forstod mer og mer at hennes v\u00e6rem\u00e5te skyldtes ekstrem usikkerhet i forhold til jevnaldrende p\u00e5. Hun fortalte at hun hadde blitt mobbet p\u00e5 barne- og ungdomsskolen pga hun stammet, og dette fortalte hun ikke til en sjel. Hennes valg var derfor \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 prate med oss klassekamerater ved bare \u00e5 svare korte svar til oss, og \u00e5 trekke seg tilbake for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 prate. Jeg husker vi gav hverandre en stor klem. Hun fortalte at hun var redd for \u00e5 be meg om unnskyldning, for hun var redd for at jeg ikke ville godta den. Selvf\u00f8lgelig ville jeg det, for jeg hadde det kjempevondt inni meg da vi var uvenner.\u00a0<\/strong><\/p>\n

Etter vi gikk ut fra videreg\u00e5ende skole har vi hatt kjempegod kontakt. Hun har bes\u00f8kt meg flere ganger, og jeg har bes\u00f8kt henne. Vi treffes jevnlig over en kopp kaffe \ud83d\ude42 Hun er gift, har fire kjempeflotte unger og hun og familien bor her i Trondheim.\u00a0\u00a0<\/span><\/strong><\/p>\n

Uvennskap nr.2:\u00a0<\/strong><\/p>\n

Jeg har som sagt jobbet som dirigent for et ungdomskor i mange \u00e5r, og der har jeg kommet i kontakt med kjempeflotte og fantastsike ungdommer i alderen 13-20 \u00e5r. Ungdommene som var med i koret gav mye av seg selv, og de hadde kjempemasse energi, de hadde flust opp med godt hum\u00f8r og var kreative!<\/strong><\/p>\n

Som dirigent for et ungdomskor er man ikke bare en dirigent, men man m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re der for ungdommene n\u00e5r de trenger en p\u00e5 prate med. Ungdommene i koret jeg dirigerte kom til koret med ulik bakgrunn. I koret var det ungdommer som slet p\u00e5 hjemmebane, ungdommer som slet med \u00e5 tilpasse seg jevnaldrende, ungdommer som holdt p\u00e5 \u00e5 havne p\u00e5 skr\u00e5planet, ungdommer som brant for idrett, men \u00e9n ting hadde de felles, og det var at de likte \u00e5 synge.\u00a0<\/strong><\/p>\n

Det var ikke bare \u00e9n gang jeg som dirigent og de andre lederne m\u00e5tte t\u00f8rste ungdommene n\u00e5r de kom p\u00e5 \u00f8velsen med kj\u00e6rlighetssorg.<\/strong><\/p>\n

Alle ungdommene som var med i koret fortalte at koret gav dem noe, og de fikk mer selvtillit gjennom ulike oppgaver som de fikk i koret.\u00a0<\/strong><\/p>\n

En av ungdommene som fikk en helt spesiell plass i hjertet mitt var ei kjempeherlig og s\u00f8t jente (13-14 \u00e5r den gangen). Grunnen til at hun fikk en helt spesiell plass i hjertet mitt var fordi hun virket s\u00e5 s\u00e5rbar, men samtidig t\u00f8ff p\u00e5 en s\u00e5rbar m\u00e5te.<\/strong><\/p>\n

Dessverre hadde hun opplevd det som mange barn og ungdommer har opplevd, nemlig mobbing \ud83d\ude41 Slikt river hjertet mitt i stykker n\u00e5r jeg vet at de er blitt mobbet, og jeg har lyst til \u00e5 bare klemme rundt barna og ungdommene \u00e5 si til dem at mobbingen er ikke deres feil, men de som mobber! Samtidig f\u00e5r jeg lyst \u00e5 filleriste mobberne!\u00a0<\/strong><\/p>\n

Hovedregelen i ungdomskoret var at mobbing ikke skulle skje, og hvis vi oppdaget mobbing ble mobberen kastet ut av koret, og foreldrene varslet!<\/strong><\/p>\n

Hun var ei kjempeflott og herlig ten\u00e5ringsjente p\u00e5 alle m\u00e5ter, og hun var \u00e5pen og tillitsfull mot oss voksne i koret. De andre ungdommene i koret likte henne kjempegodt, og hun ble godt tatt i mot av dem \ud83d\ude42 Hun var en av gjengen som alle andre, og hun hang sammen med vennegjengen sin \ud83d\ude42 I tillegg hadde hun en kjempeflott sangstemme \ud83d\ude42<\/strong><\/p>\n

N\u00e5r man som dirigent for ungdommer i et ungdomskor ser at ungdommene trives, og finner sin plass i koret er det kjemper\u00f8rende, for da vet man at ungdommene kommer til \u00e5 f\u00e5 noen fine \u00e5r som de kan ha med seg senere som ballast i livet \ud83d\ude42\u00a0<\/strong><\/p>\n

Den jenta der fikk en helt spesiell plass i hjertet mitt <3\u00a0<\/strong><\/p>\n

Jeg sluttet som dirigent for ungdomskoret i 2003, og jeg tenker ofte p\u00e5 hvordan det g\u00e5r i dag med de ungdommene som var med i ungdomskoret.\u00a0<\/strong><\/p>\n

Med h\u00e5nden p\u00e5 hjertet si at det er denne jenta jeg har tenkt mest p\u00e5 n\u00e5r jeg tenkte p\u00e5 ungdommene som var med i det ungdomskoret nettopp fordi hun hadde en slik spesiell plass i hjertet mitt.\u00a0<\/strong><\/p>\n

Selv om vi da bodde i samme by hendte det av og til at vi traff hverandre n\u00e5r vi ventet p\u00e5 bussen, eller at det ble noen “Heier” p\u00e5 Nordre en l\u00f8rdag formiddag. Det var ikke s\u00e5 ofte, men ofte nok til at jeg fikk h\u00f8re siste nytt om henne og noen av de andre ungdommene. Dette var f\u00f8r facebook kom.\u00a0<\/strong><\/p>\n

N\u00e5r det snart 25 \u00e5r siden hun var med i ungdomskoret. Jenta er voksen i dag, og hun er samboer. De bor ikke i Trondheim. Jeg har ikke sett henne siden hun gikk p\u00e5 videreg\u00e5ende skole her i byen, og det begynner \u00e5 bli noen \u00e5r siden!<\/strong><\/p>\n

Etter facebook kom fikk jeg kontakt med de aller fleste av ungdommene (ogs\u00e5 denne jenta) som sang i koret p\u00e5 facebook, og det var kjempekoselig \ud83d\ude42 Det er kjempekoselig \u00e5 se hvordan det g\u00e5r med dem. Flere og flere av ungdommene som var med har begynt \u00e5 f\u00e5 unger, og det er kjempekoselig \u00e5 se ungene deres \ud83d\ude42<\/strong><\/p>\n

Hun ungdomskorjenta har en kjempefin blogg som hun har hatt i mange \u00e5r! Det som kjennetegner henne som blogger er at hun er en allsidig blogger. Hun er kjempeflink til \u00e5 ta fine og hverdagslige og kjempekoselige bilder, og ikke minst hun er kjempeflink til \u00e5 skrive og skape tekster! Der har hun et kjempestort talent!\u00a0<\/strong><\/p>\n

Det som skjedde mellom oss skjedde for 2-3 \u00e5r siden. Vi kom inn p\u00e5 samme blogg hvor det foregikk en uoverensstemmelse mellom noen bloggere. Jeg tok vel parti med den ene parten, og hun den andre. Det endte med at vi ble sinte p\u00e5 hverandre begge to, og det la vel ingen av oss skjul p\u00e5.\u00a0<\/strong><\/p>\n

I stedet for \u00e5 diskutere med hverandre offentlig p\u00e5 en annens blogg, kontaktet vi hverandre p\u00e5 facebook, og skrev private chatmeldinger til hverandre. Tror det var bortkastet for begge to. Hun var sinna p\u00e5 meg, og jeg sint p\u00e5 henne.\u00a0Jeg slettet henne som venn fra facebook, og vi holdt oss unna hverandre. <\/span><\/strong><\/p>\n

Skal innr\u00f8mme at det var en kjempevond tid for b\u00e5de henne og meg, og for min del var det fordi hun alltid hadde hatt en spesiell plass i hjertet mitt fra hun var 13-14 \u00e5r!\u00a0<\/span><\/strong><\/p>\n

Jeg holdt meg unna de bloggene hun pleide \u00e5 kommentere p\u00e5, og hun holdt seg unna bloggene hvor jeg pleide \u00e5 kommentere p\u00e5. Ingen av oss skrev noe nedsettende om den andre p\u00e5 v\u00e5re egne blogger, og ingen skrev noe nedsettende om den andre p\u00e5 andres bogger! \u00a0<\/span><\/strong><\/p>\n

Vi kontaktet hverandre p\u00e5 facebook, og der fikk vi snakket skikkelig ut med hverandre, ordnet opp med hverandre, og begge ba vi hverandre om unnskyldning.\u00a0Hvis hun hadde v\u00e6rt i samme rom som meg skulle jeg ha gitt henne en god klem!\u00a0<\/span><\/strong><\/p>\n

Begge to la den vonde tiden bak seg, og vi begynte \u00e5 fokusere fremover. Det skal jeg love dere gjorde kjempegodt, og jeg ble kjempelettet <3 \ud83d\ude42<\/span><\/strong><\/p>\n

Etter vi skv\u00e6ret opp skrev hun et innlegg p\u00e5 bloggen sin om det \ud83d\ude42 I blogginnlegget fortalte hun at hun var kjempeglad og lettet for at vi hadde skv\u00e6ret opp, og hun fortalte at det var som en tung stein som hadde falt ned fra skuldrene henne, og det skal jeg si var gjensidig!\u00a0<\/strong><\/p>\n

I disse to eksemplene mine skv\u00e6ret jeg opp med de som jeg kom p\u00e5 kan med. Det er en f\u00f8lelse som varmer innvendig, for n\u00e5r man ikke er p\u00e5 talefot med noen man kjenner har i hvert fall jeg det kjempevondt innvendig!\u00a0<\/strong><\/p>\n

Uvennskap nr.3:<\/strong><\/p>\n

Det er kun \u00e9t menneske som jeg er blitt uvenner med som jeg ikke har greid \u00e5 ordne opp med. Vedkommende person kjenner jeg ikke personlig, for jeg har aldri truffet henne. Hun det gjelder er en 52 \u00e5r gammel blogger.\u00a0<\/span><\/strong><\/p>\n

Det som skjedde begynte p\u00e5 min gamle blogg som jeg hadde, og det hele begynte i januar 2009. 4 av de bloggvennene som fulgte meg p\u00e5 bloggen i 2009, er fremdeles mine bloggvenner den dag i dag!<\/strong><\/p>\n

Jeg hadde skrevet et blogginnlegg med et tema jeg selv brant for. Diskusjonen gikk kjempefint, og alle bloggvennene og leserne som kommenterte p\u00e5 innlegget skrev saklige og begrunnede kommentarer.<\/span><\/strong><\/p>\n

\u00a0Noen var uenige med hva jeg mente, men de skrev det p\u00e5 en fin og begrunnet m\u00e5te.<\/span><\/strong><\/p>\n

S\u00e5 kommer denne bloggeren inn p\u00e5 bloggen min og kommenterer. Den f\u00f8rste kommentaren hun skrev var usaklig og spydig.\u00a0Alle mine bloggvenner som deltok p\u00e5 diskusjonen min sa det til henne at \u00a0de syntes hun kverulerte og var usaklig.\u00a0<\/span>Bloggeren t\u00e5lte ikke at jeg og leserne mine sa i mot henne, og hun ble mer usaklig og ufin for hver kommentar. Til slutt endte det med at hun til usaklig personangrep mot meg. Det verste var at hun beskyldte meg for at jeg mobbet henne, noe jeg over hodet ikke hadde gjort!\u00a0<\/span><\/strong><\/p>\n

Hun ba en av mine blogglesere om \u00e5 slutte \u00e5 kommentere p\u00e5 bloggen min, for hvis hun s\u00e5 en kommentar til fra henne skulle bloggeren hevne seg. Min bloggvenninne skrev en kommentar til, og det gikk ikke mange minutter f\u00f8r denne bloggeren hadde skrevet et innlegg hvor hun skrev at jeg var en psykopat, og at hun ble mobbet og sjikanert p\u00e5 det groveste! Dette skapte reaksjoner, og hun slettet bloggen sin samme kveld. Et par dager senere dukket hun opp med ny blogg. Jeg hadde da blokkert ip-nummeret hennes fra \u00e5 kommentere p\u00e5 bloggen min.\u00a0<\/span><\/strong><\/p>\n

Senere p\u00e5 v\u00e5ren 2009 pr\u00f8vde jeg \u00e5 ordne opp med henne p\u00e5 bloggen hennes. Vi sa unnskyld til hverandre. Jeg var lettet og glad for at vi hadde ordnet opp…<\/strong><\/p>\n

Det varte bare i en dag eller to. Da fortalte hun at hun trakk tilbake unnskyldningen hun hadde gitt meg, for hun sa at dette som hadde som skjedd var og ble min feil. Det var jeg som mobbet, sjikanerte og trakasserte henne p\u00e5 det groveste.<\/strong><\/p>\n

P\u00e5 bloggen sin stod hun p\u00e5 sitt, og hun skrev blogginnlegg som hun publiserte hvor hun beskyldte meg for \u00e5 mobbe, trakassere og sjikanere henne p\u00e5 det groveste. Hun skrev p\u00e5 bloggen sin at hun aldri ville tilgi mobbere som meg.\u00a0<\/strong><\/p>\n

Da skj\u00f8nte jeg at jeg ikke kom noen vei med denne bloggeren, og siden har vi ikke pr\u00f8vd \u00e5 ordne opp.\u00a0<\/strong><\/p>\n

Jeg har fire bloggvenner som fulgte bloggen min i 2009, og de fire er fremdeles mine bloggvenner den dag i dag! Alle de fire bloggvennene mine kommenterte p\u00e5 bloggen min den januardagen i 2009, og de sier at det ikke var min feil det som skjedde, men bloggerens egen feil. Det var hun som begynte \u00e5 krangle og kverulere med oss!\u00a0<\/strong><\/p>\n

\u00c5rsaken til at vi ikke har fikk ordnet opp, var fordi at hun ikke var ydmyk nok til \u00e5 innse\u00a0sine egne feil.\u00a0<\/span><\/strong><\/p>\n

Det hadde ikke gjort meg noe \u00e5 v\u00e6re ydmyk \u00e5 be henne om unnskyldning, og sagt til henne at jeg kanskje ordla meg litt galt i innlegget mitt, men n\u00e5r man ikke m\u00f8ter ydmykhet tilbake, men n\u00e5r man f\u00e5r slengt midt i fleisen at alt sammen var min feil og beskyldninger om at man mobber, sjikanerer og trakasserer bloggeren grovt. Da er saken l\u00e5st, og da nytter det ikke.<\/strong><\/p>\n

Jeg kan med sikkerhet si at ikke et menneske godtar \u00e5 bli stemplet som en som mobber! \u00a0Det \u00e5 bli stemplet som en mobber er s\u00e5rende for den som f\u00e5r en slik alvorlig ubegrunnet beskyldning rettet mot seg.\u00a0<\/strong><\/p>\n

Fremdeles den dag i dag har denne bloggeren et horn i siden til meg, men det f\u00e5r s\u00e5 v\u00e6re. Jeg er ikke lei meg for at vi ikke fikk ordnet opp, og det er fordi at jeg over hodet ikke kjenner vedkommende personlig, for meg er hun bare et navn og en person p\u00e5 blogg, og ikke noe annet enn det.\u00a0<\/strong><\/p>\n

Hvis hun hadde v\u00e6rt en person som jeg kjente personlig ville jeg synes at det var trist at man ikke kunne ordne opp med hverandre.\u00a0<\/strong><\/p>\n

F\u00f8rste bud n\u00e5r man skal skv\u00e6re opp etter en krangel er ydmykhet! Det \u00e5 v\u00e6re ydmyk til \u00e5 lytte hva den andre parten har \u00e5 si om situasjonen. Kanskje har den andre parten har opplevd situasjonen til uvennskapet helt annerledes, og det er kjempeviktig at den andre parten f\u00e5 lov til \u00e5 fortelle det.\u00a0<\/strong><\/p>\n

Det \u00e5 innr\u00f8mme at man har skrevet, sagt eller gjort en feil er ogs\u00e5 kjempeviktig n\u00e5r man skal skv\u00e6re opp med noen!<\/strong><\/p>\n

Ikke begynn \u00e5 fordele skyld for hvem av dere som begynte. Det oppn\u00e5r man ingenting ved.<\/strong><\/p>\n

Til slutt er r\u00e5det mitt og ikke dvele ved det som har skjedd. Se heller fremover, og ikke bakover.\u00a0<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

\n

\"\"<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

<\/div>