{"id":3049,"date":"2015-03-13T00:25:50","date_gmt":"2015-03-12T23:25:50","guid":{"rendered":"http:\/\/www.torilkremmervik.no\/blogg\/?p=3049"},"modified":"2015-03-13T00:25:50","modified_gmt":"2015-03-12T23:25:50","slug":"hvem-bestemmer-om-en-alvorlig-syk-person-har-et-verdig-liv-du-jeg-og-utenforstaende-eller-personen-det-gjelder","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/www.torilkremmervik.no\/blogg\/?p=3049","title":{"rendered":"HVEM BESTEMMER OM EN ALVORLIG SYK PERSON HAR ET VERDIG LIV? DU, JEG OG UTENFORST\u00c5ENDE, ELLER PERSONEN DET GJELDER?"},"content":{"rendered":"

I det siste har det v\u00e6rt mye fokusert p\u00e5 aktiv d\u00f8dshjelp, og hvor vidt det skal godkjennes her i Norge eller ikke. Flere alvorlige syke velger \u00e5 reise til Sveits for \u00e5 avslutte livene sine. Felles for de som velger \u00e5 gj\u00f8re det er at de er d\u00f8dssyke, og de vet de skal d\u00f8 pga sin alvorlige sykdom.<\/p>\n

P\u00e5 en m\u00e5te forst\u00e5r man at de velger \u00e5 motta aktiv d\u00f8dshjelp, for de vet at deres sykdom kanskje vil medf\u00f8re at de blir sittende som invalide p\u00e5 et pleiehjem eller sykehus i p\u00e5vente av \u00e5 d\u00f8. De f\u00e6rreste av oss har lyst til \u00e5 bli sittende som sterkt pleietrengende, eller liggende til sengs uten noe form for liv. Alle sammen sier vi n\u00e5r vi vet og ser at noen som st\u00e5r oss n\u00e6r lider med store smerter av en d\u00f8delig sykdom at det beste hadde v\u00e6rt at vedkommende kunne f\u00e5 sovnet stille inn. Grunnen til at vi sier det, er fordi vi f\u00e5r vondt av \u00e5 se noen lide med sterke smerter uten av i kan gj\u00f8re noe som helst.<\/p>\n

Min far kom p\u00e5 sykehjem etter at han fikk slag i 1998. De 2 1\/2 siste \u00e5rene hadde han ikke spr\u00e5k, han satt i en stol, men han smilte n\u00e5r vi snakket til ham, han trykket oss i h\u00e5nden n\u00e5r han skulle bekrefte at han skj\u00f8nte hva vi sa. Selv om han satt i stolen og ikke hadde spr\u00e5k led han ikke, og det viktigste av alt var at han hadde det bra! P\u00e5 slutten ble han d\u00e5rligere. Ca. 1 m\u00e5ned f\u00f8r min far d\u00f8de mistet han alle tennene sine som stod p\u00e5 stifter. Frem til da hadde min far spist vanlig mat, men etter at han mistet tennene sine nektet han \u00e5 spise. Det var sikkert kjempeubehagelig for ham \u00e5 spise uten tenner.<\/p>\n

Legen innkalte oss i familien til en samtale, og han var 100% \u00e6rlig med oss at det var kroppen som st\u00f8tet bort fremmedlegemer. Han sa at dette var helt vanlig n\u00e5r det gikk mot slutten, og det var sp\u00f8rsm\u00e5l om en uke eller to f\u00f8r han kom til \u00e5 d\u00f8. Legen spurte oss hvor vidt de skulle fortsette \u00e5 tvinge i min far fast f\u00f8de, for min far nektet \u00e5 \u00e5pne munnen sin. Vi ble enige i samr\u00e5d med lege om at det ikke var noe vits i \u00e5 tvinge ham, og som legen poengterte gikk det mot slutten. Legen sa at de var pliktig \u00e5 gi ham intraven\u00f8st v\u00e6ske. Det var noe vi forstod. Legen fortalte at de var pliktig til \u00e5 innkalle de p\u00e5r\u00f8rende til en slik samtale n\u00e5r de skj\u00f8nte at en pasient var inne i sin siste fase.<\/p>\n

Etter dette gikk det 1 1\/2 uke sovnet min far fredelig og stille inn <3<\/p>\n

Vi fikk sterke reaksjoner fra utenforst\u00e5ende for valget vi valgte \u00e5 ta, men vi visste av min far var bevisst, n\u00e5r han nektet \u00e5 \u00e5pne munnen sin for \u00e5 spise, s\u00e5 var det ikke vits i \u00e5 tvinge ham. Hadde han bestemt seg for noe, var han ikke til \u00e5 rikke. De mest ivrigste kritikerne mente vi drepte ham n\u00e5r vi tok bort den faste f\u00f8den. Vi pr\u00f8vde \u00e5 forklare at avst\u00f8tningen av tennene hans var kroppens m\u00e5te \u00e5 g\u00e5 i oppl\u00f8sning p\u00e5, og det var helt normalt i den siste fasen som han var i. P\u00e5 en m\u00e5te valgte vi jo aktiv d\u00f8dshjelp, men til v\u00e5rt forsvar var min far allerede inne i sin siste fase, og det var snakk om et par uker. Den avgj\u00f8relsen vi m\u00e5tte ta i for min far kan sammenliknes med avgj\u00f8relsen som p\u00e5r\u00f8rende til et familiemedlem som ligger i respirator om hvor vidt de skal sl\u00e5 den av eller ikke. Pasienten ligger bare i respirator, og det er bare respiratoren som holder pasienten i live. I en slik type situasjon m\u00e5 de p\u00e5r\u00f8rende gi sitt samtykke om respiratoren skal sl\u00e5s av.<\/p>\n

Ved slike tilfeller synes jeg det er greit med den formen for aktiv d\u00f8dshjelp. Man vet at pasienten ikke kommer til \u00e5 leve n\u00e5r maskinen sl\u00e5s av, eller man vet at pasienten er inne i d\u00f8dsfasen med snakk om 1-2 uker slik at det ikke er vits i \u00e5 gi pasienten fast f\u00f8de.<\/p>\n

S\u00e5 tilbake til den aktive d\u00f8dshjelpen i Sveits som mange velger, og sp\u00f8rsm\u00e5let om vi b\u00f8r f\u00e5 en slikt lovverk i Norge ogs\u00e5. Jeg kan som sagt forst\u00e5 at d\u00f8dssyke pasienter med d\u00f8dsdommen hengende over seg velger dette alternativet. De ser ikke noen utvei, og kanskje de vet et at sykdommen vil gi dem store og ulidelige smerter. Felles for disse er at deres avslutning av livet m\u00e5 godkjennes av leger.<\/p>\n

Jeg ble rett og slett satt ut her om dagen da jeg har leste profilen til en ung jente i 20 \u00e5rene som slet med flere forskjellige alvorlige psykiske lidelser bl.a. anorexi og spiseforstyrrelser som offentlig skrev p\u00e5 sin profil at hun hadde s\u00f8kt om \u00e5 f\u00e5 avslutte livet sitt i Sveits. Jeg leste kommentarene p\u00e5 profilen til denne jenta, og vennene hennes ba henne innstendig om \u00e5 v\u00e6re t\u00e5lmodig p\u00e5 veien mot \u00e5 bli frisk. Hun skrev at hun ikke ville bli frisk, og det var det ingen som skj\u00f8nte! Hver gang hun hadde fors\u00f8kt \u00e5 ta selvmord, hadde hun blitt funnet. Det var hun lei av. Ja jeg skj\u00f8nner at det er mye innvendig smerte ved psykologbehandlinger, og det er mye innvendig smerte n\u00e5r man skal skrelle skallet av l\u00f8ken for \u00e5 komme til bunns i problemet til det som er \u00e5rsaken til psykiske problemer. Det er kanskje lett for meg \u00e5 si at for en person som sliter s\u00e5 mye med psykiske problemer handler det om \u00e5 v\u00e6re t\u00e5lmodig, og \u00e5 gi behandlingen en sjanse.<\/p>\n

Jeg h\u00e5per for Guds skyld ikke de i Sveits godtar hennes s\u00f8knad om \u00e5 d\u00f8.I s\u00e5 fall er jeg redd for at dette blir en n\u00f8dl\u00f8sning for flere psykisk syke om \u00e5 avslutte livet sitt i Sveits.<\/p>\n

En annen jeg leste om var ikke d\u00f8dssyk, men han hadde amputert begge f\u00f8ttene sine, og n\u00e5 ville han til Sveits for \u00e5 avslutte livet sitt. Han greide ikke \u00e5 leve med at han hadde mistet to f\u00f8tter.<\/p>\n

Disse personene i eksemplene over er ikke<\/strong><\/span> norske. Hvis de f\u00e5r innvilget sine s\u00f8knader om \u00e5 avslutte sine liv pga psykiske problemer og amputerte f\u00f8tter gir det fullstendig galt signal til andre med samme problemer. En person som har amputert begge f\u00f8ttene kan l\u00e6re seg \u00e5 leve et liv i rullestol. Ja jeg skj\u00f8nner det ikke er et fullverdig liv for personen, men jeg tenker p\u00e5 de jeg kjenner som sitter i rullestol. Felles for de jeg kjenner, er at de har en st\u00e5p\u00e5vilje og et hum\u00f8r som gj\u00f8r at jeg beundrer dem! Jeg har aldri h\u00f8rt dem sutre en eneste dag, selv om de sikkert har god grunn til det.<\/p>\n

Jeg h\u00e5per Norske fastleger har litt innflytelse p\u00e5 sine pasienter f\u00f8r de tar et valg om \u00e5 avslutte livet sitt i Sveits.<\/p>\n

Selv er jeg skeptisk til aktiv d\u00f8dshjelp i Norge, nettopp p\u00e5 grunn av at mange kan velge det som en alt for snar utvei. Hvis aktiv d\u00f8dshjelp skal innf\u00f8res i Norge, b\u00f8r det klare og tydelige regler for hvem som skal f\u00e5 avslutte sine liv. Etter min mening b\u00f8r det v\u00e6re de som har en alvorlig d\u00f8delig sykdom som b\u00f8r f\u00e5 dette innvilget, og hvor sykdommen har kommet inn i en fase hvor det ikke er mer smertelindring og medisinsk hjelp \u00e5 hente. De personene som velger aktiv d\u00f8dshjelp og fastlegen eller behandlende lege b\u00f8r signere et dokument som klart viser i hvilken fase av sykdommen pasienten kan avslutte livet sitt.<\/p>\n

Ta et eksempel med en lungesyk pasient som venter p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt en lungetransplantasjon. I hans\/hennes helsesituasjon har legene fremdeles h\u00e5p om at pasienten skal bli frisk med en ny lunge, og i mine \u00f8yne blir det feil at den pasienten skal f\u00e5 innvilget \u00e5 avslutte livet f\u00f8r alt av behandling er utpr\u00f8vd. Ved en eventuell lov om aktiv d\u00f8dshjelp, b\u00f8r det v\u00e6re tydelige regler om at alt av medisinsk behandling skal v\u00e6re utpr\u00f8vd f\u00f8r pasienten kan f\u00e5 innvilget s\u00f8knaden om \u00e5 avslutte livet sitt.<\/p>\n

Jeg tenker tilbake da min far var p\u00e5 sykehjem. Mange vil kanskje si at han ikke hadde et verdig liv siden han de 2 1\/2 siste \u00e5rene ikke hadde spr\u00e5k og satt i en stol. Vi som kjente min far ut og inn kan trygt skrive under p\u00e5 at han hadde det bra til tross for at han var syk. Han responderte med smil n\u00e5r han var glad, og sykepleierne fortalte oss p\u00e5r\u00f8rende at de tolket ham som glad til tross for sin situasjon. Han str\u00e5lte n\u00e5r det var underholdning, sang og andre aktiviteter. N\u00e5r vi kom p\u00e5 bes\u00f8k smilte han, og n\u00e5r vi spurte om han hadde det bra smilte han. Det var bekreftelse nok for at han hadde det bra. Vi vet kjempegodt at han ikke \u00f8nsket \u00e5 komme p\u00e5 sykehjem, men framtiden kan man ikke sp\u00e5. Min mor, min s\u00f8ster og jeg har i ettertid snakket om at hvis det var noe som het for aktiv d\u00f8dshjelp ville vi aldri avsluttet livet til min far, for han var alt for glad i livet, og han sa mange ganger at han ville leve livet fullt ut til den dagen han d\u00f8de av naturlige \u00e5rsaker. Han ville aldri selv valgt \u00e5 avslutte livet f\u00f8r tiden.<\/p>\n

Jeg er redd for at hvis en lov om aktiv d\u00f8dshjelp blir tillatt i Norge er det mange p\u00e5r\u00f8rende som kan velge \u00e5 avslutte livene til sine kj\u00e6re som er sterkt fysisk handikapet med store hjerneskader at de sitter i rullestol, ikke har spr\u00e5k og trenger kontinuerlig hjelp 24\/7 for \u00e5 greie seg.<\/p>\n

Man h\u00f8rer ofte folk si: “Hva slags liv har de”? Det er ikke opp til oss \u00e5 bed\u00f8mme, for de som er s\u00e5 handikapet med store hjerneskader kan faktisk ha et godt og fint liv med sin sykdom. Jeg er redd for at det kan bli en “trend” at p\u00e5r\u00f8rende vil avslutte livene deres, fordi de mener de ikke har et verdig liv. Det blir fullstendig feil i mine \u00f8yne, for de som er s\u00e5 sterkt handikapet med store hjerneskader faktisk kan ha et kjempeflott liv, og de gir uttrykk b\u00e5de for gleder, sorger, n\u00e5r de er sultne, n\u00e5r de \u00f8nsker noe, og de har et spenn av register som de greier \u00e5 gi uttrykk for p\u00e5 sin m\u00e5te! Jeg har selv jobbet som spesialpedagog med elever som har v\u00e6rt s\u00e5 sterkt handikappet, og jeg har sett at de har det bra p\u00e5 sin m\u00e5te.<\/p>\n

Selv har jeg h\u00f8rt noen begrunner at de er for aktiv d\u00f8dshjelp for de som er sterkt handikappet med store hjerneskader si at det koster samfunnet s\u00e5 mye ved \u00e5 ha dem p\u00e5 institusjon, og at det koster samfunnet mange penger at de skal ha hjelp d\u00f8gnet rundt! Jeg blir fysisk uvel n\u00e5r jeg h\u00f8rer den begrunnelsen om at det er dyrt for samfunnet \u00e5 ha dem p\u00e5 institusjon. Med en slik holdning viser det bare at den\/de som mener dette \u00f8nsker \u00e5 kvitte seg med dem, og at de mener at de er til byrde, noe de ikke<\/strong><\/span> er! Aktiv d\u00f8dshjelp til personer med sterke handikap og store hjerneskader som ikke er i stand til \u00e5 greie seg selv mener jeg ikke<\/strong><\/span> b\u00f8r godkjennes hvis en slik lov skulle komme til Norge!<\/p>\n

Hvis vi det blir tillat med aktiv d\u00f8dshjelp i Norge b\u00f8r de som \u00f8nsker<\/strong><\/span>\u00a0\u00e5 benytte seg av aktiv d\u00f8dshjelp skrive under p\u00e5 et dokument om at det er deres \u00f8nske. Da vet<\/strong><\/span> de p\u00e5r\u00f8rende hans\/hennes \u00f8nske \u00e5 benytte seg av det. P\u00e5 samme m\u00e5te s\u00e5 vet de p\u00e5r\u00f8rende at den\/de som ikke<\/strong><\/span> \u00f8nsker \u00e5 motta aktiv d\u00f8dshjelp gjerne vil d\u00f8 en naturlig d\u00f8d. Slikt m\u00e5<\/strong><\/span> respekteres! Da kan ikke<\/strong><\/span> de p\u00e5r\u00f8rende ta avgj\u00f8relse om at et kj\u00e6rt familiemedlem skal f\u00e5 aktiv d\u00f8dshjelp mot hans\/hennes vilje!<\/p>\n

Hvis aktiv d\u00f8dshjelp skulle bli tillatt i Norge b\u00f8r det v\u00e6re opp til hver enkelt selv \u00e5 bestemme om man vil benytte seg av det, for det er ingen<\/strong><\/span> som har rett til \u00e5 si at andre ikke har et verdig liv. Hva om vedkommende selv mener at han\/hun har et verdig liv?<\/p>\n

Jeg er av de som h\u00e5per p\u00e5 at aktiv d\u00f8dshjelp ikke blir tillatt i Norge, og jeg h\u00e5per p\u00e5 at de som velger \u00e5 reise til utlandet for \u00e5 avslutte sitt liv har sin fastlege og behandlende lege med seg i prosessen slik at det ikke blir gjort uoverveid i ren desperasjon over at man er oppgitt av helsevesenet her i Norge.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

 <\/p>\n

<\/div>