BILDER FRA AVREISE TIL GDANSK OG FØRSTE KVELDEN 22.08.2019 :)

22.08 – 25.08.2019 var søsteren min, min svigerbror, mannen min og jeg i Gdansk i Polen.
 
 
Min fetter driver et fiskebåtrederi på Vestlandet, og han er medeier i et par hotellkjeder, en taverna og en nattklubb. I forbindelse med en bokutgivelse om rederiet vi invitert ned til Gdansk for å bo på et av hotellene min fetter er medeier i. Tilsammen var vi 96 gjester som bestod av slekt, tidligere ansatte i rederiet og nåværende ansatte.
 
 
Vi reiste fra Værnes torsdag 22.08.2019 kl.17.45 med fly. Vi ankom hotellet ca. kl.21.00. Den første kvelden dro vi som hadde kommet ut på en restaurant og spiste. Det var kjempekoselig.
 
 
Jeg vil dele noen bilder med dere fra helgen i Gdansk, men jeg kommer til å dele inn bildene jeg tok i flere deler. Håper dere liker bildene mine 🙂
 
 

Meg selv utenfor Værnes flyplass.

 
 

Inne på Værnes før innsjekkingen.

 
 

Vi fløy med Wizzair direkte fra Værnes til Gdansk.

 
 

Meg selv ombord i flyet.

 
 

Verden sett utenfor et Wizzairfly 🙂

 
 

Rett ved restauranten hvor vi spiste lå verdens største kirke av stein som heter Bazylika Mariacka katedralen. Den kirken bestemte vi oss for å besøke!

 
 

Måtte ta bilde av dette kunstverket på ytterdøren på en kirke i nærheten av hotellet hvor vi bodde.

GODTA AT HUNDER/KATTER GIR LYDER FRA SEG OMBORD I EN DYREVOGN PÅ TOGET!

De gangene jeg skal reise på katteutstilling pleier jeg normalt sett å kjøre bil. Jeg liker å kjøre bil, og det gjør meg ikke noe å kjøre langkjøring 🙂 Kattene er kjempeflinke i bil, og de ligger og sover i transportburene sine.
 
 
Selv har mannen min og jeg en klar regel, og det er at kattene skal være i transportburene sine når vi kjører. Nettopp det er de vant til fra de var kattunger.
 
 
De gangene jeg har kjørt bil med kattene må jeg se etter om de er med, for de er så stille. Jo da, det hender at en av kattene kan ligge og småsutre i buret hvis de bli lei av å kjøre bil. Da er det stille sutring som betyr at katten er litt lei av å være i bur.
 
 
09.02 – 10.02.2019 hadde jeg tenkt å kjøre ned til Dal, men jeg har kraftig betennelse i skulderen, og legen og fysioterapeuten min anbefalte meg at jeg ikke burde kjøre. Det kom til å bli alt for statisk. Dermed bestemte jeg meg for å ta toget nedover. Min rasekattvenninne (som jeg har kjent siden vi var barn) skulle også være med på samme utstilling, men hun kom med ettermiddagstoget.
 
 
Når man reiser med katt eller hund på tog får man plass i dyrekupeen som er beregnet på dyr. Jeg reiste med toget som gikk kl.08.18 fra Trondheim. Sitter man i dyrekupè på toget kan ingen komme å si at vi ikke får lov til å ha med dyr i vognen. De som sier de er allergiske blir henvist til andre vogner på toget.
 
 
Hera og Nadina var stille, og de sov hele turen. Hera fikk komme ut i bånd litt på toget, og hun syntes det var spennende å se ut av vinduet 🙂 En ting er sikkert, og det er at man får virkelig oppmerksomeht når man har en katt i sele og bånd 🙂 Flere kom bort og spurte om de fikk klappe Hera 🙂 Det fikk de 🙂
 
 
Jeg gikk av på Gardermoen, og en ansatt fra Bane Nord kom og hjalp meg over på sporet og inn på toget som gikk til Eidsvoll Verk. På Eidsvoll Verk kom hotellbilen og hentet meg 🙂 Det er kjempeflott service fra hotellet 🙂 Kom fra til hotellet kl.15.30.
 
 
Jeg synes det er avslappende å ta toget, for da kan man sitte å lese eller høre på musikk.
 
 
Søndag 10.02.2019 etter utstillingen var ferdig skulle Trine og jeg reise med nattoget opp til Trondheim. Vi satt i hotellobbyen og slappet av etter vi hadde pakket koffertene våre. Kattene mine hadde gått på kattedoen i utstillingsburet, og da visste jeg at de klarer å holde seg noen timer.
 
 
Han som kjørte hotellbilen skulle kjøre oss til Eidsvoll Verk hvor vi skulle ta toget fra. Vi tok toget til Gardermoen. Kl.23.40 tok vi nattogt fra Gardermoen til Trondheim. Det var full vogn, men Trine og jeg fikk oss ett dobbeltsete hver 🙂
 
 
Da vi skulle gå ombord på toget på Gardermoen var det et eldre ektepar i 70 årene som gikk på samme vogn som oss. Trine og jeg fant setene våre.
 
 
Da konduktøren kom for å sjekke billettene våre hørte jeg at mannen og kona klaget til konduktøren på at de måtte sitte i en dyrekupè. I følge mannen var kona allergisk mot hund og katt. Konduktøren tilbød dem plass i en annen vogn, men de hadde mye baggasje og de takket nei til å flytte seg.
 
 
Ombord i vognen var det to hunder, Trine med maine coonen sin (Freya) og jeg med Hera og Nadina. Jeg sovnet etter Hamar en gang, og sov til litt før Otta. Da vi nærmet oss Otta, begynte Nadina å sutre. Det var sutring i ordets rette forstand. Sutringen er piping. Freya (maine coon hunnkatten til Trine) svarte, og etter hvert kastet hunden seg inn i samtalen med å svare med piping.
 
 
De tre fortsatte “konversasjonen” seg i mellom, og det var tydelig at Nadina var en smule lei, og det forstår jeg kjempegodt.
 
 
Mannen som kom på Gardermoen rev av seg øyebindet og sa: “Se å fjern kattene og hunden slik av andre i vognen får sove, ellers skal jeg personlig kaste dere av toget!”
 
 
Jeg sa strengt til ham: “Ærlig talt! Dette er en dyrekupè, og da må du tåle at dyrene gir litt lyd fra seg.” Jenta som eide hunden sa også klart i fra at det var en dyrevogn, og når mannen ikke tålte at hunden pep og klynket fikk han ta det på sin egen kappe.
 
 
Jeg spurte mannen: “Hvordan hadde du reagert hvis du satt i en Barne- og famililevogn hvor ungene lekte?” Mannen ble sur og tok på seg øyenbindet foran øynene sine. Han hadde ikke et fornuftig svar å komme med.
 
 
Selv tok jeg på båndet på Nadina, og hun fikk komme ut og ligge i fanget. Hun sovnet på fanget, og vi sov til vi kom til Berkåk.
 
 
Like før Heimdal Stasjon ba mannen meg om unnskyldning for sin oppførsel. Det var det minste han kunne gjøre.
 
 
Sitter man i en dyrevogn på toget må man regne med at dyrene lager lyder. Tåler man ikke det bør man ikke sitte i dyrevognen. Da bør man få tak i seg plasser i en vanlig vogn. Jeg er 100% sikker på at det er slike typer mennesker som hadde funnet på å klage på ungene som leker og lager liv i en barne- og familie vogn ombord i toget. Har selv hatt plass i barne- og familievogn ombord på toget, og da var jeg forberedt på at ungene lekte seg på turen. Det hadde aldri falt meg inn å klage på ungene at de laget lyder.
 
 
Akkurat det samme er det når man får plass i en dyrevogn ombord i toget. Ombord i dyrevognen kan det være båe katter og hunder, og jeg har selv sittet i dyrevogn ombord i toget hvor hunder har bjeffet til hverandre. Det gjør meg ingenting fordi vi som har dyr har retten på vår side å reise med dyrene våre en vogn som tillater å ha dyr. Da får de som ikke liker at vi som reiser med hunder og katter holde kjeft.
 
 
Bjeffer hunden eller mjauer katten må du medpassasjer bare godta at det kommer lyder fra våre kjære kjæledyr <3 🙂 Det er vanskelig å be en hund eller en katt være stille hvis de er lei av ligge i ro.     Hvis du er den typen som ikke tåler at hunder eller katter gir lyd fra seg ombord i en dyrevogn på toget så anbefaler jeg å finne en annen avgang hvor du kan få en dyrefri vogn.     På NSB sine tog er alltid vogn nummer 8 dyrevogn på alle avganger 🙂    

Nadina koser seg i hotellsengen på hotellet 🙂

 
 

Hera slapper av på soveplassen sin i bokreolen 🙂

 
 

Hera og mamma Nadina slapper av sammen i sofaen 🙂

 
 

På en utstilling er man et pakkesel bokstavelig talt 🙂 Her er trallen med transportburene til kattene lastet på 🙂

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...