{"id":542,"date":"2012-05-30T13:05:33","date_gmt":"2012-05-30T11:05:33","guid":{"rendered":"http:\/\/www.torilkremmervik.no\/blogg\/?p=542"},"modified":"2019-05-29T16:01:50","modified_gmt":"2019-05-29T14:01:50","slug":"en-solskinnshistorie","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.torilkremmervik.no\/blogg\/?p=542","title":{"rendered":"EN SOLSKINNSHISTORIE!:)"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>Burmeserhunnkatten Emilie ble i g\u00e5r 29.05.2012 lykkelig gjenforent med sine eiere! \ud83d\ude42<\/p>\n

 
\n <\/p>\n

Torsdag 27.04.2012 skulle eieren til denne burmeserhunnkatten (Aase) p\u00e5 m\u00f8te i katteklubben v\u00e5r Tr\u00f8nderkatten. Emilie smatt ut. Da Aase og mannen hennes kom hjem fra m\u00f8tet var ikke Emilie \u00e5 se. Emilie er vant til \u00e5 g\u00e5 ut og inn slik hun vil, men hun har alltid kommet tilbake. Aase tenkte at Emilie kom nok inn igjen. 28.04.2012 skulle Aase reise til \u00d8stersund for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 Storsj\u00f8katten sin utstilling, og Aase skulle reise sammen en annen burmesereier. Aase hadde meldt p\u00e5 Emilie p\u00e5 utstillingen i \u00d8stersund.<\/p>\n

 
\n <\/p>\n

Hele fredag 28.04.2012 gikk Aase og ventet p\u00e5 at Emilie skulle komme. Tiden og timene gikk. Emilie var ikke \u00e5 se. Aase gikk rundt i nabolaget og puset og lokket p\u00e5 Emilie, men ingen Emilie viste seg. Dagen skred mot ettermiddag og kveld, og Aase bestemte seg for \u00e5 utsette reisen til \u00d8stersund til dagen etter.<\/p>\n

 
\n <\/p>\n

Natt til l\u00f8rdag stod Aase opp flere ganger for \u00e5 lokke p\u00e5 Emilie, og for \u00e5 se om hun var \u00e5 se utenfor huset. Etter hvert m\u00e5tte Aase innr\u00f8mme at det ikke ble noen utstillingshelg for henne. Emilie var og ble borte. L\u00f8rdag 29.04.2012 gikk med til \u00e5 lete etter Emilie. Emilie dukket ikke opp. Det er selvsagt stor fortvilelse n\u00e5r en katt som alltid kommer hjem plutselig ikke kommer hjem, og mange tanker om hva som har skjedd med katten g\u00e5r igjennom hodet. Det er som om hjertet smuldres opp i sm\u00e5biter. Savnet etter en katt som er borte er uholdbart! Det var det ogs\u00e5 for Aase. Den f\u00f8rste tanken til Aase var at Emilie hadde g\u00e5tt inn i en bil og blitt med til en fremmed plass og fremmed sted. Det hadde Emilie gjort f\u00f8r, men da hadde hun g\u00e5tt inn i bilen til datteren til Aase, og hun hadde blitt med til Trondheim.<\/p>\n

 
\n <\/p>\n

Det var ikke bare Aase og mannen hennes som savnet Emilie, men ogs\u00e5 Tussi (den andre burmeserhunnkatten) som er niesen til Emilie. Tussi gikk rundt og lette og lette etter Emilie, og hun s\u00f8rget over at Emilie var borte! \ud83d\ude41<\/p>\n

Helgen gikk uten at Emilie kom tilbake, og mandag 30.04.2012 la Aase lapper i postkassene i nabolaget, og hun satte inn annonse med bilde i lokalavisen om at Emilie var borte. Aase fikk mange tilbakemeldinger, men det var dessverre ikke riktig savnet katt! \ud83d\ude41 Hver gang telefonen ringte fikk Aase et h\u00e5p, men n\u00e5r de kom fram for \u00e5 se p\u00e5 katten var brast h\u00e5pet. Aase brukte facebook, vi som kjenner Aase la ut p\u00e5 v\u00e5re facebooksider at Emilie var savnet, og Aase la inn en etterlysning p\u00e5 facebook p\u00e5 en savnetgruppe.<\/p>\n

 
\n <\/p>\n

I en slik situasjon vil jeg si man g\u00e5r igjennom flere faser. F\u00f8rste fasen n\u00e5r katten ikke kommer hjem tror jeg at man er inne i en fase hvor h\u00e5p og fortvilelse r\u00e5der sammen med redsel og tanker omkring hva som har skjedd med katten. Neste fase er akseptfasen. Man innfinner seg med situasjonen at katten kanskje aldri mer kommer hjem! \ud83d\ude41 Det skjedde ogs\u00e5 Aase. Aase begynte \u00e5 innfinne seg med at Emilie var borte.<\/p>\n

 
\n <\/p>\n

Dagene og ukene gikk, men ingen hadde sett noe til Emilie. Aase tok for noen uker siden en telefon til Agria Dyreforsikring, men ble enig med dem om \u00e5 la forsikringen p\u00e5 Emilie fortsette en m\u00e5ned til.<\/p>\n

 
\n <\/p>\n

I g\u00e5r p\u00e5 dag 33 etter at Emilie forsvant var Aase p\u00e5 et m\u00f8te. Det ringte en dame i Kl\u00e6bu som mente bestemt at hun den siste uken tatt vare p\u00e5 Emilie. Da Aase satte seg i bilen opp til Kl\u00e6bu for \u00e5 se greide hun ikke v\u00e6re optimist, og hun greide ikke glede seg siden h\u00e5pet hadde bristet flere ganger ved at det var feil savnet katt som hun hadde f\u00e5tt beskjed om. Da de kom frem til Kl\u00e6bu var selvsagt Aase spent, og den spenningen ble fort til glede da det viste seg \u00e5 v\u00e6re Emilie! \ud83d\ude42 Emilie kjente med en gang igjen Aase og mannen hennes, og hun begynte \u00e5 male lykkelig med en gang. Hun er blitt tynn i l\u00f8pet av disse ukene, men hun har f\u00e5tt mat den siste uken av hun som bodde i Kl\u00e6bu.<\/p>\n

 
\n <\/p>\n

Vel hjemme i Orkanger igjen ville Emilie ha mat, og hun ville drikke vann av springet p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Det bekreftet at det var Emilie! \ud83d\ude42 Tussi (den andre burmeserhunnkatten til Aase) var ogs\u00e5 kjempelykkelig at Emilie var kommet velberget hjem, og hun vasket og vasket Emilie. Emilie p\u00e5 sin side hadde mye kos \u00e5 ta igjen, og det fikk hun ogs\u00e5, b\u00e5de av tobente og \u00a0en lykkelig niese Tussi! \ud83d\ude42 Det var rene julaften for Aase i g\u00e5r kveld, og Aase og mannen henens er bare s\u00e5 kjempeglad for at Emilie kom til rette igjen! \ud83d\ude42<\/p>\n

 
\n <\/p>\n

Dette her er en solskinnshistorie jeg m\u00e5tte dele med dere! \ud83d\ude42 Etter 33 dager kom burmeserhunnkatten Emilie til rette igjen! \ud83d\ude42<\/p>\n

<\/div>