![\"\"](\"http:\/\/www.torilkremmervik.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/100516_nyoperert_fot2.jpg\")
<\/p>\nVi som sliter med en eller annen form for kroniske sykdommer, det v\u00e6re seg fysiske eller psykiske kan en eller flere ganer bli oppr\u00f8rt pga folks ubetenksomhet n\u00e5r de kommer med kommentarer om hva vi b\u00f8r gj\u00f8re og ikke b\u00f8r gj\u00f8re.
\n
\n
\nSelv har jeg kronisk betennelsesreumatisme, og det gj\u00f8r at jeg f\u00e5r gjentatte betennelser i h\u00e6ler, ankler, kn\u00e6r, h\u00e5ndledd, albuer og skuldre.
\n
\n
\nMed ubetenksomhet mener jeg folk som snakker f\u00f8r de tenker, og de som uttaler seg ubetenksomt om v\u00e5re sykdommer, kommer med kommentarer som kan s\u00e5re, kommer med kommentarer om ting de mener er best for oss \u00e5 gj\u00f8re og kommer med kommentarer som handler om ting vi foretar oss.
\n
\n
\nDe fleste av oss som sliter med kroniske fysiske eller psykiske sykdommer har kjempegod st\u00f8tte fra ektefeller, familie og n\u00e6re venner. Det er fordi de kjenner oss 100%, og de vet hvilke utfordringer vi sliter med. De kan gi oss r\u00e5d og st\u00f8tte, og r\u00e5dene er tilpasset v\u00e5re forutsetninger.
\n
\n
\nMannen min, familien min, svigerfamilien min og mine n\u00e6re venner er n\u00e6re relasjoner for meg. Mine n\u00e6re relasjoner kjenner meg ut og inn, og de vet hva jeg t\u00e5ler f\u00f8r jeg f\u00e5r smerter i leddene min \ud83d\ude42 N\u00e5r de sp\u00f8r meg om hvordan det g\u00e5r med meg f\u00e5r de \u00e6rlige svar. Det er fordi de \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 vite hvordan formen min er <3 \ud83d\ude42
\n
\n
\nS\u00e5 har jeg de perifere bekjente. Det kan v\u00e6re mennesker jeg vet av, men ikke kjenner personlig og det kan v\u00e6re mennesker som jeg ikke har s\u00e5 n\u00e6rt vennskapsforhold til og mennesker jeg knapt vet hvem er.
\n
\n
\nNoen av mine perifere bekjente vet om at jeg har en kronisk bennelsesreumatisme, og det holder. N\u00e5r jeg treffer dem forteller jeg minimalt om hvordan det g\u00e5r med reumatismen min. Jeg mener siden vi er s\u00e5 perifere bekjente trenger de ikke \u00e5 bli involvert i min kroniske reumatisme.
\n
\n
\nMannen min, familien min og de n\u00e6rmeste vennene mine vet hva jeg kan gj\u00f8re og hva jeg ikke kan gj\u00f8re av fysiske aktiviteter. De kjenner de fysiske begrensningene mine.
\n
\n
\nTa f.eks. skig\u00e5ing eller \u00e5 g\u00e5 tur f\u00f8ttene n\u00e5r det er vinter, sn\u00f8 og kulde. Det kan jeg ikke gj\u00f8re. Pga sn\u00f8en og kulden f\u00e5r jeg store betente og r\u00f8de kuler bak h\u00e6lbeinet hvis jeg g\u00e5r tur p\u00e5 ski eller p\u00e5 f\u00f8ttene n\u00e5r det er vinter. Jeg har ingen brusk i h\u00e5ndleddene, noe som f\u00f8rer til at jeg ikke er sterk nok i nakke, skuldre og h\u00e5ndledd til \u00e5 bruke skistaver. Dette vet mannen min, familien min og mine n\u00e6re venner vennene mine. Dermed sp\u00f8r de ikke om jeg vil bli med.
\n
\n
\nS\u00e5 kommer vi til de jeg kaller perifere bekjente og de jeg ikke kjenner s\u00e5 godt. De kan finne p\u00e5 \u00e5 reagere p\u00e5 at jeg sier nei til evt. en skitur eller en fysisk aktivitet. Det har jeg opplevd flere ganger, og det kan v\u00e6re s\u00e5rende hvis de sier det p\u00e5 en spydig m\u00e5te.
\n
\n
\nEn episode skjedde da vi var p\u00e5 bes\u00f8k hjemme hos en kjempegod venninne av meg p\u00e5 middag, og der var det flere jeg kjente og noen jeg ikke kjente. Det ble planlagt en skitur for alle sammen dagen etter. Venninnen min tok det som en selvf\u00f8lge at jeg ikke ble med siden hun visste at jeg ikke hadde forutsetninger for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski.
\n
\n
\nEn venninne av min venninne som jeg ikke kjente tok en opptelling over hvor mange som skulle v\u00e6re med i bilene, for hun skulle ogs\u00e5 ordne med p\u00f8lser \u00e5 grille. Jeg rakte ikke opp h\u00e5nden. S\u00e5 sp\u00f8r hun: “Hva med deg da?”. Jeg svarer: “Jeg har ikke helse til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski for jeg har kronisk betennelsesreumatisme”. Hun svarer meg: “N\u00e5 m\u00e5 du ta deg sammen og slutte \u00e5 tulle, for det er viktig at du blir med og r\u00f8rer p\u00e5 deg for det har kroppen din godt av”.
\n
\n
\nEn annen episode var n\u00e5r syforeningsvenninnene mine holdt p\u00e5 \u00e5 planlegge fjelltur.
\n
\n
\nJeg er med i syforening sammen noen venninner som gikk p\u00e5 gymnaset sammen. Vi kjenner hverandre ut og inn.
\n
\n
\nVenninnene mine er fjell- og friluftsinteressert, og de liker \u00e5 g\u00e5 fjellturer. De vet at jeg sliter med kronisk betennelsesreumatisme, og derfor sp\u00f8r de ikke om jeg vil bli med p\u00e5 turer i marka osv. Alle har de sagt de synes det er synd jeg ikke kan bli med, men h\u00e5per jeg ikke f\u00f8ler meg utenfor, noe jeg overhodet ikke gj\u00f8r.
\n
\n
\nI syforeningen har vi tok vi inn en nabodame til en av de som er med i syforeningen, og hun passer perfekt sammen oss \ud83d\ude42 Av og til kan hun v\u00e6re litt vel direkte.
\n
\n
\nDenne episoden skjedde p\u00e5 en syforeningskveld da de skulle planlegge fjelltur fra hytte til hytte. Hun ene venninnen min bekreftet at jeg ikke kom til \u00e5 bli med. Den nye damen i syforeningen spurte om hvorfor, og jeg m\u00e5tte v\u00e6re s\u00e5 \u00e6rlig \u00e5 si det som det var at jeg hadde kronisk betennelsesreumatisme, og at jeg ikke hadde h\u00e6ler og ankler til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 fjelltur, og at skuldrene mine ikke t\u00e5ler at jeg b\u00e6rer tung sekk.
\n
\n
\nUten \u00e5 tenke seg om svarer hun meg: “Er du alltid s\u00e5 lat som du gir uttrykk for? Det er din egen feil n\u00e5r du ikke gidder \u00e5 r\u00f8re p\u00e5 deg at du f\u00e5r vondt i leddene dine, og kroppen er ikke laget for \u00e5 v\u00e6re lat”.
\n
\n
\nDet ble en rar stemning med det samme, for jeg s\u00e5 at de andre i syforeningen hadde lyst til \u00e5 si noe, men de turte ikke helt fordi de var redde for \u00e5 \u00f8delegge stemningen mer. Jeg ble s\u00e5ret med en gang da hun hadde sagt det, men jeg tenkte at hun ikke kjente meg s\u00e5 godt, og at hun ikke visste om min kroniske betennelsesreumatisme.
\n
\n
\nNoen uker senere kom hun og ba meg om unnskyldning, men da hadde en av de andre venninnene mine fortalt hvordan reumatismen min utartet seg. Det satte jeg kjempestor pris p\u00e5 <3 \ud83d\ude42
\n
\n
\nDisse to eksemplene med venninnen til min venninne og syforeningsvenninnen min er det jeg kaller \u00e5 kommentere f\u00f8r man tenker eller v\u00e6re ubetenksom i sin kommentar. Jeg forst\u00e5r at de mener det godt. Likevel b\u00f8r man v\u00e6re forsiktig, for man vet aldri hvordan mottakeren reagerer.
\n
\n
\nSelv har jeg jobbet som st\u00f8ttekontakt for flere som har slitt med ulike psykiske sykdommer. Det jeg vet er at mange av dem trenger tid. Da snakker jeg om god tid. Man skal v\u00e6re forsiktig \u00e5 presse dem for hardt. De jobber med seg selv 24\/7.
\n
\n
\nVar st\u00f8ttekontakt i to perioder for to stk som slet med kraftig sosialangst, og begge to var uf\u00f8retrygdet. Min oppgave var \u00e5 f\u00e5 begge to til \u00e5 bli med \u00e5 g\u00e5 en liten tur ut. Det kunne v\u00e6re \u00e5 g\u00e5 til postkassen eller g\u00e5 til n\u00e6rbutikkene deres som ikke l\u00e5 s\u00e5 langt unna der de bodde.
\nNoen dager gikk det fint, mens andre dager nektet de. Bare det \u00e5 g\u00e5 til postkassen kunne v\u00e6re utmattende for dem.
\n
\n
\nN\u00e5 tenker mange: “Det er da vel ikke en oppgave \u00e5 g\u00e5 til postkassen eller til butikken, for det klarer alle”. Jo, vi som ikke sliter med sosialangst klarer det, men for en som sliter med kraftig sosialangst klarer det ikke, og for vedkommende som sliter med kraftig sosialangst kand et v\u00e6re et maratonl\u00f8p \u00e5 g\u00e5 til postkassen rett utenfor huset.
\n
\n
\nGjennom de \u00e5rene jeg jobbet som st\u00f8ttekontakt for de personene med psykiske problemer oppdaget jeg fort andre folk sin ford\u00f8mmelse og tankel\u00f8shet ovenfor de med psykiske problemer p\u00e5 samme m\u00e5te som det jeg hadde opplevd som kronisk reumatiker.
\n
\n
\nDen kommentaren jeg h\u00f8rte som oftest gikk igjen til de jeg var st\u00f8ttekontakt for var: “Det er bare \u00e5 ta deg sammen”. Hva? Bare \u00e5 ta seg sammen? Jeg husker en dag var det nok, og jeg tok mot til meg \u00e5 forsvarte vedkommende jeg var st\u00f8ttekontakt for. Da sa jeg: “Du ber vel en som sitter i rullestol eller som har gips og krykker ta seg sammen ogs\u00e5?”. Jeg fikk ingen svar, og det var tydelig at kommentaren min hadde n\u00e5dd inn.
\n
\n
\nDet \u00e5 be en som sliter psykisk og sliter med seg selv 24\/7 ta seg sammen er \u00e5 v\u00e6re ubetenksom i mine \u00f8yne! Sp\u00f8r deg selv om du ville sagt det til en som sitter i rullestol, eller har gips p\u00e5 foten. Du ville aldri sagt det samme til vedkommende. Da hadde du sagt: “God bedring”.
\n
\n
\nKanskje mener du selv at det er et godt r\u00e5d \u00e5 be en psykisk syk ta seg sammen, eller at du ber en med kronisk reumatisme om \u00e5 trene fordi det er til det beste for ham\/henne? Det er ikke alt som er gode r\u00e5d \u00e5 gi til noen som er psykisk syke eller fysisk syke. Da kan r\u00e5dene v\u00e6re s\u00e5rende \u00e5 f\u00e5.
\n
\n
\nHusk at mange av de kroniske sykdommene (fysisk og psykisk) ikke vises utenp\u00e5 kroppen, men at man har fysiske vonde smerter i ulike kroppsdeler, hovne ledd, vonde tanker, negative tanker, redsel osv. Ha det i tankene f\u00f8r du kommer med en kommentar hvis du synes en er lat eller at en annen m\u00e5 ta seg sammen!
\n
\n <\/p>\n
<\/p>\n
\n
\n <\/p>\n
![\"\"](\"http:\/\/www.torilkremmervik.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/280516_skinna3.jpg\")
<\/p>\n
\n