ER DIN UFØRETRYGD MER VERDT ENN MIN UFØRETRYGD?

Dette blogginnlegget er faktisk selvopplevd for 3-4 år siden hvor ET par personer som selv var uføretrygdede rett og slett satte seg til doms over at jeg og andre var uføretrygdet.
 
 
Hvem er du som sitter på din høye hest, og kritiserer at folk er uføretrygdede? Du som kritiserer er jo selv uføretrygdet. Er ikke det litt dobbeltmoralistisk? Jo det er det faktisk. Har du mer rett enn andre til å være uføretrygdet? Du som selv er uføretrygdet kaller andre uføretrygdede for late!
 
 
Du kan sitte foran meg å kritisere meg for at jeg som uføretrygdet må ta medisiner som jeg har fått foreskrevet av min fastlege som er den som kjenner meg godt gjennom mange år. Disse medisinene må jeg ha for å holde reumatismen min i sjakk, og for at jeg skal slippe å ha smerter. Selv går jo du på nokså sterke medisiner.
 
 
Jeg har sagt det til deg at dine uttalelser gir ingen mening, men du snur det døve øret til. Du fortsetter å rakke ned på andre som er uføretrygdet, du påstår vi er late og du påstår at vi er snylter på samfunnet. Ja vel. Da er du også en snylter da på samme måte som meg.
 
 
Jeg har forsøkt å forklare deg at det å bli uføretrygdet ikke har blitt gjort over natta. I min situasjon har det tatt mange år før jeg til slutt fikk innvilget 80% uføretrygd. Etter mange år som førskolelærer måtte jeg omskoleres til lærer. Førskolelæreryrket ble alt for tøft for kroppen min.
 
 
Som førskolelærer er det mye løft av unger. Hvis en unge ramler og slår seg, må du løfte ungen opp for å trøste ham, det er skyving av akebrett, skyving av disser, av- og påkledning, og du må være ute i all slags vær og vind. 
 
 
I 1994 begynte jeg å kjenne at det verket i håndledd, albuer og skuldre da jeg skulle hjelpe ungene i barnehagen hvor jeg jobbet ved av- og påkledning, det verket i håndledd, albuer og skuldre da jeg dro ungene på akebrett og skyve dissene. Hvis jeg løftet opp en unge for å trøste ham/henne verket det i begge armene, og når jeg stod ute i regn- og snøvær verket det i hælene og anklene mine. Ved arbeidsdagens slutt hadde jeg store kuler bak hælene, slik at jeg nesten ikke fikk på meg sko!
 
 
Når jeg kom hjem fra jobb, måtte jeg ta meg paracet for å få bort smertene, og jeg måtte legge meg på sofaen når jeg kom hjem fra jobb. Da verket det i hele kroppen. Likevel fortsatte jeg å jobbe i jobben min som jeg elsket kjempehøyt! Etter hvert begynte jeg å være stiv i leddene om morgenen. Det eneste som hjalp var en lang og varm dusj. Kan vel kanskje si reketemperatur 😜
 
 
På våren 1995 ble jeg henvist til ortoped, og jeg ble operert i ankelen. De fjernet leddhinnene mine i begge ankler. De var betente, og det var en indikasjon på at jeg kunne ha det som kalles kronisk betennelsesreumatisme. Jeg ble henvist videre til reumatolog. I mellomtiden opererte jeg begge albuer for betennelse. Da jeg kom til reumatologen fant han fort ut at jeg hadde diagnosen kronisk betennelsesreumatisme. Han anbefalte meg på det varmeste å tenke i nye baner når det gjaldt yrke. Det var ikke noe morsom beskjed å få, men jeg tenkte for meg selv: “Dette skal fader meg ikke knekke meg!”. Jeg grep muligheten, og fikk omskolering.
 
 
Høsten 1996 begynte jeg på lærerhøgskolen i Trondheim hvor jeg tok flere fag, for å få adjunkt med opprykk. Ble ferdig på lærerhøgskolen våren 2000, og fikk meg jobb som faglærer ved en ungdomsskole her i Trondheim.
 
 
Jeg stortrivdes i yrket mitt, og det var kjempeherlig å få jobbe med ungdommer 🙂 Ingen dag på jobben var like 🙂
 
 
Jeg hadde smerter i hæler, ankler, håndledd, albuer og skuldre mens jeg jobbet som lærer også. Verst gikk det utover ankler, hæler og skuldre. Som lærer står man mye, og nesten hver dag når jeg kom hjem fra jobb hadde jeg store kuler bak hælene som var ildrøde. Jeg måtte sitte med føttene høyt på ei pute når jeg var hjemme. Til tider måtte jeg også bruke krykker for å avlaste, men jeg gikk på jobben, for jeg stortrivdes i jobben min, og ville ikke være borte. Etter jeg hadde hatt inspeksjon var det kjempevondt i hælene og anklene mine at jeg neste grein.
 
 
I løpet av de årene jeg jobbet som lærer på ungdomsskolen, ble jeg operert 6 ganger i hæler og albuer pga at jeg måtte fjerne betennelse som var dannet seg. Etter et par uker med sykemelding var jeg tilbake på jobb. Rektor sa det til meg en gang at han beundret meg og mitt stå på humør.
 
 
Hele tiden hadde jeg kjempegodt samarbeid med ortoped og reumatolog. De mente at jeg måtte fritas for turdager om høsten og skidager siden jeg fikk så fort betennelser. Det gikk skolen med på, og jeg fikk slippe høstturdager og skidager de dagene det var rått og kaldt.
 
 
Høsten 2002 var skolen så snill at de dekket tilleggsutdannelse i musikk, slik at jeg fikk ta musikk mellomfag. Etter jeg var ferdig med musikk mellomfag fikk jeg jobbe som timelærer i musikk og KRL, og det var to fag jeg stortrivdes med å ha.
 
 
Skolen var også kjempegrei med meg slik at jeg fikk ta musikk mastergrad ved NTNU i Trondheim. Jeg jobbet i 50% stilling som faglærer i musikk, og studerte musikk mastergrad ved siden av. Det gjorde jeg frem til desember 2006. Jeg stortrivdes med musikkstudiet, og jeg visste at jeg var på rett hylle 😊
 
 
Betennelsesreumatismen min i ankler, hæler, håndledd, albuer og skuldre ble verre, og MR av høyre og venstre håndledd viste at begge håndleddene var totalt utslitte.
 
 
Våren 2005 måtte jeg ty til operasjon hvor de stivet av høyre håndledd. Det ble 8 uker med gips og pinner gjennom håndleddet. Jeg fikk jobbet de dagene jeg skulle jobbe, for siden jeg er halvveis høyre- og venstrehendt skrev jeg med venstre hånd på tavla. Elevene spurte noen ganger om hva det var som stod skrevet, og de var ærlige på at håndskriften minnet mer om en slurvete 3.klasse håndsskrift 😂🤣
 
 
Smertene i leddene mine ble verre og verre, og jeg fikk en 30% stilling på skolen hvor jeg jobbet. Det merket jeg var mye bedre for meg, og jeg kunne fungere som noenlunde smertefri på jobb om dagene. Jeg skjønte nok innerst inne at dette kom til å gå mot uføretrygd på sikt, men så vil man prøve alt man kan for å fortsette i jobben man stortrivdes i
 
 
I januar 2006 begynte jeg å ta på meg freelance spillejobber på fløyta i bryllup, begravelser, ved hyggetreff og ved gudstjenester, og det gav meg kjempemasse. Det var en glede å få formidle musikk til de som hørte på. Jeg merket at mitt venstre håndledd kranglet med meg når jeg spilte, og plutselig kunne håndleddet hoppe ut av ledd. Det var j… vondt!
 
 
Jeg fikk meg 20% stilling som kordirigent for et blandetkor her i Trondheim, og det trivdes jeg også kjempegodt med.
 
 
Innimellom hadde jeg en del operasjoner i ankler og hæler hvor jeg måtte fjerne betennelser som hadde kommet tilbake, og reumatologen og ortopeden sa at det måtte jeg venne meg til, for når jeg har kronisk betennelsesreumatisme, må jeg regne med å operere betente ledd for å bli smertefri.
 
 
Jeg gikk også til fysioterapeut som fulgte meg godt opp med treningsprogram, og det gjør jeg fremdeles den dag i dag. Har gått til samme fysikalske institutt siden 2005. Styrketreningen til fysioterapeuten hjelper meg kjempemasse, og de dagene jeg trener styrke kjenner jeg at leddene mine blir varme. Akkurat som de smøres.
 
 
I 2009 hadde fastlegen min, ortopeden, reumatologen og fysioterapeuten min hadde møte med med meg, og på det møtet sa de rett ut at de syntes lærerjobben ble alt for tøff for meg. Jeg hadde store smerter i skuldre etter jeg hadde skrevet på tavla, jeg hadde smerter i ankler og hæler fordi jeg måtte stå så mye og håndledd og albuer tålte ikke at jeg skrev for hånd. De mente at uføretrygd var det beste for meg, og fastlegen sa at han ville sykemelde meg 100%, men det ville ikke jeg. Til slutt ble vi enige om at jeg ble sykemeldt i 80% slik at jeg kunne fortsette å dirigere koret jeg var dirigent for, og freelancejobbingen på tverrfløyta måtte jeg fortsatt holde på med. Fastlegen, ortoped, reumatolog og fysioterapeut var enige om at jeg holdt på med rovdrift på kroppen min når leddene mine var betente som de var.
 
 
Dermed ble jeg sykemeldt, men jeg var heldig å få fortsette med å jobbe i 20% stilling som kordirigent, og ta på meg spillejobber på tverrfløyta.
 
 
Sykemeldingsperioden pågikk ett år, så kom jeg over på rehabiliteringspenger i påvente av videre arbeidsutredning.
 
 
Veilederen min på NAV hadde også kjempegod kontakt med fastlegen, ortopeden, reumatologen og fysioterapeuten min. Hun var helt enig i avgjørelsen til fastlegen min om at jeg måtte se hvor mye kroppen min tålte av belastning i et yrke.
 
 
Våren 2012 fikk jeg meg praksisplass hvor jeg skulle være under min arbeidsutrpøvingsperiode, og jeg var kjempeheldig at jeg fikk være på kontoret på Norges Korforbund Sør-Trøndelag 😊 Det var 4 kjempeherlige måneder, og jeg stortrivdes på arbeidsplassen hvor jeg var 😊 Siden smertene er verst om morgenene begynte jeg kl.10.30 på jobben. Om morgenen er ankler og hæler så stive at jeg nesten ikke greier å gå på foten, men etter en god og varm dusj fungerer kroppen sånn noenlunde igjen.
 
 
Jeg begynte først i 50 %, men jeg fikk fort betennelser i hæler, ankler, håndledd, albuer og skuldre. Gikk så ned i 40% , og det samme skjedde da. Måtte gå ned til 30%, og det gikk nesten bra, før jeg prøvde meg opp til 40% som ikke gikk. Så prøvde jeg meg i 30% ennå lengre, men til slutt sa det stopp. Til slutt måtte jeg gå ned til 20%, og det gikk kjempefint!
 
 
Jevnlig under hele arbeidsutprøvingen hadde veilederen min kjempegod kontakt med meg og hun som var fast ansatt på Norges Korforbund Sør-Trøndelag sitt kontor.
 
 
Etter de fire månedene skulle det gis en rapport, og der står det svart på hvitt: Engasjert, gjør jobben sin, og mer enn det hun skal, ser det som skal gjøres, pliktoppfyllende, god orden, god arbeidsmoral, møter presis, sosial, godt humør, og de skulle mer enn gjerne ha ansatt meg i 20% stilling hvis de hadde hatt midler til det. I rapporten stod det at kroniske betennelser i ankler, hæler, håndledd, albuer og skuldre satte en stopper for meg, og NAV støttet en uføregrad på 80%.
 
 
Etter dette var det bare å vente på svar om jeg fikk uføretrygden innvilget, og i februar 2013 fikk jeg innvilget 80% ufør. Det siste veilederen min på NAV sa at hun var over hodet ikke bekymret for at jeg ble uføretrygdet, for hun visste at jeg hadde mange fritidsinteresser som musikk, kor, katter, katteutstilling, fotografering, håndarbeid og at jeg var sosial med familie og venner.
 
 
Til deg som som sitter og tror at vi uføretrygdede bare har knipset i hendene for å få trygd må du tro om igjen! Du som selv er uføretrygdet vet det like så godt som meg at det tar tid!
 
 
Når du sitter og sier at jeg må lære meg å leve med smertene mine, kjenner jeg at jeg blir temmelig irritert. Hvem er det som sitter og snakker om sin sykdom? Jo det er deg!
 
 
Jeg lærte meg tidlig å leve med smertene mine, og jeg vet hva jeg skal gjøre for å ha en bra dag. Det dager hvor jeg ikke får på meg sko på føttene fordi jeg har store ildrøde kuler bak hælene, og leddene verker. Det er dager hvor jeg må ta frem krykkene mine å avlaste føttene mine, og det er dager hvor håndledd, albuer og skuldre verker og verker. Jeg har ett hovedmål, og det er at jeg ikke vil synke ned og synes synd på meg selv, for det blir det aldri bedre av. Siden jeg vet at du sitter og kritiserer holder jeg heller kjeft om reumatismen min til deg. Det er for å slippe å høre at jeg ikke fortjener å være uføretrygdet, slippe å høre deg formane og belære meg om min reumatisme.
 
 
Du selv vet best hva som er best for deg og din sykdom, og jeg vet best om min reumatsime, og hva som fungerer best for meg. Det som fungerer for deg, fungerer ikke nødvendigvis for meg.
 
 
At du mener at jeg trener mitt styrkeprogram på feil måte er din mening. Jeg forholder meg til det styrketreningsprogrammet + intervalltreningen jeg har fått av min fysioterapeut, for det er han som kjenner meg og reumatismen min gjennom mange år. Han vet hva kroppen min tåler og ikke tåler.
 
 
Vær så snill å vise hensyn neste gang du uttaler deg om det å være uføretrygdede, og spesielt med tanke på at du selv er 70% uføretrygdet i samme situasjon som meg.
 
 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge