Get Adobe Flash player

BLOGGPROVOKATØRER SOM ABSOLUTT MÅ PROVOSERE ANDRE BLOGGERE!

Jeg har jo blogget noen år nå, og jeg synes blogging er kjempekoselig. Har blitt beriket med flere kjempekoselige bloggvenner. Vil nevne Diva Andrea, Nina Solheim, Joy, Gro Elisabeth, Kari Marita, Siri Elise og Synskpeggy. Du Synskpeggy er ikke på facebook, men jeg setter kjempestor pris på dine koselige sms’er som jeg får fra deg :) Tusen takk til dere alle sammen <3 :)

Blogging er først og fremst en hobby, og en hobby skal være lystbetont. Vi blogger om det som opptar oss, det vi brenner for, våre interesser og noen av oss har diskusjoner på bloggene våre. Det er nettopp den variasjonen om hva vi bloggere blogger om som gjør hver enkelt blogger unike :)

Flere av oss har blogget en god stund, og selv har jeg blogget siden sommeren 2007. Jeg begynte med en katteblogg hvor jeg skrev om mine abyssinere. Selv hentet jeg inspirasjon av mine rasekattvenninner som også blogget om kattene sine. Noen av mine rasekattvenninner hadde også en annen blogg i tillegg til kattebloggen sin. De hadde enten en hobbyblogg eller en hverdagsblogg. Det var da jeg hentet inspirasjon til å lage meg en hverdagsblogg hvor jeg kunne blogge om andre ting enn bare kattene mine.

Når man har blogget en stund, legger man fort merke til bloggere som alltid skal provosere andre bloggere. Særlig på blogger hvor det foregår en samfunnsdebatt. Som blogger må man være klar over at hvis man har en debatt, må man tåle at andre bloggere ikke har samme mening som en selv! Slik er det bare, og slik er det også i dagliglivet. Jeg mener at det er berikende for en debatt å høre andre sine synspunkter om saken, og kanskje har en av mine lesere/bloggvenner en annen tilnærming til et synspunkt som jeg kanskje ikke hadde tenkt på.

Vi har alle lært diskusjonsteknikk på skolen. Jeg husker på ungdomsskolen og videregående skole at vi hadde flere diskusjoner. Lærerne innprentet oss at første bud når man diskuterte var å begrunne saklig for sin mening. I klassen på gymnaset hadde vi klassekamerat som var aktiv i AUF, og vi hadde en klassekamerat som var aktiv i Unge Høyre. Når vi hadde en samfunnsdebatt i timene var de to klassekameratene våre aktive, og de kunne få frem sine synspunkt. Av og til kunne det ende med at de fortsatte diskusjonen høylydt ute på gangen når timen var ferdig, og av og til var de så uenige at de nærmest kranglet med hverandre. Deres diskusjoner var hele tiden saklige og begrunnede selv om de kunne bli høylydt. Det er lettere å diskutere med hverandre i det virkelige liv enn på internett.

Under diskusjoner på f.eks. blogg kan man oppleve at noen lesere misforstår det man skriver. Kanskje har bloggeren ikke greid å uttrykke seg godt nok når han/hun prøver å få frem sine meninger. Hvis bloggeren ikke har greid å uttrykke seg godt nok, kan  det føre til misforståelser hos leserne og de som kommenterer. Kanskje får man inn en kommentar som kan oppleves ved første øyekast som litt småsur, men ikke vondt ment fra leserens side.

En annen ting ved diskusjoner på en blogg, er lesere som ikke leser innlegget godt nok før de kommenterer. Kanskje skriver leseren en kommentar uten å ha lest hele innlegget, og kommentaren bærer preg over å ha misforstått diskusjonen. Jeg har alltid et godt råd å gi, og det er å lese hele innlegget flere ganger før man kommenterer.

Ikke minst kan man oppleve at andre bloggere bevisst ønsker å ødelegge diskusjonen med å provosere. Det kan være provosering for å få oppmerksomhet, og det kan være provosering for å begynne å krangle. Disse bloggerne som provoserer på den måten oppsøker gjerne flere bloggere hvor det pågår diskusjon og debatter, for de har en trang til å provosere når de ser at en blogger har en debatt gående på bloggen sin. Ved første øyekast ser man at kommentarene deres bærer preg av å provosere. Den som provoserer på denne måten vrir og vender på alt det bloggleserne og bloggeieren skriver, og de greier ikke kommentere på en konstruktiv og saklig måte. 

Normalt når man opplever å bli provosert er å forsvare sine meninger. Det gjelder både bloggeier og leserne. Både bloggeier og leserne ønsker å forsvare sine meninger, og i de aller fleste tilfellene blir det gjort på en saklig og begrunnet måte. Den eneste som oppleves som usaklig er den som provoserer. Han/hun går gjerne til personangrep på bloggeier og hans/hennes lesere. Til slutt har debatten sklidd ut til et nivå som ikke hører hjemme. Det er forståelig at en blogger og hans/hennes lesere som opplever å bli provosert ønsker å forsvare seg selv og sine meninger.

Den som provoserer med mål om å begynne og krangle eller starte bråk, må forvente å få reaksjoner fra blogglesere og bloggvennene til bloggeieren. Den som provoserer vil alltid prøve å legge skylden over på at det var bloggeier som begynte å provosere!

I noen tilfeller begynner den bloggeren som provoserer å beskylde bloggeier og hans/hennes blogglesere- og venner for å mobbe den som provoserer. Det er kjempealvorlige og stygge beskyldninger å komme med! Beskyldningene fra den som provoserer kan være å beskylde bloggvennene/leserne for å være hjernevasket av bloggeier, at leserne til bloggeieren ikke har egne meninger, at bloggeier og leserne ikke kan tenke selv og at leserne til bloggeieren er ryggsleikere osv. Noen av de som provoserer kan oppleves som aggressive mot bloggeier og hans/hennes blogglesere- og venner. 

Reaksjonene på usaklig provosering trenger ikke være stygge eller usaklig fra bloggeier og han/hennes lesere. I de aller fleste av tilfellene sier de i fra på en saklig og begrunnet måte at de ikke liker ufin og stygg provokasjon. Det er ikke alltid at den som provoserer på en stygg og ufin måte vil skjønne hva bloggeier og hans/hennes blogglesere- og venner sier.

Ingen liker å bli provosert på en usaklig og stygg måte hverken på blogg eller i dagliglivet. I de fleste tilfellene er det lett å overse og overhøre hvis noen provoserer. Dersom den som provoserer går til usaklig personangrep og usaklige beskyldninger som f.eks å mobbe, er det ikke lett å overse eller overhøre provokasjonen. Da føler jeg som medmenneske at på en måte har plikt til å si fra på en saklig måte hvis jeg ser en bloggeier som opplever å bli usaklig provosert. Det har jeg gjort når jeg har sett at noen av mine bloggvenner har opplevd at en blogger som elsker å provosere har begynte å provosere dem på deres blogger. 

Jeg har selv sett flere ganger med egne øyne bloggere som bevisst har provosert på en ufin og stygg måte andre bloggere på deres kommentarfelt. Bloggleserne og bloggvennene til bloggeieren har gitt uttrykk for hva de mener på en saklig og begrunnet måte. Etterpå har den som bloggeren som har selv begynte å provosere gått tilbake på sin egen blogg, og skrevet innlegg hvor de hyler høyt om at de er blitt og blir mobbet, sjikanert og trakassert! Det er da jeg stiller meg et stort spørsmål: “Vet den som bloggeren som begynte å provosere hva mobbing virkelig er?” Det tror jeg ikke.

Et mønster går igjen og igjen hos disse bloggerne som elsker å provosere. De gir seg ikke med å provosere med små syrlige kommentarer hos andre bloggere, og de besøker gjerne de bloggerne hvor de har provosert usaklig tidligere, og dét bare for å provosere den bloggeren og hans/hennes lesere.

I tillegg skaffer de seg nye bloggvenner som ikke kjenner til deres bloggprovokasjon. Helt i begynnelsen er de kjempekoselige med sine nye bloggvenner, men etter en stund begynner provokatørbloggeren å provosere sine nye bloggvenner i deres kommentarfelt, eller på sin egen blogg med innlegg som er myntet mot dem.

Bloggprovokatøren har ett formål med sin provokasjon, og det er å få oppmerksomhet, og de elsker å begynne å krangle og bråke. Etterpå er veien ikke lang tilbake på sin blogg hvor den provoserende bloggeren skriver høylydt om at han/hun er blitt mobbet, blir forfulgt, trakassert og sjikanert av andre bloggere.

Bloggprovokatøren følger nøye med bloggene til de bloogerne han/hun har provosert usaklig tidligere, og bloggprovokatøren tror at alt som skrives i disse bloggene omhandler ham/henne.

Disse bloggprovokatørene har holdt på i mange år på den måten, og de blir gjerne omtalt som nettroll, for i de fleste tilfeller oppfører de seg som nettroll.

Resultatet er at de fleste oppegående bloggere trekker seg langt bort fra dem, for de orker ikke å ha noe med slike bloggere å gjøre. Av og til hjelper det ikke å trekke seg bort, for bloggprovokatøren kan helt uten videre skrive et synlig blogginnlegg hvor han/hun vrir på det som er fakta, og hvordan det hele egentlig begynte. I disse blogginnleggene kan bloggprovokatøren navngi bloggere som han/hun på egen hånd har provosert tidligere. De går heller ikke av veien for å spre løgner om andre bloggere, og de tror fult og helt på løgnene de serverer i sine blogginnlegg. Løgnene kan oppleves som meget usammenhengende når man leser dem, og innleggene er usammenhengende skrevet.

I bloggprovokatørens øyne er det alltid alle andre bloggere sin feil. Merkelig fenomen dette :)  

Det er vanskelig å oppdage disse bloggprovokatørene med en gang, og ofte går det en stund før man ser hvordan de provoserer bloggere etter bloggere. Særlig de bloggerne som av og til har diskusjoner/debatter på bloggene sine. Hvis bloggprovokatørene får nok motgang i form av at blogglesere- og venner er uenige blir de mer og mer usaklige i sine kommentarer.

Jeg nevnte at disse bloggprovokatørene blir også kalt for nettroll, fordi de viser en merkverdig oppførsel i kommentarfelt hos andre bloggere. De dukker opp som troll av eske når man minst venter det med sine provoserende og gjerne ufine kommentarer. Man vet aldri når disse nettrollene/bloggprovokatørene dukker opp. Det kan være stille og rolig fra dem i lang tid, og plutselig er de i gang igjen.

Det hele handler om å ikke bry seg om disse bloggprovokatørene, men av og til må man bare si fra når deres provokasjoner er ufine, usaklige gjerne med personangrep. En ting er sikkert. Det gjelder å ikke synke ned på samme nivå som dem i sine svar til dem, for det oppnår man ingenting med.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

ADVENT- OG FØRJULSBILDER DESEMBER 2014 :)

Førjulsstemning i Trondheim 1.advent 30.11.2014 :)

06.12 – 07.12.2014 fremførte vi i koret barne- og familieforestillingen “Vi tenner våre lykter”. Her ser dere scenen ferdig, og klar til forestilling :)

“Huset til familien” på scenen.

Huset til “nissefamilien”.

Litt av “julekrybben” til onke Åge som er en av hovedpersonen i juleforestillingen :)

Meg selv som nissemamma i juleforestillingen :)

De tre nissebarna i juleforestillingen :)

Onkel Åge i juleforestillingen viser frem julekrybben sin. Litt orginal kan man si :)

2.advent 07.12.2014 :) To lys er tent :)

BILLEDGLIMT FRA “SALMEBOKA MINUTT FOR MINUTT” 28.11-30.11.2014

28.11.2014 – 30.11.2014 sendte NRK 2 “Salmeboka minutt for minutt” i Vår Frue Kirke, og med på dette var det påmeldt 200 kor, og 3000 korsangere. Koret som jeg synger i skulle synge 3 salmer på utescenen utenfor Vår Frue Kirke i Trondheim 28.11.2014 om kvelden. Vi i koret må øve på tekstene slike at vi kan se på dirigenten vår. Her er den ene salmen vi sang.

Alle korsangere og solister som skulle synge inne i kirken eller ute på utescenen fikk utdelt hvert sitt festivalarmbånd som de skulle ha på seg.

Koret jeg synger i på scenen utenfor Vår Frue Kirke fredag 28.11.2014 :)

Jeg er med i redaksjonen i Bel Canto som er koravisen i Norges Korforbund Sør-Trøndelag, og jeg hadde fått i oppgave å fotografere for koravisen vår. Styremedlemmene og ansatte i Norges Korforbund Sør-Trøndelag jobbet med å registrere alle kor som skulle synge. I tillegg var det to kor som hadde ansvar for å være vakter inne på Thora Storm videregående skole hvor alle kor og solister som skulle delta på “Slameboka minutt for minutt” måtte registrere sin ankomst. Vaktene hadde ansvar for å følge kor og solister til de ulike scenene samt passe på at ingen uvedkommende kom inn.

Helge Gudmundsen som er mannen bak ideen til “Salmeboka minutt for minutt” :)

Alle kor og solister som skulle synge fikk et klasserom til å øve på, og når de skulle inn på de ulike scenene (enten i kirka eller på utescenen) pakket de verdisakene sine i disse søppelsekkene, og satt dem inne på sekretariatet.

Vår Frue Kirke i Trondheim lørdag 29.11.2014 :)

Ulike slame- og sangbøker som er blitt brukt i Den Norske Kirke.

Den nye slameboka som kom ut i 2014 :)

Damekoret Hedda hadde ansvaret for en døgnåpen korkafé slik at sangerne og artistene kunne få kjøpe seg noe å drikke og spise.

Tre blide og fornøyde sangere i Damekoret Hedda som hadde vakt i korkafén :)

Korkafén var populært for korsangerne og artistene :)

Inne i Vår Frue Kirke under “Salmeboka minutt for minutt” :)

Folkeliv i Trondheim sentrum lørdag 29.11.214 :)

Det dannet seg også kø utenfor Vår Frue Kirke for å få komme inn på “Salmeboka minutt for minutt” :D

Ett av korene som var med og sang under “Slameboka minutt for minutt” følges over fra Thora Storm videregående skole til Vår Frue Kirke og inn på scenen hvor de skulle synge :)

Salme nr.830 i den nye salmeboken. Han som har skrevet melodien var min lærer på folkehøgskolen jeg gikk på for 30 år siden :)

NRK gjorde også et intervjue med han som hadde komponert melodien til salme 830 :)

En av solistene som var med og sang under “Salmeboka minutt for minutt” i sin kjempefine Nordlandsbunad :)

Denne vesten hadde alle de som var vakter og andre frivillige på seg under “Salmeboka minutt for minutt” :)

Kjempefine og vakre Vår Frue Kirke i Trondheim i kjempenydelig ettermiddagssol :)

BILDER TATT 26.11 – 28.11.2014 :)

Hva i all verden er dette her tenker du? Vel jeg kan røpe å si at dette er den styggeste julekrybba noen sinne. Denne julekrybben tilhører onkel Åge i Heimklang sin juleforestilling: Vi tenner våre lykter”. Tror onkel Åge har misforstått litt her når han har hengt opp fire bilder av de fire visemenn :D

Her er han som spiller onkel Åge i vår juleforstilling :)

26.11.2014 kjørte jeg den blå abyssinerhannkatten Ozzcar hjem til Umeå. Da jeg kom frem til Umeå om ettermiddagen fikk jeg servert kjempegod middag av min abyssinervenninninne Anna :)

Her er oppskriften (på svensk), og det smakte kjempegodt :)

Ingen advent uten adventsduk og adventspynt :) Jeg elsker advent og førjulstid <3 :)

GRATULERER MED 3 ÅRS DAGEN I DAG TIL (N) HAKRILAS D-KULL (BANANAPEKATTENE) <3 :)

I dag 23.11.2014 er det 3 års siden denne kvartetten (N) Hakrilas D-kull kom til verden. I (N) Hakrilas D-kull var det 2 hannkatter (Demitriz og Dioz) og 2 hunnkatter (Dixie Rose og Decenta).

I dag 23.11.2014 er det 3 års siden denne kvartetten (N) Hakrilas D-kull kom til verden <3 :) I (N) Hakrilas D-kull var det 2 hannkatter (Demitriz og Dioz) og 2 hunnkatter (Dixie Rose og Decenta).  Dette bildet er nok det eneste bilde hvor alle fire kattungene faktisk var rolige nok til at jeg kunne få tatt et bilde av dem sammen :)

 

(N) Hakrilas Dario Dioz, eller Dioz som han heter til daglig bor hos en fantastisk flott jente som heter Carina Josefine <3 :) Dioz er samboer med 2 andre katter og to hunder, og han er nok litt "småsjefete" ovenfor de andre dyrene, men han er tålmodig, og har et kjempeherlig og supert gemytt!

(N) Hakrilas Dario Dioz, eller Dioz som han heter til daglig bor hos en fantastisk flott jente som heter Carina Josefine :) Han bor sammen med to andre katter, og to hunder. Dioz tror han er sjefen i dyreflokken, han er kjempetålmodig, og har et kjempeherlig og supert gemytt :) Dioz er en abyssinermonkey, fordi han elsker banan, og hadde han fått bestemme kunne han spist så mye bananer som bare det :)

 

Demitriz var den største av alle kattungene i D-kullet, og han var nok en liten "aflahann" da kattungene var små. Demtriz bor i dag hos en familie på Sunnmøre, og han har utviklet seg til å bli en kjempeflott hannkatt med et kjempeherlig og supert gemytt

(N) Hakrilas Demitriz var den største av alle kattungene i D-kullet, og han var nok en liten “aflahann” da kattungene var små. Demtriz bor i dag hos en familie på Sunnmøre, og han har utviklet seg til å bli en kjempeflott hannkatt med et kjempeherlig og supert gemytt :)

 

(N) Hakrilas Decenta bor hos en familie på Nord-Møre, og hun bor sammen med en annen katt. I følge familien til Decenta er hun altetende. Hun elsker bananer, mais, epler, gulrot, paprika m.m. Decenta har et kjempeherlig og supert gemytt :)

(N) Hakrilas Decenta bor hos en familie på Nord-Møre, og hun bor sammen med en annen katt. Familien bor kjempelandlig til, og Decenta er i dag sterilisert. Hun er en ivrig musefanger, og gjør jobben sin som katt. Hun er kjempekosete og tilltisfull. I følge familien til Decenta er hun altetende. Hun elsker bananer, mais, epler, gulrot, paprika m.m. Decenta har et kjempeherlig og supert gemytt :)

 

(N) Hakrilas Dixie Rose bor her, og hun er ei kjempeherlig abyssinerfrøken med bestemte meninger. Dixie vet hva hun vil, og hun elsker å få kos, og hun elsker å få slappe av i fanget. Mamma Nadina og Dixie Rose er kjempegode venner, og de to er avhengige av hverandre. Dixie elsker også banan og gulrot. Bare jeg går i skapet hvor bananene ligger kommer hun pilende for å få banan :)

(N) Hakrilas Dixie Rose bor her, og hun er ei kjempeherlig abyssinerfrøken med bestemte meninger. Dixie vet hva hun vil, og hun elsker å få kos, og hun elsker å få slappe av i fanget. Mamma Nadina og Dixie Rose er kjempegode venner, og de to er avhengige av hverandre. Dixie elsker også banan og gulrot. Bare jeg går i skapet hvor bananene ligger kommer hun pilende for å få banan :)

 

(N) Hakrilas D-kull var et kjempeherlig, aktiv og oppfinnsomt kull, jeg trodde til tider at de hadde ADHD. Alle sammen elsker bananer, og det var Decenta som begynte med. Mannen min satt i sofaen og spiste en banan, og plutselig kommer Decenta opp i sofaen til ham, og gav seg ikke før hun fikk smake. De andre søsknene oppdaget at Decenta fikk noe å spise fra matfar, og vips hadde mannen min fire kattunger i fanget som var ivrig etter å få smake bananer. Dermed var det et “must” at de måtte få banan hver gang vi spiste en banan :D Dermed kaller jeg denne kvartetten for Abymonkenys :)

Gratulerer med 3 års dagen til alle fire <3 :)

NYE BILDER AV KATTENE TATT NOVEMBER 2014 :)

Godpusegutten Aros <3 :)

Godpusegutten Aros  <3 :)

 

Godpusegutten Aros slapper av i sofaen <3 :)

Godpuseprinsen Aros slapper av i sofaen <3  :)

 

Godpusejenta Nadina <3 :)

Godpusejenta Nadina <3 :)

 

Godpusedronningen Nadina <3 :)

Godpusedronningen Nadina <3 :)

 

Godpusejenta Dixie Rose

Godpusejenta Dixie Rose <3 :)

 

Godpuseprinsessa Dixie Rose

Godpuseprinsessa Dixie Rose <3 :)

 

Siden 02.11.2014 har vi hatt besøk av en kjempeherlig blå abyssinerhannkatt som heter for Ozzcar. Ozzcar er bare kjempeherlig, og for et kjempeflott gemytt han har!

Siden 02.11.2014 har vi hatt besøk av en kjempeherlig blå abyssinerhannkatt som heter for Ozzcar. Ozzcar er bare helt kjempeherlig, og for et kjempeflott gemytt han har!

 

Godpusen Ozzcar

Godpusen Ozzcar <3 :)

 

Det er på tide med en oppdatering med nye bilder av kattene. Siden 02.11.2014 har vi hatt besøk av en svensk kjempefin og kjempeherlig blå abyssinerhannkatt som heter Ozzcar. Han har et superherlig temperament, og jeg er helt forelsket i ham <3 :) Han har smeltet hjertet mitt ja <3 :)

Dixie har hatt løpetiden, og jeg krysser fingre og tær for at hun er blitt paret, for onsdag 26.11.2014 skal Ozzcar reise hjem tilbake til Sverige igjen. Det er kanskje litt for tidlig å si om hun er drektig, men etter 3 uker bør pattene til Dixie være rosa om hun er drektig. Jeg krysser fingre, tær og labber på kattene for at Dixie er drektig!

Akkurat nå i skrivende stund slapper Nadina av bak vedovnen, og der ligger hun og storkoser seg når vi tenner opp. Både Nadina og Dixie elsker varme fra ovnene, og de ligger tett inntil.

Det blir ikke noen ny utstilling før 31.01 – 01.02.2015, for det er så travelt med forberedelser og øvelse til julekonserter med koret jeg synger i, og med koret jeg dirigerer. Dermed så har kattene en utstillingspause til over jul. Jeg kjenner det kribler etter å være på utstilling, men jeg nå er det julekonserter og juleforestilling som er førsteprioritet. Utstillinger kommer det nok av i 2015 :)

Både Nadina og Dixie hadde løpetid i okober/november, og Aros som er kastrert fikk det plutselig for seg at han kunne hjelpe småjentene med å prøve å pare dem. Skal hilse å si at “gamlefar” ble som en unghannkatt igjen :D Litt av et syn. Nadina og Dixie på sin side var kjempefornøyd med at Aros ville trå til. Nadina ble nesten litt småirritert og fornærmet på Aros da han gikk bort da han ville ha seg en pause. Aros som er 8 år har vært som en kattunge til tider de siste ukene når han holder på. Plutselig kan han få det for seg at han skal løpe frem og tilbake på stua. Det er kjempekomisk å se på :D

Ellers prøver jeg å slanke Nadina litt. Etter hun fikk E-kullet sitt la hun på seg, og hun har som dommerne sier: “Godt kjøkken hjemme”. Jeg prøver å begrense maten hennes, men det er ikke lett.

Vi prøver alt vi kan å holde soverommet kattefritt, men Nadina synes det er så spennedne å få gå inn der for å legge seg i sengen. I det siste har hun fått det for seg at hun vil prøve å åpne døren selv. Hun hopper opp på dørhåndtaket, og henger seg med forlabbene i dørhåndtaket. Enn så lenge har hun ikke greid å åpne døren inn til soverommet, men hun greier fint å åpne døren innenfra soverommet. Det har vært noen ganger at Nadina får lov til å gå inn på soverommet. Av og til hender det at hun vil ut fra soverommet igjen etter noen minutter. Hvis jeg da ikke har vært i nærheten, har Nadina noen ganger greid å åpne døren fra soverommet selv :) En ting skal sies, og det er at abyssinere er og blir en intelligent rasekatt <3 :)

Nå er ikke kattene på katteverandaen heller, for det er for kaldt for dem. De gangene de har prøvd seg med å gå ut dit, har de snudd med en gang, og de ser fornærmet på meg akkurat som det er min skyld at det kjøligere i luften :)

Igjen vil jeg bare si at jeg elsker kattetrioen vår (Aros, Nadina og Dixie). De har hver sine kjempeherlige personligheter <3 :) I tillegg er det kjempesosiale, og elsker å få kos fra oss tobente :)

 

 

 

 

 

ENDELIG SLÅR POLITIET TIL MOT ANONYME NETTMOBBERE!

Det er jammen på tide at nettmobbing blir tatt på alvor av politiet:

http://www.rbnett.no/nyheter/article10344500.ece#.VGvOLZV_wyQ.facebook

Vær klar over at du avslører deg selv uansett om du tror du er anonym, og politiet greier kjempefint å spore opp anonyme nettmobbere. 

Endelig så kommer politiet til å gjøre noe, og det er jammen på tide! Hver dag er det alt for mange som opplever nettmobbing, og felles for de som mobber er at de opptrer som anonyme. Jeg har hørt og sett bloggere som har opplevd å få grove trusler, og faktisk også blitt direkte drapstruet! Felles for de som har skrevet kommentarene, er at de skjuler seg bak å være anonym. 

Nettmobbing er en uting, og det verste jeg vet er når utenforstående sier: “Du må ikke ta deg nær av det!” Da vil jeg si at vedkommende indirekte støtter nettmobbing, og vedommende er feig i mine øyne. Dersom en blogger opplever å få anonyme kommentarer hvor trusler og æreskrenkelse inngår i kommentaren, skal dette bli tatt på alvor! Jeg mener ingen skal ta lett på anonyme mobbekommentarer. Hvis du ser en kommentar på en blogg hvor det foreligger trusler og æreskrenkelser mot en blogger, vær så snill å si fra istedet for å si: “Ikke bry deg om det!”. 

Jeg mener det er kjempeviktig at vi bloggere står sammen, og viser at vi ikke godtar anonyme mobbere ødelegger for andre! De anonyme mobberne skal ikke få vinne!

Det er viktig å huske på at de som mobber anonymt på nettet ikke er verdt gjørma vi tråkker i! Deres meninger er ikke verdt fem flate øre! Når de synker så lavt å mobbe andre som anonym på nettet viser de at de ikke har baller nok til å stå frem med eget navn. Det er de alt for feige til! De ville aldri turt å gå bort til en vilt fremmed person på gaten og kommet med stygge kommentarer, trusler og æreskrenkelser uten videre. 

Det er viktig å huske på at anonyme mobbere ikke har noe liv, og de er rett og slett ynkelige personer som ikke fortjener oppmerksomheten fra noen! 

Nå er det på tide at det blir gjort noe med nettmobbing, for anonym nettmobbing er et økende problem på nettet! 

 

BILDER TATT FRA GÅTUR 12.11.2014 :)

Solen skinner mellom trærne :)

Kjempefin novembersol i Trondheim :)

Solen skinner over Tilfredset Kirkegård :)

Kjempefin novembersol :)

Tilfredset Kapell :)

Trærne har gått i vinterdvale :)

Tre i vinterdvale og skyfri himmel med sol :)

Vi har kommet til midten av november, og vi har ikke snø hos oss. Det er kjempeherlig å gå i småsko :)

Snøfritt hos oss :)

Vi skriver 17.11.2014, og fremdeles er det snøfritt her i Trondheim. Det er kjempeherlig :) Vanligvis på denne tiden har vi tatt frem vintersko og vinterklær. Vi har gjerne hatt et snøfall eller to, og vi har hatt holke og is på veiene. I år lar snøen vente på seg. Natt til i dag var det minusgrader og frost på marka da vi stod opp, en solen skinte fra en skyfri himmel.

Jeg liker jo å gå turer, og det gjør jeg så ofte jeg kan for å koble av mellom øvingene på tverrfløyta. Det gir meg energi og påfyll når jeg går tur, og fotoapparatet er alltid med slik at jeg kan fange fine øyeblikk som jeg vil forevige.

Jeg ble hakke forkjølt 30.09.2014, og fikk en voldsom hoste. Hosten gikk over til tørrhoste etter hvert. Det var for nesten fire uker siden jeg merket at jeg var tungpustet. Bare det å gå fra sofaen til kjøkkenet var tung. Etter jeg hadde dusjet måtte jeg sette meg ned, for jeg var fullstendig utmattet. Jeg skjønte at noe var galt, og fikk ø-hjelpstime til legen. Det viste seg å være innkapslet lungebetennelse. Fikk antibiotika som jeg måtte ta, men jeg ble helt satt ut av antibiotikakuren. Den tappet meg for krefter. Jeg ble kvalm av tablettene, men jeg ble frisk for lungebetennelsen :)

Først i forrige uke greide jeg å gå meg en tur igjen, og det gjorde kjempegodt for sjel og sinn :) Nå er jeg i gang igjen med å gå turer, og annen hver dag tar jeg meg en times pause fra øving og spilling på fløyta, for å gå en tur :) Jeg trener tillegg to ganger i uka til fysioterapeut, og det er kjempegodt :)

Dagene flyr unna. I koret som jeg dirigerer øver vi til to julekonserter som koret skal synge på i desember. Koret hvor mannen min og jeg synger i øver til vi skal synge i programmet: “Salmeboken minutt for minutt” som vises på NRK fredag 28.11 – 30.11.2014. Da skal den nye salmeboken synges fra nr. 1 til siste salme :) Vi i koret skal synge direkte kl.22.00 om kvelden ute i Tordenskjoldparken ved Vår Frues Kirke i Trondheim.

06.12-07.12.2014 skal vi i koret ha vår juleforestilling “Vi tenner våre lykter”. I forestillingen spiller jeg nissemor, og jeg skal også synge solo :på sangen: “Godnattsang for Nissunger” :)

En ting er i hvert fall sikkert, og det er at man kommer i julestemning av å synge eller dirigere kor, og det er kjempekoselig :)

13.12.2014 er det julebord på jobben til mannen min, og det blir kjempekoselig :)

Jeg gleder meg kjempemasse til julen nå, og jeg skal ærlig innrømme at jeg elsker advent og jul. Det har jeg alltid gjort :) Jeg passer på å kose meg kjempemasse med kjempekoselige julesysler, høre på kjempefin og koselig julemusikk, skrive julekort, ordne i stand til jul hjemme hos oss og bake julekaker. Henter inspirasjon til å pynte opp til jul fra svigermor, for hun pynter så enkelt og fint opp :)

Dagene og ukene flyr alt for fort av gårde, og vi har hatt en kjempeherlig og fin høst værmessig sett :)

BILDER TATT I OKTOBER/NOVEMBER 2014 :)

18.10.2014 var vi på besøk til et vennepar av oss. I vår kjøpte de seg en kjempesøt hund, og han heter Bingo :) Her er godgutten Bingo <3 :)

Fangbanet Bingo <3 :)

På besøk til venneparet vårt :)

26.10.2014 feiret vi 18 årsdagen til min yngste nevø hjemme hos min søster. Min nest eldste nevø stod for kokkeleringen, og på menyen stod det kylling :)

Kjempegod kyllingmiddag :)

Fredager pleier vi ofte å kose oss med hjemmelaget pizza. Her er min hjemmelagede pizza som jeg laget 07.11.2014 :) Pizzaen er ikke ferdigstekt.

Ferdigstekt fredagspizza :) I deigen bruker jeg kun grovt speltmel.

Søndag 09.11.2014 laget jeg kanelsnurrer. Her er deigen kjevlet ut, og smør, sukker og kanel tatt på :)

Kanelsnurrene før de skulle steikes :)

Kanelbollene ferdigstekt :)

HVORDAN SNU KRONISK SYKDOM OVER TIL NOE POSITIVT!

I 1994 gjennomgikk jeg mine aller første operasjoner. Jeg fikk betennelse i begge albuer, og måtte operere dem. På samme tidspunkt hadde jeg smerter i anklene, og jeg ble henvist til ortoped. Ortopeden ville operere meg. I juni 1995 ble jeg operert i den ene ankelen, og ortopeden tok en leddhinneprøve. En leddhinneprøve kunne gi ortopedene og fastlegen min svaret på om jeg hadde reumatisme, og svaret kom for dagen at jeg hadde reumatisme. Ble også operert i den andre ankelen høsten 1995, og leddhinneprøven der viste også det det kunne var reumatisme.

Etter dette ble jeg henvist til reumatolog, og de kunne med sikkerhet si at jeg hadde kronisk tilbakevendene betennelsesreumatisme i store ledd som: Ankler, hæler, knær, håndledd, albuer og skuldre. Reumatologen forespeilet meg at jeg måtte forberede meg på flere operasjoner gjennom årenes løp, og det har det blitt. Etter 1995 ble har jeg hatt følgende operasjoner: Ackillesforlengelse i begge ackillesscener, operasjon i begge hæler 4 ganger pga betennelse i hælsporen, stivet av begge håndledd, operert 2 ganger i begge albuer, operasjon i det ene kneet mitt og operasjon i begge skuldrene mine.

Da jeg fikk stadfestet at jeg hadde kronisk betennelsesreumatisme jobbet jeg som førskolelærer, og jeg stortrivdes i yrket mitt. Jeg merket at jeg hadde smerter i håndledd og albuer av å kle av og på ungene, hælene mine var opphovnet og ildrøde når jeg var ute i surt og kaldt vær, og jeg hadde smerter i kroppen etter endt arbeidsdag.

Reumatologen, ortoped, fastlege og fysioterapeuten min mente at jeg måtte omskoleres fra å være førskolelærer. Selvsagt var det tungt å høre, og jeg gikk mange runder med meg selv. Jeg hadde ett eneste valg, og det var å akseptere min kroniske betennelsesreumatisme. I tillegg se positivt på situasjonen min. Jeg var bevist fra første dag om at jeg ville ikke sette meg ned og synes synd på meg selv. Blir man frisk av det? Svaret for meg var og er klart nei!

Høsten 1996 begynte jeg på min omskolering på lærerhøgskolen i Trondheim hvor jeg bl.a studerte musikk grunnfag, 1. og 2.avdeling spes.ped, KRL (kristendom, religion og livssyn), matematikk, naturfag og norsk. Tross flere operasjoner under de fire studieårene fikk jeg kjempefine eksamensresultater på mine eksamener.

Jeg ble ferdigutdannet adjunkt med opprykk i juni 2000. Jobbet i flere år som musikklærer, lærer i KRL og som spes.ped i ungdomsskolen. Jeg stortrivdes i yrket mitt. Mens jeg jobbet som lærer hadde jeg mye smerter og betennelser i leddene mine, og jeg ble operert flere ganger i hælene mine pga betennelser mens jeg jobbet som lærer.

Siden jeg brant for musikk dekket arbeidsplassen min videreutdanning slik at jeg kunne få studere musikk mellomfag, et studium som gikk over ett semester. Dette studiet gjorde til at jeg fikk mer lyst til å satse på videre musikkstudium. Søkte så på musikk mastergrad ved NTNU, og begynte på mastergradstudiet mitt høsten 2005. Siden jeg har en har kronisk sykdom fikk jeg utvidet masterstudet mitt med to år ekstra.

De fagene jeg hadde på musikk mastergrad var: Korledelse A og korledelse B (undervisning ved musikkonservatoriet i Trondheim), musikk som skolefag, arrangering og komponering, hovedinstrument (tverrfløyte) og bi-instrument (piano).

I januar 2005 fikk jeg meg faste spillejobber på tverrfløyta i ved gudstjenester, hyggetreff, begravelser og bryllup, og siden har jeg jobbet fast med spillejobbene på fløyta. Jeg stortrives med fløytespillejobbene mine :) Siden jeg hadde eksamen i Korledelse A og B fikk jeg meg 20% kordirigentstilling for et kor i distriktet hvor jeg bor. Jeg begynte å dirigere koret i januar 2006, og jobber fortsatt som kordirigent i 20% stilling for et blandetkor :) Jeg stortrives i jobben som kordirigent:) 

Fra jeg begynte på musikk mastergrad studiet og frem til nå, har jeg fått tilbakefall av betennelser i leddene mine, og flere operasjoner. Likevel gjennomførte jeg min musikk mastergrad!

Det var i 2010 fastlegen min og fysioterapeut sa at nok var nok når det gjaldt 100% jobb for meg, for da hadde jeg hatt så mye tilbakefall med betennelser i leddene mine og operasjoner. Da søkte jeg om arbeidsavklaringspenger, og våren 2012 var jeg igjennom arbeidsavklaring for å se hva kroppen min tålte av belastning. Våren 2014 fikk jeg godkjent 80% uføretrygd.

Jeg er kjempepriviligert som få lov til å jobbe med det som er min store hobby, nemlig musikken. Jeg er kordirigent for et kjempeherlig blandetkor, og jeg stortrives med å få jobbe med korsangerne mine. Det er kjempemasse godt humør, og latteren sitter løst på alle korøvelsene :)  Hvis de som hører på fløytespillingen min kommer og sier til meg at de ble rørt av musikken, har jeg oppnådd det jeg ønsket, og det er å gi dem musikk. Da har jeg nådd målet mitt! Jeg får rett og slett lov til å formidle musikk til de som hører på, og det gir meg kjempemasse. 

I tillegg har familie, slekt og kjempegode venner som bryr seg om meg. Mine fritidsinteresser er også med og beriker livet mitt som kattene mine, katteutstillinger, rasekattvennene, reise, gå turer, fotografere, trene til fysioterapeut, sosialt samvær med familie, slekt og venner :)

Hvis du har en kronisk sykdom, er det første man må gjøre å akseptere situasjonen sin! Selv måtte jeg akseptere min situasjon, og jeg måtte godta og erkjenne at jeg fikk diagnosen kronisk tilbakevennedne betennelsesreumatisme.

Jeg måtte selv finne ut hva som fungerte for meg slik at jeg kunne ha gode dager, og jeg vet hva jeg må gjøre i dag for at jeg skal fungere i hverdagen. Det er kun jeg som kjenner kroppen min, og ingen andre.

Fastlegen min og fysioterapeuten min sier at jeg vendt min kroniske betennelsesreumatisme til noe positivt. Jeg har aldri vært den typen som har satt meg ned og syntes synd på meg selv. Det verste jeg vet er hvis folk sier: “Åh stakkars deg!” av medlidenhet. Medlidenhet gjør meg ikke frisk. Jeg skjønner at de sier det for å vise omtanke for meg, og jeg setter kjempestor pris på omsorgen og omtanken de viser <3 Samtidig vil jeg ikke at folk skal ha medlidenhet for meg. Omtanke og omsorg derimot er noe helt annet, og det er det jeg setter kjempestor pris på. 

Jeg tar fast medisin for å holde min kroniske betennelsesreumatisme i sjakk, og jeg vet som tidligere nevnt hva jeg skal gjøre for at jeg skal fungere med minst mulig smerte.

Likevel er det en del utenforstående (noen jeg bare vet av, men som ikke kjenner meg personlig og noen få stk på internett) som begynner å belære meg for hva jeg skal gjøre og ikke gjøre i forhold til min reumatisme. Jeg har også opplevd at de forteller meg hvilke medisiner jeg må ta for min reumatisme.

Noen av de det gjelder stilt en diagnose på meg, for de mener at det kan ikke være reumatisme jeg har, fordi de mener at folk med reumatisme får krokete ledd.

Jeg har også opplevd at andre som har reumatisme forteller meg at jeg må begynne å ta samme medisiner som det de gjør.

De verste som gir meg velmente råd er de som sverger til alternativ behandling, og gjerne de som utøver alternativ medisin. Her gjelder det 2 personer (ikke nære venner, men perifere bekjente) samt et par som har kommentert på bloggen min. Felles for disse er at de har klart gitt signal om de er motstandere av skolemedisinen. I følge mine perifere bekjente og de to som har kommentert på bloggen min, må jeg over hodet ikke høre på fastlegen, fysioterapeuten min, reumatologen min og ortopedene, fordi de mener at de feilbehandler alle pasienter. Alle sammen av disse har gjentatte ganger gjort mislykkede forsøk på å stille en helt annen diagnose på meg, enn den diagnosen jeg allerede har fått fra en godkjent vitenskaplig reumatolog, min fastlege og fysioterapeut. Her mangler det ikke på velmente råd som: At jeg må tenke meg frisk, at jeg må ta en reinkarnasjon for å åpne opp i blokkeringer fra tidligere liv, og de vil også heale meg frisk. Jeg skjønner at dette er velmenende råd fra dere, og tusen takk for at dere bryr dere <3 :)  

Husk likevel at jeg fikk diagnosen kronisk tilbakevennende betennelsesreumatisme i 1995, og diagnosen fikk jeg av av en reumatolog som har godkjent legeutdannelse og videreutdannelse innen reumatologi. Det er helt unødvendig og bortkastet å stille en diagnose på meg som har hatt diagnosen i 19 år!

Til dere som sammenlikner min reumatisme med deres egen skal dere vite at vi har ikke samme type reumatisme. Jeg blir medisinert i henhold til den reumatismen jeg er diagnostisert for. 

Det som hjelper og er bra for deg, trenger nødvendigvis ikke å være det rette for meg. Jeg blir medisinert ut i fra min reumatisme, og når du forteller meg hvilke medisiner jeg må begynne å ta, rister jeg oppgitt på hodet. Jeg tar de medisinene jeg blir foreskrevet av min fastlege, og det er tross alt fastlegen min som kjenner meg aller best :)

Når det gjelder velmenende rådene fra mine perifere bekjente som sverger til alternativ medisin og alternativ behandling, synes jeg personlig at de rådene de gir er helt hinsides en hver fornuft. Det velmente rådet om å tenke seg frisk virker helt bak mål i mine øyne. Hvis det hadde vært så enkelt som å tenke seg frisk hadde vi ikke trengt hverken leger, tannleger, kirurger, sykepleier og fysioterapeuter. Dere mine perifere bekjente + dere to som av og til har kommentert på bloggen min utøver ikke alternativ medisin som yrke en gang. Dere har alternativ medisin som en hobby. Når dere henter litt herfra og derfra, og putter opp i en stor gryte blir det ei mølje som ikke gir mening i mine øyne. 

Jeg har også mistet all respekt for dere to av mine perifere bekjente når dere gang etter gang sitter og snakker stygt og nedlatende om leger, sykepleiere, tannleger, fysioterapeuter og kirurger. Er dere klar over at det er de som har godkjent og faglært vitenskaplig utdanning? Hvorfor sitte å rakke ned på andre yrkesgrupper? Eier dere ikke yrkesetikk? Ønsker ikke dere selv å hjelpe andre mennesker ved å bruke alternative behandlingsmåter? Det å rakke ned på andre yrkesgrupper hører ikke hjemme hos de som sverger til alternativ tankegang og alternativ behandling, og de prøver å fremstille seg selv som bedre og flinkere enn de som er fagutdannet leger, sykepleiere, fysioterapeuter og tannlegger. Disse utdanningene er vitenskaplig dokumentert. 

Som jeg nevnte før har jeg overhodet ingen grunn til å sette meg ned og synes synd på meg selv! Det gjør meg ikke frisk, og for meg er det gleden i livet og hverdagen som gjør at jeg har det bra :)  Jeg har familie, slekt og venner som verdsetter meg kjempehøyt, og som jeg versetter og elsker høyt. I tillegg er jeg kjempeheldig som får lov til å ha jobben min å spille fløyte, kordirigent for koret jeg dirigerer, kattene mine, katteutstilling, gå turer, fotografere, lese, strikke, hekle og være sosial med familie, slekt og venner :)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Kitty Clock:

NB!!!

NB!!! ALL TEKST OG BILDER PÅ DENNE BLOGGEN TILHØRER MEG SOM PRIVATPERSON. DET VIL SI AT DU SOM LESER AV BLOGGEN MIN IKKE UTEN VIDERE HAR LOV TIL Å KOPIERE BILDER OG TEKST UTEN MIN TILLATELSE (LOV OM OPPHAVSRETT TIL ÅNDSVERK M.V)!!! Dersom du ønsker å låne et bilde av meg er du hjertelig velkommen til å sende meg en forespørsel på mail til: tokremme@frisurf.no Ved lån av private bilder fra bloggen min ber jeg pent om at de som spør meg om det linker til bloggen min under det/de bildene du ønsker å bruke!:)

Mandagstema:

Himmelsk:

Link til bloggen Pass på pus:

Emner:

Arikv:

Blogvin:

Follow on Bloglovin

Newspost:

StatCounter: