Get Adobe Flash player

INGEN NORMALE OG OPPEGÅENDE MENNESKER SKYTER ET FORSVARSLØST DYR!

Bildet lånt fra: https://www.facebook.com/FredrikstadDyrehospital

Bildet lånt fra: https://www.facebook.com/FredrikstadDyrehospital

Hvem er det som gjør slikt mot en forsvarsløs stakkars katt? Jeg finner bare ikke ord, for jeg reagerer med å blir fly hakke forbanna når jeg leser slike triste dyremishandlingssaker! 

En ting er sikkert, og det er at den/de som utfører en slik forferdelig ugjerning har store problemer med seg selv, og de trenger hjelp fra fagfolk! Ingen normale og oppegående mennesker med samvittighet, empati og respekt for levende dyr gjør noe slikt! 

Vi kan bare spekulere i hvorfor noen utfører en slik grotesk ugjerning som å skyte en katt i hodet flere ganger! 

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen viser til “internasjonal voldforskning og studier fra FBI i USA, som peker på at det er en sammenheng mellom personer som torturerer dyr, og vold mot mennesker.”  Kilde: http://www.nrk.no/fordypning/_-dyrevold-kan-bli-menneskevold-1.11261278

I den samme nyhetsartikkelen står det skrevet at innsatte i fengsel som soner for voldtekt, er det 48 % som har begått dyremishandling. 

Det kan synes som om de som utøver vold mot dyr har et innvendig hat og sinne som de tar ut på uskyldige individer som et dyr er!

Hvis den/de som har skutt katten i hodet er barn, må barnevernet inn på banen! Normalt vet unger hvordan de skal behandle dyr. Oppegående foreldre veileder og oppdrar ungene sine til hvordan de skal behandle dyr, og de foreldrene er bevisst på at ungene skal viserespekt for dyrene. 

Som katteeier har jeg selv med egne øyne sett noen ytterst få unger som har vært brutal mot kattene. Når jeg som rasekattoppdretter får mail eller telefon om at noen ønsker å kjøpe en kattunge fra meg, og de spør meg hvordan abyssiner og barn passer sammen, forteller jeg dem at det er perfekt for en abyssinerkattunge. Hvis denne familien bor i samme by, ber jeg dem gjerne komme på besøk slik at jeg får dannet meg et inntrykk av hvordan ungene oppfører seg mot kattene, og om foreldrene veileder dem. 

Et par ganger har jeg blitt rystet når barnefamilier har kommet på besøk. Det første ungene gjorde var å buse rett inn på stua hvor de tok hardt tak i den første og beste katten som kom for å hilse på dem!

En gang jeg hadde en barnefamilie på besøk gikk ungen rett bort i fødekassen hvor kattemor og hennes nyfødte lå. Kattungene var vel da ca.4-5 uker gamle. Ungen tok tak og løftet opp kattungen etter halen! Jeg ble stum av sjokk! Foreldrene stod bare og så på, og de sa ingenting! Jeg selv måtte gripe inn å fortelle denne ungen at slik skulle man ikke løfte en kattunge. Kattemamma knurret mot ungen da hun hørte at kattungen pep! Det verste var at ungen gjorde dette igjen like etterpå. Ungen var 4-5 år, og når unger er 4-5 år vet de kjempegodt hvordan de skal tilnærme seg å behandle levende dyr! Det er noe foreldre har lært ungene sine gjennom oppdragelsen! Denne familien som jeg hadde på besøk fikk ikke kjøpe kattunge fra meg. De kjøpte en kattunge fra en abyssinervenninne av meg, men den kattungen måtte returneres tilbake til oppdretter fordi ungene behandlet den hardt og brutalt! Akkurat det kom ikke som noen overraskelse!

Grunnlaget for hvordan man skal behandle dyr legger man i barndommen, og det er og blir foreldrenes ansvar at ungene lærer seg å behandle et dyr med respekt! Selv har jeg hørt noen foreldre si i nærvær av ungene sine: “Det er jo bare en katt”. Hva slags idiotisk holdning er det? Den holdningen om at ”det bare er en katt” vil automatisk bli overført til ungene enten foreldre vil innrømme det eller ei! Ingen oppegående voksne sier i nærvær av ungene sine at: ”det er bare en katt”. Jeg tror med sikkerhet at unger som har fått dette innprentet fra foreldrene sine, før eller siden kommer til å utvikle et negativt syn på katten som dyr.  

Jeg pleier å gå tur 4 ganger i uka, og ved 2-3 anledninger har jeg vært vitne til at skoleunger i 8-11 års alderen holdt på å erte en katt som de hadde funnet på veien. De stakk katten med pinner og kjepper! Når jeg så den atferden til disse ungene så sa jeg klart i fra at dette fikk de vær så god holde opp med! Jeg ble kjempesint på ungene! Ungene stoppet med en gang jeg sa fra til dem! Det er ikke normal atferd for unger i den alderen å oppføre seg slik mot et dyr! Jeg mener fast bestemt på at disse ungene ikke eier et fnugg av oppdragelse hjememfra, de eier ikke respekt for levende individer og de eier ikke respekt for andres eiendom! Barnevernet må på banen i de tilfellene hvor unger mishandler dyr, for en slik atferd er ikke normalt for fem flate øre! Jeg tenker med skrekk og gru på hvor destruktiv atferd disse ungene kommer til å få når de vokser opp og blir tenåringer og voksne når de har en destruktiv atferd som ung! Unger skal lære seg hvordan de skal behandle dyr, og den lærdommen får heldigvis de aller fleste når de er små, og skjønner forskjell på rett og galt! Jeg finner over hodet ingen unnskyldning når unger mishandler dyr! Det er en straffbar handling å utøve vold mot dyr, selv også for en unger! 

Voksne som utøver vold mot dyr har uten tvil en destruktiv og voldelig atferd. De har kjempestore problemer med seg selv de har et voldsomt hat og sinne i seg, som gjør at de utøver vold på et forsvarsløst levende individ! En slik destruktiv atferd er ikke normalt, og jeg tror personlig at disse personene er psykopater. Dyremishandlere fortjener straff så det holder! 

Dessverre til nå har vold mot dyr vært nedprioritert fra politiets side :( Nå har regjeringen bestemt å sette inn midler slik at vi kan få dyrepoliti i Norge, og det er på høy tid! Dyrene våre har rettigheter, og det er straffbart å utøve vold mot dyr! Jeg håper at lovnaden om dyrepoliti i Norge ikke er løgn og bedrag i fra politikernes side, men at det blir virkelighet! 

I eksempelet om katten Tigern kunne et dyrepoliti ha etterforsket saken. Det vil alltid være vitner som har sett eller hørt noe! Disse vitnene ville vært en kjempeviktig brikke til å løse dyremishandlingssaken slik at de kunne få tatt de som stod bak ugjerningen! 

Vi som er dyreeiere får bare krysse fingre, tær og labber for at vi får et etterlengtet dyrepoliti i landet vårt! Sammen må vi kjempe om rettighetene dyrene våre har <3 

NYE OUTFITBILDER AV KATTENE <3 :)

220115_aros_ved_matboks5Godpusegutten Aros passer godt på matboksene hvor tørrfóret befinner seg :)

220115_aros_ved_matboks6Godpuseprinsen Aros <3 :)

210115_nadina_piano5Godpusejenta Nadina passer på, og følger med på hva som skjer :)

210115_nadina_pute4Godpusedronningen Nadina koser seg på puta si i sofaen <3 :)

210115_dixie_pledd3Godpusejenta Dixie Rose slapper av på pleddet sitt på sofaen :)

220115_dixie_sofapute4Godpuseprinsessen Dixie Rose slapper på på sofaputa på sofaen <3 :)

NÅR EN KASTRERT HANNKATT PRØVER Å PARE HUNNKATTEN…. :) (Video)

Nadina hadde løpetid i oktober/november, og Aros som er kastrert prøvde så godt han kunne å hjelpe henne. Han stod for det meste å bet henne i nakkeskinnet, noe som kastrater ofte gjør :) Når hannkatter er kastrert så glemmer de hvordan de gjør det, for plutselig går rullegardinen ned, og han kommer ikke på hva mer han skal gjøre. Stakkars Nadina ble frustrert, for hun var jo klar for mer moro :) Ikke særlig til mye hjelp nei :)

KATTENE: AROS, NADINA OG DIXIE VIL OGSÅ SI GODT NYTT ÅR TIL ALLE SAMMEN :)

100115_aros3Aros på sin faste utsiktsplassplass i kjøkkenhylla, og der sitter han hver gang vi er på kjøkkenet og lager mat :)

170115_aros4Gopusegutten Aros <3 :)

251214_nadina3Nadina slapper av og koser seg :)

100115_nadina_pa_tv4Godpusejenta Nadina slapper av på toppen av flatskjerms-TV’n, og på TVN vises filmen “Sister Act 1″ :)

170115_dixie7Dixie Rose slapper av på plassen sin på sofaen :)

170115_dixie8Godpusejenta Dixie Rose <3 :)

Abyssinertrioen Aros, Nadina og Dixie Rose vil ønske alle bloggvenner og lesere et riktig godt nytt år!

Det mener matmor nå i 2015 må skjerpe seg, slik at bloggen blir oppdatert oftere med blogginnlegg om dem :)

Mange av mine abyssinervenner og abyssinerkollegaer kan ikke ha juletre pga av at kattene deres klatrer i treet. En abyssiner + juletre = “Oj! Nytt klatrestativ til oss, og her kan vi klatre!” :D

Abyssinerne mine har alltid vært kjempeflinke til å holde seg unna juletreet vårt, og de er engler i forhold til huspusen Svartfot som vi hadde. Ei jul lå juletreet mer på gulvet, enn det stod på juletrefoten ;) Den julen stod ikke juletreet så lenge over nyttår før det ble kastet på hodet ut døra.

Vi pleier alltid å sette juletreet opp et par dager før julaften, og det tror jeg vi gjør lurt i, for da kan kattene venne seg til det.

Jo da, de er nysgjerrige på julepynten når juletreet pyntes. Lenkene med de Norske flaggene og sølvlenken er kjempepopulært å prøve og fange for å leke med dem. Plutselig uten at jeg vet det så har jeg en abyssiner hengende etter lenken med flaggene :)

Jeg har hentet julepynttips fra svigermor. Hun pleier alltid å pynte opp med røde julekuler i røde sløyfer rundt om på stuen sin, og det har jeg også begynt å gjøre. Disse røde julekulene henger jeg opp i adventstiden.

Jeg har ei rød julekule hengende i gardinstangen over verandadøren, og i gardinstangen over storvinduet på stua.

Før jul var mannen min og jeg bortreist et par dager. Søndagen da vi kom hjem fant jeg tilfeldigvis ei rød julekule ved vannskålen til kattene Den mistenkelige for å få ned julekula var: (N) Hakrilas Dixie Rose!

Dixie Rose sa til meg: “Det var ikke meg, mator!” “Husk det er dårlig gjort å beskylde meg som er så lita og yndig”.

Samme ettermiddag etter jeg hadde fått hengt opp julekula så jeg med mine egne øyner at Dixie prøvde seg å få ned julekula. Ergo: Mysteriet løst :) Mesterdetektiv Matmor løser alltid slike gåter når det gjelder abyssinernes spik :D

Nå går jeg og venter på at riktig katt (Dixie Rose) skal få løpetid. Målet er å få paret henne i løpet av våren 2015, og ved første løpetiden hun får kommer “elskeren” hennes på besøk hit. Jeg føler at jeg bedriver “trafficingvirksomhet”, lovlig sådan. Det ble ikke noe av paringen sist gang Dixie hadde løpetid, for det var litt for sent i løpetiden da den blå abyssinerhannkatten Ozzcar var på parringsbesøk til Dixie.

Dixie hadde løpetid i romjulen. Først var det mamma Nadina som begynte, og noen dager senere kom Dixie i løp. I juleferien hadde jeg juleferie fra alt som het for paringsplaner. Så Dixie fikk bare ha løpetiden sin ut.

Første utstilling for kattene blir Trønderkatten siste helgen i mars. Jeg vet ikke hvem av kattene jeg skal ha med, men i hvert fall Nadina. En av kattungene til Nadina og Yxne skal også være med på utstillingen, men da som kastrat. Det blir kjempegøy å se hvordan han gjør det :)

Jeg skal også pare Nadina en gang til, men jeg vet ikke når det blir. Har mest lyst til å vente til hun er blitt Supreme Champion, men finner jeg en flott herremann til henne så slår jeg til :)

Nå er det Nadina som har løpetid, og Aros er lut lei av at hun er så innpåsliten. Han prøver å komme seg unna, men Nadina fotfølger ham. Oppe på toppen av vitrineskapet er hans fristed når Nadina blir litt for intens i sitt forsøk på å “elge” seg inn på ham.

Når Nadina har løpetid, elsker datteren Dixie å erte henne. Her om dagen lå Nadina og sov på puta si i sofaen. Dixie kom og satte seg i sofaen, og stirret på henne. Jeg forstod med en gang hva Dixie ville. Hun ville slå moren sin, for så å stikke av. Der og da kunne jeg ikke annet enn å vekke Nadina slik at hun kunne være litt oppmerksom på hva som var i ferd med å skje. Nadina satte et visst blikk i datteren sin, og Dixie hoppet ned fra sofaen.

En annen kjempemorsom episode skjedde også denne uken. Nadina satt på den ene kattedoen som står i hjørnet på stua. Dixie kommer snikende bak henne, og helt uten forvarsel klapper Dixie til Nadina, for etterpå å pile av gårde for å gjemme seg under spisebordet :) Nadina var ikke sen om å løpe etter henne, men fornuften inntok henne.

Nå ligger Nadina, Dixie og Aros og sover på hver sine puter i sofaene våre.

Om de er bortskjemte spør du? Vi lar det svaret stå uberørt inntil videre :)

TANKER OMKRING HVA SOM ER KRANGLING, OG HVA SOM ER UVENNSKAP?

Alle har vi en eller annen gang i livene våre opplevd å bli uvenner med en eller annen venn som vi kjenner godt, og noen som kanskje ikke stod oss så nær.

Tenk bare på når vi var små, og vi lekte sammen ei venninne. Det hente at min venninne og jeg begynte å krangle fordi vi ville ha den samme dukken, vi ville ha den sykkelen eller ha de samme lekene. Begge løp hjem hver til sitt og gråt og klaget over hvor ille den andre var, mens foreldrene våre prøvde å få oversikt over hva som hadde skjedd. Krangelen ble jo utløst av en liten bagatell, og det tenker jeg foreldrene våre tenkte også. Kanskje etter 1 – 2 timer kom venninnen din og ringte på døren, eller du gikk og ringte på døren til venninnen din. Dere spurte hverandre om dere skulle bli venner igjen, og leken var i gang, og glemt var den to timers uvennskapet mellom oss :)

Jeg tror at som unger hadde vi mer åpent sinn, og derfor var det lettere å spørre om man skulle bli venner igjen. Ikke var det så nøye hvem sin skyld det var heller. Når man blir eldre blir vi mer opptatt av unødvendige bagateller når det krangles. Disse bagatellene irriterer man seg over. 

Hva er en krangel da? 

Det finnes ingen definisjoner på ordet “Krangling”

Kilde: http://no.wiktionary.org/wiki/krangle

“Jeg vil likevel prøve å definere ordet krangling ut fra personlige opplevelser med ordet: 

Krangling kan være en videreføring av en diskusjon/debatt, og som foregår mellom to eller flere parter enten i det virkelige eller på internett,.

Når diskusjonen har utartet seg til en krangel, kan det være fordi en eller flere parter i den opprinnelige diskusjonen ikke er enige med hverandre i sitt synspunkt på det som diskuteres. En eller flere parter i diskusjonen/debatten nekter å gi seg i å argumentere for sine synspunkt, fordi vedkommende mener at han/hun har rett.

Partene i en krangel er ikke villige til å lempe på sine meninger. 

Når det krangles er det gjerne en opphisset stemning blant partene enn ved en diskusjon/debatt, og partene som er involvert ønsker gjerne støtte fra utenforstående.

I en krangel blir partene sinte på hverandre, og usaklige argumenter kan ofte forekomme.

Etter en krangel mellom parter kan det forekomme at noen av partene blir uvenner med hverandre, eller rett og slett ikke kommer over ens.”

Selv hater jeg krangling, men hvis jeg føler at jeg, noen i familien min og vennene blir urettferdig behandlet, sier jeg klart i fra hva jeg mener, for så å trekke meg unna! Krangling fører ikke noe godt med seg! 

Hva er så uvennskap?

Det er nå to kamerater/venninner rett og slett ikke er venner mer. Uvennskap skjer som regel når det har foregått en krangel eller en uoverensstemmelse mellom partene. Partene er så uenige at de sinte og irriterte på hverandre, og ingen av partene er lydhøre for hva den andre har å si. Uoverensstemmelsen låser seg mellom dem. 

Det sies at et uvennskap mellom to stk er en sak som må sees fra to sider. I de aller fleste tilfellene stemmer det! Begge parter sier og gjør ting som ikke burde blitt sagt og gjort. Der og da innser man ikke det selv. Det begge parter ønsker er å komme seg bort eller ha “time out” fra hverandre for en periode til ting har fått roet seg. 

Jeg har hørt noen fortelle at de har blitt så uvenner med en person at de ikke har snakket med vedkommende 20 – 30 år! I slike tilfeller mener og tror jeg at den ene parten er så sta og langsint, slik at han/hun ikke evner det å være ydmyk i forhold til vedkommende han/hun ble uvenner med. 

Likevel vil jeg ikke stikke under en stol å si at det fult og helt kan være den andre parten sin feil også for at man blir uvenner med en person! 

I mitt liv har jeg blitt uvenner med 3 stk (2 stk som jeg kjenner personlig, og en blogger som jeg overhodet ikke kjenner eller har truffet). 

Det gjør kjempevondt å være uvenner med en venn/venninne, for situasjonen blir så anstrengt mellom partene. Når man er uvenner vil man jo helst ikke ha noe å gjøre med vedkommende en periode, og man går gjerne store omveier for å slippe å se vedkommende. 

Hvorfor vil man unngå hverandre da? Det tror jeg kommer av at begge parter er såret og skuffet over hverandre. 

Heldigvis og takk og lov fikk jeg ordnet opp i uvennskapet med de to som jeg kjente personlig. 

Uvennskap nr.1: 

Var en klassevenninne som jeg gikk sammen med på videregående skole. I klassen vår var hun fra første stund den som alltid var negativ til absolutt alt! Alt var bare: “Æsj”, “Isj”, “Huff”, “Jeg gidder ikke”, “Jeg vil ikke”, “Kjedelig”, “Barnslig” osv. Hun trakk seg bort i fra klassemiljøet, og holdt seg for seg selv. Vi prøvde alt for å få henne med, men da var hun negativ. Til slutt gav vi opp, for ingenting nyttet. Hver gang vi snakket til henne fikk vi til svar: “Det bryr ikke deg”, “Ja” eller “Nei”. I dag ser jeg og skjønner jeg at jenta var sjenert, men i en alder av 16-17 år forstod jeg ikke det. 

Slike personer er for mange av oss det som kanskje kan kalles for energivampyrer, for de suger energien ut av deg.

Når hun var så negativ i alt som foregikk, ble vi også usikker på henne. Vi visste aldri hvilket humør hun var i, og vår usikkerhet mot henne gjorde jo til at vi fikk litt piggene ute. Hun merket jo også at vi hadde piggene ute ovenfor henne, og hun merket jo også at vi var usikker på henne. Det er det jeg skjønner i dag som voksen, men ikke når jeg var 16-17 år gammel. 

Uvennskapet vårt skjedde da vi skulle skrive en oppgave to og to for å levere inn. Dette var i 2.klasse på videregående skole, og det var i et av avgangsfagene våre. Jeg husker kjempegodt at vi ble satt sammen to og to etter alfabetet. Den dagen vi skulle få oppgaven utdelt ble jeg syk. Jeg fikk dobbeltsidig lungebetennelse, men visste at min klassevenninne og jeg skulle jobbe sammen. 

Når jeg begynte å bli såpass frisk igjen at jeg var oppegående prøvde jeg å ringe hjem til henne flere ganger for å få høre hvordan vi skulle fordele oppgaven mellom oss. Jeg fikk aldri tak i henne på telefonen, og jeg husker godt at jeg prøvde og prøvde, men ingen svar. 

Etter de to ukene jeg hadde vært syk kom jeg tilbake til skolen, og jeg kontaktet min klassevenninne for å høre om hvordan vi skulle fordele oppgaven mellom oss, og jeg sa tydelig i fra om at vi skulle fordele oppgaven likt mellom oss. Da jeg spurte henne om det, fikk jeg til svar: “Det bryr ikke deg!”. Jeg ble stående lamslått, for jeg hadde ikke forventet et slikt svar. Jeg husker godt at jeg spurte henne om vi skulle gå på biblioteket for å jobbe med oppgaven vår etter skoletid, men fikk til svar: “Jeg gidder ikke!”

Hver gang jeg spurte henne om vi skulle jobbe med oppgaven så fikk jeg negativt svar, og jeg var litt småstressa for at vi ikke skulle få levert inn. Jeg pratet med faglærer om dette, og han sa at jeg kunne få skrive oppgaven alene hvis hun ikke ville samarbeide. 

Ukene gikk frem mot innlevering, men jeg fikk bare ikke kontakt med henne, fordi hun snakket jo ikke, og hun var bare så negativ og sur. Jeg hadde da begynt på å skrive oppgaven min alene, og fikk to dager ekstra til å gjøre den ferdig. 

Dagen for innlevering kom, og når faglæreren skulle samle inn oppgaven leverte min klassevenninne inn en oppgave hun hadde skrevet. Jeg ble helt satt ut, for dette visste jeg ikke noe om, og læreren sa: “Flott at det ordnet seg at dere to skrev oppgaven sammen”. Klassevenninnen min svarer: “Nei denne oppgaven er ikke Toril med på, for jeg har skrevet den alene”. Faglærer ble irritert å sa til klassevenninnen min: “Dere skulle skrive oppgaven to og to, og du har skrevet den alene uten å spørre om det var i orden”. 

Jeg husker jeg ble kjempesint, og tok henne til side og sa noen velvalgte ord om at jeg var kjempeskuffet over at hun hadde gått bak ryggen min, og ikke sagt noe. Hun så på meg, og sa ikke noe. Etter dette snakket jeg ikke til henne i det hele tatt, og jeg prøvde å overse henne så langt som over hodet mulig. Flere av våre klassevenninner var også irriterte på henne, fordi de hadde opplevd noe liknende i andre fag. Dette skjedde rundt påsketider i 2.klasse. 

Først da vi kom i til påske i 3.klasse satte vi oss ned i kantinen, og hun fortalte at hun var lei seg for det som skjedde. Hun spurte om vi kunne være venner igjen, og selvfølgelig sa jeg ja til det. Jeg hadde ikke hjerte til å gå rundt å bære nag til henne, for jeg forstod mer og mer at hennes væremåte skyldtes ekstrem usikkerhet i forhold til jevnaldrende på. Hun fortalte at hun hadde blitt mobbet på barne- og ungdomsskolen pga hun stammet, og dette fortalte hun ikke til en sjel. Hennes valg var derfor å unngå å prate med oss klassekamerater ved bare å svare korte svar til oss, og å trekke seg tilbake for å unngå å prate. Jeg husker vi gav hverandre en stor klem. Hun fortalte at hun var redd for å be meg om unnskyldning, for hun var redd for at jeg ikke ville godta den. Selvfølgelig ville jeg det, for jeg hadde det kjempevondt inni meg da vi var uvenner. 

Etter vi gikk ut fra videregående skole har vi hatt kjempegod kontakt. Hun har besøkt meg flere ganger, og jeg har besøkt henne. Vi treffes jevnlig over en kopp kaffe :) Hun er gift, har fire kjempeflotte unger og hun og familien bor her i Trondheim.  

Uvennskap nr.2: 

Jeg har som sagt jobbet som dirigent for et ungdomskor i mange år, og der har jeg kommet i kontakt med kjempeflotte og fantastsike ungdommer i alderen 13-20 år. Ungdommene som var med i koret gav mye av seg selv, og de hadde kjempemasse energi, de hadde flust opp med godt humør og var kreative!

Som dirigent for et ungdomskor er man ikke bare en dirigent, men man må også være der for ungdommene når de trenger en på prate med. Ungdommene i koret jeg dirigerte kom til koret med ulik bakgrunn. I koret var det ungdommer som slet på hjemmebane, ungdommer som slet med å tilpasse seg jevnaldrende, ungdommer som holdt på å havne på skråplanet, ungdommer som brant for idrett, men én ting hadde de felles, og det var at de likte å synge. 

Det var ikke bare én gang jeg som dirigent og de andre lederne måtte tørste ungdommene når de kom på øvelsen med kjærlighetssorg.

Alle ungdommene som var med i koret fortalte at koret gav dem noe, og de fikk mer selvtillit gjennom ulike oppgaver som de fikk i koret. 

En av ungdommene som fikk en helt spesiell plass i hjertet mitt var ei kjempeherlig og søt jente (13-14 år den gangen). Grunnen til at hun fikk en helt spesiell plass i hjertet mitt var fordi hun virket så sårbar, men samtidig tøff på en sårbar måte.

Dessverre hadde hun opplevd det som mange barn og ungdommer har opplevd, nemlig mobbing :( Slikt river hjertet mitt i stykker når jeg vet at de er blitt mobbet, og jeg har lyst til å bare klemme rundt barna og ungdommene å si til dem at mobbingen er ikke deres feil, men de som mobber! Samtidig får jeg lyst å filleriste mobberne! 

Hovedregelen i ungdomskoret var at mobbing ikke skulle skje, og hvis vi oppdaget mobbing ble mobberen kastet ut av koret, og foreldrene varslet!

Hun var ei kjempeflott og herlig tenåringsjente på alle måter, og hun var åpen og tillitsfull mot oss voksne i koret. De andre ungdommene i koret likte henne kjempegodt, og hun ble godt tatt i mot av dem :) Hun var en av gjengen som alle andre, og hun hang sammen med vennegjengen sin :) I tillegg hadde hun en kjempeflott sangstemme :)

Når man som dirigent for ungdommer i et ungdomskor ser at ungdommene trives, og finner sin plass i koret er det kjemperørende, for da vet man at ungdommene kommer til å få noen fine år som de kan ha med seg senere som ballast i livet :)  

Den jenta der fikk en helt spesiell plass i hjertet mitt <3 

Jeg sluttet som dirigent for ungdomskoret i 2003, og jeg tenker ofte på hvordan det går i dag med de ungdommene som var med i ungdomskoret. 

Med hånden på hjertet si at det er denne jenta jeg har tenkt mest på når jeg tenkte på ungdommene som var med i det ungdomskoret nettopp fordi hun hadde en slik spesiell plass i hjertet mitt. 

Selv om vi da bodde i samme by hendte det av og til at vi traff hverandre når vi ventet på bussen, eller at det ble noen “Heier” på Nordre en lørdag formiddag. Det var ikke så ofte, men ofte nok til at jeg fikk høre siste nytt om henne og noen av de andre ungdommene. Dette var før facebook kom. 

Når det snart 25 år siden hun var med i ungdomskoret. Jenta er voksen i dag, og hun er samboer. De bor ikke i Trondheim. Jeg har ikke sett henne siden hun gikk på videregående skole her i byen, og det begynner å bli noen år siden!

Etter facebook kom fikk jeg kontakt med de aller fleste av ungdommene (også denne jenta) som sang i koret på facebook, og det var kjempekoselig :) Det er kjempekoselig å se hvordan det går med dem. Flere og flere av ungdommene som var med har begynt å få unger, og det er kjempekoselig å se ungene deres :)

Hun ungdomskorjenta har en kjempefin blogg som hun har hatt i mange år! Det som kjennetegner henne som blogger er at hun er en allsidig blogger. Hun er kjempeflink til å ta fine og hverdagslige og kjempekoselige bilder, og ikke minst hun er kjempeflink til å skrive og skape tekster! Der har hun et kjempestort talent! 

Det som skjedde mellom oss skjedde for 2-3 år siden. Vi kom inn på samme blogg hvor det foregikk en uoverensstemmelse mellom noen bloggere. Jeg tok vel parti med den ene parten, og hun den andre. Det endte med at vi ble sinte på hverandre begge to, og det la vel ingen av oss skjul på. 

I stedet for å diskutere med hverandre offentlig på en annens blogg, kontaktet vi hverandre på facebook, og skrev private chatmeldinger til hverandre. Tror det var bortkastet for begge to. Hun var sinna på meg, og jeg sint på henne. Jeg slettet henne som venn fra facebook, og vi holdt oss unna hverandre.

Skal innrømme at det var en kjempevond tid for både henne og meg, og for min del var det fordi hun alltid hadde hatt en spesiell plass i hjertet mitt fra hun var 13-14 år! 

Jeg holdt meg unna de bloggene hun pleide å kommentere på, og hun holdt seg unna bloggene hvor jeg pleide å kommentere på. Ingen av oss skrev noe nedsettende om den andre på våre egne blogger, og ingen skrev noe nedsettende om den andre på andres bogger!  

Vi kontaktet hverandre på facebook, og der fikk vi snakket skikkelig ut med hverandre, ordnet opp med hverandre, og begge ba vi hverandre om unnskyldning. Hvis hun hadde vært i samme rom som meg skulle jeg ha gitt henne en god klem! 

Begge to la den vonde tiden bak seg, og vi begynte å fokusere fremover. Det skal jeg love dere gjorde kjempegodt, og jeg ble kjempelettet <3 :)

Etter vi skværet opp skrev hun et innlegg på bloggen sin om det :) I blogginnlegget fortalte hun at hun var kjempeglad og lettet for at vi hadde skværet opp, og hun fortalte at det var som en tung stein som hadde falt ned fra skuldrene henne, og det skal jeg si var gjensidig! 

I disse to eksemplene mine skværet jeg opp med de som jeg kom på kan med. Det er en følelse som varmer innvendig, for når man ikke er på talefot med noen man kjenner har i hvert fall jeg det kjempevondt innvendig! 

Uvennskap nr.3:

Det er kun ét menneske som jeg er blitt uvenner med som jeg ikke har greid å ordne opp med. Vedkommende person kjenner jeg ikke personlig, for jeg har aldri truffet henne. Hun det gjelder er en 52 år gammel blogger. 

Det som skjedde begynte på min gamle blogg som jeg hadde, og det hele begynte i januar 2009. 4 av de bloggvennene som fulgte meg på bloggen i 2009, er fremdeles mine bloggvenner den dag i dag!

Jeg hadde skrevet et blogginnlegg med et tema jeg selv brant for. Diskusjonen gikk kjempefint, og alle bloggvennene og leserne som kommenterte på innlegget skrev saklige og begrunnede kommentarer.

 Noen var uenige med hva jeg mente, men de skrev det på en fin og begrunnet måte.

Så kommer denne bloggeren inn på bloggen min og kommenterer. Den første kommentaren hun skrev var usaklig og spydig. Alle mine bloggvenner som deltok på diskusjonen min sa det til henne at  de syntes hun kverulerte og var usaklig. Bloggeren tålte ikke at jeg og leserne mine sa i mot henne, og hun ble mer usaklig og ufin for hver kommentar. Til slutt endte det med at hun til usaklig personangrep mot meg. Det verste var at hun beskyldte meg for at jeg mobbet henne, noe jeg over hodet ikke hadde gjort! 

Hun ba en av mine blogglesere om å slutte å kommentere på bloggen min, for hvis hun så en kommentar til fra henne skulle bloggeren hevne seg. Min bloggvenninne skrev en kommentar til, og det gikk ikke mange minutter før denne bloggeren hadde skrevet et innlegg hvor hun skrev at jeg var en psykopat, og at hun ble mobbet og sjikanert på det groveste! Dette skapte reaksjoner, og hun slettet bloggen sin samme kveld. Et par dager senere dukket hun opp med ny blogg. Jeg hadde da blokkert ip-nummeret hennes fra å kommentere på bloggen min. 

Senere på våren 2009 prøvde jeg å ordne opp med henne på bloggen hennes. Vi sa unnskyld til hverandre. Jeg var lettet og glad for at vi hadde ordnet opp…

Det varte bare i en dag eller to. Da fortalte hun at hun trakk tilbake unnskyldningen hun hadde gitt meg, for hun sa at dette som hadde som skjedd var og ble min feil. Det var jeg som mobbet, sjikanerte og trakasserte henne på det groveste.

På bloggen sin stod hun på sitt, og hun skrev blogginnlegg som hun publiserte hvor hun beskyldte meg for å mobbe, trakassere og sjikanere henne på det groveste. Hun skrev på bloggen sin at hun aldri ville tilgi mobbere som meg. 

Da skjønte jeg at jeg ikke kom noen vei med denne bloggeren, og siden har vi ikke prøvd å ordne opp. 

Jeg har fire bloggvenner som fulgte bloggen min i 2009, og de fire er fremdeles mine bloggvenner den dag i dag! Alle de fire bloggvennene mine kommenterte på bloggen min den januardagen i 2009, og de sier at det ikke var min feil det som skjedde, men bloggerens egen feil. Det var hun som begynte å krangle og kverulere med oss! 

Årsaken til at vi ikke har fikk ordnet opp, var fordi at hun ikke var ydmyk nok til å innse sine egne feil. 

Det hadde ikke gjort meg noe å være ydmyk å be henne om unnskyldning, og sagt til henne at jeg kanskje ordla meg litt galt i innlegget mitt, men når man ikke møter ydmykhet tilbake, men når man får slengt midt i fleisen at alt sammen var min feil og beskyldninger om at man mobber, sjikanerer og trakasserer bloggeren grovt. Da er saken låst, og da nytter det ikke.

Jeg kan med sikkerhet si at ikke et menneske godtar å bli stemplet som en som mobber!  Det å bli stemplet som en mobber er sårende for den som får en slik alvorlig ubegrunnet beskyldning rettet mot seg. 

Fremdeles den dag i dag har denne bloggeren et horn i siden til meg, men det får så være. Jeg er ikke lei meg for at vi ikke fikk ordnet opp, og det er fordi at jeg over hodet ikke kjenner vedkommende personlig, for meg er hun bare et navn og en person på blogg, og ikke noe annet enn det. 

Hvis hun hadde vært en person som jeg kjente personlig ville jeg synes at det var trist at man ikke kunne ordne opp med hverandre. 

Første bud når man skal skvære opp etter en krangel er ydmykhet! Det å være ydmyk til å lytte hva den andre parten har å si om situasjonen. Kanskje har den andre parten har opplevd situasjonen til uvennskapet helt annerledes, og det er kjempeviktig at den andre parten få lov til å fortelle det. 

Det å innrømme at man har skrevet, sagt eller gjort en feil er også kjempeviktig når man skal skvære opp med noen!

Ikke begynn å fordele skyld for hvem av dere som begynte. Det oppnår man ingenting ved.

Til slutt er rådet mitt og ikke dvele ved det som har skjedd. Se heller fremover, og ikke bakover. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

NÅR 40-50-ÅRINGER KRANGLER OFFENTLIG PÅ BLOGG!

Mange har sikkert fått med seg en ganske så barnslig bloggkrig blant bloggere på 40+ listen på blogg.no. Ja jeg skrev 40+ listen, og medvirkende aktører har vært godt voksne damer i 40 – 50 års alderen! 

Jeg skal forklare i sin helhet for der hvordan det hele begynte!

 1)  

Det hele begynte i romjulen med at bloggeren K skriver et blogginnlegg. Som alle andre bloggere ønsker selvfølgelig K å få kommentarer fra sine lesere, for det ønsker vi alle sammen som blogger. Det får hun, og en av dem av en bloggleser som jeg kaller SP. 

SP skriver en saklig og et velbegrunnet kommentar på bloggen til K om det hun mener om saken som K tar opp på bloggen sin. 

Reaksjonen til K er at hun flyr i taket av sinne, og mener at SP mobber, trakasserer og sjikanerer henne, noe SP aldri i verden gjorde med sin kommentar.

K har kommentarsperre på sin blogg, og hun godkjenner stort stort sett kommentarer hvor leserne er enige med henne. Kritiske kommentarer og kommentarer hvor leserne er uenige med henne slippes sjelden eller aldri igjennom kommentarsperren. De gangene noen av leserne er uenige med K blir hun fornærmet, og tolker kommentaren som fornærmelse av henne som person! 

2)

Noen minutter senere går K i gang med å kverulere og krangle på SP sin blogg hvor hun hardnakket påstår at SP sin kommentar var mobbing og trakassering.

Her kan dere lese blogginnlegget til SP hvor K krangler og kverulerer: 

http://synskepeggy.blogg.no/1419779902_28122014.html

SP forsvarer seg selvsagt, og det gjør også en annen blogger IJR. 

IJR er en voksen blogger på over 50 år, og hun er godt kjent av voksne bloggere på 40+ listen på blogg.no. De aller fleste holder avstand til IJR. Det gjorde også K på daværende tidspunkt, fordi IJR hadde gått i strupen med noen stygge blogginnlegg som var myntet på K bl.a. ett innlegg hvor IJR skrev at hun ble plaget av psykisk syke bloggere som ødela bloggen hennes. På bloggen til K var IJR ganske så ivrig å kverulere og krangle med henne noe K reagerte på.

På daværende tidspunkt støttet jeg K, for jeg vet kjempegodt selv hvordan IJR er når hun begynner å krangle og kverulere med ufine kommentarer mot en blogger. Jeg støttet K ved å skrive kommentarer under et nicknavn bare K og jeg visste om.

3) 

På daværende tidspunkt var K og jeg facebookvenner, og jeg fortalte K på privat melding på facebook at IJR hadde skrevet noe nedlatende om henne på SP sin blogg.

Likevel var jeg klar og tydelig fra første stund i at jeg tok avstand fra den oppførselen som K holdt på med på bloggen til SP! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg sa til K at hun måtte gi seg med å krangle på bloggen til SP, for hun dummet seg bare ut med en slik tåpelig oppførsel. K hørte ikke på det øret, for hun fortsatte likevel med å krangle og provosere, og bloggvennene til SP forsvarte henne. Når jeg fortalte K at jeg støttet SP og ikke henne, merket jeg at K ble snurt og fornærmet. 

1.januar slettet jeg K som facebook venn, noe jeg hadde tenkt på i lang tid. Jeg hadde lagt merke til den stadige kranglingen hun hadde med flere av sine facebookvenner. Dermed var valget mitt enkelt. 

4) 

K fortsatte med å krangle og kverulere på bloggen til SP. Selv valgte jeg å skrive en støttekommentar på bloggen til SP at jeg overhodet ikke støttet den kranglingen og kveruleringen som K holdt på med, og jeg fortalte at jeg gav min støtte til SP.

IJR som hadde støttet SP frem til nå, snudde plutselig helt om, og ble spydig mot SP og meg. IJR trakk seg ut av bloggen til SP. SP og jeg skjønte med en gang hvorfor SP trakk seg tilbake. IJR satt på gjerdet på sidelinjen, og ventet på riktig tidspunkt for å slå til slik at hun kunne få K på sin side. Det gjorde hun ved å fortelle K løgner om SP og meg blant annet at vi er mobbere, og at SP ikke er klarsynt.  

Det stilnet etter hvert av på det blogginnlegget hvor K begynte å krangle og provosere, og SP trodde at nå var det hele over, men nei. Det var det ikke. 

5)

SP skrev et nytt innlegg som hun kalte: “Se opp for ny stalker på blogg! – Advarsel !”.  Der braket det løs med krangling og kverulering fra K. 

K på sin side shouter blogginnlegg om at hun blir mobbet og trakassert av en voksen blogger på 55 år. Den ivrigste til å kommentere på blogginnlegget til K er faktisk IJR.

IJR bedyrer sin uskyld, og det gjør også K. Begge to legger all skyld på SP og meg, og vi blir stemplet som mobbere.  Det dukker opp kommentarer på K sin blogg hvor IJR forteller at SP lyver om sin klarsynthet, og IJR takker K for at hun hadde avslørt SP og meg. 

6)

Det kommer noen få kommentarer inn på blogginnlegget ti K, og bl.a.  denne som ble postet 02.01.2015 kl.01.20 om natten. Kommentaren er skrevet av en kaller seg “En som har fulgt med i mange år”.

Det var forøvrig “en som har fulgt med i mange år” som ble postet en kommentar i IJR sin blogg, og vedkommende indirekte SP og meg til å ta selvmord ved  å “gjøre verden en stor tjeneste og fjerne oss selv fra den.”

Kommentaren er som følger, med skrivefeil og det hele, nøyaktig slik som den ble skrevet i K sin blogg. 

” En som har fulgt med i mange år” skriver :

“Endelig kom dagen vi alle har ventet på da du avslørte begge løgnhalsene. 

Først tok du rotta på bløff makeren svinske Piggy og så den psykogærne katte damen. 

Du aner ikke hva slags helvete Inger J har måttet tåle på grunn av de.

Bløff makeren svinske Piggy den psykogærne katte damen og mange av blogg vennene deres har trakassert Inger J på det groveste.

Inger J har gjort alt i sin makt for å få frem sannheten men du greide å avsløre bløff makerne i dag.

Du har helt rett når du skriver på bloggen til svinska at den psykogærne katte damen er redd for Miss Piggy.

Den gale katte damen er stokk dum som ikke ser at Miss Piggy har makt over henne.

Det vises at den gale katte damen er livredd Miss Piggy.

Gjett om vi gleder oss til den dagen det vennskapet slår sprekker. Da får den gale katte damen kjenne hvordan det kjennes ut å bli hengt ut i gapestokken til Miss Piggy.

Miss Piggy lyver så det oser at hun har evner. Den som har evner er Inger J. Hun har vist det gjennom troverdige bilder som er hennes egne og ikke bilder som hun har stjålet.

Du skal huske på at alle bildene som Miss Piggy og den gale katte damen bruker på bloggene sine er stjålet fra andre nettsteder. De skulle blitt anmeldt begge to. Det er ikke lov å bruke andres bilder uten å spørre først.

Det er bra du avslørte den giftige edderkoppen Miss Piggy og den gale katte damen.Det er mange som ønsker bloggen til bløff makeren 

Miss Piggy lagt ned men det har enda ikke skjedd. Bloggen til Miss Piggy skulle blitt stengt for flere år siden.

Så har vi Miss Piggy sin venninde den gale katte damen da. Æsj for et ekkelt menneske og hun er og hun var du venn med på facebook.

Jeg har en ting å si om henneog det er motbydelig menneske.

Ærlige bloggere som deg og Inger J trenger vi mange flere av.

Go girl.”

Innlegget hvor denne kommentaren stod skrevet har K slettet. IJR på sin side støttet for fult den anonyme kommentaren som ble postet på K sin blogg, og hun applauderte det “den som hadde fulgt med” hadde skrevet. 

7)

SP på sin side skrev et innlegg om dette på sin blogg, og innlegget kan dere selv lese: 

http://synskepeggy.blogg.no/1420246295_denne_kommentaren_er_.html

Igjen bedyrer K sin hele og fulle uskyld, og påstår at det er SP og jeg som mobber dem. Både K og IJR fortsetter med å shoute innlegg om at de vil slå ned på voksne nettmobbere, og de bedyrer sin uskyld. 

IJR er så frimodig at hun skriver et innlegg hvor hun utnevner seg selv til blogg.politi: 

http://ijr.blogg.no/1420303503_klappjakt_p_netthater.html  

K kommenterer ivrig innlegget som IJR skrev, men etter hvert sletter IJR kommentarene hun hadde fått inn i sitt desperate forsøk på å fremstå som en ærlig blogger. 

8)

Flere av SP sine blogglesere ønsker å få vite hvordan den hele begynte, for en utenforstående som leser denne krangelen i kommentarfeltet på bloggen til SP skjønner ingen ting av hva som har skjedd.  Det skjønner jeg kjempegodt, og for en utenforstående leser nytter det ikke å henge med frem og tilbake. 

Her er blogginnlegget som SP skrev for å forklare hvordan det begynte: 

http://synskepeggy.blogg.no/1420410604_det_var_snn_det_start.html

I dette innlegget som SP skrev er ikke K så aktiv på bloggen til SP, men man legger fort merke til at K og IJR holder seg stort sett til sine egne og hverandres blogger hvor de bedyrer sin uskyld, shouter innlegg om at de blir mobbet og begge shouter innlegg hvor de forteller at “sannheten” har kommet fram for dagen. Både K og IJR tar på seg “offerrollen” ved å fortelle at det er de to som blir mobbet og trakassert av SP, meg og SP sine bloggvenner/lesere. Det synes litt merkverdig at verken IJR eller K får så mange kommentarer på bloggene sine, men K og IJR er flinke å kommentere hos hverandre. 

9)

SP på sin side og flere andre bloggere begynner å få nok av den stadige shoutingen av innleggen til IJR og K, og SP skriver dette innlegget: 

 http://synskepeggy.blogg.no/1420442946_n_er_det_nok_.html

Igjen er krangling og provokasjonen i gang! K får klar beskjed fra SP om å fortsette debatten om SP og meg på sin blogg, og SP tydeliggjør for K at hun selv kan velge å slutte med å kommentere, men nei da. Det gjør hun ikke. K fortsetter å krangle, bråke og kverulere på bloggen til SP, og hun vrir og vender på alt som blir sagt.  SP forteller K i klartekst at K har sin egen blogg hvor hun kan diskutere og krangle, men K er som besatt på å fortsette kranglingen på bloggen til SP.

Noen av SP sine lesere forteller at deres kommentarer ikke blir godkjent verken på bloggen til K eller på bloggen til IJR, og man kan jo lure på hvorfor…. 

IJR på sin side dukker opp av og til, og prøver seg ved å kommentere under andre skjulte nick i et forsøk på å gjemme seg, men SP avslører IJR nokså fort. 

Så fort leserne som støttet SP skriver sin mening kommer K inn på bloggen med beskyldninger om at de mobber og trakasserer henne. Det ender med at flere av SP sine bloggvenner/lesere ikke tørr å legge igjen linkene til bloggene sine, og det av  redsel for at K skal begynne å krangle på deres blogger, og det forstår jeg kjempegodt! 

Veien er ikke lang for nye beskyldninger på SP sin blogg om at alle bloggvennene/leserne som støtter SP er falske personer.

IJR skriver et par innlegg som hun shouter hvor hun forteller at hun hadde søkt opp en av personene som kommenterte på SP sin blogg. IJR påstår hardnakket i sitt innlegg at hun hadde funnet vedkommende på facebook, men hun kunne ikke finne vedkommende 1881, 1880 og i folkeregisteret. Konklusjonen, konspirasjonsteorien og fantasien til IJR tok nok en gang overhånd når hun kunne fortelle at denne personen er en oppdiktet person! 

Hvordan kunne IJR finne vedkommende person når personen blokkerte IJR for 4 år siden fra å finne facebookprofilen? Det går bare ikke an. I tillegg bruker denne personen sitt pikenavn på facebook. Det betyr at IJR må vite hva mannen hennes heter, for det er mannen hennes som mobilnumrene til hele familien står registrert på i 1880 og 1881 :) Var innlegget troverdig? Nei :D Hvordan jeg vet dette? Jo fordi vedkommende er min barndomsvenninne fra Trondheim som selv blogger på blogspot :)  

10)

Omkring 08.01.15 tror SP og jeg at nå har stormen roet seg, men nei da. 10.01.2015 opptok kranglingen seg igjen.

SP er på sin side lettet og glad for at stormen hadde stilnet, og skrev et innlegg om det: 

http://synskepeggy.blogg.no/1420794751_endelig_ro_p_bloggen_.html

I begynnelsen foregår alt i kjempekoselige former, men så…. 

11)

En leser tipser K at jeg hadde skrevet et innlegg på bloggen min (det forrige innlegget). K legger igjen en kommentar på bloggen min, og jeg ser tydelig av kommentaren at hun fremdeles er i kranglemodus. På min blogg vil jeg ikke ha bloggere som vil krangle og kverulere, og jeg blokkerte IP-nummeret til K slik at hun ikke får kommentert på bloggen min. Alle hennes kommentarer går rett i spamfilteret som blir slettet! 

K ble fly forbannet da hun oppdaget at jeg hadde blokkert IP-nummeret hennes fra å kommentere på bloggen min. I ren forbannelse publiserer K bilder av private chatmeldinger som mellom K og meg som vi hadde skrevet til hverandre i fortrolighet da vi var facebookvenner. Dette ble gjort som en ren og skjær hevnaksjon, for å sverte meg, og sist men ikke minst for å sette SP og meg opp i mot hverandre, noe hun ikke greide!

SP og bloggvennene/leserne til SP støttet meg fult og helt, og noen av dem skrev i sine kommentarer i innlegget til SP at de hadde gjort akkurat det samme om det var en av deres bloggvenner som hadde blitt baktalt på bloggen. 

Bloggvennene/leserne til SP og SP tok sterk avstand fra det K gjorde på bloggen da hun valgte å gå til det skrittet å publisere utdrag fra facebookchaten K og jeg hadde i all fortrolighet. De mente klart og tydelig at det var sjofelt og stygt gjort av K å gjøre dette, og de mente også at moralen og samvittigheten til K var lik null! 

Selv vet jeg at jeg ikke burde ha stolt på K når jeg chattet med henne på facebook, og dette var like så mye en lærepenge for meg at jeg kanskje var alt for naiv når jeg stolte på K! Jeg reagerte jo på noen av de kranglene hun hadde med facebookvennene sine om forskjellige ting, og jeg reagerte også på at hun alltid følte at hun ble forfulgt, mobbet og trakassert av noen på hjemplassen hennes. Det var noe som sa at jeg måtte være forsiktig, men det var jeg ikke. Derfor lå det i tankene mine at jeg skulle slette henne som venn, for jeg skjønte at jeg ikke hadde samme interesser som henne, og at vi var forskjellige. 

Jeg har nå blokkert K fra å finne hverdags facebookprofilen og kattefacebookprofilen min, og det vet jeg flere andre bloggere som har gjort. 

Alle K sine innlegg samt kommentarer som handlet om at hun ble mobbet, sjikanert og trakassert er nå slettet fra bloggen.

OPPSUMMERING OG TANKER: 

Felles for både IJR og K er at de begge har kommentarkontroll på bloggene sine. Det er det jo mange bloggere som har, men de andre bloggerne som kommentarkontroll er kjempeflinke til å publisere alle kommentarer som kommer inn på bloggene deres. Noe IJR og K ikke gjør. K har av og til en sjelden gang publisert kritiske kommentarer til sine innlegg, mens IJR på sin side gjør aldri det. Hos IJR blir bare positive kommentarer som støtter henne publisert, for IJR mener at alle som ikke mener det samme som henne mobber og trakasserer. 

Særlig K som var den som begynte å krangle på SP sin blogg kunne ha åpnet kommentarkontrollen på sin blogg slik at leserne kunne diskutert der, men nei det gjorde hun ikke. Hun visste/vet vel innerst inne at det hadde kommet inn negative kommentarer av lesere som ikke støttet hennes ufine nettoppførsel. Dette ser leserne, og de ser at hos SP er det bare å kommentere. Noen av leserne har skrevet i kommentarene sine til SP at de har forsøkt å poste kommentar/er på bloggen til K, men kommentar/ene er ikke blitt godkjent. Når K ser at bloggvenner/lesere av SP kommenterer blir hun trigget til å krangle med dem. 

Jeg synes det er ufint og rett og slett respektløst ovenfor en blogger å krangle på hans/hennes kommentarfelt. Når en blogger har en helt åpen blogg hvor alle kan kommentere, er dette en tillitserklæring til bloggvennene/leserne. Dessverre er det ikke alle som viser seg den tilliten verdig. Likevel har ingen bloggere rett til å begynne å starte en krangel inne i et kommentarfelt hos en annen blogger selv om bloggen er åpen! De aller, aller, aller fleste bloggere skjønner dette, men så har du noen få bloggere som alltid ønsker oppmerksomhet. Det er de bloggerne som ikke går av veien for å krangle på andre sine blogger!

Det SP har bedt oss som er hennes bloggvenner om, er at vi aldri må synke så lavt at kaller de som ødelegger et blogginnlegg med krangler med stygge øk-navn, og det har SP bekreftet at vi heller ikke gjør. Hva andre lesere som kommenterer gjør, blir deres sak, men vi som er bloggvennene til SP siden 2010 skal IKKE synke så lavt. SP sitt ønske om dette respekterer vi fult og helt! 

Jeg er fullstendig klar over at mitt blogginnlegg kan skape ny debatt og oppstyr, men jeg bryr meg ikke om K og IJR i det hele tatt! Gjennom mitt innlegg vil jeg faktisk vise hvordan voksne bloggere i alderen 40 – 50 års alderen kan oppføre seg! Det er og blir flaut! 

I en hver krangel, uansett blogg eller i det virkelige liv, vil parter i en krangel ta parti med en av partene, noe som er normalt. 

SP og jeg hadde retten på vår side til å reagere da vi ble tipset om denne kommentaren som lå ute i kommentarfeltet på bloggen til K, og som var skrevet av “En som har fulgt med i mange år”. Vi har sterke mistanker om hvem som står bak denne kommentaren.

Ingen kaller noen med øk-navn som “psykogærne kattedame”. Da mener jeg at SP og jeg hadde retten på vår side til å si fra hva vi mente, for både SP, SP sine bloggvenner/lesere og jeg mente at kommentaren gikk langt over grensen for det som kan kalles normal nettoppførsel! 

Jeg er fullstendig klar over at en viss K og IJR nå kommer til å true med å ta kopi av blogginnlegget mitt, men husk du har IKKE lov til å kopiere et skrevet innlegg som er mitt Åndsverk! 

I tillegg vet jeg med 100% sikkerhet at mine bloggvenner/lesere vet hvor grensen går når de kommenterer på bloggen min, og dere vil aldri finne noen ufine kommentarer som går over streken på bloggen min. Dere kommer ikke til å få gleden av å lese kommentarer hvor det skrives øk-navn om dere. Hvis slike kommentarer kommer inn på bloggen min (uansett innlegg), sletter jeg dem, for jeg godtar ikke usaklige og stygge kommentarer hvor det forekommer personhets. Bloggleserne mine vet hvor grensen min går, og de er klar over konsekvensene for å skrive kommentarer som kan tolkes som personangrep. 

Jeg håper at voksne bloggere som har vært med på denne krangelen (alle vet hvem det gjelder) kan gå videre på hver sine blogger slik at vi alle kan blogge om våre ting og det som opptar den enkelte av oss! Ikke la oss irritere over at en blogger mener at “månen er en gul ost”! Det blir for barnslig! Ser du en blogger hvor du irriterer deg over noe han/hun skriver, vær så snill å gå videre til en annen blogg. Ingen tvinger oss til å lese blogger som vi ikke liker.

Som bloggere vil vi oppleve at vi får inn kommentarer på bloggene våre hvor en eller annen bloggleser er uenig i det vi har skrevet i blogginnlegget. En del bloggere (ikke bare på 40+, men i alle aldersgrupper av bloggere) tåler rett og slett ikke å høre at leserne er uenige med seg. Den type bloggere tolker kommentaren fra leseren som mobbing og persontrakassering. Det synes jeg er kjempetrist, og særlig hvis kommentaren fra leseren er saklig og godt begrunnet om hvorfor han/hun er uenig med oss.

Hvis du som blogger er usikker på hva leseren mente med kommentaren sin, spør ham/henne før du begynner å påstå at han/hun mobber og trakasserer deg. Det kan hende at du har misforstått det bloggleseren din har skrevet, og det kan være at du som blogger har uttrykt deg dårlig skriftlig i ditt innlegg. I slike tilfeller kan misforståelser mellom blogger og bloggleser oppstå, og det kan utvikle seg til en heftig debatt og på grensen til krangling.

Det å være uenig har aldri vært mobbing eller personangrep, med mindre leseren angriper deg som person som f.eks. å skrive hvor dum og stygg du er. Da snakker vi om klart personangrep!

På blogg finner vi en god del bloggere som er samfunns- og politisk engasjerte, og som skriver kjempegode samfunnsrelaterte blogginnlegg. Jeg har lest flere slike blogger som fenger, nettopp fordi bloggeren er kjempeflink til å uttryke hva han/hun mener.

Noen av bloggerne opplever at bloggleserne tolker innleggene personlig, fordi leserne går rundt og tror at innleggene deres gjelder dem selv, og dét til tross for at bloggeren skrev blogginnlegget sitt på generelt grunnlag.

Flere bloggere har stått frem i sine blogger og fortalt at de opplever at noen av leserne tror at diskusjonen handlet om dem, og leseren flyr i strupen på bloggeren ved å kalle ham/henne for mobber. Gjerne får bloggeren beskyldninger fra leserne som tolker diskusjonsinnlegget personlig myntet til seg selv om at han/hun mobber, trakasserer og sjikanerer. 

Hvis du tror at alle diskusjonsinnlegg handler om deg som person bør du finne deg en annen hobby enn å blogge! Reagerer du så sterkt på et diskusjonsinnlegg hos en blogger, har den bloggeren greid noe vesentlig viktig, nemlig å få frem sitt budskap til oss lesere. 

La oss alle på 40+ fremstå som voksne gode forbilder for de yngre bloggerne.

Dersom du noe uoppgjort med en blogger, så overse den bloggeren, og la den bloggeren få blogge i fred. Det samme gjelder alle sammen av oss! Ikke provoser den bloggeren med usaklige kommentarer på hans/hennes blogg! 

Dersom du og den du ikke liker har samme bloggvenn, vær så snill å aksepter bloggvennskapet mellom de to! Aksepeter at den bloggeren du ikke liker kommenterer hos andre bloggere som dere har felles. Hvis det er vanskelig å svelge for deg har du ikke noe på en blogg å gjøre! 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

NÅR 40-ÅRINGER KRANGLER OG KVERULERER VERRE ENN BARNEHAGEBARN ER DET FLAUT OG PINLIG!

De aller fleste av oss har facebook. Mange av facebookvenne våre har vi kontakt med, og andre ikke. Noen av facebookvennene føler vi at vi har noe felles med, og andre ikke. Mine venner på facebookvenner er familie, slekt, venner fra barne- og ungdomsskolen, venner fra folkehøgskolen, venner fra videregående skole, abyssinerkollegaer, rasekattvenner som jeg har truffet på utstillinger, venner fra kormiljøet og bloggvenner som jeg har blitt kjent med. Jeg ett fast prinsipp, og det er at jeg  som prinsipp på facebook, og det er at jeg ikke godkjenner venneforespørsler venners venner som jeg aldri har pratet med eller truffet. 

Det som forundrer meg, er at noen av facebookvennene jeg har på facebook over hodet ikke tenker over at det som publiseres på facebook faktisk vises til sine facebookvenner selv om man ikke ønsker at oppdateringer skal vises. Jeg blir flau og får en bismak i munnen når jeg er vitne til en heftig krangel mellom en facebookvenn og hans/hennes facebookvenner. Man trenger ikke skrive offentlig på veggen f.eks en slik statusoppdatering: “Du Hans trenger ikke komme å være frekk mot meg”, eller: “Jeg er skuffet over deg Anne”. Dette er bare ett eksempel på hvilke statusoppdateringer noen facebookvenner kan skrive, og jeg har oppdaget at 40-60 åringer er verre enn de som er yngre! 

Hvis du har en konflikt gående med en av dine facebookvenner, trenger du ikke publisere det på veggen din offentlig slik at alle andre ser det, men det er kanskje det du ønsker, nemlig det å få oppmerksomhet at du har en konflikt gående med en av dine facebookvenner. Normalt er å ta uoverenstemmelser opp direkte med vedkommende, enten direkte med vedkommende, eller på privat melding. Nå har det vel seg slik at de som velger å ta slike uoverensstemmelser offentlig på veggen på facebook ønsker oppmerksomhet. Det jeg kan si er at det får de ikke fra meg! Jeg blir flau på deres vegne at de ikke vet bedre enn som så.

1.januar tok jeg en opprydding i facebooklista mi, og grunnen til det var fordi jeg hadde mange facebookvenner som jeg over hodet ikke hadde noe felles med. Jeg gikk grundig igjennom facebookvennene mine, og slettet ca.100 facebookvenner som gikk under kategorien: “facebookvenner som jeg ikke har noe til felles med, eller som jeg sjelden/aldri prater med på facebook”. 

Den ene facebookvennen som jeg valgte å slette hadde jeg så lite felles med. Jeg hadde tenkt på det en godt stund at jeg skulle slette henne som facebookvenn før jeg gjorde det. 

Denne facebookvennen min var litt for kroppsfiksert i forhold til det jeg er vant til av andre av mine venner i 40-50 års alderen, hun var litt for opptatt av det ytre, mente at det er ok å operere seg vakker, ta botox, restylan og strebet (i mine øyne) etter å være perfekt som mulig. Nesten daglig postet hun innlegg om dette på facebook og bloggen sin som hun hadde. Hennes facebookvenner og også bloggvenner skrev til henne og fortalte hva de syntes om dette, og noen var sterkt i mot dette.

De gangene noen skrev at de var uenige med henne, utartet det seg til en vanvittig krangel mellom henne og hennes facebookvenner. Etter diskusjonen tok hun på seg offerrollen hvor hun fortalte i statusoppdateringene sine at folk i bygda der hun bor var ute etter henne, at hun ble stygt mobbet og at de var sjalu på henne. 

Jeg valgte bevisst å ikke kommentere noen av hennes facebookoppdateringer, for jeg er også i mot slikt. Stort sett trykket jeg på “liker” når hun la ut bilder av håret sitt, naturbilder som hun tok eller av dyrene sine. 

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg selv motstander av å operere seg pen, ta botox, ta restylan, brystløft, ta silikon osv. Særlig i dagens samfunn hvor vi jobber for å få bukt med kroppshysteriet, for det gir så feil signaler til unge jenter. Den perfekte kroppen er medieskapt av motedesignerne, og det skaper i verste fall spiseforstyrrelser blant unge jenter. Da mener jeg at vi voksne må gå foran med et godt eksempel! En person på over 40 år som har født unger, skal ikke se ut som en 20 åring! Slik er ikke kroppen laget! Samtidig mener jeg at de som ønsker å ta botox, restylan, silikon, ta plastisk kirurgi osv må få lov til å gjøre som de selv vil. Det er deres penger, og ikke mine! Da krever jeg også at de respekterer meg for hva jeg mener! 

På bloggen til min facebookvenn har det hele tiden gått i trening, kosthold, slanking, trening, at hun har tatt hairextension, fikset på neglene, tatt restylan osv. Det er nå en gang slik at hun har interesse for dette temaet, og det er det bare å akseptere. Selv om jeg ikke har interesse for dette må jeg bare godta at hun skriver om det. 

I romjulen syntes jeg min facebookvenninne ble mer og mer energisk i å skrive innlegg om kropp og utseende. Hun postet daglig statusoppdateringer på facebook, og postet daglig blogginnlegg om teamet brystløft kontra ikke brystløft, la ut bilder av pupper uten brystløft og bilder av pupper etter brystløft, la ut bilder av feite mennesker kontra tynne mennesker, la ut bilder av lepper etter leppene hadde fått restylan og hun spurte leserne om hva de mente var finest. Mange lesere skrev sine meninger på en saklig og fin måte om hva de syntes om temaet, og mange gav uttrykk for at de var i mot det å operere seg, legge inn silikon, ta botox, restylan osv. 

På facebooksiden hennes utartet det seg en krangling uten like mellom min facebookvenninne og noen av hennes facebookvenner som tydeligvis var uenige med henne. Hva som utløste dette vet jeg ikke, for jeg gadd ikke engasjere meg i dette. 

Min gode facebookvenninne Synskepggy skrev en kommentar på et av blogginnleggene til min facebookvenninne. Kommentaren fra Synskepeggy var saklig og godt begrunnet om hvorfor hun tok avstand fra dette! Det ble ikke godt mottatt fra min facebookvenninne, og min facebookvenninne mente at Synskepggy mobbet og trakasserte henne. Det var mange flere lesere som mente akkurat det samme som Synskepeggy, og de fikk også så hatten flagret. Nå jeg at mange kommentarene på det blogginnlegget hennes er slettet, også den kommentaren som Synskepggy skrev…. 

Samme kveld forfulgte min facebookvenn Synskepggy over på bloggen hennes, og der begynte hun regelrett å krangle og oppføre seg stygt og ufint! Synskepggy på sin side ble irritert, for maken til oppførsel skal du lete lenge etter! 

Her kan dere selv med egne øyne se hvordan krangelen utartet seg: http://synskepeggy.blogg.no/1419779902_28122014.html#comment

Jeg skrev flere private meldinger til min facebookvenninne om at jeg ikke ville blandes inn i denne krangelen siden jeg er god bloggvenn med Synskepggy, og jeg gjorde det klart for henne at jeg ikke støttet hennes oppførsel på bloggen til Synskepeggy! Kom med gode råd å be henne slutte, for jeg skjønte hvordan denne krangelen kom til å ende, men likevel fortsatte min facebookvenninne å krangle og krangle. Det var som å prate til døve ører. I neste sekund hadde hun skrevet en ny kommentar på bloggen til Synskepggy. Til og med på natten drev hun og kranglet i kommentarfeltet til Synskepggy! Hvem sitter på natten og krangler på en blogg?

Jeg gjentok gang på gang at min facebookvenn hadde å holde meg utenfor denne krangelen, for jeg mente at det tullet hun drev med ville jeg ikke søtte!  Likevel dro hun meg inn i diskusjonen mot min vilje! Da jeg så det ble jeg kjempesint!

Nyttårsaften hadde en anonym skrevet et kommentar i kommentarfeltet til Synskepggy, og min facebookvenninne beskyldte meg å stå bak den kommentaren ennå hun godt visste at jeg var i nyttårsselskap hos et vennepar av oss! Dette hadde hun sett av bilder jeg postet på facebook! Når jeg besøker venner, sitter jeg ikke på facebook og leser blogger! Da er jeg sosial med de vi besøker! 

1.januar orket jeg rett og slett ikke mer. Da hadde jeg bedt uendelig mange ganger om å være fornuftig å slutte og krangle! Jeg slettet henne som venn fra facebook. Vi var alt for forskjellige, og jeg orket ikke være vitne til å lese de daglige kranglene hun hadde med andre av sine facebookvenner. Slike mennesker er for meg energivampyrer! 

Tenk at en enkel og saklig kommentar fra en leser skulle få slik rekkevidde med den heftige kranglingen? Hvis man tar en saklig og begrunnet kommentar på en blogg så personlig bør man tenke over om man skal skrive innlegg hvor man ber om lesernes meninger.

Hvis en blogger har spurt leserne om hva de mener om at voksne mennesker tar plastiske operasjoner, og ville jeg ha svart dette: “Jeg ikke støtter voksne mennesker som utfører plastiske operasjoner, ta botox, silikon, restylan, fordi det gir gale signaler til ungdommer pga kroppspress, og man kan ikke operere seg for å bli lykkelig, men hva andre voksne mennesker velger å gjøre blir deres egen sak”. Er en slik kommentar mobbing og trakassering? Svaret mitt er klart nei! Det er en personlig mening om temaet, og ikke personrettet mot den som spør om leserne meninger. Støter man bort i den rette bloggeren på en blogg, vil hun få det til å at det var du som mobbet og trakasserte henne i din kommentar. 

 Bruk 2015 alle sammen til å blogge for å ha det trivelig, og ikke irritere deg over at andre bloggere har ulike meninger enn deg selv <3 

 

 

 

 

 

 

GODT NYTT ÅR TIL ALLE MINE BLOGGVENNER OG BLOGGLESERE :)

Riktig godt nytt år til alle kjære bloggvenner og blogglesere :) Jeg håper dere har hatt en kjempefin jule- og nyttårshelg. Det har jeg :)  

Julaften feiret vi hjemme hos oss sammen min mor. Vi hadde en avslappende og kjempekoselig julaften :) Kl.17.00 spiste vi middag, og tradisjonen tro var det ribbe. Drakk så kaffe og koste oss med julegaveåpning :)  

1.juledag reiste vi hjem til svigermor, og der var det julemiddag som ventet på oss. Min sivgerinne og min mann sin onkel var på besøk hos svigermor. 

2.juledag var det juleselskap for familien til mannen min, og vi var 32 stk i juleselskapet. Til middag fikk vi servert kalkun, og det var kaffe og kaker. Hadde en kjempekoselig ettermiddag i juleselskapet, og det var kjempekoselig å treffe familien til mannen min igjen :)  

3.juledag slappet vi av hjemme hos svigermor før vi kjørte hjem til Trondheim. 

4.juledag sang vi i koret på den faste julekonserten vi pleier å synge på i julen. Hver 4.juledag arrangerer vi julekonsert, og vi som står for konserten er korpset, mannskoret og koret vårt. Før hadde vi med oss et damekor, men det er mange yngre studenter i koret, og de greier ikke samle nok korsangere slik at de får deltatt på konserten. Nytt av året var at vi fikk med oss et tensingkor på konserten :) Som vanlig var kirka full av publikummere, og det var kjempekoselig :)  

Etter konserten var det tradisjonen tro 4.juledagsfest hjemme hos en koret, og det var kjempegøy :)

5.juledag om kvelden hadde vi en vennegjeng (på 15-20 stk) en vennefest. Vennegjengen vår har holdt sammen siden vi gikk på videregående skole, og 5.juledag pleier vi alltid å ha en vennefest med middag og sosialt samvær. Det er kjempekoselig å treffe alle sammen :) Latteren og stemningen er på topp :) Noen av vennegjengen ser jeg bare i julen, for de bor ikke byen, men er hjemme hos familiene sine på juleferie :) Allerede nå gleder vi oss til vennefesten 5.juledag julen 2015 :)  

6.juledag hadde vi besøk av naboene våre til en romjulskaffe, og det var kjempekoselig :)

Nyttårsaften feiret vi hjemme hos et vennepar av oss og deres 3 unger. Vi fikk kjempegod kalkunmiddag, kaffe og kaker, og vi hadde det kjempekoselig. Nå er ikke vi lengre interessert i å feste og drikke, og vi synes rolige nyttårsaftener er det aller beste :) Vi så på rakettene før vi kjørte hjem. 

1.nyttårsdag var min mor på middag og kaffe til oss, og det var kjempekoselig :)  

I går ettermiddag var vi i nyttårsselskap hjemme hos et annet vennepar av oss. Vi fikk servert kjempegod middag, kaffe og kaker, og det var kjempekoselig. Tilsammen var vi 15 gjester :)

Julen her har vært kjempekoselig, og i morgen er hverdagen her igjen. Jeg begynner på med min kordirigentjobb neste uke, men allerede denne uken har jeg to spillejobber på fløyta i begravelser. På tirsdag starter vi opp med korøvelsen i koret mannen min og jeg synger i, og det gleder vi oss til :) Vi har en relativt rolig vår. Skal synge på en korfest i mars, og i juni skal vi delta på sangerstevne på Oppdal :)  

Været i romjulen har vært mildt. Vi fikk regn, og det ble blankholke på veiene. I går begynte det å snø igjen, og det har lavet ned hos oss i dag. Jeg holder det ikke hemmelig at jeg ikke liker vinter, men jeg liker vinteren når det er en stabil vinter. 

 Legger ut noen bilder som jeg tok 2.juledag og nyttårsaften:

Kalkunmiddagen i juleselskapet 2.juledag :)  

Dekket middagsbord hjemme hos venneparet vårt nyttårsaften :)  

Det kjempefine juletreet hjemme hos venneparet vårt :)  

Kalkunmiddagen vi fikk hos venneparet vårt nyttårsaften :)  

Meg selv hjemme hos venneparet vårt nyttårsaften :)  

Datteren til venneparet vårt slapper av på sofaen med hunden Bingo :)  

Nyttårsraketter hilser 2015 velkomment :)  

Nyttårsraketter utenfor huset til venneparet vårt :)

Nyttårsraketter utenfor huset til venneparet vårt :)  

Godt nytt år til alle sammen <3 :)   

 

 

 

FØRJULS- OG JULEBILDER :)

I år prøvde jeg meg på å lage fløtekarameller for aller første gang. Her kokes fløte, sukker og sirup under stadig omrøring :)

Karamellblandingen i formen :)

Karamellene i boksen, og de ble kjempegode :)

3.advent, og tre lys er tent i adventsstaken :)

Så var det brune pinner som er et must når det gjelder julekaker her i huset :)

Ferdigstekte brune pinner :)

Kokosmakroner ferdigstekt :)

Denne filtstriejulepyntet laget jeg når jeg gikk på barneskolen :) Kjempekoselig å ta vare på :)

Denne garnnissen laget mannen min da han gikk på barneskolen :)

Denne julebukken i halm laget jeg første året på videregående skole :)

Julepynt på veggen :)

Denne nissen er det en rasekattvenninne (som er med i samme katteklubb som meg) som har laget :)

Julepynt og juleduken på pianoet :)

Adventsstaken på plass i vinduskarmen på stua. Nissekona under fikk jeg i førjulsgave av min venninne Catzy for noen år siden :)

4.advent, og fire lys er tent i adventsstaken :)

Ikke jul uten krumkaker :)

Jul = Marsipan :)

Delfiakake er også en julekake som alltid blir godt tatt i mot :)

Pepperkakehuset vårt :)

Juletreet vårt, nytt for anledningen, og med nye leddlys på :)

Ingen julaften uten “Tre nøtter til Askepott”. Kjempefin film, og kjempevakker musikk :)

Ribba på julaften ble kjempegod, og svoren ble spør :)

Fikk kjempefine julegaver som jeg satte kjempestor pris på :)

GOD JUL TIL ALLE MINE KJÆRE BLOGGVENNER OG BLOGGLESERE :)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Kitty Clock:

NB!!!

NB!!! ALL TEKST OG BILDER PÅ DENNE BLOGGEN TILHØRER MEG SOM PRIVATPERSON. DET VIL SI AT DU SOM LESER AV BLOGGEN MIN IKKE UTEN VIDERE HAR LOV TIL Å KOPIERE BILDER OG TEKST UTEN MIN TILLATELSE (LOV OM OPPHAVSRETT TIL ÅNDSVERK M.V)!!! Dersom du ønsker å låne et bilde av meg er du hjertelig velkommen til å sende meg en forespørsel på mail til: tokremme@frisurf.no Ved lån av private bilder fra bloggen min ber jeg pent om at de som spør meg om det linker til bloggen min under det/de bildene du ønsker å bruke!:)

Mandagstema:

Himmelsk:

Link til bloggen Pass på pus:

Zalando:

Bloggerfy:

Emner:

Arikv:

Blogvin:

Follow on Bloglovin

Newspost:

StatCounter: