Get Adobe Flash player

TIL HELVETE MED MAMMAPOLITIET! (Unnskyld språkbruken)

Unnskyld språkbruken min, men nå er jeg fly hakke forbanna på det fordømte mammapolitiet som sitter på sin høye hest og kaster steiner rundt foreldre som er på sosiale medier (blogg, face, insta og snap).
 
 
Les her hva som skjedde med Kristin Gjelsvik:
http://www.kristingjelsvik.no/barnevernet/#comment-219952
 
 
Jeg finner ikke ord, og jeg er sjokkert selv om jeg vet at andre bloggere/influencere har opplevd det samme! Dette er galskap fra ende til annen, og galskapen vil ingen ende ta!
 
 
Der sitter det ett menneske i Ålesund som frivillig følger med Kristin Gjelsvik sine sosiale medier. Vedkommende er tydelig provosert over at Kristin og Dennis tenker på miljøet og er veganere som spiser plantebasert mat!
 
 
Hallo! Hvor er logikken til vedkommende fra Ålesund? Det finnes ingen logikk når vedkommende i Ålesund frivillig velger å la seg provosere. Vedkommende kunne ha klikket på x-knappen på hjørnet på PC-skjermen eller trykke “avfølg” Kristin på hennes sosiale medier. Nei ad! Istedet velger vedkommende å sende bekymringsmelding til barnevernet! Så provosert er vedkommende fra Ålesund at hun velger å bruke tid og energi på å kontakte barnevernet fordi hun er så provosert over at Kristin og Dennis er veganere! Dette gir ingen mening eller logikk!
 
 
En ting er sikkert, og det er i hvert fall at vedkommende har alt for mye fritid, og burde finne seg en hobby temmelig fort!
 
 
Vedkommende fra Ålesund er skrekkeksempelet på hva et innbarka “mammapoliti” er! Saken til Kristin Gjelsvik og Dennis ble heldigvis henlagt, og jeg tipper på at saksbehandleren i Oslo Kommune ristet oppgitt på hodet av vedkommende provoserte “mammapoliti” i Ålesund.
 
 
Det selvopphøyde mammapolitiet som tror de vet best for andres unger kan dra dit peppern gror! Sannheten er at de overhodet ikke er noe bedre selv der de sitter på sin høye hest! Der sitter de og kritiserer hva influencerforeldre foretar seg med egne unger.
 
 
De verstingene av “mammapolitiet” kritiserer alt det som influencerforeldre/bloggerforeldre foretar seg. Eksempler her er: At foreldrene har TV’n på når babyen sitter i babystolen, at foreldre lar kjæledyr ligge i sengen hvor også babyen ligger, at foreldrene tar seg ett glass øl eller vin, at mamma tar en tur ut sammen venninnene sine en kveld, at foreldre ikke ammer ungen sin, at foreldre velger å gi morsmelkerstatning på tåteflaske istedet for pupp, at foreldrene velger å begynne i jobb før de skal, at foreldre er veganere, farge på klær til ungene, type klær til ungene, hvordan barnerommene ser ut, at foreldre tar med ungene sine på båttur, m.m.
 
 
I følge mammapolitetet blir det feil om influencerforeldre/bloggerforeldre viser ett og annet bilde i ny og ned av ungen sin, og det blir feil om de ikke viser et og annet bilde av ungene sine.
 
 
“Mammapolitiet” er aldri fornøyd samme hva influencerforeldre/bloggerforeldre gjør, og det virker som om de på død og liv skal ha noe å kritisere bare for å kritisere. De fremstår regelrett som noen store dobbeltmoralister der de kaster stein på stein!
 
 
Når “mammapolitiet” får spørsmål om de er så fordømt perfekte selv, blir de provoserte og går til personangrep mot de som kritiserer dem! De tåler ikke under noe omstendighet å få kritikk for sin nedlatende og kritikkverdige måten de oppfører seg på. Deres oppfatning av de som retter kritikk mot dem er at kritikerne ikke har satt seg inn i saken, og derfor mener de at kritikerne ikke kan uttale seg. Det er tull fra ende til annen! Kritikerne av væremåten og oppførselen til “mammapolitet” er høyst berettiget, og til pass for dem! Hvis det er en ting vi som er kritikere mot “mammapolitiets” fremtoning har forstått så er at det er og blir foreldrene selv som bestemmer over sine egne unger, og ikke dere “selvutnevnte” mammapoliti som slett ikke kjenner influencerforeldre/bloggforeldre personlig som privatpersoner!
 
 
Det selvopphøyde og selvutnevnte mammapolitiet skal ha en ting klart for seg, og det er at de har over hodet ingen rett til å kaste den første stein på influencerforeldre/bloggerforeldre for hva de gjør med deres egne unger! Sannheten er at mammapolitiet selv er fulle av feil, men tror de fremstår som perfekte i sine egne øyne.
 
 
Influenceren Anna Rasmussen opplevde jo også at noen sendte bekymringsmelding til barnevernet.
 
 
De mammapolitiene som har så lite å fylle dagene med at de sender bekymringsmelding til barnevernet angående influenceren/bloggeren sin rolle som foreldre er jeg 100% sikker på ikke klarer å skille mellom fantasi og virkelighet! Det vil si de klarer ikke skille mellom influenceren/bloggeren på sine sosiale medier at det ikke er det samme som å kjenne influenceren/bloggeren som privatpersoner.
 
 
Disse mammapolitiene lever seg inn i en virkelighetsfjern verden der livene til influencere/bloggerne blir til virkelighet for dem! Det er ikke sunt i det hele tatt, og dette problemet har økt i takt med hvordan sosiale medier har utviklet seg!
 
 
Før hadde vi kun TV og ukeblader hvor vi kunne følge med på våre idoler sine liv. Vi leste om dem i ukeblader, og slukte alt hva de skrev om idolene våre. Etter hvert fikk vi internett, og et vindu ut mot verden ble åpnet.
 
 
Det er ikke bare popstjerner, artister og skuespillere som går under kjendiser/idoler i dag. Vi har i dag fått mange som har jobbet hardt og målrettet gjennom mange år og opparbeidet mange følgere på ulike sosiale medier.
 
 
Blogg er et eksempel på sosiale medier. Ta f.eks. Sophie Elise, Kristin Gjelsvik og mange flere bloggere. De har jobbet bevisst og målrettet gjennom mange år for å komme dit de er i dag. I dag holder de ikke bare på med blogg. De bruker sosiale medier bevisst for å nå ut til sitt publikum. Gjennom deres målrettede arbeid har de for mange blitt idoler som mange ser opp til og blir påvirket av. Samlebetegnelsen for dem er influencere som betyr påvirkere. De har mange følgere på deres sosiale medier, og de har blitt sosiale mediers idoler.
 
 
Mange følger idolene sine på deres sosiale medier, og vi kommer tett på livene deres. Siden man kan følge idolene gjennom deres sosiale medier er det en tettere måte å følge dem på enn kun gjennom TV og ukeblader. Man føler man kjenner idolene som privatpersoner og personlig når man følger dem slik vi kan gjøre i dag. Nettopp det er helt feil! Det er mye av idolene sine liv som de som følger dem ikke får se, og tenker de færreste ikke over.
 
 
Denne tettheten og nærheten man får til idolene/kjendisene/influencerne/bloggerne ved å følge deres sosiale medier er ikke bare heldig. Det virker som det er en god del som ikke klarer å forstå at det man ser f.eks. på snap og en vlogg osv ikke er det samme som at man kjenner idolet/kjendisen/influenceren/bloggeren som privatpersoner. Jeg tror det er viktig å huske på at at det idolene/kjendisene/influencerne/bloggerne deler på sosiale medier ikke er i nærheten av hele deres privatliv, og det er mye de ikke forteller de som følger dem.
 
 
Man kan begynne å lure på hva som foregår i hodet hos et menneske når vedkommende selv av egen fri vilje velger å følge et av sine idoler på sosiale medier blir provosert fordi influencerforeldre velger å være veganere! Hvorfor fortsetter vedkommende å følge idolet sitt når han/hun blir så provosert? Det hadde vært enklere å avfølge idolet i stedet for å kaste bort energi på å kontakte barnevernet med bekymringsmelding om mistanken til at influencerforeldrene er dårlige foreldre.
 
 
Jeg har personlig sett med egne øyne på Rampelyset på Kvinneguiden at de selvutnevnte mammapolitiene har sittet på ulike tråder som har handlet om influencere/bloggere og oppfordret hverandre å sende bekymringsmelding til barnevernet. Ikke bare èn gang, men flere ganger har jeg sett det! Jeg ble regelrett rykende sint da jeg leste det at hadde jeg hatt en bruker på Kvinneguiden hadde jeg fortalt disse selvutnevnte mammapolitiene noen sannhetens ord hva de var laget av!
 
 
Disse selvutnevnte mammapolitiene på Rampelyset og Kvinneguiden viser gang på gang i sine diskusjoner på ulike tråder som handler om influencerforeldre/bloggerforeldre hvor hatefull og fordømmende de er ovenfor alt det influencerforeldre/bloggerforeldre foretar seg. De sitter med lupe og følger med på sosiale mediene til infrluencerforeldre/bloggerforeldre hva de foretar seg. Hvis de finner noe de er uenige i løper de rett inn på en eller annen tråd og bretter ut hvor forferdelig ille influencerforelderen/bloggerforeldren er.
 
 
Det er på tide å slå ned på det selvutnevnte mammapolitiet som i egne øyne tror de er så perfekte og feilfrie at de kaster stein på stein på influencerforeldre/bloggerforeldre. Mammapolitiet selv er garantert fulle av feil, og derfor har de ingen rett til å være så fordømmende som de fremstår!
 
 
Det er i hvert fall ikke normalt å sende bekymringsmelding til barnevernet i en eller annen kommune for en influencerforelder/bloggerforelder man overhodet ikke kjenner privat eller personlig! Når mammapolitiet gjør det har det gått alt for langt, og da er det på tide for mammapolitiet å logge av PC’n!
 
 

2 UKER SIDEN SYKEHUSINNLEGGELSEN, OG DET GÅR KJEMPEBRA :)

Det har gått to uker siden jeg kom hjem fra sykehuset, og det har vært kjempegodt å være hjemme 🙂 Flere av dere som er bloggvennene og følgerne av bloggen min har spurt meg om hvordan det går med meg, og jeg setter kjempestor pris på. Tusen hjertelig takk for kjempekoselige og varme ønsker om “God bedring”. Setter kjempestor pris på det <3 🙂
 
 
Den første uken hadde jeg mange rare tanker rundt at jeg hadde blodpropp på lungen og en blodpropp bak øyet i tillegg til det å gå på blodtrykksdempende og medisin for blodpropp. Jeg var usikker på hvordan jeg skulle trene, selv om jeg hadde fått beskjed fra legen på avdelingen at det var bare å komme igang med trening som jeg gjorde før.
 
 
Allerede fredag 21.06.2019 begynte jeg å gå tur ute. De første turene mine var på 1,20 – 1,40 km. Gåturene gikk kjempebra, og formen var kjempefin 🙂
 
 
25.06.2019 hadde jeg time til fastlegen mine, og han roet meg ned og sa at det var normalt å ha rare tanker rundt dette. Han bekreftet nøyaktig det samme som legen på avdelingen sa at det var bare å trene som normalt. Trening er kjempeviktig for min del, og grunnlaget har jeg lagt allerede 🙂 Fastlegen målte blodtrykket mitt, og det var stabilt. Det var fastlegen fornøyd med 🙂
 
 
27.06.2019 hadde jeg min første time til fysioterapeuten. Hun var kjempefornøyd at jeg hadde gått turer hver dag siden jeg ble utskrevet fra sykehuset. Jeg begynte med oppvarming på tredemøllen, og for første gang klarte jeg å gå 2 km på tredemølla 🙂 Da ble jeg kjempeglad at jeg begynte å gråte. Det var en milepæl for meg 🙂
 
 
Etter min første trening hos fysioterapeut etter sykehusoppholdet (27.06.2019, har jeg gått en rute på 2 km de dagene jeg ikke trener hos fysioterapeut (tirsdag, onsdag, fredag og lørdag. Det går kjempebra,og jeg går for å få opp pulsen. Jeg merker stor forskjell på formen min nå i forhold hva den var før jeg ble lagt inn. Nå spiller kroppen min på lag, og det er kjempegodt 🙂
 
 
Når jeg tenker etter var jeg slapp, trøtt og sliten de 6 siste ukene før jeg ble lagt inn, og jeg syntes det var tungt å gå på tredemøllen. Syntes jeg ble alt for fort sliten. Likevel gjennomførte jeg treningsøktene mine. Fastlegen min sa når kjente at jeg var sliten, trøtt og ikke klarte å yte 100% på trening før jeg ble lagt inn, var et tegn på at jeg begynte å bli syk. Siden jeg har kroniske smerter i leddene mine tolket jeg ikke signalene i den retningen. Den smerten jeg hadde i foten i flere dager etter operasjonen var blodproppen jeg kjente, men det signalet tolket jeg heller ikke siden jeg er vant med å ha smerter i føttene mine.
 
 
Når det gjelder proppen på øyet mitt skal jeg ha behandling hver 4. uke for den. Neste time er 14.07.2019. Selve behandlingen gjøres med at man før en sprøyte inn på øyet.
 
 
Man merker ikke noe, for man er så bedøvd. Behandlingen tar toppen 3 sekund. Smertene etterpå er det jeg gruer meg til. Jeg merker faktisk bedring, og det er kjempebra 🙂
 
 
Vekta ha gått nedover, og nå viser vekta 74 kg. Det er jeg kjempefornøyd med! Mistet mye vann i kroppen i løpet av sykehusoppholdet også, noe som medførte at jeg raste ned i vekt. Nå må jeg bremse vektnedgangen slik at kroppen venner seg til vekten, og heldigvis har jeg vært stabil. Fastlegen og fysioterapeuten sier at jeg ikke må rase fort ned de resterende kiloene, for nå trenger kroppen å bli vant til vekten.
 
 
Jeg er kjempestolt over det jeg har fått til. Begynte på ca. 120 kg i 2016, og nå er jeg 74 – 75 kg. Tanken på det jeg har klart gjør meg rørt. En ting er sikkert! Jeg skal aldri mer opp tilbake dit jeg var. Denne livsstilsendringen skal være for alltid! Jeg har funnet min balansegangen med sunn og god mat og trening. Trening er blitt en del av hverdagen min, og jeg får masse energi når jeg trener. Det er en stor motivasjon i seg selv. Trening skal være lystbetont, og det er det for meg. Når jeg ser resultater at jeg blir sterkere er det en kjempestor motivasjon for meg.
 
 
Alt handler om balanse. Lørdag 29.06 og søndag 30.06.2019 var det bursdagsfeiring med god mat, kaker og kaffe. Man skal kunne unne seg god mat, ett kakestykke og sjokolade i ett selskap. Det handler om mengde. Den balansegangen har jeg lært de siste årene mens jeg har holdt på med livsstilsendringen min 🙂
 
 
Da jeg var til fastlegen sa jeg at nå vil jeg holde vekten min, for når jeg har jobbet i 3 år med å nå målet mitt skal det ikke være bortkastet! Fastlegen min søkte meg til ernæringsfysiolog som kan hjelpe meg med å sette opp en kostholdsplan personlig for meg slik at jeg skal holde vekten stabil. Jeg vil ikke miste hodet ved å gå ned for mye i vekt. Hodet mitt skal være med absolutt hele veien.
 
 
Jeg må bli vant til å se meg som en ny utgave av meg selv. Øynene må bli vant til å se kroppen min i speilet. Hver dag prøver jeg å si til meg selv at jeg er kjempestolt over det jeg har klart til nå. Mannen min, familien min og de kjempegode vennene mine støtter meg 100%, og de sier de er kjempestolte av meg. Det rører meg helt inn til hjerteroten <3 🙂 De har heiet på meg fra jeg begynte livsstilsendringen min i 2016, og de har hatt tro på meg hele veien 🙂
 
 
Som unge og tenåring var jeg aktiv med turn og svømming frem til jeg var 17-18 år. Så begynte jeg med airobic som jeg elsket å holde på med, og jeg er jo vant med å holde meg aktiv.
 
 
Jeg fikk kyssesyken i 1994, og i kjølevannet av kyssesyken utviklet jeg kronisk betennelsesreumatisme. Betennelsesreumatismen medførte mange operasjoner årlig.
 
 
De første operasjonene jeg hadde var fjerning av leddhinnene mine i begge ankler som viste at jeg hadde reumatisme.
 
 
Så forlengelse av begge achillesscener og etterfulgt av slakking av sceneplatene under hælene mine flere ganger. Ble også operert for Haglunds hæl i begge hæler.
 
 
Ble også operert i begge albuer. I 2005 ble det utført rekonstruksjon av høyre håndledd, og i 2007 rekonstruksjon av venstre håndledd. Etter begge operasjonene måtte jeg gå med gips i 10 uker. I 2011 ble jeg operert i høyre skulder, og i 2013 i venstre skulder. Innimellom har jeg hatt noen operasjoner i føttene mine (achillesscener og sceneplatene i både høyre og venstre fot).
 
 
Jeg ble plutselig inaktiv etter operasjonene. Etter operasjonene ble det krykker, gips i 6-8 uker på føtter og hender. Selvsagt ble det litt for mye mat i forhold til aktivitetsnivået jeg hadde. Det gjorde til at jeg ikke fikk trent, og jeg gikk opp mye i vekt.
 
 
I 2016 var det nok, og jeg tok meg en prat med fastlegen. Han hadde tro på at jeg skulle klare vektnedgang uten slankeoperasjon. Jeg snakket med fysioterapeuten min som har kjempegod erfaring på kosthold. Fikk et treningsprogram av henne som jeg gjennomførte, og hun satte oppe en kostholdsplan beregent for mitt aktivitetsnivå. Denne kostholdsplanen endret vi underveis ettersom aktivitetsnivået mitt økte.
 
 
I begynnelsen trente jeg 1 gang i uken. Det var blytungt, men det gikk ikke lang tid før jeg merket at den fysiske formen ble bedre. Jeg merket at treningen gav meg energi, og det var den energien som gjorde til at treningen for meg ble lystbetont 🙂
 
 
Så utvidet jeg med 2, og det siste 1 1/2 året har jeg jevnlig trent 3 ganger i uken. Det har skjedd noen ganger at ukene har vært så travle at jeg ikke har fått trent 3 ganger i uka, men da har jeg trent 2 ganger i uka.
 
 
Jeg vet jeg burde la dette ligge, men nå har dette pågått over en lengre periode. Derfor føler jeg at jeg vil si fra at nok er nok! Det beste vet jeg er å tie disse “anonyme” negative leserne ihjel. De fortjener null oppmerksomhet! Eneste de lever og ånder for er å oppnå oppmerksomhet.
 
 
På mine siste blogginnlegg har det vært en “anonym” leser (som jeg vet med 100% sikkerhet hvem er) som har kommet med gjentatte negative og til dels stygge kommentarer som handler om innhold på mine blogginnlegg. Den “anonyme” leseren har kommet med beskyldninger rettet mot meg, og en av beskyldningene er at jeg angivelige skal ha stjålet bildene som jeg deler på bloggen min! Jeg har ikke godkjent noen av kommentarene, for kommentarene som den “anonyme” har skrevet fortjener ikke å se dagens lys!
 
 
Jeg har fått nok av de daglige lavmåle kommentarene dine som har kommet gjennom kommentarsperren flere ganger om dagen. De første kommentarene kommer inn tidlig om morgenen. Selv om jeg vet at jeg ikke burde gi vedkommende “anonyme” leser oppmerksomhet har jeg fått nok av de lavmålte kommentarene dine. Kan du ikke la meg få blogge i fred? Jeg forstår ikke motivet ditt for hvorfor du skriver de kommentarene som du gjør.
 
 
Hvis kommentarene dine som du gulper ut av deg er et forsøk på å true meg til taushet er det det gal måte å gå fram på. Jeg kommer ikke til å gi meg med å blogge! Den skal du bli blå for. At du truer meg i mitt kommentarfelt med at du skal fortelle offentlig i din blogg at jeg angivelig skal ha stjålet bildene mine på min egen blogg tolker jeg som om du truer meg til taushet! Den gleden skal du ikke få du “anonyme” leser. Hvis det er til glede for deg så vær så god kjør på! Fortell offentlig på bloggen din at jeg har stjålet bildene mine som jeg har delt på min blogg.
 
 
Ha det klart for deg at dette er min blogg, og du velger på egen hånd å komme inn på min blogg for å la deg deg provosere. Du “anonyme” leser skal være den siste å kritisere andre bloggere for at vi er åpne om våre fysiske sykdommer eller psykiske sykdommer, for du “anonyme” leser skriver selv om dine egne fysiske sykdommer selv. Kritikken du “anonyme” leser gir meg (og andre bloggere) for at vi skriver om våre sykdommer gir ingen mening! Jeg kommer fortsatt til å fortelle mine bloggvenner, blogglesere og følgere om hvordan det går med min helse på min blogg! Klikk på x-knappen i hjørnet på skjermen, så forsvinner bloggen min. Du har selv valget for hva du vil gjøre!
 
 
Beklager kjære bloggvenner, blogglesere og følgere. Jeg måtte bare få dette ut, for vedkommende “anonyme” leser har holdt på å sende ufine kommentarer i ca. 2 måneder nå.
 
 
Slutten av juni og begynnelsen av juli måned har det vært surt og guffent sommervær med regn.
 
 
Varmovnen har stått på, og her om natten måtte mannen min finne frem vinterdynen sin. Det er meldt bedre neste uke. Vi kan jo ikke forvente en slik sommer som vi hadde i fjor. Den var jo kjempebra 🙂 Nå håper jeg at vi blåfrosne Trøndere får kjenne smaken av sommer med sol og varme senere i juli og i august.
 
 
Når været har vært så guffent som det har kan man kose seg innendørs med god samvittighet, og det har jeg gjort 🙂 Jeg lest bøker, blader, strikket, øvd på fløyte og piano, hørt musikk og rett og slett kost meg kjempemasse 🙂
 
 
Har lyst til å dele noen bilder med dere som jeg har tatt de siste ukene, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂
 
 

18.06.2019 mens jeg lå på sykehuset gikk jeg nok en tur i Sykehusparken hvor jeg fant noen motiver som jeg fotograferte. Her ser dere treportalen inn til selve parken.

 
 

Været var fint med sol fra blå himmel 🙂

 
 

Måtte ta bilde av denne blomsten, for jeg syntes den var kjempefin 🙂

 
 

Prøvde meg på å ta dråpebilder, og fikk fanget disse dråpene på dette bladet 🙂

 
 

Dråper på bladet 🙂

 
 

Når jeg finner et motiv jeg vil fotografere, prøver jeg meg fram for å få frem detaljer på bildet. Her prøvde jeg å fotografere nærbilde av denne blomsten.

 
 

Ferdig med høyre vott 🙂

 
 

Høyre vott 🙂

 
 

24.06 – 27.06.2019 var det St. Hans martna i Trondheim Sentrum. 26.06.2019 gikk jeg ned til sentrum hvor jeg gikk og så på martnaen. Jeg fikk tak i meg et nytt deksel til mobilen til en billig penge.

INNLAGT EN UKE PÅ SYKEHUSET!

Det har vært stille fra meg en stund, og det har sin naturlige grunn. Dette vil jeg fortelle mer om nå.
 
 
Fredag før pinsehelgen merker jeg at noe er galt med synet mitt. På det ene øyet var det som om jeg så dugg. Min første tanke var at dette måtte være grå stær.
 
 
Tirsdag 11.06.2019 ringte jeg optikeren, og jeg fikk lov til å komme på time onsdag 12.06.2016.
 
 
Onsdagen 12.06.2019 kom, og jeg dro til byen for å få sjekket øynene. Siden det er grå stær i familien, var det like greit å få få sjekket det. Vestre øyet viste litt forverring når det gjelder progressive, men optikeren ville at jeg skulle ta et bilde av selve netthinne.
 
 
Sjokksvaret kom som lyn fra klar himmel. Jeg hadde en propp på øyet, men proppen ligger fint til slik at jeg har bra samsyn slik at jeg ser bra med brillene mine! Takk og lov for det. Optikeren ba meg kontakte fastlegen min allerede torsdag 13.06.2019, og det gjorde jeg.
 
 
Torsdagsmorgen kjørte mannen min meg til legen, og jeg kom inn fort. Det første fastlegen gjorde var å måle blodtrykket, og det var høyt! Han spurte om jeg hadde merket noe, men det hadde jeg ikke. Det eneste jeg hadde merket rundt påsketider var svarte flekker som forstyrret synet av og til, men jeg tenkte det måtte være rester fra maskaraen. Fastlegen henviste meg ned til øyeavdelingen ved St. Olav.
 
 
Mannen min kjørte meg ned til sykehuset, og jeg kom raskt inn til øyelegen. Etter mange undersøkelser viser undersøkelsene det samme. Propp på øyet, og et altfor høyt blodtrykk. I samråd med en annen øyelege ble jeg lagt inn øyeblikkelig.
 
 
På sykehuset er det 4 T’er å ta hensyn til: Tålmoighet, ting tar tid. Jeg gikk bort på mottakelsen hvor de som blir innlagt må henvende seg. Glad jeg hadde med strikking. Det ble noen timer å vente. På mottakelsen ble det tatt EKG-prøver (normal EKG) og blodprøver. Igjen ble blodtrykket målt. Til slutt kom en av de vakthavende legene inn, og sier at jeg blir lagt inn ved avdelingen for nyre- og hormonsykdommer. Det er er de som har ansvar for høyt blodtrykk.
 
 
Innleggelsen kom som et sjokk på meg, for jeg så ikke på meg selv som syk. Mandag 10.06.2019 var jeg og trente, og jeg hadde planer om å trene torsdag 13.06.2019 også! Der og da følte jeg innleggelsen som totalt meningsløs! I det jeg skulle opp på avdelingen kom legen inn med en rullestol. Han ba meg sette meg i den. Jeg svarte: “Jeg kan jo gå opp!”. Legen sa: “Du har to valg. Enten så kjører vi deg opp til avdelingen i sengen, eller så får du sitte i rullestolen”. Det var et lett valg. Jeg valgte rullestolen.
 
 
Om kvelden torsdag 13.06.2019 kom mannen min med klær og toalettsaker til meg. Jeg fikk ikke lov til å gå hjem å hente siden blodtrykket var så høyt. Jeg begynte med blodtrykksmedisin samme kvelden.
 
 
Fredag 14.06.2019 ble det tatt flere blodprøver, urinprøver og jeg var på ultralyd av hjertet. Ikke noe galt ble funnet der, og takk og lov for det! Legene spurte meg om jeg hadde blitt operert det siste året, og det måtte jeg innrømme at det hadde jeg. Ble jo operert i foten i oktober 2018. De spurte om jeg hadde hatt vondt i foten etter operasjonen. Jeg svarte som sant at jeg hadde smerter i foten 2-3 uker etter operasjonen, men jeg trodde det var fordi jeg hadde begynt med opptrening slik at jeg hadde overbelastet foten min.
 
 
Fredagen ble en lang dag, men jeg koste meg med PC’n, strikkingen min og leste boka mi som jeg hadde begynt på. Om tidlig kveldingen kom mannen min på besøk til meg, og det var kjempekoselig 🙂
 
 
Enda flere prøver ble tatt lørdag 15.06.2019! Da ble det også tatt ct av lungene mine. Om kvelden fikk jeg høre resultatet, og det kom som et sjokk 🙁 Jeg hadde propp i lungen. Proppen kommer 100% sikkert fra en propp jeg har hatt i foten etter operasjonen jeg hadde i oktober 2018 🙁 Da var det bare å begynne med blodfortynnende medisin tvert, og det var i form av sprøyten klexane. Legen sa at når man får propp i lungen(e) kommer det alltid uten unntak fra en propp i foten! Både mannen min og jeg ble lettet for å få vite svaret.
 
 
Det legene ikke ikke skjønte var at jeg ikke hadde merket noe. Det måtte jeg innrømme at jeg ikke hadde gjort, bortsett fra de 4 siste ukene før jeg ble lagt inn var ting mye tyngre på trening. Jeg måtte gå ned i farten på tredemøllen, og jeg var sliten hele tiden både på trening og hjemme. Det var akkurat som jeg var tom for energi. Nå i dag forstår jeg at det var proppen i lungen som som var problemet.
 
 
Søndag 16.06.2019 var en lang og kjedelig dag på sykehuset. Fikk lest mye i boka mi, strikket, holdt på med PC og løst kryssord. Blodtrykket begynte å gå ned, og medisinen begynte å virke. Mannen min kom på besøk en tur, og det var kjempegodt 🙂 Jeg fikk forbud mot å forlate avdelingen, fordi de ville ha meg under kontroll. En ting man må lære seg seg på sykehus, og det er å slappe av.
 
 
Søndagskvelden var det en tøff kveld. Jeg knakk totalt sammen i gråt, og lå på sengen og hikstet av gråt. Sykepleieren sa dette var en normal reaksjon å få. Alt hadde gått så fort fra jeg ble innlagt. Følte at jeg ikke hang med i svingene, for det var hit, dit og prøver på prøver. Jeg følte at jeg gikk på siden av meg selv. Sykepleieren sa det var godt at vi pasienter får en slik reaksjon så tidlig, for det hadde blitt mye tyngre hvis reaksjonen hadde kommet i høst når mørketiden er over oss.
 
 
Mandag 17.06.2019 var det varmt og kjempefint vær, og jeg fikk tillatelse til å gå en liten tur bort i Sykehusparken (ikke så langt fra der vi bor). Fikk ikke lov til å gå hjem. Fristelsen var stor, men jeg holdt ord! Koste meg i parken og tok bilder før jeg gikk tilbake til avdelingen. Mannen min kom på besøk om kvelden, og vi slappet av før han gikk hjem.
 
 
Tirsdag 18.06.2019 på legevisitten ble jeg forespeilet at jeg kunne få komme hjem på torsdag. Blodtrykket hadde stabilisert seg 🙂 Før jeg fikk lov til å reise hjem ville de at jeg skulle ha tilsyn av øyelege på øyeavdelingen for å se på proppen på øyet. Det var sol og fint vær på tirsdag. Jeg fikk lov til å gå en tur i parken, og det gjorde kjempegodt å komme seg ut i finværet 🙂 Jeg satte meg ned på en benk, og koste meg i solen. Fotograferte noen bilder også. Om ettermiddagen kom en venninne på besøk til meg. Hun jobber 3 etg under der jeg lå. Det var kjempekoselig å treffe henne 🙂 Mannen min kom en tur på kvelden 🙂
 
 
Onsdag 19.06.2019 kl.10.00 ble jeg hentet av en portør som fulgte meg til øyeavdelingen hvor jeg skulle ha time til øyelege. Øyelegen syntes det var en liten bedring på øyet hvor proppen sitter. Nå er propp i øyet lett å behandle, og med gode resultater uten kirurgisk inngrep. Blodtrykket hadde gått såpass ned at øyelegen ville begynne behandlingen samme dag. Jeg hadde gruet meg til behandlingen, for tanken å få noe stukket på øynene mine gir meg frysninger 😮
 
 
Fikk komme opp på den avdelingen hvor de utfører slik behandling på øynene. Det er en behandling som tar 3 sekunder før den er over. Behandlingen skal jeg ha 1 gang hver måned frem til september i form av en sprøyte i øyet.
 
 
På venterommet sitter man på løpebånd. Så får man en steril grønn hette på seg med et sterilt kompress på den samme siden av det øyet som skal behandles. Deretter blir øyet fylt med masse bedøvelse. Man sitter og venter frem til man får komme inn på behandlingsrommet. På behandlingsrommet er det to sykepleiere som behandler deg. Man får sitte i en tannlegeliknende stol. Så får en beskjed om å se til sides på den ene sykepleieren, og det gjør at man ikke har sjanse å se at sprøyten blir satt. Det hele var over på et blunk!
 
 
Man kan får sår og rifter på hornhinnen som kan gjøre vondt samme dag, og man blir anbefalt å gå hjem for å legge seg. En får ikke dusje og vaske håret på 3 dager etter behandlingen, og en må være kjempeforsiktig med hygiene og renhold de første 3 dagene.
 
 
Etter jeg kom tilbake til avdelingen gikk jeg rett og la meg på senga for å slappe av. De første to timene var øyet totalbedøvd, men så satte smertene inn. Det gjorde inni hampen vondt, og jeg begynte å gråte. Det var ustoppelig voldt. Mannen min kom en tur på besøk, og han hadde med seg solbrillene mine. Det var som om noen stod og stakk meg med en sprøytespill inne i øyet. Trodde smertene skulle forsvinne etter at mannen min dro, men det gjorde de ikke. Kveldsvakten ringte til vakthavende øyelege, og han ville se på øyet mitt. Klarte ikke å gå, for så vondt gjorde det. Ble kjørt i senga bort til øyeavdelingen.
 
 
Øyelegen sa det var et lite rift på hornhinnen, og han bedøvde øyet mitt, skyldte det og smurte salve på det. Det var rett av meg å få ham til å se på det, og han ba meg om å ta kontakt hvis slik smerte oppstår etter neste behandling jeg skal ha i juli. Vel tilbake på avdelingen fikk jeg endelig sove noen timer.
 
 
Torsdag 20.06.2019 fikk jeg lov til å reise hjem. Blodtrykket hadde stabilisert seg. Blodproppen i lungen kommer i kjølevannet av operasjonen i foten som jeg hadde i oktober 2018. Det har ført til høyt blodtrykk som igjen har ført til propp på øyet.
 
 
Jeg må gå en stund på blodtrykkssenkende medisin og blodfortynnende. Selv er jeg kjempeglad for at INR’en min er helt normalt, noe som betyr at blodet koagulerer som normalt. Da slipper jeg den type blodfortynnende tabletter hvor jeg blir avhengig av å måle INR ved jevne mellomrom. Jeg tar den laveste dosen med blodtrykksdempene medisin, men blodtrykket må senkes på en kontrollerende måte pga proppen i lungen. Proppen på øyet er under behandling ved sprøytene jeg får og skal ha hver måned.
 
 
Det var kjempegodt å komme hjem til mannen min og kattene <3 🙂 Formen min er fin, men jeg har fått beskjed at jeg skal ta det litt med ro nå i begynnelsen, men jeg får lov til å gå turer i rolig tempo for å få i gang kroppen etter det som har skjedd. Disse turene er dagens høydepunkt 🙂 Jeg skal til fastlegen på tirsdag 25.06.2019, og jeg får begynne å trene styrke til fysioterapeut torsdag 27.06.2019 🙂
 
 
Fredag 21.06.2019 gikk jeg meg en tur på en rute på ca. 1,20 km. Det gjorde kjempegodt, og jeg ble så overrasket at jeg ikke ble sliten. Jeg stoppet ikke opp på turen. Gikk og så tur i går og i dag. Turene har gått kjempebra 🙂 Jeg føler jeg har mye mer energi nå enn hva jeg hadde før jeg ble lagt inn, men tanken om at det var høyt blodtrykk og propp var ikke i mine tanker!
 
 
Har lyst til å dele noen bilder jeg tok i Sykehusparken 18.06.2019 🙂 Håper dere liker bildene mine 🙂
 
 

Utsikten fra sykehusrommet mitt som jeg hadde.

 
 

Kjempefine blomster pynter opp i kommunens blomsterkrukker 🙂

 
 

I Sykehusparken så står sommerblomstene i full blomst, og det dufter kjempegodt 🙂

 
 

Denne anda tenkte å ta et bad i dammen som er i Sykehusparken. Den var ikke helt sikker om den skulle.

 
 

På en stein i dammen satt det en måke. Da måsen fløy la anda ut på en svømmetur i dammen 🙂

 
 

Etter at anda kom opp fra dammen ble den litt nærgående. Det er tydelig at den er vant med å få mat fra de som besøker Sykehusparken 🙂

 
 

Jeg måtte selvfølgelig fotografere noen av blomstene i parken 🙂

 
 

Noen av de kjempefine blomstene i Sykehusparken 🙂

 
 

Like før denne blomsten åpner sine blader 🙂

 
 

Noen av de kjempefine blomstene i Sykehusparken 🙂

MIN VEKTOPPDATERING :) ENDELIG HAR JEG KLART NOE STORT JEG IKKE KAN FATTE :)

Som de fleste vet så har jeg siden 2016 holdt på med livsstilsendring hvor jeg har lagt om kostholdet mitt til et magert kosthold samt jeg begynte å trene.
 
 
Fra første dag har jeg vært bevisst på at jeg ikke ville oppgi verken vekt eller antall kalorier som jeg spiste til hvert måltid. Det har jeg ment hele tiden. Kaloriene er personlig lagt opp til meg og min treningsmengde.
 
 
Startvekta var nok vel 130 kg. Det er jeg 100% sikker på. I hvert fall var det ikke en sunn og god vekt. Måtte ta tak der og da for helsens skyld!
 
 
Jeg begynte først å trene 1 gang i uken, så 2 ganger og nå 3 ganger i uken. Hele tiden underveis måtte jeg justere på kaloribehovet for å være i balanse.
 
 
Jeg har ikke brukt vekt som målestokk ved min vektnedgang. Det er fordi jeg hele tiden er livredd for å få hodet mitt på gale tanker slik at jeg blir opptatt av tall. Når jeg har trent slik jeg har gjort disse årene har jeg fått mer muskler, og muskler veier mer enn fett. Derfor er det viktig å innstille seg på at 80 kg med muskler ikke er det samme som 80 kg uten muskler.
 
 
Jeg har brukt gamle klær som målestokk, og særlig et svart miniskjørt som jeg brukte sist da jeg veide mellom 70 og 80 kg. Det miniskjørtet har vært til stor motivasjon for meg å komme inni.
 
 
Sist gang jeg prøvde på meg skjørtet på meg fikk jeg til å ha det over hoften, trekke opp glidelåset og kneppe igjen knappen. Da forstod jeg at målet ikke var langt unna.
 
 
Jeg har vært i tenkeboksen om jeg skulle fortelle dette, men jeg er så ufattelig stolt at dere aner ikke. Har jo vært motstander av å dele bilder på bloggen min hvor jeg skulle oppgi vekten min underveis i prosessen, men jeg ønsker likevel å gjøre det.
 
 
Jeg skulle ha nye medisiner, og da måtte jeg veie meg. Fikk totalt panikk bare av tanken på å gå på vekta, for det kom frem mange vonde minner fra da jeg slanket med på en temmelig usunn måte i 2002/03.
 
 
Sykepleieren sa jeg kunne stå med hendene foran øynene slik at jeg slapp å se tallene. Hun fortalte hvor mye hun veide, og jeg var mentalt forberedt på at jeg var 90 kg+++++
 
 
I det jeg går på vekta utbryter sykepleieren: “Du veier mye mindre enn meg”. Da måtte jeg bare bryte mine prinsipper for å se, og vekta viste med klær på 81,7 kg 😀 I tillegg sa sykepleieren at vekta deres viste 2 kg for mye for å ha litt å gå på.
 
 
Jeg begynte å gråte, og jeg gav sykepleieren en stor klem. Tanken på det jeg har klart alene på egen hånd i samarbeid med fysioterapeut og fastlegen samt ved trening og sunt kosthold har ført til at jeg er har kommet meg under 100 kg. Litt av en merkedag!
 
 
Tenk i 2016 var jeg oppe i 130 kg, og nå 81 kg.
 
 
Nå må jeg få tak i meg en ernæringsfysiolog som kan hjelpe meg for å stabilisere vekten min slik at kroppen kan bli vant med den nye vekten som jeg har jobbet så lenge for. Jeg nekter å gå opp igjen! Livsstilsendringen min med sunt og variert kosthold og trening skal vare livet ut!
 
 
Det andre er at jeg må lære meg å kjenne min nye kropp, for jeg begynner å merke en litt skummel tanke at hodet ikke forstår helt hva som har hendt med kroppen.
 
 
Når man er i 50-årene er det vanskeligere å gå ned i vekt, men jeg har klart det 🙂 Det er så ufattelig det jeg har klart 🙂
 
 
Når jeg kan så kan alle!
 
 

Jeg klarte å komme meg under 100 kg med god margin, og jeg er kjempestolt av meg selv 🙂

FEIGE, USLE OG PATETISKE RAMPELYSMOBBERE!

Dette innlegget er skrevet på generelt grunnlag, og innlegget handler ikke om noen spesifikke bloggere eller influencere!
 
 
Innlegget mitt handler generelt om problemet med anonym nettmobbing på offentlige diskusjonsgrupper! Eksemplene jeg har funnet er kun eksempler for å vise til hva anonym nettmobbing er!
 
 
Jeg engasjerer meg i kampen de feige anonyme nettrollene som rett og slett i ordets rette forstand holder på med stygg netthets, latterliggjøring, sverting av andres rykte og renome og spekulasjoner.
 
 
Jeg skjønner ikke hvorfor enkelte diskusjonforum tillater at brukerne sine får lov til å være anonyme når de diskuterer, og særlig på forum som handler om andre mennesker som bloggere, kjendiser og influencere! Som anonym kjenner de fleste ingen begrensing, og de skriver uten i det hele tatt å ha noe som heter begrensinger. Som anonym tror de anonyme nettrollene at de er fritatt alt som heter for regler.
 
 
Det er ikke måte på hva de kan få seg til å skrive om mennesker de over hodet ikke kjenner privat annet enn å følge dem på sosiale medier!
 
 
Jeg er opptatt av denne problematikken, for anonym nettmobbing er og blir et kjempestort problem!
 
 
Det er to diskusjonsforum som er det verste når det gjelder anonym nettmobbing. Den ene er Rampelyset som er et underforum på Kvinneguiden.
 
 
Det verste er at de som sitter på Rampelyset og gulper ut av seg det ene etter den andre ytringen unnskylder seg med at de har et samfunnsvar, og når bloggerne og influencerne velger å være i offentlighetens søkelys må de godta at andre har meninger om dem.
 
 
Utsagnene der kan de dra dit peppern gror med. Det finnes ingen unnskyldning for å sitte på anonymt på et nettforum å hetse og latterliggjøre kjendis eller en blogger basert ut fra de de har sett på hans/hennes sosiale medier!
 
 
Disse nettmobberne på Rampelyset går også rett i strupen på de som har andre meninger enn dem selv! Blir de konfrontert med at noen mener at de holder på med hets og mobbing flyr de rett i taket. Da retter de kritikk mot de som mener at de mobber og hetser ved å påpeke at de som kritiserer ikke har satt seg inn i saken, og derfor ikke skal komme her å uttale seg. Det er fordømte tull! Ved å lese Rampelyset ser med ved egne øyne at det pågår mobbing, personhets, latterliggjøring, sverting av rykte og renome, løgner og konspirasjonsteorier uten hold!
 
 
De skal ha en ting klart for seg, og det er at alle som kan lese Norsk ser kjempegodt med egne øyne hva som er mobbing og og hva som ikke er nettmobbing!
 
 
Når disse nettmobberne holder på med mobbing, personhets, latterliggjøring, spekulasjoner og sverting så må de tåle å motta kritikk! Folk flest godtar ikke nettmobbing, og reagerer med avsky på at anonym nettmobbing i det hele tatt er tillatt!
 
 
Moderator gjør en fin jobb sier de. På noen tråder gjør mooderator en fin jobb, men på andre tråder lar godtar moderator alt for mye!
 
 
Det er og blir direkte nettmobbing når de sitter og rakker ned på klesstil og utseende på et menneske! Jeg lurer litt på om disse som sitter og rakker ned på andres utseende og klesstil selv er feilfrie? De er vel kjempeflink å kle seg vil jeg tro siden de kan sitte å kaste den første stein! Noen har virkelig glemt viktige ord at den som er uten skyld kan kaste den første stein…
 
 
I det følgende vil jeg vise dere noen eksempler på kommentarer som klart og tydelig er nettmobbing, og som går på utseende på bloggeren, influenceren eller kjendisen. Noen kommentarer får dere lese i sin helhet, mens andre kommentarer gjengir deler av kommentaren.
 
 
Jeg anonymiserer hvem som har skrevet kommentarene. Kommentarene står skrevet på noen av trådene på denne siden: https://forum.kvinneguiden.no/forum/285-rampelyset/
 
 
Følgende kommentar handler om kroppen og utseende til en blogger/kjendis: “Hvem er de som liker sånn type kropp? De aller fleste menn gjør det ikke.”
 
Dette er typisk eksempel på hva som er og blir personhets og mobbing av utseende! Det er en ussel og lavmålt måte å rakke ned på utseende til andre mennesker på en slik måte! Rampelysmobberen er en ekkel nettmobber!
 
 
De neste kommentarene handler om en annen kjendis, blogger eller influencer sin klesstil, og de anonyme nettrollene hetser og latterliggjør vedkommende for å bruke samme klær og størrelse som tenåringen sin. Kommentarene går rett og slett på kroppen til vedkommende blogger, kjendis eller influencer.
 
 
“Haha, så sant. Slike shortser skal faktisk være baggy. Dessuten er det meninga å knyte snora i midjen… litt vanskelig når det er igjen 3 cm på hver ende!
 
 
Denne brukeren fikk dette svaret: Skjønner ikke hva hun ser i speilet når hun presser seg opp i klær for 14 åringer, som forøvrig burde fått hatt garderoben sin for seg selv. Til CC: Barnet ditt trenger nye …sko”
 
 
Neste kommentar: “Det ser virkelig ikke klokt ut og presse seg oppi dattera sine klær klær! Shortsen skal virkelig ikke stå som støpt og bli dratt langt oppi der sola ikke skinner. T-skjorta er for kort også. Dattera bør få beholde klærne sine for seg selv. Selv om CC klarer å skvise rumpa og i tillegg stappe magen ned i shortsen så betyr det IKKE at den passelig.”
 
 
Neste kommentar: “For ikke å glemme bildene hun stolt la ut av seg selv som heldige eier av “thigh gap” mener det må være lov å komme med noen kritiske kommentarer, ikke bare 🙂 <3 Som hun selvfølgelig er ute etter og får av fansen sin.
 
 
Disse eksemplene jeg plukket ut av kommentarer er og blir stygg latterliggjøring og personhets av vedkommende kjendisen/blogger/influencer.
 
 
Hvem er dere Rampelysmobbere har retten på sin side til å dømme hvilke klær andre mennesker har på seg, og om det er tenåringene sine klær? Ingen av dere har rett!
 
 
Flere av mine venninner har unger. Noen av venninnene mine har døtre, og de har avtale med sine døtre om at de kan få låne noen klær fra dem og omvendt at døtrene låner klær fra sin mor.
 
 
Når dere Rampelysmobbere går rakker ned på klesstil, kropp og utseende til et menneskee som dere gjør i deres kommentarer i den tråden, har dere sunket så lavt i gjørma at dere sliter med å komme dere opp!
 
 
Dere er regelrett sjalu for at en voksen dame har en kjempeflott kropp med tanke på at vedkommende har født flere unger! Kanskje vedkommende har mye finere kropp enn hva dere noen gang har hatt 🙂 Derfor må dere ta ut sjalusien deres på vedkommende
 
 
Det eneste dere holder på med å mobbe, holde på med personhets, latterliggjøre og sverte vedkommende influencer/blogger/kjendis!
 
 
Den forrige tråden som handlet om vedkommende influencer/blogger og bedriften til vedkommende ble stengt.
 
 
Jammen var dere var raskt ute med å åpne en ny tråd. Vedkommende som åpnet den nye tråden er den verste av dere alle med sin netthets og nettmobbing på Rampelyset!
 
 
En ting er i hvert fall sikkert, og det er at dere Rampelysmobberne som herjer rundt i trådene på Rampelyset fremstår som ynkelig, usle og patetisk!
 
 

PRINSESSE MÄRTHA LOUISE HETSET OG LATTERLIGGJORT PÅ RAMPELYST PÅ KVINNEGUIDEN!

Igjen vil jeg belyse et tema jeg er svært engasjert av, og det er anonym nettmobbing og netthets.
 
 
Jeg fatter og begriper ikke at noen få nettforum tillater at sine brukere kan sitte å ytre seg som anonym på en svært nedlatende måte om mennesker de ikke kjenner personlig i det hele tatt! Det er en skam at dette i det hele tatt er lov.
 
 
Ja, du gjettet kanskje riktig at jeg mynter igjen til det verste diskusjonsforumet på Kvinneguiden som heter for Rampelyset: https://forum.kvinneguiden.no/forum/285-rampelyset/
 
 
Inne på Rampelyset sitter det en fast gjeng som flere andre med meg mener er nettmobbere. Dette vil de aldri i livet innrømme selv. Selv mener de at de som gir dem kritikk er mobbere! Det er et typsik reaksjonsmåte hos de som er mobbere!
 
 
De rakker ned på kjendiser, influencere, bloggere, og andre som holder på med sosiale medier og de holder på med nettmobbing! Med nettmobbing mener jeg da: Sverting, ryktespredning, løgner, hetsing av utseende, prøve å sette medisinsk diagnose uten at de har fagkompetanse til å gjøre det m.m. Det verste er at de selv velger av egen fri vilje velger å følge disse kjendisene, bloggerne, influencerne og snapperne på sine sosiale medier. Etterpå løper de rett inn på Rampelyset for å sverte vedkommende. Det gir ingen mening.
 
 
De unnskylder seg med at de har et samfunnsansvar. Når ble det samfunnsansvar å sitte som anonym på et nettforum å mobbe? Det er ikke å ha samfunnsansvar! Tvert om!
 
 
Heldigvis og takk og lov finnes det en hemmelig og lukket gruppe på face book med godt over 500 medlemmer som har fått nok av disse nettmobberne på Rampelyset og andre anonyme diskusjonsforum.
 
 
Felles for oss i face book gruppen er at vi ser at disse nettmobberne dag inn og til og med på natten sitter og uttaler seg stygt om mennesker de ikke kjenner! Grunnen til at gruppen er hemmelig og lukket er for de som er moderatorer på ikke ønsker at noen uvedkommende inn på gruppen. Det skal være en gruppe hvor vi stoler på hverandre.
 
 
På den facebookgruppen ber vi om at medlemmene bruker denne lenken til å anmelde bl.a Rampelyset, for nettmobbing er og blir straffbart!
 
 
Igjen vil jeg be og oppfordre mine kjære lesere å gå inn på linken under for å anmelde Rampelyset på Kvinnegudien!
 
 
https://www.politiet.no/tjenester/tips-politiet/hatefulle-ytringer-pa-internett/
 
 
I det følgende har jeg noen eksempler på kommentarer som har blitt skrevet på Rampelyset som er og blir personhets av kjendiser, bloggere og influencere.
 
 
Når brukerne Rampelyset og en blogger som blogger om influencere selv gjengir blogginnlegg og andres kommentarer i sin helhet i form av skjermbilder m.m, så gjør jeg det uten å ha dårlig samvittighet. Jeg har anonymisert hvem som har skrevet de ulike kommentarene. Alle kommentarene har blitt skrevet av brukerne på Rampelyset.
 
 
Kommentarene har jeg lest på forskjellige tråder, og de er kun eksempler!
 
 
Denne kommentaren ble skrevet på tråden som handlet om Anne Brith og hennes bedrift: “Anne Brith er gorre heslig”.
 
 
Denne tråden handlet om Anne Brith og hennes bedrift. Er det å skrive at Anne Brith er “gorre heslig” å skrive om bedriften? Nei! Dette burde brukeren kjennet til, for brukeren er en av de mest aktive til å skrive på trådene på Rampelyset! Her går brukeren til stygg personangrep mot Anne Brith! Når man kaller en person for heslig er det personangrep og mobbing av utseende!
 
 
Her er en annen kommentar som stod også skrevet i tråden som handlet om Anne Brith og hennes bedrift: “Det er skummelt å se et menneske som AB i aksjon i offentligheten. Minner meg utrolig mye om min egen mor, som er en ekte narsisist….”
 
 
Hvem har rett til å kalle noen de ikke kjenner for narsisist? Vedkommende setter ubegrunnet og indirekte en medisinsk diagnose på Anne Brith når hun sammenlikner henne med sin narsisistiske mor. Ingen har noe rett til å sette medisinske diagnoser på uten grunnlag, og jeg vedder på at vedkommende bruker ikke har utdanningen til å sette slike diagnoser på andre!
 
 
Huff 🙁 Jeg blir rasende sint at jeg ser rødt når jeg ser feige anonyme mobbere sitte på et offentlig nettforum og skriver slike kommentarer hvor de setter psykiske diagnoser på mennesker de ikke kjenner, og uten grunnlag!
 
 
Gjengangerne på Rampelyset har en hobby å gruble i kjendisenes, bloggernes og influencernes økoomi. Her et eksempel på det: “Tviler litt på at hun har 2,1 mill i egenkapital pluss 350 000 til dokumentavgift liggende kort tid etter at hun nesten gikk konkurs (igjen) pga skattegjeld på 660 000. Men det er jo mange fine luftslott omkring…”
 
 
Det er en uting å blande seg bort i andres økonomi! Typisk unnskyldning er at når noen velger å være en offentlig person må de godta at andre blander seg inn i økonomien deres. Nei, nei og atter nei! De må ikke godta det! Det er den dårligste unnskyldningen å unnskylde seg med når man kritiserer hva kjendisene, bloggerne og influencerne bruker pengene sine på.
 
 
En annen bruker på Rampelyset skriver: “Gratulerer med luftslottet.” Den kommentaren var ikke direkte mobbing, men derimot nedlatende!
 
 
Her er eksempler på et par stygge kommentarer som handler om utseende på en influencer/blogger: “Altså. Disse kjolene. Hvorfor skal hun på død og liv kle seg som en prostituert.”
 
 
“Jeg lurer også på hva arbeidsgiver XXL syn på at hun bruker tid på å snappe derfra…. Undertøyet er helt uten hold, og dermed elendig reklame for Change. Og den sterke trange til å poste selfier hele tiden virker ganske “sykelig” på meg i hvertfall. Det er ikke bare neglene som burde bort om man skal jobbe i helsevesenet. Hun burde tone ned hårfargen.”
 
 
Aller først. Hva om influenceren/bloggeren bruker tiden på å snappe i sine pauser på jobben? Det har bloggeren sin fulle rett til! Brukeren på Rampelyset vet ingenting om når denne influenceren/bloggeren har sine pauser.
 
 
Hvis det er så fælt at influenceren/bloggeren tar selfier hele tiden, så for pokker slutt å følge vedkommende! Ikke sitt å klage på et offentlig nettforum på det du ser på influenceren/bloggeren sin snap! Det er vedkommende bruker som skriver på Rampelyset som fremstår som avhengig av å følge influenceren/bloggeren på sosiale medier.
 
 
Når den anonyme brukeren på Rampelyset skriver i sin kommentar at det er sykelig av influenceren/bloggeren å ta selfier hele tiden, gis det en indirekte diagnose av influenceren/bloggeren uten å ha grunnlag for det! Brukeren velger selv om du vil følge vedkommende influencer/blogger!
 
 
Til og med vår egen Prinsesse Märtha Louise har fikk en egen tråd på Rampelyset! Der snakker vi også regelrett stygg mobbing og hets av Prinsesse Märtha Louise. Skulle tro at man hadde mer respekt for en av Kongefamiliens medlemmer, men nei da! Tråden får stå åpen, og det er kjempetrist at de anonyme nettmobberne på Rampelyset ikke har respekt for en av Kongefamiliens medlemmer.
 
 
Denne kommentaren som jeg viser til nå er stygg nettmobbing og personangrep av Prinsessen: “Endelig har prinsessen fått en kjæreste som er like klin kokkos spik spenna gæærn som hun selv! Ari Behn var alt for normal.”
 
 
En annen kommentar som ble skrevet under tråden som handlet om Prinsesse Märtha Louise: “Vi er ikke tjent med helsepersonell som fronter englesnakk, åndetro og hevder å kommunisere med døde. Hun burde fratas prinsessetittel! OG autorisasjon på fysioterapeut.” Denne kommentaren er og blir mobbing og hetsing av Prinsessen som privatperson pga hennes tro!
 
 
Prinsesse Märtha Louise blir omtalt en “idiot” i en kommentar på tråden som handler om henne, og i den samme kommentaren skriver samme bruker: “Stakkars familien hennes”! Prinsesse Märtha Louise er en del av vår kjære Kongefamilie, og man omtaler Kongefamiliens medlemmer med respekt!
 
 
Her kan dere se hva brukerne på Rampelyset skriver og omtaler vår Prinsesse Märtha Louise: https://forum.kvinneguiden.no/topic/1277494-prinsessen-ny-kj%C3%A6reste/
 
 
Hele tråden om Prinsesse Märtha Louise på Rampelyset burde ha blitt fjernet ved øyeblikkelig virkning! Tråden får stå! Bare det at en slik tråd på et ofentlig nettforum hvor det foregår mobbing og hets av vår egen Prinsesse Märtha Louise burde ha blitt anmeldt!
 
 
Når Kvnneguiden og da Rampelyset som underforum tillater en slik type tråd om et av Kongefamiliens medlem blir omtalt på en svært negativ og stygg måte som det hun har blitt i tråden har jeg null respekt for Kvinneguiden og da særlig Rampelyset! Jeg vil gå så langt å si at Prinsesse Märtha Louise blir hetset, latterliggjort og mobbet pga sitt livssyn og tro! I følge definisjoner om hva som er mobbing, er latterliggjøring av livssyn og tro mobbing!
 
 
Rampelyset er og blir et forum full hvor mobbing står i hovedfokus! Det er bl.a personhets (tråden om Anne Brith og flere andre tråder), persontrakassering (flere trådeer), hets av utseende (ta f.eks. tråden om Helene Drage, Sophie Elise, Anne Brith og flere tråder), hets og latterliggjøring av religion/tro (tråden om Prinsesse Märtha Louise er et eksempel på det), latterliggjøring (tråden om Anne Brith og flere andre tråder), spekulasjoner (flere tråder) og hets, mobbing og innblanding i de influencerne som blogger om sine unger (Pilotfrue, Caroline Berg Eriksen, Anna Rasmussen med flere).
 
 
Vi må ikke sitte passive å se på at det foregår anonym nettmobbing på offentlige nettsider! Det burde ikke være lov for at brukere ved ulike nettforum skal få være anonyme! Skal vi få stoppet anonym netthets og nettmobbing må vi si fra at dette aksepterer vi ikke!
 
 

Vær mot andre slik at du vil at andre skal være mot deg <3 🙂

PÅ TIDE Å STOPPE INFLUENCERE MED DÅRLIGE VERDIER!

Jeg er det man kan kalle en voksen blogger. Har selv vært tenåring, i 20-, 30 og 40-årene.
 
 
Da jeg var tenåring var jeg stille og sjenert, og jeg hadde kjempegode venninner som jeg var sammen med. Det var klassevenninner, turnvenninner og tensingvenninner. Felles for vår generasjon som dagens generasjon var at vi ønsket å være lik hverandre, både i klesstil og utseende.
 
 
Populære klær for oss var rød lewis bukse, busnelklær (votter, skjerf, lue, genser og jakker), pringlegenser, lacoste t-skjorter m.m. Vi hadde våre store idoler og forbilder vi så opp til. Det var idoler og forbilder som popartister og skuespillere. Vi leste om dem i ungdomsbladet som het for “Det Nye”. Dette ungdomsbladet kom ut hver tirsdag, og når det kom ut gikk turen fort på butikken ja 🙂
 
 
Etter hvert prøvde vi å sminke oss som våre idoler, og vi begynte å utforske det å sminke oss. Mange av oss jentene hadde samme hårfrisyre som våre idoler.
 
 
1979 kom filmen Grease på kino for aller første gang, og vi jentene hadde da Olivia Newton John som et stort idol. Mine klassevenninner og jeg fylte 13 år i 1979. Da vi var 12-13 år synes at karakteren Sandy var dum som endret utseendet sitt for å få Dandy til å bli forelsket i dag. Vi likte da best den uskyldige versjonen av Olivia Newton John.
 
 
Noen av oss jentene klippet panneluggen slik som Oliva Newton John i filmen. Hun var et kvinnelig idol for oss i 1979.
 
 
Våre tenåringsidoler hadde gode verdier, og det var lite kroppspress i forhold til hva ungdommer møter nå.
 
 
Selvsagt ble vi påvirket av reklame vi også, men reklamen vi møtte var på kino og i ukeblader. Reklamene vi ble påvirket av var reklamer for sminke, klær, hårprodukter og mat.
 
 
Det var først etter kabel-TV sitt inntog i de Norske hjem på midten av 80-tallet og utover at reklamen kom nærmere oss via reklamefinansierte TV-kanaler.
 
 
Mange unge jenter i vår aldersgruppe fulgte med to såpeserier. Den ene het for “Dynasty” og den andre for “Falcon Crest”. Det var nok “Dynasty” som var den mest populære. To av de kvinnelige hovedrolleinnehaverne (Linda Evans og Joan Collins) var to damer som var voksne, og de vi syntes de var kjempepene. Selv om de var over 30 år gamle holdt de seg unge. Uten en rynke! Det vi ikke forstod var at de hadde tatt botox for å glatte ut rynkene sine. Botoxbehandling var noe som hørte Hollywoodkjendisene til. Først i ettertid skjønte man hvordan de holdt seg så unge og pene.
 
 

https://www.imdb.com/title/tt0081856/characters/nm0002067

 
 
Etter hvert som jeg ble eldre ble det mer og mer kroppspress. Jeg tror jeg må tilbake til midten av 80-tallet før jeg hørte snakk om noen som hadde anorexi. Det var ei som gikk i klassen min på gymnaset. Hun danset ballett, og trente flere ganger i uken. Klassevenninnen min var kjempeflink på skolen og som ballettdanser, og hun fikke gode karakterer i alle fag. Hun spiste alltid sunt, og hun ble tynnere og tynnere. Da vi gikk i 2.klasse på videregående var bunnen nådd, og hun var så tynn at til og med vi reagerte på hvor tynn hun var. Det var fælt å se henne, og det endte med at hun sluttet på skolen. Foreldrene hennes satte inn all hjelp for å få henne frisk. Hun måtte til og med slutte med ballettdansing som var livet hennes. Jeg møtte henne noen år senere, og da var hun blitt frisk.
 
 
Selv var jeg instruktør for barn- og ungdomspartier i turnforening. På midten av 80-tallet begynte det å bli snakk om dette med spiseforstyrrelser blant barn og ungdom. Det var på 90-tallet vi instruktørene ble kurset i hva det var for noe, og vi fikk streng beskjed om å passe på at alle ungene fikk i seg mat når vi var på turnstevner og konkurranser. Vi fikk også kursing i hvilke faresignal vi skulle se etter.
 
 
Jeg begynte etter hvert å dirigere ungdomskor (ungdommer i alderen 13-20 år). Der også måtte vi vi lederne ha øynene åpne for om noen hadde problemer med spiseforstyrrelser. På turer passet vi på at alle spiste maten sin. Vi lederne og jeg som dirigent ble kurset.
 
 
Den kursingen om spiseforstyrrelser jeg fikk gjennom instruktørjobben min i turn og dirigentjobben min i ungdomskoret var til stor hjelp for meg da jeg begynte å jobbe som lærer i ungdomsskolen.
 
 
Det var først da jeg begynte å jobbe som lærer i ungdomsskolen jeg så hvilken vei tenåringenes påvirkningskraft hadde gått. Husker jeg overhørte noen av jentene i den ene klassen jeg hadde. Jentene var 14-15 år gamle. De satt og så i et ukeblad, og diskuterte kroppen til både de mannlig og kvinnelige skuespillerne. Den ene jenta sa hun ville legge inn silikon, for hun ville likne på noen av de kvinnelige skuespilleridolene sine. Hun sa til venninnene sine at hun skulle mase seg til at foreldrene skulle betale silikon. Den eleven og noen få av hennes venner var betatt av utseende, og de ble aldri fornøyd. Hvis de ikke hadde lagt sminken sin perfekt kunne hun og venninnene komme flere minutter for sent på skolen. Flere av de andre elevene reagerte på dette, og de ristet litt på hodene sine.
 
 
Traff denne eleven igjen da hun var 25 år gammel, og da hadde hun lagt inn både silikon, hun hadde tatt restylane og tatt botox.
 
 
Denne eleven jeg hadde har jeg dårlig samvittighet for, og jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke så tegnene for hennes innvendige usikkerhet, for det skriver seg fra uttrygghet og usikkerhet til sitt eget utseende. Jeg vet ikke hvordan det går med jenta i dag.
 
 
På begynnelsen av 2000-tallet var ikke internett så utbredt som nå. De fleste som hadde internett på den tiden hadde en oppkoblingsknapp på for å få bruke internett, men da gikk det på tellerskritt på fasttelefonen. Da ble internett brukt til å sende en mail, for etterpå å slå av oppkoblingsknappen til linjen. Derfor kunne man ikke bruke nettet så mye slik man kan i dag.
 
 
På skolen fikk elevene kun sitte på datamaskinene når de skulle jobbe med skoleoppgaver, og da ble internett låst slik at elevene ikke skulle sitte og surfe unødvendig på nettet.
 
 
Det gikk noen år før verden til internett ble åpent for alle. Ja, det er fremdeles reklamer på reklamefinansierte TV-kanaler, i ukeblader og på kino, men det er reklamer med målsetning om å kjøpe et produkt.
 
 
I dag kan de unge sitte på rommene sine å følge med sine forbilder og idoler direkte på dataskjermen, og de kommer så mye nærmere sine idoler og forbilder enn hva vår generasjon gjorde. Det gjør de gjennom idolenes/forbildenes sosiale medier.
 
 
Mange av idolene/forbildene til spesielt de unge jentene er toppbloggere som Anna Rasmussen, Isabell Eriksen, Sraad, Sophie Elise med flere. Grunnen til at unge jenter ser opp til dem og har dem som idoler og forbilder er fordi at de lett å identifisere seg med som vanlige mennesker.
 
 
Anna Rasmussen, Isabell Eriksen, Sraad, Sophie Elise og andre er helt vanlige unge jenter som har nådd bloggtoppen. Felles for disse jentene er at de jobber og lever av selge seg selv ut mot sitt publikum via sosiale medier. Disse toppbloggerne i dag kalles for influencere eller direkte oversatt påvirkere.
 
 
Influencernes følgere kan følge med sine idoler og forbilder på deres sosiale medier som faceboo, insta, blogg og you tube. Alderen deres er fra 18 år og oppover, og følgerne deres er fra 12 år og oppover.
 
 
Nå skulle man tro at disse influencerne er seg bevisst hva slags publikum de har, og hvor gamle de er. Nei, da, det er de langt i fra!
 
 
Når en blogger er 18 år, forstår jeg at de ikke tenker over hvem som følger dem og hvor gamle de er. Da er den 18 årige bloggeren unnskyldt om hun legger inn silikon i puppene for å få større bryster, for så å skrive om det og dele bilder på bloggen sin. Slikt kan man se igjennom fingrene på når en bloggerjente er ung. Den samme bloggeren var tidlig ute med å fylle restylane i leppene sine. Bloggerens leserskare og de som så opp til henne skrøt av henne. Som voksen håper man at dette er en fase denne unge bloggerjenta kom seg over, og at det handler om å være uttrygg på seg selv.
 
 
Vi fikk følge denne bloggeren som la inn silikon og tok restylane i TV-programmet “Blogerne” på en av TV’2 kanaler. Bloggeren var med i flere sesonger. Jeg fulgte med programmet, fordi som en voksen blogger selv er jeg interesser å se hvordan disse toppbloggerne er og hva de tenker. Det var flere andre bloggere med i programmet.
 
 
Det var flere ganger i løpet av sesongene at denne bloggeren som var 18 år da hun la inn silikon kom med uttalelser om at hun syntes hun var stygg, og at hun trodde at bloggleserne og følgerne syntes at hun var stygg. Bare det i seg selv å sitte og rakke ned på seg selv styrker ikke akkurat selvtilliten og selvfølelsen.
 
 
I en av sesongene sa hun foran kamera at hun vil operere nesen sin fordi noen av leserne hadde påpekt at nesen hennes var stygg. Jeg ble sjokkert over at denne bloggerjenta i det hele tatt kunne tenke i de baner, og som voksen blogger skjønner de fleste at her sitter problemet på innsiden av hodet. Det er ikke bare usikkerhet til sin egen kropp det handler om… Jeg er ingen psykolog, og jeg skal ikke slenge rundt meg med diagnose uten å ha en grunn. Gjennom mine studier bl.a spes.ped 2.avd (mellomfag) har jeg hatt både barne- og ungdomspsykologi. Jeg kan se tegn.
 
 
Hva skjedde så? Jo, den stakkars bloggeren var misfornøyd med nesen sin at bloggeren reiste til Spania for å høre med en kirurg om å operere nesen sin igjen. Heldigvis den gangen sa kirurgen nei, for det skal gå over ett år før man kan ta en ny neseoperasjon.
 
 
I mellomtiden fylte bloggerjenta på med botox i ansiktet og restylane i leppene. Bloggeren fikk også kapsel pga silikonet i puppen sin som hun måtte operere.
 
 
I sesong nr.2 av “Bloggerne” reiste bloggerjetna til Stockholm sammen sin venninne. Bloggeren skulle på en bloggprisutdeling. Dagen etter prisutdelingen måtte bloggeren og hennes venninne reise tilbake til Oslo, for bloggeren skulle operere ut en kapsel i det ene brystet.
 
 
På venterommet før operasjonen sitter bloggeren og gråter, for hun grudde seg til operasjonen, og til å våkne opp til noe stygt. Venninnen spør: “Hvorfor tar silikon når faren for kapsel er tilstede?” Da svarer bloggeren: “Jeg vil heller ha vondt i kroppen av operasjoner bare jeg får se fin ut!”
 
 
Det første jeg som voksne tenker, er at bloggeren har et temmelig utsunt og skummelt fokus til kropp og utseende 🙁
 
 
I en av sesongene av “Bloggerne” var bloggeren med i TV-programmet “Mitt danse crew”. Vi fikk se i et av programmene i serien “Bloggerne” at hun stod hun fram og fortalte offentlig at “Mitt Danse Crew” hadde hjulpet henne personlig. Bloggeren fortalte at hun ikke lengre var så opptatt av perfekt utseende. Hun kunne fortelle at før “Mitt Danse Crew” lette etter feil på seg selv som kunne la seg opereres. Det ble som en avhengighet for henne. Der og da innrømmet hun at hun var avhengig av operasjonene sine. Bloggeren sammenlikner det med en avhengighetssykdom på lik linje med spiseforstyrrelser.
 
 
Fansen og idolene hennes forguder bloggeren, og de er totalt blinde for hva slags verdier bloggeren har. Andre rister oppgitt på hodene, for de synes inderlig synd på bloggeren som de skjønner sliter med seg selv.
 
 
Bloggerjenta har ofte blitt konfrontert fra andre bloggere og journalister om sin fronting på blogggen sin av plastiske operasjoner og kosmetiske inngrep. Det rettes fokus på bloggerens rolle som toppblogger og hennes ansvar ovenfor hennes yngre lesere, idoler og fans. Mange av hennes yngre lesere er jenter ned i 12-års alderen som er en skummel alder for påvirkning! Bloggeren henviser til at foreldre skal snakke med sine unger om påvirkningen de får fra bloggeren og andre toppbloggere.
 
 
Flere av disse unge jentene har selv uttalt at de vil spare sine konfirmasjonspenger til å ta en plastisk operasjon eller kirurgisk inngrep når de blir 18 år. Det er ikke slik det skal være 🙁
 
 
Årene har gått, og bloggeren har blitt eldre. Da skulle man tro at bloggeren har fått andre verdier enn å operere sine feil gjennom plastisk kirurgi og kosmetiske behandlinger. Bloggeren har sagt og skrevet at hun sliter psykisk. Hun begynner å gå stillere i dørene på bloggen sin om plastsik kirurgi og kosmetiske behandlinger.
 
 
Plutselig begynte bloggleserne hennes å lure, for på bildene som bloggeren la ut viste tydelig forskjell på rumpen. Jammen kom det ikke frem at bloggeren hadde tatt en plastsik operasjon og fylt rumpen for å få større rumpe. Igjen er diskusjonen om bloggerens rolle som toppblogger og påvirkningskraft til sine yngre lesere uunngåelig.
 
 
Bloggeren gjennomgår en kjeveoperasjon pga kraftig overbitt, men en slik operasjon skjønner man er nødvendig pga feilstilling i kjeven fører til hodepine og stiv nakke.
 
 
Hvis det ikke hadde vært nødvendig for helsen til bloggeren hadde hun aldri fått dekket en slik kjeveoperasjon!
 
 
Rett skal være rett. Bloggeren har jobbet målrettet og hardt for å komme dit hvor hun er i dag, og hun har gitt ut 2 bøker hun har skrevet selv. Det i seg selv er en bragd, og bøkene er godt lest.
 
 
Bloggeren blir hyllet som Norges mektigste foretningskvinne og bloggeren mottar flere priser. Mange rister på hodene sine, for de forstår ikke hvordan denne bloggeren kan bli hyllet med en usunn fronting av kropp og utseende som gjennom sine plastiske operasjoner og kosmetiske behandlinger. Da med tanke på hennes yngre blogglesere, følgere og fans. Fansen og idolene på sin side hennes hyller henne, og de legger seg langflat for henne.
 
 
Tidligere i vår var bloggeren igjen i fokus etter at hun innrømmet at hun hadde tatovert hårfestet sitt pga dårlig selvtillit og selvbilde pga lite hår på hårfestet. Det var flere av hennes lesere som hadde oppdaget det samme selv, og de begynte å lure på om de skulle gjøre det samme selv.
 
 
Begeret rant over for mange da tatoveringen av hårfestet til bloggeren ble kjent, og bloggeren ble stemplet som “Norges farligste forbilde”. Det var nok en diskusjon i aviser angående bloggeren rolle som et forbilde og idol for mange yngre lesere og følgere.
 
 
Det skal sies at på noen nettforum ble bloggeren stygt mobbet, og mobbing skal ikke skje samme hva! Helt i orden at man har synspunkter om bloggerens usunne holdninger om kropp, utseende, plastiske operasjoner og kosmetiske behandlinger, men en annen ting er usaklig, stygg og hatefull mobbing omkring utseendet hennes. Det er ikke i orden å stemple bloggeren som en hore som jeg leste med egne øyne noen gjorde, og det er langt fra konstruktiv kritikk!
 
 
Bloggeren var med i NRK på debattprogrammet om dette temaet, og la seg flat. Det varte ikke lenge…
 
 
Nå har bloggeren innrømmet nok en ny neseoperasjon! Se dette innlegget: https://sophieelise.blogg.no/en-reise-pa-innsiden-og-utsiden.html
 
 
Dette går bare ikke lengre! Nok får være nok! Er det riktig at denne bloggeren med slik usunt fokus på kropp, utseende, lettvint løsning om at alt går an å fikses på gjennom plastisk operasjon og kosmetisk behandling skal få være et idol og et forbilde for unge jenter helt ned i 11-12 års alderen? Nei, nei,nei! Det er ikke riktig!
 
 
Jeg er selv voksen, og jeg er gammeltante til grandnevøer og grandnieser. Hvilket kroppspress og fokus på utseendet skal mine gammeltanteunger møte via internett den dagen de blir store nok til å bruke internett selv, og den dagen de får idoler og forbilder de ser opp til?
 
 
Jeg er bekymret for utviklingen. Skal mine to gammeltantenieser vokse opp med idoler og forbilder som legger seg under kniven hvis de ikke er fornøyde med utseendet sitt? Skal de møte et samfunn som sier at det er bare å fikse på seg så får de det bra?
 
 
Usunt kroppsfokus og fokus til sitt eget utseende kan gå så langt at det blir psykisk lidelse til slutt.
 
 
Atferden er at vedkommende aldri fornøyd samme hva vedkommende gjør med kroppen sin. Først kan en legge inn silikon i puppene. Vedkommende tror at nå blir alt så mye bedre, så kommer vedkommende til et punkt hvor ting ikke blir bedre, og vedkommende leter med lys og lykt etter en ny feil å operere. Dermed er vedkommende i en ond sirkel, og fokuset på kropp og utseende har blitt et psykisk problem.
 
 
TV2 viste for noe år siden dokumentaren “Sykt Perfekt hvor vi fikk bli kjent med noen jenter som strevde med ulike problemer på det personlige plan i jaget etter å bli perfekt. Serien kan dere se her: https://sumo.tv2.no/programmer/underholdning/sykt-perfekt/
 
 
Hvorfor kalles disse influencere for påvirkere når de fronter et usunt og psykelig forhold til kropp og utseende, og som legger seg under kniven for å ta en plastisk operasjon pga en feil vedkommende har sett på seg selv. Der slett ingen positive påvirkere!
 
 
Vedkommende influencer og andre influencere med samme type holdninger er ingen gode påvirkere til sine yngre lesere! Det er kjempeskummelt å tenke på at disse influencerne har så mange yngre jenter som nesten tilber dem og har dem som et idoler og forbilder!
 
 
Er det slike påvirkere vi ønsker i dagens samfunn? Svaret er soleklart “Nei!”. Hvorfor fortsetter da idolene og fansen deres å tilbe dem som idoler? Det forstår jeg ikke!
 
 
Når man vet hvor stor påvirkningskraft influencerne har gjennom bloggene sine og sine sosiale medier å påvirke sine unge lesere med sitt usunne kroppsfokus er det galskap å kalle dem for påvirkere!
 
 
Jeg kaller slike influencere/påvirkerne for dårlige og elendige påvirkere. De er totalt blinde for det ansvaret de har i samfunnet. Dette er blitt et stort samfunnsproblem!
 
 
Jeg som en voksen blogger ser at det usunne fokuset på kropp og utseende er et kjempestort problem hos flere influencere/påvirkere, og jeg ser hva det kan gjøre med selvtilliten til deres unge blogglesere, og i verste fall kan de få katastrofale følger for deres yngre blogglesere, følgere og idoler hvis de sluker alt det influenceren skriver og sier for god fisk!
 
 
Det er alt for lett å be foreldrene prate med ungene sine og vips så er problemet borte. Unge jenter vil uansett lese blogger, følge med på instagram, you tube og snapchat til sine store idoler og forbilder på nettet. Ansvaret er ene og alene influenceren sitt, og når en influencer er over 20 år burde influenceren vite bedre enn å pøse ut med å fortelle om sine plastiske operasjoner og kosmetiske behandlinger!
 
 
I alle generasjoner har den oppvoksende barn og tenåringer hatt sine idoler som de har sett opp til, og slik vil det fortsette å være. Idolene og forbildene er personer som barn- og ungdommer kan identifisere seg med. Samfunnet og tidene har forandret seg. Noen av idolene og forbildene til tenåringer har i dag har et usunt forhold til sitt eget utseende, og det er dèt som ikke er bra!
 
 
Hvordan kan en influencer/påvirker med et slikt usunt fokus på kropp og utseende få sitt eget TV-program, motta flere priser, jevnlig besøk hos “God Morgen Norge” og andre TV-programmer og spalteplass i aviser og blader? Vi snakker om en influencer/påvirker som har gjennomgått mange operasjoner fordi influenceren har hatt en vrangforestilling om at hun har vært stygg, noe vedkommende blogger har uttalt i sine blogginnlegg, i sine videoblogger og på TV.
 
 
Jeg velger å si at det er like mye media sin skyld for at denne influenceren får herje videre med å fronte et usunt kroppsfokus i form av at plastisk kirurgi er løsningen.
 
 
Influenceren har selv uttalt at operasjonene ikke har hjulpet henne til å føle seg bedre, og hun advarer unge jenter til ikke å gjøre det samme. Hva hjelper det når influenceren ved neste korsvei legger seg under kniven i narkose for å rette på noe som hun ikke er fornøyd med?
 
 
Influenceren har også uttalt at hun føler seg tryggere til sitt eget utseende, men hvorfor legger influenceren seg under kniven hvis influenceren er så trygg som hun sier? Det er noe som ikke stemmer helt ved den uttalelsen.
 
 
Tidligere var den influenceren nokså åpen om sine plastiske operasjoner, men etter influenceren har opplevd å få en del kritikk både fra andre influencere og medier har influenceren blitt stillere angående sine plastiske operasjoner hun har tatt.
 
 
Nå forteller hun om sine plastiske og kosmetiske inngrep i ettertid. Det er uansett bra at influenceren er ærlig om at hun har tatt et kirurgisk inngrep.
 
 
Uansett om influenceren forteller om sine kosmetiske/kosmetiske inngrep i forkant eller i etterkant gjør ikke det influenceren til en positiv påvirker. Tvert om! Gjennom sitt usunne fokus på kropp og utseende, kosmetiske og plastiske operasjoner fronter influenceren dårlige verdier til sine unge følgere!
 
 
Jeg vil si at media som TV og ukeblader er skyld i at vedkommende influncer har så mange følgere som hun har. Denne inflenceren og noen andre influencere med usunt kroppsfokus får så mye spalteplass i media. Da har media mye av skylden for at man ikke får bukt på det usunne kroppsfokuset som noen av de største influencerne bidrar til.
 
 
Media skal være de første som vet hvor stor skade disse influencerne/påvirkere med det usunne kroppsfokuset kan føre til, og likevel så melker de dem for alt som det er verdt. Her motarbeider media oss som reagerer på dette!
 
 
Hallo! Politikere! Nå må noe gjøres. Det må komme en lov som regelrett forbyr store influencere/påvirkere å skrive om sine kosmetiske og plastiske operasjoner på sine blogger. Slik påvirkning er ikke bra for yngre og lettpåvirkelige følgere. De influencerne/påvirkerne som blogger om sine usunne kroppskompleksene de har burde hatt en advarselsplakat på bloggene sine, og det burde være aldersgrense for å lese deres blogger!
 
 
Når skal dere i ulike TV-kanaler, og da særlig TV2, Fem, Livsstil forstå at dere er med til å bidra til dette usunne kroppsfokuset når dere trekker frem slike influencere/påvirkere som fremmer et usunt kroppsbilde for sine lesere/følgere! Det er på tide at dere boikotter disse usunne influencerne/påvirkerne en gang for alle!
 
 
Dere politikere må på banen så fort som bare det!
 
 

Bildet lånt fra denne nettsiden: https://www.kk.no/helse/vurderer-du-a-operere-nesen-dette-bor-du-vite/67766915

MIN VEKTNEDGANG OG LIVSSTILSENDRING FORTSETTER, OG JEG GIR MEG IKKE!

Nå er det på tide med en liten oppdatering om livsstilsendringen min som jeg jobber med.
 
 
Personlig er min livsstilendring noe jeg gjør over tid. Den skal vare livet ut!
 
 
Det handler om å opparbeide seg nye rutiner som skal være noe jeg gjør som en naturlig del av hverdagen.
 
 
Ta f.eks. trening. Jeg har fått trening inn i mine rutiner som jeg stortrives med 🙂 Da er det to faste helkroppsøkter og en treningsdag nr.3 som er en overkroppsøkt. Treningsdag nr.3 er en bonusøkt.
 
 
Siden jeg sliter med kronisk betennelsesreumatisme kan jeg enkelte uker har smerter i hæler, achillesscener, stive ankler, håndledd, albuer og skuldre. Jeg skal være ærlig å si at smertene tapper en for krefter, og de ukene jeg har smerter blir det to treningsøkter i uken. Det er jeg personlig kjempefornøyd med, og det er bedre med to gode treningsøkter i uka enn å trene dårlig med smerter i kroppen. Fysioterapeuten sier jeg må lytte til kroppen for når jeg skal trene.
 
 
Jeg kjenner jeg blir skuffet over meg selv de ukene jeg ikke får trent 3 ganger, men jeg må jobbe med meg selv for å legge bort disse tankene. Nå er det en gang slik at jeg har en kronisk reumatisk sykdom som jeg må ta hensyn til, og da kan jeg ikke presse kroppen min til det ytterste når jeg har en dårlig periode med smerter.
 
 
Selv om jeg har uker hvor jeg har mer smerter i leddene mine enn andre er jeg ikke den som legger meg ned på sofaen og synes synd på meg selv. Det oppnår jeg ikke noe på. Da finner jeg fram treningsstrikkene mine som jeg trener med.
 
 
En stor motivasjon for det å trene er at jeg merker at jeg har blitt mye sterkere. På treningssenteret finnes det et apparat som heter abdominal crunch. Det går på magemusklene. Jeg kjørte 9 kg i lang tid før jeg gikk opp. På abdominal crunch har jeg kommet opp i 18 kg, og jeg kjører der 6X15. Det er bevis for at jeg har blitt sterkere. Hos fysioterapeuten har jeg fått lov til å trene på markløft. Fysioterapeuten min synes jeg har bra teknikk. Jeg kjører 4×7, og da har jeg 1,25 kg på hver side. Ikke noe er som å oppdage at man har blitt sterkere i kroppen. Jeg er jo i en alder at trening er kjempeviktig for bl.a å forebygge beinskjørhet og andre slitasjeskader. Selv om man er i 50-årene er det ikke for sent for å få muskler.
 
 
Jeg er kjempefornøyd med det jeg har oppnådd av resultat på vektnedgangen, og det merkes på klærne mine. Klærne mine sitter løsere rundt kroppen. Jeg merket det spesielt på bunaden i år. i 2016/2017 var bunaden min stram over brystpartiet og skjørtet var trangt. I år hang bunaden på hektene, og bunadsvesten var løs rundt brystpartiet. Det er en kjempeherlig følelse 🙂 De som ikke har sett meg på en stund kommenterer at de ser stor forskjell.
 
 
Jeg er ikke ferdig med vektnedgangen. Skal ned 15 kg til, og jeg gir meg ikke! Var til fastlegen, for jeg tenkte å søke fedmeklinikken for å få utredning til å ta en slankeoperasjon. BMI’en var slik at jeg ikke kommer til å få en operasjon. Takk og lov får man si. Som jeg sa til fastlegen. Når jeg har gjort A på egen hånd, får jeg gjøre B på egen hånd.
 
 
Fastlegen min sa jeg gjør vektnedgangen min på en riktig måte. Jeg tar sunne valg på hverdagene, og unner meg noe godt i helgene. På hverdagene er det null sjokolade og slikkerier. I helgene unner jeg meg noe godt. Det hjelper på motivasjonen for å være flink med kostholdet på hverdagene 🙂 Fastlegen min sier at det er ikke bra for kroppen å rase ned i vekt, for da kan man få problemer med leveren. Kostholdsekspertene sier kontrollert vektnedgang over tid er det aller beste.
 
 
Kostholdet mitt er mager mat som anbefales av kostholdseksperter bl.a. Grethe Roede. Det går i kylling, karbonadedeig, grønnsaker, egg, mager kesam, mager cottage chesse, mager yoghurt som yoplaite og grovt knekkebrød med mager smøreost på f.eks. kyllingost.
 
 
Når det gjelder vektnedgang og livsstilsendring handler det om motivasjon, og alt sitter i hodet. Det handler også om viljestyrke, og jeg har bevist for meg selv at jeg har viljestyrke.
 
 
Skal man lykkes med vektnedgang og sunt kosthold må man komme inn i gode rutiner og vaner. Man må komme inn i rutiner for når man skal trene, og når det gjelder mat kjører jeg noe som heter “foodprep”. Det vil si jeg lager opp lunch/middager som jeg har i matbokser til dagen etter. Da er det lettere å ta gode valg.
 
 
Flere av mine lesere har spurt om å få se før og etterbilder av meg i livsstilsendringen/vektnedgangen jeg jobber med. Jeg er ikke komfortabel med meg selv å vise kroppsbilder av meg selv, og det håper jeg dere forstår.
 
 
Noen lurer på hvor mange kilo jeg veier, og det vil jeg heller ikke opplyse om offentlig på bloggen min. Siden jeg sleit med anorexi i 2003/04 – 2005 ble jeg så opphengt i tallet som stod på vekta. Den feilen gjør jeg aldri igjen. Ved denne vektnedgangen min har jeg kun brukt klær som mål, og det er fordi jeg ikke vil bli opphengt i antall kilo jeg veier. Da er det fort gjort å bli misfornøyd med hvor mange kilo som står på den vekten.
 
 
Jeg vil motivere andre i samme situasjon som at det går an å bruke klær som mål for en vektnedgang enn å bruke badevekt med tall på. Selv er jeg livredd for å bli for opphengt i tallet på en badevekt, og sist gang gikk det for langt før jeg klarte å snu det. Denne gangen har jeg et mye mer sunnere og avbalansert forhold til livsstilsendring og vektnedgangen 🙂
 
 
Jeg har lyst til å dele noen bilder som jeg har tatt på trening. Håper bildene sier noe om hva jeg trener, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂 Det er ikke bilder av alle øvelsene, for jeg kjører flere øvelser når jeg trener helkorppsøkter.
 
 

Jeg begynner alltid treningsøkten med å gå på tredemøllen 🙂

 
 

På fullkroppsøktene mine kjører jeg både bein, armer og rygg. Jeg begynner med leggpress 3×12 95,3 kg 🙂

 
 

Kjører så øvelsen seated leg curl 3×15 med 40,8 kg 🙂

 
 

Min verste øvelse for føtter/lår er leg extension. I den øvelsen kjører jeg 3×9 med 22,5 kg. Der er jeg svak!

 
 

Markløft med stang, og der kjører jeg 7×4 med 1,25 kg på hver side. Jeg vil få denne øvelsen mer under huden før jeg legger på tyngre vekter 🙂

 
 

Avslutter økten alltid med å gå på tredemøllen 🙂

 
 

Første delmål snart nådd! Det målet skal nås høsten 2019 🙂

MAIOPPDATERING I ORD OG BILDER :)

Mandagskveld, ny uke og nye muligheter. Nå er vi inne i den siste uken av mai måned, og da går vårmåneden over til den første sommermåneden 🙂 Vi har en kjempeherlig årstid ja <3 🙂 Alt blomstrer ute i naturen. Hestehoven synger på siste verset, og fjonene fra blomsten sprer seg med vinden.
 
 
Vi hadde noen dager forrige uke hvor det var kjempefint vær med sol og varme, men det ble grått og overskyet vær på lørdag. De siste dagene har det vært grått vær, og litt vind. Det skulle bli slik noen dager fremover.
 
 
Forrige uke var en travel uke med gjøremål nesten hver kveld. Mandag 20.05.2019 var jeg til fysioterapeuten og jeg trente helkorppsøkt.
 
 
Tirsdag 21.05.2019 var det siste ordinære korøvelse før konserten vi hadde torsdag 23.05.2019, og ting begynte å sitte. Vi begynte øvelsen kl.19.00, og vi var ikke ferdig før kl.23.00. Det ble en lang kveld, men kjempemoro når sangene satt.
 
 
Onsdag 22.05.2019 var mannen min, jeg og en korvennine av oss på en kveldsutflukt til fjæra. Vi tente bål, satt og pratet, koste oss og slappet av til en kjempefin vårkveld <3 🙂 Hadde en kjempekoselig kveld. Som vi koser oss på disse utfluktene våre, og det er ren meditasjon å sitte ved sjøen og høre lydene fra sjøen og sjøfuglene 🙂
 
 
Torsdag 23.05.2019 var det duket for konsert med koret, og temaet var korsanger fra musikaler. Vi i koret møtte opp kl.17.00. Da hadde vi oppvarming og en gjennomkjøring før vi tok imot publikum. Det var så fullt med publikum, og det var kjempegøy 🙂 Når det er så mange publikummere gir det koret kjempemasse energi å synge, og vi gir absolutt alt 🙂 Konserten gikk kjempefint, og vi har fått kjempemasse skryt fra flere av de som hørte på 🙂
 
 
Fredag 24.05.2019 var jeg og trente styrke hos fysioterapeuten, og jeg trente helkroppsøkt. Etter jeg var ferdigtrent hadde jeg time til ortoped. I lengre tid har jeg hatt smerter i tærne, og i april var jeg på røntgen. Det viser seg at storetåa er ut av posisjon og skeiv. Derfor må jeg opereres! Jeg feilbelaster hele foten når jeg går. Ortopeden må løsne på beinet og flytte på det. Etterpå blir det gågips og spesialhæl og krykker i 6-8 uker. Har også artrose i flere av tærne mine. Ortopeden vil følge opp meg. Jeg måtte bare fortsette å trene slik jeg gjør, og ortopeden kommenterte vektnedgangen min siden sist han så meg i 2016 🙂 Han var imponert over jobben jeg hadde gjort!
 
 
Lørdag 25.05.2019 var mannen min og jeg med på en byvandring sammen med flere andre korsangere. Der fikk vi kjennskap til flere av Trondheims veiter. Det var utrolig interessant, og jeg lærte mye veiter jeg ikke visste om en gang selv om jeg er født og oppvokst i Trondheim. Etter byvandringen var vi og spiste middag på en restaurant. Det var kjempekoselig 🙂 Alle skulle egentlig være turist i sin egen by.
 
 
Søndag 26.05.2019 var mannen min og jeg på besøk til moren min. Tidligere i mai var min mor innlagt på sykehuset pga kraftig luftveisinfeksjon, og det satte allmenntilstanden hennes kraftig tilbake. Hun var på sykehuset i en uke før hun fikk komme tilbake til omsorgsboligen og leiligheten sin.
 
 
I en alder av snart 85 år tapte hun seg på sykehusinnleggelsen, men hun holder på å komme seg opp igjen nå, men det tar tid. Det er ikke bare, bare for en 84 åring å få luftveisinfeksjon. Søsteren min og jeg er kjempeglad for at det gikk bra med henne, og at hun er på bedringens vei.
 
 
Vi koste oss hos min mor, slappet av og satt og pratet.
 
 
I dag var jeg på trening hos fysioterapeuten, og jeg trente fullkropp. Jeg oppdaterte fysioterapeuten om hvordan det gikk til ortopeden, og fysioterapeuten sa jeg måtte gå ned på farten på tredemøllen slik at jeg ikke går skjev foten og får feilbelastninger. Det er bedre at jeg går med et lavere tempo på tredemøllen enn at jeg får feilbelastninger i foten.
 
 
Hvor har mai måned blitt av? Jeg skjønner ikke hvor den har blitt av. Mai måned har vært en kjempeflott måned, og jeg har gjort mye forskjellige gjøremål.
 
 
Nå som juni måned nærmer seg begynner ting å nærme seg sommerferie. Vi har vårt siste medlemsmøte i katteklubben i juni, vi har sommerens siste styremøte i Aby- og somaliringen (raseringen for abyssiner og somali) og vi har sommeravslutning i koret.
 
 
Jeg har avtalt noen spillejobber i sommerferien. Mannen min og jeg kommer til å ta noen dagsutflukter, og vi ser an været for hva vi gjør. Vi skal en tur på hytta til søsteren min og mannen hennes, vi skal på hytta til broren til mannen min og familien og vi skal opp til Namdal for å treffe svigerfamilien min 🙂 Hvis det blir varmt og fint vær her i Trondheim koser vi oss hjemme, og vi finner på sosiale ting med familie og venner. I juli skal vi feire min mors 85 års dag, og det ser vi fram til 🙂
 
 
Søsteren min og jeg må være litt bakvakt for hverandre med tanke på min mor. Ingen av oss kan være bortreist samtidig hvis noe skulle skje. Selv om hun er i trygge hender på omsorgsboligen er det ikke bare for oss å reise bort samtidig.
 
 
Jeg ønsker å dele noen bilder som jeg har tatt i det siste. Håper dere liker bildene mine 🙂
 
 

Fikk ordnet neglene mine med påfyll av akryl 🙂

 
 

Bildet ble tatt da vi var på utflukt i fjæra 22.05.2019 🙂

 
 

Det var en kjempefin og vakker kveld 🙂

 
 

Ikke noe er som å se en kveldshimmel med kjempenydelige farger 🙂

 
 

Hestehoven synger på siste verset før blomstene blir til fjon som sprer seg med vinden.

 
 

Det er et kjempenydelig syn å se trærne som blomstrer så frodig, og det dufter nydelig 🙂

 
 

Grønne og frodige trær ved Vår Frues Kirke i Trondheim 🙂

MIN 17.MAI I ORD OG BILDER :)

Vel overstått 17.mai alle sammen 🙂 Jeg håper alle mine bloggvenner, følgere og blogglesere hadde en kjempefin feiring av Nasjonaldagen i går 🙂
 
 
Vi hadde en kjempefin 17.mai-feiring sammen søsknene våre. Kl.10.30 dro vi på Tiller for å se på barnetoget der. Min niese sin eldste sønn gikk i toget for første gang, og han ønsket at noen kunne komme for å se på ham i toget. Husker jo selv fra jeg gikk på barneskolen hvor moro det var når familie, slekt og venner stod langs ruten der hvor barnetoget gikk og ropte: “Hurra” til meg. Jo flere vi så, jo stoltere ble vi 🙂
 
 
Vi ble med ned på skolen hvor min niese sin sønn går på 17.mai-tilstelning sammen med søsteren min, svogeren min og familien til min niese. Kjøpte oss kaffe og is, og vi støttet skolen med å kjøpe lodd. Det å få se gleden til unger på en dag 17.mai er noe helt spesielt, for det er jo barnas dag 🙂 Vi hadde en kjempekoselig formiddag 🙂
 
 
Om ettermiddagen dro mannen min, en venninne av meg og jeg på besøk til broren til mannen min, kona hans og sønnene deres. Vi grillet og koste ute i hagen deres oss med kaffe og bløtekake 🙂 Hadde en kjempekoselig ettermiddag og kveld 🙂
 
 
Prikken over “i-en” var det kjempefine og nydelige været med sol, blå himmel og over 20 grader 🙂 Været har kjempemasse å si på en dag som 17.mai. Synes synd på ungene hvis været er vått og kaldt med regnvær.
 
 
Vi hadde en kjempekoselig 17.mai, og det er kjempekoselig å være sammen familie, og det fikk vi i går 🙂
 
 
I dag har det vært en avslappende og rolig dag. Det ble en del gåing i går, og i dag har jeg hatt vondt i hælene mine, og jeg har satt med foten høyt.
 
 
Jeg håper dere har hatt en fin 17.mai, og at dere har kost dere? Her får dere se noen bilder som jeg har tatt, og håper dere liker bildene mine 🙂
 
 

17.mai, og balkongflagget i rødt, hvitt og blått har blitt hengt opp 🙂

 
 

Pyntet med bjøkekvister og flagg ute på verandaen 🙂

 
 

Dette er beviset på en perfekt 17.mai. En 17.mai med sol, blå himmel og grønne blader på grenene 🙂

 
 

17.mai-toget på Tiller ankommer der vi stod og ventet 🙂

 
 

Tillerbyen Skolekorps i 17.mai-toget 🙂 Korpsmusikk hører 17.mai med 🙂

 
 

Det var mye 17.mai-stemte mennesker på skolen, og ungene storkoste seg i solen med is, pølse, loddsalg og fiskedam 🙂 Akkurat det som hører med til en 17.mai 🙂

 
 

Meg selv i hagen i bunaden min, og jeg er kjempeglad i bunaden min 🙂 I år var bunaden for stor. Den hang på hektene i stedet for på kroppen, og den var for stor rundt brystet 🙂

 
 

Hver gang jeg har på meg bunaden min bærer jeg den med stolthet 🙂

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

NB!!!

NB!!! ALL TEKST OG BILDER PÅ DENNE BLOGGEN TILHØRER MEG SOM PRIVATPERSON. DET VIL SI AT DU SOM LESER AV BLOGGEN MIN IKKE UTEN VIDERE HAR LOV TIL Å KOPIERE BILDER OG TEKST UTEN MIN TILLATELSE (LOV OM OPPHAVSRETT TIL ÅNDSVERK M.V)!!! Dersom du ønsker å låne et bilde av meg er du hjertelig velkommen til å sende meg en forespørsel på mail til: torilkremmervik@yahoo.no Ved lån av private bilder fra bloggen min ber jeg pent om at de som spør meg om det linker til bloggen min under det/de bildene du ønsker å bruke :)

Sunn Fornuft:

iDEAL of Sweden:

Quality Hotel Panorama:

Instagramprofilen min:

Instagram

Bloglovin:

Follow on Bloglovin

Emner:

Arikv:

Newspost:

StatCounter:



site stats