Get Adobe Flash player

GODPUSEGUTTEN MIN ELVIS 3 ÅR GAMMEL 22.02.2018 <3 :)

I dag 22.02.2018 fyller lille brunosten min S*Skimmerdal’s Elvis 3 år <3 🙂 Godpusegutten min er 3 år gammel idag 🙂 
 
 
I mai er det 3 år siden Elvis kom til oss, og han ble tatt kjempegodt imot av Dixie og Nadina. Dixie adopterte Elvis som sin egen sønn, og hun vasket, stelte ham og passet godt på lille Elvis <3 🙂 Det er det som kalles ekte kjærlighet <3 🙂
 
 
Elvis er en godpusegutt <3 🙂 Han er kosepus uten like, han elsker å ligge i fanget for å få kos, og da maler han lykkelig, han er tillitsfull til absolutt alle mennesker, og når det kommer gjester på besøk er Elvis den første som går for å hilse på <3 🙂 Jeg elsker Elvis sitt kjempeherlige og fantastiske lynne <3 🙂 Han er bare kjempeherlig  <3 🙂
 
 
Elvis er jo også pappa og til flere kattunger, og til og med morfar også <3 🙂
 
 
Jeg holder på å slanke Elvis litt, for nå har han rimelig “godt kjøkken hjemme” som dommerne ville ha skrevet det på bedømmelsesseddelen på en utstilling 🙂 Han skal få en godbit iform av en catstickers som han liker kjempegodt 🙂 Det skal bli noe når kattungene og kattemamma Nadina flytter inn på stuen, og de skal spise kattungetørrfòr, mens Elvis ikke skal ha det tørrforet. Må vel sette Elvis på eget rom mens kattungene skal spise, for hvis ikke kan Elvis risikere å være 6-7 kg før kattungene flytter. Det kan ikke skje. 
 
 
I mars skal jeg på katteutstilling som Lirak skal arrangere i Letohallen på Dal, men jeg skal bare ha med Dixie Rose. Elvis blir hjemme, for han er langt fra utstillingskondisjon nå. 
 
 
Fredag 23.02.2018 fyller kattungene 3 uker, og de vokser og blir store. I løpet av slutten av neste uke kan jeg begynne å introdusere dem for vanlig mat. Det tror jeg er på tide. Nå i uka som kommer skal jeg jobbe med at de kan drikke kattungemelkeerstatning fra fat. Tenk 3 uker siden de ble født, og så kjempefort det har gått 🙂 Ikke minst er det helt fasinerende å se hvor mye de har lært på disse tre ukene <3 🙂  
 
 
Jeg kommer tilbake med nye 3-ukers bilder og oppdatering om kattungene i løpet av morgendagen eller på lørdag 🙂 
 
 

Supermamma Nadina sammen med kattungene sine (Hammurabi, Helios og Hera) i kattungebingen <3 🙂

 
 

Gratulerer så mye med dagen til godpusegutten min S*Skimmerdal’s Elvis og hans kullbror S*Skimmerdal’s Elton <3 <3 🙂 Foto: Maria Westling http://www.wmartphoto.se/

RETTEN TIL Å VÆRE ANONYM BLOGGER ELLER ANONYM LESER – RESPEKTERER DU AT EN BLOGGER ELLER EN LESER ER ANONYM?

På nettet har vi alle sammen retten på vår siden til å være anonym.Retten til å ytre seg anonymt er begrunennet i ytringsfriheten. “Denne retten må imidlertid avveies i forhold til personvernet og straffelovens forbud mot å spre hatefull propaganda”.   (Kilde: http://www.dagensperspektiv.no/meninger/redaktorens_mening/anonymitet-og-ytringsfrihet)
 
 
Debatten om anonymitet skjøt fart i 2011 i kjølevannet terrorangrepet da ABB viste til bloggeren “Fjordmann” som inspirasjonskilde og ideologisk hærfører. Det som var så spesielt med “Fjordmann” var at ingen visste hvem han var.(Kilde: http://www.dagensperspektiv.no/meninger/redaktorens_mening/anonymitet-og-ytringsfrihet)
 
 
Enhver som blogger eller en bruker på nettet har retten på sin side til å være anonym, enten som blogger, på et forum eller som bloggleser. Bloggstedet/nettportalen eller firmaet som leverer bloggløsningen/forumet er pliktet til at alle bloggere/brukere på forumet skal fylle ut kontaktopplysninger før de kan åpne selve bloggen eller profilen. “Et nettsted plikter å oppgi på lett synlig plass navn og kontaktadresse for den som er ansvarlig for nettstedets innhold eller informasjon om hvordan man kan komme i kontakt med de/den ansvarlige. Brudd på denne bestemmelsen medfører bot.” (Kilde: http://www.dagensperspektiv.no/meninger/redaktorens_mening/anonymitet-og-ytringsfrihet)
 
 
Hvis en blogger ønsker å være anonym fordi hun blogger om incestovergrep i barndommen har bloggeren retten på sin side å være en anonym blogger. Det er pga hennes egen sikkerhet at ingen skal finne ut hvem hun er. Akkurat den samme retten til å være anonym har leserne også retten på sin side å være.
 
 
Bloggstedet eller nettstedet har da noe som kalles ip-numre som kan spores tilbake til den som skriver. Det vil si hvis jeg som bloggleser hadde postet straffbar hatefull rasistisk propaganda i et kommentarfelt til en blogger vil bloggeren se et ip-nummer ved kommentaren min. Hvis kommentaren min hadde vært så rasistisk at det hadde brutt med Norsk Lov kunne noen anmeldt kommentaren min, og politiet kunne fått vite hvilket ip- nummer som hadde skrevet kommentaren. Her gjelder det straffbare rasistiske kommentarer som bryter med Norsk Lov, og ikke en kommentar som går på følgende: “Bloggen din er den dårligste bloggen som finnes”. 
 
 
Det er mange ulike grunner til at noen ønsker å være anonyme bloggere/nettbrukere. Kanskje ønsker bloggeren å leve i skjul i frykt for at noe skal skje ham/henne. Ingen av oss vet hvorfor en blogger/nettbruker ønsker å være anonyme. Disse årsakene er personlige årsaker.
 
 
Jeg har sett og lest flere bloggere hvor den som eier bloggen ønsker å være anonyme, og jeg som bloggeier respekterer deres valg. De har en grunn til hvorfor de ønsker å være anonyme. Disse blogger under et nicknavn som ikke kan knyttes til vedkommende blogger. De deler aldri private bilder av familiemedlemmer, unger, ektefeller og slekt, de deler ikke bilder av nærmiljøet, de deler ikke bilder av boligen og uteområdet utenfor boligen, de forteller minst mulig om familiene sine, de skriver aldri navn på familie, slekt og venner og absolutt alt de skriver er anonymisert. 
 
 
Det samme gjelder for de som kommenterer. Noen ønsker rett og slett ikke at navnet deres kommer på nettet, og de ønsker å være anonyme. Vi skal respektere valget om å være anonym! Det er en rettighet man har. 
 
 
En uting jeg har merket meg både på blogg og på ulike nettforum er at enkelte ikke tåler å se at noen bloggere ønsker å være anonyme. De gjør alt for å finne ut identiteten til de som er anonyme. Det gjør de ved  mase på bloggeren, stiller bloggeren ulke sprøsmål for å få bloggeren til å røpe seg selv, og det er kjempestygt gjort og respektløst ovenfor den som av en eller annen grunn ønsker å være anonym av en eller annen personlig årsak. Man har personvernloven i bakhånd hvis man ønsker å være anonyme, og da skal ikke tankeløse lesere og andre fiske ut identiteten til en anonym blogger!
 
 
Det samme gjelder en del av bloggleserne som ønsker å kommentere på bloggene våre eller nettforum.
 
 
Hvis det pågår en politisk eller religiøs debatt på et nettforum er det ikke alle som ønsker å stå fram med fult navn og identitet når de skriver sine meninger i politiske og religiøse politiske debatter. Det er fullt forståelig, og det skal vi respektere. 
 
 
Når vi bloggere skriver blogginnlegg på våre blogger med ulike temaer vil vi oppleve å få kommentarer fra lesere som vil være anonym, og denne muligheten ar våre blogglesere til å være. Vår trygghet er at vi kan se ip-nummeret på den/de anonyme som skriver kommentarer, og vi vet at hvis kommentaren er av en slik karakter at det er straffbart i følge Norsk Lov vil politiet finne vedkommende som har skrevet kommentaren. 
 
 
Når jeg som blogger får en kommentar på bloggen min fra noen som ønsker å være anonyme i sine kommentarer respekterer jeg det. De aller fleste anonyme som kommenterer skriver kjempekoselige kommentarer, men man finner også de jeg kaller for feige anonyme nettroll. Anonyme nettroll er gjerne anonyme lesere som kommer med en negativ kommentar som er hinsides en hver fornuft. Kjennetegnet for disse anonyme nettrollene er at de skriver en stygg kommentar, og at kommentaren er full av skrivefeil. Derfor går det ikke an å ta disse anonyme nettrollene alvorlig. De er bare slik! 
 
 
Så har vi de bloggleserne som ikke har blogg selv. De er på en måte anonyme de også, men felles for dem er at de står frem med et nicknavn eller sitt fornavnet sitt. 
 
 
Uansett skal vi bloggeiere og våre blogglesere respektere de av leserne våre som ønsker å være anonyme når de kommenterer på våre blogglinnlegg.  
 
 
Ingen har noe rett til å presse anonyme lesere til å oppgi sitt riktige navn. Vil noen av mine lesere være anonyme når de kommenterer på min blogg skal de få lov til det. De skal slippe å være engstelige for at utenforstående bloggere begynner å grave i å finne ut om de anonymes identitet. 
 
 
Hvorfor  vil noen bloggere og utenforstående lesere på død og liv avsløre gjøre alt for å avsløre hvem anonyme lesere og bloggere er? Min første tanke er at kanskje de anonyme skriver sin oppriktige og ærlige mening i sitt blogginnlegg eller som en kommentar på en blogg, og de føler at meningen som den/de anonyme skriver i et kommentarfelt eller i et blogginnlegg provoserer dem.
 
 
Så lenge at den som skriver som anonym ikke bryter med Norsk Lov, og ytrer seg på kanten av Norsk Lov har man rettigheten på sin side å være anonyme pga personvern. Personvernet i Norge er faktisk noe av det viktigste vi har får vår egen sikkerhet. Hvis en blogger velger å være anonym fordi hun frykter at faren skal banke henne gul og blå er det personvernet til bloggeren som gjelder! 
 
 
Jeg har blogget i noen år, og jeg har 3 kjempegode bloggvenner som blogger anonymt. De har innstendig bedt meg om å holde kjeft om deres virkelige navn og identitet, og det løftet har jeg holdt i mange år! Slik jeg er ser det har de vist meg tillit ved å fortelle meg navnet og identiteten deres, og jeg akter å vise dem 100% tillit tilbake. Nettopp det løftet skal jeg holde!  
 
 
Jeg skal ærlig innrømme at jeg har fått spørsmål og til og med trusler om å fortelle provoserte bloggere navnene på de tre bloggvennnenen mine som blogger anonymt. Til og med har jeg løyet og diktet opp navn på de tre bloggvenene mine bare for å verne om deres identitet! Alle de tre har hver sine historier om hvorfor de ønsker å blogge anonymt, eller så anonymt som over holdet mulig. Det skal andre bloggere og lesere respektere! Så lenge det ikke er forbud mot å blogge som anonymt eller kommentere som anonymt har ingen noe rett til å gyve løs på den anonyme for å prøve og avsløre hans/hennes identitet! 
 
 
Jeg har også sett på ulike nettsider at flere har spekulert i hvem som kan stå bak anonyme nick eller navn. Slike spekulasjoner kommer gjerne i kjølevannet i diskusjoner hvor man kan føle seg provosert. Som f.eks. politisk eller religiøs diskusjon. Utenforstående lesere begynner å lete med lykt og lupe hvem som kan stå bak anonyme anonyme nickkommentarer. De begynner å beskylde vilt rundt seg hvem som skjuler seg bak nickkommentarene. Det verste er at kanskje uskyldige mennesker som ikke en gang har skrevet noe får urettmessige beskyldninger rettet mot seg.
 
 
De fleste diskusjonssider tillater at brukerne kan kommentere med litt anonyme nicknavn. Det er pga personvernet til hver enkelt bruker. Vi skal huske på at disse nettsidene sitter inne med kontaktskjema som alle brukerne på nettstedet må fylle ut før de får registrere et nicknavn. På det kontaktskjemaet fyller brukeren ut for- og etternavn, mailadresse og mobilnummer. 
 
 
Jeg håper at du neste gang du kommer over en blogg hvor bloggeren er anonym at du bare aksepterer bloggerens bestemmelse om å være anonym, og at du ikke begynner å spekulere hvem denne bloggeren er. Det samme gjelder hvis du leser en anonym kommentar, eller en kommentar hvor den som skriver kommentaren kun har skrevet fornavnet. Husk på at det er ikke alle våre blogglesere som har blogg, og det er ikke alle som ønsker å dele hele navnet sitt på nettet! Du har ingen rett til å grave i identiteten til de som ønsker å kommentere som anonymt fordi du føler deg provosert over det han/hun skriver i en kommentar! 
 
 
Respekter retten til å være anonym, for det har med personvern å gjøre, og retten til å beskytte seg selv! 
 
 

Bildet lånt fra denne nettsiden: https://www.tek.no/artikler/slik-blir-du-em-helt-em-anonym-pa-nettet/117275/5

2 UKERSBILDER AV HJERTEKNUSERTRIOEN I (N) HAKRILAS H-KULL <3 <3 <3 :)

Fredag 16.02.2018 ble kattungetrioen til Nadina 2 uker gamle, og jeg synes ukene går altfor fort. 
 
 
Selv om de to første ukene har vært tøffe nyter jeg hver eneste dag med kattunger i huset <3 🙂
 
 
Formen til Nadina er mye bedre, og hun er 100% mamma for sine små <3 🙂 Nadina har så og si lagt pal sammen kattungene 24/7 bortsett fra når hun har vært på kattetoalettet. Det er den godpusejenta mi Nadina som jeg jeg er vant å se når hun har kattunger med kjempemasse kjærlighet til kattungene sine <3 🙂
 
 
Av og til kommer Nadina inn på stuen for å hilse på oss, og det gjør henne godt å ta pauser fra smånurkene sine, og  når Nadina tar seg pauser er det med på å gjøre kattungene selvstendige 🙂 
 
 
Felles for dette kullet her er at kattungene er kjempesosiale, og det når de er to uker gamle. Her en ettermiddag sovnet jeg ved kattungebingen som de hadde, og jeg våknet med at noen lå inni håret mitt og pattet på øret mitt 🙂 Det var lille Hammurabi <3 🙂
 
 
Bare vi løfter kattungene opp så maler de kjempehøyt, og de vil ha kos. Denne uka har de holdt på å lære seg å gå. De har fått opp kroppene sine fra bakken, og stoltrer seg avgårde rundt i kattungebingen på fire ustødige bein. Ramler litt, men reiser seg opp for å forsøke igjen. De blir flinkere og flinkere alle tre <3 <3 <3 🙂 Kattungene har også oppdaget hverandre, og nå har de begynt å leketulle med hverandre. 
 
 
De prøver å stikke av fra mamma Nadina når hun skal gi dem en rundvask, men da gir mamma Nadina klar beskjed om at det aksepterer hun ikke. Når det er vasketid er det vasketid, og da skal kattungen som får seg en vask ligge stille 🙂 
 
 
De prøver å stikke av fra mamma Nadina når hun skal gi dem en rundvask, men da gir mamma Nadina klar beskjed om at det aksepterer hun ikke. Når det er vasketid er det vasketid, og da skal kattungen som får seg en vask ligge stille 🙂 Mamma Nadina er streng men rettferdig ovenfor kattungene sine <3 🙂
 
 
Vi må jo mate lille Hammurabi med en sprøyte med kattungemorsmelkerstatning som han får slikke i seg. Det er fordi han ikke kan suge. Noen kattunger er dårlige på å suge, og de kattungene må ha hjelp. Han legger fint på seg, og han har passert 150 gram. Når vi kommer med sprøyta vet han akkurat hva han får, og han begynner å male høyt <3 🙂 Hammurabi er en tillitsfull og sosial kattunge <3 🙂 Han maler når han blir løftet opp i hendene <3 🙂
 
 
Lille Helios var 88 gram da vi veide ham noen timer etter fødselen, og han har lagt på seg kjempbra. Nå er han over 190 gram. Jeg må også tilleggsfore ham med tåteflaske, og han er kjempeflink å drikke fra flaska. Helios er også en tilltisfull og kjempesosial kattunge <3 🙂 Han maler bare han får komme opp i hendene for å få kos av oss <3 🙂
 
 
Så har du eneste høna i flokken som heter Hera. Hun var den tyngste av kattungene da de ble født, og hun veide 108 gram. Nå er hun over 250 gram. Hun får også litt kattungemelkeerstatning på sprøyte fordi hun trenger litt mer enn de andre. Hera er også kjempesosial og tillitsfull <3 🙂 Hun maler også når hun blir løftet opp <3 🙂
 
 
Det er kjempeherlig at kattungene er så sosiale og tillitsfulle, og de maler høyt alle sammen <3 <3 <3 🙂 Jeg tror ærlig talt ikke at jeg har hatt en kull som har vært så tidlig på å male som dette kullet, og de ble tidlig sosiale at de liker kontakt med oss tofotinger <3 <3 <3 🙂 Når jeg selger kattunger til mine kattungekjøpere har jeg noen viktige ting jeg vektlegger, og det er: Helse, lynne, at kattungene er sosiale og tillitsfulle! 
 
 
Fredag 16.02.2018 var Nadina på kontroll til veterinæren etter operasjonen på mandag, og det gikk kjempebra. Såret har grodd kjemepfint. Veterinæren sjekket pattene om det var nok melk i dem. Det var en patt hvor det var godt med melk, men i de andre pattene var det lite med melk. Veterinæren sa at det var viktig at kattungene fikk ligge å massere og stimulere pattene til mamma Nadina, nettopp for å øke melkeproduksjonen så langt det lar seg gjøre. Utenom det betyr det at vi må gi kattungemorsmelkerstatning frem til de skal introduseres for mat når de er ca. 4 uker gamle. Nå er det ca. 2 uker igjen, og det kommer til å gå kjempefort. Litt ut i uken som kommer skal jeg prøve å sette frem et tefat med kattungemorsmelkerstatning på for å se om de kan slikke i seg det. Hvis de lærer seg det vil det hjelpe. De vil skjønne poenget når mamma Nadina slikker i seg melken fra tefatet 🙂 
 
 
Jeg føler meg kjempeheldig som får lov til å oppleve og ha kattungekull hjemme hos meg, og jeg elsker alle kattungene i dette kullet <3 🙂 Hvordan er det mulig å være så søt <3 <3 <3 🙂
 
 
Da Nadina var til veterinæren i går tok jeg 2 ukers-fotoshoot med kattungene, og jeg har lyst til å vise dere. Håper dere liker bildene mine 🙂 
 
 

(N) Hakrilas Hammurabi 2 uker gammel 16.02.2018 <3 🙂

 
 

Godpusegutten Hammurabi er en kjempeherlig og tillitsfull ung abyssinergutt. Han viser allerede at han er tillitsfull og sosial mot mennesker, og han maler lykkelig når han får kos <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Helios 2 uker gammel 16.02.2018 <3 🙂

 
 

Godpusegutten Helios er viser også at han er tillitsfull og sosial mot mennesker, og han maler høyt når han får komme opp i hendene for å få kos <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Hera 2 uker gammel 16.02.2018 <3 🙂

 
 

Godpusejenta Hera er den største av kattungene i kullet, og hun veier ca. 100 gram mer enn brødrene sine. Hun er også tillitsfull og sosial til mennesker, og maler lykkelig når hun får kos <3 🙂

NEI! IKKE NADINA OGSÅ NÅ DA! FLASHBACKS TILBAKE TIL JANUAR 2008 :(

Det å være rasekattoppdretter er slett ingen dans på roser for den som trodde det! Gjennom bloggen min ønsker jeg å vise ærlige sider av livet mitt som abyssineroppdretter. 
 
 
De fleste kattungefødsler med keisersnitt går kjempefint uten problemer, men det kan oppstå problemer. Jurbetennelse nok det mest vanlige ringvirkningen av keisersnitt. 
 
 
Som jeg nevnte i mitt forrige innlegg måtte vi til veterinæren med Nadina 05.02.2018 fordi hun fikk kjempehøy feber. Veterinæren hadde to mulige teorier til hva som var galt. Det ene var begynnende jurbetennelse eller noe med såret. Nadina fikk antibiotika som hun skulle gå på. Likevel har jeg reagert på at Nadina på en måte har gått så krøkete. Dette relaterte jeg til å være fordi keisersnitt såret begynte å gro, og at det er litt stramt og ømt i såret. 
 
 
I går ettermiddag la jeg merke til at det var noe rart med keisersnittsåret. Det virket som det var revet av en liten flekk. Jeg fikk en rasekattvenninne til å se på såret, og såret var tørt og fint. Slo meg til ro at det ikke var noe mer. 
 
 
I dag tidlig da jeg skulle veie kattungene la jeg merke til at de var så bløte alle tre. Jeg tenkte ikke noe mer over det, og tenkte at det var fordi at kattemamma Nadina hadde vasket dem grundig. Så ser jeg under magen at noe henger ut. “Nei! Ikke dette nå igjen!”, tenkte jeg. Jeg skjønte fort hva det var snakk om. Fikk puttet Nadina inn i transportburet sitt for å forhindre at hun skulle hoppe. Deretter ringte jeg straks til veterinæren, og fikk beskjed om å komme. Ringte mannen min, og han kjørte henne. Selv måtte jeg være hjemme med tre kattunger for de måtte jo mates hver 2-4 time samt vaskes i baken. 
 
 
Jeg fikk totalt flashbacks til januar 2008 da det gikk brokk i keisersnittsåret til abyssinerhunnkatten jeg hadde som het Ariel Corvette, og at keisersnittsåret språtnet slik at milten og tarmene kom ut! 
 
 
Såret til Nadina hadde begynt å språtne pga brokk. Hadde Nadina gjort et lite hopp kunne tarmer og alt kommet ut. Jeg gikk på siden av meg selv mens alt dette skjedde, for jeg måtte holde roen for Nadina sin del. 
 
 
Nadina måtte også opereres øyeblikkelig. Heldigvis og takk og lov hadde ikke innvollene hennes kommet ut. Det som lå på utsiden av såret var blodårer og vener. Hvis det hadde språtnet inne i magen hadde ting kunne gått mye verre! Det hadde gått bra fordi vi hadde hatt Nadina på antibiotika! Takk og lov det! 
 
 
Veterinæren sa det var temmelig betent i magen hennes 🙁 Huff stakkars godpusejenta mi <3 🙁 Kl.13.30 ringte veterinæren og sa at Nadina var ferdigoperert, og alt hadde gått kjempebra 🙂 De ville ha henne til observasjon frem til ca. kl.17.30 – 18.00 for å la henne få væske. 
 
 
Jeg måtte være hjemme og ta meg av kattungene til Nadina. Matet dem hver 2-4 time samt vasket dem med en bomullsdott i baken for å få dem til å tisse. Må ærlig innrømme at jeg hadde det kjempevondt av kattungene når de ikke hadde mammen sin der <3 <3 <3 🙁 
 
 
Jeg kjente at jeg var fysisk uvel og kvalm bare ved å tenke på hva som kunne ha skjedd med godpusejenta mi <3 🙁 Heldigvis gikk det kjempebra! Det var mange tanker som svirret i hodet mitt. Bl.a. spørsmålet om hvordan hun ville takle kattungene når hun kom hjem. Ville hun fortsette å være mamma til dem? Nei, det var masse spørsmål og flere tårer <3 🙁 
 
 
Nadinamor hoppet opp til kattene i kattungebingen. Det første hun gjorde var å slikke dem forsiktig. Etter hvert som hun kom litt mer til seg selv begynte hun å slikke dem mer og mer. Til slutt begynte hun å vaske dem bak. Kattungene var i hundre da mamma Nadina kom hjem, og de fant fort veien til melkebaren. 
 
 
Det første budet var å få kattungene til å begynne å massere og stimulere melkekjertlene til Nadina igjen. Etter operasjonen kan det ta litt tid før melken kommer tilbake. Inntil videre får man la kattungene jobbe på med å stimulere Nadina, så får vi heller støttefòre med tåteflaske og kattungemelkeerstatning. Mellom 3 og 4 uker kan de begynne å spise litt oppbløtt føde som kattungevåtfòr. 
 
 
Jeg har fått forespørsel fra noen innen rasekattmiljøet om hvorfor jeg ikke velger å sette kattungene til en ammekatt som har melk?
 
 
Svaret mitt er klart: “Nei!”. Det er av den enkle grunn at Nadina elsker kattungene sine over alt på denne jord, og hun er supermamma til trekløveret sitt <3 🙂
 
 
Hvis jeg hadde tatt dem fra henne, hadde hun sørget kjempemasse. Det er ikke tull en gang! Jeg har sett en kattemamma som har sørget over en kattunge som døde, og det gjorde meg vondt langt inni sjelen og hjerteroten <3 🙁 
 
 
Mulig du sitter og ler av den skrulla av ei “kattekjerring” jeg er som sier at kattemammaen har følelser som dette. Jo, det har de så absolutt! Hvis du fremdeles ikke tror på meg kan du skaffe deg katt selv 🙂 
 
 
Jeg blir sittende litt våken utover for å følge med formen til godpusejenta mi Nadina. Nå ligger hun og kattungene og sover så søtt <3 <3 <3 🙂 Jeg har gitt flaske med kattungemorsmelkerstatning til Hammurabi og Helios. Helios fikk flakse med kattungemorsmelkerstatning i dag, og han er kjempeflink 🙂 Hammurabi begnner å løsne på flaska, og han trenger litt mer tid. Han er på vei til å få det til 🙂 
 
 
Jeg har lyst til å dele noen bilder som jeg har tatt de siste dagene, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂 
 
 

Godpusejenta mi Nadina slapper av sammen trekløveret sitt: Hammurabi, Helios og Hera <3 🙂

 
 

Godpusejenta og trekløveret i kattungebingen <3 <3 <3 🙂

 
 

Kattungene i (N) Hakrilas H-kull (Hammurabi, Helios og Honey) på pleddet i kattungebingen <3 🙂

NYE BILDER AV HJERTEKNUSERTRIOEN TIL NADINA <3 <3 <3 :)

Kattungene til Nadina og Yannis er nå blitt 1 uke og en dag gamle <3 <3 <3 🙂 De er kjempeherlige alle tre, og de vokser for hver dag som går. 
 
 
Jeg kan ikke stikke under en stol å si at dette har vært en tøff, men læringsrik uke for meg. Når jeg mener tøff er det fordi det skjedde en del ekstra utenom keisersnittet. 
 
 
Søndag kveld var Nadina litt slappere enn ellers, men hverken mannen min eller jeg tenkte over at det var noe. Hun lå sammen ungene sine, slikket dem og vasket dem. Det gjør en nybakt kattungemamma de første 48 timene etter fødsel. Hun hadde vært i kattetoalettet, og derfor tenkte ingen av oss noe mer på det. Mandag 05.02.2018 var Nadina fremdeles slapp. Jeg la merke til at hun drakk masse vann, og hun virket kjempetørst! Om kvelden skulle mannen min på korøvelse, men jeg meldte avbud pga Nadina og kattungene! Har man dyr så har man dyr! Når formen til Nadina ikke var bra hadde det vært egoistisk av meg å reise fra henne! Aldri i livet om jeg hadde gjort det! 
 
 
To rasekattvenninner av meg kom til meg (Silje og Renate som er søsken) hjem til oss, fordi de ønsket å se på Nadina og kattungene. De la merke til at Nadina var slapp, og vi bestemte oss for å ta feberen på henne. Den økte til  nesten 41! Da var det bare å pakke henne i transportburet og sette kursen til veterinæren. Det var Silje som ble med meg til veterinæren, og Renate ble hjemme hos oss for å passe kattungene og gi dem flaske hvis de trengte det. 
 
 
Med så høy feber mistenkte veterinæren infeksjon! Spørsmålet var hva slags infeksjon. Han måtte utelukke en del infeksjoner som bukhulebetennelse etter keisersnittet og livmorbetennelse, og derfor tok han ultralyd. Takk og lov for at det ikke var livmor- eller bukhulebetennelse. Veterinæren la merke til at noen av pattene til Nadina var det seig væske som kom ut, og da ble veterinæren mer og mer sikker i sin sak for at dette måtte være jurbetennelse. Det viktigste nå for meg var å massere pattene hennes slik at det kom melk fram. Nadina fikk en sprøyte med smertestillende, samt resept på antibiotika og smertestillende. Vi kom hjem med Nadina til kattungene, og det ble gjensynsglede mellom kattemamma og ungene <3 🙂
 
 
Tirsdag 06.02.2018 var formen til Nadina mye bedre, for hun begynte å spise igjen, og det var kjempegodt å se <3 🙂 Pusemammahjertet mitt får kjempevondt når jeg ser at en av kattene mine har det vondt <3 🙁 
 
 
Det neste jeg la merke til var at lille Hammurabi ikke hadde økt i vekt. Han lå to dager på 88 gram, noe som bekymret meg. I slike tilfeller er det bare å brette opp armene for å begynne å tilleggsmate med morsmelkerstatning. Jeg la merke til at Hammurabi var dårlig til å suge, og han fikk ikke til teknikken. Fikk kjempemasse gode tips og råd fra andre rasekattvenner som hadde gjort akkurat det samme. De anbefalte å tilleggsmate med en sprøyte. Det å bruke sprøyte er det verste jeg gjør pga håndleddene mine. Alle rasekattvennene mine sa at dette kom til å gå bra med lille kattungen, men det var kjempeviktig med å tilleggsmate ham! 
 
 
Måten man må holde sprøyta på gjør at jeg får store smerter oppover armene, og for meg er det tåteflaske som fungerer best. Hvis man gjør det galt kan kattungen få morsmelken på lungene, den kan få lungebetennelse og til slutt dø av det. Siden jeg skjelver når jeg gjør slike bevegelser er det ingen bra kombinasjon! 
 
 
Når man er i denne situasjonen oppdager man at man har kjempegode venner som brenner for dyrenes vel og ve, og som ønsker å stille opp. Bare jeg tenker på det får jeg tårer i øynene pga takknemlighet <3 🙂 Hva skulle jeg gjort uten englene mine? En burmeseroppdretter kommer hjem til meg 4 ganger i døgnet, og hjelper meg og gir lille Hammurabi morsmelkerstatning med sprøyte. Hun har et tek på denne sprøyta som jeg aldri har sett før. Så sikker og stø på hånden. Takk og lov så har lille Hammurabi økt i vekt, og er over 100 gram 🙂
 
 
Fredag 09.02.2018 var jeg til veterinæren med kattemamma Nadina samt alle tre kattungene. Venninnen min Irene hjalp meg, og hun kjørte meg fram og tilbake til veterinæren. Veterinæren undersøkte Hammurabi, og han hørte at det var noe på lungene. Mest sannsynlig er det at det har vært fostervann. Det er helt vanlig hos både mennesker og dyr. Hammurabi fikk en sprøyte i nakken. Veterinæren fortalte at katter som hadde væske i lungene blir svake til å suge, og hvis man ikke oppdager det kan de dø av det. Som følge av væsken på lungene er ikke Hammurabi sterkt nok til å suge melk fra mamma Nadinas patte, og han er ikke sterkt nok til å suge melk ut av tåteflasken. Veterinæren mente at han fremdeles måtte mates med morsmelkerstatning på sprøyta, og jeg hadde en kjempeviktig oppgave å mate ham med tåteflasken for å trene opp sugerefleksen hans. Jeg måtte være forberedt på at han måtte få morsmelktillegg helt fram til han blir 4 uker og skal begynne med fast føde. Veterinæren mente at Hammurabi har kjempegod sjanse for å greide dette, fordi vi oppdaget at vekten hans lå etter i rett til! 
 
 
To timer etter at min gode rasekattvenninne har vært innom og matet Hammurabi med morsmelk med sprøyte setter jeg meg ned og gir ham morsmelkerstatning på tåteflaske. Han suger bitte litt, men den treningen må til hvis han skal greie å suge melk av mammas pupp. 
 
 
Jeg må ærlig innrømme at jeg var sliten på onsdagskveld, for da kjente jeg at nok var nok. Gråt mine tårer da, og lurte på om det var verdt det. Vi er mange oppdrettere som føler det slik når ting etter en fødsel/keisersnitt ikke går helt som det skal gjøre. Likevel hører det til sjeldenhetene at slikt skjer. 
 
 
Jeg er kjempetakknemlig ovenfor de englene som har vært der for meg 100% siden kattungene ble født, og jeg får ikke sagt det nok <3 <3 <3 🙂 Det er slike hjelpsomme engler som jeg unner alle sammen å oppleve <3 🙂 Jeg ville også uten tvil stilt opp for noen av mine rasekattvenner hvis det skjer noe med dem! 
 
 
Tross noen små nedturer og flest oppturer denne uka går det kjempebra med kattungene til Nadina 🙂 De har fått navnene: Hera, Helios og Hammurabi. Katteungene er kjempeherlige alle tre <3 <3 <3 🙂 Jeg har hatt kull før også, men jeg har aldri hørt så små kattunger male høyt. Det gjør denne gjengen. Når de ligger og koser seg ved mamma Nadina sine patter maler de. Det skal jeg love dere høres. Alle tre virker å være tillitsfulle. I alle kull har du en eller annen kattunge som hyler som en stukken gris når den blir løftet. Ikke i dette kullet. Alle tre kattungene maler når de blir løftet <3 🙂 
 
 
Som mamma er Nadina kjempetrygg og god. Hun lar min rasekattvenninne som hjelper meg med å mate Hammurabi med sprøyte få lov til å gjøre det 🙂 Hvis dette hadde vært for 4 år siden ville Nadina gitt lyd fra seg om at hun ville ha kattungen tilbake. Det ser tydelig ut som om Nadina skjønner at vi vil hjelpe kattungene, og Nadina sitter og følger med at kattungen har det bra <3 🙂 Jeg sier til kattungene at de har verdens flotteste kattungemamma <3 🙂 
 
 
I dette kullet er det hunnkatten Hera som er den største. I forhold til søsknene sine ligner hun på en liten bamse i ordets rette forstand 🙂 Ved kveldens måling var hun 184 gram, Helios var 124 gram og lille Hammurabi var 111 gram 🙂
 
 
Kan ikke la være å tenke på alt det kattungene har lært seg på en uke. De har lært seg hvor maten kommer fra, de har lært seg hvor pattene til mammaen deres er, de har lært seg hvem mammaen deres er, de har lært seg hvordan mammaen lukter, de har lært seg hvordan andre ting lukter, de har lært seg å male og de har lært seg å gi beskjed hvis det er noe de er misfornøyde med. 
 
 
Jeg er kjempeglad for at kattungene har det så bra som de er 🙂 Nå puster jeg mer lettet ut enn hva jeg gjorde på mandag og tirsdag i uka som var. 
 
 
Jeg storkoser meg med kattungene, og jeg kan sitte lenge å se på en lykkelig kattunge mamma og hennes kattunger. Det er 100% ekte kjærlighet mellom kattungemammaen og kattungene hennes <3 🙂
 
 
Jeg føler meg kjempeheldig som får lov til å oppleve at nyfødt liv (kattunger) bli født, jeg som oppdretter får oppleve de 14 første ukene av livene deres hjemme hos oss og jeg får ta del i utviklingen deres 🙂 Bare det gjør meg uendelig takknemlig <3 🙂
 
 
Jeg ønsker å dele noen bilder av kattungetrioen i (N) Hakrilas H-kull, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂 
 
 

Mamma Nadina sammen med kattungene sine i fødekassen. Her ligger Helios på ryggen og Hera ved siden av <3 🙂

 
 

Denne første uka har livet til kattungene bestått i å sove, spise, kose med mamma Nadina, sove, spise osv 🙂 

 
 

Kattungetrioen (N) Hakrilas H-kull i fødekassen <3 <3 <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Helios 1 uke gammel <3 🙂 Helios er fargen sorrel, eller rød om du vil kalle ham det. 

 
 

(N) Hakrilas Helios <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Hammurabi 1 uke gammel <3 🙂 Hammurabi er av fargen viltfarget.

 
 

(N) Hakrilas Hammurabi <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Hera 1 uker gammel <3 🙂 Hera er også fargen viltfarget. 

 
 

(N) Hakrilas Hera <3 🙂

VELKOMMEN TIL VERDEN TIL (N) HAKRILAS H-KULL FØDT 02.02.2018 <3 <3 <3 :)

Ventetiden er over, og fredag 02.02.2018 ca.kl.15.00 kom det tre nyfødte kattunger til verden <3 <3 <3 🙂 De ble tatt med keisersnitt.
 
 
Grunnen til at de ble tatt med keisersnitt var fordi det hadde kommet til å passert 70 dager på drektighetsperioden hvis Nadina hadde gått over helgen, og fødselen ikke hadde kommet i gang. Veterinæren så på ultralyd og røntgenbilde av en av kattungene var store, og den lå til og med først. Det var høyst usikkert om den kattungen levde, fordi veterinæren kunne ikke se at hjertet dunket. Selv om Nadina er kjempesprek til tross for at hun er 8 1/2 år  er det ingen sjakktrekk at det ligger en stor kattunge fremst, for hun hadde kommet til å streve med å få den ut. Hvis Nadina hadde ventet med fødsel til f.eks. mandag 05.02.2018, kunne i verste fall Nadina mistet hele kullet sitt.
 
 
Mest sannsynlig er kattungene fra to forskjellige paringer. Hunnskatten som var størst da hun ble født er fra første paring. Det vil si Nadina hadde gått ca. 70 dager drektig med henne. De to minste hannkattene var fra den siste paringen som hadde skjedd for ca. 68 – 66 dager siden. 
 
 
Dermed ble det keisersnitt på Nadina. Dette er jo det aller siste kullet Nadina har, og våren 2018 blir Nadina kastrat. 
 
 
Mens veterinæren holdt på med keisersnittet kjørte jeg og hentet en rasekattvenninne som kunne være sammen oss. Når det er keisersnitt på en katt, er mitt råd å være flere enn bare en person! Det er ett råd jeg anbefaler alle katte- og hundeeiere til. 
 
 
Hun som skulle hjelpe meg og jeg kom på klinikken kl.15.10, og vi fikk komme inn på rommet til Nadina og de tre kattungene kl.15.16. Alle kattungene levde, og mamma Nadina begynte å våkne fra narkosen. Vi sjekket kjønnene, og Nadina hadde fått 2 hannkatter og en hunnkatt <3 <3 <3 🙂 En viltfarget gutt, en sorrelfarget (rød) gutt og en sorrelfarget hunnkatt). Fordelen er at jeg slipper å merke dette kullet for hvem som er hvem 🙂
 
 
Etter et keisersnitt vil kattungene være påvirket av mammaens narkose, og det er kjempeviktig å få kattungene i vigør etter at kattemammen har hatt narkose. 
 
 
Vi satte i gang med å jobbe med dem, og det vil si å holde dem tørre og varme! Da gnir vi dem med et teppe eller håndduk, for da masserer vi dem. 
 
 
Etter ca. 1 time tok min rasekattvenninne kattungene helt inn kroppen sin slik at kattungene skulle få varme, og vi kjørte hjem. Installerte kattungene og mamma Nadina hvor de kommer til å være de nærmeste ukene 🙂 Nadina begynte å komme til seg selv i hodet istt, men hun hadde over hodet ikke kontroll på bakbeina sine. Det som er kjempeviktig å passe på er at kattemammaen ikke er så forvirret at hun går til angrep mot kattungene, og at hun ikke skader kattungene ved å velte over dem. 
 
 
Vi la kattungene på flere pledd på madrassen i senga slik at de skulle holde seg varme. Sjekket kjønnet på kattungene, og veide dem. Det var to hannkatter, en viltfarget hannkatt, en sorrel (rød) hannkatt og ei viltfarget hunnkatt < < < 🙂 
 
 
Nadina reagerte på pipingen fra kattungene, og hun skjønte ikke hva dette var. Hun hoppet opp og så på kattungene, og hun begynte å mjaue på dem. 
 
 
Både rasekattvenninnen min og jeg fortsatte å holde kattungene tørre og varme, og vi aktiviserte dem slik at de skulle livne til. Det er også kjempeviktig å gjøre slik at de får mammas narkose ut av kroppen.Etter hvert begynte narkosen å gå ut av kroppene deres, og kattungene begynte å livne til. 
 
 
Vi prøvde å få Nadina til amme, men Nadina hadde vondt, og det gikk ikke. Kokte opp kattungemorsmelkerstatning slik at de fikk i seg nok væske. Kattungetrioen til Nadina var kjempeflinke på å ta flasken, og de drakk kjempegodt 🙂 Det er kjempeviktig at kattunger får i seg væske slik at de ikke tørker ut. 
 
 
Vi prøvde å få Nadina til å slike ungene sine, og et kjempelurt triks er å ha på saus fra en våtfòrpose over pelsen, og Nadina slikket ungene over ryggen. Etter dette ble hun litt med nysgjerrig på hva dette var, men siden Nadina var så ør i hodet skjønte hun ikke at det var hennes kattunger.
 
 
Vi la kattungene ned i selve fødekassen slik at de kunne holde varmen fra hverandre der. Etter hvert begynte hodet til Nadina og bakføttene til Nadina være med, men litt ustø var hun. Hun begynte å lokke på kattungene, og skjønte liksom ikke helt hvorfor de ikke kom da hun lokket på dem! Nadina hoppet inn i fødekassen, og hun la seg ned sammen kattungene sine. Kattungene på sin side hadde en ting i tankene, og det var å få seg melk! Nadina hadde vondt, og hun klarte ikke å die kattungene sine. Det endte med at hun prøvde å bite tak i kattungene sine, og det fikk hun selvfølgelig streng beskjed om å ikke gjøre. Til slutt valgte vi å sette Nadina inn i transportburet sitt, og for å skille henne fra kattungene sine siden hun bet dem hver gang hun fikk sjansen. 
 
 
Kattungene pep, fordi de ville ha mamma Nadina sin trygge og lune varme. Vi passet på å mate kattungene hver 1 1/2 time gjennom hele natten. Nadina ville  ut av transportburet, for hver gang hun hørte at kattungene pep mjauet Nadina sårt. Det var kjempevondt, men vi tok ikke sjansen på at hun kunne skade kattungene sine.
 
 
Når man har hatt keisersnitt er det kjempegodt å ha en ekstra person til å hjelpe. Keisersnitt er jo en utrygg situasjon samme hvor mange år man har vært oppdretter. Hvis man er tre stk sammen med kattemammaen og kattungene avlaster man hverandre, og man kan hjelpe hverandre med å gi melkeerstatning til kattungene. Jeg er kjempetakknemlig at jeg fikk hjelp av min rasekattvenninne, og er evig takknemlig for at jeg kjenner slike godhjertede og snille katteelskere <3 🙂
 
 
I går morgest kjørte mannen min rasekattvenninnen min hjem, og han kjørte innom apoteket for å hente ut smertestillende til Nadina  Tok ut Nadina fra transportburet, og gav henne medisin. Nadina hørte plutselig at kattungene pep, og hun var raskt på pletten til å se hva som skjedde. Hun prøvde å bite kattungene sine, men jeg satte henne på plass! Mannen min kom til å tenke på at kanskje Nadina kom til å roe seg hvis vi flyttet alle kattungene opp i sengea Det gjorde vi, og Nadina begynte å legge seg til rette for kattungene sine. 
 
 
Det var det hun vill ha. Hun ville ha dem sammen med seg i sengen. Nadina begynte å slikke kattungene grundig, og kattungene var Nadina sine 🙂 Gjennom hele dagen i går hadde Nadina smerter, og hun hadde problemer for å amme ungene sine. Hun trakk seg bort hvis kattungene beit eller masserte for hardt. Kattungene hylte som noen ulver, for de fikk jo ikke den maten de ville, og de ble jo preget av stresset som mamma Nadina viste pga smerten. Likevel var det beundringsverdig at Nadina lå pal sammen med ungene sine, og hun passet kjempegodt med dem.
 
 
Ved jevne mellomrom gjennom hele dagen gav jeg kattungene flaske, men det er også kjempeviktig at kattungene får melkemassere pattene til kattemammen. Det er fordi at melkeproduksjonen skal komme i gang. Melkespreng hos en kattungemamma kan gjøre kjempevondt, og det er jeg 100% sikker at dere kvinner som har født barn fra før vet nokså mye om, og kan skrive under på. Nadina sutremjauet, og hun klaget! Kattungene på sin side hylte og skrek. Hadde kjempevondt av Nadina, og selvsagt påvirket Nadina sin måte å være på også over på kattungene. 
 
 
I går kveld prøvde jeg å gi kattungene flaske, men de var null interessert i tåeteflasken. Gikk inn til Nadina kl.03.30 i natt, men da lå alle 3 kattungene på patten til mamma Nadina <3 🙂 Hadde ikke hjertet til å rive dem bort fra pattene de lå på. Da ville jeg stresset mamma Nadina.
 
 
I dag tidlig da jeg stod opp lå fremdeles Nadina med kattungene sine, og kattungene lå på pattene. Jeg la merke til med en gang at Nadina var i mye bedre form, og kattungene mye roligere. Nadina lot kattungene ligge og massere pattene, og Nadina mjauet ikke slik hun gjorde i går. Hun fikk litt smertestillende som det står foreskrevet på resepten. De kvasse klørne til kattungene fører jo til at hun kan få vondt i operasjonssåret. 
 
 
I dag har Nadina lagt pal sammen ungene sine. Litt ut på ettermiddagen var hun på kattedoen. Nadina går bort for å spise tørrfòr, men hvis kattungene piper er det rett tilbake til kattungene 🙂 
 
 
Hun gjør alltid det hun pleier å gjøre når hun har kull, og det er å knurre når hun hører forskjellige lyder. Det er typisk Nadina når hun har 1-3 dager gamle kattunger. 
 
 
Du ser på hele Nadina at hun storkoser seg sammen kattungene sine, og hun er mer avslappet. Nå når kattungene henger på patten til Nadina, og når kattungene masserer for å få igang melkeproduksjonen så ligger Nadina å masserer med forlabbene sine i luften. Hun maler lykkelig <3 🙂 
 
 
Nadina har ikke så mye melk enda, men noe melkeproduksjon har kommet igang. Melken er på tur ned i pattene. Det tar lengre tid  når en hunnkatt har hatt keisersnitt at melken kommer ned i pattene, og det er full melkeproduksjon. 
 
 
Jeg synes det er kjemperørende å se på kattungene til Nadina hvor de lærer. Nå har de lært med mammaen deres er. De blir rolige når Nadina kommer tilbake etter hun har vært og spis, vært i kattedoen eller har vært og hilst på de andre kattene. Kattungene vet hvor melken kommer fra, for når jeg tilbød en av kattungene morsmelkerstatning i sted ville han ikke ha det. De vet hva de skal gjøre for å få melk. Når man ser på Nadina, ser man 100% mammakjærlighet i hele ansiktet, og man ser en trygg og kjærlig kattunge mamma <3 🙂 
 
 
Jeg har funnet navn på to av kattungene. Hunnkatten har fått navnet Honey og den sorrel (røde) hannkatten har fått navnet Helios. Jeg er i tvil på navnet på den viltfargede hannkatten, men har tenkt litt på Hermes, Heike, Heraklos eller Heikos. Må tygge litt videre på de navnene før jeg tar en bestemmelse 🙂
 
 
Selvsagt har jeg tatt noen bilder av den nyfødte nurkene til Nadina <3 <3 <3 🙂 Jeg håper dere liker bildene mine 🙂
 
 

De kjempesøte kattungene i (N) Hakrilas H-kull på pleddet etter vi kom hjem fra veterinæren <3 <3 <3 🙂

 
 

I kullet er det to hannkatter og en hunnkatt <3 <3 <3 🙂

 
 

Kattungene i fødekassen <3 <3 <3 🙂

 
 

Fødekassen til Nadina denne gangen ble slett ikke fødekassen som vi trodde, men sengen på arbeidsrommet. Jo da, der har vi ordnet til for Nadina og kattungene slik at de skal ha det trygt, varmt og godt. Her koser mamma Nadina seg med kattungene sine. Nærmest kamera ser dere Helios og Honey <3 <3 <3 🙂

 
 

Et par videoopptak av (N) Hakrilas H-kull <3 <3 <3 🙂 

LES DETTE BLOGGINNLEGGET SOM STINE JENSEN HAR SKREVET! ER DU ET GODT FORBILDE FOR BARN OG UNGDOMMER?

Til orientering vil jeg si klart ifra med en gang at dette innlegget som jeg skriver nå skriver nå er skrevet på generelt grunnlag! Blogginnelgget er ikke, og da mener jeg ikke rettet mot noen spesielle bloggere men absolutt alle bloggere i alle aldre fra 18 år og oppover, toppbloggere og ikke toppbloggere! 
 
 
Dersom noen bloggere føler seg provosert, eller tror at blogginnlegget handler om seg selv får bare tro det, men de tar fullstendig feil! Blogginnlegget er heller ikke skrevet for å mobbe andre bloggere!
 
 
Mitt blogginnlegg skriver jeg fordi jeg som voksen blogger engasjerer meg i kampen mot dette sykelige jaget etter det perfekte utseendet når så mange benytter seg av kosmetiske behandlinger som å ta botox, restylane, ta juviderm eller at en plastisk operasjon som f.eks. å legge inn silikon i baken, operere nesen sin og ta silikon i brystene sine.
 
 
Plastiske operasjoner og kosmetiske behandlinger var noe som hørte “Hollywoodstjernene” til på 80-tallet. Vi som var ungdommer på 80-tallet stilte oss et spørsmålstegn hvorfor skuespilleren Linda Evans som spilte i serien Dynastiet kunne være så vakker i godt voksen alder.
 
 
Dessverre har denne trenden som hørte til “Hollywoodstjernene” også blitt en vanlig del av vårt samfunn 🙁 Det er kjempetrist at kosmetiske behandlinger og plastiske operasjoner har blitt så “normalt” i dagens samfunn 🙁 Vi er i ferd med å ende opp i et samfunn hvor rynker er bannlyst, hvor store lepper er “fint”, hvor man skal ha stor rumpe og store pupper. Dette er og blir så langt fra det naturlige som det går an å komme!
 
 
Vi er på vei til å bli et tvers igjennom falskt samfunn hvor det som faktisk er og blir normalt og vakkert utseende hos en jente/dame gutt/mann blir erstattet med falsk og unaturlig utseende! 
 
 
Vi er mange motstandere av kosmetiske behandlinger og plastisk kirurgi som har fått nok av denne “normaliseringen”! 
 
 
Jeg har sagt det før, og sier det igjen har ansvar for å være gode rollemodeller for den oppvoksende generasjon, og det er foreldre og vi signifikante (viktige) andre rundt en unge og tenåringer som kan være med å snu denne falske trenden som har inntatt samfunnet vårt når det gjelder jaget etter det perfekte utseendet med å ta en kosmetisk behandling eller en  plastisk operasjon. 
 
 
Jeg anbefaler alle sammen å lese dette kjempeflotte blogginnlegget som Stine Jensen har skrevet: 
 
 
http://mrsjensen.blogg.no/1517058372_restylane_og_et_par_plastiske_operasjoner_senere.html
 
 
Innlegget til Stine Jensen beskriver ren og skjær fakta! Se for deg en datter gjennom de ulike aldrene som observerer moren sin. Denne datteren observerer hvilke signaler moren sender ut og handlinger som moren gjør. 
 
 
Etter du har lest det kjempeflotte blogginnlegget til Stine Jensen, vil du bli som denne mammaen at du er et dårlig forbilde for dine unger? Mener du fortsatt at voksne ikke har ansvar for hva slags signaler vi sender ut til unger og tenåringer? 
 
 
Husk det er i hjemmet ungene lærer de grunnleggende verdiene, at ungene lærer seg holdninger til ting rundt seg og at unger utvikler selvtillit og trygghet på seg selv! Dette lærer de av sine foreldre, sine søsken, besteforeldre, tanter og onkler.
 
 
Ungene begynner så i barnehage, på skole og med ulike fritidssysler. Der møter de flere voksne som skal være gode rollemodeller for ungene. 
 
 
Slik fortsetter denne sirkelen av viktige rollemodeller og utvides. Når ungene blir gamle nok til å være på sosiale medier som instagram, blogg, facebook osv vil de også møte voksne i alderen 25 år og oppover. De voksne på sosiale medier bør og skal være seg ansvaret bevisst for hvilke signaler de sender ut når det gjelder kroppspress og blogging om det perfekte utseende om kosmetiske behandlinger og plastiske operasjoner! Voksne på sosiale medier skal og bør være gode forbilder når det gjelder å tenke over hva slags verdier de sender ut til tenåringer! De som ikke forstår det er ikke gode rollemodeller og forbilder, men noen store egoister i mine øyne! 
 
 

Bildet lånt her: http://www.elmundo.es/blogs/elmundo/happyfm/2013/06/07/kim-kardashian-nuevas-operaciones.html

NY UKE, NYE MULIGHETER OG KJEMPEGODT Å VÆRE TILBAKE PÅ TRENING ETTER TRENINGSFRI UKE :)

Mandag ny uke, og nye muligheter 🙂 Vi går inn i den 3.uken av januar, og vips så er snart januar 2018 historie. 
 
 
Været hos oss her i Trondheim i januar har vært stabilt og fint, men de siste dagene har det vært kaldt. I dag var det minus 12 grader. Det første vi gjør om morgenen når vi står opp er å fyre i ovnen, og jeg er kjempeglad for at vi har vedovn. Det blir en kjempeherlig og god varme i leiligheten 🙂 
 
 
Tenk for noen uker siden var det mørk når klokka var 16.00, men nå har vi fått lysere og lengre ettermiddager. I ettermiddag så jeg ut kl.16.15, og da var det ikke blitt mørkt enda. Det er kjempeherlig, og vi går lysere tider imøte 🙂 
 
 
Forrige uke var jeg småsyk med litt influensa. Hadde litt feber som gikk opp og ned, men ikke så høyt. Jeg fikk beskjed fra fysioterapeuten å ta fullstendig treningsfri, for det det ikke bra å trene når kroppen ikke er helt med. 
 
 
Tok det med ro, øvde på tverrfløyta, øvde på pianoet, leste, holdt på med håndarbeid, tirsdag var jeg på korøvelse, møtte en vennninne på kafè og var på besøk til min mor. 
 
 
På koret holder vi på å øve frem til en Beatleskonsert vi skal ha 10.03.2018, og vi holder på å forberede en kortur vi skal ha til Lillestrøm i juni. På LIllestrøm skal vi treffe et annet kor. To tidligere medlemmer som var med i koret vårt flyttet ned til Østlandet for noen år siden. De er med i et kor der nede, og vi skal treffe koret deres. Det blir kjempegøy, og det er jo så sosialt med kortur. Vi blir kjent med hverandre på en annen måte enn på en vanlig korøvelse. 
 
 
I helga slappet vi av og tok det med ro. Jeg leste, hørte på musikk, strikket, så sport på TV’n og vasket leiligheten. Nå blir det flere helger hvor vi har planer. Det blir to helger hvor det blir feiringer av 60-årsdager og en øvingshelg med koret. Mannen min reiser til Oslo en uke på kurs gjennom jobben. Det ser han frem til 🙂 Alltid godt med faglig påfyll. Derfor var det godt å slappe av i helga. 
 
 
Selv om jeg var småsyk forrige uke holdt jeg meg til dietten min. Det å holde seg til dietten er kjempeviktig når man ikke får trent. Maten jeg spiser på dietten er jo kjempegod, og jeg merker at kroppen har det mye bedre når jeg spiser ren mat. 
 
 
Jeg begynner dagen med med havregrynsgrøt. Den topper jeg med frosne bringebær som jeg tiner i mikroen, og strør over med sukrin gold. De dagene jeg trener tar jeg proteinpulver med vaniljesmak i grøten, og dere aner ikke hvor godt det er 🙂 
 
 
Lunchen tar jeg speltlomper med forskjellig pålegg på. Av til bruker jeg kokt egg på speltlompene, av og til kokt skinke med paprika på og av og til kyllingpålegg med paprika på. Under kjøttpålegget tar jeg litt mager kesam.
 
 
Hvis jeg har karbonadedeig igjen lager jeg speltlompepizza. Da tar jeg ketchup uten sukker og smører over speltlompen, strør over med karbonade deig og tar over mager cottage cheese. 
 
 
Til middag varer jeg med å ha karbonadedeig med brokolliblanding, kylling med brokolliblanding, fiskekaker med 80% fisk i eller omelett med grønnsaker til. 
 
 
Hvis jeg har lyst på noe til kvelds tar jeg mager kesam med bringebær som jeg varmer i mikroen og strør over sukrin gold. 
 
 
Jeg har aldri vært brødmenneske, men synes speltlomper er et kjempebra alternativ istedet for brød. 
 
 
Hvis jeg blir sulten mellom måltidene tar jeg meg en gulrot som jeg knasker på 🙂 
 
 
Det var kjempeherlig å komme seg på trening i dag, og i dag kjørte jeg fullkroppsøkt. Planen er å kjøre fullkroppsøkt på onsdag også. På fredag er planen å trene overkropp. Da kan jeg ta treningsfri i helga.
 
 
Det morsomste på treningen i dag var at jeg slo rekorden min på hastigheten på tredemølla, og jeg kjørte to runder med 4,5 km/t i speed 🙂 Tenk at jeg begynte på 1,5 i speed, og jeg husker jeg sa at jeg aldri kom til å klare 4,5 km/t i speed. Nå endelig har jeg klart det 🙂 Det er slike små ting som motiverer meg til å bare fortsette å stå på! Jeg satte også 1 % helling på i dag. 
 
 
I helgen er det feiring av søsteren min sin 60-års dag. Feiringen skjer på Savallen, ikke så langt fra Tynset. Siden Nadina venter kattunger kommer mannen min og jeg til å kjøre ned på skift. En av oss må være hjemme med Nadina i tilfelle fødselen begynner. Mannen min kjører ned på fredag, og han kommer hjem på lørdag. Jeg kjører ned på lørdag, og kommer hjem søndag.
 
 
Imorgen tirsdag er det korøvelse. Onsdag har jeg spillejobb på fløyta i en bisettelse og på torsdag har jeg et styremøte på Skype om kvelden i Aby- og somaliringen. 
 
 
Ønsker å dele noen bilder som jeg har tatt, og håper dere liker bildene mine 🙂 
 
 

19.01.2018 tok jeg ny gellacbehandling 🙂 

 
 

Ble kjempefornøyd med fargen på neglene 🙂 

 
 

Frokost med havregrøt toppet med frosne bringebær som er tint i mikroen og sukrin gold 🙂 

 
 

Kjempegod lunch med speltlomper med kokt egg 🙂 

 
 

Rekord med farten på tredemøllen på oppvarmingen på treningen i dag 🙂

 
 

Leggpress er favorittøvelsen min 🙂  

 
 

En annen favorittøvelse er seated leg curl 🙂 

GRATULERER MED 2-ÅRSDAGEN TIL (N) HAKRILAS F-KULL <3 <3 <3 :)

19.01.2018, og kattungetrioen i (N) Hakrilas F-kull fyller 2 år <3 🙂 Tenk to år siden keisergjengen kom til verden.
 
 
Opprinnelig var de fire kattunger i kullet, men dessverre døde en hunnkatt etter et par dagen 🙁 Kattungene ble nok født noen dager for tidlig, for pelsfargen var ikke ferdigutviklet, og kattungene var født med det vi kaller for feberpels, dvs litt blek farge.
 
 
Lille Florence i kullet var den minst hunnkatten, og da vekten hennes viste 60 gram bar det til å flaskemate henne hver 2.time i flere uker før hun ble sterk nok til å die mamma Dixie. Etter hvert løsnet ammingen til Florence, og hun begynte å drikke melk fra mammaen sin <3 🙂 Når man flaskemater en kattunge knytter man et helt spesielt bånd til kattungen <3
 
 
Dixie var en kjempeflink og trygg kattungemamma som elsket ungene sine, og hun var også bestemt mot ungene sine. Hun gikk ikke av veien for å tukte dem hvis de ikke gjorde slik hun ville.
 
 
Kattungene vokste opp til å bli sikre, trygge, lekne, nysgjerrige, sosiale og tillitsfulle kattunger alle tre <3 <3 <3 Felix bor i dag i Sverige hos sin eier, og Felix bor sammen med en britisk korthårs katt. Den britiske korthårskatten og Felix er verdens beste venner <3 🙂 Florence bor til en jente her i Trondheim som elsker henne kjempehøyt, og Florence har vokst opp sammen med en kjempenydelig Irsk setter. De to er også verdens beste venner <3 🙂 Felicia bor i dag til et par her i Trondheim, og hun bor sammen sin halvsøster Grace <3 🙂 Alle tre kom til sine eiere som elsker dem over alt på denne jord <3 🙂
 
 
Tenk 2 år siden keisergjengen min i (N) Hakrilas F-kull ble født 🙂 Graulerer med dagen til Felix, Florence og Felicia <3 🙂
 
 
Ønsker å dele noen bilder av kattungene i F-kullet, og håper dere liker bildene mine 🙂
 
 

Kattungene i (N) Hakrilas F-kull nyfødt, og noen minutter gamle <3 🙂 

 
 

Kattungene i (N) Hakrilas F-kull noen minutter gamle <3 🙂 

 
 

Kattungene drikker melk fra mamma Dixie sin pupp <3 🙂 

 
 

Kattungene i (N) Hakrilas F-kull 2 måneder gamle <3 🙂 

 
 

Florence, Felicia og Felix litt over 2 måneder gamle <3 🙂

 
 

Den britiske korthårskatten Misho og (N) Hakrilas Felix <3 🙂  Bildet er tatt i juni 2016. Foto: Oliver Majed

 
 

(N) Hakrilas Florence <3 🙂 Bildet ble tatt i juli 2016. 

 
 

(N) Hakrilas Felicia <3 🙂 Bildet ble tatt i juli 2016. 

MOTIVASJONEN ER FORTSATT 100% TILSTEDET, FOR RIKTIG KOSTHOLD OG TRENING GIR RESULTATER PÅ VEKTNEDGANGEN :)

Det er blitt fredag, og det er helg 🙂 Endelig denne uka fikk jeg kommet meg i gang igjen med treningen. Forrige uke måtte jeg ta ufrivillig treningsfri. Fikk betennelse i en tann, og måtte til tannlegen. Hadde så vondt i tanna, og jeg fikk antibiotika for å bli kvitt betennelsen. Jeg blir alltid kroppssyk de gangene jeg har tannsmerter, og denne gangen intet unntak! Derfor fikk jeg ikke trent noe forrige uke. Jeg ble helt rastløs når jeg ikke fikk trent noe, og jeg savnet treningen! 
 
 
Endelig er jeg i gang igjen, og tirsdag denne uken hadde jeg time i treningssalen hos fysioterapeuten. Fikk 3 nye øvelser jeg kan sette inn i fullkroppsøktprogrammet mitt, og det var kjempeherlig 🙂 Denne uken fikk jeg trent tirsdag og torsdag, og jeg tenker å få til en overkroppsøkt på treningssenteret imorgen eller på søndag. 
 
 
Jeg må trene med håndleddsstøtten på for å unngå smerter i håndleddet etter operasjonen jeg hadde i november. Det betyr at i øvelsen nedtrekk må jeg ta mindre vektbelasning, men jeg tar flere repetisjoner. Samme med bicepscurl for høyre arm. Den øvelsen gjør jeg på en lettere måte i kabel, og med mindre vektbelastning. Håndleddsstøtten gjør håndleddet mer stabilt under trening, og jeg merker den er god å ha på seg. 
 
 
Fysioterapeuten sier at to helkroppsøktdager og en overkroppsøkt i uka er mer enn nok for meg. Siden jeg sliter med kronisk betennelsesreumatisme trenger kroppen min kanskje lengre tid på å restituere seg etter trening, og derfor er tre økter i uka mer enn nok. Jeg velger å høre på henne, for hun kan faget sitt! 
 
 
Jeg har fått noen få anonyme kommentarer i kommentarfeltet mitt (som jeg har slettet) på at jeg burde trene flere ganger i uka samt komme meg ut for å gå tur! Dere som skriver slike feige anonyme kommentarer vet ikke hva dere snakker om! Jeg trener kun for meg selv, jeg trener for å bli sterkere, jeg trener for at kroppen min har godt av det og jeg trener for å gå litt ned i vekt! Ha det klart for dere anonyme at jeg tar ikke deres råd til meg for fem flate øre! Jeg spurte ikke dere om råd, fordi jeg tviler på at dere er utdannet leger, ortoped eller fysioterapeuter! Dere anonyme som forteller meg hva jeg bør gjøre hører jeg ikke på i det hele tatt! Jeg trener på den måte jeg har utbytte av, og ikke for at dere belærer meg om hva dere mener jeg burde gjøre! 
 
 
Min trening er lagt opp ut fra mine forutsetninger og min kroniske betennelsesreumatisme, og det er derfor jeg velger å trene to fullkroppsøktdager, hos fysioterapeuten min. Der har jeg faglærte fysioterapeuter jeg kan spørre om hjelp og råd. I trener jeg en overkroppsøkt på treningssenteret de ukene jeg er i form til det! Det er ikke krise om jeg ikke får trent dag nr.3 som er overkroppsøkt, men jeg ser på det som en bonustrening! 
 
 
Det går kjempebra med vektnedgangen min, og jeg er kjempefornøyd 🙂 Her om dagen prøvde jeg på meg bunaden min. Stakken er blitt for stor, og vesten er slamsete og for stor den også. 17.mai 2018 vil nok bunaden min henge på selve hengslene, og ikke på kroppen. Bare det i seg selv er kjempestor motivasjon til å fortsette trening og sunt kosthold! Jeg må med hånden på hjerte få lov til å si at jeg er stolt over hva jeg har klart å få til siden jeg begynte for fult med trening og sunt kosthold i januar 2018 🙂 
 
 
Jeg bruker ikke vekt, for det vet jeg kommer til å gjøre meg stresset. Som motivasjon bruker jeg gamle klær som jeg har mål å komme inn i!
 
 
Høsten 2002 fjernet jeg mandlene mine, og jeg raste ned i vekt. Da jeg oppdaget at det hadde vært en lettvint slankekur ble jeg som besatt på vekten, og jeg utviklet faktisk spiseforstyrrelse ut av det. Denne spiseforstyrrelsen slet meg med fra 2003 – 2004. Hvis jeg får være 100% ærlig var jeg stygg når jeg var så tynn som jeg var. På det tynneste i 2004 var jeg nede på 40-tallet i vekt. Aldri mer om jeg skal så lavt ned! 
 
 

Meg selv sommeren 2004.

 
 
Takket være mannen min, familien min og de kjempegode vennene mine åpnet de øynene mine, og jeg greide å snu spiseforstyrrelsen. Jeg kastet vekta, og begynte å spise! Problemet var at jeg la mer på meg mer enn det jeg tok av. I tillegg på den tiden var jeg mindre mobil, for jeg gjennomgikk flere operasjoner i achillesscenene og hælene mine. På grunn av operasjonene var ble det mye stillesitting på meg. Det er helt normalt at man legger på seg når man begynner å spise igjen! Kroppen min hadde gått på sparebluss gjennom to år, og forbrenningen var ødelagt! Når jeg begynte å spise mat tok kroppen til seg alt fordi den var innstilt på at nå fikk den ikke mer mat. Etter man har gjennomgått en slankekur er det kjempeviktig å venne kroppen til kalorier igjen. Det skal man gjøre kontrollert og rolig for å venne på kroppen mat.
 
 
Målet mitt med min vektnedgang nå er å finne en vekt jeg kan trives med, og som gjør at jeg kan være sunn og frisk. Kostholdsplanen min har jeg i samarbeid med fysioterapeuten hentet inspirasjon fra ulike nettsider, snappere og instagrammere som jeg følger. Jeg spiser det som kalles for rene produkter. Spiser karbonadedeig, kylling, mager kesam, mager cottage cheese, havregryn, speltlomper, egg, bringebær, grønnsaker og hvis jeg skal toppe havregrøten min gjør jeg det med surkin gold. På ukedagene holder jeg meg langt unna sjokolade og snop. Det går kjempebra. Jeg har ikke lyst på det en gang! I helgene kan jeg kose meg med sjokolade, men ikke mengder! 
 
 
Når jeg spiser den maten jeg gjør merker jeg at kroppen min føles mye lettere og bedre! Jeg passer på å få i meg nok proteiner, for det er kjempeviktig med tanke på å gå ned i vekt! Før hvert måltid veier jeg maten min, men det er fordi jeg lærer mye når jeg ser hva måltidet inneholder av de forskjellige næringsstoffene. Litt av opplegget på dietten jeg følger er hentet fra Grete Roede når det gjelder å telle kalorier. Det er nokså mye mat man skal ha for å holde forbrenningen i gang. Jeg ligger på mine kalorier i forhold til mine mål, og i forhold til hvor mange ganger jeg trener i uka. Den dietten jeg følger passer meg kjempebra, for jeg har mye energi, og faktisk mer energi nå enn hva jeg hadde før jeg begynte. 
 
 
Jeg føler seg at jeg er på riktig vei når det gjelder vektnedgang. Er bestemt på at jeg ikke vil oppgi vekta mi og antall kalorier jeg ligger på om dagen! Min diett er tilpasset meg. Hvis du ønsker å gå ned i vekt. Ta kontakt med en kostholdsveileder som kan sette opp en diettplan ut fra dine mål og forutsetninger. Alle har vi ulike forutsetninger. Noen ønsker å bygge masse muskler. De må ha en annen kostholdsplan enn meg som er en vanlig mosjonist som ønsker å komme meg i form, bli sterkere samt gå litt ned i vekt. 
 
 
Personlig er jeg kjempefornøyd med det jeg har greid så langt, og jeg gir meg ikke! Jeg er kjempemotivert til å fortsette, og jeg mener selv jeg gjør det på riktig måte for meg selv. Når jeg merker på klær at de blir løsere og at gamle klær passer tenner det motivasjonen enda mer 🙂 Jeg vil ikke oppgi hvor mange kilo jeg skal ned til, men jeg vil ned til en vekt som er sunn for meg som en voksen person. 
 
 
Noen har spurt meg om jeg kan legge ut bilder underveis. Her er jeg bestemt at jeg er ikke den bloggeren som deler bilder av meg hvor jeg poserer foran et speil og viser frem kroppen min. Det håper jeg at dere har forståelse for. Jeg ønsker heller å dele bilder fra trening, bilder av maten jeg spiser og litt om hvor jeg ligger an i løypen.
 
 
Grunnen til at jeg er fornøyd med det jeg har klart er fordi jeg har fått treningen som en del av hverdagen min. Jeg gleder meg til hver treningsøkt. Noen dager kan jeg være så sliten at tanken på å dra på trening er et ork, men når jeg først kommer meg på treningen så er det kjempeherlig, og jeg blir fylt med ny energi 🙂 Man angrer aldri på at man tok en treningsøkt! Jeg sliter med kronisk betennelsesreumatisme, og det at jeg trener 2-3 ganger i uka gjør meg kjempestolt. Tenk at jeg har kommet dit jeg er i dag. Jeg tror det ikke selv en gang, og det er lov å si at man er fornøyd med resultatet sitt 🙂 
 
 
Jeg var jo litt redd for hva andre syntes når jeg som overvektig kom inn på treningssenteret, og jeg husker jeg gruet meg første gangen jeg gikk inn der. Det var temmelig bortkastet! Det er absolutt ingen som tenker over at en overvektig kommer inn og trener, for det første har de som trener mer enn nok med seg og det de holder på med. Jeg er 100% sikker på at de aller fleste tenker at det er kjempebra at vedkommende trener! De dagene jeg bruker treningssenteret til å trene overkropp er det en god del pensjonister som kommer for å trene, og noen av pensjonistene imponerer meg med det de gjør! Tidligere i høst snakket med en eldre mann som sprang på tredemølla etter han var ferdig med oppvarmingen sin. Han var 80 år gammel, og han hadde skiftet kneet sitt. Nå ville han komme seg i form igjen. Det er bare å ta av seg hatten for 🙂 Rådet mitt er ikke tenk tanken på at andre ser ned på deg om du er litt overvektig og kommer inn på treningssenteret. Disse tankene er kun i ditt eget hode! 
 
 
Ønsker å vise noen bilder fra uka som har gått, og jeg håper dere liker dem 🙂 
 
 

Frokost er dagens viktigste måltid. Jeg varierer litt hva jeg spiser. De dagene jeg trener spiser jeg gjerne havregrøt med proteinpulver i. Topper havregrøten med frosne bringebær som jeg tiner i mikoen og sukrin gold 🙂 

 
 

På dager hvor jeg har smerter i leddene om morgenen kan jeg være litt slapp. Da tar jeg en scoop med PWO for å få opp energinivået mitt før treningsøkten 🙂 

 
 

Da jeg begynte å gå på tredemølla greide jeg å gå 1,5 km i timen i fart, og nå er jeg oppe i 4,4 km/t. Fra neste uke må jeg sette opp hastigheten til 4,5 for å få enda mer utbytte samt få opp pulsen enda mer 🙂 

 
 

Leggpress er favorittøvelsen min, og neste uke skal jeg øke i belastning i denne øvelsen 🙂 Det er kjempemotiverende 🙂 

 
 

Jeg fører alltid treningsdagbok etter hver treningsøkt for å se fremgangen, og det gir også kjempestor motivasjon 🙂 

 
 

En annen kjempegod frokost jeg spiser er mager kesam som jeg topper med frosne bringebær som jeg tiner i mikroen og sukrin gold 🙂 Det er kjempegodt 🙂 

 
 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

NB!!!

NB!!! ALL TEKST OG BILDER PÅ DENNE BLOGGEN TILHØRER MEG SOM PRIVATPERSON. DET VIL SI AT DU SOM LESER AV BLOGGEN MIN IKKE UTEN VIDERE HAR LOV TIL Å KOPIERE BILDER OG TEKST UTEN MIN TILLATELSE (LOV OM OPPHAVSRETT TIL ÅNDSVERK M.V)!!! Dersom du ønsker å låne et bilde av meg er du hjertelig velkommen til å sende meg en forespørsel på mail til: torilkremmervik@yahoo.no Ved lån av private bilder fra bloggen min ber jeg pent om at de som spør meg om det linker til bloggen min under det/de bildene du ønsker å bruke :)

Sunn Fornuft:

Nelly:

Quality Hotel Panorama:

Instagramprofilen min:

Instagram

Blogglisten:

Blogglisten hits

Bloglovin:

Follow on Bloglovin

Emner:

Arikv:

Newspost:

StatCounter:



site stats