TANKER OMKRING HVA SOM ER KRANGLING, OG HVA SOM ER UVENNSKAP?

Alle har vi en eller annen gang i livene våre opplevd å bli uvenner med en eller annen venn som vi kjenner godt, og noen som kanskje ikke stod oss så nær.

Tenk bare på når vi var små, og vi lekte sammen ei venninne. Det hente at min venninne og jeg begynte å krangle fordi vi ville ha den samme dukken, vi ville ha den sykkelen eller ha de samme lekene. Begge løp hjem hver til sitt og gråt og klaget over hvor ille den andre var, mens foreldrene våre prøvde å få oversikt over hva som hadde skjedd. Krangelen ble jo utløst av en liten bagatell, og det tenker jeg foreldrene våre tenkte også. Kanskje etter 1 – 2 timer kom venninnen din og ringte på døren, eller du gikk og ringte på døren til venninnen din. Dere spurte hverandre om dere skulle bli venner igjen, og leken var i gang, og glemt var den to timers uvennskapet mellom oss 🙂

Jeg tror at som unger hadde vi mer åpent sinn, og derfor var det lettere å spørre om man skulle bli venner igjen. Ikke var det så nøye hvem sin skyld det var heller. Når man blir eldre blir vi mer opptatt av unødvendige bagateller når det krangles. Disse bagatellene irriterer man seg over. 

Hva er en krangel da? 

Det finnes ingen definisjoner på ordet “Krangling”

Kilde: http://no.wiktionary.org/wiki/krangle

“Jeg vil likevel prøve å definere ordet krangling ut fra personlige opplevelser med ordet: 

Krangling kan være en videreføring av en diskusjon/debatt, og som foregår mellom to eller flere parter enten i det virkelige eller på internett,.

Når diskusjonen har utartet seg til en krangel, kan det være fordi en eller flere parter i den opprinnelige diskusjonen ikke er enige med hverandre i sitt synspunkt på det som diskuteres. En eller flere parter i diskusjonen/debatten nekter å gi seg i å argumentere for sine synspunkt, fordi vedkommende mener at han/hun har rett.

Partene i en krangel er ikke villige til å lempe på sine meninger. 

Når det krangles er det gjerne en opphisset stemning blant partene enn ved en diskusjon/debatt, og partene som er involvert ønsker gjerne støtte fra utenforstående.

I en krangel blir partene sinte på hverandre, og usaklige argumenter kan ofte forekomme.

Etter en krangel mellom parter kan det forekomme at noen av partene blir uvenner med hverandre, eller rett og slett ikke kommer over ens.”

Selv hater jeg krangling, men hvis jeg føler at jeg, noen i familien min og vennene blir urettferdig behandlet, sier jeg klart i fra hva jeg mener, for så å trekke meg unna! Krangling fører ikke noe godt med seg! 

Hva er så uvennskap?

Det er nå to kamerater/venninner rett og slett ikke er venner mer. Uvennskap skjer som regel når det har foregått en krangel eller en uoverensstemmelse mellom partene. Partene er så uenige at de sinte og irriterte på hverandre, og ingen av partene er lydhøre for hva den andre har å si. Uoverensstemmelsen låser seg mellom dem. 

Det sies at et uvennskap mellom to stk er en sak som må sees fra to sider. I de aller fleste tilfellene stemmer det! Begge parter sier og gjør ting som ikke burde blitt sagt og gjort. Der og da innser man ikke det selv. Det begge parter ønsker er å komme seg bort eller ha “time out” fra hverandre for en periode til ting har fått roet seg. 

Jeg har hørt noen fortelle at de har blitt så uvenner med en person at de ikke har snakket med vedkommende 20 – 30 år! I slike tilfeller mener og tror jeg at den ene parten er så sta og langsint, slik at han/hun ikke evner det å være ydmyk i forhold til vedkommende han/hun ble uvenner med. 

Likevel vil jeg ikke stikke under en stol å si at det fult og helt kan være den andre parten sin feil også for at man blir uvenner med en person! 

I mitt liv har jeg blitt uvenner med 3 stk (2 stk som jeg kjenner personlig, og en blogger som jeg overhodet ikke kjenner eller har truffet). 

Det gjør kjempevondt å være uvenner med en venn/venninne, for situasjonen blir så anstrengt mellom partene. Når man er uvenner vil man jo helst ikke ha noe å gjøre med vedkommende en periode, og man går gjerne store omveier for å slippe å se vedkommende. 

Hvorfor vil man unngå hverandre da? Det tror jeg kommer av at begge parter er såret og skuffet over hverandre. 

Heldigvis og takk og lov fikk jeg ordnet opp i uvennskapet med de to som jeg kjente personlig. 

Uvennskap nr.1: 

Var en klassevenninne som jeg gikk sammen med på videregående skole. I klassen vår var hun fra første stund den som alltid var negativ til absolutt alt! Alt var bare: “Æsj”, “Isj”, “Huff”, “Jeg gidder ikke”, “Jeg vil ikke”, “Kjedelig”, “Barnslig” osv. Hun trakk seg bort i fra klassemiljøet, og holdt seg for seg selv. Vi prøvde alt for å få henne med, men da var hun negativ. Til slutt gav vi opp, for ingenting nyttet. Hver gang vi snakket til henne fikk vi til svar: “Det bryr ikke deg”, “Ja” eller “Nei”. I dag ser jeg og skjønner jeg at jenta var sjenert, men i en alder av 16-17 år forstod jeg ikke det. 

Slike personer er for mange av oss det som kanskje kan kalles for energivampyrer, for de suger energien ut av deg.

Når hun var så negativ i alt som foregikk, ble vi også usikker på henne. Vi visste aldri hvilket humør hun var i, og vår usikkerhet mot henne gjorde jo til at vi fikk litt piggene ute. Hun merket jo også at vi hadde piggene ute ovenfor henne, og hun merket jo også at vi var usikker på henne. Det er det jeg skjønner i dag som voksen, men ikke når jeg var 16-17 år gammel. 

Uvennskapet vårt skjedde da vi skulle skrive en oppgave to og to for å levere inn. Dette var i 2.klasse på videregående skole, og det var i et av avgangsfagene våre. Jeg husker kjempegodt at vi ble satt sammen to og to etter alfabetet. Den dagen vi skulle få oppgaven utdelt ble jeg syk. Jeg fikk dobbeltsidig lungebetennelse, men visste at min klassevenninne og jeg skulle jobbe sammen. 

Når jeg begynte å bli såpass frisk igjen at jeg var oppegående prøvde jeg å ringe hjem til henne flere ganger for å få høre hvordan vi skulle fordele oppgaven mellom oss. Jeg fikk aldri tak i henne på telefonen, og jeg husker godt at jeg prøvde og prøvde, men ingen svar. 

Etter de to ukene jeg hadde vært syk kom jeg tilbake til skolen, og jeg kontaktet min klassevenninne for å høre om hvordan vi skulle fordele oppgaven mellom oss, og jeg sa tydelig i fra om at vi skulle fordele oppgaven likt mellom oss. Da jeg spurte henne om det, fikk jeg til svar: “Det bryr ikke deg!”. Jeg ble stående lamslått, for jeg hadde ikke forventet et slikt svar. Jeg husker godt at jeg spurte henne om vi skulle gå på biblioteket for å jobbe med oppgaven vår etter skoletid, men fikk til svar: “Jeg gidder ikke!”

Hver gang jeg spurte henne om vi skulle jobbe med oppgaven så fikk jeg negativt svar, og jeg var litt småstressa for at vi ikke skulle få levert inn. Jeg pratet med faglærer om dette, og han sa at jeg kunne få skrive oppgaven alene hvis hun ikke ville samarbeide. 

Ukene gikk frem mot innlevering, men jeg fikk bare ikke kontakt med henne, fordi hun snakket jo ikke, og hun var bare så negativ og sur. Jeg hadde da begynt på å skrive oppgaven min alene, og fikk to dager ekstra til å gjøre den ferdig. 

Dagen for innlevering kom, og når faglæreren skulle samle inn oppgaven leverte min klassevenninne inn en oppgave hun hadde skrevet. Jeg ble helt satt ut, for dette visste jeg ikke noe om, og læreren sa: “Flott at det ordnet seg at dere to skrev oppgaven sammen”. Klassevenninnen min svarer: “Nei denne oppgaven er ikke Toril med på, for jeg har skrevet den alene”. Faglærer ble irritert å sa til klassevenninnen min: “Dere skulle skrive oppgaven to og to, og du har skrevet den alene uten å spørre om det var i orden”. 

Jeg husker jeg ble kjempesint, og tok henne til side og sa noen velvalgte ord om at jeg var kjempeskuffet over at hun hadde gått bak ryggen min, og ikke sagt noe. Hun så på meg, og sa ikke noe. Etter dette snakket jeg ikke til henne i det hele tatt, og jeg prøvde å overse henne så langt som over hodet mulig. Flere av våre klassevenninner var også irriterte på henne, fordi de hadde opplevd noe liknende i andre fag. Dette skjedde rundt påsketider i 2.klasse. 

Først da vi kom i til påske i 3.klasse satte vi oss ned i kantinen, og hun fortalte at hun var lei seg for det som skjedde. Hun spurte om vi kunne være venner igjen, og selvfølgelig sa jeg ja til det. Jeg hadde ikke hjerte til å gå rundt å bære nag til henne, for jeg forstod mer og mer at hennes væremåte skyldtes ekstrem usikkerhet i forhold til jevnaldrende på. Hun fortalte at hun hadde blitt mobbet på barne- og ungdomsskolen pga hun stammet, og dette fortalte hun ikke til en sjel. Hennes valg var derfor å unngå å prate med oss klassekamerater ved bare å svare korte svar til oss, og å trekke seg tilbake for å unngå å prate. Jeg husker vi gav hverandre en stor klem. Hun fortalte at hun var redd for å be meg om unnskyldning, for hun var redd for at jeg ikke ville godta den. Selvfølgelig ville jeg det, for jeg hadde det kjempevondt inni meg da vi var uvenner. 

Etter vi gikk ut fra videregående skole har vi hatt kjempegod kontakt. Hun har besøkt meg flere ganger, og jeg har besøkt henne. Vi treffes jevnlig over en kopp kaffe 🙂 Hun er gift, har fire kjempeflotte unger og hun og familien bor her i Trondheim.  

Uvennskap nr.2: 

Jeg har som sagt jobbet som dirigent for et ungdomskor i mange år, og der har jeg kommet i kontakt med kjempeflotte og fantastsike ungdommer i alderen 13-20 år. Ungdommene som var med i koret gav mye av seg selv, og de hadde kjempemasse energi, de hadde flust opp med godt humør og var kreative!

Som dirigent for et ungdomskor er man ikke bare en dirigent, men man må også være der for ungdommene når de trenger en på prate med. Ungdommene i koret jeg dirigerte kom til koret med ulik bakgrunn. I koret var det ungdommer som slet på hjemmebane, ungdommer som slet med å tilpasse seg jevnaldrende, ungdommer som holdt på å havne på skråplanet, ungdommer som brant for idrett, men én ting hadde de felles, og det var at de likte å synge. 

Det var ikke bare én gang jeg som dirigent og de andre lederne måtte tørste ungdommene når de kom på øvelsen med kjærlighetssorg.

Alle ungdommene som var med i koret fortalte at koret gav dem noe, og de fikk mer selvtillit gjennom ulike oppgaver som de fikk i koret. 

En av ungdommene som fikk en helt spesiell plass i hjertet mitt var ei kjempeherlig og søt jente (13-14 år den gangen). Grunnen til at hun fikk en helt spesiell plass i hjertet mitt var fordi hun virket så sårbar, men samtidig tøff på en sårbar måte.

Dessverre hadde hun opplevd det som mange barn og ungdommer har opplevd, nemlig mobbing 🙁 Slikt river hjertet mitt i stykker når jeg vet at de er blitt mobbet, og jeg har lyst til å bare klemme rundt barna og ungdommene å si til dem at mobbingen er ikke deres feil, men de som mobber! Samtidig får jeg lyst å filleriste mobberne! 

Hovedregelen i ungdomskoret var at mobbing ikke skulle skje, og hvis vi oppdaget mobbing ble mobberen kastet ut av koret, og foreldrene varslet!

Hun var ei kjempeflott og herlig tenåringsjente på alle måter, og hun var åpen og tillitsfull mot oss voksne i koret. De andre ungdommene i koret likte henne kjempegodt, og hun ble godt tatt i mot av dem 🙂 Hun var en av gjengen som alle andre, og hun hang sammen med vennegjengen sin 🙂 I tillegg hadde hun en kjempeflott sangstemme 🙂

Når man som dirigent for ungdommer i et ungdomskor ser at ungdommene trives, og finner sin plass i koret er det kjemperørende, for da vet man at ungdommene kommer til å få noen fine år som de kan ha med seg senere som ballast i livet 🙂 

Den jenta der fikk en helt spesiell plass i hjertet mitt <3 

Jeg sluttet som dirigent for ungdomskoret i 2003, og jeg tenker ofte på hvordan det går i dag med de ungdommene som var med i ungdomskoret. 

Med hånden på hjertet si at det er denne jenta jeg har tenkt mest på når jeg tenkte på ungdommene som var med i det ungdomskoret nettopp fordi hun hadde en slik spesiell plass i hjertet mitt. 

Selv om vi da bodde i samme by hendte det av og til at vi traff hverandre når vi ventet på bussen, eller at det ble noen “Heier” på Nordre en lørdag formiddag. Det var ikke så ofte, men ofte nok til at jeg fikk høre siste nytt om henne og noen av de andre ungdommene. Dette var før facebook kom. 

Når det snart 25 år siden hun var med i ungdomskoret. Jenta er voksen i dag, og hun er samboer. De bor ikke i Trondheim. Jeg har ikke sett henne siden hun gikk på videregående skole her i byen, og det begynner å bli noen år siden!

Etter facebook kom fikk jeg kontakt med de aller fleste av ungdommene (også denne jenta) som sang i koret på facebook, og det var kjempekoselig 🙂 Det er kjempekoselig å se hvordan det går med dem. Flere og flere av ungdommene som var med har begynt å få unger, og det er kjempekoselig å se ungene deres 🙂

Hun ungdomskorjenta har en kjempefin blogg som hun har hatt i mange år! Det som kjennetegner henne som blogger er at hun er en allsidig blogger. Hun er kjempeflink til å ta fine og hverdagslige og kjempekoselige bilder, og ikke minst hun er kjempeflink til å skrive og skape tekster! Der har hun et kjempestort talent! 

Det som skjedde mellom oss skjedde for 2-3 år siden. Vi kom inn på samme blogg hvor det foregikk en uoverensstemmelse mellom noen bloggere. Jeg tok vel parti med den ene parten, og hun den andre. Det endte med at vi ble sinte på hverandre begge to, og det la vel ingen av oss skjul på. 

I stedet for å diskutere med hverandre offentlig på en annens blogg, kontaktet vi hverandre på facebook, og skrev private chatmeldinger til hverandre. Tror det var bortkastet for begge to. Hun var sinna på meg, og jeg sint på henne. Jeg slettet henne som venn fra facebook, og vi holdt oss unna hverandre.

Skal innrømme at det var en kjempevond tid for både henne og meg, og for min del var det fordi hun alltid hadde hatt en spesiell plass i hjertet mitt fra hun var 13-14 år! 

Jeg holdt meg unna de bloggene hun pleide å kommentere på, og hun holdt seg unna bloggene hvor jeg pleide å kommentere på. Ingen av oss skrev noe nedsettende om den andre på våre egne blogger, og ingen skrev noe nedsettende om den andre på andres bogger!  

Vi kontaktet hverandre på facebook, og der fikk vi snakket skikkelig ut med hverandre, ordnet opp med hverandre, og begge ba vi hverandre om unnskyldning. Hvis hun hadde vært i samme rom som meg skulle jeg ha gitt henne en god klem! 

Begge to la den vonde tiden bak seg, og vi begynte å fokusere fremover. Det skal jeg love dere gjorde kjempegodt, og jeg ble kjempelettet <3 🙂

Etter vi skværet opp skrev hun et innlegg på bloggen sin om det 🙂 I blogginnlegget fortalte hun at hun var kjempeglad og lettet for at vi hadde skværet opp, og hun fortalte at det var som en tung stein som hadde falt ned fra skuldrene henne, og det skal jeg si var gjensidig! 

I disse to eksemplene mine skværet jeg opp med de som jeg kom på kan med. Det er en følelse som varmer innvendig, for når man ikke er på talefot med noen man kjenner har i hvert fall jeg det kjempevondt innvendig! 

Uvennskap nr.3:

Det er kun ét menneske som jeg er blitt uvenner med som jeg ikke har greid å ordne opp med. Vedkommende person kjenner jeg ikke personlig, for jeg har aldri truffet henne. Hun det gjelder er en 52 år gammel blogger. 

Det som skjedde begynte på min gamle blogg som jeg hadde, og det hele begynte i januar 2009. 4 av de bloggvennene som fulgte meg på bloggen i 2009, er fremdeles mine bloggvenner den dag i dag!

Jeg hadde skrevet et blogginnlegg med et tema jeg selv brant for. Diskusjonen gikk kjempefint, og alle bloggvennene og leserne som kommenterte på innlegget skrev saklige og begrunnede kommentarer.

 Noen var uenige med hva jeg mente, men de skrev det på en fin og begrunnet måte.

Så kommer denne bloggeren inn på bloggen min og kommenterer. Den første kommentaren hun skrev var usaklig og spydig. Alle mine bloggvenner som deltok på diskusjonen min sa det til henne at  de syntes hun kverulerte og var usaklig. Bloggeren tålte ikke at jeg og leserne mine sa i mot henne, og hun ble mer usaklig og ufin for hver kommentar. Til slutt endte det med at hun til usaklig personangrep mot meg. Det verste var at hun beskyldte meg for at jeg mobbet henne, noe jeg over hodet ikke hadde gjort! 

Hun ba en av mine blogglesere om å slutte å kommentere på bloggen min, for hvis hun så en kommentar til fra henne skulle bloggeren hevne seg. Min bloggvenninne skrev en kommentar til, og det gikk ikke mange minutter før denne bloggeren hadde skrevet et innlegg hvor hun skrev at jeg var en psykopat, og at hun ble mobbet og sjikanert på det groveste! Dette skapte reaksjoner, og hun slettet bloggen sin samme kveld. Et par dager senere dukket hun opp med ny blogg. Jeg hadde da blokkert ip-nummeret hennes fra å kommentere på bloggen min. 

Senere på våren 2009 prøvde jeg å ordne opp med henne på bloggen hennes. Vi sa unnskyld til hverandre. Jeg var lettet og glad for at vi hadde ordnet opp…

Det varte bare i en dag eller to. Da fortalte hun at hun trakk tilbake unnskyldningen hun hadde gitt meg, for hun sa at dette som hadde som skjedd var og ble min feil. Det var jeg som mobbet, sjikanerte og trakasserte henne på det groveste.

På bloggen sin stod hun på sitt, og hun skrev blogginnlegg som hun publiserte hvor hun beskyldte meg for å mobbe, trakassere og sjikanere henne på det groveste. Hun skrev på bloggen sin at hun aldri ville tilgi mobbere som meg. 

Da skjønte jeg at jeg ikke kom noen vei med denne bloggeren, og siden har vi ikke prøvd å ordne opp. 

Jeg har fire bloggvenner som fulgte bloggen min i 2009, og de fire er fremdeles mine bloggvenner den dag i dag! Alle de fire bloggvennene mine kommenterte på bloggen min den januardagen i 2009, og de sier at det ikke var min feil det som skjedde, men bloggerens egen feil. Det var hun som begynte å krangle og kverulere med oss! 

Årsaken til at vi ikke har fikk ordnet opp, var fordi at hun ikke var ydmyk nok til å innse sine egne feil. 

Det hadde ikke gjort meg noe å være ydmyk å be henne om unnskyldning, og sagt til henne at jeg kanskje ordla meg litt galt i innlegget mitt, men når man ikke møter ydmykhet tilbake, men når man får slengt midt i fleisen at alt sammen var min feil og beskyldninger om at man mobber, sjikanerer og trakasserer bloggeren grovt. Da er saken låst, og da nytter det ikke.

Jeg kan med sikkerhet si at ikke et menneske godtar å bli stemplet som en som mobber!  Det å bli stemplet som en mobber er sårende for den som får en slik alvorlig ubegrunnet beskyldning rettet mot seg. 

Fremdeles den dag i dag har denne bloggeren et horn i siden til meg, men det får så være. Jeg er ikke lei meg for at vi ikke fikk ordnet opp, og det er fordi at jeg over hodet ikke kjenner vedkommende personlig, for meg er hun bare et navn og en person på blogg, og ikke noe annet enn det. 

Hvis hun hadde vært en person som jeg kjente personlig ville jeg synes at det var trist at man ikke kunne ordne opp med hverandre. 

Første bud når man skal skvære opp etter en krangel er ydmykhet! Det å være ydmyk til å lytte hva den andre parten har å si om situasjonen. Kanskje har den andre parten har opplevd situasjonen til uvennskapet helt annerledes, og det er kjempeviktig at den andre parten få lov til å fortelle det. 

Det å innrømme at man har skrevet, sagt eller gjort en feil er også kjempeviktig når man skal skvære opp med noen!

Ikke begynn å fordele skyld for hvem av dere som begynte. Det oppnår man ingenting ved.

Til slutt er rådet mitt og ikke dvele ved det som har skjedd. Se heller fremover, og ikke bakover. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

16 thoughts on “TANKER OMKRING HVA SOM ER KRANGLING, OG HVA SOM ER UVENNSKAP?

  1. Supert innlegg Toril. Du prøver deg å leke hobbyfilosof? Jeg er som deg at jeg ikke liker krangling og uvennskap. Husker klassevenninnen din du forteller om. Definisjonen om hva krangling er var en gjennomtenkt definisjon.

    Ja gjett om jeg husker hvor frustrert du var da du skulle skrive samfunnskunnskapoppgaven sammen med henne, og jeg tror ikke at jeg har sett deg så sint noen gang.

    Jeg forstår at du ble sint på henne da hun leverte oppgaven uten å prate med deg, men bra dere fikk snakket ut med hverandre før dere sluttet 🙂

    Det er godt å ordne opp når du er blitt uvenner er en god følelse. Jeg har vært uvenner med 2 venner jeg også. De var riktignok ikke i min nærmeste vennekrets, men det gjorde vondt likevel. Godt var det da vi ordnet opp, snakket ut og ble venner 🙂

    Igjen har du skrevet et gjennomtenkt og fin innlegg 🙂

    Ha en fin kveld videre 🙂

    Klem, klem fra Mona Elisabeth
    Mona Elisabeth recently posted..Fotokonkurranse på Blogg for (N) Hakrilas AbyssineroppdrettMy Profile

    • Mona Elisabeth: Tusen takk for kjempefin kommentar fra deg med innspill til mine tanker!

      Det var kjempegodt å ordne opp med de to jeg fortalte om i innlegget mitt, og det var kjempevondt den tiden vi var uvenner. Jeg er ikke den typen som er langsint, for jeg er eller har aldri vært den typen som bærer nag til de jeg har kommet på kant med.

      Ønsker deg en kjempefin og god søndag 🙂

      Purr, purr og stor klem fra Toril og kattene

  2. Atter en gang et fantastisk innlegg fra deg vennen 🙂 Vi har vel alle opplevd venner som kommer og går…og det kan være både en lettelse men også føles som en sorg. Jeg mistet noen få venner da jeg opplevde en stor krise for mange år siden og en av de var min absolutt beste venninne. Hvorfor hun gikk var fordi jeg begynte å sette grenser for meg selv og det tålte hun ikke! Så et 18 års vennskap røk pga det…det var veldig sårt lenge men jeg ser nå at det var det beste som kunne skje….
    Du har en helt unik evne til å skrive slik at man så lett kan kjenne seg igjen i det du forklarer og gir eksempler på 🙂 Kan ikke annet enn å gi deg en 6`er på terningen 🙂 Ha en riktig god natt fineste…Stoor klem :)..<3
    Diva Andrea recently posted..Det gjør noe med meg….My Profile

    • Diva Andrea: Tusen takk for kjempefin kommentar med innspill fra deg vennen!

      Der sa du det. At det kan føles som sorg, men også en befrielse. Befrielse når vennskapet går på akkord. En ekte venn aksepterer at man setter egne grenser til seg selv, for hvis ikke er ikke vennskapet noe å bygges på. I det eksempelet du nevner var det en befrielse for deg <3

      Jeg har også hatt et par venninne som jeg trakk meg unna. Det var ikke pga uvennskap, men fordi vi vokste fra hverandre. Livene våre, livssituasjonen vår, interessene våre og verdiene våre forandret seg, Det var ikke noe mer som lå bak. Til slutt hadde vi ikke kontakt, men vi var på talefot og vel så det når vi traff hverandre. De hadde sitt liv, og jeg hadde mitt.

      Tusen takk for det! Det var kjempekoselig å høre 🙂

      Ønsker deg en kjempefin og god søndag <3 🙂

      Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene

  3. Jeg skulle til å si det som Diva Andrea skriver at du skriver slik at det er lett å kjenne seg igjen i. Det er en sorg å miste venner bunnet i en dum og usaklig krangel, men når uenigheten kan ordnes opp i er det ikke noe som er bedre enn det.

    Jeg har som mange andre opplevd at venner at jeg og et par venninner jeg hadde vokste fra hverandre. Det var etter videregående og sykepleiestudiet mitt at vi ble forskjellige. Vi fikk forskjellige interesser, fant oss kjærester, fikk unger og flyttet til andre steder i Norge for å jobbe. Alt forandret seg over tid at de to venninnene mine og jeg mistet kontakten og gled fra hverandre. Jeg har ofte tenkt på hvordan det gikk med de to venninnene mine, men det var ingen sorg for at vi gikk i hver vår retning.

    Da jeg traff mannen min var venninnene mine partyløver som gikk på diskotek hver lørdag. De syntes jeg var kjedelig som ville prioritere mine lørdager annerledes sammen med min kjære. Vi er ikke uvenner på noen måte, og vi er venner på facebook. I dag bor hun ene i London og hun andre i Oslo.

    I helgen har jeg frihelg, og det er godt. Jeg skal på jobb kl.15.00 på seinvakt i dag.

    Ha en fin dag 🙂

    Godklem fra Irene

    • Irene: Tusen takk for kjempefin kommentar, og kjempefint innspill fra deg også!

      Det er kjempevondt å bli uvenner, og som oftest er det pga av en bagatell som blir for stor. Uansett er det kjempegodt å få ordnet opp slik de to venninnene jeg kjenner personlig.

      Det som Diva Andrea trakk frem var noe jeg ikke kom på da jeg skrev innlegget, og derfor var det kjempefint at hun og du kom med deres eksempler i deres kommentarer.

      I livene våre går vi jo igjennom forskjellige faser fra barn til ungdom og til voksen, og vi forandrer oss hele livet. De vennene jeg har i dag er barndomsvenninner som jeg hang sammen med daglig i barne- og ungdomssårene (gikk på barne- og ungdomsskolen sammen med dem, og de bodde i nabolaget hvor jeg boddde), 6 gode venninner fra videregående skole, en kjempegod venninne som jeg traff på 70-tallet, gode abyssinervenner og sist men ikke minst gode korvenner 🙂 Det er de som er mine aller nærmeste bestevenner i dag, og som jeg har hatt i mange, mange år!

      I tillegg har jeg blitt kjent med flere kjempegode bloggvenner som jeg holder jevnlig kontakt med på facebook og telefon 🙂

      Jeg har også opplevd at jeg har vokst fra venner over et tidsrom. Gjerne skjer dette når man begynner på videregående skole, når man begynner å studere, når man begynner å jobbe og når man får seg kjæreste og blir samboere/gifter seg. Hver fase i livene våre beriker livene våre med nye og spennende bekjentskaper.

      Ønsker deg en kjempefin og god søndag 🙂

      Purr, purr og klem fra Toril og kattene

  4. Jeg synes du virker utrolig tålmodig og strekker deg langt for å unngå uvennskap og bråk. I alle fall sånn som du beskriver det.
    Ønsker deg en fortsatt fin dag 🙂

    • Åse Helen: Tusen takk for kjempekoselig kommentar fra deg 🙂

      Ja jeg er nok en person som strekker meg langt for å unngå bråk og uvennskap. Det skal mye til for at strikken min sprekker slik den gjorde i tilfellet med min klassevenninne på gymnaset den gangen. I det andre tilfellet var det en dum diskusjon som utartet seg til en krangel slik det dessverre går når folk begynner å krangle.

      Ønsker deg en kjempefin og god søndag 🙂

      Purr, purr fra Toril og kattene

  5. Knallbra innlegg snuppa mi;))

    Jeg visste ikke at det ikke var definisjon på ordet å krangle. Det er et ord som vi bruker i dagligtalen vår jo. Du definerer ordet bra;))

    Jeg hater å krangle. Men som alle andre har jeg også opplevd å krangle med noen. De kranglene begynte ut fra en diskusjon. Men jeg beskytter den som jeg mener blir urettferdig behandlet i en krangel.

    Det er vondt å bli uvenner med vennene våre. Og da tenker jeg på venner som vi kjenner godt. Den gangen jeg kranglet med ei god venninne hadde jeg det vondt innvendig etterpå. Jeg tror vi var uvenner i 3-4 måneder før vi ordnet opp. Vi snakket ikke til hverandre. Og jeg søkte meg over i en annen klasse på gymnaset etter kranglingen vi hadde. Det verste var at hun var en av naboene mine på Hoem. Jeg passet alltid på å ta trikken før henne ned til byen. Eller så satt jeg på med pappa. Det var noen slitsomme måneder ja.

    Har vokst fra to venninner. For vi var på forskjellige planeter på alle områder. De savner jeg ikke. Jeg har sett begge to på facebook. Men jeg føler at jeg ikke har noe til felles for å ha dem som venn der.

    Jo takk. Jeg husker godt da du skulle prøve å ordne opp med bloggeren du kom i konflikt med. Det var rimelig dødfødt du. Husk at det som skjedde den gangen var ikke din feil. Og det må du stole på Linn, S, M og meg på. Alle sammen av oss kommenterte på det innlegget du referer til. Hun truet jo meg som du skriver med hevn hvis jeg ikke holdt kjeft. Det var ikke din feil. Og den krangelen du hadde med henne hadde du ikke skyld i siden hun begynte.

    Du har viktige poeng du sier om hva som er viktig når vi skal ordne opp etter et uvennskap. Jeg tar av meg hatten for de poengene der. Det er dødfødt å si til den du har vært uvenner med at alt er hennes eller hans skyld. For da legger du det store egget at du viser at du ikke vil ordne opp.

    Krangler vi med noen sier vi ting vi ikke mener til hverandre. Og derfor er det viktig at begge to som har kranglet og blitt uvenner med hverandre kan innrømme feilene sine.

    Ha en fin ettermiddag;))

    Stooor klem fra Ofmariel
    Ofmariel recently posted..Godt nytt år;))My Profile

    • Ofmariel: Tusen takk for kjempefin kommentar, og for kjempefint innspill fra deg vennen!

      Jeg googlet på nettet om jeg fant definisjon på verbet “å krangle”, men nei. Derfor måtte jeg prøve meg frem med en egen definisjon ut fra mitt eget ståsted. I tillegg utfylte Diva Andrea og Mona Elisabeth meg kjempefint i sine kommentarer.

      I de aller fleste situasjonene oppstår det krangling når folk diskuterer, og noen av partene ikke vil gi seg, og det er da uvennskap mellom parter kan forekomme.

      Det er kjempevondt å bli uvenner med folk du setter pris på, og da mener jeg folk man kjenner personlig!

      Alle sammen tror jeg at vi har vokst fra venner en eller annen gang i livene våre, og det er jo fordi vi forandrer oss fra en fase i livet til den neste. Da er det gjerne de vennene vi ikke har noe til felles med som vi vokser fra. Det trenger ikke være sårt, for da er man fremdeles på talefot med hverandre.

      Du har helt rett at det er bare bortkastet å ordne opp med folk som bare skal overlate skylden ene og alene på den andre parten. Da får den personen seile sin egen sjø, for jeg orker ikke bruke energi på ham/henne.

      Ønsker deg en kjempefin og god søndag 🙂

      Purr, purr og stor klem fra Toril og kattene

    • Mjiaow: Tusen takk for en kjempekoselig kommentar fra deg! Ja jeg mener hvert eneste ord jeg skrev om deg, for fra dag én da jeg traff deg som tenåring så fikk du en helt spesiell plass i hjertet mitt <3

      Jeg også er kjempeglad for at vi fikk ordnet opp med hverandre, og lettelsen var kjempestor for meg også <3 🙂

      Gi Felixpusen en kjempestor kos fra meg <3 🙂

      Ønsker deg en kjempefin og god søndag 🙂

      Purr, purr og klem fra Toril og kattene

  6. Kanonbra innlegg fra dæg. Du skriv så bra. Æg kjenna mæg igjen i det du skriv. Det e jævlig sårt å bli uvænna med vænna som står dæg nær. Æg hata alt som heite førr krangling og uvænnskap. Det e vondt.

    Æg har blitt uvænna med 3 vænna. To av dæm blei æg vænna etter ei stund men den tredje snakke fremdeles ikkje tel mæg. Hvis æg ser ho i sentrum så snur ho på hælen og går. Æg prøvd å ordne opp med ho men ho sei at det va min feil alt sammen. Æg tenke som så at når ho ikkje vil ordne opp så e det greit førr mæg. Æg og ho prøvde men det gikk ikkje. Æg har gode vænna nok som det e.

    Æg ønska dæg ein fin fredag 🙂

    Klæm fra mæg

    • Siri Elise: Tusen takk for kjempefin kommentar fra deg, og kjempefint innspill fra deg!

      Huff ja det er kjempetrist å bli uvenner med folk du bryr deg om, men jammen er det en kjempestor lettelse når man er ydmyke mot hverandre og får ordnet opp etterpå.

      Det høres ut som hun ene som du ble uvenner med ikke er villig til å ordne opp, og jeg synes reaksjonen hennes slik du forteller det var en barnslig måte når hun gikk omveier når hun traff deg. Jeg tror du har det bedre uten henne, selv om sikkert det var sårt da det stod på som verst.

      Ønsker deg en kjempefin og god søndag 🙂

      Purr, purr og bloggklem fra Toril og kattene

  7. Veldig bra innlegg du har skrevet, og jeg kjenner meg veldig godt igjen i alt du skriver.

    Jeg liker ikke krangling, og hvis en debatt utvikler seg til en krangel trekker jeg meg ut. Når debatten går over til krangling har det gått for langt på et tidligere tidspunkt. Det dummeste som hender når det er krangles er uten unntak usaklig personangrep mot noen, og det synes jeg er veldig trist;=( Jeg velger alltid å støtte den som jeg mener blir urettferdig behandlet i krangelen, for jeg synes så synd på ham.

    De ytterst få gangene jeg har vært uvenner med vennene mine har det vært en sorg og et savn. Det er ikke mange gangene jeg har vært uvenner med vennene mine, men én gang husker jeg godt at jeg var uvenner med en venninne. Jeg husker jeg gråt meg i søvn hver kveld, fordi jeg savnet henne. Etter to måneder tok jeg mot til meg og pratet med henne. Vi ba hverandre om unnskyldning, pratet ut om de som hadde hendt og vi ble mye bedre venner enn vi var tidligere;=) Ikke noe er som å ordne opp etter et uvennskap, og jeg tror at vi voksner nærmere hverandre som venner etterpå.

    Jeg synes det er viktig at to venninner som har kranglet begynner vennskapet med blanke ark, og lar gammelt gruff ligge.

    Det jeg mener er viktig når to venninner ordner opp etter et uvennskap, er gjensidig tillit slik at de kan stole på hverandre. I begynnelsen etter et uvennskap tror jeg at det er vanlig at to venninner er usikre på hverandre, og usikkerhet om det kan oppstå en ny krangling og uvennskap.

    Vil to venninner ordne opp seg i mellom etter et uvennskap må det være gjensidig, og ikke at den ene venninnen overlater alt ansvaret til den andre venninnen.

    Ha en fin kveld søte deg Torilvennen;=)

    Varm og stor klem fra Catzy
    Catzy recently posted..Bruk tiden til på å være glad i de menneskene rundt deg som er galde i deg i stedet for å hate de menneskene du hater.My Profile

  8. Catzy: Tusen takk for kjempefin kommentar, og kjempefint innspill fra deg vennen!

    De aller fleste av oss liker ikke krangling og uvennskap, og det kan heller ikke stikkes under en stol. Hvis jeg ser at noen av mine venner eller noen jeg bryr meg om blir urettferdig og dårlig behandlet i krangelen gir jeg dem min støtte. Jeg syne synd på en venninne om hvis hun står alene i en krangel, og særlig hvis hun blir urettferdig behandlet! Det tror jeg er gjengs med de fleste av oss. Jeg hater urettferdighet, og det har jeg alltid gjort! Hvis det forekommer urettferdighet må man få lov til å si fra! Da tenker jeg spesielt på situasjoner der vi vet at motparten tar feil!

    Det som skjedde i 2009 skjedde da, og bloggeren ville ikke ordne opp siden hun la all skyld på meg! Da får hun seile langt til havs for min del. Jeg bryr meg faktisk ikke om denne bloggeren, men når bloggeren til stadighet skal gå å kverne på det som skjedde i 2009, og i tillegg lyve så det ryker av henne så mange år etter, ja da blir man oppgitt! Det er så unødvendig!

    Skal man skvære opp etter et uvennskap med venner som man kjenner personlig, er det kjempeviktig å være ydmyk og lytte til hverandre!

    Ønsker deg en kjempefin og god søndag 🙂

    Purr, purr og stor klem fra Toril og kattene

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge