Bilde jeg tok fra min gåtur 05.02.2014 🙂
Tilfredsset kirkegård bader i kjempefin februarsol 🙂
Kjempeherlig februarsol 🙂
Lite med snø i Trondheim. Når man har vårfornemmelse i februar sier det ganske så mye 🙂
Solen skinner over hustakene i nabolaget hvor jeg bor 🙂
01.02.2014 hadde vi i koret hvor mannen min og jeg synger årsfest. Det er en tradisjon vi har hvert år. Da vi kom fikk vi servert velkomstdrink 🙂
To blide kordamer hilser oss i koret velkommen på årsfest 🙂
To blide korsangere klare for årsfest 🙂
En av korvenninnene i koret og mannen hennes på årsfesten 🙂
Arrangørgruppa hadde laget et kjempeflott underholdningsnummer, og her er en av gutta i koret utkledd som “Arnhild” 🙂
Det var også flere underholdningsbidrag bl.a en sketsj hvor utvalgte festdeltakere måtte gjøre det som stod skrevet i historien 🙂 Disse to gutta fikk rollen som sofa og bord 😀
En annen av gutta i koret fikk rollen som hund 😀
“Roberto” en ny korsanger? Nei da, bare en modelldukkehode som ble brukt under et underholdningsbidrag 🙂
Ingen fest uten levende musikk, og disse musikerne spilte kjempeflott dansemusikk 🙂
Venninnen min (som jeg har kjent siden 1980-tallet) koser seg på festen 🙂
PS! Til deg som skriver rundt på andre blogger som anonym at jeg stjeler bilder som jeg bruker på min blogg, så er dette mine egne bilder jeg selv har tatt med mitt eget mobilkamera! Til orientering kan jeg også opplyse om at alle personer som er med på bildene er blitt spurt på forhånd, og de har selv godkjent at jeg legger ut bilder av dem!
Kjempenydelig januarsol 04.01.2014 🙂
Morgenhimmelen 06.01.2014 var kjempenydelig, og jeg måtte bare ta bilde av den 🙂
Måtte ta bilde av den kjempefine januarsolen fra gåturen min 08.01.2014 🙂
Kjempefin januarsol over Trondheim og Tilfredset Kirkegård 🙂
19.01.2014 tok mannen min med nevøene sine på skøytebanen like i nærheten der vi bor, og der storkoste de seg, og de spilte hockey 🙂
Mannen min og nevøene hans koste seg kjempemasse når de spilte ishockey på skøytebanen 🙂
Flystripe fra et fly på vei fra Værnes.
Et bilde jeg tok på gåturen min 20.01.2014 🙂
Missy (katten til et vennepar av oss) slapper av i godstolen 🙂
Tenk at vi allerede er inne i den nest siste uken av januar 2014! Hvor har de første ukene blitt av? Vi begynte det nye året med like grønn vinter som før jul og i julen, men så fikk vi litt snø. Det ble straks lysere ute. Ellers har det blåst mye sur vind hos oss, og vi har hatt en kort kuldeperiode med under minus 10 grader. Solen har kommet høyere på himmelen, og det er kjempegodt. Nå blir det mørkt ute etter kl.16.00, men før jul var det mørkt ute før kl.16.00.
Vi har begynt på vårsemesteret i det koret hvor mannen min og jeg synger (Heimklang). Frem til mars er koret vårt basiskor for et prosjektkor som består av ca. 200 sangere. Vi er 4 basiskor (et kor fra Steinkjer, Trønderkor, Horg Blandakor og vi i Heimklang) som er med på prosjektet og i tillegg ca. 80 enkeltsangere uten om oss i basiskorene. Vi begynte med en øvinglørdag i november. 11.01 – 12.01.2014 hadde vi vår første øvingshelg her i Trondheim, og første helgen i mars skal vi ha øvingshelg i Steinkjer. 14.03, 15.03 og 16.03.2014 er det den store konserthelgen hvor vi skal fremføre verket Magnificat av John Rutter. Første konsert er 14.03.2014 i Steinkjer Kirke, neste konsert i Olavshallen 15.03.2014 og siste konsertdag er i Horg Kirke 16.03.2014!
Første sats i verket Magnificat av John Rutter.
Vi skal fremføre verket sammen deler av Trondheims Solistene, og det blir “once in a lifetime-opplevelse” å få synge sammen Trondheimssolistene 🙂 Det blir også kjempegøy å få synge i et kor med ca. 200 korsangere 🙂
Ellers går hverdagene til å øve på fløyta, for jeg har ukentlige spillejobber på tverrfløyta i begravelser, hyggetreff og gudstjenester. Jeg øver i 4-5 timer hver dag. Når jeg skal ha meg en god pause går jeg meg en tur for å koble av. Kordirigentjobb må jeg vente med å søke til høsten, for i løpet av våren 2014 skal jeg opereres i min venstre skulder. Jeg har betennelse i kragebeinsfestet, og det er vondt. Særlig på natten er smertene verst, for jeg finner ikke en god liggestilling. Nå som det har vært så sur og kald vind har jeg hatt mer smerter, og jeg har vært mer stiv i leddene mine. Jeg må passe på å holde meg varm og tørr, og jeg passer på at jeg ikke fryser.
Derfor er jeg kjempeglad fordi brevet jeg fikk fra NAV før jul hvor NAV-legen, min saksbehandler på NAV og fastlegen min er positive til at jeg skal få innvilget 80% uføretrygd. Jeg fikk en kjempefin attest fra Norges Korforbund Sør-Trøndelag hvor jeg hadde min arbeidsavklaring at jeg hadde gjort en kjempefin og god jobb 🙂 I tillegg stod det i brevet fra NAV at de oppfattet meg som positiv person, en ressurssterk person, arbeidsvillig person og en åpen og sosial person. NAV sin konklusjon var at min betennelsesreumatisme blir ikke bedre, og at betennelsene vil komme tilbake i en av leddene mine, noe som igjen vil føre til nye operasjoner. Min saksbehandler på NAV sa på telefonen at når fastlege, nav-legen og saksbehandleren stilte seg positive til at jeg skulle få innvilget 80% uføretrygd, så kommer vil jeg få innvilget det. Endelig svar får jeg i løpet av våren.
Jeg er kjempeglad for at jeg valgte å takke ja til å ha arbeidsavklaring, for det styrker en uføresøknad. Har to venninner som nå har fått tilbud om arbeidsavklaring gjennom NAV, men en av dem er ikke motivert. Hun ene har fått konstantert fibromyalgi, og hun andre har også reumatisme. Til begge to venninnene mine sier jeg at de må ikke finne på å takke nei til arbeidsavklaringstilbud!
Jeg får ofte kommentarer fra folk jeg kjenner som sier: “Åh stakkars deg som må bli uføretrygdet, og som sliter med reumatisme!” Selv synes jeg ikke synd på meg. Blir jeg friskere av det? Nei det blir jeg ikke, selv om jeg har mine dårlige dager med smerter i leddene mine. Likevel velger jeg å se det positive i at jeg blir uføretrygdet, og jeg kommer til å gjøre det beste ut av situasjonen. Da får jeg god tid til å øve på fløyta, og jeg har jo fremdeles 20% hvor jeg kan jobbe med det jeg brenner for, nemlig spillejobber på tverrfløyta og kordirigentjobb når operasjonen og opptreningen av skulderen er unnagjort! Jeg skjønner at de sier dettte for at de vil vise omtanke, og det setter jeg kjempestor pris på <3
Det jeg reagerer på er uttalelser fra uvitende folk som sier at de som er uføretrygdede er late, og ikke gidder å jobbe. Noen har jeg hørt kommer med uttalelser som: “De som er 100% uføretrygdede har greid å jobbe noen få timer en dag i uka”. De som sier sånt vet faktisk ikke hva det vil si å ha en kronisk sykdom. Har man en kronisk sykdom som f.eks. reumatisme, er dagene opp og ned når det gjelder smerter. I mitt tilfelle trenger jeg tid om morgenen til å få kroppen til å fungere. Når det er kaldt og rått ute må jeg ta en varm og god dusj for å mykne opp i leddene mine. Jeg har avstivet begge håndledd, og det medfører at når det er kaldt og rått ute har jeg problemer med å bevege på hendene mine. På dager hvor det er rått og kaldt har jeg store smerter at jeg må bare ta det med ro, og jeg trenger god tid når jeg skal gjøre noe.
De samme personene som ytrer seg negativt om de som er uføretrygdet sier også gjerne: “Ja men arbeidsplassen skal jo tilrettelegge for en arbeidsgiver”. Så enkelt er det ikke! Når man kommer til en konferanse til en arbeidsgiver vil gjerne arbeidsgiveren at du skal være ærlig. Da vil man også fortelle at man har en kronisk sykdom. Vil arbeidsgiveren da ansette den arbeidssøkeren? Svaret er nei! Ingen arbeidsgivere vil ansette en person med en kronisk sykdom. Tilrettelegging på arbeidsplassen for en nyansatt koster penger for arbeidsgiveren. En person med reumatisme må også jevnlig gå til lege/fysioterapeut for kontroll. Det må man gjøre i arbeidstiden, for slike legekontorer og fysioterapikontorer er åpne fra kl.08.30 – 15.00, og en normal arbeidsdag er fra kl.08.00 – 16.00. Holder man stilt om sine kroniske plager, og blir ansatt på en ny arbeidsplass, vil det før eller siden komme fram for dagen at man har kroniske plager. Hva skjer da? Jo da kan man i verste fall få sparken fordi man har lurt arbeidsgiveren. Noe annet er hvis man har vært fast ansatt hos et firma i flere år. Da er arbeidsgiveren pliktig til å tilrettelegge for en ansatt med en kronisk sykdom. De aller fleste av oss som har kroniske sykdommer som reumatisme av forskjellige art, har vært igjennom arbeidsavklaring på en arbeidsplass, nettopp for å se hvor mye kroppen tåler av belastning i en jobb.
I mitt tilfelle er jeg utdannet førskolelærer i bunnen, men jeg tatt videreutdanning som spesialpedagog (med mellomfag) og musikk, og jeg er nå adjunkt med opprykk. Det vil si at jeg har undervisningskompetanse i grunnskolen. Jeg har operert i hælene mine mange ganger, i tillegg har jeg operert i begge håndledd, begge albuer (4 ganger) og min høyre skulder. En jobb i barnehage ville medført mye av- og påkledning av unger, løft av unger, skyving av disser og akebrett og når det er surt og kaldt vær får jeg betennelser i hælene. Hælene mine blir ildrøde, og jeg får kuler bak på hælene. Det medfører at jeg av og til ikke får på meg sko, og det igjen fører til at jeg ikke kan være ute sammen ungene, for i barnehager må man være ute i all slags vær. Som lærer i skolen må man være med på turer om høsten, utedager med elevene, aktivitetsdager med elevene, skidager og ha inspeksjon. Hvis været er surt og kaldt er bevegeligheten i hælene mine dårlig, og det igjen fører igjen fører til smerter i hælene mine. Ergo hadde dette ført til at jeg hadde måttet sykemelde meg fra å være med på disse aktivitetene. Jeg liker å holde meg i form, og jeg går turer 3 ganger i uken, og jeg trener 2 dager i uken under kontroll ved veiledning av fysioterapeut.
Når det gjelder å skrive på PC bruker jeg lang tid på det, fordi jeg må ta mange pauser. Håndleddene og albuene blir slitne etter ca. 5 – 10 minutter på PC’n. Når jeg skriver et blogginnlegg bruker jeg flere timer på å skrive det, fordi jeg må ta meg pauser. Jeg har ikke lov til å skrive med penn, for det fremprovoserer betennelser i armene. Som lærer er det mye PC-skriving, mye skriving med penn og skriving på tavla. Det er ikke bra for meg. Som dere skjønner legger den kroniske betennelsesreumatismen min en del begrensinger for meg og mine jobbmuligheter. Da jeg hadde arbeidsavklaring på Norges Korforbund Sør-Trøndelag skrev jeg litt på PC, men jeg hadde så kjempevondt i hendene mine da jeg var ferdig at jeg lå på sofaen da jeg kom hjem. Det verket i håndledd, albuer og skuldre etter arbeidsdagens slutt.
Ja jeg øver på tverrfløyte. Da holder jeg hendene stabile på klaffene, og jeg har lært teknikker for å unngå å bruke fingrene, hendene og armene for mye. Har jeg en dårlig dag med smerter i armene mine øver jeg kanskje i 30 minutter før jeg tar meg en god pause, og så øver jeg igjen.
De som sliter med en eller flere psykiske lidelser slipper denne arbeidsavklaringen, fordi de fleste har mer enn nok dokumentasjon fra psykolog(er), fastlege osv til å få innvilget uføretrygd. I mange tilfeller har mange av de som har en psykisk sykdom vært innlagt på psykiatrisk avdeling, ikke bare en, men flere ganger. Mange av dem har kanskje slitt psykisk i mange, mange år pga. store traumer i barndommen. Det ville vært et overgrep mot de som sliter med psykiske lidelser å tvinge dem ut i arbeidslivet. De har mer enn nok med seg selv, og det de trenger er ro til å fungere i hverdagen. De har mer enn nok med å jobbe med seg selv 24/7.
Jeg tror jeg snakker for alle oss med en eller annen kronisk sykdom, det være seg kroppslig eller psykisk at vi skulle gjerne fått lov til å jobbe i 100% stilling, men når kroppen ikke fungerer, har vi ikke noe annet valg. De aller fleste ønsker ikke å bli uføretrygdet, men må man så må man, og man kommer ikke gratis til en uføretrygd. Heldigvis får jeg si!
Så til dere som sitter på gjerdet og kritiserer oss som er kronisk syke og de som er uføretrygdet, kan prøve å være i våre fotspor noen måneder med våre smerter. Da vil jeg tro at pipen hadde fått en annen lyd!
Dere aner ikke så kjempetakknemlig jeg er for den støtten og omsorgen jeg har fått fra familie, slekt og mine nærmeste venner til at jeg skal uføretrygdes 🙂 Det setter jeg kjempestor pris på <3
Jeg kommer til å fortsette å øve på fløyta på hverdagene, gå turer, dra i svømmehallen for å svømme, kose meg med kattene mine, holde på med håndarbeid, lese bøker og blader, synge i kor og være sosial med familie og venner 🙂 Det handler for meg om å ha en aktiv hverdag fylt med positive gjøremål!
31.01.2014 skal jeg rotfylle en betent jeksel i narkose. Min faste tannlege tok røntgen av tanna, og hun fant ut at rota var så skjev at hun sendte meg til kjevespesialist. Rotfyllingen må skje i narkose, fordi rota er så skjev at lokalbedøvelse vil ikke virke slik den skal. Det skal bli kjempegodt å få rotfyllingen ut av verden.
01.02.2014 er det årsfest i koret vårt, og det gleder jeg meg til 🙂 Siden vi hadde jubileumsfest før jul som ble litt dyrt skal det være kurvfest. Det vil si at vi tar med oss den maten vi ønsker å spise selv, så dekker vi et langbord av all maten. På festen vil det bli levende musikk og underholdning 🙂 Jeg gleder meg kjempemasse til festen 🙂
Det er stille på utstillingsfronten. Årets første utstilling finner sted i palmehelgen her i Trondheim, og det gleder jeg meg til 🙂
Det var oppdatering nok for i dag.
Tusen takk til alle dere bloggvenner som kommenterer på bloggen min, og til alle som leser bloggen min 🙂 Jeg setter kjempestor pris på hver og en av dere 🙂
Ønsker dere alle en kjempefin kveld videre 🙂
Hver dag står det annonser i avisen om katter som er forsvunnet fra sine hjem. På butikken bugner det i annonser om katter som er savnet. Jeg får vondt langt inni sjelen, for jeg vet at der ute går det en katt og leter og leter etter hjemmet sitt, og der hjemme er det engstelige katteiere som savner katten sin <3 Når man mister en katt på den måten er det som om hjertet blir smuldret opp av sorg.
Dette innlegget skal ikke være en debatt om kattene bør få gå fritt ute! Målet med innlegget mitt skal være å gi noen gode råd og tips for dere som har huskatter som får lov til å gå ut, og dere som kanskje har skaffet katter som dere kommer til å slippe ut.
De aller fleste som har huskatter lar kattene sine få gå ut, og jeg mener at dersom du bor slik til så er det ikke noe i veien med å slippe ut katten din. Er katten vant med å få være ute er det bare dyreplageri å ha den inne.
Bjarne O. Braastad har skrevet en bok som heter: “Katten Atferdg og velferd”. Han skriver følgende angående utekatter:
“Bor man slik til at man kan la katten sin få være ute uten tilsyn, er det en del forhold man bør være oppmerksom på. Det gjelder forhold som går spesielt på katten, men også hensynet til naboer og omgivelser. Det påhviler katteeiere et særlig ansvar for å være med på å høyne kattens status i samfunnet. Ansvarlig kattehold innebærer derfor at man påser at katten ikke påfører andre unødvendig ubehag, eller bidrar til å forverre livssituasjonen for andre katter”.
Som minimumskrav skal eier av utkatter skrive Braastad:
– Påse at anbefalt vaksinasjonsprogram følges til punkt og prikke.
– Daglig undersøke katten med henblikk på sår, skader og parasitter. Ved funn av parasitter eller sår og skader av mer alvorlig art skal veterinær kontaktes omgående.
– Hannkatter som får gå fritt ute, skal være kastrerte. Dette dels for at kastraksjon bidrar til å beskytte katten selv mot smitterisiko, slåsskamper, lange vandringer fra hjemmet der faren for å bli skadet i trafikk osv. øker, dels for at hannkatten ikke skal bidra til at det fødes flere uønskede kattunger.
– De anbefales at hunnkatter som får lov til å gå ute også blir sterilisert nettopp med tanke for å bidra til at det ikke skal fødes flere uønskede kattunger (min egen mening).
Braastad skriver videre:
– Utekatter som ikke fritt kan gå inn for eksempel via katteluke i ytterdøren skal ha en lun, beskyttet plass (“boplass”) ute, dit de kan søke tilflukt ved dårlig vær (kulde, regn, vind). Tilfluktsstedet kan være i form av et “kattehus”, en eske eller liknende som verner mot vær og vind, og som utgjør en myk soveplass for katten.
– Kostholdet må tilpasses utekattens økte behov for energi.
– Også utekatten har behov for samvær med sin eier. Det må settes av tid til daglig kos og stell av katten.
– Det er ekstra viktig at utekatten får ormekurer jevnlig.
Nå er det delte meninger om når en kan kastrere en hannkatt og sterilisere en hunnkatt. Braastad skriver at det bør ventes med kastrering til rundt kjønnsmodenalder for katten, 7 – 8 måneder for hunnkatter og 8 – 10 måneder for hannkatter.
Dersom du tenker på at katten din skal være utekatt, så er det kjempeviktig at den ikke slippes ut før etter fylte 8 – 10 måneder. Grunnen til det er for at kattens stedsans ikke er utviklet før da.
Dessverre opplever mange katteiere at kattene blir borte når de tar med seg katten på ferie f.eks. på hytta, eller at katten går seg bort dersom du slipper den ut for tidlig hvis du flytter til et nytt bosted.
Et godt råd er å holde katten inne i minst 3 uker før du slipper den ut på ny plass! Jeg har hørt om mange tilfeller der katter har forsvunnet nettopp pga av at eierne har sluppet katten ut for tidlig etter flytting til et nytt bosted.
Mange av oss liker å stille opp for familie, slekt og venner, og sier kanskje “ja” til å passe katten deres. Dersom katten kommer hjem til deg for å bo mens eierne er borte på f.eks. sommerferie, må du for all del ikke slippe ut katten hjemme hos deg! Katten kjenner ikke området der den er kommet, og den vil etter all sannsynlighet forsøke å finne tilbake der den kom i fra. Sier du “ja” til å passe en annens katt hjemme hos deg, så har du også sagt “ja” til en oppgave, og eierne stoler 100% på deg!
Da vår kjære Svartfot huspus var ca. 2 år bodde vi på en plass hvor han fikk lov til å være utekatt. Han var ikke så veldig glad i å være ute, og han var ute i ca. 5 – 15 minutter før han satt utenfor vinduet og ville inn igjen. Vi bodde der med Svartfot frem til januar 2007. Da flyttet vi i en annen leilighet. Jeg holdt Svartfot inne i 3 uker, og da jeg skulle prøve å slippe ham ut for første gang, nektet han å gå ut! Etter det forble han lykkelig som innekatt i likhet med abyssinerne våre, og gjorde aldri noe tegn til å ville ut 🙂 Det gikk ca. 2 år fra vi fikk Svartfot til vi fikk vår første abyssiner. Da Svartfot var 1 1/2 år skulle vi reise bort på ferie, og jeg fikk en bekjent av meg til å passe ham. Hun ønsket å ha ham hjemme hos seg, og det var helt i orden for meg. En dag ringte hun meg, og spurte om hun fikk lov til å slippe ut Svartfot, for han ville ut, og hun greide ikke holde ham inne. Jeg sa blankt “nei”, og at det kom ikke på tale! Vi kom hjem etter 2 uker, og etter noen måneder kunne hun fortelle meg at hun likevel slapp ut Svartfot mens hun passet ham, og hun kunne også fortelle meg at Svartfot hadde vært borte i 2 dager før han kom tilbake. Jeg ble kjempesint på henne, og hun fikk aldri passe ham noe mer! I mine øyne var det tankeløst av henne og i det hele tatt slippe Svartfot ut på en totalt fremmed plass! Jeg tenker på hvor redd stakkars Svartfotpusen måtte ha vært når han var borte de to dagene før han kom tilbake til henne, og hadde noe hendt Svartfot, hadde jeg aldri tilgitt henne for at hun slapp ham ut! Nå er jeg kjempeglad for at det gikk bra 🙂
Nå er blitt kaldt rundt om i Norges land, og når gradestokken kryper under minus 10 grader skal man ikke slippe ut katten!
Dere kan selv lese på denne linken at å ha katter ute i kulde ikke er bra: http://www.dyrebeskyttelsen.no/nyheter/pass-pa-dyrene-i-kulda#.UtMN8fTuKKg
Håper dette var litt nyttig å lese for dere 🙂
Purr, purr fra meg og kattene
Juletreet på plassen sin i stua 🙂
En kjempefin og vakker ettermiddagshimmel lillejulaften 23.12.2013 🙂
Julaften ville vi dra på julegudstjeneste i Nidarosdomen kl.14.00, og da vi kom dit kl.12.45 var det allerede kø utenfor kirka.
Kø for å komme inn i Nidarosdomen julaften 🙂
Nidarosdomen julaften 2013!
Julaften feiret vi hjemme hos min søster, hennes mann, min yngste nevø og min nest yngste nevø sammen min mor 🙂 Nissefamilien til min svoger er kommet fram, og er pent dandert på trappen 🙂
Et kjempefint og nydelig juledekket middagsbord 🙂
Tradisjonen tro var det ribbe til middag på julaften, og det smakte kjempegodt 🙂
2.juledag (26.12.2013) var det duket for familieselskap til familien til mannen min på landstedet (svigermor sitt barndomshjem) på Myra i Overhalla. Det var kjempekoselig. Min svigerinne hadde bakt en kjempegod sjokoladekake, og den var kjempefint pyntet 🙂
Julenissen kom med nisseposer til barna, og de syntes de var stas 🙂
Min mann, min mann sin bror, min svigerinne, tvillingguttene deres og jeg overnattet til svigermor i Grong til 3.juledag. Jeg måtte ut for å fotografere den kjempefine himmelen 🙂
Ikke så mye snø i Grong heller i romjula.
4.juledag (28.12.2013) deltok koret vi synger på romjulskonsert i kirka. Etter konserten var det tradisjonen tro kurvfest for oss i koret med følge. Der var det kjempegod mat å spise 🙂
Kjempegod mat på kurvfesten 🙂
Nyttårsaften (31.12.2013) var vi invitert på nyttårsmiddag hjemme til et vennepar av oss og de 3 ungene deres. Her er det kjempefine juletreet til venneparet vårt 🙂
Et kjempefint dekket middagsbord 🙂
Til middag var det kjempegod kalkun med tilbehør, og det smakte kjempegodt 🙂
Meg selv under middagen på nyttårsaften 🙂
Kalkunen som vi spiste til middag 🙂
Datteren til venneparet vårt slapper av i sofaen etter middagen. Vi hadde en kjempekoselig kveld hjemme hos venneparet vårt 🙂
Vi dro hjem til kattene slik at vi kom hjem i god tid før nyttårsrakettene ble skutt opp. Selv var jeg inne sammen kattene, for de blir litt redde når rakettene smeller som verst. Min mann dro bort på Elgeseter Bru for å se på rakettene der, og han tok noen bilder.
Nyttårsrakettene hilser 2014 velkommen, og et nytt år står foran oss med blanke ark og fargestifter til 🙂
GODT NYTT ÅR TIL ALLE MINE BLOGGLESERE 🙂
Ønsker alle blogglesere og bloggvenner en kjempefin og god jul, og et riktig godt nytt år <3 🙂
Søndag 15.12.2013 var det 3.søndag i advent, og tre lys ble tent 🙂
16.12 .2013 monterte og pyntet vi pepperkakehus, og her er pepperkakehuset ferdigpyntet og montert 🙂
Julepyntet på den ene bokreolen vår på stua 🙂
Julepynt på den andre andre bokhylla vår (hvitt glassjuletre, to blånisser og telysholder) 🙂
Julepynt og rød juleløper på pianoet 🙂
Den syvarmede lysestaken med nissejenta under og dompapene ved siden av pynter opp i vinduskarmen 🙂 Nissejenta fikk jeg i julegave fra min venninne Catzy for noen år siden 🙂
Nissemannen har fått sin faste hedersplass på bokhylla på stua 🙂 Den er det en venninne av meg i katteklubben som har laget!
Pepperkakehuset står øverst oppe på kjøkkenhylla 🙂
Julepyntet kjøkkenhylle 🙂
Adventstjerna i vinduet 🙂
Adventsstjerna i vinduet 🙂
Syvarmede lysestake på plassen sin i vinduskarmen 🙂
Bildet er tatt mot Nordfjellet på Skage i Overhalle Kommune en kjempefin vinterdag i desember 🙂
Skage i Overhalla 🙂
Sørfjellet på Skage i Overhalla 🙂
Jeg elsker å bake til jul. Her er kokosmakrondeigen til kokosmakronene jeg laget 🙂
Kokosmakronene ferdigstekt 🙂
Kolakakene på stekebrettet og klar til og steikes 🙂
Kolakakene ferdigstekt, og puttet i kakeboksen 🙂
Kjempefint desembervær med sol, men om en uke snur solen 🙂
Nystekte krumkaker til avkjøling på rista 🙂
Ingen jul uten delfiakake 🙂
Advent er en kjempeherlig tid, og jeg er og blir et advent og julemenneske 🙂 Jeg stresser over hodet ikke før jul, men nyter hver en dag. Desember måned betyr for meg en god del spillejobb på fløyta ved ulike anledninger som f.eks. adventstilstelninger, gudstjenester osv. Det er kjempekoselig 🙂 I tillegg er det julekonsert for kor, og det innebærer mye øving for både korsangere og dirigent. Det er jo så kjempekoselig på julekonserter, og som dirigent for kor og som korsanger selv i kor får jeg skikkelig julestemning i adventstiden 🙂
Jeg nekter å være med på stresset før jul, og storrengjøring av leiligheten vår tar jeg til våren. Derimot baking det synes jeg er kjempekoselig 🙂 Jeg koser meg når jeg baker. Hittil har jeg bakt kolakaker, kokosmakroner, delfiakake og krumkaker. Skal også bake serinakaker, risboller og så kjøper jeg pepperkaker. Synes lukten av nystekte julekaker er kjempegod 🙂
Koser meg også å høre på koselig julemusikk, og nå er turen kommet for å skrive julekort til slekt og venner.
Torsdag 12.12.2013 var det et ufyselig vær her. Det var orkan i kastene i Trondheim, og “Ivar” var lite trivelig å ha besøk av. Dixie og Nadina var redde når det stod på som verst. Deler av Trondheim sentrum ble avstengt, bussene innstilt og flere bruer i Trondheim ble stengt. Vi ble oppfordret til å holde oss innendørs. Orkanen avtok ca. kl. 20.00, men det var noen vindrosser innimellom. Kl.23.00 var det rolig ute.
Vi hadde snø forrige helg, men den snøen er allerede regnet bort, og det som ligger igjen er temmelig råtten.
Lørdag 07.12.2013 var mannen min og jeg på Skage i Overhalla. Familien til mannen min har overtatt barndomshjemmet til svigermor, og bruker det til landsted. Vi feiret 60 årsdagen til svigerbroren til mannen min. Det ble servert koldtbord med kjempegod mat, kaffe og kaker, og det var en kjempekoselig bursdagsfeiring 🙂 Mannen min, broren til mannen min, svigerinnen til mannen min og jeg overnattet på landstedet til søndag 08.12.2013. Kl.14.00 kjørte vi opp til Grong, og der besøkte vi svigermor. Der tok vi en kopp kaffe før vi satte kursen sørover til Trondheim.
På tirsdag som kommer 16.12.2013 er det siste korøvelse før jul for koret hvor mannen min og jeg synger i. 4.juledag skal vi synge på romjulskonsert i kirka, og det blir kjempekoselig 🙂 Den konserten er tradisjon å være med på. Vi har konserten sammen med et mannskor og et musikkorps, og vi bytter på å være arrangører. Etter konserten pleier vi å ha kurvfrest hjemme til en i koret, og det er alltid kjempekoselig 😀
Julegavene er også nesten ferdige. Jeg har igjen 2-3 gaver, og jeg vet hva jeg skal kjøpe. Julestresset har jeg for lengst lagt på hylla, for hva er kosen med å stresse? Hører mange rundt meg går rundt og irriterer seg over at folk handler og stresser til jul. Jeg bruker ikke energi på å irritere meg over hva alle andre gjør. Vil de stresse, så må de få lov til det. Det samme gjelder å handle mye til jul, for det er deres egne penger de bruker. Førjulstiden for meg handler om å nyte den kjempefine tiden som vi har med kjempefine adventslys i vinduene, høre på kjempefin julemusikk, bare være i nuet og nyte hver en dag i adventstiden <3
Jeg gleder meg til julaften. I år skal vi feire julaften hos min søster, og det blir kjempekoselig 🙂 1.juledag skal mannen min og jeg ha min mor på julemiddag hos oss. 2.juledag reiser vi til Skage i Overhalla på landstedet til min mann sin familie, for det er juleselskap for familien hans. Vi overnatter i Grong til 3.juledag. 4.juledag skal koret vi synger i synge på romjulskonsert i kirka. 5. og 6.juledag har vi foreløpig ingen planer. Nyttårsaften skal vi feire sammen et vennepar av oss. Vi skal spise middag hos dem, og bare ta det med ro. Jeg ser frem til noen skikkelige kosedager i romjulen. Ingenting er som å stå opp om morgenen, tenne opp i ovnen og kose seg under pleddet med en god kopp kaffe og se på kjempekoselige juleprogrammer på TV’n 🙂
Ønsker alle mine blogglesere en kjempefin 3.advent, og en fortsatt kjempefin og god adventstid 🙂
23.11 – 24.11.2013 var det duket for årets siste utstilling som Adelkatten arrangerte i Letohallen på Dal. Jeg hadde med meg Aros, Nadina, Dixie og Estilo (sønnen til Nadina). Her er (N) Hakrilas Aros i utstillingsburet sitt 🙂
Ingave’s Nadina i slapper av i hengekøyeteltet sitt i utstillingsburet 🙂
(N) Hakrilas Dixie Rose i utstillingsburet 🙂
(N) Hakrilas Estilo slapper av i utstillingsburet sitt 🙂
Nadina til sin grunnbedømmelse hos dommer Sabine Drieling lørdag 23.11.2013.
Nadina på dommerbordet under sin grunnbedømmelse.
Nadina på dommerbordet under sin grunnbedømmelse.
Nadina fikk kjempefin bedømmelse av dommeren, og lørdag 23.11.2013 fikk hun sitt CACS-cert 🙂
Dixie Rose til sin grunnbedømmelse lørdag 23.11.2013 hos dommer Sabine Drieling 🙂
Dixie Rose til sin grunnbedømmelse.
Dixie Rose fikk kjempebra bedømmelse av dommeren 23.11.2013, og hun fikk sitt CAGCIB-cert. I tillegg ble Dixie BIV (best i fargevariant) og NOM (dommerens beste) til panelet 🙂
Estilo på dommerbordet under sin grunnbedømmelse i kattungeklassen 3 – 6 måneder 23.11.2013 hos dommer Sabine Drieling.
Estilo på dommerbordet under sin grunnbedømmelse.
Estilo på dommerbordet under sin grunnbedømmelse.
Estilo fikk bra bedømmelse av dommeren, og lørdag 23.11.2013 ble Estilo Ex 2 🙂 Foto: Carina Josefine (http://www.carinajosefine.com/)
Aros på dommerbordet til sin grunnbedømmelse lørdag 23.11.2013 hos dommer Helene Lis.
Aros på dommerbordet under sin grunnbedømmelse.
Aros på dommerbordet under sin grunnbedømmelse.
Aros fikk kjempebra kritikk, og lørdag 23.11.2013 fikk han HP (hederspris) samt han ble nr.2 i seniorklassen 🙂
Aros i utstillingsburet sitt, og den kjempefine hedersprissløyfen hengende på buret 🙂
Hedersprissløyfen som Aros fikk 🙂
NOM-pokalen som Dixie Rose fikk 🙂
Dixie under panelet lørdag 23.11.2013 🙂
Dixie under panelet.
Dixie under panelet.
Dixie under panelet.
Dixie under panelet.
Søndag 24.11.2013 var det en ny utstillingsdag og nye muligheter. Her er meg selv med Nadina før grunnbedømmelsen.
Inger (oppdretter til Nadina) og meg selv sammen Nadina 🙂
Nadina på bordet under sin grunnbedømmelse søndag 24.11.2013.
Nadina til sin grunnbedømmelse hos dommer Sebastian.
Nadina under sin grunnbedømmelse.
Nadina fikk kjempebra bedømmelse, og 24.11.2013 fikk Nadina sitt CACS-cert.
Dixie på dommerbordet til sin grunnbedømmelse søndag 24.11.2013.
Dixie på dommerbordet til sin grunnbedømmelse hos dommer Sebastian.
Dixie under sin grunnbedømmelse.
Dixie fikk kjempebra bedømmelse, og søndag 24.11.2013 fikk Dixie sitt CAGCIB-cert. I tillegg ble Dixie BIV (best i fargevariant) og NOM (dommerens beste til panelet 🙂
Estilo under grunnbedømmelsen søndag 24.11.2013 hos dommer Sebastian.
Estilo under sin grunnbedømmelse.
Estilo under sin grunnbedømmelse.
Estilo fikk kjempebra bedømmelse, og søndag 24.11.2013 ble han Ex 1 🙂
Aros fikk også kjempebra bedømmelse søndag 24.11.2013. Han fikk sitt HP (hederspris), og han ble nr.4 i seniorklassen 🙂
Aros i utstillingsburet sitt. På buret henger de to fine hedersprissløyfene han fikk 🙂
Den ene kjempefine BIV-sløyfen som Dixie fikk da hun ble BIV 🙂
De to kjempefine NOM-pokalene som Dixie fikk da hun ble NOM (dommerens beste) 🙂
Sorrelkattungen Brandy (Estilo sin halvsøster) til sin grunnbedømmelse søndag 24.11.2103 🙂
Oppdretteren til Nadina stilte 3 kattunger på Adelkatten sin utstilling, og her er en av kattungene før sin grunnbedømmelse søndag 24.11.2103 🙂
Sorrelkattungen Ingave’s Ulysses før sin grunnbedømmelse 🙂
Abyssinerkattungene Ingave’s Uno, Una og Ulysses i utstillingsburet sitt 🙂
Min abyssinerkollega med sin viltfargede abyssinerkattunge Rav før sin grunnbedømmelse 🙂
Min abyssinerkollega sine to viltfargede abyssinere som slapper av i utstillingsburet 🙂
En seltic rex katt til sin bedømmelse på utstillingen 24.11.2103 🙂
En seltic rex katt i utstillingsburet sitt 🙂
Rasekattvenninnen min Jannikke med perseren sin over skulderen. PS! Perseren til høyre 🙂
NO* Vinduskarmen Alexey slapper av og tar livet med ro 🙂
Letohallen hvor utstillingen foregikk 🙂
Letohallen hvor utstillingen foregikk 🙂
Premiescenen fint pyntet 🙂
Juletreet ved scenen 🙂
Sibirdamene har benket seg for å se på panelet søndag 24.11.2013 🙂
Dixie på bordet under panelet søndag 24.11.2013 🙂
Dixie under panelet 🙂
Dixie under panelet 🙂
Dixie under panelet 🙂
Søndag 24.11.2013 fikk Dixie faktisk 1 stemme i panelet 🙂
Utstillingsburet til Aros som han hadde under helgas utstilling 🙂
Utstillingsburet til Dixie og Nadina som de hadde under helgas utstilling 🙂
Utstillingsburet til Estilo som han hadde under helgas utstilling 🙂
Kjenner jeg blir nokså irritert og oppgitt når jeg de to siste dagene har lest flere oppdateringer på sosiale media som facebook og blogg hvor folk nærmest rakker ned på far til Ylva som har valgt å dele sin historie på sin egen facebookprofil!
Jeg skjønner kjempegodt at det er delte meninger om å dele slike private ting på sosiale medier som facebook og blogg, og jeg har stor forståelse for at mange har i mot dette!
Hvordan kan folk sitte å påstå at far til Ylva som valgte å dele sin historie på facebook har gjort dette for å få oppmerksomhet eller at han er oppmerksomhetssyk? De som kommer med slike påstander kjenner kanskje vedkommende en gang, og hva vet vel utenforstående (som ikke kjenner personen) om hva slags motiver vedkommende har for å dele sin historie på sin egen facebookside?
Personlig tviler jeg nokså sterkt på at far til Ylva hadde som mål å være oppmerksomhetssyk da han valgte å oppdatere om datterens sykdom på sin facebookside! Han var som alle foreldre ville ha vært opptatt av sin kjære datters vel og ve, og ønsket over alt på denne jord at datteren kunne bli frisk. Jeg tror han brukte sin facebookprofil for å oppdatere familie, slekt og venner om hvordan det gikk med datteren. I mine øyne ufarliggjorde han døden, og han opplevde døden som noe vakkert <3 Far til Ylva var/er engasjert i stiftelsen Sykehusbarn. Den opprettet far til Ylva og en annen far med et kreftsykt barn i 2011, og formålet er å bedre trivselstilbudet til alvorlig syke barn og unge som er innlagt på sykehus! Mange har villet sende Ylva og familien gaver, men foreldrene bedt om at folk heller støtter stiftelsen.
De fleste av oss har facebook, og vi bruker vår facebookside forskjellig. Noen velger å være forsiktige med hva de legger ut av opplysninger, mens andre igjen er åpne. Vi deler alt fra bilder, bryllup, skilsmisse, fødsel, barnedåp, når ungene begynner på skolen, konfirmasjon og når noen av våre nærmeste blir syke og dør. Foreldre oppdaterer familie, slekt og venner når ungene er syke, eller når vi er syke selv så oppdaterer vi våre facebookprofiler hvor vi skriver at vi er syke.
Det samme skjer også på mange av våre blogger. Facebook og blogg blir av mange brukt som en personlig dagbok, og hvis de som ønsker å bruke sin bloggene eller facebookprofilene sine som dagbøker er det kun deres eget valg. Ingen tvinger nettopp deg til å lese disse bloggene eller facebookprofilene!
Selv om mange kanskje reagerer på det, er det til syvende og sist de som gjør det sitt eget valg, og liker man det ikke er det så lett å gå videre til neste profil i stedet for å sitte å irritere og baktale de som gjør det!
Når far til Ylva valgte å dele sin historie om sykdommen til Ylva var det noe han selv valgte å gjøre, og dét på sin egen facebookprofil! I tillegg ønsket han jo å markedsføre stiftelsen Sykehusbarn som han har engasjert seg i, og vi vet jo at mange av oss selv reklamerer for sider og grupper vi er med i på facebook. Hvorfor skulle ikke faren til Ylva få lov til å gjøre det samme?
Slike historier som den far til Ylva har delt med oss griper de fleste av oss langt inn i sjelen, og vi synes synd på foreldrene som har syke barn. Ergo blir vi revet med. Vi ønsker å vise vår kjærlighet, omtanke, omsorg og støtte til disse foreldrene.
Jeg tror en av grunnene til at folk reagerer er fordi de er redde for følelsene sine som dukker opp når de ser slike profiler hvor en 6 – 7 åring kommer til å dø av kreft. De er kanskje redde for å møte følelsene sine i døren. Alle av oss har opplevd å miste noen som står oss nær, og kanskje noen har et traumatisk forhold til dette med døden, og av den grunn reagerer på at andre deler slike historier. Det skjønner jeg kjempegodt! Husk at nettopp dét er heller ingen grunn til å sitte å kritisere de som ønsker å dele disse historiene!
Uansett skal man huske på at når man kritiserer hva folk foretar seg på sin blogg eller på sin facebookprofil så er det ikke din facebookprofil, og du som leser velger selv om du vil lese det eller ikke.
Du har flere valgalternativer hvis du leser en blogg eller facebookprofil du ikke liker:
1) Gå ut fra facebookprofilen eller bloggen, og finn en annen facebookprofil eller blogg som du liker bedre.
2) Aksepter at folk er forskjellige fra deg selv.
3) Aksepter at folk ønsker å bruke bloggene eller facebookprofilene sine som personlig dagbok hvor de deler sine innerste tanker.
Tidligere i høst var det en ung blogger som la ut bilder av sin dødfødte datter på bloggen sin. Dette fikk hun dessverre masse pepper for hos mange bloggere. Mange syntes bildene var støtende, og det foregikk en heftig diskusjon rundt om hvor mange bloggere slaktet henne for å ha lagt ut bildene.
Jeg har selv lest bloggen til denne jenta, og leser man innleggene nøye kan man se at hun ønsket å dele sin historie fordi hun gikk lenge på overtid, og det kan være det som mest sannsynlig var årsaken til at babyen hennes døde i magen. Legene/jordmoren var påståelig om at det var en annen termin, men i følge bloggeren selv visste hun best når hun var gravid. Jeg synes det er kjempebra at hun deler sin historie, for leger/jordmødre har ikke alltid rett. Bloggeren er blitt beskyldt fra andre bloggere for å være oppmerksomhetssyk noe som hun selv har sagt ikke er tilfelle. Hun ønsket å dele sin historie for å hjelpe andre gravide!
Bildene av hennes dødfødte datter er sterke, men jeg har stor forståelse for at hun ønsker å dele dem. Hun måtte føde en baby som hun visste var dødfødt. Vanligvis skal jo en fødsel skal jo være en lykkedag for livet, men for henne og hennes kjæreste var det traumatisk og kjempetrist!
Alle førstegangsfødende foreldre tar bilder av sine nyfødte barn, og det valgte også denne bloggeren og hennes kjæreste å gjøre nettopp for å ha et minne av datteren sin. Bloggeren valgte å gjøre det som hjalp henne i sorgarbeidet over tapet av din kjære datter, og hun gjorde det som rett for seg selv!
Hva som er rett for en person å gjøre når man opplever å miste det kjæreste man eier, nemlig sitt elskede barn, trenger ikke være rett for deg! Jeg tror det er viktig å huske på at vi har hver vår måte å sørge på! Sorgen er ulik fra menneske til menneske! Noen mennesker ønsker å være åpne om livet og døden, mens andre ønsker ikke å dele dette med andre.
Mange mennesker sliter med forskjellige psykiske problemer og andre helsemessige problemer av ulik art, og noen velger bevisst å være åpne om det på facebookprofilene sine eller på sine blogger. Det er kanskje terapi for dem å skrive om sine psykiske lidelser eller hvis de har en annen sykdom. Da mener jeg at det siste de trenger er usaklig kritikk for at de ønsker å stå fram om dette. Jeg mener vi alle har godt av å lese historiene deres, og vi har alle noe å lære av å lese deres historier.
Selv har jeg flere som jeg kjenner som sliter med psykiske problemer, og et par av dem er veldig åpne på sine facebookprofiler om det de sliter med. Jeg har blitt kjempesjokkert ved et par tilfeller om hva folk kan få seg til å skrive på deres profiler når de selv velger å skrive om det de sliter med. Husker spesielt en kommentar på veggen til den ene jeg kjenner hvor det stod: “Hold dette for deg selv, for det er ingen som har interesse av å lese hva du sliter med”. Jeg ble kjempesint da jeg leste kommentaren, og vedkommende som skrev dette fikk også svar på tiltale! Det var til pass for vedkommende!
Hvorfor den unødvendige kritiseringen av hva de rundt oss foretar seg på sine egne facebooksider og blogger? Noe skyldes nok kanskje sjalusi. Det er mange som kanskje selv ikke tørr å være åpne på sine blogger eller facebooksider, og kanskje derfor sitter og kritiserer andre hva andre foretar seg.
Kan ikke folk slutte å bry seg med, og heller begynne å bry seg om? Så enkelt er det, men likevel så vanskelig, så vanskelig. Janteloven “Du skal ikke tro du er noe” er alt for mye utbredt på sosiale media, og det fører ikke noe godt med seg!
