About Tokrepia

Gift og bor i Trondheim. Jobber som freelancemusiker på tverrfløyte, og har spillejobber i bryllup, begravelser, hyggetreff og gudstjenester. Har kordirigering som fag fra da jeg studerte musikk. I tillegg til musikken så er jeg katteinteressert. Driver et lite rasekattoppdrett bestående av 3 abyssinere: SC Ingave's Nadina (kastrat), CH S*Skimmerdal's Elvis (kastrat) og CH (N) Hakrilas Hera (datter til Nadina, fertil) ❤❤ ❤😊 Reiser på noen utstillinger og har noen kattungekull i ny og ne. Mine interesser er: Musikk (synger i kor, spiller tverrfløyte og piano), katter, familie, venner, reise, lære nye kulturer å kjenne, spansk, trening, gå turer, fotografere, håndarbeid (hekling og strikking), og lese.

NADINAS DREKTIGHET VAR LIVMORBETENNELSE!

I januar var vår eldste abyssinerhunnkatt Ingave’s Dixie til paring med en kjempeflott abyssinerherremann. Etter tre uker fikk hun rosa patter, hun la på seg, og løpetiden hennes uteble. Nadina sov og spiste mye. Det er også et tegn under drektighet hos hunnkatter. Likevel hadde jeg en magefølelse på at det var noe som ikke stemte. Jeg var hele tiden usikker på om det var noe liv i magen hennes. Det sa jeg flere ganger. Jeg har et prinsipp at jeg ikke vil legge annonsere kull før jeg er 100% sikker på at kattemor er drektig, og at kattemor har kommet seg over de kritiske ukene i drektighetsperioden.
 
 
I går morges 06.03.2013 oppdaget jeg at Nadina blødde fra skjeden. Jeg ringte veterinæren vår, og fikk komme på ø-hjelpstime med henne. Det viste seg da at Nadina har livmorbetennelse. Nadina var og er i god allmenntilstand, og temperaturen var normal (38,2 grader). Veterinæren kjente på magen til Nadina, og hun kjente kuler i magen. Der og da trodde hun at Nadina var drektig. I tillegg to veterinæren blodprøver av Nadina for å se på utslagene på infeksjonen. Heldigvis var ikke prøvene alarmerende.
 
 
 

Veterinæren gjør seg klar for å barbere labben til Nadina slik at hun kunne ta blodprøver av henne.

 
 

Venflonen settes inn i labben slik at blodprøvene kan tas.

 
 
I tillegg ville veterinæren ta røngtenbilde for å se om hvor mange kattunger det var. Hvis røngtenbildene viste at Nadina var drektig, ville veterinæren ta ultralyd for å se om kattungene levde. Heldigvis får man si viste røngtenbildene at Nadina ikke var drektig når hun nå har fått en livmorbetennelse.
 
 
Veterinæren kunne fortelle at livmorbetennelsen mest sannsynlig hadde oppstått når hun ble paret. Da vil kroppen til Nadina tro at den er drektig, og tegnene på drektighet vil være tilstede.
 
 
Veterinæren kunne fortelle at en livmorbetennelse kan være innkapslet i livmoren. Hvis den er det vil Nadina fortsette å blø slik hun gjorde i går, og da anbefaler veterinæren at hun må steriliseres. Dersom betennelsen ikke er innkapslet, vil antibiotikakuren hjelpe. Siden allmenntilstanden og blodprøvene til Nadina ikke var alarmerende, ville veterinæren forsøke å gi Nadina en sterk antibiotikakur i 10 dager. Jeg må følge med om allmenntilstanden hennes blir værre. Vi håper og krysser fingre og tær for at Nadina blir bra for livmorbetennelsen, og at antibiotikakuren virker! Nadinas vel og ve står i første rekke for meg, og paring venter jeg med til jeg ser at hun er frisk.
 
 
Veterinæren sa at hvis tablettkuren nå virker, og når Nadina får en ny løpetid, skal jeg hoppe over en paring på den løpetiden, og heller satse på å pare henne ved løpetiden etter der. Veterinæren hadde en god magefølelse på at jeg hadde oppdaget dette i god tid til at det ikke ble noe mere, og det håper virkelig jeg også!
 
 
Dixie Rose var også med til veterinæren, for hun skulle ha sin årlige vaksine og helsesjekk. Det gikk kjempefint, og Dixie Rose var frisk og rask 🙂
 
 
I går ettermiddag begynte Nadina å oppføre seg slik hun gjorde da hun skulle ha kattunger sist gang. Hun mjauet, var ekstremt kosete og knurret som om hun ville beskytte noen. I går kveld begynte hun å tvangsvaske datteren Dixie Rose. Dixie Rose er jo litt over 1 år gammel, og hun hadde slett ikke tenkt på å bli tvangsvasket av mamma Nadina 🙂
 
 

Mamma Nadina tvangsvasker datteren sin Dixie Rose, men Dixie Rose var ikke helt med på å være baby igjen! 🙂

 
 

Tankene mine som slår meg når Nadina oppførte seg litt “tussete” i går, er jo at det sikkert er press i livmoren som når hun skal føde, og da tror kroppen til Nadina at hun skal ha kattunger. I dag er formen til Nadina bedre. Litt “tussete” er hun, men dette tror jeg normaliserer seg etter hvert.

Det har ikke kommet noe blod i dag, og det er jeg kjempeglad for 🙂

 
 

Som sagt så krysser jeg fingre og tær for at livmorbetennelsen går over nå som Nadina har fått medisin!

Jeg er kjempeglad for at det ikke var noen kattunger nå som hun har livmorbetennelse, for det er ikke bra for kattunger at kattemor får antibiotika under svangerskapet.

BILDER FRA HELGEN I OSLO 08.02 – 11.02.2013!:)

08.02.2012 reiste jeg med toget ned til Oslo. Jeg skulle besøke en venninne av meg. Dette bildet ble tatt på Dovrefjellet fra togvinduet! 🙂

 
 

Jeg bodde hos venninnen min og ungene hennes. Her er papegøyen til venninnen min og ungene. Papegøyen heter Chilli! 🙂

 
 

Chilli var kjempetam, og hun skulle være der vi var.

 
 

Den ene datteren til venninnen min! 🙂

 
 

10.02.2012 var vi på besøk til foreldrene til venninnen min, og der spiste vi kjempegod middag! 🙂

 
 

Venninnen min og sønnen hennes under middagen! 🙂

 
 

Siden det var morsdag hadde venninnen min kjøpt en lukket valnøtt som vi hadde til kaffen etter vi hadde spist middag! 🙂

 
 

I julegave fra venninnen min fikk jeg en billett med Karoline Krüger og Sigvart Dagsland i Oslo Konserthus! 🙂 Vi satt på 1. rad! 🙂 Konserten var kjempebra, og Karoline og Sigvart passet godt sammen når de sang. Stemmene deres harmoniserte med hverandre! 🙂

 
 

11.02.2013 skulle jeg reise hjem med toget som gikk kl.14.02. Jeg møtte venninnen min Ofmariel på Oslo S. Vi hadde tenkt å gå litt i byen, men det var så kaldt at vi satte oss ned på en kafé og pratet. Dette bildet ble tatt utenfor Oslo S.

 
 

Radison Blue hotell i Oslo sett fra Oslo S.

 
 

Trafikkanten ved Oslo S.

 
 

Karl Johans gt. sett fra Oslo S.

 
 

Bildet ble tatt utenfor Oslo S! 🙂

INGAVE’S NADINA ER I LYKKELIGE OMSTENDIGHETER!:)

Rosa patter 3 uker etter paring betyr drektighet! 🙂

 
 

Den lykkelige drektige er GIC Ingave’s Nadina! 🙂

 
 

Svartfot huspus følger meg fuglelivet ute i treet fra vinduskarmen! 🙂

 
 

Abyssinerhannkatten vår Aros! 🙂

 
 

(N) Hakrilas Dixie Rose slapper av på pleddet sitt i stolen! 🙂

 
 

Som jeg nevnte innledningsvis er vår eldste abyssinerhunnkatt (Nadina) drektig! 🙂 Jeg sjekket pattene hennes forrige uke, og det var rosa patter å spore. Hvis alt går bra kommer det kattunger ca. 16.mars. Nadina er lykkelig nå som hun er drektig, og hun er bare så kjempekosete og god mot oss og de andre kattene våre! 🙂 Bare det er et ledig fang, kommer Nadina og legger seg i fanget, og der storkoser hun seg. Jeg har alltid sagt det at kvinner som er gravide ser lykkelige ut, men jammen gjør dyr det også! 🙂

 
 

Nadina ble paret ca. 08.01 – 11.01.2013, og katter går drektig i 63 dager. Det første tegnet på om en katt er drektig kan man se etter 3 uker. Da blir pattene rosa. I tillegg kan hunnkatten kaste opp tidlig i drektighetsperioden, og det gjorde Nadina omkring uke 2.

 
 

Det neste kjennetegnet er at hunnkatten sover mere og spiser mere, og det gjør også Nadina. Nadina sover mye og spiser som en hest, og hun har lagt på seg. Krysser fingre, tær og labber på kattene for at alt går bra med Nadina, drektigheten og at fødselen skal gå bra!

 
 

Jeg skal oppdatere dere etter hvert som ukene frem mot en evt kattungefødsel skrider frem.

GJESTEINNLEGG FRA DIVA ANDREA!

Jeg har en stund nå fulgt med en blogger som kaller seg for Diva Andrea: http://divassjeselong.blogspot.no/
 
 
Bloggeren er 49 år, og hun er en kjempeherlig blogger som jeg liker å lese! 🙂 Hun blogger om hverdagen sin, vi får følge med henne i oppussingen av huset, hun vektlegger humor i sine innlegg, og hun bruker bloggen som terapi for en psykisk lidelse! Jeg anbefaler alle mine bloggvenner å stikke innom for å lese bloggen til Casahappy! 🙂
 
 
I dag hadde Casahappy en kjempeflott innlegg som gikk rett hjem hos meg. Under kan lese innlegget til Casahappy her, og det anbefaler jeg dere virkelig!
 
 
Her finner dere Casahappy sitt innlegg: http://divassjeselong.blogspot.no/2013/02/ikke-det-dummeste-jeg-har-hrtmen-det.html
 
 
I blogginnlegget sitt forklarer Casahappy hvorfor hun velger å skrive dette innlegget. Hun skriver bl.a:
 
 
“På vegne av mange med kroniske og uhelbredelige sykdommer så vil jeg si at når enkelte påstår at man kan tenke seg frisk….da blir jeg ikke bare fullstendig oppgitt men også ganske forbanna! For ikke bare er det totalt respektløst men det er også et solid slag i ansiktet på oss som gjør det vi kan for å takle hverdagene på en best mulig måte. Og med tanke på at det idag er 1 uke siden bloggeren Bente Axelsen dessverre døde av kreft finner jeg det så respektløst og smakløst at noen velger å blogge om noe de tror på, som egentlig er helt greit…men trenger man å skrive ned og si høyt absolutt alt uten tanke på sine medmennesker? For når det påstås at også alvorlige sykdommer, ikke bare migrene eller influensa f.eks kan kureres ved hjelp av positive tanker….da sparker man nedover, og selv jeg..med min oppvekst og bakgrunn har blitt opplært av min far å ha respekt for syke mennesker.”
 
 
Casahappy bruker i likhet med mange andre bloggere bloggen sin som terapi. Det mener jeg det står full respekt av. Vi som ikke sliter med psykiske problemer vet ikke hva det vil si å slite psykisk. Det å åpne seg på en blogg om sin psykisk sykdom er for mange et stort og skummelt steg, og jeg vet at mange psykologer anbefaler de som sliter psykisk å sette seg ned og skrive, for det er lettere å skrive enn å prate!
 
 
Casahappy skriver på slutten av sitt blogginnlegg:
 
 
“Vi som bruker vår blogg som terapi har som alle andre mennesker dårlige dager. Noe som er helt greit og veldig forståelig da mange av oss lider av PTSD f.eks…Vi vet aldri når flashbacksene popper opp i hodet vårt eller at angstanfallene bestemmer seg for å herje med oss. Tror dere virkelig at bare ved å tenke positivt så forsvinner de? Jeg sier IKKE at man skal rulle seg rundt i selvmedlidenhet, men man skal ta sine følelser og tanker på alvor. Holder man tilbake så smeller det tilslutt…det er en grunn til at man kaller enkelte mennesker for tikkende bomber..eller trykk-kokere….men å prøve å ha en positiv innstilling til ting og lære seg å leve med sine lidelser, jo der er det viktig med positiv tenking. For det handler om å akseptere sin sykdom og sin tilstand.”
 
 
Dette er kjempeviktig å tenke på, og ord til ettertanke. Ikke  bare for bloggere, men også for alle som har noen i sin omgangskrets som sliter psykisk eller fysisk! Det siste en person som sliter psykisk eller fysisk trenger å høre er at man kan tenke seg frisk! Så enkelt er det bare ikke!
 
 
Selv sliter jeg med kronisk betennelsesreumatisme. Jeg får stadig betennelser i leddene mine (hæler, knær, håndledd, albuer og skuldre). Har selv vært igjennom utallige operasjoner, og betennelsene kommer tilbake igjen og igjen. Dette er noe jeg må leve med, og det har jeg for lengst akseptert! Den dagen jeg aksepterte min reumatiske lidelse fikk jeg en bedre hverdag! Det var en lang prosess for meg før jeg kom dit. Nå i dag er det kun jeg, og selvsagt min fastlege og fysioterapeut som vet hva som fungerer best for meg! I tillegg vet selvfølgelig min kjære mann, familien min og vennene mine hva som fungerer for meg slik at jeg skal ha en god hverdag.
 
 
Jeg har også fått “velmenende” råd fra folk rundt meg om hva jeg bør gjøre for å bli frisk! Jeg setter kjempestor pris på at folk bryr seg og kommer med råd, men når rådene kommer som en “pekefinger” fra folk som selv ikke sliter med helsa blir jeg oppgitt og rister på hodet!
 
 
Jeg har selv fått høre fra en person: “Du kan tenke deg frisk!”. Nei det kan man ikke! Det er det største tullet jeg har hørt! Har man en kronisk sykdom kan man ikke tenke seg frisk, men jeg kan gjøre det beste ut av min hverdag når jeg merker at jeg har smerter i leddene mine.
 
 
Jeg kan aldri få ackillesscenene mine normale ved å tenke på at de skal bli normale siden jeg er født med for korte ackillesscener på begge føtter. Det er operert inn små skurer i begge ackillesscenene, og disse må jeg for alltid ha. Jeg vil alltid ha dårlig bevegelse i hælene mine pga dette, men jeg har lært meg å leve med det, og ikke minst akseptert situasjonen min!
 
 
Begge håndledd ble avstivet for noen år tilbake, og jeg kan heller aldri få håndleddene mine normale igjen. De vil for alltid være avstivet, og det var den eneste løsningen for å få stabile håndledd! Avstivingsoperasjonen vil for alltid sette begrensinger for meg i hverdagen min, men jeg har lært meg å leve med disse begrensingene!
 
 
Jeg lar ikke min kroniske betennelsesreumatisme stoppe meg, for jeg har vært, og er fortsatt en aktiv person med mange interesser og hobbyer som jeg elsker å holde på med.
 
 
Jobber som jeg har fortalt før som freelancemusker, og har flere spilleoppdrag i uka på tverrfløyte i begravelser, bryllup, hyggetreff og gudstjenester. Hvis jeg har en dårlig periode med betente ledd kan jeg fritt si “nei takk” til spillejobber, og jeg takker gladelig “ja takk” til spillejobber når jeg har gode perioder.
 
 
I tillegg jobber jeg som kordirigent, og koret jeg dirigerer legger alt til rette for meg hvis jeg har en dårlig periode med betennelser. Jeg har sagt det før, og sier det igjen, og det er at jeg føler meg priviligert som får jobbe med det som er hobbyen min!
 
 
Det andre som hjelper meg for å ha en god hverdag er selvsagt min kjære mann, familien min, vennene mine, koret som min mann og jeg synger i, kattene og kattehobbyen min, holde på med hobbyene mine, gå turer og trene lett styrke uten belastning.
 
 
Jeg vet at betennelsesreumatismen min ikke vises utenpå, bortsett fra når jeg har gått med gips, skinne og krykker i forbindelse med operasjonene.
 
 
Reumatismen min er en kronisk, og den vil jeg i følge legene alltid måtte leve med! Jeg sier som Casahappy at jeg ruller meg ikke rundt i selvmedlidenhet. Det som hjelper meg er humøret mitt! 🙂 Jeg er ikke den typen til å sette meg ned å synes synd på meg selv, og for meg er det kjempeviktig med positiv tenkning for at hverdagene skal bli bra.
 
 
Det er fullstendig respektløst å si til noen som sliter psykisk eller fysisk at de kan tenke seg friske. Så lett er det bare ikke! Det strider mot en hver fornuft! Hvis det hadde vært så lett, hadde vi ikke hatt bruk for leger og helsepersonale! Det hele handler til syvende og sist som Casahappy sier om å akseptere situasjonen sin, gjøre det beste ut av situasjonen, og se det positive i det.

NYTT LOVVERK ANGÅENDE MOBBING PÅ SOSIALE MEDIER I 2013?

Nyttårsaften fulgte jeg med den kjempeflotte nyttårstalen til Kong Harald, og på 1.juledag så vi på statsministerens nyttårstale. Begge talene syntes jeg var kjempebra! 🙂 Begge to trekker frem enkeltmennesker som virkelig fortjener det, og som har markert seg i året som har gått.
 
 
Det som jeg syntes var kjempebra var det statsministeren sa da han sa at i 2013 vil regjeringen komme med et lovforslag for å få stoppet mobbing på nettet. I dag finnes ikke slike lover. Dette mener jeg er et kjempebra tiltak fra regjeringen, og det er på høy tid at det kommer en slik lov.
 
 
Alle vet vi at mobbing på nettet er blitt et økende problem. Ikke bare blant barn- og ungdommer, men også blant voksne bloggere. Det er ikke lenge siden det var en sak på en nettavis hvor de viste til en blogg til en mammablogger som rett og slett ble mobbet av blogglesere. Noen gikk til direkte personangrep på henne som person. Det verste var at noen gikk til stygge personangrep mot ungen hennes. Sånt er kjempetrist! 🙁 Det er nettopp slik trakassering og mobbing regjeringen gripe fatt i, og sette en stopper for.
 
 
Jeg har sett ulike diskusjoner på noen nettsteder hvor folk kritiserer regjeringen når de i 2013 har som mål å lage et lovverk. De mener at en slik lov vil dempe ytringsfriheten til folk. Min mening er at ytringsfriheten vil ikke bli dempet, men de som virkelig blir mobbet på nettet vil forhåpentligvis få hjelp hvis de ønsker å anmelde mobbing, og da mener jeg det som er mobbing!
 
 
Alle vet at de som mobber aldri vil innrømme at de mobber. De vil alltid legge skylden over på mobbeofferet ved å si at han/hun provoserer og evt. mobber dem.
 
 
Jeg tror ærlig talt at vi ikke har noe å frykte ved å få et lovverk når det gjelder mobbing på nettet, og hvis regjeringen utarbeider en slik lov, greier politiet på en kjempeflott måte å skille på hva som er mobbing og hva som ikke er det. En slik lov vil være til hjelp for alle som befinner seg på ulike nettsteder, og den vil være en trygghet slik at folk for fremtiden slipper å bli utsatt for mobbing av ulik karakter.
 
 
Deltar vi i en diskusjon på et nettsted og ytrer våre meninger, vil ytringsfriheten vår fremdeles gjelde, og vi får som vi alltid har gjort lov til å ytre våre meninger så fremt de ikke er av rasistisk eller annen alvorlig karakter som klart bryter med Norske Lover.
 
 
Mange av oss har sikkert sett eksempler på at bloggere er uenige med hverandre som følger av en diskusjon. De lager et oppstyr uten like på bloggene sine. Den ene skriver et innlegg om den andre, og den andre tar igjen med et nytt innlegg. Usaklig beskyldninger hagler mot hverandre. Kanskje velger den ene å fortelle at han/hun blir mobbet av den andre. Dette kaller ikke jeg mobbing, men en uenighet! Jeg mener det er og blir mobbing hvis den ene parten eller flere går til direkte personangrep mot en person/blogger over tid ved å skrive stygge “øknavn” som f.eks. psykopat, kalle en person for feit, hore, ludder m.m.
 
 
Hva er så mobbing?
 
 
Mobbing er et samfunnsproblem. Mobbing forekommer i de fleste sammenhenger der mennesker møtes: i hjemmet, i barnehagen, på skolen, på jobben og på gamlehjemmet. Det er antatt at så mange som 40-60 nordmenn tar livet sitt hvert år som følge av mobbing. Hva er mobbing? Hva kan gjøres for å hindre mobbing?”

 
 
Olweus (1992:17) definerer mobbing slik:
 
 
“En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer”.
 
 
Det finnes andre definisjoner på mobbing. De fleste av disse krever at følgende kjennetegn er tilstede:
 
 

  • Det må være ubalanse i styrkeforholdet mellom de som mobbes og de som mobber. Et mobbeoffer kan imidlertid mobbe andre elever (ca. 17 % av mobbeofrene). Elever som ofte slåss med hverandre blir ikke mobbet dersom det varierer hvem som tar initiativet til slåssingen. 
  • Mobbingen må foregå over en viss tid. Over hvor lang tid kan diskuteres, men enkeltepisoder kalles vanligvis ikke mobbing, selv om de er aldri så alvorlige. 
  • Handlingene må være av en viss alvorlighetsgrad. En kan ta utgangspunkt i hva eleven opplever som alvorlig. Det er klart at lett erting, som eleven ikke plages av, ikke er mobbing. 

 
 
Ulike typer mobbing:
 
 
Det er tre hovedformer for mobbing: 

  1. Verbal mobbing (si stygge ting…). 
  2. Fysisk mobbing (slå, sparke…). 
  3. Utestengelse (en elev holdes utenfor…). 

 
 

Ved alvorlig mobbing, vil flere av disse mobbeformene opptre samtidig.
 
 
Kilde: http://www.elevsiden.no/atferd/1098242831
 
 
Arbeidstilsynet har følgende definisjon av mobbebegrepet: ”Det er mobbing når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger. Dette kan dreie seg om trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting og lignende. Det er typisk for situasjonen at offeret ikke er i stand til å forsvare seg. Dersom partene som står mot hverandre er like sterke eller det handler om enkeltstående episoder, defineres det ikke som mobbing. Styrkeforholdet mellom partene handler ikke nødvendigvis om formell plassering i organisasjonen. Slik begrepet vanligvis brukes, kan en person bli utsatt for mobbing både fra ledere og kollegaer.”
 
 
Kilde: http://www.norsklektorlag.no/juridisk-talt/arbeidsmiljoelovens-krav-til-det-psykososiale-arbeidsmiljoe-saerlig-om-trakassering-mobbing-article90-177.html
 
 
Velger man å ha en diskusjon på bloggen sin får man også tåle at leserne er uenige, og har andre meninger! Det at leserne er uenige med meg som blogger er det som kalles for ytringsfrihet! Hvis en blogger skriver et innlegg hvor han/hun sier seg uenig med regjeringens innvandring-og asylpolitikk, er ikke det brudd på Norsk Lov. Sannsynligvis vil denne bloggeren få kommentarer fra lesere som er uenig med ham/henne, men det er heller ikke mobbing.
 
 
Hva er ytringsfrihet da?
 Ytringsfrihetens ulike dimensjoner
 
 
Helge Rønning (1994) har pekt på at ytringsfriheten kan sies å omfatte fem ulike dimensjoner:

  • Ytringsfrihet i egentlig forstand, det vil si retten til å ytre seg om hva som helst uten innblanding fra staten.
  • Trykkefrihet, det vil si retten til å trykke og distribuere skrifter uten noen form for sensur.
  • Pressefrihet, det vil si retten til å utgi og distribuere aviser og andre former for publikasjoner.
  • Informasjonsfrihet, det vil si retten til å velge mellom tilgjengelige medier, samt retten til å skaffe seg informasjon som angår forhold knyttet til samfunnet og den enkeltes ve og vel.
  • Kommunikasjonsfrihet, det vil si retten til å kommunisere med andre. Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/nouer/1995/nou-1995-3/4.html?id=139778

Ytringsfrihet omhandler retten til å ytre seg og til å gi eller motta opplysninger (informasjonsfrihet), uansett hva slags medium man benytter. Ytringsfriheten omfatter også såkalt negative ytringsfriheter, retten til taushet (i de aller fleste tilfeller har man også rett til å nekte å si noe) og retten til å ikke bli informert om noe man ikke ønsker å vite. I praksis finnes det ingen stater som har en absolutt ytringsfrihet, men den begrenses, feks. ved oppfordringer til å begå kriminalitet, rasisme, pornografi, ærekrenkelse og bevisst villedning. Ytringsfriheten reguleres ikke bare av formelle lover, men også av sosiale spilleregler.
 
 
Ytringsfrihet regnes som en viktig del av et rettssamfunn og grunnleggende for demokratiet.”
 
Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Ytringsfrihet
 
 
Før jul la jeg merke til at det var mange bloggere som hadde diskusjoner på bloggene sine angående Norske juletradisjoner i skolen, og at muslimene ikke likte at unger gikk med nisseluer på seg. Slike diskusjoner ser ikke jeg på som krenkende på noen måter, så lenge de ikke inneholder rasistiske uttalelser, og slike diskusjoner vil vi se flere ganger på ulke medier i vårt flerkulturelle samfunn. Jeg mener det er ytringsfrihet.
 
 
I 2013 er det stortingsvalg, og ny regjering skal velges, og i kjølevannet av et stortingsvalg vil det alltid være diskusjoner på nettaviser, facebook og blogger om det er riktig parti som blir valgt. Noen vil være enige i valget, og andre uenig. Det beviser nok en gang at vi har ytringsfriheten vår.
 
 
På sosiale medier finner man også de som virkelig kan provosere på seg gråstein når de f.eks skriver et blogginnlegg.
 
 
På et bloggsted for noen år tilbake leste jeg flere blogger til bloggere som var samfunnskritikere og politisk aktive. Noen av dem var journalister. Disse bloggerne hadde diskusjoner som kunne provoserte utenforstående. Målet til disse samfunnskritikerne var å få lesere til å tenke og reflektere. Slik jeg ser det var denne provokasjonen gjort med hensikt av en som kunne teknikken. De bloggene av samfunnskritikere leste den gangen var kjempeflinke til å dokumentere fakta i det han/hun skrev. Diskusjonene jeg den gangen leste hos samfunnskritikerne greide å belyse saken fra flere sider. Det jeg la merke til på bloggene hos de samfunnskritikerne jeg leste den gangen var at det ikke var noen stygge kommentarer i kommentarfeltet! Diskusjonen foregikk på en rolig og fredelig måte.
 
 
Andre igjen kan provosere med innlegg kun for å få oppmerksomhet. Hvis lesere føler seg provosert av et innlegg, vil den som provoserer få ulike kommentarer (både positive og negative kommentarer) fra den som leser innlegget. Slik provokasjon er det som kan skape kraftige reaksjoner fra lesere. Ofte viser det seg at bloggeren mangler grunnleggende fakta om den saken han/hun blogger om, og saken blir sett fra bloggeren selv. Skriver man et innlegg som man vet provoserer lesere får man også tåle at leserne forteller bloggeren at man føler seg provosert. Dessverre viser det seg at de som skriver provoserende innlegg på sine blogger for å få oppmerksomhet i mange tilfeller ikke tåler å høre andres meninger. Med en gang de får høre at de provoserer med innlegget, er bloggeren i forsvarsposisjon mot den som kommenterer, og gjerne er kommentaren fra bloggeren ufin mot leserne. Dermed er kanskje en ond sirkel i gang. Noen lesere kan gå til usaklig angrep mot bloggeren fordi de føler at han/hun er ufin mot dem. Bloggeren vil igjen på sin side forsvare seg selv. Slik vil det kanskje pågå frem og tilbake. Da vil jeg si at diskusjonen har kommet ut av kontroll! Da er det ikke lengre saken det gjelder, men personen bak bloggen. Bloggeren vil kanskje hevde at han/hun har ytringsfriheten på sin side, og det har jo bloggeren.  Ytringsfriheten til bloggeren ligger etter min mening i diskusjonen som bloggeren skrev, og som fikk leserne til å reagere!
 
 
En mulig kommende lov fra regjeringens side vil ikke legge lokk på ytringsfriheten vår som noen mener, men de som faktisk blir mobbet på ulike sosiale media vil stille sterkere hvis de må anmelde mobbingen.
 
 
Jeg takker gladelig ja til et lovverk angående mobbing på sosiale media velkommen i 2013! 🙂

 

 

 

 

BILDER FRA 4.JULEDAG, 6.JULEDAG OG NYTTÅRSAFTEN!:)

Første uken av 2013 er over, og det var godt å komme tilbake til hverdagen og daglige gjøremål. Juleferien har vært kjempekoselig, og min kjære mann og jeg har kost oss sammen familie og venner! 🙂
 
 
4.juledag sang koret hvor min kjære mann og jeg synger i på vår årlige julekonsert vi har sammen med et musikkorps og et mannskor. Vanligvis pleier også et damekor å være med på disse konsertene, men de hadde konsert sammen Steffen Brant-Hansen før jul, og hadde ikke kapasitet til å være med å synge. Kirken var stappfull av publikum som vanlig, og konserten gikk kjempefint! 🙂 Etter konserten har vi i koret tradisjon å ha kurvfest hjemme hos noen i koret, og det var det i år også. Alle sammen har med seg hver sin mat, og vi dekker på til koldtbord. Kurvfesten var kjempekoselig! 🙂
 
 
 

Korpset i kirka på julekonserten! 🙂

 
 

Koret hvor min mann og jeg synger i på julekonserten! 🙂

 
 

En av tenorene i koret vårt var solist på “O Helga Natt”, og publikum sa de fikk gåsehud  når han sang sangen, for det var kjempenydelig! 🙂

 
 

Noen fra koret på kurvfesten! 🙂

 
 

Etter midnatt hadde ei i koret bursdag, og vi sang bursdagssangen for henne! 🙂

 
 

Bursdagssang for bursdagsbarnet! 🙂

 
 
5.juledag var jeg i byen på vennetreff fra gymnaset, og det var kjempekoselig. I år var vi 25 som møtte opp, og det var kjempegøy å se alle sammen igjen! 🙂 Vi mimret, lo og pratet masse. Dere er kjempeherlige alle sammen! 🙂 <3
 
 
6.juledag var min mannen min og jeg på besøk til et vennepar av oss. Før jul hadde de pusset opp stuen og kjøkkenet, og de hadde fått det kjempefint! 🙂 Vi fikk spekemat å spise, og det var godt med noe annet enn julemat! 🙂
 
 

Mannen min med den mellomste sønnen til venneparet vårt på fanget! 🙂

 
 

 Venninnen vår sammen med deres eldste datter og kaninen! 🙂

 
 

Siden vi har katter ønsker vi å være i nærheten av kattene våre på nyttårsaften. Naboene våre ønsket at vi skulle spise middag sammen med dem, og det gjorde vi. Vi spiste kjempegod kalkunmiddag inne hos naboene våre, og drakk kaffe inne hos oss! 🙂 Det smalt mer og mer raketter rundt oss utover kvelden. Til å begynne med ble Svartfot litt redd. Han satte seg under juletreet, men fant ut at det kanskje ikke var så farlig likevel. Da det smalt som verst lå Svartfot huspus og sov, Aros satt og så ut, Nadina lå og sov og Dixie lurte fælt på hva de lysende “fuglene” som flakset oppe på himmelen var. Vi gikk bort ved Samfunnet og så på rakettene som ble skutt opp fra festningen.

 
 

Raketter på himmelen sett fra Samfunnet! 🙂

 
 

Nyttårsrakettene på himmelen ønsker 2013 velkommen! 🙂

 
 

Lyslykter tennes for å hilse 2013 velkommen! 🙂

 
 

Nidarosdomen nyttårsaften til 2013! 🙂

 
 

Det har vært en kjempekoselig juleferie, og det julemennesket jeg er skulle ønske at julen hadde vart lengre! 🙂 I dag tok vi ut juletreet, men adventsstjernen, den syvarmede lysestaken og julepynten får stå en uke til. Det blir jo så mørk når de kjempefine julelysene blir tatt ned, og jeg synes julelysene er kjempenydelige! 🙂 

 
 

Kanskje jeg skulle slutte å skryte av kattene at de har vært flinke når det gjelder juletreet…. Da vi stod opp i går morges fant vi juletreet liggende på gulvet, og jeg mistenker sterkt en liten abyssinerfrøken som heter Dixie Rose som har forsøkt seg med et B-moment å klatre i treet! 🙂 Jeg tok det som et tegn, og vi tok ut juletreet i dag! 🙂

 
 

På tirsdag begynner vi vårsesongen i koret som mannen min og jeg synger i, og til helgen er det øvingshelg i det andre koret som jeg synger i. Har kjempemasse å se frem til denne våren! 🙂

 

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...