HVOR PERSONLIG SKAL MAN VÆRE PÅ BLOGG, OG HVOR MYE ØNSKER MAN DELE?

Sommeren 2007 åpnet jeg min første blogg på blogspot. Det var en ren katteblogg som kun handlet om kattene mine. Inspirasjonen til å blogge fikk jeg fra flere av mine rasekattvenninner som blogget. På det tidspunket blogget jeg på blogspot. Jeg syntes det var kjempegøy å blogge, og en interessant hobby 🙂 Flere av mine rasekattvenninner hadde en annen blogg i tillegg, og den bloggen de hadde i tillegg handlet ikke om katt, men om hobbyene deres. Jeg syntes dette så kjempegøy ut, og tenkte: “Hvorfor ikke prøve å åpne en hverdagsblogg” som skulle handle om mine interesser, hobbyer og livet mitt 🙂 Sommeren 2008 tok jeg mot til meg og åpnet min første hverdagsblogg.
 
 
I begynnelsen var jeg ukritisk til det jeg la ut. Bildene var så som så, men jeg fikk gode tips fra flere av bloggvennene mine som fulgte meg at jeg burde beskjære bildene, for noen av bildene kunne virke rotete å se på. Jeg var også ukritisk når jeg la ut bilder, og jeg la ut bilder uten å tenke på konsekvenser. Jeg publiserte bilder av familie og venner, og jeg spurte alltid om det var greit at jeg fikk lov til å legge ut bilder av dem. Det sa de ja til.
 
 
Etter som årene har gått har jeg blitt mer og mer forsiktig med å dele bilder av familie, slekt og venner. Jeg har opplevd uheldige episoder hvor andre bloggere har prøvd å snoke opp hvem som var avbildet på bildene mine. Dermed begynte jeg å bli forsiktig med å poste bilder hvor mennesker jeg kjenner er med på bildene. Hvis jeg poster bilder hvor noen jeg kjenner er med på bildene, så gir jeg bildene falske navn slik at ingen kan spore opp hva de som er med på bildene heter. Man kan høyreklikke på et bilde for å finne informasjon om billedtittel.
 
 
Som blogger utvikler man seg hele tiden, og når det gjelder billedbruk på sosiale medier har jeg lært kjempemasse hvilke hensyn jeg vil ta, og når det gjelder personvern. Ikke bare personvern for de jeg legger ut bilder av, men også for meg selv.
 
 
Personlig blogging er en balansegang for hvor personlig og åpen skal man være og ikke være. Jeg ønsker jo å være personlig. Prøver så langt som råd er å aldri nevne navn på familiemedlemmer. Jeg omtaler dem som moren min, søsteren min, mannen min, svogeren min etc. Det er ikke fordi jeg de har bedt meg om det, men fordi det handler om deres personvern.
 
 
Når det gjelder omtale av vennene mine har jeg en klar avtale med noen av vennene mine å bruke et helt annet navn enn det de heter. Det handler også om personvern for dem. Når to av dem kommenterer på bloggen min bruker de det samme navnet jeg jeg bruker når jeg omtaler dem. Jeg har fått tillatelse til å legge ut bilder av flere av vennene mine på bloggen, og har akkurat samme prinsipp da som når jeg omtaler vennene mine. Jeg skriver det navnet som vi har blitt enige om under bildet.
 
 
Før jeg ble 80% ufør jobbet jeg som førskolelærer i ulike barnehager og ved 6-årstilbud samt lærer/spes.ped i grunnskolen. Jeg nevner aldri navn på barnehagene og skolene jeg har jobbet på. Det kunne ikke falle meg inn. Som førskolelærer og lærer/spes.ped har jeg signert noe som heter taushetsplikt, og den gjelder fremdeles selv om jeg er uføretrygdet. Man vet aldri. Plutselig kan noe kjenne noe som jeg har hatt som unge i barnehagen eller elev i skolen. Jeg kan trekke frem eksempler om hendelser som har hendt, men det er på det generelle planet som f.eks. til bruk i en diskusjon eller et tema. Da er det eksempelet jeg vil belyse.
 
 
Moren min bor på omsorgsbolig, og der er det tilsammen 8 beboere. Når jeg besøker moren min treffer jeg de andre beboerene, og jeg får jo med meg litt hva som skjer både gjennom det moren min forteller og det jeg ser og hører selv. Selv om jeg ikke jobber der føler jeg at jeg har moralsk taushetsplikt. Jeg kan aldri i livet tenke meg å nevne navn på noen av beboerne som bor på omsorgsboligen hverken til vennene mine, på bloggen eller på facebook. Det handler om respekt for de andre beboerne som bor der, og ikke minst handler det om min egen moral. Det ville vært nokså flaut om jeg fortalte om en av beboerne som har gjort slik og slik, også viser det seg at noen tilfeldige kjenner vedkommende.
 
 
Jeg er med i styret i katteklubben jeg er med i, og der har vi taushetsplikt. Selv om vi ikke har signert på en taushetspliktskjema har vi taushetsplikt når det gjelder saker vi tar opp.
 
 
I begynnelsen da jeg blogget var jeg nokså uforsiktig av meg, og jeg stolte litt vel mye på andre bloggere. Det har straffet seg for meg, og et par av bloggerne har misbrukt den tilliten de fikk fra meg. Jeg vil ikke rippe opp i dette nå, for det begynner å nærme seg 9 – 10 år siden det skjedde.
 
 
I 2010 begynte 3 av mine rasekattvenner (blant dem barndomsvenninnen min som har abyssiner fra mitt oppdrett) å blogge, og de tok med en gang forhåndsregler for hva de gjorde på bloggene sine.
 
 
Alle tre var tydelige på hvordan de ville ha bloggene sine. De ville ikke dele bilder av familiemedlemmer, slekt, ungene sine, bilder av nærmiljøet sitt og andre ting som kunne føre til at de ble gjenkjent. Alle tre ønsket å være anonyme gjennom bloggen, og det har de greid. Selvsagt var ikke dette populært, og de ble beskyldt fra 2-3 andre bloggere at de var falske bloggere.
 
 
Tre av dem blogger fremdeles, men de deler aldri personlige bilder. Kun bilder av kattene deres, naturbilder og de skriver om generelle ting som opptar dem. I begynnelsen da de blogget var det 3-4 bloggere som var opptatt av å få vite deres riktige navn, og det fikk de ikke.
 
 
Da de begynte å blogge fikk jeg munnkurv om å fortelle navnene deres til andre bloggere. De la merke til hvordan noen få bloggere oppførte seg mot andre bloggere. Det ble på den tiden ikke respektert. Beskyldningene haglet om at de var falske bloggere.
 
 
Fremdeles den dag i dag får en av mine bloggvenner (barndomsvenninnen min som har abyssiner fra mitt oppdrett) beskyldninger at hun er en falsk blogger, og det pga av hun har personlig valgt å ikke dele bilder av ungene sine, familien sin, slekt og andre personlige ting!
 
 
Er det slik at andre bloggere har krav på å få vite riktig navn og identitet på bloggere som har et prinsipp om at de vil være mest mulig anonyme? Jeg synes det blir helt feil! Hvis bloggere ønsker å være anonyme, ikke dele private bilder, ikke nevne navn på unger og familiemedlemmer er det en rettighet man har! Alle har rett til å være anonyme på nettet!
 
 
Årsakene til at bloggere ønsker å være anonyme er forskjellige. Noen har jobber som gjør at de må være forsiktige med hva de deler på bloggene sine av personlig informasjon. Blogging er for alle enten om man er advokat, politi, sykepleier, leger, psykolog, kokk, uføretrygdet, sekretær og lærer. Man finner bloggere innenfor alle yrkesgrupper, og det er det som gjør blogg til noe unikt 🙂
 
 
Kan man ikke bare akseptere at noen bloggere ikke ønsker å dele alt av privatlivet sitt på blogg? Det er ingen andre bloggere som har krav på å få vite navnet til andre bloggere, få mailadressen og få mobilnumrene til andre bloggere!
 
 
Personlig har jeg gitt 4 av mine bloggvenner mobilnummeret mitt, og jeg har dem som venn på facebook. Dere fire vet selv hvem dere er. Det er fordi jeg stoler 100% på de fire bloggerne, og de har aldri misbrukt min tillit.
 
 
Etter som årene har gått for meg som blogger har jeg blitt mer og mer bevisst på hva jeg deler av meg selv, og av innhold i det jeg skriver av innlegg. Jeg tror jeg har funnet balansegangen for meg om hva jeg ønsker å dele på hverdagsbloggen min.
 
 
Det finnes ingen fasit på hvor personlig man skal være og ikke være. Jeg som har blogget noen år, og har sett hva andre bloggere er i stand til tar forhåndsregler når det gjelder innlegg jeg skriver og bilder jeg deler på bloggen min. Det er en balansegang som fungerer fint for meg 🙂
 
 
Hver må finne sin balansegang, men det er lurt å ha i bakhodet at noe kan skje hvis du deler et bilde av f.eks. vennene dine på bloggen. Det kan være at noen uærlige kan prøve å spore opp den vennen du har delt bilde av hvis du har gitt bildet riktig navn på den vennen din.
 
 
Selv om nære familiemedlemmer, ektefeller, slekt og venner sier at det er ok at du deler bilder av dem på blogg er det lurt å være bevisst på hva man gjør.
 
 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

8 thoughts on “HVOR PERSONLIG SKAL MAN VÆRE PÅ BLOGG, OG HVOR MYE ØNSKER MAN DELE?

  1. Jeg er selv anonym på navnet mitt. Vil ikke at folk bare skal Google og finne meg. Jeg bruker ikke navn på samboer, søsken eller mamma heller. Eller venner. Jeg har bilder av meg, men ikke navn. Jeg forteller om jobben min, hva den går ut på, men ikke navn på jobb. Og forteller ikke om folk på jobb. Er nøye med taushetsplikt, og nøye med å skille jobb og privat. Viktig. 🙂

    • Frodith: Tusen takk for for en kjempefin kommentar fra deg med innspill på blogginnlegget mitt 🙂

      Interessant å lese hva du velger å gjøre, og det bør alle respektere. Det er mange som ønsker å være anonym på navnet sitt, og det skal utenforstående lesere og andre bloggere respektere, for det er en rettighet alle sammen har på nettet og sosiale medier.

      Synes du har gjort det på en kjempebra måte med god balansegang, og et kjempefint eksempel på hvordan man kan gjøre det på blogg 🙂

      Ønsker deg en kjempefin tirsdagskveld 🙂

      Purr, purr, fra Toril

  2. Råbra skrevet snupa mi;))

    Jeg har valgt å være mest mulig anonym på bloggen min. Og jeg publiserer aldri private bilder av familien og ungene mine. For jeg husker i begynnelsen da jeg begynte å blogge hvor noen folk maste om hva navnet mitt var. Og de maste om å få mailadresse og telefonnummer. Andre bloggere må lære seg at det er noen som ikke vil dele privat informasjon om seg selv til folk dem ikke kjenner. Jeg deler ikke privat informasjon som navn på familiemedlemmer og navn på ungene mine.

    Alle må få gjøre hva dem vil. Men jeg synes det er bedre å være for forsiktig enn ikke å være forsiktig. For du vet ikke hvem personen bak andre siden av skjermen er. Du vet ikke om det er en person som vil bruke informasjonen mot deg.

    Jeg har aldri nevnt navn på skolen hvor jeg jobber. Og jeg nevner aldri navn på elevene eller kollegaer. De aller fleste bloggere og lesere respekter avgjørelsen. Men du har noen få bloggere som ikke respekterer at bloggere vil være mest mulig anonyme. Jeg forstår ikke hvorfor. Anonymitet er en rettighet alle kan bruke hvis de vil.

    Det er en blogger til som jeg vet blogger som anonymt. Men jeg vet at flere har prøvd alt de kan for å finne bloggerens identitet. Og bloggeren får latterlige beskyldninger at hun er andre bloggere. Anonyme bloggere skal ikke få beskylddninger rettet mot seg. Det blir for dumt. Og det sier mer om de som skriver sånne beskyldninger.

    Jeg blander meg ikke borti hva andre bloggere måtte gjøre. For det blir deres valg om hvor åpne de vil være på bloggene sine.

    Ha en fin kveld;))

    Stooor klem fra Else Marit
    Else Marit recently posted..Når voksne bloggere skriver kvalmende kommentarer som går på utseende har det gått for langt;((My Profile

    • Else Marit: Tusen takk for kjempefin kommentar med innspill på blogginnlegget mitt 🙂

      Det at du har valgt å være anonym på bloggen din uten å dele bilder av familien din osv skal alle lesere og bloggere respektere! Akkurat anonym på nettet er noe alle har rett på å være!

      Jeg synes du har valgt å gjøre det på en kjempebra måte for å sikre deg selv, og det er jo derfor noen ønsker å være anonyme på f.eks. blogg.

      Dessverre har båd du, flere andre bloggere og jeg sett hvordan snushaner har drevet og fisket etter å få oppgitt identiteten til anonyme bloggere, og hvis de ikke ønsker å gjøre det får de beskyldninger om at de er falske bloggere. Det er en uting å ikke respektere den ekeltes bloggers valg.

      Valget om å være anonym på bloggen din er et personlig valg som du har tatt! Husker kjempegodt i begynnelsen da du begynte å blogge at noen snushaner drev og fisket og fisket om hva du het, og til slutt ble vi to enige om å finne på et navn bare for å få de til å holde kjeft 🙂

      Det er flere av bloggvennene mine som blogger som anonym som har fortalt hva de heter, og hvis de har fortalt navnet sitt til meg og bedt meg holde kjeft gjør jeg det! Ting jeg får munnkurv for å si videre forblir hos meg!

      Ønsker deg en kjempefin tirsdagskveld 🙂

      Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene

  3. Fint innlegg til ettertanke. Jeg tror det er lurt å tenke seg godt om når en blogger. På facebook har du mer kontroll, for du bestemmer selv hvem du vil være venner med. Blogg er mer åpent for alle, og hvem som helst kan lese bloggen.

    Jeg forstår de som ønsker å være anonyme på blogg, og det valget om å være anonym skal andre bloggere godta. De har ikke noe med å finne identiteten til en blogger som blogger anonymt. Internett er en skummel plass, for du vet ikke hvilke nettbrukere som befinner seg bak et bloggnavn. De fleste bloggere virker koselige, men du vet ikke hvordan de er når du kommer inn under huden på dem.

    Jeg hadde blogg en periode, men var dårlig på å oppdatere bloggen min. Da jeg la merke til hvordan noen andre bloggere behandlet Ofmariel, Catzy og to andre anonyme bloggere skremte det meg fra å blogge. Jeg mistet lysten til å fortsette. I dag koser jeg meg når jeg leser deres opppdateringer på bloggene deres 🙂

    En fin tirsdag ønskes deg 🙂

    Godklem fra Irene

    • Irene: Tusen takk for kjempefin kommentar med innspill på blogginnlegget mitt 🙂

      Jeg er helt enig med deg, for jeg føler også at jeg har mer kontroll på facebook enn en blogg. Facebookprofilen kan du sette innstillingene på at minst mulig skal vises når andre søker deg opp, og du kan blokkere totalt andre som man ikke ønsker skal se facebookprofilen din. Jeg har blokkert flere jeg ikke ønsker skal finne profilen min!

      De aller fleste bloggere er kjempekoselige, og de er kjempekoselig å komme i kontakt med 🙂 Måten Catzy, Ofmariel og en blogger til har blitt behandlet på er klandreverdig, og snushaner gir seg aldri med sin irritasjon om at i hvert fall Ofmariel og en annen blogger er anonyme på blogg. Derfor får de også av og til beskyldninger for at de er falske bloggere, fordi noen få ikke tåler at de ikke har kontroll på hvem de to er! Jeg synes det å prøve å få ut navn og identitet på anonyme bloggere er en uting, og det er respektløst!

      Ønsker deg en kjempefin tirsdagskveld 🙂

      Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene

  4. Æg syns man ska vær forsiktig med og vær førr personlig på nette førr det e mange som har brent sæg på å utlever sæg førr my. Da æg blogga la æg aldri ut bilda æg tok sjøl Æg fant kule bilda på nettet som æg brukt i innlæggan min. Æg hadd sett ka uærlige bloggera kunne true andre bloggera med og det va ikkje småtteri. Derfor ble æg skræmt av det æg læst og valgte derfor å vær mæst mulig anonym.

    Æg ønska dæg ein fin kveld 🙂

    Stor bloggklæm fra mæg

  5. Siri Elise: Tusen takk for kjempefin kommentar med innspill på blogginnlegget mitt 🙂

    Jeg har valgt å ta mer forhåndregler for hvor mye jeg deler på bloggen min nå enn hva jeg gjorde i begynnelsen da jeg blogget. Det var ikke moro når andre bloggere brukte bilder jeg hadde brukt og innlegg jeg hadde skrevet i mot meg. Etter slike episoder har jeg valgt å slutte å skrive navn på familiemedlemmer, navn på venner, mer forsiktig å dele bilder av andre mennesker på bloggen min samt forsiktig med å skrive om hvor mine spillejobber på føyta foregår.

    Det er mange som finner fine bilder på google som de bruker, og det er jo lov så lenge man lenker til til den siden hvor bildet er funnet.

    Jeg har sett andre bloggere blitt truet jeg også, og det skremte meg!

    Ønsker deg en kjempefin tirsdagskveld 🙂

    Purr, purr, og stor bloggklem fra Toril og kattene

Leave a Reply to Tokrepia Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge