Get Adobe Flash player

Posts Tagged ‘Diskusjon’

HVOR PERSONLIG SKAL MAN VÆRE PÅ BLOGG, OG HVOR MYE ØNSKER MAN DELE?

Sommeren 2007 åpnet jeg min første blogg på blogspot. Det var en ren katteblogg som kun handlet om kattene mine. Inspirasjonen til å blogge fikk jeg fra flere av mine rasekattvenninner som blogget. På det tidspunket blogget jeg på blogspot. Jeg syntes det var kjempegøy å blogge, og en interessant hobby 🙂 Flere av mine rasekattvenninner hadde en annen blogg i tillegg, og den bloggen de hadde i tillegg handlet ikke om katt, men om hobbyene deres. Jeg syntes dette så kjempegøy ut, og tenkte: “Hvorfor ikke prøve å åpne en hverdagsblogg” som skulle handle om mine interesser, hobbyer og livet mitt 🙂 Sommeren 2008 tok jeg mot til meg og åpnet min første hverdagsblogg.
 
 
I begynnelsen var jeg ukritisk til det jeg la ut. Bildene var så som så, men jeg fikk gode tips fra flere av bloggvennene mine som fulgte meg at jeg burde beskjære bildene, for noen av bildene kunne virke rotete å se på. Jeg var også ukritisk når jeg la ut bilder, og jeg la ut bilder uten å tenke på konsekvenser. Jeg publiserte bilder av familie og venner, og jeg spurte alltid om det var greit at jeg fikk lov til å legge ut bilder av dem. Det sa de ja til.
 
 
Etter som årene har gått har jeg blitt mer og mer forsiktig med å dele bilder av familie, slekt og venner. Jeg har opplevd uheldige episoder hvor andre bloggere har prøvd å snoke opp hvem som var avbildet på bildene mine. Dermed begynte jeg å bli forsiktig med å poste bilder hvor mennesker jeg kjenner er med på bildene. Hvis jeg poster bilder hvor noen jeg kjenner er med på bildene, så gir jeg bildene falske navn slik at ingen kan spore opp hva de som er med på bildene heter. Man kan høyreklikke på et bilde for å finne informasjon om billedtittel.
 
 
Som blogger utvikler man seg hele tiden, og når det gjelder billedbruk på sosiale medier har jeg lært kjempemasse hvilke hensyn jeg vil ta, og når det gjelder personvern. Ikke bare personvern for de jeg legger ut bilder av, men også for meg selv.
 
 
Personlig blogging er en balansegang for hvor personlig og åpen skal man være og ikke være. Jeg ønsker jo å være personlig. Prøver så langt som råd er å aldri nevne navn på familiemedlemmer. Jeg omtaler dem som moren min, søsteren min, mannen min, svogeren min etc. Det er ikke fordi jeg de har bedt meg om det, men fordi det handler om deres personvern.
 
 
Når det gjelder omtale av vennene mine har jeg en klar avtale med noen av vennene mine å bruke et helt annet navn enn det de heter. Det handler også om personvern for dem. Når to av dem kommenterer på bloggen min bruker de det samme navnet jeg jeg bruker når jeg omtaler dem. Jeg har fått tillatelse til å legge ut bilder av flere av vennene mine på bloggen, og har akkurat samme prinsipp da som når jeg omtaler vennene mine. Jeg skriver det navnet som vi har blitt enige om under bildet.
 
 
Før jeg ble 80% ufør jobbet jeg som førskolelærer i ulike barnehager og ved 6-årstilbud samt lærer/spes.ped i grunnskolen. Jeg nevner aldri navn på barnehagene og skolene jeg har jobbet på. Det kunne ikke falle meg inn. Som førskolelærer og lærer/spes.ped har jeg signert noe som heter taushetsplikt, og den gjelder fremdeles selv om jeg er uføretrygdet. Man vet aldri. Plutselig kan noe kjenne noe som jeg har hatt som unge i barnehagen eller elev i skolen. Jeg kan trekke frem eksempler om hendelser som har hendt, men det er på det generelle planet som f.eks. til bruk i en diskusjon eller et tema. Da er det eksempelet jeg vil belyse.
 
 
Moren min bor på omsorgsbolig, og der er det tilsammen 8 beboere. Når jeg besøker moren min treffer jeg de andre beboerene, og jeg får jo med meg litt hva som skjer både gjennom det moren min forteller og det jeg ser og hører selv. Selv om jeg ikke jobber der føler jeg at jeg har moralsk taushetsplikt. Jeg kan aldri i livet tenke meg å nevne navn på noen av beboerne som bor på omsorgsboligen hverken til vennene mine, på bloggen eller på facebook. Det handler om respekt for de andre beboerne som bor der, og ikke minst handler det om min egen moral. Det ville vært nokså flaut om jeg fortalte om en av beboerne som har gjort slik og slik, også viser det seg at noen tilfeldige kjenner vedkommende.
 
 
Jeg er med i styret i katteklubben jeg er med i, og der har vi taushetsplikt. Selv om vi ikke har signert på en taushetspliktskjema har vi taushetsplikt når det gjelder saker vi tar opp.
 
 
I begynnelsen da jeg blogget var jeg nokså uforsiktig av meg, og jeg stolte litt vel mye på andre bloggere. Det har straffet seg for meg, og et par av bloggerne har misbrukt den tilliten de fikk fra meg. Jeg vil ikke rippe opp i dette nå, for det begynner å nærme seg 9 – 10 år siden det skjedde.
 
 
I 2010 begynte 3 av mine rasekattvenner (blant dem barndomsvenninnen min som har abyssiner fra mitt oppdrett) å blogge, og de tok med en gang forhåndsregler for hva de gjorde på bloggene sine.
 
 
Alle tre var tydelige på hvordan de ville ha bloggene sine. De ville ikke dele bilder av familiemedlemmer, slekt, ungene sine, bilder av nærmiljøet sitt og andre ting som kunne føre til at de ble gjenkjent. Alle tre ønsket å være anonyme gjennom bloggen, og det har de greid. Selvsagt var ikke dette populært, og de ble beskyldt fra 2-3 andre bloggere at de var falske bloggere.
 
 
Tre av dem blogger fremdeles, men de deler aldri personlige bilder. Kun bilder av kattene deres, naturbilder og de skriver om generelle ting som opptar dem. I begynnelsen da de blogget var det 3-4 bloggere som var opptatt av å få vite deres riktige navn, og det fikk de ikke.
 
 
Da de begynte å blogge fikk jeg munnkurv om å fortelle navnene deres til andre bloggere. De la merke til hvordan noen få bloggere oppførte seg mot andre bloggere. Det ble på den tiden ikke respektert. Beskyldningene haglet om at de var falske bloggere.
 
 
Fremdeles den dag i dag får en av mine bloggvenner (barndomsvenninnen min som har abyssiner fra mitt oppdrett) beskyldninger at hun er en falsk blogger, og det pga av hun har personlig valgt å ikke dele bilder av ungene sine, familien sin, slekt og andre personlige ting!
 
 
Er det slik at andre bloggere har krav på å få vite riktig navn og identitet på bloggere som har et prinsipp om at de vil være mest mulig anonyme? Jeg synes det blir helt feil! Hvis bloggere ønsker å være anonyme, ikke dele private bilder, ikke nevne navn på unger og familiemedlemmer er det en rettighet man har! Alle har rett til å være anonyme på nettet!
 
 
Årsakene til at bloggere ønsker å være anonyme er forskjellige. Noen har jobber som gjør at de må være forsiktige med hva de deler på bloggene sine av personlig informasjon. Blogging er for alle enten om man er advokat, politi, sykepleier, leger, psykolog, kokk, uføretrygdet, sekretær og lærer. Man finner bloggere innenfor alle yrkesgrupper, og det er det som gjør blogg til noe unikt 🙂
 
 
Kan man ikke bare akseptere at noen bloggere ikke ønsker å dele alt av privatlivet sitt på blogg? Det er ingen andre bloggere som har krav på å få vite navnet til andre bloggere, få mailadressen og få mobilnumrene til andre bloggere!
 
 
Personlig har jeg gitt 4 av mine bloggvenner mobilnummeret mitt, og jeg har dem som venn på facebook. Dere fire vet selv hvem dere er. Det er fordi jeg stoler 100% på de fire bloggerne, og de har aldri misbrukt min tillit.
 
 
Etter som årene har gått for meg som blogger har jeg blitt mer og mer bevisst på hva jeg deler av meg selv, og av innhold i det jeg skriver av innlegg. Jeg tror jeg har funnet balansegangen for meg om hva jeg ønsker å dele på hverdagsbloggen min.
 
 
Det finnes ingen fasit på hvor personlig man skal være og ikke være. Jeg som har blogget noen år, og har sett hva andre bloggere er i stand til tar forhåndsregler når det gjelder innlegg jeg skriver og bilder jeg deler på bloggen min. Det er en balansegang som fungerer fint for meg 🙂
 
 
Hver må finne sin balansegang, men det er lurt å ha i bakhodet at noe kan skje hvis du deler et bilde av f.eks. vennene dine på bloggen. Det kan være at noen uærlige kan prøve å spore opp den vennen du har delt bilde av hvis du har gitt bildet riktig navn på den vennen din.
 
 
Selv om nære familiemedlemmer, ektefeller, slekt og venner sier at det er ok at du deler bilder av dem på blogg er det lurt å være bevisst på hva man gjør.
 
 

TRUMP ER UTVALGT AV GUD…..

Under valgkampen mellom Clinton og Trump ble vi vitne til anklager kandidatene i mellom for å sverte hverandre. Denne måten å drive valgkamp på kan diskuteres. Det kom frem ting om Hillary Clinton, men av de to var det nok Hillary Clinton som var den beste kandidaten.
 
 
Trump sjokkerte med sine mange uttalelser. Som f.eks. at han skal sette opp en mur mot Mexico. Han vil nekte muslimer innreise til USA, og han vil gjøre om på helsereformen som Obama har innført. Det siste har han i ettertid vurdert å la stå.
 
 
Trump har stått frem som arrogant, hissig, ytterliggående, ekstrem, har utttalt seg svært rassistisk mot muslimer, har rakket ned på homofile og han har rakket ned på Mexikanere.
 
 
Jeg tror det var sjokk for mange onsdagsmorgen å se at Trump hadde vunnet valget. Mange hadde regnet med at Hillariy Clinton skulle vinne.
 
 
Av ren høffelighat ønsket Hillary Clinton Trump lykke til, og Trump takket Hillary Clinton for en vel gjennomført valgkamp. Selve valgkampen i USA synes jeg minner mer om et skuespill enn politikk 🙂 Det er uvant for oss Nordmenn å se valgkamp på denne måten.
 
 
Uttalelsene Trump har kommet med før og under denne valgkampen gjør jo at man stiller seg spørsmål om hvorvidt han er skikket til å være president. Her handler det ikke om ulikt syn på politiske spørsmål, men om en mann som har så lite impulskontroll, er antidemokratisk i sin tro på seg selv som frelser med konspiratoriske ideer og et grunnleggende negativt syn på kvinner og minoriteter, Selv er jeg alvorlig bekymret for hans lempfeldige forhold til bruk av atomvåpen.
 
 
Selv har jeg flere venner som er Amerikanske, og alle de jeg kjenner som bor i USA er redd for hva som kommer til å skje i USA når Trump overtar presidentstolen i januar. De forteller om at mange Amerikanere vil emigrere til Canada. Det sier ikke så rent lite.
 
 
Hvorfor lar vi oss engasjere i presidentvalget i USA? Jo fordi USA har en stor rolle politisk sett i verden. De sitter med stor makt i internasjonal politikk. Ingen får gjort noe med valget i USA nå. Valget er tatt, og sånn er det når det er demokrati. Så får vi bare håpe på det beste at han ikke gjør noe som får katastrofale følger.
 
 
Selvfølgelig er de aller fleste negative til Trump som president, og man finner de som er positive til at han vant presidentvalget.
 
 
Jeg respekterer fullt og helt de som støtter Trump, men da skal de også respektere mitt valg at jeg tar avstand fra Trump som president. Det jeg har merket meg er at de som er søtter Trump ikke tar seg fem flate øre for å kalle oss som tar avstand fra Trump for sosialister. Det er helt i orden, og det gjør ikke meg noe.
 
 
Det jeg reagerer på er at noen får seg til å mene at Trump er utnevnt av Gud! Vedkommende mener at Gud bruker Trump som han brukte Ronald Regan. Ja, du leste riktig!
 
 
Dette skrev vedkommende som støtter Trump på min vegg på facebook:
 
 
“Så ble Clinton skilt ifra hveten. At Donald Trump har blitt president, må alle forstå er et mirakel. Det ble profetert i 2011, at han ville bli president. Og kristenfolket i USA og rundt om i verden har bedt for Trump. Og det republikanske partiet fikk seg en bommerang, da de prøvde, å eliminere Tea-party bevegelsen. Dette fikk vi se i dette valget. Tiltross for massiv støtte til Hillary, ifra hele eliten, pressen, CNN, alle meningsmålingsbyråene, rockestjernene og alle Trump fiender. Klarte de ikke, å vinne over Donald. Ganske enkelt fordi kristenfolket våknet opp og fastet og ba. Gud bruker en Trump, som han brukte Regan, Nebukadnesar, kong Kyros, Gorbarsjov og andre hedninger. For å fullføre hans vilje, for denne tiden. Vi lever i de siste tider, å jeg tror at igjennom President Trump får USA og verden en ny nåde tid, for evangelisering. I den verdens vide vekkelsen som går frem over verden.
At reaksjonene er som de er i Norge og vesten, forteller hvor venstrevridd og sekulærisert vesten er. Men også med Brexit og de strømningene som er i Europa, imot eliten og det demokratiske diktaturet. Hvor vanlige mennesker ikke når frem, å hvor eliten lever i sine egne bobler. Vil dette også skje i Sverige og Norge. Vanlig folk når ikke frem i Nav, i barnevernet, i politiet, politkerne hører ikke på grasrota. Men kjører sitt eget forstå seg på politikk, å dette vil før eller senere komme som en bommerang tilbake.
Så nå håper vi Trump leverer det han har lovet. Og får ryddet opp etter Obamas 8 års vanstyre. Også her må de venstre vridde journalistene besinne seg. Alle løgnene de sprer om økonomisk krise, verdens krig, osv, på grunn av at Trump blir president. Dette er jo tull. Det var akkurat som under EU valget, alle medier og politikere var for. Og drev skremsel propaganda om at Norge ville gå under om vi ikke ble med i EU. Men takk Gud for grasrota, som tenkte selv. Slik var det også når Regan ble valgt. Da sa de samme idiotene, at en cowboy han ikke styre et land . Men Reagan fikk revet Berlin-muren og skapte fred og fikk slutt på den kalde krigen. Obama har skapt en ny kald krig med Russland, som jeg er sikker på Trump vil få slutt på. Og til alle dere som er så fulle av hat til Trump og USA. Samt alle som mener noe annet enn dere. Slutt med menings diktaturet deres. Ha litt stor sinn, å tro at demokratiet i USA virker. Det amerikanske folket har stemt, å Trump har vunnet. Vær så snill og godta det, selv om dere tapte. Verden går videre. Vær velsignet. DETTE ER SKREVET AV JAN HANVOLD”

 
 
Jan Hanvold har skrevet boken: “22.juli profetien” hvor han mener at Gud straffet de unge på Utøya pga andre menneskers behandling av Israel. Kilde: http://www.dfef.no/cat/616.aspx/515 Unnskyld at jeg sier det! Jeg blir kvalm og uvel bare ved å tenke på at noen kan uttale seg på denne måten!
Her kan dere selv se hva Jan Hanvold skriver på sin facebookside: https://www.facebook.com/JanHanvold/
 
 
Vedkommende som støtter Trump mener at vi som ikke gjør det er villedet av satan, at vi er mordere fordi vi er liberale, og alle liberale støtter selvbestemt abort! Vedkommende skrev følgende på min facebookvegg: “Liberal politikk fører aborter”.
 
 
Jeg har overhodet ikke noe imot de som er kristne, men jeg reagerer når det blir for ekstremt og ytterliggående. Hvis de som tilhører slik gren av kristendommen er lykkelig er det kjemepflott, men jeg holder lang avstand til slik ytterliggående og ekstremisme innenfor kristendommen. De tar ikke fem flate øre for å fordømme de som velger å ta abort, og de støtter faktisk Ludvig Nessa, som ble eksludert fra Den Norske Kirke som prest for sin abortdemontrasjon. I tillegg er de svært så fordømmende mot homofile. De fleste av de ytterliggående og ekstreme kristne mener at homofile er besatt av satan. I mine øyne driver de ytterliggående og ekstreme kristne med fordømmelsesforkynnelse. Det står klart i Bibelen at man ikke skal dømme andre, og man skal være mot andre som man ønsker at andre skal være mot dem. I tillegg står det også at den som er uten synd kan kaste den første stein! Igjen må jeg påpeke at hvis de er lykkelige innen den formen for kristendom, så er det jo det beste for dem. Jeg personlig reagerer på den typen kristendom. De ytterliggående og ekstreme kristne mener jo at KRF og statskirken er alt for liberale i sine holdninger.
 
 
Det gjør meg ingenting at de som støtter Trump kaller meg for sosialist, men når ytterliggående og ekstreme kristne som er Trumptilhengere mener at at alle som heller ønsket at Hillary Clinton skulle vinne er mordere som støtter abort er grensen nådd for meg. Husk bare på at det finnes liberale som ikke søtter abort!
 
 

donald_trump2

Bildet lånt fra Google.

HJERNEVASKET FORDI MAN FEIRER JUL, PÅSKE, KRISTI HIMMELFARTSDAG, 17.MAI OG PINSE?

Historisk sett er Norge et kristent land med en grunnlov som har en forankring i den Norske Grunnloven. Kirken og staten var knyttet sammen. Vi har kristne høytider som jul, påske, Kristi Himmelfartsdag og pinse. Fra gammelt av hadde kirken stor makt i samfunnet. Det var Kristendommen som var den rådende religion.
 
 
Denne kristne forankringen har blitt mindre og mindre. Kirken har ikke så stor innflytelse som den hadde før. I dag er krike og stat skilt. Vi har ikke lenger en egen statskirke. Den Norske Kirke er gått over til å være en folkekirke, altså en kirke for folket.
 
 
Uansett om Kirke og stat er skilt, vil kristendommen være en del av vår kulturarv og historie, enten vi vil eller ikke.
 
 
I dag er det heldigvis religionsfrihet i Norge, og vi står fritt til å tro på akkurat den Guden vi selv ønsker. Det finnes jøder, muslimer, kristne, Jehovas Vitner, Mormonere m.m. Den den som ikke har noen Gudstro har også selvsagt lov til det.
 
 
Siden vi har en kristen kulturarv i Norge, har vi kristne høytider. Det står selvsagt Norges befolkning fritt om de ønsker å feire jul, påske, Kristi Himmelfartsdag og pinse. Den vanlige Ola Nordmann feirer bare julen, men påsken er det skiturer i fjellet med appelsin som gjelder. Spør man tilfeldige Nordmenn om hvorfor man feirer pinse, vil vi nok oppleve at mange ikke vet hvorfor man feirer pinse. Dermed blir pinsen noen ekstra fridager før sommerferien begynner.
 
 
I alle religioner er det høytider som markeres, noen av høytidene faller sammen med de kristnes feiring av julen.
 
 
17.mai er jo feiring av Norges Nasjonaldag, og markerer at Norge fikk sin egen Grunnlov.
 
 
Så finnes det Nordmenn som over hodet ikke ønsker å feire jul, påske, Kristi Himmelfartsdag, 17.mai og Pinse. Det er et valg de selv har tatt, og noe alle bør respektere. På samme måte som når vi respekterer at muslimene har sin fasteperiode, og feiring av ID.
 
 
Respekt og forståelse for at noen ikke ønsker å feire de kristne høytidene og Nasjonaldagen bør og skal gå begge veier. Hvis de som ikke ønsker å feire de kristne høytidene og Nasjonaldagen forventer respekt for at de ikke ønsker å ta del i feiringen, bør de respektere de som ønsker å feire disse høytidene! Det blir for dumt å si at alle som feirer jul, påske, Kristi Himmelfartsdag, 17.mai og Pinse er hjernevasket av samfunnet! Valget om å feire eller ikke feire er et fritt, selvstendig og personlig valg man tar.
 
 
Personlig elsker jeg adventstiden og julen <3 🙂 Jeg storkoser meg når jeg kan bake til jul, pynte og ordne leiligheten vår julepyntet og fin. Ikke minst er det kjempekoselig med de kjempefine julelysene som adventsstjerne og adventslys i stuevinduet. Det er så lunt og fint. Selv om jeg elsker advent og julehøytiden er jeg over hodet ikke hjernevasket for det! Akkurat det er det dummeste jeg har hører folk si!     Jeg har to venninner som over hodet ikke ønsker å feire jul, og de blir respektert fult og helt av familiene sine og oss vennene. En av venninnene mine ønsker mye heller å jobbe som vakt ved sykehjemmet i julen, og hun sier det gir henne mye mer tilbake. Hun andre venninnene min vier tiden sin til å være i Vår Frues Kirke julaften for å være hjelpe uteliggerne, hjemløse og narkomane som blir invitert til en åpen julefeiring i kirka. Det er blitt en tradisjon for henne å få lov til å være en del av dette på julaften. Selv om de to har valgt å ikke feire tradisjonell jul, hører vi dem aldri si noe negativt om at vi andre ønsker å feire julen.     Det jeg blir provosert av, er når den som ikke ønsker å feire jul, påske, Kristi Himmelfartsdag, 17.mai og pinse mener at vi som feirer slike helligdager er hjernevasket av samfunnets og regjeringens lover og regler. Nå har det seg slik at hverken samfunnet eller regjeringen bestemmer ikke om vi ønsker å feire de kristne høytidene våre og Nasjonaldagen vår! Greit nok at vi de kristne høytidsdagene og Norges Nasjonaldag er markert som helligdager på kalenderen, men vi står fritt til å bestemme selv hva vi ønsker å feire eller ikke feire.     17.mai er jo Norges Nasjonaldag, og den mener jeg vi Nordmenn bør og skal ha respekt for! Om vi ønsker dra til sentrum for å se på barnetoget, borgertoget og russetoget står det oss fritt til å velge det. På samme måte står det oss fritt til å slappe av hjemme 17.mai, og det er heller ingen som sier noe på det. Gjensidig respekt for hvordan man ønsker å feire Nasjonaldagen er første bud!     Personlig har jeg alltid likt 17.mai og stemningen rundt 17.mai. Ikke noe er som å stå opp tidlig, ta på meg bunaden min som jeg bærer med stolthet og dra til byen for å se på togene, og høre korpsene spille. Da er 17.mai perfekt for meg. Jeg har full respekt for de som ønsker å slappe av hjemme på Nasjonaldagen. Vi har mange omgangsvenner som nå har unger. Noen av omgangsvennene våre har fulgt ungene sine ned til sentrum hver 17.mai i alle de år, men når ungene er såpass store nok til å greie seg selv synes foreldrene det er godt å slippe stresset med å dra til byen, finne parkeringsplass, overfylte busser hvor man står som sild i tønne, og gå i kø i byen. I stedet markerer de med en 17.mai-frokost eller en 17.mai-middag for familie og venner.     Selv om jeg liker 17.mai og stemningen rundt, er jeg ikke hjernevasket for det! Nå er 17.mai Nasjonaldag, enten om vi liker det eller ikke. Det kan vi ikke gjøre noe med. Grunnloven ble skrevet, og den historien kan vi ikke endre på!     Hvordan forventer du at du skal få respekt for at du ikke ønsker å feire de kristne høytidene og 17.mai, når du går hardt ut mot de som ønsker å markere høytidene og Nasjonaldagen ved å si at vi er hjernevasket av samfunnet og Regjeringens lover? Når du mener at andre som ikke er av samme oppfatning som deg er hjernevasket gir det ingen mening! Det blir alt for dumt å komme med en slik påstand om at andre er hjernevasket, og man burde være kjempeforsiktig å komme med slike påstander om hva andre er og ikke er. Da er det du som fordømmer andre.     Hvis du ønsker at andre ikke skal fordømme dine egne personlige valg om å ikke feire jul, påske, Kristi himmelfartsdag, 17.mai og pinse, bør du på samme måte la være å dømme andre som har en annen oppfatning enn deg, og som synes julen er en kjempekoselig og fin høytid, og som liker 17.mai.    

170516_pynt_veranda8

 
 

210816_flagg_festningen4

 
 
Hverken samfunnet eller Regjeringen tvinger oss til å ta del i de kristne høytidene og feiringen av Nasjonaldagen. Det samfunnet og Regjeringen ønsker er at vi mennesker skal vise en gjensidig respekt og toleranse for hverandres tro, religion, livssyn og holdninger, og ikke minst at vi skal ha respekt for vår egen kulturarv og historie. Om du velger å sitte hjemme 17.mai for å kose deg, er det noe samfunnet eller Regjeringen aldri blander seg bort i. Det kommer de heller aldri til å gjøre. Vi lever i et ytringsfritt samfunn. I vårt ytringsfrie samfunn står vi fritt til å velge hva vi ønsker å gjøre når det gjelder feiring av de kristne høytidsdagene våre samt feiring av Nasjonaldagen vår!
 
 

Blogglisten hits

HVEM BESTEMMER OM EN ALVORLIG SYK PERSON HAR ET VERDIG LIV? DU, JEG OG UTENFORSTÅENDE, ELLER PERSONEN DET GJELDER?

I det siste har det vært mye fokusert på aktiv dødshjelp, og hvor vidt det skal godkjennes her i Norge eller ikke. Flere alvorlige syke velger å reise til Sveits for å avslutte livene sine. Felles for de som velger å gjøre det er at de er dødssyke, og de vet de skal dø pga sin alvorlige sykdom.

På en måte forstår man at de velger å motta aktiv dødshjelp, for de vet at deres sykdom kanskje vil medføre at de blir sittende som invalide på et pleiehjem eller sykehus i påvente av å dø. De færreste av oss har lyst til å bli sittende som sterkt pleietrengende, eller liggende til sengs uten noe form for liv. Alle sammen sier vi når vi vet og ser at noen som står oss nær lider med store smerter av en dødelig sykdom at det beste hadde vært at vedkommende kunne få sovnet stille inn. Grunnen til at vi sier det, er fordi vi får vondt av å se noen lide med sterke smerter uten av i kan gjøre noe som helst.

Min far kom på sykehjem etter at han fikk slag i 1998. De 2 1/2 siste årene hadde han ikke språk, han satt i en stol, men han smilte når vi snakket til ham, han trykket oss i hånden når han skulle bekrefte at han skjønte hva vi sa. Selv om han satt i stolen og ikke hadde språk led han ikke, og det viktigste av alt var at han hadde det bra! På slutten ble han dårligere. Ca. 1 måned før min far døde mistet han alle tennene sine som stod på stifter. Frem til da hadde min far spist vanlig mat, men etter at han mistet tennene sine nektet han å spise. Det var sikkert kjempeubehagelig for ham å spise uten tenner.

Legen innkalte oss i familien til en samtale, og han var 100% ærlig med oss at det var kroppen som støtet bort fremmedlegemer. Han sa at dette var helt vanlig når det gikk mot slutten, og det var spørsmål om en uke eller to før han kom til å dø. Legen spurte oss hvor vidt de skulle fortsette å tvinge i min far fast føde, for min far nektet å åpne munnen sin. Vi ble enige i samråd med lege om at det ikke var noe vits i å tvinge ham, og som legen poengterte gikk det mot slutten. Legen sa at de var pliktig å gi ham intravenøst væske. Det var noe vi forstod. Legen fortalte at de var pliktig til å innkalle de pårørende til en slik samtale når de skjønte at en pasient var inne i sin siste fase.

Etter dette gikk det 1 1/2 uke sovnet min far fredelig og stille inn <3

Vi fikk sterke reaksjoner fra utenforstående for valget vi valgte å ta, men vi visste av min far var bevisst, når han nektet å åpne munnen sin for å spise, så var det ikke vits i å tvinge ham. Hadde han bestemt seg for noe, var han ikke til å rikke. De mest ivrigste kritikerne mente vi drepte ham når vi tok bort den faste føden. Vi prøvde å forklare at avstøtningen av tennene hans var kroppens måte å gå i oppløsning på, og det var helt normalt i den siste fasen som han var i. På en måte valgte vi jo aktiv dødshjelp, men til vårt forsvar var min far allerede inne i sin siste fase, og det var snakk om et par uker. Den avgjørelsen vi måtte ta i for min far kan sammenliknes med avgjørelsen som pårørende til et familiemedlem som ligger i respirator om hvor vidt de skal slå den av eller ikke. Pasienten ligger bare i respirator, og det er bare respiratoren som holder pasienten i live. I en slik type situasjon må de pårørende gi sitt samtykke om respiratoren skal slås av.

Ved slike tilfeller synes jeg det er greit med den formen for aktiv dødshjelp. Man vet at pasienten ikke kommer til å leve når maskinen slås av, eller man vet at pasienten er inne i dødsfasen med snakk om 1-2 uker slik at det ikke er vits i å gi pasienten fast føde.

Så tilbake til den aktive dødshjelpen i Sveits som mange velger, og spørsmålet om vi bør få en slikt lovverk i Norge også. Jeg kan som sagt forstå at dødssyke pasienter med dødsdommen hengende over seg velger dette alternativet. De ser ikke noen utvei, og kanskje de vet et at sykdommen vil gi dem store og ulidelige smerter. Felles for disse er at deres avslutning av livet må godkjennes av leger.

Jeg ble rett og slett satt ut her om dagen da jeg har leste profilen til en ung jente i 20 årene som slet med flere forskjellige alvorlige psykiske lidelser bl.a. anorexi og spiseforstyrrelser som offentlig skrev på sin profil at hun hadde søkt om å få avslutte livet sitt i Sveits. Jeg leste kommentarene på profilen til denne jenta, og vennene hennes ba henne innstendig om å være tålmodig på veien mot å bli frisk. Hun skrev at hun ikke ville bli frisk, og det var det ingen som skjønte! Hver gang hun hadde forsøkt å ta selvmord, hadde hun blitt funnet. Det var hun lei av. Ja jeg skjønner at det er mye innvendig smerte ved psykologbehandlinger, og det er mye innvendig smerte når man skal skrelle skallet av løken for å komme til bunns i problemet til det som er årsaken til psykiske problemer. Det er kanskje lett for meg å si at for en person som sliter så mye med psykiske problemer handler det om å være tålmodig, og å gi behandlingen en sjanse.

Jeg håper for Guds skyld ikke de i Sveits godtar hennes søknad om å dø.I så fall er jeg redd for at dette blir en nødløsning for flere psykisk syke om å avslutte livet sitt i Sveits.

En annen jeg leste om var ikke dødssyk, men han hadde amputert begge føttene sine, og nå ville han til Sveits for å avslutte livet sitt. Han greide ikke å leve med at han hadde mistet to føtter.

Disse personene i eksemplene over er ikke norske. Hvis de får innvilget sine søknader om å avslutte sine liv pga psykiske problemer og amputerte føtter gir det fullstendig galt signal til andre med samme problemer. En person som har amputert begge føttene kan lære seg å leve et liv i rullestol. Ja jeg skjønner det ikke er et fullverdig liv for personen, men jeg tenker på de jeg kjenner som sitter i rullestol. Felles for de jeg kjenner, er at de har en ståpåvilje og et humør som gjør at jeg beundrer dem! Jeg har aldri hørt dem sutre en eneste dag, selv om de sikkert har god grunn til det.

Jeg håper Norske fastleger har litt innflytelse på sine pasienter før de tar et valg om å avslutte livet sitt i Sveits.

Selv er jeg skeptisk til aktiv dødshjelp i Norge, nettopp på grunn av at mange kan velge det som en alt for snar utvei. Hvis aktiv dødshjelp skal innføres i Norge, bør det klare og tydelige regler for hvem som skal få avslutte sine liv. Etter min mening bør det være de som har en alvorlig dødelig sykdom som bør få dette innvilget, og hvor sykdommen har kommet inn i en fase hvor det ikke er mer smertelindring og medisinsk hjelp å hente. De personene som velger aktiv dødshjelp og fastlegen eller behandlende lege bør signere et dokument som klart viser i hvilken fase av sykdommen pasienten kan avslutte livet sitt.

Ta et eksempel med en lungesyk pasient som venter på å få utført en lungetransplantasjon. I hans/hennes helsesituasjon har legene fremdeles håp om at pasienten skal bli frisk med en ny lunge, og i mine øyne blir det feil at den pasienten skal få innvilget å avslutte livet før alt av behandling er utprøvd. Ved en eventuell lov om aktiv dødshjelp, bør det være tydelige regler om at alt av medisinsk behandling skal være utprøvd før pasienten kan få innvilget søknaden om å avslutte livet sitt.

Jeg tenker tilbake da min far var på sykehjem. Mange vil kanskje si at han ikke hadde et verdig liv siden han de 2 1/2 siste årene ikke hadde språk og satt i en stol. Vi som kjente min far ut og inn kan trygt skrive under på at han hadde det bra til tross for at han var syk. Han responderte med smil når han var glad, og sykepleierne fortalte oss pårørende at de tolket ham som glad til tross for sin situasjon. Han strålte når det var underholdning, sang og andre aktiviteter. Når vi kom på besøk smilte han, og når vi spurte om han hadde det bra smilte han. Det var bekreftelse nok for at han hadde det bra. Vi vet kjempegodt at han ikke ønsket å komme på sykehjem, men framtiden kan man ikke spå. Min mor, min søster og jeg har i ettertid snakket om at hvis det var noe som het for aktiv dødshjelp ville vi aldri avsluttet livet til min far, for han var alt for glad i livet, og han sa mange ganger at han ville leve livet fullt ut til den dagen han døde av naturlige årsaker. Han ville aldri selv valgt å avslutte livet før tiden.

Jeg er redd for at hvis en lov om aktiv dødshjelp blir tillatt i Norge er det mange pårørende som kan velge å avslutte livene til sine kjære som er sterkt fysisk handikapet med store hjerneskader at de sitter i rullestol, ikke har språk og trenger kontinuerlig hjelp 24/7 for å greie seg.

Man hører ofte folk si: “Hva slags liv har de”? Det er ikke opp til oss å bedømme, for de som er så handikapet med store hjerneskader kan faktisk ha et godt og fint liv med sin sykdom. Jeg er redd for at det kan bli en “trend” at pårørende vil avslutte livene deres, fordi de mener de ikke har et verdig liv. Det blir fullstendig feil i mine øyne, for de som er så sterkt handikapet med store hjerneskader faktisk kan ha et kjempeflott liv, og de gir uttrykk både for gleder, sorger, når de er sultne, når de ønsker noe, og de har et spenn av register som de greier å gi uttrykk for på sin måte! Jeg har selv jobbet som spesialpedagog med elever som har vært så sterkt handikappet, og jeg har sett at de har det bra på sin måte.

Selv har jeg hørt noen begrunner at de er for aktiv dødshjelp for de som er sterkt handikappet med store hjerneskader si at det koster samfunnet så mye ved å ha dem på institusjon, og at det koster samfunnet mange penger at de skal ha hjelp døgnet rundt! Jeg blir fysisk uvel når jeg hører den begrunnelsen om at det er dyrt for samfunnet å ha dem på institusjon. Med en slik holdning viser det bare at den/de som mener dette ønsker å kvitte seg med dem, og at de mener at de er til byrde, noe de ikke er! Aktiv dødshjelp til personer med sterke handikap og store hjerneskader som ikke er i stand til å greie seg selv mener jeg ikke bør godkjennes hvis en slik lov skulle komme til Norge!

Hvis vi det blir tillat med aktiv dødshjelp i Norge bør de som ønsker å benytte seg av aktiv dødshjelp skrive under på et dokument om at det er deres ønske. Da vet de pårørende hans/hennes ønske å benytte seg av det. På samme måte så vet de pårørende at den/de som ikke ønsker å motta aktiv dødshjelp gjerne vil dø en naturlig død. Slikt respekteres! Da kan ikke de pårørende ta avgjørelse om at et kjært familiemedlem skal få aktiv dødshjelp mot hans/hennes vilje!

Hvis aktiv dødshjelp skulle bli tillatt i Norge bør det være opp til hver enkelt selv å bestemme om man vil benytte seg av det, for det er ingen som har rett til å si at andre ikke har et verdig liv. Hva om vedkommende selv mener at han/hun har et verdig liv?

Jeg er av de som håper på at aktiv dødshjelp ikke blir tillatt i Norge, og jeg håper på at de som velger å reise til utlandet for å avslutte sitt liv har sin fastlege og behandlende lege med seg i prosessen slik at det ikke blir gjort uoverveid i ren desperasjon over at man er oppgitt av helsevesenet her i Norge.

 

VI TRENGER DA VEL IKKE LEGER, PSYKOLOGER, TANNLEGER, FYSIOTERAPEUTER OG ANNET HELSEPERSONELL NÅR DET ER TANKENE VÅRE SOM GJØR OSS FRISKE!

I går kom jeg over denne linken:

http://livsfokus.com/2014/01/16/offer-i-eget-liv/

I denne boka og artikkelen påstås det at det er fakta at man bestemmer selv hva man skal tenke på, og at tankene vi tenker vil ha påvirkningskraft på fremtiden vår!

Det å gjøre det beste ut av dagen er èn ting, men at man bestemmer hvordan morgendagen blir…nei!

Ta f.eks. en person med PTSD og andre psykiske lidelser. Vedkommende bestemmer ikke om han/hun skal ha flashbacks. Flashbacks dukker opp når de minst forventer det. De kan dukke opp når vedkommende er inne i en bra periode, og det er ikke noe forvarsel på flashbacks!

Jeg har vært støttekontakt for en som hadde PTSD samt flere andre psykiske lidelser, jeg har hatt elever i skolen som har hatt det, og jeg kjenner noen som har det!

Husker da jeg jobbet som lærer på ungdomsskolen var det 2-3 ganger at en elev som hadde PTSD som helt uten forvarsel fikk flashbacks. Det kom som lyn fra klar himmel, og kom ikke å fortelle meg at den eleven hadde tenkt feil! Denne eleven hadde kjempetraumatiske opplevelser fra barndommen som førte til diagnosen PTSD samt flere andre psykiske lidelser!

Det viktigste for personer med PTSD og andre psykiske lidelser, er å få bygget opp selvtilliten sin som i de aller fleste tilfeller er brutt ned av viktige omsorgspersoner og andre viktige personer rundt dem! De må også lære seg å mestre hverdagene sine på best mulig måte, og det hele er individuelt fra person til person. Hver og en må finne seg teknikker som fungerer for hvert enkelt menneske! Den teknikken som fungerer for en person trenger strengt tatt ikke å fungere for en annen med samme lidelse! Ingen personer med PTSD og andre psykiske lidelser er like! Første bud for en person som har PTSD og andre psyksike lidelser å akseptere sykdommen. Det er først ved å akseptere at man kan jobbe med seg selv. Her handler det ikke om 37,5 timers uke, men 24/7!  De aller fleste som har psykisk sykdom har ikke bare én diagnose, men gjerne flere diagnoser som de har hatt i mange, mange år! Mange av dem er uføretrygdet, og det er ikke for uten grunn at de blir uføretrygdet! Det er fordi har mer enn nok med seg selv og sitt liv!

De jeg kjenner som har PTSD og andre psyksike sykdommer setter seg ikke ned og synes synd på seg selv! De er skikkelige fightere, men felles for dem er at de har sår på sjelen som aldri vil gro! Derfor synes jeg at slike utsagn som at det man tenker vil påvirke framtiden vår er respektløst å si! Da kunne man heller si til dem: “Dere er selv skyld i at dere sliter psykisk!”. Jeg kjøper over hodet ikke en slik tankegang!

Selv har jo jeg kronisk betennelsesreumatisme som medfører kroniske betennelser i store ledd (hæler, ankler, knær, håndledd, albuer og skuldre). Det samme gjelder for alle som har en kronisk sykdom som f.eks. fibromyalgi, MS, migrene m.m. Hverken jeg eller andre kronikere kan ikke bestemme hvor mye smerte jeg skal ha i våre kropper! Første bud for oss er også å akseptere våre kroniske sykdommer, og f.eks. min reumatisme er ikke lik en annen reumatiker. Jeg setter meg ikke ned og synes synd på meg selv! Det har jeg aldri gjort, og ikke vil jeg at folk skal synes synd på meg heller, for det gjør ikke meg frisk! Ja jeg kan ha jævlige dager med mye smerte at det verker i leddene mine, men jeg vet hva jeg skal gjøre slik at dagen min blir god! Ingen skal fortelle meg at mine tanker før i tiden har ført til at jeg fikk diagnosen kronisk betennelsesreumatisme! I mitt tilfelle som reumatiker kunne jeg aldri i livet tenke meg å sette meg ned å ta på meg offerrollen! Offer for hva da??? Jeg må gjøre det beste ut av dagene på min måte, og jeg må takle å ha smerter og betennelser når jeg har det. I tillegg må jeg takle å bli operert de gangene jeg må fjerne betennelser! Alt dette takler jeg! 

Det er ikke tankene våre som er årsaken til at man har en psykisk lidelse eller er kronisk syk! Slik tankegang er å gi skylden over på vedkommende som er syk, og det er en tanke jeg over hodet ikke støtter! I mange alternative miljøer så virker det som om dette er en gjengs tankemåte!

En dame jeg vet av (kjenner henne ikke, men vet av henne) var kjempeengasjert i det alternative miljøet.  Hun var gravid, og fødte et barn som viste seg å være psykisk utviklingshemmet. Etter fødselen fikk hun høre fra noen av vennene sine i det alternative miljøet at hun hadde tenkt negative tanker under svangerskapet som medførte at hun fikk et barn som var psykisk utviklingshemmet! Denne damen brøt med en gang all kontakt med det alternative miljøet. Når jeg hører slike historier provoserer det meg kjempemasse!

Innenfor det alternative miljøet er det også en trend at man ikke skal gå til lege når man er syk, og medisiner utskrevet av lege er fy, fy. Mange av de i det alternative miljøet er overbevist om at man kan tenke seg helt frisk. Ja vel? Enkelt! Hadde det vært så lett, hadde man ikke trengt leger, fysioterapeuter, tannlegger eller psykologer! Hva med en annen jeg hørte om (en venn via en bekjent av meg). Vedkommende fikk kraftig rotbetennelse i en tann, men nektet å gå til tannlegen for hun skulle tenke seg frisk. Hun begynte å faste og rense seg slik at hun skulle tenke positive tanker. Hun begynte å hovne opp på kinnet, og arbeidskollegaen hennes ba henne innstendig om å oppsøke tannlege for å få hjelp, men vedkommende nektet! Til slutt måtte vedkommende krype til korset, og resultatet ble at hun måtte ha en storoperasjon i kjeven, for betennelsen hadde spredd seg til kjevebeinet. Det ble sykehusinnleggelse ut av det til slutt!

Vi trenger vel da vel ikke leger, sykepleiere, hjelpepleiere, jordmødre, fysioterapeuter, tannleger og psykologer? Noen innenfor det alternative miljøet vil fremdeles svare “nei”, men vi andre vil svare “ja” nettopp fordi vi vet at skolerte helsepersonell er de som sitter på vitenskapen om menneskekroppen og menneskesinnet. Det er de yrkesgruppene som er og blir skolerte til å ta seg av folk sin helse.

 

 

 

 

 

 

 

 

HVA ER DET SOM ER SÅ PROVOSERENDE MED Å BRUKE ET KORS SOM SMYKKE?

Nå synes jeg det begynner å gå litt for langt når programledere på TV nektes å bruke et korssmykke!

Bildet er lånt fra: http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/stoppet-programlederkors-etter-seerklager-4150160.html

Her kan dere selv lese saken:  

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/stoppet-programlederkors-etter-seerklager-4150160.html

Hva har det å si om en programleder på TV bruker korssmykket sitt? Hva slags smykke en programleder har på seg har jeg aldri tenkt over! Hvilke personer er det som klager over at en programleder på TV bruker et kors? 

Nyhetsartikkelen sier ikke noe om hvem som har klaget inn bruken av korssmykke til Siv Kristin Sællmann, men ut fra artikkelen er det tydeligvis seere som har klaget! Greit nok at NRK-ansatte skal være mest mulig nøytral når de er på skjermen, men et lite korssmykke må de da få kunne bruke! Det korssmykket som Siv Kristin Sællmann har på seg på bildet er jo over hodet ikke ruvende eller forstyrrende i det hele tatt! Jeg kunne ha skjønt klagen fra seere om smykket til Siv Kristin Sællmann var stort og forstyrrende, men dette smykket var slett ikke stort og forstyrrende på noen måte! Jeg synes ærlig talt at det begynner å gå for langt at folk skal bli støtt pga et lite korssmykke! 

Ja vi har ytringsfrihet her i Norge, og folk må få mene hva de vil om bruken av et korssmykke, det være seg på programledere eller på andre folk. 

Jeg ser mange som bruker korssmykke uten å mene noe som helst med det. Kanskje betyr smykket mye for dem rent personlig, for kanskje har de arvet smykket fra noen som står eller har stått dem nær. Bruken av et korssmykke for dem handler ikke om å forkynne sin tro, men å ha på seg et smykke som de er glade i og setter pris på!

En del kristen som bekjenner seg til til den kristne tro bruker korssmykket som et symbol, og for dem er også bruken av korssmykket  av en personlig art! 

Selv har jeg et korssmykke i gull. Dette smykket fikk jeg til min konfirmasjon av min mormor, og smykket betyr kjempemasse for meg den dag i dag siden jeg fikk det fra min mormor som betydde kjempemasse for meg <3 

Man må da få lov til å ha på seg de smykkene man vil enten om det er i form av et hjerte eller et kors uten at folk skal bli provosert over det uansett om man er programleder på TV eller ikke. Det sier mer om de som blir provoserte enn de som bruker korssmykket, og jeg mener at de som klager over bruken av et korssmykke viser mangel på respekt for andre! 

Det blir fullstendig feil å nekte bruk av et korssmykke når man godtar hijab i mange ulike sammenhenger! Jeg skjønner bare ikke hva som er så provoserende med å bruke et lite korssmykke?

Hva med det Norske flagget vårt da? Flagget vårt har jo også kors som et symbol for at vi er et kristen land selv om vi har religionsfrihet her i landet. 

Dere som blir provoserte over at folk bruker et korssmykke bør begynne å tenke dere om før dere klager! 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

UHELDIG UTVIKLING MED ØKENDE OVERGREPS- OG VOLDTEKTSSAKER!:(

I det siste har nyhetene (både på NRK og TV2 og i aviser) fokusert kjempemasse på overgreps- og voldtektssaker mot jenter/kvinner, og dessverre er vi vitne til at det er en økning av overgrep/voldtekt i samfunnet vårt.

Spørsmålet er hvordan skal myndighetene greie å bekjempe denne uheldige utviklingen? En ting er sikkert, og det er at noe gjøres!

Det er blitt sagt og skrevet at de fleste av ugjerningen i overgreps- og voldtektssaker som er blitt begått er blitt utført av utenlandske menn (asylsøkere) som kanskje har fått avslag på sin oppholdstillatelse, eller venter på å få oppholdstillatelse i Norge.

Det er store forskjeller på kvinnesyn i hjemlandet til en asylsøker og her i Norge. Et eksempel er likestilling mellom menn og kvinner i Norge! Det er her myndighetene må komme inn på banen til asylsøkere ved å forklare hvilke rettigheter vi kvinner har i Norge i forhold til deres hjemland!

Denne episoden skjedde meg for 3 år siden. Jeg skulle ta taxi hjem, fordi jeg hadde vært og skiftet gips på foten min. Sjåføren som kjørte taxien var utenlandsk, og jeg tipper med sikkerhet at han var muslim. Etter en stund sier han til meg: “Jeg ser du er gift!” “Ja”, svarte jeg. Taxisjåføren spør meg: “Har du lov for din mann å kjøre taxi med en annen mann?” Jeg ble så forfjamset at jeg bare satt og måpte, men til slutt greide jeg å få samlet tankene mine, og jeg svarte nokså irritert: “Du bor i Norge, og slikt sier du ikke til en Norsk dame!” Bare en slik holdning som den taxisjåføren er beviset nok for at utenlandske menn har et annet kvinnesyn enn Norske menn!

Det er på høy tid at Norske myndigheter setter inn tiltak på et tidlig stadium for å forklare noen viktige holdninger, bl.a hvordan holdning de skal ha til Norske jenter/kvinner!

En Norsk jente/kvinne er ikke fritt vilt! Ingen mann (hverken Norsk eller utenlandsk) har rett til å forgripe seg eller voldta ei jente/kvinne de se ser på gaten!

Har vi virkelig kommet så langt i Norge at en Norsk jente/kvinne ikke lengre skal føle seg trygge på å gå på en åpen gate i frykt for at en idiot skal komme å forgripe/voldta oss? Det kan dessverre synes slik!:(

Selv om ei jente/kvinne er på tur hjem fra byen en fredags- eller lørdagskveld i sine finklær har ingen mann noe rett til å forgripe/voldta henne! Det er naturlig at vi jenter/kvinner vil pynte oss nåhttp://www.blogger.com/img/blank.gifr vi er ute på byen, og holdningen til en overgriper/voldtektsforbryter om at jenta/kvinnen innbød til å bli voldtatt fordi hun gikk lettkledd, er en holdning som er helt hårreisende! Ta f.eks en badestrand hvor vi jenter/kvinner går i bikini eller badedrakt? Har da en mann rett på å forgripe seg på en jente/dame av den grunn? Svaret hos de fleste oppegående er klart nei!

I mai måned var vi i Trondheim vitne til en voldtektssak som dessverre fikk et kjempetrist utfall etter fire uker:

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1645577.ece

Den 14 årige jenta ble voldtatt natt til 1.mai, og ingen som har opplevd noe liknende kan i sin villeste fantasi forstå hvilket marertitt hun har gjennomgått. En voldtekt være det værste traume en ung jente kan oppleve!

Jeg blir også kjempeprovosert når jeg f.eks leser i avisen at en overgreps- eller voldtektssak blir henlagt fordi overgriperen og kanskje også juriemedlemmene i en voldtektsrettssak legger skylden over jenta/kvinnen med den grunnen: “Jenta/kvinnen innbød til å bli voldtatt fordi hun gikk så lettkledd!” http://www.blogger.com/img/blank.gif

Leser jeg slike uttalelser blir jeg fly forbanna! Et voldtektsoffer har aldri skyld i at hun blir voldtatt! Problemet ligger ene og alene hos voldtektsforbryteren!
http://www.blogger.com/img/blank.gif

I samme tidspunket som voldtekten av den 14 årige jenta fant sted, skrev Adressavisen om en 17 årig jente som angivelig skulle blitt voldtatt på vei hjem. Moren stod fram med sin historie i avisen. Historien som moren fortalte i avisen rørte oss alle sammen! Noen dager senere viste det seg at jenta hadde løyet om det hele:

http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article1652589.ece

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1652508.ece

Dette er kjempetrist, og særlig med tanke på de jentene/kvinnene som som virkelig har opplevd overgrep/voldtekt! Nå er hun anmeldt pga falsk forklaring.

Den uheldige utviklingen i Norge med stadige og gjentatte overgrep/voldtekt skremmer meg, og noe gjøres for å bedre tryggheten for jenter/kvinner slik at vi slipper å gå rundt i redsel for hva som venter oss rundt neste gatehjørne!

KATT SKUTT MED LUFTGEVÆR!:(

Når jeg leser slike nyheter i avisen får jeg tårer i øynene!:( Jeg reagerer med sinne og tristhet når jeg leser om katter eller dyr generellt som blir mishandlet!:(

Nok en dyremishandlingssak er kommet fram for dagen:

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/lade/article1598772.ece

Hva er det som folk til å gjøre noe slikt som å skyte en katt med luftgevær mot en stakkars forsvarsløs katt som ikke har gjort noe galt? Eier ikke slike folk respket for et levende individ? Det ser ikke slik ut nei, dessverre!:(

Det første som slår meg er at folk som mishandler en katt eller på den måten slik vi leser i ovenstående artikkel ikke eier et fnugg av respekt for et levende individ som en katt er! De eier ingen respekt for andres eiendom!

Jeg velger å kalle dette en ugjerning som ikke er tilgivelig! Om ugjerningen er gjort i pøbelskap eller gjort for å drepe katten vet man ikke, men begge deler er like grusomt å tenke på!:(

Hvis ugjerningen mot den stakkars katten er gjort i rent pøbelskap av ungdommer mangler den/de personen/e god gammeldags folkeskikk! Mangel på folkeskikk mener jeg ligger kun hos foreldre. Det er og blir foreldrene som til syvende og sist har det hele og fulle ansvaret for å lære ungene sine at en et katt skal behandlet med respekt! Hvis unger ikke har fått den lærdommen når de er unger, hvordan kan man forvente at de kan vise respekt for andres eiendom senere i livet? Unger som ikke lærer seg grunnleggende respekt når de er små vil kanskje som voksne aldri lære seg respekt for andres eiendom! Hvis ugjerningen på katten er gjort som pøbelskap bør dette få konsekvenser for ungene!

Hvis ugjerningen mot katten er gjort med hensikt for å drepe er dette dypt tragisk! Ingen har noe rett i å drepe en katt uansett! Katten har like mye rett i å leve som en hund! En katt og en hund er likestilte dyr!

Som katteier selv vet jeg at det er mange mennesker som ikke liker katter, men de har ingen har rett i å skade en katt av den grunn!

Jeg spør meg selv om de som mishandler dyr (slik som Smed ble) kan ha store psykiske problemer? Det kan kanskje se slik ut. Kanskje dyremishandlere også har store problemer med agresjon og sinne? Veien fra å mishandle et stakkars forsvarsløst dyr til å mishandle et barn er kanskje ikke så veldig lang!

Uansett mener jeg at dyremishandlere må ha psykiske problemer! Ingen oppegående folk med vett og forstand mishandler et dyr!

Nå må Norske politikere få øynene opp for at vi må få strengere straffer for dyremishandling! Det hjelper ikke å få et vennlig klapp på skulderen. Dyremishandling er og blir kjempealvorlig, og det må slås ned på!

Jeg tenker på familien til katten Smed hvor fortvilte de var de fikk høre hva som hadde skjedd. I artikkelen på Adressavisen.no står det at eierne til Smed først ble sinte og så lei seg. Som stolt eier av kjempeherlige katter selv, har jeg kjempestor forståelse for reaksjonsmåten til eierne til katten Smed! Nå skal eierne til Smed anmedle mishandlingen, og jeg håper for Guds skyld at de finner vedkommende som har gjort dette slik at den/de kan få straffen sin så det holder!

Jeg er engasjert i kampen for dyr sine rettigheter, og jeg kjemper sammen med flere andre dyreelskere om å få et dyrepoliti i Norge. Det er på høy tid!

OPPGITT OVER ENKELTES HOLDNINGER TIL HUSKATTER!

På fredag var jeg til veterinæren med Blondie. Hun skulle få sin årsvaksine, og det gikk kjempebra!:) Blondie er frisk og rask!:) Hun oppførte seg eksemplarisk hos veterinæren tross høylytte protester i transportburet på vei til veterinæren.

Etter undersøkelsen og vaksinasjonen måtte jeg vente litt på venterommet mens de skulle føre inn vaksinasjonen hennes på vaksinasjonskortet. På venterommet satt det en mann med to unger i 8 – 10 års alderen. De hadde med seg en kjempenydelig svart katt. Jeg så med en gang at den ikke var helt voksen, og spurte om hvor gammel den var. Mannen svarte at det skulle fylle året i september. De skulle avlive katten, fordi de skulle på ferie! Jeg ble helt satt ut der jeg satt, og spurte: “Skal dere virkelig avlive denne kjempefine katten fordi dere skal på ferie?”. Ja, det skulle de! Jeg fortalte at det fantes flere kattepensjonater i Trondheimsområdet, og at det slett ikke var så dyrt å ha katten sin der. Nei, de skulle ikke ha katten på pensjonat, fordi det var så dyrt! Jeg ble helt lamslått, og kjente det kokte i meg. Jeg foreslo dyrebeskyttelsen jeg da, men nei det skulle han i hvert fall ikke, for de hadde ikke kapasitet til å ta i mot katten. Jeg spurte han om hadde hadde forsøkt. Det hadde mannen ikke, men han hadde lest det i avsien.

Toppen av det hele var at ungene hans og spurte om de kunne få en ny katt. Gjett hva mannen svarte ungene sine? Jo, han svarte: “Ja, når vi kommer hjem skal dere få en ny katt!”. Jeg ble så forbanna at det kokte i meg. Hadde mest lyst til å ta med katten hjem. Hadde vi hatt større plass, eller om jeg visste med sikkerhet om at noen ville ha en huskatt hadde jeg tatt den med meg på flekken!

Er det mulig spør jeg! Dette beviser bare hvordan synet på en huskatt er blant folk. Synet er: “Det er jo bare en katt!” Nei! Det er ikke bare en katt. En huskatt er et likestilt dyr med en blandingshund! Hadde en hundeeier avlivet hunden sin før en ferie? Tviler sterkt på det!

Ikke minst lærer denne mannen ungene sine opp til at en huskatt er bruk og kast! Hva skjer med den neste huskatten han skaffer seg? Jo, den kommer sikkert til å bli avlivet når familien skal på ferie igjen!

Uansvarlig dyreeier vil jeg kalle denne mannen! Slike dyreeier som ham burde ikke hatt lov å ha katt i det hele tatt.

Jeg skulle ønske veterinærene rundt i landet om kunne hatt beredskapshjem i bakhånden når de får inn friske unge katter eller dyr som eierne vil avlive pga at de skal på ferie.

Selvsagt er det bedre å avlive katten i stedet for å dumpe den. Det skjønner selvsagt jeg også. Prinsippet i dette tilfellet at mannen avtalte med ungene sine at de skulle få en ny katt når sommerferien var ferdig, og det samme dag som da de skulle avlive sin vel ett år gamle kjempesøte huskatt! Bare tanken gjør meg fly forbanna og provosert! Denne holdnngen skremmer meg!

Det er ikke dyrt for å ha katten sin på et kattepensjonat, og det er faktisk billigere å ha katten på et kattepensjonat enn en hund på hundepensjonat!

Nå er det på tide at enkelte huskatteiere begynner å få opp øynene for at en huskatt ikke “bare” er en katt! Den er ikke et “bruk og kast” dyr som man avliver nå man er lei, skal på ferie etc. Katten er faktisk et likestilt levende individ på lik linje med en hund! Jeg mener det er alt for lettvint å skaffe seg en huskatt. De fleste huskattunger gis bort gratis, og det igjen kan skape holdninger hos enkelte personer om at “det er jo bare en katt”! Kanskje hvis huskatteiere kunne tatt seg litt betalt for sine huskattunger hadde også huskatten status blitt endret. Dette er bare tanker og refleksjoner jeg kommer med her nå.

Veterinærene burde bli mye strengere når det gjelder å ta i mot sunne, unge og frikse katter som skal avlives. Avliving på en ung, frisk og sunn katt hører ikke hjemme i det hele tatt. Igjen vil jeg trekke en sammenlikning med en hundeeier. En hundeeier ville vel neppe gjort det samme!

Så til foreldre som skaffer barna deres en katt for så å ta livet av den når dere skal på ferie. Tenk dere om flere ganger før dere går til anskaffelse av en katt! Dere skulle ikke ha vært dyreeiere i det hele tatt! Skam dere, for at dere overfører holdningene deres til ungene deres! Hvordan kan vi forvente holdningsendring når den enkeltes voksnes holdninger om huskatten er nedlatende! Nå er det på tide at alle huskatteiere får øynene opp for den kjempeflotte rasen som huskatt er!

Det er på høy tid at politikerne må inn med midler i form av støttetiltak til de som driver foreningen for omplassering av dyr! Foreningen for omplassering av dyr gjør en kjempebra jobb som det står kjempestor respekt av! Den jobben som foreningen av omplassering av dyr driver med er kjempenødvendig i Norge, og det er et skrikende behov særlig om sommeren for
På denne linken kan dere lese mere av det FOD driver med: http://fodtrondheim.no/cmsms/

Takk for den flotte jobben dere gjør!:)

ER DETTE NØDVENDIG I VÅRT VELFERDSSAMFUNN?

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/helse/ble-pillemisbruker-etter-drapet-pa-sonnen-2878907.html

Dette innlegget på TV2 nyhetene gikk ekstra sterkt inn på meg i går, fordi mor til gutten som ble drept var nabo der vi vokste opp, og jeg gikk klassen med broren henne (onkelen til gutten som ble drept). Siri og jeg gikk også på turni mange år sammen.

Dette er en for lettvint løsning å gi piller, og ikke psykiatrisk hjelp i en slik situasjon. For oss som ikke har opplevd sike grusomme ting på kroppen er det vanskelig å helt forstå hva mamma Siri gjennomgikk den natten, men vi kan tenke oss det for så å forstå det.

Etter ulykker og katastrofer setter hjelpeapparatet inn kriseteam med prester, psykologer og psykiatrikere for å bearbeide traumer de innvolverte parter måtte ha, og de får god hjelp, men etter en grusom drapssak som denne, fikk ikke Siri faghjelp, men kun piller! Hun ba om å få hjelp fra psykiatriker!

Hva er forskjellen? Er det ikke traume å se sønnen sin bli knivdrept, og i tillegg blir hun selv liggende livstruende skadd på sykehuset! Det er i slike tilfeller at helsemyndighetene skulle ha satt inn kriseteam med fagfolk med en gang, for å forhindre det Siri går igjennom nå! Hadde Siri fått psykiatrisk hjelp med en gang etter drapet som hun selv ba om kunne kanskje mye vært annerledes for mamma Siri! Piller er og har aldri vært løsningen på problemer! Piller har som funksjon å ta symptomer der og da!

Tenk for et helvete mamma Siri her har vært igjennom! Dette er sår som aldri leges, for hun har mistet det kjæreste hun eide og hadde, nemlig sønnen sin! Er det å være vitne til å se en av sine nærmeste blir drept mindre traumatisk enn å være med i en ulykke? Jeg mener at både en ulykke og et drap er likestilt som traumer!

I stedet blir hun overlatt til seg selv, og myndighetene sier: “Bli pillefri, så skal vi hjelpe deg”. Hun har ikke bedt om å bli pillemisbruker, men det var den enkleste løsningen for helevesenet der og da! 7 – 8 måneder i kø for å få psykiatrisk hjelp er kritikkverdig. Det var sykehuset som gjorde henne pilleavhengig.

Hun er nå en uskyldig pillemisbruker som ber om hjelp til å komme videre i livet! Vi kan si at hun kanskje er en av resurssterke, for hun gjør noe med livet sitt for å få livet til å gå videre.

Vi lever i et rikt land, og skal dette være nødvendig? I Norge har vi private sykehus, og enkelte leger som jobber på private sykehus får statlig støtte, og da blir beløpet refundert gjennom NAV. For meg blir det totalt feil f.eks som jeg har hørt og sett at leger som jobber med platsik kirurgi får statlig støtte på en privat klinikk, og ikke en psykiatriker! Jeg vil kalle det mye mere kritisk det som Siri gjennomgår nå, og har gjennomgått, enn f.eks å forminske brystene sine hos en platsik kirurg. Burde ikke det vært flere private klinikker som hadde fått statsstøtte slik at Siri kunne få den hjelpen hun har krav på for å komme videre i livet sitt?

Det er så kritikkverdig at vi som et av de rikeste landene i verden ikke kan gi den nødvendige hjelpen til de som virkelig trenger det. Siri ba ikke om å bli pillemisbruker. Siri er utdannet sykepleier, og jeg tror nok Siri er meget bevisst på hva hun ba om da hun ba om psykiatrisk hjelp!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

NB!!!

NB!!! ALL TEKST OG BILDER PÅ DENNE BLOGGEN TILHØRER MEG SOM PRIVATPERSON. DET VIL SI AT DU SOM LESER AV BLOGGEN MIN IKKE UTEN VIDERE HAR LOV TIL Å KOPIERE BILDER OG TEKST UTEN MIN TILLATELSE (LOV OM OPPHAVSRETT TIL ÅNDSVERK M.V)!!! Dersom du ønsker å låne et bilde av meg er du hjertelig velkommen til å sende meg en forespørsel på mail til: torilkremmervik@yahoo.no Ved lån av private bilder fra bloggen min ber jeg pent om at de som spør meg om det linker til bloggen min under det/de bildene du ønsker å bruke :)

Sunn Fornuft:

Nelly:

Quality Hotel Panorama:

Instagramprofilen min:

Instagram

Blogglisten:

Blogglisten hits

Bloglovin:

Follow on Bloglovin

Emner:

Arikv:

Newspost:

StatCounter:



site stats