Get Adobe Flash player

Posts Tagged ‘Diskusjon’

HVEM ER DET SOM SENDER BEKYMRINGSMELDING FOR BLOGGEREN ANNA (MAMMA TIL MICHELLE)? JEG ER SJOKKERT!

Jeg kjenner jeg oppriktig blir lei meg over hvordan andre mennesker sitter og ytrer seg om forskjellige bloggere på ulike diskusjonssider. Det er er helt i orden at man er uenig i det andre bloggere deler på sine blogger, men fra det skrittet til å sende bekymringsmelding til barnevernet????
 
 
Jeg tenker spesielt på en eller flere av de som Anna Rasmussen sine blogglesere som er kritiske til det Anna deler på bloggen sin når de går til det drastiske skrittet og sender bekymringsmelding til barnevernet! Er rett og slett sjokkert hva blogglesere får seg til å gjøre. Er det en ting jeg er 100% sikker på så er det at den/de som har sendt bekymringsmelding barnevernet overhodet ikke kjenner Anna som privatperson. Den/de ytrer seg kun etter å ha lest bloggen hennes! Dermed tror de at de kjenner til Anna som privatperson, noe de ikke gjør! 
 
 
Hallo! Noe er alvorlig galt fatt når blogglesere som sitter på ulike diskusjonssider på nettet sender bekymringsmelding til barneverenet og dèt for en blogger som de ikke kjenner personlig! Jeg synes regelrett synd på Anna Rasmussen <3 🙁 Stakkars jente <3 🙁 
 
 
Her kan dere lese blogginnlegget til Anna: http://mammatilmichelle.blogg.no/1533283961_du_vet_ingenting_ikke_lat_som_du_gjr_det.html
 
 
Diskusjonen går hett for seg blant motstanderne for disse “mammabloggerne” når det gjelder å promotere ungene sine på blogg i form av bilder av ungene m.m. Mange er i harnisk over “mammabloggernes” promoteringa av ungene sine. På ulike nettsider sitter motstandernes og rett og slett snakker dritt om om disse “mammabloggerne”, og Anna Rasmussen får dessverre gjennomgå 🙁 Jeg får vondt langt inni sjela av hvordan de rakker ned på henne <3 🙁 Jeg har personlig lest at de oppfordrer hverandre til å sende inn bekymringsmelding til barnevernet, og de legger til grunn at Anna Rasmussen er en dårlig mor!      Det ikke forbudt å legge ut bilder av ungene sine på bloggene sine eller på nettet. Konklusjonen min er at mange bloggere som er foreldre bør tenke seg om på hvilke bilder de ønsker å dele av ungene sine. Noe som heter måtehold! Det er til syvende og sist foreldrene som bestemmer over sine egne unger om hvilke bilder de ønsker skal deles. Jeg nevnte måtehold med hvilke bilder mammabloggerne som Anna ønsker å dele av ungene sine på bloggen sin, er det pga at bilder faktisk kan bli misbrukt av pedofile! 
 
 
Pedofile har fri tilgang til nettet, og det er lett for dem å finne bilde av en unge som kan misbrukes. Jeg så et intervjue på TV’n med en mor som hadde lagt ut bilde av ungen sin på facebook. Det var et helt uskyldig bilde, men bildet var misbrukt ved at hodet til ungen var redigert inn på en naken barnekropp! Bildet var brukt i det pedofile nettverket.
 
 
Når Anna deler bilder av ungene sine gjør hun ikke noe galt! Ingen har rett til å dømme mammabloggere hvis de på død og liv ønsker å dele bilder av sine egne unger.
 
 
Hvem er du som med hånden på hjerte kan si at Anna er en dårlig mamma? Kjenner du Anna som privatperson, og kan uttale deg på det grunnlagt? Med 99% sikkerhet kan jeg si at jeg tror ikke du kjenner Anna! Ingen har rett til å dømme Anna eller andre mammabloggere som en dårlig mamma på grunnlag av at de har klare meninger om mammabloggeres billeddeling av ungene sine, eller at de utleverer ungene sine på bloggene sine. Det sier ingenting om hvordan bloggeren er som mamma. Jeg er 100% sikker på at Anna og andre mammabloggere der ute er omsorgsgsfulle mødre som gir ungene alt av sin kjærlighet og omsorg <3 🙂 
 
 
Hvorfor må du på død og liv lese bloggen til Anna Rasmussen og andre mammabloggere når du har så mye i mot disse bloggerne på måten de blogger på? Det er helt greit at du er i mot måten de blogger på og måten de promoterer ungene sine på gjennom bloggene sine. De gjør ikke noe straffbart, og Anna og mammabloggerne kan være mye bedre egnet som mamma enn hva det du kanskje er. 
 
 
Den som sender bekymringsmelding til barnevernet etter å ha lest bloggen til Anna  og andre mammabloggere har seriøse problemer. Slikt gjør man ikke, og det sier mer om den som sender bekymringsmelding enn om Anna Rasmussen. Da har en generell diskusjon på ett eller annet forum om å dele bilder av ungene sine på blogg og nett og det å promotere ungene sine offentlig på blogg sporet av for lenge siden! 
 
 
Jeg blir fysisk dårlig av å tenke på at en eller flere lesere har sendt bekymringsmelding til barnevernet om Anna som mamma uten en gang å kjenne henne personlig! Man skal virkelig passe seg for hva man blogger om, for det sitter selvutnevnte bloggpoliti og passer på hva man foretar seg! Veien er ikke lang til å kontakte en eller annen offentlig instans. 
 
 
Det å henvende seg til barnevernet med bekymringsmelding for en blogger man ikke kjenner er jo et forsøk på å kneble ytringsfriheten slik jeg ser det, og det hører ikke hjemme i det hele tatt! Heldigvis fant ikke barnevernet noe alvorlig hjemme hos Anna i bekymringsmeldingen, og det er til pass for vedkommende som hadde sendt bekymringsmeldingen at vedkommende blir sittende med skjegget i postkassen!
 
 
Selv får jeg flash backs til da en bloggleser av meg gikk til det skrittet og kontaktet mattilsynet med løgnaktige påstander om katteholdet mitt! Sannheten er at jeg overhodet ikke kjente vedkommende personlig en gang, for jeg hadde aldri i mitt liv truffet den bloggleseren. De to som dukket opp på døren min fra mattilsynet skjønte fort at påstandene som hadde blitt sagt om meg og katteholdet mitt var bygget på ren og skjær ondskapsfulle løgner, og dèt pga en idiotisk uenighet 1 1/2 år tidligere. 
 
 
Dette innlegget handler ikke om deling av bilder av unger på blogg eller promotering av unger på blogg, men det handler om hva hevnlystne lesere kan være i stand til å foreta seg slik som i Anna dessverre har opplevd. Ingen mammabloggere skal være nødt til å oppleve anonyme bekymringsmeldinger med usaklig synsing om dem som foreldre.
 
 
Jeg håper for Anna sin del at hun får fred, og at hun får ro til å blogge om seg og sitt, og mitt inntrykk er at Anna har kjempestor omsorg og kjærlighet til ungene sine <3 🙂 Det står det kjempestor respekt av <3 🙂
 
 
Jeg blir kvalm og fysisk uvel av å lese på slike nettsider hvor det foregår slike debatter, og særlig debatter om navngitte bloggere. Når jeg leste på den ene diskusjonssiden at de som diskuterte der inne oppfordrer andre til å sende bekymringsmelding til barnevernet blir jeg lei meg og rett og slett kjempesint. Det er da jeg er kjempeglad for at jeg ikke er medlem på den nettdiskusjonssiden, og jeg har heller ikke planer om å bli medlem der! Hvis jeg hadde vært medlem ville jeg tatt Anna i forsvar, for jeg synes mye av det som skrives der inne er regelrett mobbing og uthenging! 
 
 
Man skal respektere hverandres synspunkter, og det er helt greit at man er uenige. Der ingen løsning å gå til det skrittet å sende bekymringsmelding om andres unger når du overhodet ikke kjenner vedkommende personlig!
 
 

Bildet lånt fra TV2: https://www.tv2.no/a/9388562/

FORKASTELIG AV BLOGGEREN Å SI TIL EN TENÅRINGSJENTE AT DET IKKE ER FARLIG Å TA SILIKON I BRYSTENE MENS HUN VOKSER!

La meg med en gang poengtere at dette innlegget er ikke, og da mener jeg ikke myntet på noen spesielle bloggere! Den/de bloggerne som tolker blogginnlegget mitt personlig til å handle om seg selv får ta tolkningen sin på sin egen kappe!
 
 
Akkurat nå er jeg sjokkert! Jeg er sjokkert fordi at bloggere kan sitte å gi sine yngre lesere råd om at det er helt i orden å legge inn silikon i brystene når man er i puberteten, og kroppen er under utvikling. Det er så klandreverdig som det går an å få bli. Jeg finner ikke ord! Det er forkastelig og usmakelig å si ok til en ung jente i 14-15 årene at det er helt i orden å legge inn silikon i brystene! 
 
 
Kroppen til jenter og gutter i tenårene er absolutt ikke ferdig utviklet, og mange er i 20 årene før kroppen er helt ferdig utviklet. Brystene forandrer seg hele tiden! Særlig hos kvinner forandrer brystene seg når vi får barn, og ammer. Silikon i brystene hos en ammende kvinne anbefaler ikke ekspertene! Kroppen til jenter og gutter i tenårene er absolutt ikke ferdig utviklet, og mange er i 20 årene før kroppen er helt ferdig utviklet. Brystene forandrer seg hele tiden! Særlig hos kvinner forandrer brystene seg når vi får barn, og ammer. Silikon i brystene hos en ammende kvinne anbefaler ikke ekspertene! 
 
 
Dere kan lese hva lege Kari Løvendahl Mogstad sier om dette i et intervjue med TV2: “Nei, man skal ikke sette inn silikon i bryster som er under utvikling. Både fordi en ikke vet hvor store de blir, samt at det kan oppstå komplikasjoner.” Kilde: https://www.tv2.no/a/9845705
 
 
Jeg er fullstendig klar over at noen blir kraftig provosert over det jeg skriver, og gjerne kommer med dårlige unnskyldninger for at jeg tar feil. Tar en utdannet lege feil? Nei! En lege som er ekspert på området tar ikke feil!
 
 
Det er slike bloggere som denne bloggeren som gir slike råd til unge blogglesere som bidrar til å normalisere plastisk kirurgi og kosmetiske behandlinger ovenfor yngre jenter! Skam dere bloggere som er med på å normalisere plastisk kirurgi og kosmetiske operasjoner, og i tillegg ufarliggjør at en ung tenåringsjente fritt frem kan legge inn silokon i brystene sine! 
 
 
En ufaglært blogger skal ikke sitte å ufarliggjøre silikon i brystene til en ung jente 14-15 års alderen som er i puberteten! Det er å gå langt over grensen for hva som er akseptabelt, og det er moralsk forkastelig! 
 
 
Her kan dere lese saken jeg referer til: https://www.tv2.no/a/9845705
 
 
Jeg vet at jeg er godt voksen, men jeg ønsker å bruke min stemme som en voksen blogger til å prøve og få øynene opp for tankeløse bloggere som gladelig råder yngre blogglesere og unge jenter til å f.eks. legge inn silikon i puppene, ta restylane og evt botox! 
 
 
Når skal bloggere som fronter plastisk kirurgi og kosmetiske behandlinger som botox og restylane for alvor forstå hva slags kroppspress de utsetter unge og usikre jenter for når de fronter et falsk utseende med bryster større enn vannmeloner, rumpeimplantat at man ser det på lang vei at vedkommende har jukset, lepper som er så store etter de har tatt restylane at de kan brukes som kjøleskapsmagneter og et ansikt uten mimikk pga botox. Huff! Jeg glemte det helt! Dere legger i så lite silikon at brystene ser naturlig ut. Nei. Brystene oser falske på lang vei. Dere tar så lite botox og restylane i tro eller naivitet at dere tror at det ser helt naturlig ut. Det ser ikke naturlig ut, og for en som ikke har tatt restylane og botox vies det på lang avstand at det er juks på lang vei. 
 
 
Et skrekkeksempel jeg vil trekke frem er da en ung jente tok kontakt med meg. Den gangen var hun under 18 år. Jenta kontaktet meg etter en kommentar jeg skrev til bloggeren Kristin (Styleconnection), og etter ett innlegg jeg skrev på bloggen min. Hun fortalte at hun på den tiden googlet og søkte på alle blogger for å lese seg opp på plastisk kirurgi og kosmetiske behandlinger, for hun var fast bestemt å legge inn silikon i brystene sine og ta restylane. Jenta hadde kommentert hos en blogger i 30 årene (ikke toppblogger) som fortalte om sine kosmetiske behandlinger, og hun forhørte seg om det å ta restylane. Foreldrene til jenta var sterkt imot at hun skulle gjøre dette, og hun fikk ikke lov. Dette fortalte hun til bloggeren. Jenta fikk til svar fra bloggeren at hun ikke skulle bry seg om foreldrene, hun fikk noen til å forfalske underskrift og bloggeren anbefalte restylane og botox selv om jenta var under 18 år! Da jenta fortalte dette ble jeg sjokkert! Jenta sendte meg printscreenkopi av kommentaren hun sendte til bloggeren, og svaret bloggeren gav! 
 
 
Den dag i dag er jeg sjokkert! Jeg anser en 30 åring for voksen på lik linje med meg! At en 30 år voksen blogger kommer med slike anbefalinger er hårreisende, forkastelig og over en hver kritikk! Jeg finner ingen unnskyldning for hva den 30 år gamle bloggeren gjorde! Det er så lite voksent gjort, og 30 åringen var slett ikke et godt forbilde for jenta! I dag ser jeg at den 30 årige bloggeren har slettet bloggen sin. Jeg har fremdeles kontakt med jenta, og hun har endret synspunkt på plastiske inngrep og kosmetiske operasjoner. Hun er sterk motstander av dette! Ære være henne for det! 
 
 
Hver gang jeg hører tåpelige, hjernedøde og idiotiske unnskyldninger om at unge og usikre jenter ikke er i målgruppen til en voksen blogger i 30 årene blir jeg i harnisk! Det er tull fra ende til annen, og det er naivt å tro at en ung og usikker jente med lavt selvbilde til sitt eget utseende ikke leser bloggen hvis 30 åringen skriver et innlegg på bloggen sin der hun forteller at hun har lagt inn silikon, tatt botox og restylane. 
 
 
Jenta som jeg har kontakt med, og som er en av mine faste lesere fortalte at når hun var som besatt pløyde hun igjennom alle bloggere som skrev innlegg om at de hadde tatt plastisk operasjon og botox og restylane. Hun leste absolutt alle blogger om det var bloggere som Sophie Elise og Isabell Raad i 20 årene og Christina på 30 år! Voksne bloggere i 30 årene og oppover kan tro om igjen at deres blogger ikke er lest av unge og usikre jenter på jakt etter tips og råd til forskjellige ting! 
 
 
Jeg hadde takket om det hadde kommet en lov for alle som er bloggere eller som ønsker å bli bloggere at det skulle vært obligatorisk å signere en slags “Sunn-fornufts-plakat” for i det hele tatt få lov til å åpne en blogg, eller for å fortsette å blogge. I den “Sunn-fornuft-plakaten” skulle det ha vært forbud mot å blogge, vise bilder eller reklamere for plastiske inngrep, kosmetiske behandlinger, oppgi antall kalorier for måltider man spiser i løpet av en dag i forbindelse med slanking eller fitness og holde seg fra å kommentere negativt om andres utseende!
 
 
Mange vil mene at det er å kneble ytringsfriheten, men når så mange bloggere har så stort fokus om å blogge om kropp og utseende, og det har blitt så mye fokus på kroppspress og jag etter “perfekte” ytre blant bloggere, har det ført til at flere og flere unge jente sliter med lav selvtillit til sitt eget utseende har det gått alt for langt 🙁 Da må noe gjøres! Det er ikke et slikt falskt samfunn jeg ønsker at den oppvoksende generasjon skal vokse opp i! 
 
 
Nå er det på tide at myndighetene kommer på banen med klare lover og retningslinjer når det gjelder det å blogge om plastiske inngrep og kosmetiske behandlinger. Det må være tydelige lover som omfatter de bloggerne som får sponset plastiske operasjoner eller kosmetiske inngrep, men også tydelige lover som går mer mot den vanlige lille bloggeren.
 
 
En vanlig blogger som ikke blir sponset slik mange toppbloggere blir,kan også finne på å dele bilder tatt i sykehussengen etter et plastisk inngrep hvor bloggeren har fått operert nesen sin, eller dele bilder liggende på benken med restylanesprøyten i leppa. I mine øyne er det like mye reklame fra bloggerens side å dele slike bilder! 
 
 
Etter at fokuset på kropp og utseende har økt i takt med blogg og instagram er det mange jenter som sliter med forvrengt kroppsbilde. Dette skinner igjennom på blogg og instagram hvor mange unge jenter har bloggforbilder. Felles for disse bloggforbildene er at de fronter det falske utseende! Mange av bloggidolene har tatt plastisk inngrep som å operere nesen sin, de har lagt inn silikon, noen har lagt inn implantater for å få større rumpe, de har tatt restylane for å få større lepper og de har tatt botox for å unngå å få rynker. Jenter som har disse bloggerne som idoler møter en direkte falsk verden når det gjelder utseende!  Kanskje vil noen tro at det skal være slik. I verste fall kan disse jentene få lavt selvbilde til selvtillit til sitt eget utseende. De begynner å se seg sev i speilet, og leter etter feil på utseende sitt, og de får et forvrengt bilde av sitt eget utseende! Det kan resultere at de begynner å se seg om etter noe de kan forandre på som f.eks. silikon i brystene for å få større bryster eller å operere nesen sin. 
 
 
Forvrengt bilde av utseende har blitt et problem i samfunnet. Her kan dere lese om dette: https://www.kk.no/livet/jeanette-29-bruker-store-deler-av-tiden-pa-a-granske-seg-selv-i-speilet-67734892
 
 
Derfor er det på tide at noe blir gjort, for den gale utviklingen med å fronte normaliseringen plastisk kirurgi og kosmetiske behandlinger har nådd bunnen for lengst, og det har blitt et stort samfunnsproblem! 
 
 
Jeg nekter å være med på at den oppvoksende generasjon skal leve i en falsk verden hvor det falske utseende er det som råder! 
 
 
Til bloggere som blogger om at dere har tatt plastisk inngrep eller kosmetisk behandling. Det er lov å bruke hodet når dere får inn kommentarer fra leserne deres. Hvis du som blogger forteller en 13-15 årig jente at det ikke er farlig å ta silikon mens jenta er i puberteten, fortjener du at leserne dine mister respekten for deg som blogger! Da har du gått alt for langt over grensen! 
 
 

Bildet lånt fra denne nettsiden: https://www.tv2.no/a/9845705

HUFF DA STAKKARS LISTHAUG SOM ER ET “STAKKARS” OFFER…. OFFERROLLEN KLER INGEN

De siste dagene har det stormet i Norsk politikk. Det var ene og alene Sylvi Listhaug som begynte det hele. Sylvi Listhaug beskyldte offentlig på facebook AP (Arbeiderpartiet) for å “sette terroristers rettigheter for nasjonens sikkerhet” Kilde: https://www.dagsavisen.no/innenriks/slik-skapte-frp-statsrad-sylvi-listhaug-krise-for-solberg-regjeringen-1.1117388 Uttalelsen fra Listhaug skjedde samme dag som filmen om Utøya hadde premiere på kino!
 
 
Listhaug sine uttalelser vekker naturlig nok kraftige reaksjoner. Ikke bare ovenfor politikere, men også Nordmenn flest!
 
 
Lørdag 10.03.2018 går AP-leder Jonas Gahr Støre ut hvor han ber Statsminister Erna Solberg komme på banen. Statsministeren tok ikke selvkritikk, og etter mitt syn har statsminister Erna Solberg holdt seg feig gjennom hele denne saken! 
 
 
Frp-leder og statsråd Siv Jensen tar Listhaug i forsvar, og hun kaller det hele «en diskusjon om ord». Frp beskylder Ap for å piske opp terrordebatten og mener Ap selv er skyld i koblingen til 22. juli-terroren. Støre mener Listhaug bidrar til Ap-hat. Kilde: https://www.dagsavisen.no/innenriks/slik-skapte-frp-statsrad-sylvi-listhaug-krise-for-solberg-regjeringen-1.1117388
 
 
Tirsdag 13.03.2018 kommer Høyres nestleder og statsråd Jan Tore Sanner på banen, og han kaller Listhaug sitt språkbruk uakseptabel! KrF krever at regjeringen beklager i Stortinget. Listhaug på sin side nekter å la seg intervjue, men Listhaug fjerner ikke den omstridte facebookposten. 
 
 
Onsdag 14.03.2018 fjerner Listhaug den omstridte facebookposten. Rødt fremmer mistillitsforslag mot Listhaug. DN melder at Erna Solberg ba Sylvi Listhaug om å fjerne bildet allerede lørdag 10.03.2018 uten at Listhaug lyttet! 
 
 
Torsdag 15.03.2018 kommer det frem at det er et klart flertall for et SV-forslag om å vedta sterk kritikk av Listhaug. Statsminister Erna Solberg sier at Sylvi Listhaug vil komme til Stortinget for å beklage. Statsråden Jan Tore Sanner kommer også til Stortinget, og han gjentar også regjeringens unnskyldning. På Stortingen i løpet av formiddagen klarer ikke Sylvi Listhaug unnskylde for at saken på en måte opposisjonen finner troverdig. Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre varsler at de støtter Rødt sitt mistillitsforslag mot Sylvi Listhaug. 
 
 
Fredag 16.03.2018 gjør Senterpartiet det klart at de vil støtte mistillitsforslaget. KrF kommer ikke med noen konklusjon, men varsler om et ekstraordinært landsstyremøte mandag 19.03.2018. 
 
 
Erna Solberg bekrefter at hun fremdeles har tillit til Sylvi Listhaug. Sylvi Listhaug arrangerte et pressetreff i Justisdepartementet hvor hun viste fram en mengde blomsterbuketter som ble sendt til henne fra støttespillere. Samtidig nektet hun å svare på kritiske spørsmål, og hun nektet adgang til journalister som ikke ville føye seg. Det ble klart at innvandringsfiendtlige facebookgrupper var bidragsytere i blomsteraksjonen! 
 
 
Søndag 18.03.2018 kom det frem at Erna Solberg ville stille kabinettspørsmål ved å true med å gå av dersom det ble flertall i Stortinget for mistillitsforslaget mot Listhaug. 
 
 
Mandag 19.03.2018 vedtok KrF at de også hadde mistillit mot Sylvi Listhaug. Dermed var det flertall til mistillitsforslaget mot Sylvi Listhaug. 
 
 
I dag 20..03.2018 var de fleste av oss Nordmenn spente på hva som kom til å bli utfallet av dette. Sylvi Listhaug valgte å trekke seg fra posten sin som justisminister i regjeringen. Det var det klokeste hun kunne ha gjort, for de færreste på Stortinget hadde tillit til Sylvi Listhaug etter hennes utspill på facebook. 
 
 
Jeg reagerte kraftig på det Sylvi Listhaug sa i sin avskjedstale. Talen var preget hat mot Jonas Gahr Støre, og hun kunne spart seg en del av de uttalelsene sine som hun kom med! 
 
 
I nyhetene på Dagsrevyen nå nettopp uttalte Sylvi Listhaug at hun slett ikke kommer til å sitte stille å se på, og hun kommer til å gjøre alt for at Jonas Gahr Støre ikke skal få bli statsminister. Hun uttalte at Jonas Garh Støre ikke er egnet til å være statsminister! En politiker som Sylvi Listhaug burde være svært forsiktig gå til personangrep mot andre politikere! 
 
 
Listhaug sin posting på facebook var usmakelig, og særlig i kraft av den ministerposten hun hadde som justisminister.
 
 
Så kommer man til spørsmålet om regjeringsmedlemmer ikke skal få poste ting på facebook. Når er de privatpersoner og når er det offentlige personer?
 
 
Regjeringsmedlemmer som sitter i regjering er etter mitt syn ikke privatpersoner i likhet med deg og meg. De har privatliv de også, og det har de krav på. Selvfølgelig vil deres postinger på facebook bli lagt merke til hvis de skriver eller poster noe som er kontroversielt. En kontroversiell ytring skrevet offentlig på facebook skrevet av en justisminister er absolutt ikke forenelig i kraft av hans/hennes verv som minister! 
 
 
Sylvi Listhaug selv mente at ytringsfriheten hennes var kneblet. Ytringsfriheten til Listhaug ble slett ikke kneblet. Politikere og også privatpersoner reagerte kraftig på det som Listhaug publiserte på facebook, og både politikere og privatpersoner sa fra hva de mente om Listhaug sitt utspill! Det er ikke og har aldri vært det å kneble noen ytringsfrihet! Akkurat det handler om å si fra hva som forventes av en politiker, og i hvert fall en justisminister! 
 
 
Det verste midt opp i det hele er at Sylvi Listhaug tar på seg en stakkarslig offerrolle, og hun legger skylden på andre! Her viser Listhaug en arroganse ut av en annen verden! 
 
 
Erna Solbereg har i mine øyne vist seg som en feig leder. Hun burde ha kommet på banen mye tidligere, og sagt klart i fra til Listhaug at postingen på facebook ikke var forenelig med ministerposten som Sylvi Listhaug hadde som justisminister! 
 
 
Perosnlig har jeg aldri hatt sansen for FrP, og den ble ytterlige svekket for meg personlig!
 
 

Bildet lånt fra denne nettsiden: https://www.dagsavisen.no/innenriks/slik-skapte-frp-statsrad-sylvi-listhaug-krise-for-solberg-regjeringen-1.1117388 

RETTEN TIL Å VÆRE ANONYM BLOGGER ELLER ANONYM LESER – RESPEKTERER DU AT EN BLOGGER ELLER EN LESER ER ANONYM?

På nettet har vi alle sammen retten på vår siden til å være anonym.Retten til å ytre seg anonymt er begrunennet i ytringsfriheten. “Denne retten må imidlertid avveies i forhold til personvernet og straffelovens forbud mot å spre hatefull propaganda”.   (Kilde: http://www.dagensperspektiv.no/meninger/redaktorens_mening/anonymitet-og-ytringsfrihet)
 
 
Debatten om anonymitet skjøt fart i 2011 i kjølevannet terrorangrepet da ABB viste til bloggeren “Fjordmann” som inspirasjonskilde og ideologisk hærfører. Det som var så spesielt med “Fjordmann” var at ingen visste hvem han var.(Kilde: http://www.dagensperspektiv.no/meninger/redaktorens_mening/anonymitet-og-ytringsfrihet)
 
 
Enhver som blogger eller en bruker på nettet har retten på sin side til å være anonym, enten som blogger, på et forum eller som bloggleser. Bloggstedet/nettportalen eller firmaet som leverer bloggløsningen/forumet er pliktet til at alle bloggere/brukere på forumet skal fylle ut kontaktopplysninger før de kan åpne selve bloggen eller profilen. “Et nettsted plikter å oppgi på lett synlig plass navn og kontaktadresse for den som er ansvarlig for nettstedets innhold eller informasjon om hvordan man kan komme i kontakt med de/den ansvarlige. Brudd på denne bestemmelsen medfører bot.” (Kilde: http://www.dagensperspektiv.no/meninger/redaktorens_mening/anonymitet-og-ytringsfrihet)
 
 
Hvis en blogger ønsker å være anonym fordi hun blogger om incestovergrep i barndommen har bloggeren retten på sin side å være en anonym blogger. Det er pga hennes egen sikkerhet at ingen skal finne ut hvem hun er. Akkurat den samme retten til å være anonym har leserne også retten på sin side å være.
 
 
Bloggstedet eller nettstedet har da noe som kalles ip-numre som kan spores tilbake til den som skriver. Det vil si hvis jeg som bloggleser hadde postet straffbar hatefull rasistisk propaganda i et kommentarfelt til en blogger vil bloggeren se et ip-nummer ved kommentaren min. Hvis kommentaren min hadde vært så rasistisk at det hadde brutt med Norsk Lov kunne noen anmeldt kommentaren min, og politiet kunne fått vite hvilket ip- nummer som hadde skrevet kommentaren. Her gjelder det straffbare rasistiske kommentarer som bryter med Norsk Lov, og ikke en kommentar som går på følgende: “Bloggen din er den dårligste bloggen som finnes”. 
 
 
Det er mange ulike grunner til at noen ønsker å være anonyme bloggere/nettbrukere. Kanskje ønsker bloggeren å leve i skjul i frykt for at noe skal skje ham/henne. Ingen av oss vet hvorfor en blogger/nettbruker ønsker å være anonyme. Disse årsakene er personlige årsaker.
 
 
Jeg har sett og lest flere bloggere hvor den som eier bloggen ønsker å være anonyme, og jeg som bloggeier respekterer deres valg. De har en grunn til hvorfor de ønsker å være anonyme. Disse blogger under et nicknavn som ikke kan knyttes til vedkommende blogger. De deler aldri private bilder av familiemedlemmer, unger, ektefeller og slekt, de deler ikke bilder av nærmiljøet, de deler ikke bilder av boligen og uteområdet utenfor boligen, de forteller minst mulig om familiene sine, de skriver aldri navn på familie, slekt og venner og absolutt alt de skriver er anonymisert. 
 
 
Det samme gjelder for de som kommenterer. Noen ønsker rett og slett ikke at navnet deres kommer på nettet, og de ønsker å være anonyme. Vi skal respektere valget om å være anonym! Det er en rettighet man har. 
 
 
En uting jeg har merket meg både på blogg og på ulike nettforum er at enkelte ikke tåler å se at noen bloggere ønsker å være anonyme. De gjør alt for å finne ut identiteten til de som er anonyme. Det gjør de ved  mase på bloggeren, stiller bloggeren ulke sprøsmål for å få bloggeren til å røpe seg selv, og det er kjempestygt gjort og respektløst ovenfor den som av en eller annen grunn ønsker å være anonym av en eller annen personlig årsak. Man har personvernloven i bakhånd hvis man ønsker å være anonyme, og da skal ikke tankeløse lesere og andre fiske ut identiteten til en anonym blogger!
 
 
Det samme gjelder en del av bloggleserne som ønsker å kommentere på bloggene våre eller nettforum.
 
 
Hvis det pågår en politisk eller religiøs debatt på et nettforum er det ikke alle som ønsker å stå fram med fult navn og identitet når de skriver sine meninger i politiske og religiøse politiske debatter. Det er fullt forståelig, og det skal vi respektere. 
 
 
Når vi bloggere skriver blogginnlegg på våre blogger med ulike temaer vil vi oppleve å få kommentarer fra lesere som vil være anonym, og denne muligheten ar våre blogglesere til å være. Vår trygghet er at vi kan se ip-nummeret på den/de anonyme som skriver kommentarer, og vi vet at hvis kommentaren er av en slik karakter at det er straffbart i følge Norsk Lov vil politiet finne vedkommende som har skrevet kommentaren. 
 
 
Når jeg som blogger får en kommentar på bloggen min fra noen som ønsker å være anonyme i sine kommentarer respekterer jeg det. De aller fleste anonyme som kommenterer skriver kjempekoselige kommentarer, men man finner også de jeg kaller for feige anonyme nettroll. Anonyme nettroll er gjerne anonyme lesere som kommer med en negativ kommentar som er hinsides en hver fornuft. Kjennetegnet for disse anonyme nettrollene er at de skriver en stygg kommentar, og at kommentaren er full av skrivefeil. Derfor går det ikke an å ta disse anonyme nettrollene alvorlig. De er bare slik! 
 
 
Så har vi de bloggleserne som ikke har blogg selv. De er på en måte anonyme de også, men felles for dem er at de står frem med et nicknavn eller sitt fornavnet sitt. 
 
 
Uansett skal vi bloggeiere og våre blogglesere respektere de av leserne våre som ønsker å være anonyme når de kommenterer på våre blogglinnlegg.  
 
 
Ingen har noe rett til å presse anonyme lesere til å oppgi sitt riktige navn. Vil noen av mine lesere være anonyme når de kommenterer på min blogg skal de få lov til det. De skal slippe å være engstelige for at utenforstående bloggere begynner å grave i å finne ut om de anonymes identitet. 
 
 
Hvorfor  vil noen bloggere og utenforstående lesere på død og liv avsløre gjøre alt for å avsløre hvem anonyme lesere og bloggere er? Min første tanke er at kanskje de anonyme skriver sin oppriktige og ærlige mening i sitt blogginnlegg eller som en kommentar på en blogg, og de føler at meningen som den/de anonyme skriver i et kommentarfelt eller i et blogginnlegg provoserer dem.
 
 
Så lenge at den som skriver som anonym ikke bryter med Norsk Lov, og ytrer seg på kanten av Norsk Lov har man rettigheten på sin side å være anonyme pga personvern. Personvernet i Norge er faktisk noe av det viktigste vi har får vår egen sikkerhet. Hvis en blogger velger å være anonym fordi hun frykter at faren skal banke henne gul og blå er det personvernet til bloggeren som gjelder! 
 
 
Jeg har blogget i noen år, og jeg har 3 kjempegode bloggvenner som blogger anonymt. De har innstendig bedt meg om å holde kjeft om deres virkelige navn og identitet, og det løftet har jeg holdt i mange år! Slik jeg er ser det har de vist meg tillit ved å fortelle meg navnet og identiteten deres, og jeg akter å vise dem 100% tillit tilbake. Nettopp det løftet skal jeg holde!  
 
 
Jeg skal ærlig innrømme at jeg har fått spørsmål og til og med trusler om å fortelle provoserte bloggere navnene på de tre bloggvennnenen mine som blogger anonymt. Til og med har jeg løyet og diktet opp navn på de tre bloggvenene mine bare for å verne om deres identitet! Alle de tre har hver sine historier om hvorfor de ønsker å blogge anonymt, eller så anonymt som over holdet mulig. Det skal andre bloggere og lesere respektere! Så lenge det ikke er forbud mot å blogge som anonymt eller kommentere som anonymt har ingen noe rett til å gyve løs på den anonyme for å prøve og avsløre hans/hennes identitet! 
 
 
Jeg har også sett på ulike nettsider at flere har spekulert i hvem som kan stå bak anonyme nick eller navn. Slike spekulasjoner kommer gjerne i kjølevannet i diskusjoner hvor man kan føle seg provosert. Som f.eks. politisk eller religiøs diskusjon. Utenforstående lesere begynner å lete med lykt og lupe hvem som kan stå bak anonyme anonyme nickkommentarer. De begynner å beskylde vilt rundt seg hvem som skjuler seg bak nickkommentarene. Det verste er at kanskje uskyldige mennesker som ikke en gang har skrevet noe får urettmessige beskyldninger rettet mot seg.
 
 
De fleste diskusjonssider tillater at brukerne kan kommentere med litt anonyme nicknavn. Det er pga personvernet til hver enkelt bruker. Vi skal huske på at disse nettsidene sitter inne med kontaktskjema som alle brukerne på nettstedet må fylle ut før de får registrere et nicknavn. På det kontaktskjemaet fyller brukeren ut for- og etternavn, mailadresse og mobilnummer. 
 
 
Jeg håper at du neste gang du kommer over en blogg hvor bloggeren er anonym at du bare aksepterer bloggerens bestemmelse om å være anonym, og at du ikke begynner å spekulere hvem denne bloggeren er. Det samme gjelder hvis du leser en anonym kommentar, eller en kommentar hvor den som skriver kommentaren kun har skrevet fornavnet. Husk på at det er ikke alle våre blogglesere som har blogg, og det er ikke alle som ønsker å dele hele navnet sitt på nettet! Du har ingen rett til å grave i identiteten til de som ønsker å kommentere som anonymt fordi du føler deg provosert over det han/hun skriver i en kommentar! 
 
 
Respekter retten til å være anonym, for det har med personvern å gjøre, og retten til å beskytte seg selv! 
 
 

Bildet lånt fra denne nettsiden: https://www.tek.no/artikler/slik-blir-du-em-helt-em-anonym-pa-nettet/117275/5

KVERULERE OG PROVOSERE, ELLER HVA?

I dagliglivet på ute i samfunnet og også i den digitale verden på sosiale medier som f.eks. på facebook, instagram og blogg foregår det diskusjoner om forskjellige temaer man brenner for.
 
 
Vi mennesker er forskjellige når det gjelder hvordan vi forholder oss til diskusjoner. Det være seg på internett f.eks. på facebookgrupper, på blogg, på ulike diskusjonssider på nettet eller diskusjoner i det virkelige liv. Noen av oss har sterke meninger. Det være seg politikk, det være seg flyktningerpolitikk, dyrevern, religion eller andre saker som engasjerer oss. Felles for oss alle er at vi er nok kanskje mer engasjert i temaer vi selv brenner for. I hvert fall så er jeg det.
 
 
Noen mennesker unngår å diskutere. De er kanskje redde for å si sin mening offentlig, de er redde for å tape diskusjonen eller de føler seg underlegen den/de som de diskuterer med. Noen diskusjonsdeltakere er flinke til å diskutere, og de er kjempeflinke til å komme med argumenter. I en god diskusjon skal og bør det være rom for alle å si sin mening, og diskusjonsdeltakerne skal og bør være lydhøre for andres meninger. I noen diskusjoner vi har i den virkelige verden har man av og til en ordstyrer. En ordstyrer sørger for at alle som ønsker å bidra til diskusjonen skal få si sin mening og komme med innspill og replikker. Ordstyreren skal også slå ned på usaklige argumenter som ikke har med saken å gjøre. I slike diskusjoner er det godt å diskutere, og som diskusjonsdeltaker føler man seg trygg på at meningene sine blir hørt. I en god diskusjon skal det også være rom for å stille seg kritisk til det som diskuteres, og man kan stille spørsmålstegn ved det som diskuteres.
 
 
Etter sosiale mediers inntog finner vi også diskusjoner på nettet. Det være seg på facebook, i ulike facebookgrupper, på ulike nettsider og på sosiale medier som f.eks. blogg. På ulike nettsider hvor det foregår diskusjoner har man moderatorer som passer på at alt går bra for seg. Selv er jeg medlem i et Rasekattforum. Der er det alltid noen moderatorer som passer på at diskusjonene går pent for seg, og den som ikke viser god nettoppførsel kan risikere å bli utestengt fra forumet for godt.
 
 
På en del facebookgrupper finnes det også moderatorer som passer nøye på slik at diskusjoner ikke glir ut i gal retning. Selv er jeg moderatorer for 4 facebookgrupper, og hvis vi moderatorene oppdager at diskusjonene bryter med reglene får de gjeren to advarsler før de blir sparket ut av facebookgruppen.
 
 
Noen av oss facebookbrukere oppdaterer statusene våre gjerne med et hjertesukk over det vi er opptatt av. Selv hadde jeg et hjertesukk angående at Donald Trump ble valgt som president. Diskusjonen foregikk fint den, helt til det kom inn en facebookvenn av meg som mente at Trump var utvalgt av Gud. Vedkommende begynte å belære oss med at Hillary Clinton var utvalgt av satan. Mange av mine facebookvenner reagerte på disse uttalelsene til facebookvennen min, og de skrev meningene sine. Jeg som facebookprofileier fulgte nøye med, for jeg skjønte at det kunne ende i en usaklig krangel. Temperaturen ble nokså varm etter hvert som diskusjonen forgikk da min facebookvenn mente at alle vi som ikke støttet Donald Trump var besatt av satan. Selvsagt reagerte facebookvennene mine på en slik type uttalelse! Det skjønner jeg kjempegodt. Jeg advarte vedkommende som skrev dette om at hvis vedkommende ikke tok det med ro kom jeg til å sette innstillingene på profilen min slik at vedkommende ikke fikk kommentere på veggen min. Advarte vedkommende to ganger før jeg endret innstillingene. Jeg kunne ha valgt å la vedkommende fortsette i diskusjonen, men når flere av mine facebookvenner regelrett ble skremt av de høyreekstreme meningene til vedkommende måtte jeg som facebookprofileier sette foten ned! Etter jeg satte foten ned fortsatte diskusjonen på en saklig og fin måte.
 
 
Det hender at jeg skriver en oppdatering om noe som opptar meg på veggen min på facebook, og jeg har et par facebookvenner som hisser seg opp når det kommer et tema på banen. Hvis jeg skal skrive om det temaet velger jeg å endre innstillingene slik at de to facebookvennene dette gjelder ikke får kommentert på veggen. Jeg fungerer som en ordstyrer på min egen facebookprofil, og ønsker ikke at den skal være gjenstand for krangling pga uenigheter omkring ett tema jeg engasjerer meg i.
 
 
Nøyaktig det samme skjer i bloggverden også. Vi skrever blogginnlegg som handler om teamer og emener som vi interesserer oss for. Det være seg politikk, samfunn, dyrevern osv. Bloggere og lesere kommenterer på våre innlegg, og vi som bloggere har en kommunikasjon med våre lesere. Vi bloggere fungerer på en måte som en slags ordstyrer når vi skriver blogginnlegg hvor vi ønsker tilbakemeldinger fra leserne våre. De fleste av oss har kommentarfelt som er åpne. Det vil si at hvem som helst kan skrive kommentarer på innleggene vi skriver. Stort sett får de fleste av oss kjempekoselige kommentarer. Det hender også at noen blogglesere som kommenterer slenger med leppen, og skriver usaklige og stygge kommentarer. Vi har da to valg. Det ene er å slette kommentaren, og det andre er å blokkere ip-nummeret til vedkommende. Av og til hjelper det ikke å blokkere ip-nummeret. De som skriver fra tråløst nettverk har ip-numre som endrer seg for hver gang de sender en melding. Da kan vi velge å sette på kommentarkontroll slik at vi har kontroll over kommentarene som våre lesere skriver til oss. Ved kommentarkontroll kan vi godkjenne de kommentarene før de legges ut. Noen få bloggere har kommentarkontroll, og de siler alltid ut kommentarer fra sine lesere hvor leserne er enige med dem. Nettopp denne form for kkommentarkontroll skinner fort igjennom, mens de fleste bloggerne som har kommentarkontroll er flinke til å godkjenne alle kommentarer som kommer inn, men de lar være å godkjenne usaklige og stygge kommentarer. Hva de enkelte bloggerne velger å gjøre er opp til hver enkelt blogger. Det som er rett for en blogger trenger ikke være rett for en annen blogger.
 
 
I diskusjoner i det virkelige liv og diskusjoner på nettet finnes det de som kverulerer og provoserer med viten og vilje.
 
 
Definisjonen på kverulering:
 
 
“diskutere eller si imot uten egentlig gode argumenter” Kilde: https://no.wiktionary.org/wiki/kverulere
 
 
Hvis du møter en kverulant i en diskusjon i den virkelige verden eller i en diskusjon på nettet, går det overhodet ikke an å ta feil av dem! En kverulant er et påstålig menneske som har lett for å føle at man begår urett mot ham/henne, og som forlanger oppreisning og unnskyldning i den anledning. Vedkommende er overbevist om at han/hun har rett, og at alle andre tar feil. De har ikke evnen til å inngå i et kompromiss eller enighet.
 
 
Definisjon på provosere:
 
 
“gjøre eller si noe som opprører andre, provosere naboen med høy musikk” Kilde: http://no.thefreedictionary.com/provosere
 
 
Hvorfor velger noen denne formen for diskusjonsmåte? Jeg tror det er for å få oppmerkosmhet. Verken kverulering eller provosering fører noe godt med diskusjonen. Det gjør at de andre diskusjonsdeltakerne blir irriterte og oppgitt.
 
 
Akkurat det samme skjer når vi som bloggere har en diskusjon på våre blogger. Vi vil oppleve at det kommer inn lesere som bevisst vil ødelegge diskusjonen med å kverulere eller å provosere. Det er selvsagt kjempeirriterende, for det skaper dårlig stemning i kommentarfeltet hos bloggeren som blir utsatt for det.
 
 
Dessverre ser det ut på diskusjoner som foregår på nettet at mange misforstår hva det vil si å kverulere eller å provosere. Det har jeg et eksempel på Har en facebookvenninne som tilhører en ytterliggående karismatsik menighet. De mener at det å feire jul slik vi protestanter gjør det er feil i følge Bibelen. I tillegg mente min faceookvenn at det var synd å ha juletre. Det må de få mene, og det er deres mening.
 
 
Nettopp dette tok facebookvennen min opp på sin vegg på facebook. Vedkommende mente at nå skulle de som var ordentlige kristne gå til kamp for å få andre til å skjønne at vi var ledet ut i synden. Facebookvennen min fikk mange svar, og en facebookvenn av min facebookvenn skrev en saklig kommentar hvor vedkommende stilte spørsmålstegn om det var rett av dem å dømme hvordan andre feiret jul. Vedkommende mente at det måtte være opp til hver enkelt om de ønsket å ha juletre eller ikke. Min facebookvenn svarte tilbake med et standard innlært svar om synd. Facebookvennen til min facebookvenn stilte igjen et spørsmålstegn om hvem som hadde rett til å dømme? Min facebookvenn møtte vedkommende med piggene ute, og beskyldte vedkommende for å kverulere og provosere. Svarene fra min facebookvenn sin facebookvenn var ikke i nærheten av det som var å kverulere eller å provosere! Vedkommende som stilte et enkelt lite spørsmål til min facebookvenn spurte om “hvem har rett til å dømme andre?”. Det ble altså tolket til å at facebookvennen til min facebookvenn provoserte og kverulerte.
 
 
Nettopp dette eksempelet er et eksempel på at mange på nettet bruker “å kverulere” og verbet “å provosere” på gal måte. Det tror jeg gjelder mange av oss som befinner oss på sosiale medier på nettet- Det må være lov å stille spørsmål til ulike temaer som tas opp av facebookbrukere og temaer som diskuteres på ulike facebookgrupper og andre nettsider uten å bli stemplet for at man provoserer eller kverulerer.
 
 
På nettet generellt finner du de nettbrukerne som lar seg provosere av det andre skriver i facebookoppdateringer, på blogger og på ulike diskusjonsforum.
 
 
Et eksempel er da jeg selv fikk jeg høre at jeg provoserte og kverulerte en annen av mine facebookvenner da jeg gratulerte Petter Northug Jr med en av seirene under VM på ski i Falun på min statusoppdatering på facebook. Min statusoppdatering var ikke i nærheten av å provosere eller å kverulere mine facebookvenner! Om mine facebookvenner skriver i sin status på facebook: “Gratulerer med seieren til Molde” ser jeg ikke det på som å provosere eller kverulere. Jeg blir i hvert fall ikke provosert over at mine venner gratulerer en idrettsstjerne de har som idol med seieren!
 
 
En annen av mine facebookvenner sliter psykisk, og vedkommende har valgt å være åpen om sine psykiske plager. Det synes jeg personlig at det står respekt av <3 Vedkommende har klart sagt i fra at de som ikke liker statusoppdateringene om hvordan dagsformen er får slette vedkommende som venn.     Til tider får vedkommende så mye pepper og stygge kommentarer fra noen av facebookvennene, og flere av kommentarene har gått på at vedkommende provoserer når facebookvennen min skriver om hvordan dagsformen er. Hallo! Det gir ingen mening! Er det å være ærlig om sine psykiske plager å provosere? Hvorfor mener noen at de som er åpne og ærlige om sine psykiske og fysiske plager at de provoserer dem? Jeg tror det er fordi de møter seg selv i døren, og nettopp det takler de ikke.     Det er kanskje vanskeligere å oppfatte hva som er provosering og hva som er kverulering når man befinner seg i en diskusjon på nettet. Under en diskusjon på nettet har vi kun skriftspråket å forholde oss til, og det gjør det ekstra vanskelig å skjønne om en person kveruerer og provoserer eller ikke. Noen har vanskeligheter med å uttrykke seg skriftlig, og det kan i noen tilfeller medføre at vi kan tro at han/hun kverulerer og provoserer selv om hensikten er en helt annen!     En diskusjon med andre i den virkelige verden er mye enklere, for vi hører når det er snakk om kverulering og provosering gjennom stemmebruk og tonefall til de vi diskuterer med.    

“Om alle er enige, blir det ikke noen utvikling” Fedon A Lindberg Bildet er lånt fra denne hjemmesiden: https://www.pinterest.se/hoohootie/lessons-learned-from-life/?lp=true

HVOR PERSONLIG SKAL MAN VÆRE PÅ BLOGG, OG HVOR MYE ØNSKER MAN DELE?

Sommeren 2007 åpnet jeg min første blogg på blogspot. Det var en ren katteblogg som kun handlet om kattene mine. Inspirasjonen til å blogge fikk jeg fra flere av mine rasekattvenninner som blogget. På det tidspunket blogget jeg på blogspot. Jeg syntes det var kjempegøy å blogge, og en interessant hobby 🙂 Flere av mine rasekattvenninner hadde en annen blogg i tillegg, og den bloggen de hadde i tillegg handlet ikke om katt, men om hobbyene deres. Jeg syntes dette så kjempegøy ut, og tenkte: “Hvorfor ikke prøve å åpne en hverdagsblogg” som skulle handle om mine interesser, hobbyer og livet mitt 🙂 Sommeren 2008 tok jeg mot til meg og åpnet min første hverdagsblogg.
 
 
I begynnelsen var jeg ukritisk til det jeg la ut. Bildene var så som så, men jeg fikk gode tips fra flere av bloggvennene mine som fulgte meg at jeg burde beskjære bildene, for noen av bildene kunne virke rotete å se på. Jeg var også ukritisk når jeg la ut bilder, og jeg la ut bilder uten å tenke på konsekvenser. Jeg publiserte bilder av familie og venner, og jeg spurte alltid om det var greit at jeg fikk lov til å legge ut bilder av dem. Det sa de ja til.
 
 
Etter som årene har gått har jeg blitt mer og mer forsiktig med å dele bilder av familie, slekt og venner. Jeg har opplevd uheldige episoder hvor andre bloggere har prøvd å snoke opp hvem som var avbildet på bildene mine. Dermed begynte jeg å bli forsiktig med å poste bilder hvor mennesker jeg kjenner er med på bildene. Hvis jeg poster bilder hvor noen jeg kjenner er med på bildene, så gir jeg bildene falske navn slik at ingen kan spore opp hva de som er med på bildene heter. Man kan høyreklikke på et bilde for å finne informasjon om billedtittel.
 
 
Som blogger utvikler man seg hele tiden, og når det gjelder billedbruk på sosiale medier har jeg lært kjempemasse hvilke hensyn jeg vil ta, og når det gjelder personvern. Ikke bare personvern for de jeg legger ut bilder av, men også for meg selv.
 
 
Personlig blogging er en balansegang for hvor personlig og åpen skal man være og ikke være. Jeg ønsker jo å være personlig. Prøver så langt som råd er å aldri nevne navn på familiemedlemmer. Jeg omtaler dem som moren min, søsteren min, mannen min, svogeren min etc. Det er ikke fordi jeg de har bedt meg om det, men fordi det handler om deres personvern.
 
 
Når det gjelder omtale av vennene mine har jeg en klar avtale med noen av vennene mine å bruke et helt annet navn enn det de heter. Det handler også om personvern for dem. Når to av dem kommenterer på bloggen min bruker de det samme navnet jeg jeg bruker når jeg omtaler dem. Jeg har fått tillatelse til å legge ut bilder av flere av vennene mine på bloggen, og har akkurat samme prinsipp da som når jeg omtaler vennene mine. Jeg skriver det navnet som vi har blitt enige om under bildet.
 
 
Før jeg ble 80% ufør jobbet jeg som førskolelærer i ulike barnehager og ved 6-årstilbud samt lærer/spes.ped i grunnskolen. Jeg nevner aldri navn på barnehagene og skolene jeg har jobbet på. Det kunne ikke falle meg inn. Som førskolelærer og lærer/spes.ped har jeg signert noe som heter taushetsplikt, og den gjelder fremdeles selv om jeg er uføretrygdet. Man vet aldri. Plutselig kan noe kjenne noe som jeg har hatt som unge i barnehagen eller elev i skolen. Jeg kan trekke frem eksempler om hendelser som har hendt, men det er på det generelle planet som f.eks. til bruk i en diskusjon eller et tema. Da er det eksempelet jeg vil belyse.
 
 
Moren min bor på omsorgsbolig, og der er det tilsammen 8 beboere. Når jeg besøker moren min treffer jeg de andre beboerene, og jeg får jo med meg litt hva som skjer både gjennom det moren min forteller og det jeg ser og hører selv. Selv om jeg ikke jobber der føler jeg at jeg har moralsk taushetsplikt. Jeg kan aldri i livet tenke meg å nevne navn på noen av beboerne som bor på omsorgsboligen hverken til vennene mine, på bloggen eller på facebook. Det handler om respekt for de andre beboerne som bor der, og ikke minst handler det om min egen moral. Det ville vært nokså flaut om jeg fortalte om en av beboerne som har gjort slik og slik, også viser det seg at noen tilfeldige kjenner vedkommende.
 
 
Jeg er med i styret i katteklubben jeg er med i, og der har vi taushetsplikt. Selv om vi ikke har signert på en taushetspliktskjema har vi taushetsplikt når det gjelder saker vi tar opp.
 
 
I begynnelsen da jeg blogget var jeg nokså uforsiktig av meg, og jeg stolte litt vel mye på andre bloggere. Det har straffet seg for meg, og et par av bloggerne har misbrukt den tilliten de fikk fra meg. Jeg vil ikke rippe opp i dette nå, for det begynner å nærme seg 9 – 10 år siden det skjedde.
 
 
I 2010 begynte 3 av mine rasekattvenner (blant dem barndomsvenninnen min som har abyssiner fra mitt oppdrett) å blogge, og de tok med en gang forhåndsregler for hva de gjorde på bloggene sine.
 
 
Alle tre var tydelige på hvordan de ville ha bloggene sine. De ville ikke dele bilder av familiemedlemmer, slekt, ungene sine, bilder av nærmiljøet sitt og andre ting som kunne føre til at de ble gjenkjent. Alle tre ønsket å være anonyme gjennom bloggen, og det har de greid. Selvsagt var ikke dette populært, og de ble beskyldt fra 2-3 andre bloggere at de var falske bloggere.
 
 
Tre av dem blogger fremdeles, men de deler aldri personlige bilder. Kun bilder av kattene deres, naturbilder og de skriver om generelle ting som opptar dem. I begynnelsen da de blogget var det 3-4 bloggere som var opptatt av å få vite deres riktige navn, og det fikk de ikke.
 
 
Da de begynte å blogge fikk jeg munnkurv om å fortelle navnene deres til andre bloggere. De la merke til hvordan noen få bloggere oppførte seg mot andre bloggere. Det ble på den tiden ikke respektert. Beskyldningene haglet om at de var falske bloggere.
 
 
Fremdeles den dag i dag får en av mine bloggvenner (barndomsvenninnen min som har abyssiner fra mitt oppdrett) beskyldninger at hun er en falsk blogger, og det pga av hun har personlig valgt å ikke dele bilder av ungene sine, familien sin, slekt og andre personlige ting!
 
 
Er det slik at andre bloggere har krav på å få vite riktig navn og identitet på bloggere som har et prinsipp om at de vil være mest mulig anonyme? Jeg synes det blir helt feil! Hvis bloggere ønsker å være anonyme, ikke dele private bilder, ikke nevne navn på unger og familiemedlemmer er det en rettighet man har! Alle har rett til å være anonyme på nettet!
 
 
Årsakene til at bloggere ønsker å være anonyme er forskjellige. Noen har jobber som gjør at de må være forsiktige med hva de deler på bloggene sine av personlig informasjon. Blogging er for alle enten om man er advokat, politi, sykepleier, leger, psykolog, kokk, uføretrygdet, sekretær og lærer. Man finner bloggere innenfor alle yrkesgrupper, og det er det som gjør blogg til noe unikt 🙂
 
 
Kan man ikke bare akseptere at noen bloggere ikke ønsker å dele alt av privatlivet sitt på blogg? Det er ingen andre bloggere som har krav på å få vite navnet til andre bloggere, få mailadressen og få mobilnumrene til andre bloggere!
 
 
Personlig har jeg gitt 4 av mine bloggvenner mobilnummeret mitt, og jeg har dem som venn på facebook. Dere fire vet selv hvem dere er. Det er fordi jeg stoler 100% på de fire bloggerne, og de har aldri misbrukt min tillit.
 
 
Etter som årene har gått for meg som blogger har jeg blitt mer og mer bevisst på hva jeg deler av meg selv, og av innhold i det jeg skriver av innlegg. Jeg tror jeg har funnet balansegangen for meg om hva jeg ønsker å dele på hverdagsbloggen min.
 
 
Det finnes ingen fasit på hvor personlig man skal være og ikke være. Jeg som har blogget noen år, og har sett hva andre bloggere er i stand til tar forhåndsregler når det gjelder innlegg jeg skriver og bilder jeg deler på bloggen min. Det er en balansegang som fungerer fint for meg 🙂
 
 
Hver må finne sin balansegang, men det er lurt å ha i bakhodet at noe kan skje hvis du deler et bilde av f.eks. vennene dine på bloggen. Det kan være at noen uærlige kan prøve å spore opp den vennen du har delt bilde av hvis du har gitt bildet riktig navn på den vennen din.
 
 
Selv om nære familiemedlemmer, ektefeller, slekt og venner sier at det er ok at du deler bilder av dem på blogg er det lurt å være bevisst på hva man gjør.
 
 

TRUMP ER UTVALGT AV GUD…..

Under valgkampen mellom Clinton og Trump ble vi vitne til anklager kandidatene i mellom for å sverte hverandre. Denne måten å drive valgkamp på kan diskuteres. Det kom frem ting om Hillary Clinton, men av de to var det nok Hillary Clinton som var den beste kandidaten.
 
 
Trump sjokkerte med sine mange uttalelser. Som f.eks. at han skal sette opp en mur mot Mexico. Han vil nekte muslimer innreise til USA, og han vil gjøre om på helsereformen som Obama har innført. Det siste har han i ettertid vurdert å la stå.
 
 
Trump har stått frem som arrogant, hissig, ytterliggående, ekstrem, har utttalt seg svært rassistisk mot muslimer, har rakket ned på homofile og han har rakket ned på Mexikanere.
 
 
Jeg tror det var sjokk for mange onsdagsmorgen å se at Trump hadde vunnet valget. Mange hadde regnet med at Hillariy Clinton skulle vinne.
 
 
Av ren høffelighat ønsket Hillary Clinton Trump lykke til, og Trump takket Hillary Clinton for en vel gjennomført valgkamp. Selve valgkampen i USA synes jeg minner mer om et skuespill enn politikk 🙂 Det er uvant for oss Nordmenn å se valgkamp på denne måten.
 
 
Uttalelsene Trump har kommet med før og under denne valgkampen gjør jo at man stiller seg spørsmål om hvorvidt han er skikket til å være president. Her handler det ikke om ulikt syn på politiske spørsmål, men om en mann som har så lite impulskontroll, er antidemokratisk i sin tro på seg selv som frelser med konspiratoriske ideer og et grunnleggende negativt syn på kvinner og minoriteter, Selv er jeg alvorlig bekymret for hans lempfeldige forhold til bruk av atomvåpen.
 
 
Selv har jeg flere venner som er Amerikanske, og alle de jeg kjenner som bor i USA er redd for hva som kommer til å skje i USA når Trump overtar presidentstolen i januar. De forteller om at mange Amerikanere vil emigrere til Canada. Det sier ikke så rent lite.
 
 
Hvorfor lar vi oss engasjere i presidentvalget i USA? Jo fordi USA har en stor rolle politisk sett i verden. De sitter med stor makt i internasjonal politikk. Ingen får gjort noe med valget i USA nå. Valget er tatt, og sånn er det når det er demokrati. Så får vi bare håpe på det beste at han ikke gjør noe som får katastrofale følger.
 
 
Selvfølgelig er de aller fleste negative til Trump som president, og man finner de som er positive til at han vant presidentvalget.
 
 
Jeg respekterer fullt og helt de som støtter Trump, men da skal de også respektere mitt valg at jeg tar avstand fra Trump som president. Det jeg har merket meg er at de som er søtter Trump ikke tar seg fem flate øre for å kalle oss som tar avstand fra Trump for sosialister. Det er helt i orden, og det gjør ikke meg noe.
 
 
Det jeg reagerer på er at noen får seg til å mene at Trump er utnevnt av Gud! Vedkommende mener at Gud bruker Trump som han brukte Ronald Regan. Ja, du leste riktig!
 
 
Dette skrev vedkommende som støtter Trump på min vegg på facebook:
 
 
“Så ble Clinton skilt ifra hveten. At Donald Trump har blitt president, må alle forstå er et mirakel. Det ble profetert i 2011, at han ville bli president. Og kristenfolket i USA og rundt om i verden har bedt for Trump. Og det republikanske partiet fikk seg en bommerang, da de prøvde, å eliminere Tea-party bevegelsen. Dette fikk vi se i dette valget. Tiltross for massiv støtte til Hillary, ifra hele eliten, pressen, CNN, alle meningsmålingsbyråene, rockestjernene og alle Trump fiender. Klarte de ikke, å vinne over Donald. Ganske enkelt fordi kristenfolket våknet opp og fastet og ba. Gud bruker en Trump, som han brukte Regan, Nebukadnesar, kong Kyros, Gorbarsjov og andre hedninger. For å fullføre hans vilje, for denne tiden. Vi lever i de siste tider, å jeg tror at igjennom President Trump får USA og verden en ny nåde tid, for evangelisering. I den verdens vide vekkelsen som går frem over verden.
At reaksjonene er som de er i Norge og vesten, forteller hvor venstrevridd og sekulærisert vesten er. Men også med Brexit og de strømningene som er i Europa, imot eliten og det demokratiske diktaturet. Hvor vanlige mennesker ikke når frem, å hvor eliten lever i sine egne bobler. Vil dette også skje i Sverige og Norge. Vanlig folk når ikke frem i Nav, i barnevernet, i politiet, politkerne hører ikke på grasrota. Men kjører sitt eget forstå seg på politikk, å dette vil før eller senere komme som en bommerang tilbake.
Så nå håper vi Trump leverer det han har lovet. Og får ryddet opp etter Obamas 8 års vanstyre. Også her må de venstre vridde journalistene besinne seg. Alle løgnene de sprer om økonomisk krise, verdens krig, osv, på grunn av at Trump blir president. Dette er jo tull. Det var akkurat som under EU valget, alle medier og politikere var for. Og drev skremsel propaganda om at Norge ville gå under om vi ikke ble med i EU. Men takk Gud for grasrota, som tenkte selv. Slik var det også når Regan ble valgt. Da sa de samme idiotene, at en cowboy han ikke styre et land . Men Reagan fikk revet Berlin-muren og skapte fred og fikk slutt på den kalde krigen. Obama har skapt en ny kald krig med Russland, som jeg er sikker på Trump vil få slutt på. Og til alle dere som er så fulle av hat til Trump og USA. Samt alle som mener noe annet enn dere. Slutt med menings diktaturet deres. Ha litt stor sinn, å tro at demokratiet i USA virker. Det amerikanske folket har stemt, å Trump har vunnet. Vær så snill og godta det, selv om dere tapte. Verden går videre. Vær velsignet. DETTE ER SKREVET AV JAN HANVOLD”

 
 
Jan Hanvold har skrevet boken: “22.juli profetien” hvor han mener at Gud straffet de unge på Utøya pga andre menneskers behandling av Israel. Kilde: http://www.dfef.no/cat/616.aspx/515 Unnskyld at jeg sier det! Jeg blir kvalm og uvel bare ved å tenke på at noen kan uttale seg på denne måten!
Her kan dere selv se hva Jan Hanvold skriver på sin facebookside: https://www.facebook.com/JanHanvold/
 
 
Vedkommende som støtter Trump mener at vi som ikke gjør det er villedet av satan, at vi er mordere fordi vi er liberale, og alle liberale støtter selvbestemt abort! Vedkommende skrev følgende på min facebookvegg: “Liberal politikk fører aborter”.
 
 
Jeg har overhodet ikke noe imot de som er kristne, men jeg reagerer når det blir for ekstremt og ytterliggående. Hvis de som tilhører slik gren av kristendommen er lykkelig er det kjemepflott, men jeg holder lang avstand til slik ytterliggående og ekstremisme innenfor kristendommen. De tar ikke fem flate øre for å fordømme de som velger å ta abort, og de støtter faktisk Ludvig Nessa, som ble eksludert fra Den Norske Kirke som prest for sin abortdemontrasjon. I tillegg er de svært så fordømmende mot homofile. De fleste av de ytterliggående og ekstreme kristne mener at homofile er besatt av satan. I mine øyne driver de ytterliggående og ekstreme kristne med fordømmelsesforkynnelse. Det står klart i Bibelen at man ikke skal dømme andre, og man skal være mot andre som man ønsker at andre skal være mot dem. I tillegg står det også at den som er uten synd kan kaste den første stein! Igjen må jeg påpeke at hvis de er lykkelige innen den formen for kristendom, så er det jo det beste for dem. Jeg personlig reagerer på den typen kristendom. De ytterliggående og ekstreme kristne mener jo at KRF og statskirken er alt for liberale i sine holdninger.
 
 
Det gjør meg ingenting at de som støtter Trump kaller meg for sosialist, men når ytterliggående og ekstreme kristne som er Trumptilhengere mener at at alle som heller ønsket at Hillary Clinton skulle vinne er mordere som støtter abort er grensen nådd for meg. Husk bare på at det finnes liberale som ikke søtter abort!
 
 

donald_trump2

Bildet lånt fra denne nettsiden: https://radikalportal.no/2016/01/05/donald-trump-fenomenet/

HJERNEVASKET FORDI MAN FEIRER JUL, PÅSKE, KRISTI HIMMELFARTSDAG, 17.MAI OG PINSE?

Historisk sett er Norge et kristent land med en grunnlov som har en forankring i den Norske Grunnloven. Kirken og staten var knyttet sammen. Vi har kristne høytider som jul, påske, Kristi Himmelfartsdag og pinse. Fra gammelt av hadde kirken stor makt i samfunnet. Det var Kristendommen som var den rådende religion.
 
 
Denne kristne forankringen har blitt mindre og mindre. Kirken har ikke så stor innflytelse som den hadde før. I dag er krike og stat skilt. Vi har ikke lenger en egen statskirke. Den Norske Kirke er gått over til å være en folkekirke, altså en kirke for folket.
 
 
Uansett om Kirke og stat er skilt, vil kristendommen være en del av vår kulturarv og historie, enten vi vil eller ikke.
 
 
I dag er det heldigvis religionsfrihet i Norge, og vi står fritt til å tro på akkurat den Guden vi selv ønsker. Det finnes jøder, muslimer, kristne, Jehovas Vitner, Mormonere m.m. Den den som ikke har noen Gudstro har også selvsagt lov til det.
 
 
Siden vi har en kristen kulturarv i Norge, har vi kristne høytider. Det står selvsagt Norges befolkning fritt om de ønsker å feire jul, påske, Kristi Himmelfartsdag og pinse. Den vanlige Ola Nordmann feirer bare julen, men påsken er det skiturer i fjellet med appelsin som gjelder. Spør man tilfeldige Nordmenn om hvorfor man feirer pinse, vil vi nok oppleve at mange ikke vet hvorfor man feirer pinse. Dermed blir pinsen noen ekstra fridager før sommerferien begynner.
 
 
I alle religioner er det høytider som markeres, noen av høytidene faller sammen med de kristnes feiring av julen.
 
 
17.mai er jo feiring av Norges Nasjonaldag, og markerer at Norge fikk sin egen Grunnlov.
 
 
Så finnes det Nordmenn som over hodet ikke ønsker å feire jul, påske, Kristi Himmelfartsdag, 17.mai og Pinse. Det er et valg de selv har tatt, og noe alle bør respektere. På samme måte som når vi respekterer at muslimene har sin fasteperiode, og feiring av ID.
 
 
Respekt og forståelse for at noen ikke ønsker å feire de kristne høytidene og Nasjonaldagen bør og skal gå begge veier. Hvis de som ikke ønsker å feire de kristne høytidene og Nasjonaldagen forventer respekt for at de ikke ønsker å ta del i feiringen, bør de respektere de som ønsker å feire disse høytidene! Det blir for dumt å si at alle som feirer jul, påske, Kristi Himmelfartsdag, 17.mai og Pinse er hjernevasket av samfunnet! Valget om å feire eller ikke feire er et fritt, selvstendig og personlig valg man tar.
 
 
Personlig elsker jeg adventstiden og julen 🙂 Jeg storkoser meg når jeg kan bake til jul, pynte og ordne leiligheten vår julepyntet og fin. Ikke minst er det kjempekoselig med de kjempefine julelysene som adventsstjerne og adventslys i stuevinduet. Det er så lunt og fint. Selv om jeg elsker advent og julehøytiden er jeg over hodet ikke hjernevasket for det! Akkurat det er det dummeste jeg har hører folk si!
 
 
Jeg har to venninner som over hodet ikke ønsker å feire jul, og de blir respektert fult og helt av familiene sine og oss vennene. En av venninnene mine ønsker mye heller å jobbe som vakt ved sykehjemmet i julen, og hun sier det gir henne mye mer tilbake. Hun andre venninnene min vier tiden sin til å være i Vår Frues Kirke julaften for å være hjelpe uteliggerne, hjemløse og narkomane som blir invitert til en åpen julefeiring i kirka. Det er blitt en tradisjon for henne å få lov til å være en del av dette på julaften. Selv om de to har valgt å ikke feire tradisjonell jul, hører vi dem aldri si noe negativt om at vi andre ønsker å feire julen.
 
 
Det jeg blir provosert av, er når den som ikke ønsker å feire jul, påske, Kristi Himmelfartsdag, 17.mai og pinse mener at vi som feirer slike helligdager er hjernevasket av samfunnets og regjeringens lover og regler. Nå har det seg slik at hverken samfunnet eller regjeringen bestemmer ikke om vi ønsker å feire de kristne høytidene våre og Nasjonaldagen vår! Greit nok at vi de kristne høytidsdagene og Norges Nasjonaldag er markert som helligdager på kalenderen, men vi står fritt til å bestemme selv hva vi ønsker å feire eller ikke feire.
 
 
17.mai er jo Norges Nasjonaldag, og den mener jeg vi Nordmenn bør og skal ha respekt for! Om vi ønsker dra til sentrum for å se på barnetoget, borgertoget og russetoget står det oss fritt til å velge det. På samme måte står det oss fritt til å slappe av hjemme 17.mai, og det er heller ingen som sier noe på det. Gjensidig respekt for hvordan man ønsker å feire Nasjonaldagen er første bud!
 
 
Personlig har jeg alltid likt 17.mai og stemningen rundt 17.mai. Ikke noe er som å stå opp tidlig, ta på meg bunaden min som jeg bærer med stolthet og dra til byen for å se på togene, og høre korpsene spille. Da er 17.mai perfekt for meg. Jeg har full respekt for de som ønsker å slappe av hjemme på Nasjonaldagen. Vi har mange omgangsvenner som nå har unger. Noen av omgangsvennene våre har fulgt ungene sine ned til sentrum hver 17.mai i alle de år, men når ungene er såpass store nok til å greie seg selv synes foreldrene det er godt å slippe stresset med å dra til byen, finne parkeringsplass, overfylte busser hvor man står som sild i tønne, og gå i kø i byen. I stedet markerer de med en 17.mai-frokost eller en 17.mai-middag for familie og venner.
 
 
Selv om jeg liker 17.mai og stemningen rundt, er jeg ikke hjernevasket for det! Nå er 17.mai Nasjonaldag, enten om vi liker det eller ikke. Det kan vi ikke gjøre noe med. Grunnloven ble skrevet, og den historien kan vi ikke endre på!
 
 
Hvordan forventer du at du skal få respekt for at du ikke ønsker å feire de kristne høytidene og 17.mai, når du går hardt ut mot de som ønsker å markere høytidene og Nasjonaldagen ved å si at vi er hjernevasket av samfunnet og Regjeringens lover? Når du mener at andre som ikke er av samme oppfatning som deg er hjernevasket gir det ingen mening! Det blir alt for dumt å komme med en slik påstand om at andre er hjernevasket, og man burde være kjempeforsiktig å komme med slike påstander om hva andre er og ikke er. Da er det du som fordømmer andre.
 
 
Hvis du ønsker at andre ikke skal fordømme dine egne personlige valg om å ikke feire jul, påske, Kristi himmelfartsdag, 17.mai og pinse, bør du på samme måte la være å dømme andre som har en annen oppfatning enn deg, og som synes julen er en kjempekoselig og fin høytid, og som liker 17.mai.
 
 

170516_pynt_veranda8

 
 

210816_flagg_festningen4

 
 
Hverken samfunnet eller Regjeringen tvinger oss til å ta del i de kristne høytidene og feiringen av Nasjonaldagen. Det samfunnet og Regjeringen ønsker er at vi mennesker skal vise en gjensidig respekt og toleranse for hverandres tro, religion, livssyn og holdninger, og ikke minst at vi skal ha respekt for vår egen kulturarv og historie. Om du velger å sitte hjemme 17.mai for å kose deg, er det noe samfunnet eller Regjeringen aldri blander seg bort i. Det kommer de heller aldri til å gjøre. Vi lever i et ytringsfritt samfunn. I vårt ytringsfrie samfunn står vi fritt til å velge hva vi ønsker å gjøre når det gjelder feiring av de kristne høytidsdagene våre samt feiring av Nasjonaldagen vår!
 
 

Blogglisten hits

HVEM BESTEMMER OM EN ALVORLIG SYK PERSON HAR ET VERDIG LIV? DU, JEG OG UTENFORSTÅENDE, ELLER PERSONEN DET GJELDER?

I det siste har det vært mye fokusert på aktiv dødshjelp, og hvor vidt det skal godkjennes her i Norge eller ikke. Flere alvorlige syke velger å reise til Sveits for å avslutte livene sine. Felles for de som velger å gjøre det er at de er dødssyke, og de vet de skal dø pga sin alvorlige sykdom.

På en måte forstår man at de velger å motta aktiv dødshjelp, for de vet at deres sykdom kanskje vil medføre at de blir sittende som invalide på et pleiehjem eller sykehus i påvente av å dø. De færreste av oss har lyst til å bli sittende som sterkt pleietrengende, eller liggende til sengs uten noe form for liv. Alle sammen sier vi når vi vet og ser at noen som står oss nær lider med store smerter av en dødelig sykdom at det beste hadde vært at vedkommende kunne få sovnet stille inn. Grunnen til at vi sier det, er fordi vi får vondt av å se noen lide med sterke smerter uten av i kan gjøre noe som helst.

Min far kom på sykehjem etter at han fikk slag i 1998. De 2 1/2 siste årene hadde han ikke språk, han satt i en stol, men han smilte når vi snakket til ham, han trykket oss i hånden når han skulle bekrefte at han skjønte hva vi sa. Selv om han satt i stolen og ikke hadde språk led han ikke, og det viktigste av alt var at han hadde det bra! På slutten ble han dårligere. Ca. 1 måned før min far døde mistet han alle tennene sine som stod på stifter. Frem til da hadde min far spist vanlig mat, men etter at han mistet tennene sine nektet han å spise. Det var sikkert kjempeubehagelig for ham å spise uten tenner.

Legen innkalte oss i familien til en samtale, og han var 100% ærlig med oss at det var kroppen som støtet bort fremmedlegemer. Han sa at dette var helt vanlig når det gikk mot slutten, og det var spørsmål om en uke eller to før han kom til å dø. Legen spurte oss hvor vidt de skulle fortsette å tvinge i min far fast føde, for min far nektet å åpne munnen sin. Vi ble enige i samråd med lege om at det ikke var noe vits i å tvinge ham, og som legen poengterte gikk det mot slutten. Legen sa at de var pliktig å gi ham intravenøst væske. Det var noe vi forstod. Legen fortalte at de var pliktig til å innkalle de pårørende til en slik samtale når de skjønte at en pasient var inne i sin siste fase.

Etter dette gikk det 1 1/2 uke sovnet min far fredelig og stille inn <3

Vi fikk sterke reaksjoner fra utenforstående for valget vi valgte å ta, men vi visste av min far var bevisst, når han nektet å åpne munnen sin for å spise, så var det ikke vits i å tvinge ham. Hadde han bestemt seg for noe, var han ikke til å rikke. De mest ivrigste kritikerne mente vi drepte ham når vi tok bort den faste føden. Vi prøvde å forklare at avstøtningen av tennene hans var kroppens måte å gå i oppløsning på, og det var helt normalt i den siste fasen som han var i. På en måte valgte vi jo aktiv dødshjelp, men til vårt forsvar var min far allerede inne i sin siste fase, og det var snakk om et par uker. Den avgjørelsen vi måtte ta i for min far kan sammenliknes med avgjørelsen som pårørende til et familiemedlem som ligger i respirator om hvor vidt de skal slå den av eller ikke. Pasienten ligger bare i respirator, og det er bare respiratoren som holder pasienten i live. I en slik type situasjon må de pårørende gi sitt samtykke om respiratoren skal slås av.

Ved slike tilfeller synes jeg det er greit med den formen for aktiv dødshjelp. Man vet at pasienten ikke kommer til å leve når maskinen slås av, eller man vet at pasienten er inne i dødsfasen med snakk om 1-2 uker slik at det ikke er vits i å gi pasienten fast føde.

Så tilbake til den aktive dødshjelpen i Sveits som mange velger, og spørsmålet om vi bør få en slikt lovverk i Norge også. Jeg kan som sagt forstå at dødssyke pasienter med dødsdommen hengende over seg velger dette alternativet. De ser ikke noen utvei, og kanskje de vet et at sykdommen vil gi dem store og ulidelige smerter. Felles for disse er at deres avslutning av livet må godkjennes av leger.

Jeg ble rett og slett satt ut her om dagen da jeg har leste profilen til en ung jente i 20 årene som slet med flere forskjellige alvorlige psykiske lidelser bl.a. anorexi og spiseforstyrrelser som offentlig skrev på sin profil at hun hadde søkt om å få avslutte livet sitt i Sveits. Jeg leste kommentarene på profilen til denne jenta, og vennene hennes ba henne innstendig om å være tålmodig på veien mot å bli frisk. Hun skrev at hun ikke ville bli frisk, og det var det ingen som skjønte! Hver gang hun hadde forsøkt å ta selvmord, hadde hun blitt funnet. Det var hun lei av. Ja jeg skjønner at det er mye innvendig smerte ved psykologbehandlinger, og det er mye innvendig smerte når man skal skrelle skallet av løken for å komme til bunns i problemet til det som er årsaken til psykiske problemer. Det er kanskje lett for meg å si at for en person som sliter så mye med psykiske problemer handler det om å være tålmodig, og å gi behandlingen en sjanse.

Jeg håper for Guds skyld ikke de i Sveits godtar hennes søknad om å dø.I så fall er jeg redd for at dette blir en nødløsning for flere psykisk syke om å avslutte livet sitt i Sveits.

En annen jeg leste om var ikke dødssyk, men han hadde amputert begge føttene sine, og nå ville han til Sveits for å avslutte livet sitt. Han greide ikke å leve med at han hadde mistet to føtter.

Disse personene i eksemplene over er ikke norske. Hvis de får innvilget sine søknader om å avslutte sine liv pga psykiske problemer og amputerte føtter gir det fullstendig galt signal til andre med samme problemer. En person som har amputert begge føttene kan lære seg å leve et liv i rullestol. Ja jeg skjønner det ikke er et fullverdig liv for personen, men jeg tenker på de jeg kjenner som sitter i rullestol. Felles for de jeg kjenner, er at de har en ståpåvilje og et humør som gjør at jeg beundrer dem! Jeg har aldri hørt dem sutre en eneste dag, selv om de sikkert har god grunn til det.

Jeg håper Norske fastleger har litt innflytelse på sine pasienter før de tar et valg om å avslutte livet sitt i Sveits.

Selv er jeg skeptisk til aktiv dødshjelp i Norge, nettopp på grunn av at mange kan velge det som en alt for snar utvei. Hvis aktiv dødshjelp skal innføres i Norge, bør det klare og tydelige regler for hvem som skal få avslutte sine liv. Etter min mening bør det være de som har en alvorlig dødelig sykdom som bør få dette innvilget, og hvor sykdommen har kommet inn i en fase hvor det ikke er mer smertelindring og medisinsk hjelp å hente. De personene som velger aktiv dødshjelp og fastlegen eller behandlende lege bør signere et dokument som klart viser i hvilken fase av sykdommen pasienten kan avslutte livet sitt.

Ta et eksempel med en lungesyk pasient som venter på å få utført en lungetransplantasjon. I hans/hennes helsesituasjon har legene fremdeles håp om at pasienten skal bli frisk med en ny lunge, og i mine øyne blir det feil at den pasienten skal få innvilget å avslutte livet før alt av behandling er utprøvd. Ved en eventuell lov om aktiv dødshjelp, bør det være tydelige regler om at alt av medisinsk behandling skal være utprøvd før pasienten kan få innvilget søknaden om å avslutte livet sitt.

Jeg tenker tilbake da min far var på sykehjem. Mange vil kanskje si at han ikke hadde et verdig liv siden han de 2 1/2 siste årene ikke hadde språk og satt i en stol. Vi som kjente min far ut og inn kan trygt skrive under på at han hadde det bra til tross for at han var syk. Han responderte med smil når han var glad, og sykepleierne fortalte oss pårørende at de tolket ham som glad til tross for sin situasjon. Han strålte når det var underholdning, sang og andre aktiviteter. Når vi kom på besøk smilte han, og når vi spurte om han hadde det bra smilte han. Det var bekreftelse nok for at han hadde det bra. Vi vet kjempegodt at han ikke ønsket å komme på sykehjem, men framtiden kan man ikke spå. Min mor, min søster og jeg har i ettertid snakket om at hvis det var noe som het for aktiv dødshjelp ville vi aldri avsluttet livet til min far, for han var alt for glad i livet, og han sa mange ganger at han ville leve livet fullt ut til den dagen han døde av naturlige årsaker. Han ville aldri selv valgt å avslutte livet før tiden.

Jeg er redd for at hvis en lov om aktiv dødshjelp blir tillatt i Norge er det mange pårørende som kan velge å avslutte livene til sine kjære som er sterkt fysisk handikapet med store hjerneskader at de sitter i rullestol, ikke har språk og trenger kontinuerlig hjelp 24/7 for å greie seg.

Man hører ofte folk si: “Hva slags liv har de”? Det er ikke opp til oss å bedømme, for de som er så handikapet med store hjerneskader kan faktisk ha et godt og fint liv med sin sykdom. Jeg er redd for at det kan bli en “trend” at pårørende vil avslutte livene deres, fordi de mener de ikke har et verdig liv. Det blir fullstendig feil i mine øyne, for de som er så sterkt handikapet med store hjerneskader faktisk kan ha et kjempeflott liv, og de gir uttrykk både for gleder, sorger, når de er sultne, når de ønsker noe, og de har et spenn av register som de greier å gi uttrykk for på sin måte! Jeg har selv jobbet som spesialpedagog med elever som har vært så sterkt handikappet, og jeg har sett at de har det bra på sin måte.

Selv har jeg hørt noen begrunner at de er for aktiv dødshjelp for de som er sterkt handikappet med store hjerneskader si at det koster samfunnet så mye ved å ha dem på institusjon, og at det koster samfunnet mange penger at de skal ha hjelp døgnet rundt! Jeg blir fysisk uvel når jeg hører den begrunnelsen om at det er dyrt for samfunnet å ha dem på institusjon. Med en slik holdning viser det bare at den/de som mener dette ønsker å kvitte seg med dem, og at de mener at de er til byrde, noe de ikke er! Aktiv dødshjelp til personer med sterke handikap og store hjerneskader som ikke er i stand til å greie seg selv mener jeg ikke bør godkjennes hvis en slik lov skulle komme til Norge!

Hvis vi det blir tillat med aktiv dødshjelp i Norge bør de som ønsker å benytte seg av aktiv dødshjelp skrive under på et dokument om at det er deres ønske. Da vet de pårørende hans/hennes ønske å benytte seg av det. På samme måte så vet de pårørende at den/de som ikke ønsker å motta aktiv dødshjelp gjerne vil dø en naturlig død. Slikt respekteres! Da kan ikke de pårørende ta avgjørelse om at et kjært familiemedlem skal få aktiv dødshjelp mot hans/hennes vilje!

Hvis aktiv dødshjelp skulle bli tillatt i Norge bør det være opp til hver enkelt selv å bestemme om man vil benytte seg av det, for det er ingen som har rett til å si at andre ikke har et verdig liv. Hva om vedkommende selv mener at han/hun har et verdig liv?

Jeg er av de som håper på at aktiv dødshjelp ikke blir tillatt i Norge, og jeg håper på at de som velger å reise til utlandet for å avslutte sitt liv har sin fastlege og behandlende lege med seg i prosessen slik at det ikke blir gjort uoverveid i ren desperasjon over at man er oppgitt av helsevesenet her i Norge.

 

VI TRENGER DA VEL IKKE LEGER, PSYKOLOGER, TANNLEGER, FYSIOTERAPEUTER OG ANNET HELSEPERSONELL NÅR DET ER TANKENE VÅRE SOM GJØR OSS FRISKE!

I går kom jeg over denne linken:

http://livsfokus.com/2014/01/16/offer-i-eget-liv/

I denne boka og artikkelen påstås det at det er fakta at man bestemmer selv hva man skal tenke på, og at tankene vi tenker vil ha påvirkningskraft på fremtiden vår!

Det å gjøre det beste ut av dagen er èn ting, men at man bestemmer hvordan morgendagen blir…nei!

Ta f.eks. en person med PTSD og andre psykiske lidelser. Vedkommende bestemmer ikke om han/hun skal ha flashbacks. Flashbacks dukker opp når de minst forventer det. De kan dukke opp når vedkommende er inne i en bra periode, og det er ikke noe forvarsel på flashbacks!

Jeg har vært støttekontakt for en som hadde PTSD samt flere andre psykiske lidelser, jeg har hatt elever i skolen som har hatt det, og jeg kjenner noen som har det!

Husker da jeg jobbet som lærer på ungdomsskolen var det 2-3 ganger at en elev som hadde PTSD som helt uten forvarsel fikk flashbacks. Det kom som lyn fra klar himmel, og kom ikke å fortelle meg at den eleven hadde tenkt feil! Denne eleven hadde kjempetraumatiske opplevelser fra barndommen som førte til diagnosen PTSD samt flere andre psykiske lidelser!

Det viktigste for personer med PTSD og andre psykiske lidelser, er å få bygget opp selvtilliten sin som i de aller fleste tilfeller er brutt ned av viktige omsorgspersoner og andre viktige personer rundt dem! De må også lære seg å mestre hverdagene sine på best mulig måte, og det hele er individuelt fra person til person. Hver og en må finne seg teknikker som fungerer for hvert enkelt menneske! Den teknikken som fungerer for en person trenger strengt tatt ikke å fungere for en annen med samme lidelse! Ingen personer med PTSD og andre psykiske lidelser er like! Første bud for en person som har PTSD og andre psyksike lidelser å akseptere sykdommen. Det er først ved å akseptere at man kan jobbe med seg selv. Her handler det ikke om 37,5 timers uke, men 24/7!  De aller fleste som har psykisk sykdom har ikke bare én diagnose, men gjerne flere diagnoser som de har hatt i mange, mange år! Mange av dem er uføretrygdet, og det er ikke for uten grunn at de blir uføretrygdet! Det er fordi har mer enn nok med seg selv og sitt liv!

De jeg kjenner som har PTSD og andre psyksike sykdommer setter seg ikke ned og synes synd på seg selv! De er skikkelige fightere, men felles for dem er at de har sår på sjelen som aldri vil gro! Derfor synes jeg at slike utsagn som at det man tenker vil påvirke framtiden vår er respektløst å si! Da kunne man heller si til dem: “Dere er selv skyld i at dere sliter psykisk!”. Jeg kjøper over hodet ikke en slik tankegang!

Selv har jo jeg kronisk betennelsesreumatisme som medfører kroniske betennelser i store ledd (hæler, ankler, knær, håndledd, albuer og skuldre). Det samme gjelder for alle som har en kronisk sykdom som f.eks. fibromyalgi, MS, migrene m.m. Hverken jeg eller andre kronikere kan ikke bestemme hvor mye smerte jeg skal ha i våre kropper! Første bud for oss er også å akseptere våre kroniske sykdommer, og f.eks. min reumatisme er ikke lik en annen reumatiker. Jeg setter meg ikke ned og synes synd på meg selv! Det har jeg aldri gjort, og ikke vil jeg at folk skal synes synd på meg heller, for det gjør ikke meg frisk! Ja jeg kan ha jævlige dager med mye smerte at det verker i leddene mine, men jeg vet hva jeg skal gjøre slik at dagen min blir god! Ingen skal fortelle meg at mine tanker før i tiden har ført til at jeg fikk diagnosen kronisk betennelsesreumatisme! I mitt tilfelle som reumatiker kunne jeg aldri i livet tenke meg å sette meg ned å ta på meg offerrollen! Offer for hva da??? Jeg må gjøre det beste ut av dagene på min måte, og jeg må takle å ha smerter og betennelser når jeg har det. I tillegg må jeg takle å bli operert de gangene jeg må fjerne betennelser! Alt dette takler jeg! 

Det er ikke tankene våre som er årsaken til at man har en psykisk lidelse eller er kronisk syk! Slik tankegang er å gi skylden over på vedkommende som er syk, og det er en tanke jeg over hodet ikke støtter! I mange alternative miljøer så virker det som om dette er en gjengs tankemåte!

En dame jeg vet av (kjenner henne ikke, men vet av henne) var kjempeengasjert i det alternative miljøet.  Hun var gravid, og fødte et barn som viste seg å være psykisk utviklingshemmet. Etter fødselen fikk hun høre fra noen av vennene sine i det alternative miljøet at hun hadde tenkt negative tanker under svangerskapet som medførte at hun fikk et barn som var psykisk utviklingshemmet! Denne damen brøt med en gang all kontakt med det alternative miljøet. Når jeg hører slike historier provoserer det meg kjempemasse!

Innenfor det alternative miljøet er det også en trend at man ikke skal gå til lege når man er syk, og medisiner utskrevet av lege er fy, fy. Mange av de i det alternative miljøet er overbevist om at man kan tenke seg helt frisk. Ja vel? Enkelt! Hadde det vært så lett, hadde man ikke trengt leger, fysioterapeuter, tannlegger eller psykologer! Hva med en annen jeg hørte om (en venn via en bekjent av meg). Vedkommende fikk kraftig rotbetennelse i en tann, men nektet å gå til tannlegen for hun skulle tenke seg frisk. Hun begynte å faste og rense seg slik at hun skulle tenke positive tanker. Hun begynte å hovne opp på kinnet, og arbeidskollegaen hennes ba henne innstendig om å oppsøke tannlege for å få hjelp, men vedkommende nektet! Til slutt måtte vedkommende krype til korset, og resultatet ble at hun måtte ha en storoperasjon i kjeven, for betennelsen hadde spredd seg til kjevebeinet. Det ble sykehusinnleggelse ut av det til slutt!

Vi trenger vel da vel ikke leger, sykepleiere, hjelpepleiere, jordmødre, fysioterapeuter, tannleger og psykologer? Noen innenfor det alternative miljøet vil fremdeles svare “nei”, men vi andre vil svare “ja” nettopp fordi vi vet at skolerte helsepersonell er de som sitter på vitenskapen om menneskekroppen og menneskesinnet. Det er de yrkesgruppene som er og blir skolerte til å ta seg av folk sin helse.

 

 

 

 

 

 

 

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

NB!!!

NB!!! ALL TEKST OG BILDER PÅ DENNE BLOGGEN TILHØRER MEG SOM PRIVATPERSON. DET VIL SI AT DU SOM LESER AV BLOGGEN MIN IKKE UTEN VIDERE HAR LOV TIL Å KOPIERE BILDER OG TEKST UTEN MIN TILLATELSE (LOV OM OPPHAVSRETT TIL ÅNDSVERK M.V)!!! Dersom du ønsker å låne et bilde av meg er du hjertelig velkommen til å sende meg en forespørsel på mail til: torilkremmervik@yahoo.no Ved lån av private bilder fra bloggen min ber jeg pent om at de som spør meg om det linker til bloggen min under det/de bildene du ønsker å bruke :)

Sunn Fornuft:

Boozt:

Quality Hotel Panorama:

Instagramprofilen min:

Instagram

Blogglisten:

Blogglisten hits

Bloglovin:

Follow on Bloglovin

Emner:

Arikv:

Newspost:

StatCounter:



site stats