Get Adobe Flash player

Posts Tagged ‘Blogging’

UFYSELIG OPPFØRSEL FRA VOKSNE NETTROLL SOM SPARKER EN SOM HAR OPPLEVD MYE MOBBING I SITT LIV :(

Jeg leser fast en blogg hos en av mine bloggfølgere, og jeg leser bloggen hennes hver dag. Foreløpig vil jeg ikke skrive navnet hennes, og det er fordi jeg ikke vet om hun ønsker at navnet sitt skal komme ut på nettet. Derfor kaller jeg henne for “Bloggfølgeren min”.
 
 
Bloggfølgeren min blogger som har utviklet bloggingen sin i rekordfart, og hun har vokst kjempemasse ved å blogge <3 🙂 Det er en kjempestor fryd å se hvor flink hun har blitt til å blogge, og det mener jeg fra dypet i mitt hjerte! I tillegg ønsker bloggfølgeren min det beste for alle rundt seg. Hun tåler ikke å se at andre har det vondt, og hun er ikke redd for å forsvare andre rundt seg <3 🙂
 
 
I bloggen sin har hun vært åpen om at hun ikke har hatt det så lett, og hun har blitt stygt mobbet da hun gikk på barne- og ungdomsskolen 🙁 Jeg får kjempevondt når jeg hører om de som har opplevd mobbing! Dessverre var det ikke så mye fokus på mobbing som tema da man vokste opp å 70- og 80-tallet. Uansett har hun opplevd det verste, nemlig å bli mobbet og rakket ned på <3 🙂 Hvis jeg hadde kjent henne som ung hadde jeg garantert tatt henne i forsvar for de h…. mobberne! Det mener jeg! Da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen tok jeg de som hadde det tøft i forsvar, for jeg klarte ikke se på at de hadde det vondt <3 🙂
 
 
På sin egen blogg begynte hun en spalte som hun kaller for “Fremsnakking” av andre bloggere, og de av oss som følger henne og leser bloggen hennes synes det er kjempeflott at hun har disse kjempekoselig framsnakkinnleggene sine <3 🙂
 
 
Dette var for noen uker siden hun framsnakket en annen blogger som blogger på en annen bloggplattform. Blogginnlegget til bloggfølgeren min var kjempefint skrevet. Først takket hun som ble framsnakket, men det gikk ikke mange timer før den bloggeren som ble framsnakket tok en helomvending ved å beskylde bloggfølgeren min til å smiske med henne og slikke henne langs ryggen m.m. Bloggfølgeren min ble også truet til å slette blogginnlegget sitt! Denne bloggeren som ble framsnakket er 55 år gammel !
 
 
Ærlig tal! Jeg leste reaksjonen til hun som ble framsnakket svart på hvit ble jeg kjempesint! Maken til stygg og lavmålt oppførsel skal man lete lenge etter! Det eneste bloggfølgeren min ønsket å gjøre en hyggelig ting for denne bloggeren! Hva er takken? Jo, at hun ble hudflettet av den bloggeren som hun framsnakket så fint! All honnør til bloggfølgeren min for at hun ønsker å ha framsnakkingsinnleggene sine <3 🙂
 
 
Bloggeren som ble framsnakket begynte å smigre seg innpå en annen voksen blogger. I kommentarfeltet hos denne bloggeren satt de og rakket ned på min bloggfølger og flere av oss som følger henne! De satt der og diktet opp flere løgner som over hodet ikke stemmer.
 
 
Bloggfølgeren min skrev også et blogginnlegg om sin egen mening om kosmetiske behandlinger! Det ble ikke tatt godt i mot av bloggvenninnen til den bloggeren som ble framsnakket. Hva skjer? Jo, bloggvenninnen til bloggeren som ble framsnakket skriver et motinnlegg av alle ting hvor hun hevder at hun mener at min bloggfølger baktaler henne! Det stemmer over hodet ikke, og det er blank løgn fra ende til annen! Bloggfølgeren min baktaler ingen! Det var min bloggfølger som først skrev blogginnlegget om hennes meninger om kosmetiske behandlinger! Hun nevner ingen navn i innlegget sitt, og sine kommentarer. Innlegget til min bloggfølger er skrevet på generelt grunnlag! Vi som har fulgt med denne bloggeren som tok dette innlegget til min bloggfølger ille opp, vet og har sett at hun tolker alt av blogginnlegg fra flere av oss bloggere til å handle om seg selv! Jeg kaller slike bloggere for store egoister, for de tror at alt som skrives handler om dem!
 
 
Selvfølgelig måtte bloggeren som ble framsnakket dukke opp som troll av eske. Der satt de to voksne nettrollene og rakket ned på bloggfølgeren min og litt oss som følger med bloggen hennes. Bloggvenninnen til bloggeren som ble framsnakket hadde en lavmålt atferd tidligere i sommer hvor hun beskyldte min bloggfølger å mobbe henne! Det var slett ikke tilfelle, og det er blank løgn! Hvem var det som ubetenksomt gikk inn på min bloggfølger sitt kommentarfelt i sommer og kommenterte som anonym med beskyldninger om at min bloggfølger hadde stjålet deler av teksten fra andre bloggere. Min bloggfølger ble selvsagt såret og lei seg.
 
 
Denne bloggeren som kom med beskyldninger mot min bloggfølger hang ut min bloggfølger som mobber, og det ble min bloggfølger kjempelei seg for 🙁 Det gav hun uttrykk for i et par blogginnlegg, og jeg skjønner min bloggfølger. Der skriver hun et kjempeflott blogginnlegg, og blir møtt med usaklige beskyldninger.
 
 
Snill som min bloggfølger er, ba hun denne bloggeren som kom med beskyldningene om unnskyldning. Det er et tydelig bevis på at min bloggfølger kun ønsker det beste for alle rundt seg <3 🙂
 
 
På den tiden var jeg bloggvenner med den bloggeren som tråkket i klaveret. Hun nektet å ta imot unnskyldningen. Jeg sa det til henne at jeg mentehun var smålig når hun var så hard!
 
 
De to voksne nettrollene synker lavere enn noen gang ved sin stygge nettatferd nå når de sitter å rakker ned på min bloggfølger 🙁 Det gjør meg kjempevondt å lese, for min bloggfølger fortjener ikke dette her <3 🙁 Jeg blir lei meg og kjempesint når noen av mine bloggfølgere og bloggvenner blir stygt rakket ned på av nettroll som sprer om seg med løgner ment for å såre 🙁
 
 
Heldigvis vet jeg at min bloggfølger har bein i nesa, men når jeg vet hva min bloggfølger har opplevd av mobbing gjennom oppveksten blir jeg ekstra lei meg og sint når noen tankeløse nettroll angriper henne 🙁 Jeg klarer ikke sitte å se på det! I dette tilfellet har den bloggeren som ble positivt framsnakket og henne bloggvenninne sunket lavt, og deres nettoppførsel og nettatferd er langt under beltestedet 🙁
 
 
Kjære deg bloggfølger! Stå på videre! Du vet vi er flere av dine bloggvenner og følgere som støtter deg 100% mot nettrollene som prøver på å psyke deg ut <3 🙂 Vi vet du er ei sterk dame som ikke lar seg true til taushet! Stå på videre <3 🙂
 
 

DETTE ER REN OG SKJÆR LØGN FRA DENNE BLOGGEREN! HVORFOR SPRER DU LØGNER PÅ ANDRE BLOGGERES KOMMENTARFELT?

Dette blogginnlegget er personlig opplevd! Jeg vet mange av mine bloggvenner lurer på hva som har hendt. Her forteller jeg kun hele og fulle sannhet! Noe annet er helt utenkelig!
 
 
Det er kjempesårende å bli utsatt for stygge, usanne og sårende løgner som faktisk er ment for å såre!
 
 

Dette er ren og skjær løgn fra deg du http://poesimylife.blogg.no/

 
 
Jeg mottok dette printscreenbildet av en bloggvenn av meg. Tusen takk for tipset for denne løgnaktige kommentaren!
 
 
Her vil jeg si at denne kommentaren er ren løgn fra ende til annen! At denne bloggeren våger*!
 
 
Jeg vil fortelle hva som faktisk skjedde!
 
 
Det er ikke sant at KM (Kari Marita) og Inger J slettet bloggen pga Synskpeggy og meg! De valgte selv å gå over på bloggstedet nouw.com! Inger J mente nouw.com var en mye koseligere bloggplattform! De diskuterte dette en stund, og til slutt ville Kari Marita bytte bloggplattform! Alt annet er løgn fra ende til annen!
 
 
Hvis du denne bloggeren tror at jeg ikke forstår at kommentaren kommentar omhandler min bloggvenninne og meg tar bloggeren fullstendig feil! At bloggeren gjør narr av at jeg hilser mine bloggvenner “Purr, purr”, får bloggeren ta på egen kappe! Hilser mine bloggvenner akkurat som jeg selv vil på en måte jeg synes er kjempekoselig! Jeg har jo sett at denne bloggeren blir rasende og hisser seg opp pga den minste lille ting! Du ber ikke meg om å stappe tvrrfløyta mi en viss plass!
 
 
Forstår nå hvem som har servert deg de styggeste løgner om flere av oss! Jeg trodde du var motstander av løgner jeg, men der tok jeg grundig feil!
 
 
Jeg godtar mye, men løgner det hater og avskyr jeg! Løgner får meg til å se rødt!
 
 
Jeg er kjempeglad for at jeg oppdaget hvordan denne bloggeren oppførte seg før det gikk for lang tid! Sannheten er at bloggeren ikke tålte at jeg tok min gode bloggvenn Synskpeggy i forsvar.
 
 
Bloggereen gjorde alt hun kunne for å sette meg opp mot min bloggvenn Synskepeggy og en annen blogger som kaller seg Aud Marit. I følge bloggeren var hennes oppfatning hun at de to bloggerne (Aud Marit og Synskpeggy) mobbbet henne. Det var slett ikke tilfellet!
 
 
Samme hva Synskpeggy og Aud Marit skrev om i sine blogger var bloggeren sikker på at innleggene handlet om henne, noe som slett ikke var tilfelle.
 
 
Jeg var naiv og dum at jeg gav bort mobilnummeret til denne bloggeren. Vi ble også facebookvenner en liten stund.
 
 
Hver gang hun reagerte på et innlegg som Synskepeggy eller Aud Marit hadde skrevet ringte hun meg, og hun var rasende på begge bloggerne! Det var ikke bare en gang hun ringte! Det hendte at jeg ikke orket å snakke med henne, for jeg ble tappet for energi.
 
 
Jeg ba henne slutte med å blande meg inn i hennes egne konflikter med Synskepeggy og Aud Marit, og jeg sa at jeg ikke ville høre ett eneste negativt ord om de to. Det tålte hun ikke, og hun ble fornærmet når jeg ikke ville støtte henne! Jeg mente at hennes egen konflikt med to bloggere fikk hun ordne opp i selv!
 
 
Det ble ikke populært mottatt, og hun gikk straks over til bloggerne Inger J og Kari Marita. Der ble hun foret med stygge og sårende løgner om både Synskepeggy, våre felles bloggvenner og meg!
 
 
Ikke nok med det! Hun skrev en truende chatmelding på min ene facebookprofil (katteoppdrettfacebookprofilen min) hvor hun truet meg at hvis ikke min barndomsvenninne Else Marit slettet bloggen sin og facebookprofilen sin skulle hun hevne seg!
 
 
Bloggereen skal ha en ting klart for seg, og det er at jeg lar meg ikke true til taushet, og det gjør ingen av mine bloggvenner heller!
 
 
Ikke nok med at hun skrev en truende facebookchatmelding til meg, truet hun min barndomsvenninne Else Marit om at hun måtte slette sin blogg. Bloggeren skal ha en ting klart for seg, og det er stygt gjort å true noen til taushet!
 
 
Flere av oss bloggvenner som også er facebookvenner har blokkert hele tre facebookprofiler på vedkommende blogger slik at bloggeren ikke kan søke oss opp på facebook!
 
 
Personlig er jeg kjempeglad for at jeg oppdaget hvordan denne bloggeren var. Det ble litt vel mye dramaqueen for meg å ha kontakt med den bloggeren, og jeg ble tappet for energi de få ukene vi hadde kontakt!
 
 
Vedkommende blogger får selv finne ut hvem hun vil være bloggvenn med. Jeg kunne ikke brydd meg mindre! Bloggeren skal akseptere at jeg kommenterer til mine bloggvenner. Hun skal også tåle at jeg skriver blogginnlegg med mine meninger på min egen blogg! Hvis bloggeren ikke tåler å se at jeg har kontakt med mine bloggvennner har vedkommende blogger ikke noe å gjøre på blogg!
 
 
Bortsett fra kjempegode rasekattvenninner (som jeg kjenner personlig fra rasekattmiljøet) og kjempegode venninner fra barne- og ungdomsårene som blogger på blogspot, har jeg flere kjempekoselige bloggvenner som jeg har personlig kontakt med på facebook. Tusen takk til dere alle: Lillja, Foreignerat50, Wenche, Synskepeggy og Gro for at jeg får lov til å ha kontakt med dere <3 🙂 Jeg setter kjempestor pris på dere alle sammen <3 <3 <3 🙂
 
 

HVEM ER DET SOM SENDER BEKYMRINGSMELDING FOR BLOGGEREN ANNA (MAMMA TIL MICHELLE)? JEG ER SJOKKERT!

Jeg kjenner jeg oppriktig blir lei meg over hvordan andre mennesker sitter og ytrer seg om forskjellige bloggere på ulike diskusjonssider. Det er er helt i orden at man er uenig i det andre bloggere deler på sine blogger, men fra det skrittet til å sende bekymringsmelding til barnevernet????
 
 
Jeg tenker spesielt på en eller flere av de som Anna Rasmussen sine blogglesere som er kritiske til det Anna deler på bloggen sin når de går til det drastiske skrittet og sender bekymringsmelding til barnevernet! Er rett og slett sjokkert hva blogglesere får seg til å gjøre. Er det en ting jeg er 100% sikker på så er det at den/de som har sendt bekymringsmelding barnevernet overhodet ikke kjenner Anna som privatperson. Den/de ytrer seg kun etter å ha lest bloggen hennes! Dermed tror de at de kjenner til Anna som privatperson, noe de ikke gjør! 
 
 
Hallo! Noe er alvorlig galt fatt når blogglesere som sitter på ulike diskusjonssider på nettet sender bekymringsmelding til barneverenet og dèt for en blogger som de ikke kjenner personlig! Jeg synes regelrett synd på Anna Rasmussen <3 🙁 Stakkars jente <3 🙁 
 
 
Her kan dere lese blogginnlegget til Anna: http://mammatilmichelle.blogg.no/1533283961_du_vet_ingenting_ikke_lat_som_du_gjr_det.html
 
 
Diskusjonen går hett for seg blant motstanderne for disse “mammabloggerne” når det gjelder å promotere ungene sine på blogg i form av bilder av ungene m.m. Mange er i harnisk over “mammabloggernes” promoteringa av ungene sine. På ulike nettsider sitter motstandernes og rett og slett snakker dritt om om disse “mammabloggerne”, og Anna Rasmussen får dessverre gjennomgå 🙁 Jeg får vondt langt inni sjela av hvordan de rakker ned på henne <3 🙁 Jeg har personlig lest at de oppfordrer hverandre til å sende inn bekymringsmelding til barnevernet, og de legger til grunn at Anna Rasmussen er en dårlig mor!      Det ikke forbudt å legge ut bilder av ungene sine på bloggene sine eller på nettet. Konklusjonen min er at mange bloggere som er foreldre bør tenke seg om på hvilke bilder de ønsker å dele av ungene sine. Noe som heter måtehold! Det er til syvende og sist foreldrene som bestemmer over sine egne unger om hvilke bilder de ønsker skal deles. Jeg nevnte måtehold med hvilke bilder mammabloggerne som Anna ønsker å dele av ungene sine på bloggen sin, er det pga at bilder faktisk kan bli misbrukt av pedofile! 
 
 
Pedofile har fri tilgang til nettet, og det er lett for dem å finne bilde av en unge som kan misbrukes. Jeg så et intervjue på TV’n med en mor som hadde lagt ut bilde av ungen sin på facebook. Det var et helt uskyldig bilde, men bildet var misbrukt ved at hodet til ungen var redigert inn på en naken barnekropp! Bildet var brukt i det pedofile nettverket.
 
 
Når Anna deler bilder av ungene sine gjør hun ikke noe galt! Ingen har rett til å dømme mammabloggere hvis de på død og liv ønsker å dele bilder av sine egne unger.
 
 
Hvem er du som med hånden på hjerte kan si at Anna er en dårlig mamma? Kjenner du Anna som privatperson, og kan uttale deg på det grunnlagt? Med 99% sikkerhet kan jeg si at jeg tror ikke du kjenner Anna! Ingen har rett til å dømme Anna eller andre mammabloggere som en dårlig mamma på grunnlag av at de har klare meninger om mammabloggeres billeddeling av ungene sine, eller at de utleverer ungene sine på bloggene sine. Det sier ingenting om hvordan bloggeren er som mamma. Jeg er 100% sikker på at Anna og andre mammabloggere der ute er omsorgsgsfulle mødre som gir ungene alt av sin kjærlighet og omsorg <3 🙂 
 
 
Hvorfor må du på død og liv lese bloggen til Anna Rasmussen og andre mammabloggere når du har så mye i mot disse bloggerne på måten de blogger på? Det er helt greit at du er i mot måten de blogger på og måten de promoterer ungene sine på gjennom bloggene sine. De gjør ikke noe straffbart, og Anna og mammabloggerne kan være mye bedre egnet som mamma enn hva det du kanskje er. 
 
 
Den som sender bekymringsmelding til barnevernet etter å ha lest bloggen til Anna  og andre mammabloggere har seriøse problemer. Slikt gjør man ikke, og det sier mer om den som sender bekymringsmelding enn om Anna Rasmussen. Da har en generell diskusjon på ett eller annet forum om å dele bilder av ungene sine på blogg og nett og det å promotere ungene sine offentlig på blogg sporet av for lenge siden! 
 
 
Jeg blir fysisk dårlig av å tenke på at en eller flere lesere har sendt bekymringsmelding til barnevernet om Anna som mamma uten en gang å kjenne henne personlig! Man skal virkelig passe seg for hva man blogger om, for det sitter selvutnevnte bloggpoliti og passer på hva man foretar seg! Veien er ikke lang til å kontakte en eller annen offentlig instans. 
 
 
Det å henvende seg til barnevernet med bekymringsmelding for en blogger man ikke kjenner er jo et forsøk på å kneble ytringsfriheten slik jeg ser det, og det hører ikke hjemme i det hele tatt! Heldigvis fant ikke barnevernet noe alvorlig hjemme hos Anna i bekymringsmeldingen, og det er til pass for vedkommende som hadde sendt bekymringsmeldingen at vedkommende blir sittende med skjegget i postkassen!
 
 
Selv får jeg flash backs til da en bloggleser av meg gikk til det skrittet og kontaktet mattilsynet med løgnaktige påstander om katteholdet mitt! Sannheten er at jeg overhodet ikke kjente vedkommende personlig en gang, for jeg hadde aldri i mitt liv truffet den bloggleseren. De to som dukket opp på døren min fra mattilsynet skjønte fort at påstandene som hadde blitt sagt om meg og katteholdet mitt var bygget på ren og skjær ondskapsfulle løgner, og dèt pga en idiotisk uenighet 1 1/2 år tidligere. 
 
 
Dette innlegget handler ikke om deling av bilder av unger på blogg eller promotering av unger på blogg, men det handler om hva hevnlystne lesere kan være i stand til å foreta seg slik som i Anna dessverre har opplevd. Ingen mammabloggere skal være nødt til å oppleve anonyme bekymringsmeldinger med usaklig synsing om dem som foreldre.
 
 
Jeg håper for Anna sin del at hun får fred, og at hun får ro til å blogge om seg og sitt, og mitt inntrykk er at Anna har kjempestor omsorg og kjærlighet til ungene sine <3 🙂 Det står det kjempestor respekt av <3 🙂
 
 
Jeg blir kvalm og fysisk uvel av å lese på slike nettsider hvor det foregår slike debatter, og særlig debatter om navngitte bloggere. Når jeg leste på den ene diskusjonssiden at de som diskuterte der inne oppfordrer andre til å sende bekymringsmelding til barnevernet blir jeg lei meg og rett og slett kjempesint. Det er da jeg er kjempeglad for at jeg ikke er medlem på den nettdiskusjonssiden, og jeg har heller ikke planer om å bli medlem der! Hvis jeg hadde vært medlem ville jeg tatt Anna i forsvar, for jeg synes mye av det som skrives der inne er regelrett mobbing og uthenging! 
 
 
Man skal respektere hverandres synspunkter, og det er helt greit at man er uenige. Der ingen løsning å gå til det skrittet å sende bekymringsmelding om andres unger når du overhodet ikke kjenner vedkommende personlig!
 
 

Bildet lånt fra TV2: https://www.tv2.no/a/9388562/

“BLOGGERE SOM SLITER PSYKISK BURDE BLITT TVANGSFLYTTET TIL EN ANNEN BLOGGPORTAL” – SITAT BLOGGOVERSKRIFT FOR 3-4 ÅR SIDEN :(

På blogg er vi alle en del av et lite samfunn, kanskje et spesielt samfunn vil mange si. Det kan de kanskje ha rett i 🙂 
 
 
Alle blogger vi med forskjellige formål. Noen bloggere gleder oss med kjempefine og vakre naturbilder, andre blogger om familien sin og ungene sine, noen blogge om hundene sine, noen blogger om sminke, klær og mote, noen bloggere er samfunnsbevisste bloggere som blogger om aktuelle samfunnstemaer, noen blogger om dyrene sine, noen deler fantastsike matoppskrifter og andre blogger for ren terapi f.eks. at de sliter med psykiske problemer av en eller annen form. 
 
 
Mange av oss begynner å følge hverandres blogger. Vi legger til bloggere som vi synes er interessante som “følgere” slik at vi kan lese bloggene deres, vi kommenterer på ulike blogginnlegg som vi følger og vi får kontakt med hverandre. Vi blir det som kalles for bloggvenner. 
 
 
Mange bloggere legger jo til følgere for å få flest mulig lesere, men jeg tror når vi har blitt så gamle etter å ha passert 40 år er ikke det å få flest mulig følgere det som er hovedfokus lengre. 
 
 
Felles for oss alle bloggere er at vi kommer til et bloggsted med ulik bakgrunn. Noen ønsker å blogge som anonyme, og de som ønsker å blogge som anonyme har sin personlige årsak som skal respekteres! De som ønsker å blogge som anonym ønsker helst ikke å dele bilder av seg selv, dele bilder av familie, slekt og venner, dele private bilder av hus de bor i eller nærmiljøet. Vi andre bloggere skal respektere anonyme bloggeres avgjørelse for at de ønsker å være anonyme. De har sin personlige grunn til å være anonyme! 
 
 
Andre blogger under fult navn eller nick, og de er ikke så redde for å dele bilder av seg selv, familien, huset, nærmiljøet etc. 
 
 
Noen bloggere er litt anonyme av seg, man ser dem, men de gjør ikke noe ut av seg. Disse bloggerne blogger om seg sitt. Så har du bloggerne som man ser, og som er med pågående. Disse bloggerne har en stemme og de har mye på hjertet. De ønsker kanskje ikke å bli kjent, men de vil bli anerkjent.
 
 
Vi som er bloggvenner kommenterer til hverandre, vi gir tilbakemelding til hverandre og oppmuntrer hverandre på det vi blogger om.  
 
 
Du finner bloggere som er samfunnsengasjerte, og som kanskje blogger om kontroversielle temaer. Av og til kan teamene samfunnsengasjerte bloggere skriver virke provoserende for oss som lesere. Hvorfor? Jo, fordi noen av innleggene treffer sannheten i oss lesere uten at vi selv vet det!
 
 
Hos noen få samfunnsengasjerte bloggere kan det utspille seg til et rene bikkjeslagsmål blant lesere og blogger i kommentarfeltet. Kanskje for at vi som lesere misforstår hva bloggeren vil frem til. Mange ganger blir noen provosert bare de leser overskriften til en samfunnsengasjert blogger. Da sier man at man lar seg provosere bare ved tanken på at bloggeren blogger. 
 
 
På blogg som i samfunnet for øvrig finner du de ensomme bloggerne. Bloggere som av en eller annen grunn som har vanskeligheter med å stole på andre mennesker grunnet mobbing og evt. utestengelse gjennom mange år. Kanskje har disse bloggerne en eller flere psykiske diagnoser som de er åpne om på på bloggene sine. Mange av blogerne i denne gruppen har bloggen som et fristed. Bloggen for dem blir som en slags samtalepartner hvor de kan skrive ned sine følelser. Vi som blogglesere har godt av å heve hodene våre for å lese bloggene deres, for vi kan faktisk lære noe av noen av dem hvis de skriver og forteller om sine psykiske diagnoser. 
 
 
Gjennom mine år som blogger har jeg sett at bloggere som blogger om sine psykiske problemer har fått mye hat og hets fra andre bloggere og blogglesere. Jeg skjønner ikke hvorfor. Disse bloggerne gjør aldri en flue fortred, og de ber nærmest om “unnskyld” for at jeg er til. Likevel blir noen av dem møtt med stygge og avskyelige kommentarer. Da mener jeg virkelig avskyelige og stygge kommentarer. 
 
 
Er blogglesere blitt så engstelige for å lese om andre bloggere sine innerste tanker, følelser og evt. lese om deres psykiske problemer at man vil distansere seg fra slike bloggere? I så fall har ting utviklet seg i gal retning 🙁
 
 
Et skrekkeksempel jeg vil fortelle om skjedde for 3-4 år siden, og som blogger ble jeg direkte sjokkert og lei meg over hele situasjonen 🙁 
 
 
En blogger i 30 årene blogget, og hun var 100% åpen og ærlig om at hun slet med psykiske problemer. Jenta hadde flere diagnoser fra psykologer. Hun skrev kjempebra, og hun hadde en informativ blogg. Det første jeg reagerte på var noen av kommentarene hun hadde mottatt på bloggen sin som lød som følger: “Kom deg ut fra bloggplattformen, for ingen er interessert i å lese sutreinnlegg”, “Ingen er interessert i å lese om det pateteiske livet ditt” og “Psykisk syke som deg og andre bloggere som sliter psykisk burde ha blitt tvangsflyttet til en egen bloggportal”. Disse kommentarene og flere slike kommentarer av samme kaliber skar meg rett i hjertet, og jeg ble kjempelei meg på bloggerens vegne og alle andre bloggere som faktisk tørr å åpne seg å stå frem om sine psykiske problemer <3 🙁
 
 
Hvis jeg hadde hatt den jenta/damen i nærheten skulle hun ha fått en kjempestor trøsteklem, og jeg skulle ha sagt til henne: “Ikke bry deg om de taperne som skriver slike ondskapsfulle og hjerteløse kommentarene!” <3 🙁
 
 
Jeg spør meg selv hvor er den sosiale intelligensen når man synker så inderlig dypt og skriver slike kommentarer til en blogger som er åpen med å blogge om sine psykiske problemer? Det er meg helt uforståelig. Jeg tør å si det rett ut at den/de som skrev disse kommentarene til denne bloggeren kunne over hodet ikke ha noe som heter for empati, nestekjærlighet og omtanke for andre mennesker. En person empati, nestekjærlighet og omtanke ville aldri i verden ha skrevet slike kommentarer til en blogger som man ser sliter med psykiske problemer! Hvis man kommer inn på bloggen til en blogger, og vi ser at bloggeren forteller om at hun/han sliter med psykiske problemer bør det ringe en bjelle hos alle bloggerne. Hvis vi som blogglesere blir provoserte over det bloggeren som evt sliter med psykiske problemer skriver, trekker vi oss stille ut og lar bloggeren blogge i fred. 
 
 
Slike kommentarer de kommentarene som bloggeren i 30 årene fikk, skal man aldri skrive til en blogger med psykiske problemer! Man skal alltid tenke på at de som sliter med psykisk ikke har samme reaksjonsmåte som det kanskje bestevenninnen din har.
 
 
Skriver man til en blogger som sliter med psykiske problemer at han/hun ikke har smak på hvordan det ser ut hjemme hos vedkommende, vil den bloggeren takle dette på en dårligere måte, enn om du hadde sagt dette til bloggeren Lise som ikke sliter psykisk! 
 
 
Negative kommentarer fra lesere til en blogger som sliter psykisk vil forsterke negativ tankegang og føre til negativ tankemønster! 
 
 
Dagen etter var det et shoutet blogginnlegg som lyste i mot oss med store bokstaver: “Flytt psykisk syke bloggere over til egne lukkede bloggportaler hvor de kan sitte å sutre over hvor ille livene deres er!”
 
 
Da jeg leste den overskriften på blogginnlegget snurpet deg seg i magen min, og jeg ble direkte kvalm 🙁 Det var den verste overskriften jeg har sett noen gang på en blogg, og det skar meg i langt inni hjertet at noen kunne være så kald, kynisk, ondskapsfull og hjerterå å skrive den typen innlegg om bloggere med psykiske problemer. Grunnen til min reaksjon var fordi jeg visste at den som hadde postet blogginnleggt var en oppegående blogger med familie, unger og fast jobb! 
 
 
Fremdeles den dag i dag bør alle vi som blogger tenke over hvordan vi respekterer bloggerne som blogger om det å ha psykiske problemer. Det er bloggere som er åpen om sine psykiske problemer som opplever å få negative og stygge kommentarer 🙁 Slikt skal ikke skje! 
 
 
Vi bloggere skal respektere bloggere som sliter psykisk av en eller annen grunn, og vi må alltid ha i bakhodet at bloggere som sliter psykisk takler kritikk på en svært dårlig måte. Vi unnskylder oss med at det var ment som konstruktiv kritikk, men det hjelper ikke for en som sliter voldsomt psykisk! Det jeg eller du anser som konstruktiv kritikk, kan bli tolket som hardt og brutalt av en blogger som sliter med psykiske problemer.
 
 
Hos bloggere som sliter med psykisk problemer må vi veie ordene våre til de grader, og særlig skrevne ord! Grunnen er for at skrevne ord er verre å tolke fordi man ikke har et ansiktsuttrykk å forholde seg til.
 
 
Det hjelper ikke å skjule kommentarene våre med emofjes. På en dårlig dag vil selv vår aldri så mye saklige og konstruktive kommentar med noen smilefjes oppfattes som et knyttneveslag i magen til en blogger som kanskje sliter med psykiske problemer. 
 
 
Hvordan tror dere hun bloggeren i 30-årene følte det med alle møkkakommentarene hun mottok på bloggen sin? Jeg vet hun fortalte at de traff henne som en knyttneve i magen. Hun ble helt satt ut, og hun følte seg uønsket som blogger 🙁 Den dag i dag kjenner jeg at jeg blir kjempelei meg når jeg tenker på all møkkakommentarene og den stygge behandlingen hun opplevde å få, og det fra stort sett voksne bloggere 🙁 Det skjærer meg i hjertet <3 🙁
 
 
Heldigvis har jeg god kontakt med henne på facebook, og vi er gode facebookvenner. Det har vi vært siden hun sluttet å blogge for 3-4 år siden. 
 
 
Vi bør alle tenke over hvordan vi ytrer oss når vi ser at en blogger sliter med psykiske problemer. Hvis vi føler at bloggeren provoserer oss med et blogginnlegg han/hun skriver, la vær å skrive en negativ kommentar til bloggeren fordi nettopp vi ble provosert! Det at vi blir provosert over det bloggeren skriver får vi ta på vår egen kappe. 
 
 
Denne tidligere bloggeren bruker sin facebookprofil til å oppdatere oss bloggvenner om sine psykiske problemer. Dessverre ser jeg at noen av hennes facebookvenner/følgere er temmelig stygge i kjeften når hun står åpent og ærlig frem. Det gjør meg kjempevondt 🙁 Jeg spør meg selv: “Hvorfor gidder du å følge denne personen på facebook når du er irritert fordi hun velger å være åpen om sine psykiske problemer?”, og jeg har skrevet det samme på kommentarfeltet hennes på facebook når jeg ser at hun får stygge kommentarer fra en facebookvenn eller følger. 
 
 

NÅR BLOGGERE SOM OPPLEVER Å FÅ DRAPSTRUSLER OG TRUSLER OM VOLD HAR DET GÅTT FOR LANGT!

I dagens nettutgave på Dagbladet kan vi bl.a. lese denne artikkelen: https://www.dagbladet.no/kultur/folk-sender-sms-med-voldtektstrusler-pa-lukkede-fora-oppfordres-det-til-drap-hva-gjor-du/68719303
 
 
Mitt engasjement på min blogg er å prøve og få øynene opp for hva som virkelig er nettmobbing, og det pga av at alt for mange bloggere trekker frem “mobbeofferkortet” for fort frem fra lommene sine, og dèt pga en kommentar fra en eller flere blogglesere som er uenige i temaet bloggeren blogger om.
 
 
Den digitale netthetsen har blitt verre med årene, og det er toppbloggerne som får ungjelde. Så kan vi spørre oss om hvorfor. Jeg tror svarene er mange. Personlig tror jeg mye av årsaken ligger i sjalusi og misunnelse. Man må jammen være en sterk toppblogger for å stå imot kritikken, hetsen og nettmobbingen som noen av dem opplever.
 
 
Jeg har lest på ulike diskusjonssider angående Mamma til Michelle, og det vrenger seg i meg når jeg leser kommentarene. Klarer simpelt hen ikke å lese på disse diskusjonssidene, for det er direkte mobbing og hetsing det som foregår 🙁 Jeg synes det går alt for langt når de som diskuterer trekker fram ungene til Mamma til Michelle, og rett og slett håner dem! Huff 🙁 Det andre jeg reagerer på er når de som diskuterer på slike sider oppfordrer hverandre til å ringe inn anonyme bekymringsmeldinger til barnevernet! Noen vil unnskylde seg med at Mamma til Michelle har promotert ungene sine offentlig, og hun har seg selv å takke for at nettbrukere diskuterer henne. Det er ingen unnskyldning for å sitte å lire ut av seg de styggeste av de stygge kommentarer om en toppblogger!
 
 
Sophie Elise er også gjenstand for grov og stygg nettmobbing og hets på facebook, diskusjonssider osv. Vi snakker da om nettmobbing, hets og trusler i ordets rett forstand. Andre bloggere som hyler om at de blir mobbet fordi de får kommentarer fra bloggleserne som er uenige med dem i deres blogginnlegg har ingen grunn til å klage over at de er mobbeofre! Sett dere inn i situasjonen til Mamma til Michelle, Sofie Elise og andre toppbloggere som daglig opplever å hatkommentarer, hets og trusler på nett!
 
 
Når det blir oppfordret til vold, voldtekt og drap av kjente personer på nettet er nettmobbingen gått alt for langt!
 
 
Helt greit å engasjere seg i toppbloggere, og det er helt greit å ha en mening om en toppblogger!
 
 
Vi har jo alle meninger og synspunkt om forskjellige kjendiser, og det være seg artister, politikere, idrettutøvere og toppbloggere. Man kan fint diskutere en sak, men ikke handler om toppbloggeren (eller en annen blogger) som person!
 
 
En kan diskutere “puppestunt” som sak uten å diskutere personen bak puppestuntet! Mange har jo diskutert bloggernes profilering av ungene sine på nettet, og det har vært diskusjoner bloggernes reklamering for kosmetiske behandlinger og plastisk kirurgi for å ta noen eksempler. Da gjelder det saken, og ikke bloggeren som person! Det er der mange ikke greier å skille mellom når man er på nettet! Diskusjoner om en sak blir fort vendt til å gjelde personen når man diskuterer på nettet.
 
 
Mandag 25.09.2017 begynner Farmen på TV2, og det går vel ikke lang tid før Farmenseerne begynner å rakke ned på en eller flere av Farmendeltakerne på ulike diskusjonssider, og man vil fort se at diskusjonenen går hett for seg. De Farmendeltakerne som seerne misliker blir utsatt for nokså stygg mobbing og hetsing av enkelte ivrige debatanter som ikke forstår at episodene vi ser på TV er klippet, og at det som vi TV-seerne får se er bare en brøkdel av det som vises på TV.
 
 
Det er stor forskjell på engasjement i saker om det toppbloggerne (eller en annen blogger) gjør, og det å skrive hatkommentarer om en toppbloggger, oppfordre til vold og voldtekt! Når de som kommenterer på facebookgrupper og andre diskusjonsforum begnner å oppfordre andre til vold, voldtekt og drap har det gått alt for langt!
 
 
Hvem er det som sitter og skriver slike hatefulle ytringer på nettet om f.eks. toppblgogere? Jo, det er den vanlige Ola og Kari Nordmann, unge som gamle!
 
 
Jeg fulgte med i den norske nettserien på TV.no sine nettsider som het for “Trolljegeren”, og der greide de å spore opp en av Sophie Elise sine hatere slik at hun kun få møte vedkommende. Det viste seg at det var en godt voksen mann som selv hadde unger! Skremmende å tenke på!
 
 
Hvorfor sitter man og leser blogger, følger med instagram, følger med facebookprofilene og følger med snapchatene til f.eks. toppbloggere, en annen blogger eller kjendis man ikke liker? Er det fordi man vil la seg irritere? Man har to valg! Det ene er å klikke seg fort ut fra den bloggen man irriterer seg over, slutte å følge instagramprofilen eller snapchaten til den man irriterer seg over og slutte å følge vedkommende på facebook! Verre er det ikke! Noe så enkelt, men likevel så vanskelig!
 
 

Bilde lånt fra Ole Brum sin livsvisdomsord sin facebookgruppe.

BLOGGLESERE SOM TROR DE KJENNER EN BLOGGER PERSONLIG…..

Hva er det med oss nordmenn som befinner seg på sosiale medier? Jeg bare spør: Ta for eksempel bloggeren Anna Rasmussen. I helgen kom det frem at hun har trukket seg fra programmet “Skval vi danse”, og hun og kjæresten har utsatt bryllupet. Hva kjer? Det florerer spekulasjoner og konspirasjonsteorier om hva om har skjedd.
 
 
Da det ble kjent at Anna Rasmussen skulle delta i “Skal vi danse” ble det stordiskusjon på ulike nettsider om at datteren til Anna Rasmussen skulle gå på skole i Oslo for så å flytte tilbake igjen. Bedrevitere som stiller seg til doms over andre bloggeres avgjørelser mente det var oergrep og mishandling. Det var var ikke måte på hva som var galt. På ett nettsted oppfordret de hverandre til å melde fra til barnevernet? Jeg blir matt! Man kan begynne om de mange blogglesere ikke har annet å gjøre enn å sitte og spekulere og lage seg konspirasjonsteorier om mennesker de ikke kjenner personlig en en gang.
 
 
De som sitter på ulike nettsteder og blander seg bort i livet til toppbloggerne som f.eks. Anna Rasmussen påpeker alle små ting ved Anna som mamma. Det ble diskutert at de syntes Anna var uselvstendig siden hun lot sin mor passe ungene. Hva? Fortell meg helt ærlig hvilken mamma har ikke fått fått hjelp av sine foreldre til å være barnevakt for barnebarna sine? Hvorfor skulle ikke Anna få lov til å la mammen sin få passe på ungene sine? Hvor er logikken? Det ble feil da Anna tok med seg ungene og flyttet til Kypros. Feil? Anna har familie der nede, og hvorfor skulle det bli feil? Hva med da Anna lekte med tanken på å gi datteren hjemmeundervisning. Det ble et rabalder uten like på diskusjonsforum. Hadde man brydd seg hvis det var naboen som hadde gitt sine unger hjemmeundervisning? Nei, det hadde vi ikke gjort.
 
 
Galt ble det også da det ble kjent at Anna Rasmussen hadde trukket seg fra “Skal vi danse”, og for ikke å snakke om at hun og Jan hadde utsatt bryllupet. Hjelpe meg! Det var spekulasjoner om at Anna måtte være psykisk ustabil, da var det i hvert fall greit å melde fra til barnevernet, det var spekulasjoner om Jan og hva han kunne ha gjort, det ble skrevet at Anna ikke hadde gode og trygge voksne rundt seg som veiledet henne og det ble skrevet at ungene til til Anna Rasmussen vokste opp i et ustabilt hjem.
 
 
De som sitter på ulike nettsteder og diskuterer Anna Rasmussen virker skråsikre i sin sak om hva som skjer i Anna sitt liv, og selvsagt vet de bedre enn kanskje Anna Rasmussen og Jan selv. Det er et merkelig fenomen dette her!
 
 
Hva er det som får en helt vanlig bloggleser til å sitte offentlig på et offentlig diskusjonssted å diskutere Anna Rasmussen som person basert ut fra dem man har lest på bloggen og antakelser som har blitt bygget opp av uriktige konspirasjonsteorier?
 
 
Det verste er at de som sitter og diskuterer, konkluderer og lager seg konspirasjonsteorier om Anna sitt liv er skråsikre i sin sak at slik er det!
 
 
Anna Rasmussen har blogget i mange år, hun er en av toppbloggerne i Norge og hun har delt livet sitt på bloggen om det å være en ung mamma.
 
 
De av bloggleserne som leser bloggen hennes føler de kjenner henne “nok” til å “vite” hvordan hun er som person! Sannheten er jo at man kjenner ikke bloggeren som privatperson annet enn det bloggeren har skrevet på bloggen sin. Likevel er det nok til å vie Anna Rasmussen diskusjonsplass på forskjellige nettsteder hvor leserne kan spekulere og lage seg uriktige konspirasjonsteorier.
 
 
Det den gjengse leseren av Anna sin blogg ikke tenker på, er at gjennom bloggen får man ikke sett hele livet til Anna. Bloggleserne får se en bitteliten del av livet hennes gjennom bloggen, og resten av livet til Anna Rasmussen er privat! Legg merke til at hun er blitt mer tilbakeholden med å publisere bilder av ungene sine!
 
 
Det virker som om fordi Anna er en kjent toppblogger har den gjengse bloggleseren retten på sin side å sitte og diskutere personen Anna, ungene hennes og Jan på ulike diskusjonssider på nettet. Mange som diskuterer er ubetenksom når de skriver, og når de begynner å rakke ned på ungene til Anna, ja, da reagerer jeg! Likeså reagerer jeg når de som sitter og diskuterere på ulike diskusjonsarenaer oppfordrer hverandre til å sende inn bekymringsmelding til barnevernet.
 
 

Bilde lånt fra TV2

 
 
Som bloggleser vil vi ha våre meninger om forskjellige bloggere, og det gjelder alle blogglesere! Vi danner oss et bilde av hvordan vedkommende bak bloggen er, selv om vi ikke kjenner ham/henne.
 
 
Selv prøver alt jeg kan å skille mellom bloggeren som blogger og bloggeren som privatperson! Jeg har selv hatt harde diskusjoner med en annen blogger. Denne bloggeren har vist og viser en uakseptabel atferd gjennom mange år! Ikke bare mot meg, men mange andre bloggere!
 
 
Da må man få lov til å si fra hvor skapet skal stå. Min kritikk mot atferden og oppførselen til denne bloggeren går ikke på personen, men oppførselen og atferden hans/hennes som blogger. Selv om jeg i min kritikk over uakseptabel atferd retter seg mot bloggeren som blogger, kan bloggeren tolke min kritikk rettet mot seg som privatperson! Slik vil det alltid være! Jeg kjenner ikke bloggeren personlig, og bloggeren kjenner ikke meg personlig!
 
 
Det skal ikke stikkes under en stol at jeg er totalmotstander mot alt som har med kosmetiske behandlinger og kosmetiske operasjoner å gjøre, og jeg tar avstand fra at bloggere bevisst utnytter sin posisjon om å skrive om kosmetiske behandlinger og kosmetiske operasjoner hun har tatt. Når jeg diskuterer dette med andre bloggere, er det temaet jeg diskuterer ikke bloggerne personlig som benytter seg av slike behandlinger, men jeg diskuterer temaet! Bloggeren som benytter seg av kosmetiske behandlinger kan være et kjempekoselig menneske med varme og kjærlighet. Jeg kjenner ikke den bloggeren personlig, og jeg kan ikke uttale meg om hans/hennes personlilghet! Det jeg kan uttale meg om, er saken om kosmetiske behandlinger, og hvorfor jeg er motstander!
 
 
La meg ta noen selvopplevde eksempler!
 
 
Dette hendte så tidlig som i 2008! To bloggvenner begynte å krangle så fillene føyk offentlig på bloggene sine. Som en hevneaksjon sender den ene bloggeren en maill til bostedskommunen til den andre bloggereen og ber om at bloggvennen hans/hennes måtte bli umyndiggjort! Kjernen i saken er at ingen av de to bloggvennene kjente hverandre personlig. De hadde aldri truffet hverandre! Jeg og to andre bloggere fikk kopi av den mailen som var sendt til denne bostedskommunen! Den mailen har jeg fremdeles kopi av den dag i dag!
 
 
Denne episoden skjedde for et par år siden. En bloggvenn av meg ble hengt ut offentlig hos en annen blogger. I det blogginnlegget var det rettet personlige beskyldninger mot min bloggvenn at min bloggvenn var alkoholiker. Det ble skrevet at barnevernet burde ha grepet inn ovenfor min bloggvenn. Kjernen i saken er at bloggvennen min og den andre bloggvennen ikke kjenner hverandre personlig, og de har aldri truffet hverandre!
 
 
På bloggen min skriver jeg om kattene mine, og jeg har fått kritikk fra “bedrevitere” som mener at jeg mishandler kattene mine fordi de er innekatter, og fordi jeg har dem på utstillinger. De som har kritisert meg kjenner ikke meg peresonlig annet enn det jeg deler av bilder på bloggen min om kattene. En blogger gikk så langt at bloggeren kontaktet mattilsynet. Jeg fikk mattilsynet på døren, fordi de hadde fått inn en bekymringsmelding om at kattene mine ikke hadde det bra hos meg. I følge klagen bodde vi i en liten ettromsleilighet, det var møkk og skit over alt, kattedoen var ikke tømt og kattene mine var hissige og sinte. Da hun fra mattilsynet kom på besøk fikk hun hakeslipp. Det første en av mine abyssinere gjorde var å hoppe opp på skuldern hennes. Hun satte seg seg, og det hun så var tillitfulle katter som ikke hadde det vondt, og hun hadde aldri sett så rene kattedo noen gang. I tillegg så hun at leiligheten var mer enn stor nok for kattene. Jeg fikk vite navnet på bloggeren som hadde meldt inn dette, og sannheten er at vedkommende blogger ikke kjente meg personlig, og bloggeren har aldri truffet meg personlig!
 
 
Før så fulgte vi med i ukeblader og på TV om kjendiser. Kjendisenes liv er noe som alltid har opptatt de fleste av oss, og vi leser mer enn gjerne Se og Hør, og vi lures til å tro at vi kjenner kjendisene når de tar oss med inn i sine hjem, viser hyttene sine og familiene sine. Ikke alt blir vist frem om kjendisene. Det meste holdes tilbake! Alle har vi en mening om disse kjendisene, enten positive eller negative.
 
 
Toppbloggerne som f.eks. Sophie Elise og Anna Rasmussen er bloggens svar på kjendiser siden de begge er toppbloggere! De har blitt mer eller mindre kjendiser begge to, fordi de blir promoterte gjennom TV-serier, ukeblader og ikke minst på sosiale medier.
 
 
Leserne leser bloggene deres, de får se bilder, videoer og lese litt om livet deres, men ikke alt! Det er mye fra deres liv vi ikke får ta del i! Perfekt grobunn for å synse, mene og lage seg teorier om hvordan disse to er som personer.
 
 
I dag får vi ta del i mye av privatlilvet til mennesker rundt oss gjennom sosiale medier som facebook, youtube, instagram, snapchat og ikke minst blogg. Det en blogger deler på bloggen sin av bilder, videoer og skrevne innlegg gjør at vi tror vi kjenner bloggeren. Noe som ikke stemmer. Vi kjenner den bloggdelen av vedkommende!
 
 
Bloggeren kan skrive en nokså personlige innlegg, men de fleste bloggere som skriver personlige innlegg utelater mye som vi lesere ikke får ta del i. Likevel sitter vi og synser og mener noe om denne bloggeren som person som om vi skulle kjenne hele livshistorien til bloggeren. Fenomenet blogglesere er merkelige greier gitt 🙂
 
 

Bildet er lånt fra denne hjemmesiden: https://www.pinterest.co.uk/pin/293859944418540914/

HVOR PERSONLIG SKAL MAN VÆRE PÅ BLOGG, OG HVOR MYE ØNSKER MAN DELE?

Sommeren 2007 åpnet jeg min første blogg på blogspot. Det var en ren katteblogg som kun handlet om kattene mine. Inspirasjonen til å blogge fikk jeg fra flere av mine rasekattvenninner som blogget. På det tidspunket blogget jeg på blogspot. Jeg syntes det var kjempegøy å blogge, og en interessant hobby 🙂 Flere av mine rasekattvenninner hadde en annen blogg i tillegg, og den bloggen de hadde i tillegg handlet ikke om katt, men om hobbyene deres. Jeg syntes dette så kjempegøy ut, og tenkte: “Hvorfor ikke prøve å åpne en hverdagsblogg” som skulle handle om mine interesser, hobbyer og livet mitt 🙂 Sommeren 2008 tok jeg mot til meg og åpnet min første hverdagsblogg.
 
 
I begynnelsen var jeg ukritisk til det jeg la ut. Bildene var så som så, men jeg fikk gode tips fra flere av bloggvennene mine som fulgte meg at jeg burde beskjære bildene, for noen av bildene kunne virke rotete å se på. Jeg var også ukritisk når jeg la ut bilder, og jeg la ut bilder uten å tenke på konsekvenser. Jeg publiserte bilder av familie og venner, og jeg spurte alltid om det var greit at jeg fikk lov til å legge ut bilder av dem. Det sa de ja til.
 
 
Etter som årene har gått har jeg blitt mer og mer forsiktig med å dele bilder av familie, slekt og venner. Jeg har opplevd uheldige episoder hvor andre bloggere har prøvd å snoke opp hvem som var avbildet på bildene mine. Dermed begynte jeg å bli forsiktig med å poste bilder hvor mennesker jeg kjenner er med på bildene. Hvis jeg poster bilder hvor noen jeg kjenner er med på bildene, så gir jeg bildene falske navn slik at ingen kan spore opp hva de som er med på bildene heter. Man kan høyreklikke på et bilde for å finne informasjon om billedtittel.
 
 
Som blogger utvikler man seg hele tiden, og når det gjelder billedbruk på sosiale medier har jeg lært kjempemasse hvilke hensyn jeg vil ta, og når det gjelder personvern. Ikke bare personvern for de jeg legger ut bilder av, men også for meg selv.
 
 
Personlig blogging er en balansegang for hvor personlig og åpen skal man være og ikke være. Jeg ønsker jo å være personlig. Prøver så langt som råd er å aldri nevne navn på familiemedlemmer. Jeg omtaler dem som moren min, søsteren min, mannen min, svogeren min etc. Det er ikke fordi jeg de har bedt meg om det, men fordi det handler om deres personvern.
 
 
Når det gjelder omtale av vennene mine har jeg en klar avtale med noen av vennene mine å bruke et helt annet navn enn det de heter. Det handler også om personvern for dem. Når to av dem kommenterer på bloggen min bruker de det samme navnet jeg jeg bruker når jeg omtaler dem. Jeg har fått tillatelse til å legge ut bilder av flere av vennene mine på bloggen, og har akkurat samme prinsipp da som når jeg omtaler vennene mine. Jeg skriver det navnet som vi har blitt enige om under bildet.
 
 
Før jeg ble 80% ufør jobbet jeg som førskolelærer i ulike barnehager og ved 6-årstilbud samt lærer/spes.ped i grunnskolen. Jeg nevner aldri navn på barnehagene og skolene jeg har jobbet på. Det kunne ikke falle meg inn. Som førskolelærer og lærer/spes.ped har jeg signert noe som heter taushetsplikt, og den gjelder fremdeles selv om jeg er uføretrygdet. Man vet aldri. Plutselig kan noe kjenne noe som jeg har hatt som unge i barnehagen eller elev i skolen. Jeg kan trekke frem eksempler om hendelser som har hendt, men det er på det generelle planet som f.eks. til bruk i en diskusjon eller et tema. Da er det eksempelet jeg vil belyse.
 
 
Moren min bor på omsorgsbolig, og der er det tilsammen 8 beboere. Når jeg besøker moren min treffer jeg de andre beboerene, og jeg får jo med meg litt hva som skjer både gjennom det moren min forteller og det jeg ser og hører selv. Selv om jeg ikke jobber der føler jeg at jeg har moralsk taushetsplikt. Jeg kan aldri i livet tenke meg å nevne navn på noen av beboerne som bor på omsorgsboligen hverken til vennene mine, på bloggen eller på facebook. Det handler om respekt for de andre beboerne som bor der, og ikke minst handler det om min egen moral. Det ville vært nokså flaut om jeg fortalte om en av beboerne som har gjort slik og slik, også viser det seg at noen tilfeldige kjenner vedkommende.
 
 
Jeg er med i styret i katteklubben jeg er med i, og der har vi taushetsplikt. Selv om vi ikke har signert på en taushetspliktskjema har vi taushetsplikt når det gjelder saker vi tar opp.
 
 
I begynnelsen da jeg blogget var jeg nokså uforsiktig av meg, og jeg stolte litt vel mye på andre bloggere. Det har straffet seg for meg, og et par av bloggerne har misbrukt den tilliten de fikk fra meg. Jeg vil ikke rippe opp i dette nå, for det begynner å nærme seg 9 – 10 år siden det skjedde.
 
 
I 2010 begynte 3 av mine rasekattvenner (blant dem barndomsvenninnen min som har abyssiner fra mitt oppdrett) å blogge, og de tok med en gang forhåndsregler for hva de gjorde på bloggene sine.
 
 
Alle tre var tydelige på hvordan de ville ha bloggene sine. De ville ikke dele bilder av familiemedlemmer, slekt, ungene sine, bilder av nærmiljøet sitt og andre ting som kunne føre til at de ble gjenkjent. Alle tre ønsket å være anonyme gjennom bloggen, og det har de greid. Selvsagt var ikke dette populært, og de ble beskyldt fra 2-3 andre bloggere at de var falske bloggere.
 
 
Tre av dem blogger fremdeles, men de deler aldri personlige bilder. Kun bilder av kattene deres, naturbilder og de skriver om generelle ting som opptar dem. I begynnelsen da de blogget var det 3-4 bloggere som var opptatt av å få vite deres riktige navn, og det fikk de ikke.
 
 
Da de begynte å blogge fikk jeg munnkurv om å fortelle navnene deres til andre bloggere. De la merke til hvordan noen få bloggere oppførte seg mot andre bloggere. Det ble på den tiden ikke respektert. Beskyldningene haglet om at de var falske bloggere.
 
 
Fremdeles den dag i dag får en av mine bloggvenner (barndomsvenninnen min som har abyssiner fra mitt oppdrett) beskyldninger at hun er en falsk blogger, og det pga av hun har personlig valgt å ikke dele bilder av ungene sine, familien sin, slekt og andre personlige ting!
 
 
Er det slik at andre bloggere har krav på å få vite riktig navn og identitet på bloggere som har et prinsipp om at de vil være mest mulig anonyme? Jeg synes det blir helt feil! Hvis bloggere ønsker å være anonyme, ikke dele private bilder, ikke nevne navn på unger og familiemedlemmer er det en rettighet man har! Alle har rett til å være anonyme på nettet!
 
 
Årsakene til at bloggere ønsker å være anonyme er forskjellige. Noen har jobber som gjør at de må være forsiktige med hva de deler på bloggene sine av personlig informasjon. Blogging er for alle enten om man er advokat, politi, sykepleier, leger, psykolog, kokk, uføretrygdet, sekretær og lærer. Man finner bloggere innenfor alle yrkesgrupper, og det er det som gjør blogg til noe unikt 🙂
 
 
Kan man ikke bare akseptere at noen bloggere ikke ønsker å dele alt av privatlivet sitt på blogg? Det er ingen andre bloggere som har krav på å få vite navnet til andre bloggere, få mailadressen og få mobilnumrene til andre bloggere!
 
 
Personlig har jeg gitt 4 av mine bloggvenner mobilnummeret mitt, og jeg har dem som venn på facebook. Dere fire vet selv hvem dere er. Det er fordi jeg stoler 100% på de fire bloggerne, og de har aldri misbrukt min tillit.
 
 
Etter som årene har gått for meg som blogger har jeg blitt mer og mer bevisst på hva jeg deler av meg selv, og av innhold i det jeg skriver av innlegg. Jeg tror jeg har funnet balansegangen for meg om hva jeg ønsker å dele på hverdagsbloggen min.
 
 
Det finnes ingen fasit på hvor personlig man skal være og ikke være. Jeg som har blogget noen år, og har sett hva andre bloggere er i stand til tar forhåndsregler når det gjelder innlegg jeg skriver og bilder jeg deler på bloggen min. Det er en balansegang som fungerer fint for meg 🙂
 
 
Hver må finne sin balansegang, men det er lurt å ha i bakhodet at noe kan skje hvis du deler et bilde av f.eks. vennene dine på bloggen. Det kan være at noen uærlige kan prøve å spore opp den vennen du har delt bilde av hvis du har gitt bildet riktig navn på den vennen din.
 
 
Selv om nære familiemedlemmer, ektefeller, slekt og venner sier at det er ok at du deler bilder av dem på blogg er det lurt å være bevisst på hva man gjør.
 
 

SELVUTNEVNTE OG PLAGSOMME SELVUTNEVNTE “BLOGGPOLITI” SOM PASSER HVA ANDRE BLOGGERE FORETAR SEG PÅ SINE BLOGGER!

Hva skulle vi bloggere gjort uten disse selvutnevnte “bloggpolitiene” som til stadighet “passer” på hva andre bloggere foretar seg? Vi klarer oss ikke uten dem 🙂
 
 
Felles for disse selvutnevnte “bloggpolitiene” er at de prøver å belære andre bloggere om hvordan de skal blogge. “Bloggpolitiet” skriver gjerne flere innlegg på bloggene sine om hvordan han/hun mener andre bloggere skal fremstå.
 
 
Dersom bloggere skriver om sine kroniske fysiske/psykikse plager roper dette bloggpolitiet høyt om at de mener at det er galt å bruke bloggen til å eksponere sin sykdom. Hva gjør “bloggpolitiet” selv? Jo han/hun skriver mer enn gjerne om sin sykdom. Hallo! Gir det mening?
 
 
Et annet typsik fellestrekk disse “bloggpolitiene” har er det evige maset om andres bloggers bruk av bilder på sine egne blogger. “Bloggpolitiet” formaner i det vide og det brede at det ikke er lov til å legge ut bilder av egne og andres unger og at det er ikke lov til å legge ut bilder av andre uten samtykke?
 
 
Ingen bloggere trenger “bloggpolitiet” til å passe på seg, for jeg tror og mener at i dagens internettverden kjenner de aller fleste som befinner seg på sosiale medier til reglene om å publisere bilder av egne og andres unger.
 
 
Dessuten har “bloggpolitiet” ingenting med å blande seg bort i om en mammablogger eller pappablogger legger ut et uskyldig bilde av sin egen sønn eller datter! Det blir opp til hver enkelt foreldre hva de selv ønsker å gjøre. Jeg kjenner selv flere småbarnsforeldre som deler bilder av sine unger på ulike sosiale medier, og bildene de deler er uskyldige bilder. Småbarnsforeldre jeg kjenner er kjempebevisst på hva slags bilder de deler av ungene sine, og de er kritiske til hva slags bilder de deler på sosiale medier. Hvis andre ønsker å dele bilder på sosiale medier av ungene deres ønsker de å se bildene før de deles på sosiale medier, og det synes jeg er kjempeflott gjort av dem!
 
 
Absolutt ingen bloggere står til ansar ovenfor disse selvutnevnte “bloggpolitiene” om man har spurt de som er med på bilder vi deler om lov til å legge ut bildet!
 
 
Jeg har selv fått kritikk fra “bloggpoliti” i forbindelse med at jeg har delt bilder på sosiale medier f.eks et bilde fra katteutstilling eller ett bilde fra et annet bilde tatt offentlig sammenheng. Bloggpolitiet mente da at det var straffbarn å dele disse bildene jeg hadde tatt av andre mennesker uten å spørre dem om lov.
 
 
Det er en lov som angående publisering av bilder på sosiale medier. Tar man et bilde f.eks. i panelet eller under grunnbedømmelsen på en katteutstilling, er det situasjonen og hendelsen som er i sentrum, og ikke menneskene som er med på bildet! Slike bilder har man lov til å legge ut!
 
 
“Skåltveit sier at det finnes unntak, som ved store offentlige arrangementer som 17. mai eller en fotballkamp. De som ikke ønsker å være med på bilder herfra, kan forlate stedet.” Kilde: http://www.adressa.no/forbruker/digital/article1519664.ece
 
 
Jeg lurer på hvem som har gitt disse selvutnevnte “politiene” retten til å sitte og følge med på sosiale medier til andre brukere de overholdet ikke kjenner personlig for hva vi foretar oss på vår facebookprofil, instagramprofil eller blogg? Ingen har gitt dem den oppgaven. Det er en oppgave de selv tar på seg, for de fremstår selv om helt “feilfrie” i deres øyne!
 
 
Jeg har et par gode råd til disse selvutnevnte “bloggpolitiene”, og det er å skaffe seg et liv utenom nettet, for ingen på sosiale medier står til ansvar for dere!
 
 
De selvutnevnte “bloggpolitiene” kan kanskje skremme bloggere som kanskje ikke har blogget så lenge med sine formaninger om hva som er lov eller ikke lov, og med stadig kritikk hva andre bloggere gjør på sine blogger! Til dere bloggere som føler at det er ubehagelig å bli passet på av de selvutnevnte “bloggpolitiene” vil jeg bare si at dere skal ikke bry dere noe om dem. Overse dem selv om de roper høyt i sine blogger om hva vi andre bloggere foretar oss!
 
 

240616_kveldshimmel_rye3

SJALU JOURNALIST RAKKER NED PÅ BLOGGEREN SOPHIE ELISE! HVEM HAR ANSVARET?

Kommentator Benjamin Bye Åsali i avisa Nordlys skrev denne artikkelen om bloggeren Sophie Elise:

http://nordnorskdebatt.no/article/eventyret-om-jenta-ikke-bare?_ga=1.255977229.704724562.1386170664

07.12.2015 kom det en artikkel med motsvar fra Dagbladets journalist:

http://www.dagbladet.no/2015/12/07/kultur/meninger/sophie_elise/pressen/debatt/42284379/

Jeg leser ikke selv noen “rosabloggere”, fordi denne typen bloggere ikke appellerer til min aldersgruppe. Rosabloggere appellerer mest til 13 – 20 åringer.

Man finner flere felles trekk hos disse “rosabloggerne”. De blogger om sminke, klær, mote, og de aller fleste av “rosabloggerne” er utseendefikserte jenter som har et behov for oppmerksomhet rundt sin egen person. Dette ser jeg på som helt naturlig for unge jenter i tenårene. Ungdommer i alderen 13 – 20 år er i en fase av livet hvor mange er usikre på seg selv, og da ønsker de en bekreftelse fra sine jevnaldrende om at de ser bra ut.

Gjennom alle tider har tenåringer vært interessert i sminke, klær og mote. Da jeg vokste opp på 80-tallet var vi også opptatt av klær, mote og sminke. Vi så opp til 80-tallets fotomodeller, og hvor mange av oss jenter drømte ikke om å en dag kunne bli som dem? Fotomodellene på 80-tallet så vi på plakater i klesbutikkene, på bussholdeplassene, i tenåringsblader (Det Nye) og på kino. Jo da. Vi ble da påvirket av reklamene vi også, men forskjellen var at det ikke fantes noe som het sosiale medier. Det fantes spiseforstyrrelser da også, men det var ikke så mye snakk om dette tidlig på 80-tallet. Utover 90-tallet og frem til i dag ble det mer fokus på at kroppspress hos unge jenter kunne føre til spiseforstyrrelser.

Tilbake til Dagbladets artikkel om Sophie Elise. Man skal ikke glemme at hun begynte å blogge i en ung alder hvor hun var utrygg og usikker på seg selv. Sophie Elise har stått åpent frem og fortalt at hun har slitt med dårlig selvbilde nettopp pga mobbing. Det er helt normalt når man får høre hver eneste dag at man ser stygg ut, så vil man til slutt selv tro at man er stygg. Så enkelt er det.

Jeg husker jeg skvatt til da Bloggerne (2.sesong) på TV Fem ble vist på TV. I den første episoden er Sophie Elise og hennes venninne i Stockholm i forbindlese med en bloggprisutdeling som Sophie Elise var nominert til. De to venninnene bodde på en båt, og når Sophie Elise og venninnen holder på å sminke seg for kvelden kunne Sophie Elise fortelle at de Svenske bloggerne hadde en profesjonell makeupartist til å sminke seg, og Sophie Elise sier: “Det er ikke rart at mine blogglesere tror jeg er stygg i virkeligheten når jeg sitter slik som dette!” Jeg ble helt med meg da hun sa dette, og det var da jeg skjønte hvor sårbar og liten selvtillit denne jenta hadde. Jo da jeg vet at “nettroll” som kommenterer på blogg kan lire ut av seg det utroligste, og de går ikke av veien for å angripe en blogger personlig!

Greit nok at Sophie Elise har tatt silikon, bruker restylane, bruker botox og har hatt skjønnhetsoperasjon. Det er egentlig noe ingen har noe med å blande seg i, for det det er Sophie Elise sine egne penger. Så vidt meg bekjent har hun aldri oppfordret andre til å gjøre det, men hun har selv fortalt at hun gjorde det for å få bedre selvtillit.

Når man ser Sophie Elise på TV, ser man en litt usikker og sjenert jente, men man ser også ei jente som tørr å gå sine egne veier, og hun står for det hun gjør. Nettopp dette er ikke godtatt i samfunnet vårt hvor dessverre janteloven er gjeldene: “Du skal ikke tro du er noe”.

Personlig tar jeg helt og holdent avstand fra å kjøpe seg “fin” for penger i form av skjønnhetsoperasjoner, botox, silikon og bruk av restylane, for jeg mener at har man så dårlig selvbilde at man går rundt og tror at man er stygg, så trenger man profesjonell hjelp av en psykolog! Skjønnhet kan ikke kjøpes for penger, for skjønnheten kommer alltid innenfra. Skjønnheten hos et menneske kommer alltid fra innsiden, og har du det bra med deg selv, vil det automatisk vises på deg. Du vil da fremstå som trygg på deg selv!

Mange av de som sverger til det å “kjøpe” seg fin for penger, mener at skjønnheten ikke kommer innenfra, og de mener vi som mener dette tar feil.

Jeg blir direkte skremt når voksne bloggere over 40 år bevisst sitter på sine blogger hvor de oppfordrer sine lesere til å bruke botox, restylane og til å ta en skjønnhetsoperasjon eller to. Det verste er at de (ytterst få) voksne bloggerne over 40 år som oppfordrer til å ta restyalne, botox og skjønnhetsoperasjoner kaller leserne som er uenig med dem for “stygge” og “skrukketroll”.

Hva tenker disse voksne bloggerne med? De fremstår ikke som gode forbilder for yngre bloggere.

Når sant skal sies blogger Spophie Elise fra blogg.no, og denne bloggplattformen har blitt en kroppsfiksert bloggplattform hvor det florer av bloggere som er utseendefikserte. På blogg.no blogger det unger ned i 11-12 års alderen, selv om aldersgrensen er 13 år for å blogge.

Selvsagt vil de unge bloggerne finne seg sine forbilder av bloggere de kan se opp til, og jeg tror siden Sophie Elise er blitt en slik profilert blogger, vil mange unge jenter se opp til henne.

Personlig mener jeg at det ikke er Sophie Elise sin feil, men bloggplattformen hun blogger på sin feil!

Feilen ligger hos blogg.no som har en gylden regel om at det er hver enkelt blogger sitt ansvar hva de publiserer av innlegg på bloggene sine.

“Bloggeier er selv ansvarlig for alt innhold som publiseres i bloggen. Dette gjelder også kommentarer fra lesere”. Kilde: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html

Sophie Elise er ansatt hos nettavisen som driver blogg.no, og da burde i hvert fall arbeidsgiveren som i dette tilfellet er nettavisen følge opp og veilede sine ansatte.

Når det gjelder alle de unge som har Sophie Elise som forbilde, synes jeg det er foreldrenes sitt ansvar å snakke med sine egne unger om at de skal være kritiske over hva de leser på en blogg.

Som jeg skjønner Dagbladets journalist, mener han at de bildene Sophie Elise legger ut av seg selv på bloggen sin, ikke er bra for tilhengerne til Sophie Elise å se.

I følge journalisten kan bildene som Sophie Elise legger ut på bloggen sin føre til kroppspress om å se mest mulig “perfekt” ut siden hun har tatt skjønnhetsoperasjoner, bruker botox og restylane. Personlig mener jeg at at dette kan ikke Sophie Elise ta ansvar for!

Igjen er det foreldrenes ansvar ene og alene, under hele oppveksten til sine unger å bygge opp under selvtilliten og selvbildet til ungene sine. Når ungene kommer i tenårene er det viktigere enn noen gang å snakke med ungene sine om dette med å akseptere sine egen kropp, og være fornøyde med utseende sitt.

Foreldre til unge jenter som har Sophie Elise som forbilde, burde selv gå inn å lese bloggen til Sophie Elise. Da hadde de kanskje forstått at bak den Sophie Elise vi ser i dag, ligger det flere år med mobbing, usikkerhet, dårlig selvbilde og dårlig selvtillit. Alt har en sammenheng!

Det er kjempeviktig at foreldre til unge tenåringsjenter som har Sophie Elise som forbilde forstår hvorfor hun har valgt å ta skjønnhetsoperasjoner, og hvorfor hun velger å ta botox og restylane. Samtidig er det kjempeviktig å påpeke ovenfor tenåringsdatteren sin at skjønnhet ikke kan kjøpes for penger, og at det ikke er løsningen. Foreldrene har en kjempeviktig oppgave å forklare sine tenåringsjenter som har Sophie Elise som forbilde at langvarig bruk at botox og restylane er helseskadelig til syvende og sist!

Igjen vil jeg legge skylden på blogg.no som bloggplattform. Hvordan kan man forvente at en 18-19 år gammel toppblogger skal kunne takle medias søkelys? Sophie Elise sin blogg begynte å bli stor da hun var omkring 17-18 år, og hun ble kastet ut i medias søkelys. Det er ikke lett for en 17-18 åring å vite hvordan man skal takle dette, og det er her blogg.no (Nettavisen) burde kommet på banen med profesjonell veiledning og råd til Sophie Elise om hvordan hun kan fremstå på intervjuer i blader, aviser og på TV.

Ta eksempelet med bloggeren Voe som hadde blogg hos blogg.no. Plutselig nesten over natten ble Voe Norges største blogger, noe som igjen medførte mange negative og stygge kommentarer fra sjalu “nettroll” som ville prøve å psyke henne ned. Resultatet var at hun sluttet å blogge, for det ble alt for tøft for henne. Etter ca. ett år uten blogg, åpnet hun seg ny blogg på et annet domene, og i dag fremstår hun som en ærlig, oppriktig og livsglad student. Jeg stiller meg et spørsmål: “Hvor var blogg.no da bloggen til Voe ble stor, og da det haglet inn med stygge kommentarer til henne?” Stilte i det hele tatt blogg.no opp for Voe i den situasjonen, eller var blogg.no fornøyd at Voe som toppblogger blogget hos dem?

Jeg tror ærlig talt at det å være toppblogger på blogg.no ikke bare er enkelt. Det virker på meg som utenforstående at blogg.no tjener gode penger på “rosabloggere” som blogger om botox, restyalne, skjønnhetsoperasjoner, sminke, klær, mote, og bloggere som tørr å blottlegge lettkledde bilder av seg selv.

I mine øyne er blogg.no blitt alt for kommersielt og upersonlig i forhold til hva det var en gang. Det skinner klart igjennom hvilke bloggere blogg.no ønsker å ha på sin bloggplattform, og det mener jeg blir fullstendig feil i mine øyne. Særlig med tanke på alt det kroppspresset ungdommer opplever i dagens samfunn.

Jeg har selv sett eksempler på bloggere som har blogget om dyremishandling som har fått advarselsplakat hvor det blir advart mot at blogginnlegg har en sterk lesing, og jeg vet om bloggere som har blitt utestengt fra blogg.no, og mistet muligheter fra å shoute innlegg og publisere innlegg på forsiden fordi de har skrevet nokså kritiske innlegg om bloggere som oppfordrer til bruk av botox, restylane og skjønnhetsoperasjoner! Det er beviser nok for meg hva slags bloggere blogg.no ønsker å ha på sin bloggplattform!

Jeg håper at Sophie Elise har et støtteapparat bak seg som kan veilede henne til hvordan hun skal fremstå i blader, aviser og på TV. Hun viser også at hun er samfunnsbevisst, men dessverre blir hun beskyldt for å være falsk når hun skriver samfunnsengasjerende innlegg. Da trekker kritikerne frem at de ikke kan ta henne seriøst, fordi hun har tatt silikon, tar botox, tar restylane og har tatt skjønnhetsoperasjoner. Hallo! Hvor er logikken? Selv om Sophie Elise har utført en del skjønnhetsjusteringer, kan hun ha mye å komme med når det gjelder samfunnsengasjement! Gi nå jenta en sjanse i stedet for å sitte og dømme henne nord og ned. Alle fortjener en ny sjanse!

Som leser opplever jeg Dagbladets journalist som svært fordømmende, og også til dels sjalu på Sophie Elise som får støtte av journalisten i avisa Nordlys. Dagbladets journalist skriver i en setning i sin artikkel: “vridd egen kropp ut av naturlige proporsjoner”…. Jeg mener en slik beskrivelse er svært så nedlatende måte å beskrive en person på, og det burde en journalist holde seg for god til, og jeg synes personlig at artikkelen som journalisten har skrevet om Sophie Elise er skrevet på en nedlatende måte!

Sant skal være sant. Sophie Elise har opplevd å få mye stygge kommentarer på bloggen sin fra usaklige og sjalu “nettroll”. Slikt skal ikke forekomme! Her fokuserer man hardt på å få stoppet “nettroll” som skriver stygge ting i kommentarfelt på blogger, instagramprofiler og facebook. Da burde i hvert fall Dagbladets journalist holde seg for god til å skrive en slik nedlatende nettartikkel!

 

Bildet er lånt fra http://www.dagbladet.no/ 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

HVORDAN UNNGÅ Å BLI EN USERIØS BLOGGER OG HVORDAN BLI TATT SERIØST SOM BLOGGER? TIPS TIL OSS BLOGGERE OG BLOGGLESERE!

Som blogger siden 2007 har jeg lest og sett mange blogger. Det finnes kjempemange flinke bloggere der ute 🙂 I vår bloggverden er alle bloggene unike på hver sin måte. Jeg leser både blogger til bloggere som er 40 +, og jeg leser også bloggere til de som er yngre. Det viktigste for meg er at bloggen må gi meg noe, og det viktigste for meg er at bloggen jeg leser skal fange min interesse. Hvis ikke bloggen fanger min interesse, går jeg fort ut, og jeg kommenterer minst mulig hos den bloggeren, og jeg orker ikke lese bloggen.

Det skal ikke stikkes under en stol at jeg siden 2007 har sett ganske så heftige bloggkrangler hvor to bloggere har vært uenige under en diskusjon, og diskusjonen har utviklet seg til en heftig bloggkrangel med innlegg og motinnlegg om hverandre frem og tilbake.

Jeg synes det blir flaut og pinlig når jeg ser slikt skjer, og en slik høylydt krangling skjer blant bloggere i absolutt alle aldersgrupper, dessverre.

 

I det følgende vil jeg gi noen tips og råd til hva du ikke bør gjøre for å få stempelet som en useriøs blogger:

 – Bloggeren blogger om sin hverdag, interesser og deler bilder med dine lesere.

– Bloggeren skaffer deg faste bloggvenner som følger seg, og som kommenterer fast bloggen sin.

– Bloggeren fremstår som kjempehyggelig, koselig, og imøtekommende, og bloggeren fronter at alle må få lov til å ha sine egne meninger, og at det er viktig å akseptere hverandre for sine meninger.

– Til å begynne med er innleggene og kommentarene kjempekoselig å lese, men….

– Etter hver som bloggen former seg, begynner bloggeren å blogge om kontroversielle temaer, og gjerne med temaer som bloggeren vet kommer til å provosere leserne.

– Bloggeren shouter de samme kontroversielle innleggene flere ganger om dagen, for man vil jo ha oppmerksomhet på bloggen sin.

– Bloggeren har kommentargodkjenning hvor kun kommentarer hvor leserne er enige med bloggeren slippes igjennom.

– Kommentarer hvor leserne ikke er enige med seg slippes ikke igjennom kommentarkontrollen.

– Bloggeren forsøker å fremstå som seriøs, og godkjenner noen få kommentarer hvor leserne er uenige med seg.

– De få kommentarene hvor leserne er uenig med bloggeren får gjerne et frekt svar!

– Bloggeren er raskt ute med å hevde at leserne som ikke har samme oppfatning som seg selv for å være nettroll og mobbere.

– Bloggeren tror at innlegg som skrives på forskjellige blogger omhandler seg selv, selv om innleggene ikke gjør det!

– Bloggeren tar på seg en offerrolle som mobbeoffer, og påstår hårdnakket at hun/han blir mobbet.

– Bloggeren utpeker seg selv til “uskyldig” mobbeoffer for at leserne skal synes synd på seg.

– Bloggeren ser ikke at det var h*n som begynte, for det er alltid alle andre sin feil.

– Bloggeren skriver et innlegg på bloggen sin som tydelig er myntet på navngitte bloggere slik at de involverte vet at innlegget er myntet på dem.

– Innleggene som skrives stemmer ikke virkeligheten med hva som faktisk har skjedd!

– De involverte parter får ikke anledning til å forsvare seg, for kommentarene slippes ikke igjennom kommentarfilteret.

– Folk trekker seg unna bloggen, for de vet hvilken type blogger de har med å gjøre.

En slik måte på blogge kan føre til mistrivsel på bloggstedet, og bloggere som har en slik fremtoning vil etter all sannsynlighet miste lesere, noe de kanskje ikke innser selv. Disse type bloggerne vil dessverre ikke bli tatt seriøst av lesere.

 

Vil du fremstå som en seriøs blogger i andres øyne bør du gjøre følgende: 

– Blogg om temaer som interesserer deg, og som du vet at du er god på. Det er da du får en ærlig og ekte blogg.

– Finn din egen bloggstil.

– Ikke kopier andres måte å blogge på, for det vil blogglesere gjennomskue.

– Hvis du velger å ha kommentarkontroll, slipp i det minste igjennom alle kommentarer du får inn, selv om man får inn kommentarer fra blogglesere som stiller seg kritisk, eller stiller et spørsmålstegn til det du skriver. Jeg har stor forståelse for at de aller styggeste kommentarer som man får inn ikke blir publisert.

– Ikke forvent at leserne dine er enige med deg i ulike temaer du skriver om.

– Svar bloggleserne dine på en høflig og saklig måte, selv om du ikke er enig med dem.

– Ikke beskylde bloggleserne for å være mobbe hvis de skriver at de er uenige med deg, dersom du som blogger velge å blogge om et kontroversielt tema. Uenighet har aldri vært i nærheten av å være mobbing.

– Vær saklig og begrunnet selv i dine svar, og forvent gjensidig saklighet tilbake fra dine blogglesere.

– Vis at du verdsetter bloggleserne dine ved å kommunisere med dem. Husk at bloggleserne dine tar seg tid til å kommentere på nettopp din blogg!

 

Til dere som er blogglesere vil jeg gi dere følgende råd:

 – Dersom du kommer over et blogginnlegg som du blir provosert av å lese, klikk på X-knappen i hjørnet på PC’n, og gå ut fra bloggen.

– Så lett er det, men så vanskelig for mange blogglesere!

– La vær å lese bloggen igjen om du føler du blir så irritert av å lese det bloggeren skriver.

– Irriterer bloggen deg så mye, lat som om bloggen ikke eksiterer.

– Det er du selv som velger å lese blogginnlegg hos en blogger som irriterer deg.

– Dersom du ser en overskrift hos en blogger som du blir provosert og irritert av å lese, ikke gå inn på bloggen for å la deg provosere.

– Dersom du absolutt vil skrive en kommentar hos den bloggeren som irriterer deg, ikke send kommentaren med en gang. Vent litt med å sende kommentaren til du er blitt roligere.

– Vær saklig når du kommenterer.

– Ikke gå til personangrep mot bloggeren.

Blogging skal være en lystbetont hobby for oss alle sammen, og ingen vil at hobbyen sin skal bli ødelagt. Vi må alle sammen ta et felles ansvar for hvordan vi ønsker at bloggmiljøet skal være.

Respekt og toleranse for hverandres meninger, holdninger og synspunkt er tre kjempeviktige begreper som man må tenke på både som blogger, og som bloggleser.

Ønsker alle en kjempefin søndagskveld 🙂

 

Bildet er lånt fra denne nettsiden: http://www.topimagens.com.br/coracoes/795-coracao-com-rosa.html

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

NB!!!

NB!!! ALL TEKST OG BILDER PÅ DENNE BLOGGEN TILHØRER MEG SOM PRIVATPERSON. DET VIL SI AT DU SOM LESER AV BLOGGEN MIN IKKE UTEN VIDERE HAR LOV TIL Å KOPIERE BILDER OG TEKST UTEN MIN TILLATELSE (LOV OM OPPHAVSRETT TIL ÅNDSVERK M.V)!!! Dersom du ønsker å låne et bilde av meg er du hjertelig velkommen til å sende meg en forespørsel på mail til: torilkremmervik@yahoo.no Ved lån av private bilder fra bloggen min ber jeg pent om at de som spør meg om det linker til bloggen min under det/de bildene du ønsker å bruke :)

Sunn Fornuft:

Boozt:

Quality Hotel Panorama:

Instagramprofilen min:

Instagram

Blogglisten:

Blogglisten hits

Bloglovin:

Follow on Bloglovin

Emner:

Arikv:

Newspost:

StatCounter:



site stats