EN SANN HISTORIE FRA VIRKELIGHETEN!

Jeg har fulgt med bloggen til denne jenta en stund: http://mfncn.blogg.no/
 
 
I bloggen sin forteller bloggeren om hvordan hun har opplevd stygg mobbing og rassime gjennom oppveksten! Det er en hjerteskjærende historie hun forteller på bloggen sin, og hennes målsetning med bloggen er å hjelpe andre bloggere som har opplevd mobbing eller rasisme! Mobbing er et tema som en ikke skal legge lokk på! Det er alt for lett for utenforstående mennesker å si: “Ikke bry deg om det!” når de hører en person som forteller om hva han/hun har opplevd av mobbing!
 
 
Mange bloggere står åpent og ærlig fram og forteller om sine opplevelser av hva de har opplevd av mobbing, og mfncn er en av dem! Flere ganger har jeg lest kommentarer av denne typen: “Ikke bry deg om det!” Den kommentaren mener jeg er en kommentar som viser feighet fra leseren! Vet noen hva slags innvendig sår et mobbeoffer er påført av sine mobbere? Det tviler jeg meget sterkt på! En person som er blitt mobbet mesteparten av livet sitt kan ikke bare skru av å glemme den stygge ugjerningn som ondskapsfulle mennesker har påført ham/henne!
 
 
Bloggeren mfncn forteller at mobberne som har mobbet henne nekter for det de har gjort, og de har lagt skylden over på henne! Dette er ikke første gangen gang det skjer! Jeg velger å sammenlikne en mobber med en voldteksmann eller en overgriper. Mange incestoffere og voldtektsoffere forteller at overgriperen har lagt skylden over på dem, og det samme gjelder en mobber! Før jeg begynte på mitt musikk masterstudie jobbet jeg i flere år som faglærer i ungdomsskolen. Som lærer kan man ikke unngå at det dukker opp enkelte episoder hvor det foregår mobbing. Dessverre 🙁 På ungdomsskolen hvor jeg jobbet hadde vi strenge regler for mobbing! Alle mobbere ble utvist fra skolen, og politianmeldt!
 
 
Jeg husker spesielt et tilfelle hvor ei jente ble mobbet og utfryst av 4 andre jenter i klassen sin! I begynnelsen foregikk mobbingen i det skjulte, og denne skjulte mobbingen var kjempevanseklig å oppdage for oss. Jenta sa ingenting om dette. En dag ønsket foreldrene til jenta et foreldremøte med alle oss faglærerne i klassen, og de fortalte oss at jenta hadde fortalt om at hun hadde blitt stygt mobbet på sms og chat fra jentemobberne. De fortalte om daglige trusler og sjikanering, og ville sette en stopper for dette. Vi lærerne tok dette opp med jentemobberne, og jentene fikk en klar og tydelig advarsel om at neste gang ble det utvisning og politianmeldelse!
 
 
Jentemobberne nektet all skyld tross klare beviser i sms’ene på mobiltelefonen og kopi fra chatrommet til mobbeofferet. Disse bevisene var klare for hvem som mobbet hvem! Jentemobberne la all skyld over på jenta som ble mobbet! De påstod at det var de som ble mobbet, noe som ikke stemte i det hele tatt! På skolen var jentemobberne de mest engasjerte, og de kjempet at mobbing ikke skulle forekomme! I sine stiler skrev de side opp og side ned om mobbeproblematikken blant barn- og ungdom!
 
 
De aller fleste i klassen tok parti for jenta som ble mobbet, og de støttet og vernet om henne. Det var kjemperørende å se hvilken omsorg de hadde for henne!:) Jentemobberne hengte ut de som støttet jenta som mobbere!
 
 
Mobbingen av jenta tok en helt annen vending. En dag kom hun ene jentemobberen med en bukse som var revet opp i filler. Hun fortalte gråtende at det var jenta som var mobbet som hadde ødelagt den. Dette hadde vi faglærerne veldig vanskelig for å tro. Vi snakket med jenta som ble mobbet, og selvsagt nektet hun for at hun hadde noe med det å gjøre!
 
 
Noen dager senere kom samme jentemobberen inn i klasserommet med stygge bittskader på armen. Hun gråt så sårt, og kunne fortelle at jenta som ble mobbet hadde bitt henne uten grunn! Igjen måtte vi ta en prat for å høre om hva som hadde skjedd. Jenta som ble mobbet hadde var og ble uten skyld! Det viste seg at jentemobberen med bittskader hadde bitt seg selv i armen, for så å legge skyld over på mobbeofferet! Jentemobberne ble kaldt inn til rektor, og de to verste mobberne ble utvist for godt fra skolen. Skolen og foreldrene anmeldte alle 4, og to av dem kom under barnevernets omsorg!
 
 
Vi faglærerne måtte fortelle hvordan vi opplevde mobbingen av jenta i rettssaken. Under rettssaken fikk vi høre at jentemobberne fortalte en helt annen versjon av hva som virkelig skjedde! Heldigvis var det mange klare og tydelige bevis for mobbingen som hadde funnet sted, og mobberne kom ingen vei med sine løgner! Mobberne ba heller ikke mobbeofferet om unnskyldning!
 
 
Igjen og igjen kan vi se det samme mønsteret når det gjelder mobbing og mobbeoffere. Mobberne er kjempeflinke til å legge all skyld over på mobbeofferet, og mobberne er de som selv roper høyest om mobbing! Dette kaller jeg for dobbeltmoralisme! Det er som å skyte seg selv i foten! Noen som har hørt om eventyret gutten som ropte: “Ulv, ulv, ulv!”?
 
 
Hvor mange av mobbeofferne er det som har mottatt en personlig unnskyldning fra mobberne? Det tror jeg er ytterst få!
 
 
Mobberne er vel for feige til å innrømme at de har skyld i den ugjerningen de har påført et menneske!
 
 
Eier ikke mobbere en reell virkelighetsoppfatning? Nei, de eier ikke et eneste fnugg av det som kan kalles virkelighetsoppfatning!
 
 
Hvis dere snakker med et mobbeoffer som vet hva det vil si å bli mobbet kan han/hun bekrefte det samme som det jeg opplevde på den skolen jeg jobbet på med de jentemobberne som mobbet sin medelev på en utspekulert og stygg måte!
 
 
Jeg håper denne historien som faktisk er og blir sann, og som jeg opplevde da jeg jobbet som lærer i ungdomsskolen kan belyse litt av hvordan et mobbeoffer kan oppleve mobbing, og at mobberne snor seg unna som sleipe åler!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

15 thoughts on “EN SANN HISTORIE FRA VIRKELIGHETEN!

  1. Det var en sterk historie! Jeg kjenner klumpen i halsen over hvor grusomme unger kan være mot hverandre.

    Foreldre og lærerne har viktige oppgaver å forebygge at mobbing skjer. Ansvaret skal ikke legges bare på lærerne, men vi som er foreldre må lære ungene våre gode holdninger.

    Unger i dag vokser opp i et konkurransepreget samfunn med mye press, og alt skal være så forbannet perfekt! Perfekt i klesstil, utseende osv. Hvis skolene hadde innført skoleuniform tror jeg mye av mobbingen som angår klesstil hadde blitt bedre.

    Det er trist at mange gruer seg for morgendagen fordi de blir mobbet.

    Bank i bordet, men vi har ikke hatt noen tilfeller av mobbing i klassen til døtrene våre!

    Dette var bra skrevet av deg, og til ettertanke for mange!

    Stor klem fra Irenesola

  2. Det er jammen ikke bare, bare å jobbe som lærer heller. Huff og huff. Hvor ekle barn- og ungdommer kan være mot hverandre. Som voksne skal vi ikke kimse av hvis barna våre forteller at de blir ertet eller plaget av noen.

    Irene peker på mobbing og erting grunnet klesstil, være perfekt osv. Det er viktige årsaker til at mobbing forekommer.

    Selvsagt har vi foreldre ansvaret for å lære barna våre etikk, regler for hvordan barna våre skal oppføre seg, verdier og holdninger. All grunnlaget for hvordan barn- og ungdommer oppfører seg blir lagt i hjemmet! Det er alt for lett å skylde på at lærerne har skylda.

    Jeg tror at mange lærere er redde og feige for å ta tak i problemet hvis de har mistanke om mobbing. De er kanskje redde for å tråkke feil. Hva om det ikke er mobbing? Når et barn forteller at han eller hun blir jevnlig ertet er det de voksnes plikt til å høre på hva barnet har å si. Det som barnet kaller for erting kan i mange tilfeller være psykisk mobbing! Erting over tid er det samme som mobbing.

    Vennskapelig erting er noe helt annet, for det har sarkasme og ironi i seg av begge parter.

    Mobbing er straffbart, og vi har lest om flere tilfeller i avisene hvor de som har mobbet er blitt anmeldt! Det er ikke til å kimse av.

    Huff! Stakkars jenta som du linker til i innlegget ditt;=( Det er tøft gjort av henne å stå fram å fortelle om det hun har opplevd av mobbing og rasisme. Tankeløse barn- og ungdommer som burde blitt anmeldt på flekken!

    Vi trenger ikke gå bare til skolen for å finne eksempler på mobbing. Mobbing finnes også på i bloggverden. Vi vet alle om denne mobberen på et annet bloggsted som oppfører seg på samme måte som som den jentegjengen du forteller om. Hun mobber, legger skylden over på de hun har mobbet, og skriver dobbelmoralistsike innlegg om temaet mobbing! Æsj! Hvor kvalmt er ikke det?

    Innlegget ditt var en tankevekker for alle sammen!

    Ha en fin mandag, vennen min.

    Stor klem fra Catzy

  3. Stakkars jente:( Jeg får vondt når jeg hører om unge mennesker som har arr etter mobbing og rasisme! Det skulle vært ungått. Jeg har sittet og hørt på videobloggene hennes, og det hun forteller om sine opplevelser med mobbing og rasisme. Stakkars, stakkars jente:(

    Jeg får dårlig samvittighet jeg, og det sier jeg som jobber som lærer i ungdomsskolen selv. Vi har hatt noen alvorlige episoder med mobbing gjennom årenes løp vi også, og det er tragisk når slikt skjer:( Du blir maktesløs midt opp i det hele.

    Det grøsser i meg om det du forteller om hva som hendte på skolen der du jobbet.

    De samme trekkene som du peker på har alle vi som har sett mobbing på nært hold sett. Mobbere legger skylden over på mobbeofferet, og mobberne kan gå langt når det gjelder å finne på stygge løgner for å sverte mobbeofferet!

    Et eksempel jeg kan nevne var en gjeng som mobbet en annen medelev. På skolen hvor jeg jobber får de som blir tatt i røyking brev sendt i posten. En gjeng hadde fått tak i skrivepapir med skolens logo på, og de fant ut at de skulle hevne seg på en medelev som var utsatt for mobbing og erting. Det de gjorde var at de skrev et falskt brev hjem til foreldrene hennes om at hun var tatt for å røyke. Du kan vel tro det ble oppstandelse. Foreldrene kontaktet skolen og rektor, og de fant ut hvem som stod bak. Tror du de som stod bak dette forfalskede brevet ba sin medelev om unnskyldning? Nåh nei. De var like hovmodige like etterpå.

    Likhetstrekk hos mobbere er de samme, og mobbere går frem på samme måte. Du kan så spørre om de har noe som kan kalles samvittighet. Jeg tror det ikke.

    Dette var et innlegg som engasjerte meg! Bare tanken på mobbing får meg til å se svart!

    Du får ha en fin ettermiddag.

    Bloggklem fra Grynet

  4. Hvorfor i h… skal vi mennesker være så fæle mot hverandre? Jeg kjenner jeg har lyst å gi den stakkaras jenta en stor trøsteklem, og jeg blir forbanna på de som har mobbet henne. Hun burde anmeldt mobberne!

    Den historien du forteller var en sterk historie, og det er beundringsverdig at en skole har slike sanksjoner mot mobbere. Mobbere slipper altfor lett unna med bare et klapp på skuldrene. Hvordan kan vi forvente at de lærer av det de har gjort? Det hjelper ikke med et klapp på skuldrene til mobberne. Ungdomsskolen hvor vår eldste sønn går har også politianmeldelse som en sanksjon på mobberne. Det er den eneste rette siden mobbing er straffbart.

    Catzy nevner også mobbing på blogger. Jo takk du. Bloggeren Catzy sikter til er en blogger totalt uten selvinnsikt og empati, og bloggeren legger skylden over på alle andre. Typisk kjennetegn på en mobber. Bloggeren er den som gang på gang skriver om temaet mobbing. Snakk om å være falsk ut til fingerspissene!

    Jeg tenker bare på innlegget hvor bloggeren skrev om bloggere som shoutet innlegg. Er det bloggerens penger som brukes? Hva er problemet med at andre bloggere velger å shoute innleggene sine? Det er da pokker opp til hver enkelt blogger hva de vil gjøre! Hvem var det som shoutet innlegget sitt selv? Selvinnsikt på høyt plan? Nei! Jeg husker hvordan hun mobbet og trakasserte Ofmariel på hennes blogg som hun hadde på blogg.no. Det var personangrep i ordets rett forstand! Fysj!

    Flott innlegg Toril! Bra at det finnes mennesker som deg som bryr seg!

    Stor klem fra Mona Elisabeth

  5. Jeg skal fortelle deg en ting jeg, og det er at unger i barnehagealder kan være temmelig ekle mot hverandre. Hvis ungene finner ut at en annen unge kanskje ikke har så fine klær som seg selv kan de erte en ungen det gjelder. Unger er ikke gamle før de finner ut at noe ikke er som det skal med andre unger. Det er ikke snakk om mobbing slik som hos den eleven du forteller om. Men den ungen som blir ertet kan fort bli et mobbeoffer hvis ikke vi voksne tar tak i ertingen med en gang. Førskolelærer i barnehager er minst like viktig for å forhindre senere mobbing. Og grunnlaget for holdnnger, etikk og verdier legges allerede i barnehagen.

    Fæl historie du forteller;(( Får ufattelig vondt av eleven du forteller om. Det historien du forteller viser hvor stygge folk kan være mot andre.

    Vi hadde en gutt i klassen vår på barne- og ungdomsskolen som ble mobbet av guttene i klassen. Daglig sparket de ham, stakk av med skolesekken hans, tømte skolebøkene i søledammer og i snøen, snødøpte ham om vinteren og stengte ham ute fra å spille fotball. Grunnen var fordi han ble kjæreste med den søteste jenta i klassen vår. Og de andre guttene var sjalu på ham. Gutten hadde ikke gjort noe galt. Guttene i klassen var så jævlige at de la skylden over på han som ble mobbet. Tror du de kunne innrømme noe da? Aldri om de gjorde. Fy faen. Når jeg tenker på det blir jeg hakke forbanna.

    De som mobber aner ikke hva de utsetter et uskyldig menneske for. Vi har noen jævla store mobbere på blogg også. De har de samme karaktertrekkene som guttene i klassen vår som holdt på med mobbing! Innrømmer aldri en dritt. Og legger skylden over på alle andre rundt seg.

    Jeg tilgir aldri den mobbekjæringa for hvordan hun oppførte seg mot meg. Hun kaldte meg for pyskopat mange ganger på bloggen jeg hadde på blogg.no. Jeg tok kopi av kommentarene på bloggen min før jeg slettet den. Og jeg sitter med ip-nummeret til mobbekjæringa! De er like store mobbere de 3 andre damene som hun samarbeider med. Jeg husker bare en mail jeg mottok fra kjæringa på Vestlandet med de vågale bildene hun hadde stjålet på bloggen til hovedmobberen.

    Supert at du tar opp dette temaet som du gjør. Temaet mobbing kan det aldri skrives nok om.

    Stor klem fra Ofmariel

  6. huff det er så mye mobbing desverre..og vet hvordan det er . Ble selv mobbet og hetset med på barneskolen og ungdomsskolen. Og sitter egentlig igjen ganske så alene. Er jo slik det blir. Man trekker seg tilbake…og begynner trives mer i eget selskap enn med andre som plutselig snur ryggen til en. Så de få vennene jeg hadde…de er der fortsatt. Og selvom jeg ikke snakker så altfor ofte med de…snakker vi like godt sammen da vi først gjør det;)
    Hadde man bare funnet en måte å bli kvitt dette på. Desverre er det alltid slik at noen skal heve seg selv til topps ved å ødelegge andre.

    sv;hei Toril…hihi..trykkleif dag på deg i dag? hihi…slik har jeg ofte også..
    Men tusen takk søte deg.

    Og ha en flott dag du også..

    Klem Janne

  7. Mobbing er fryktelig. Jeg hater virkelig mobbere! De ødelegger et menneskes liv. Skjønner ikke hvordan de har samvittighet til å plage et annet menneske. Opplevde selv mobbing da jeg gikk i 8 klasse. Det var hovedmobbere og folk som slengte seg på. Det ble så ille at jeg ikke ville gå på skolen mer så mora mi måtte ta det opp med læreren selv om jeg ikke ville det pga stolthet, og så ble det møter og styr. Etter det begynte de å være greie mot meg og prøvde å smiske og få meg til å henge med de. Men jeg hadde de langt opp halsen så det var jeg ikke interessert i. Følte bare at de var falsk. Jeg kan ikke noe for det, men jeg liker de fortsatt ikke den dag i dag. En av de jentene prøvde å legge meg til på facebook for en stund siden. Men jeg ble bare dårlig og måtte avvise henne. Var også veldig dårlig miljø i den klassen så fikk flyttet over til en privatskole det siste året. Nidelven skole. Det var som å komme til en drøm i forhold altså… Det tok lang tid for meg å innrømme for meg selv at jeg ble mobbet. Var liksom litt flaut å si det, litt flaut at jeg var blitt utsatt for det. Følte jo at det da var noe galt med meg. Så en dokumentar på nrk for litt siden om en enke som var forlatt av mannen sin i selvmord. Han var blitt mobbet så mye på jobben at han ikke orket å leve mer. =(

  8. Irenesola: Ja, det var forferdelig å se hvordan mobberne behandlet mobbeofferet, og mobbingen var så grusomt utspekulert og gjennomtenkt! Dette er jo som sagt ca. 15 år siden det skjedde, men jeg glemmer det aldri. Vi kollegaene hadde en tøff periode på jobben den tiden med å nøste opp i alt som skjedde. Før jeg begynte å jobbe der hadde de kommet langt med å utarbeide konsekvenser for å forhindre mobbing. Det som ledelsen på skolen la vekt på var å være konsekvente. 1.gangs mobbing: Melding med hjem til foreldrene, og foreldre og elevsamtale. 2.gangs mobbing: Anmeldelse til politiet.

    Det var heller ikke mobbing i klassen jeg gikk i på barne- og ungdomsskolen. Klassen vår var en sammensveiset gjeng, selv om klassen var delt i en bråkete gjeng og en rolig og stille gjeng. Vi holdt sammen i tykt og tynt!:) Bedre klasse skal man lete lenge etter.

    Ønsker deg en kjempefin onsdagskveld!:)

    Stor klem fra Toril

  9. Catzy: Ja, hvor grusomme kan barn og ungdommer være mot hverandre. Det er hjerterått! Du har helt rett. Hvis unger kommer til oss voksne og forteller at de blir ertet, er det noe voksne absolutt må ta tak i! Erting kan være ondskapsfult det også, og langvarig erting mener jeg går over til mobbing.

    Mobbing er kjempevanskelig å ta tak på skolen, og det er den skjulte mobbingen som er vanskeligst å oppdage. Mange mobbeofre sier ikke fra til den voksne om at de blir mobbet, fordi de synes det er ekkelt. De er kanskje redde for ikke å bli trodd. Den av de voksne som ikke tror på et barn eller en ungdom som forteller at han/hun blir mobbet kjenner jeg at jeg har lyst å filleriste. Kommer en det en unge eller en ungdom eller hvilken som helt annen person og forteller om at de blir mobbet skal dette bli tatt på alvor! Dessverre er det slik at voksne får vite om mobbingen etter den har pågått en god stund! Der jeg jobbet opplevde vi at medelever begynte å si fra hvordan mobberne oppførte seg på skoleveien.

    Ja, jeg synes bloggeren jeg linket til i dette innlegget har en super blogg, og hun vil fortelle sin historie til andre for å få stoppet mobbingen! Alene kan hun ikke gjøre det, men sammen med andre.

    Huff! Ja, dessverre kjenner vi til mobbere på nettet f.eks blogg.

    Avskyelig og dobbeltmoralisme. Jeg kjenner flere bloggere som tidlig har avslørt henne, og de holder seg langt unna bloggen til mobberen. Tvers igjennom falsk.

    Ønsker deg en kjempefin onsdags ettermiddag, Catzyvennen!:)

    Stor klem fra Toril

  10. Grynet: Jeg får vondt av den stakkars jenta, og det er tøft gjort å stå fram slik hun gjør. Bare i det hele tatt å uttale seg slik: Hvor lenge har du lagt på 200 grader i stekeovnen" er utilgivelig! Jeg kunne ha filleristet alle som mobber, og jeg blir fly hakke forbanna på alle mobbere!

    Hun bekrefter som alle andre mobbeofre at mobbere legger skylden over på sine mobbeofre! Det skjer igjen og igjen, og de lyver så det oser av dem i et forsøk på å vri seg unna som en sleip ål! Sannheten er at mobbere alltid vil være avslørt på et tidlig stadium. De kan ikke ha noe som heter samvittighet eller empati.

    Ønsker deg en kjempefin onsdagskveld!:)

    Stor bloggklem fra Toril

  11. Mona Elisabeth: Du kan så spørre! Bloggen til bloggeren jeg linket til er 100% ekte og ærlig, og jeg håper hun kan nå fram til både mobbeofre og mobbere! Alle som mobbber burde ha sett på videobloggene hennes hvor hun forteller om sin opplevelse av mobbing og rasisme. Stakkars jente! Hun er ei tøff jente som bare fortjener det beste!:)

    Før jeg ble ansatt ved den skolen hadde de utarbeidet planene for tiltak når det gjaldt mobbing, og de som hadde utarbeidet tiltakene kurset andre lærere i kommunen vår. De hadde også fått flere positive meideomtaler.

    Ja, denne mobberen dere nevner er det, men det er typsik kjennetegn til mobbere. Legge skylden over på mobbeofferet. Det er kjempestygt gjort, men mobbere har ikke noe som heter for samvittighet eller selvinnsikt nok til å se hvordan de skader og gjør et mobbeoffer ille.

    Tusen takk for det, Mona Elisabeth!:) Jeg følte jeg ønsker å vise mine blogglesere bloggen hennes, for alle har godt av å lese den bloggen!:)

    Ønsker deg en kjempefin onsdagskveld!:)

    Stor klem fra Toril

  12. Ofmariel: Jeg vet det, og det så jeg eksempel på i gata der vi bodde før. I nabolaget vårt var det flere jenter på samme alder, og de lekte jo selvsagt sammen. De var vel 5 – 6 år, og holdt på å leke sammen i gaten med å løpe fram og tilbake. En av jentene var 6 år, og hadde dårlig motorikk, og hun var prematurunge. Den yngste jenta på 5 år sier høyt og tydelig til venniennen sin: "X er dårlig på å løpe!" Unger er ikke gamle før de oppdager slikt, og X var nok kanskje i faresonen for å bli et mobbeoffer pga dårlig språk og dårlig motorikk. Jeg vet at moren til hun yngste jenta som kommenterte at X løp så sakte forklarte datteren sin hvorfor det var slik. Hvis unger får ting forklart vil unger lettere akseptere slike ting.

    Vet du, jeg husker den gutten du snakker om. Bodde han ikke i rekkehusene i nærheten av der du bodde da? Huff! Jeg syntes synd på ham som ble så plaget av guttene i klassen din!

    Vi hadde ingen mobbing i klassen vår! Vi støttet hverandre tross i at vi var ulike. Hos oss var klassen delt i to. Det var vi som ønsket å jobbe med fagene, og de som ikke gadd å jobbe med skolen. Selv om vi var ulike hadde vi et kjemepgodt samhold!:) Bedre klasse kunne vi ikke ha hatt, og lærerne sa det samme når de hadde oss! De følte vi var gode og snille mot hverandre, og det var vi!:)

    Det gjør heller ikke jeg! Mobberen vi begge to ble utsatt for har aldri innrømmet noe som helst, og kommer aldri til å gjøre det. Heller ikke hennes to medmobbere! Det samme gjør jeg også, for jeg tok faktisk et jpg-bilde fra fra den gamle bloggen min jeg hadde på blogg.no da jeg ble utsatt for personangrep og trakassering fra denne mobberen! De bevisene kan ikke mobberen nekte for en gang, og det er et jpg – skjermbilde som man kan ta på datamaskinen.

    Tusen takk, snille Ofmarielvennen min!:) Ja, når jeg kom over bloggen til bloggeren jeg linket til mener jeg at dette er en blogg alle burde ha godt av å lese!

    Ønsker deg en kjempefin onsdagskveld!:)

    Stor klem fra Toril

  13. Fru Lyng: Mobbing er og blir utilgivelig! Det handler jo om at du har mistet tilliten til mennesker siden du ble mobbet! Tanken på at ondskapsfulle mobbere får ødelegge et annet menneske gjør at jeg blir kokende forbanna, og de tråkker på andre for selv å komme seg til toppen!

    Kjempebra at du har gode venner som er der for deg!:)

    Jeg gir deg en stor varm klem!:)

    Ønsker deg en kjempefin onsdagskveld!:)

  14. Smej: Ja, mobbing er en forbrytelse mot et uskyldig menneske som ikke har gjort noen ting! Jeg kjenner jeg får vondt av det du forteller om det du opplevde av mobbing! Utilgivelig er det eneste ordet på mobbing!

    Det er også et kjennetegn at foreldre får vite om mobbingen på sin egne barn til slutt. Kanskje er det fordi at den som blir mobbet er redd for å ikke bli trodd? Når en person som blir mobbet kommer og forteller noen at han/hun blir mobbet skal man ikke ta for lett på det!

    Mobbere eier ikke noe som helst som heter samvittighet, og de skjønner ikke hva de utsetter mobbeofferet for! Det verste er at de er noen store dobbeltmoralister. I mange tilfeller legger mobberen skylden over på mobbeofferet! Ondskapsfult er det! Tanken på at uskyldige folk blir mobbet gjør meg fly forbanna!

    Tenker det var godt å komme til ny skole ja!

    Ja, bloggen til hun som jeg linket til burde alle lese. Det står kjempestor respekt av henne å fortelle om sine opplevelser hun har opplevd med mobbing og rasisme! Stakkars jente!

    Ønsker deg en kjempefin onsdagskveld!:)

    Klem fra Toril

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge