About Tokrepia

Gift og bor i Trondheim. Jobber som freelancemusiker på tverrfløyte, og har spillejobber i bryllup, begravelser, hyggetreff og gudstjenester. Har kordirigering som fag fra da jeg studerte musikk. I tillegg til musikken så er jeg katteinteressert. Driver et lite rasekattoppdrett bestående av 3 abyssinere: SC Ingave's Nadina (kastrat), CH S*Skimmerdal's Elvis (kastrat) og CH (N) Hakrilas Hera (datter til Nadina, fertil) ❤❤ ❤😊 Reiser på noen utstillinger og har noen kattungekull i ny og ne. Mine interesser er: Musikk (synger i kor, spiller tverrfløyte og piano), katter, familie, venner, reise, lære nye kulturer å kjenne, spansk, trening, gå turer, fotografere, håndarbeid (hekling og strikking), og lese.

HILS PÅ MIN NYE LILLE “KANELBOLLE” S*SKIMMERDAL’S ELVIS <3 :)

Det er en kjempestor glede for meg å presentere vårt nye familiemedlem i katteflotten S*Skimmerdal’s Elvis <3 🙂 Han er født 22.02.2015, og er nå litt over 3 måneder gammel 🙂 Fargen hans er sorrel som er en slags kanelfarge.

Etter at Aros døde, har det vært tomt etter ham, og savnet etter ham har vært kjempestor <3 🙁 Derfor var ikke valget vanskelig da jeg fikk høre at Elvis var ledig 🙂 Drømmen min har lenge vært å ha en sorrelkatt, fordi jeg synes sorrelfargen er kjempenydelig 🙂 Det som er kjempegøy, er at Aros er tipp, tippoldefar til Elvis, så genene til Aros er i Elvis <3 Aros lever videre i Elvis <3 🙂

Søndag 24.05.2015 reiste jeg til Åre (ca.2 1/2 time fra Trondheim), og der skulle jeg møte ei som heter for Caroline. Hun kom kjørende fra Umeå, fordi hun skulle på ferie hos sine foreldre. Caroline hadde med seg Elvis til meg.

Da jeg kjørte til Åre hadde jeg 1000 elefanter i magen av spenning! Dagene før han skulle komme sneglet seg sakte av gårde. Det var kjempestor stas å få overlevert Elvis. Caroline fortalte at Elvis hadde protestert og gitt lyd fra seg på turen fra Umeå til Åre. I transportburet skulle han ikke være! Da jeg begynte å kjøre hjem fra Åre til Trondheim begynte Elvis med en gang prate høylydtd, men etter en stund la han seg ned for å slappe av 🙂

Det første jeg gjorde når jeg kom hjem var å ta lille Elvis på badet. Der fikk han slappe av og roe seg ned, spise og drikke. Etter et par timer tok vi ham på stua slik at han kunne få treffe de andre kattene. Vi hadde fått et godt råd å la ham være i transportburet med burdøren igjen, men Elvis hadde helt andre planer…. 🙂 Han ville ut. Dixie og Nadina var skeptiske på den lille nykomlingen.

Så tok vi Elvis ut av buret, og Dixie var rask til å gå inn i buret for å snuse der. Både Nadina og Dixie freste og knurret mot lille Elvis. Det er ikke så rart! Når voksne katter ser en kattunge, ligger det i naturen at de skal passe seg for en kattemor. En kattemor er beskyttende mot kattungen sin.

Elvis var trygg. Han gikk rundt på stua med halen rett i været, snuste og gjorde seg kjent rundt i leiligheten. Da han hadde gjort det, gikk han i kattedoen for å sette fra seg lukten der, før han snuste videre rundt om i leiligheten. Vi lot transportburet stå på stua, og tok av døren, slik at Elvis kunne gå ut og inn som han selv ville. I transportburet lå det to pledd som Elvis hadde lukten sin på, og det er Elvis sin trygghet 🙂 Elvis malte høyt når vi koste med ham <3 🙂 Han ble hodestups forelsket i å leke med en lekemus. Den jaget og kastet han omkring 🙂 Når han ble sliten gikk han inn i transportburet for å slappe av.

Både Dixie og Nadina freste mot ham nr de gikk forbi ham, men de angrep ham ikke!

Jeg hadde bestemt meg for at Elvis kunne få være alene på badet om natten for at han skulle få slappe av, og jeg hadde gjort klart kattedo, vann og mat. Elvis ville slett ikke være alene om natten, så jeg måtte ta ham inn på stua til Nadina og Dixie. Jeg var skeptisk for hvordan dette ville gå. Da jeg stod opp i går lå Elvis og koste seg inne i transportburet sitt, og han kom lykkelig ut med halen i været. Da gikk han rett på kjøkkenet, og bort til matfatet og spiste tørrfòr 🙂

I går fortsatte Elvis å gjøre seg kjent hos oss. Han vet godt hvor maten er, han går i kattedoen, og han fant fort ut at det kan komme noe godt fra kjøleskapet 🙂  Elvis lekte mye med musa si, og fikk en ny leke som han likte kjempegodt. Han ble enda mer tryggere og tryggere utover dagen 🙂

Nadina og Dixie var fortsatt avmålt i forhold til ham, og de freste og knurret mot ham hvis han kom for nært. De skal jo sette seg i respekt slik at Elvis skjønner at de er eldre enn ham. Elvis på sin side tar gjerne igjen ved å frese og knurre tilbake han også, og han er ikke skåret fra tungebåndet 🙂 Nadina og Dixie gir bare beskjed om hvem det er som bestemmer i huset. Elvis får lov av Nadina og Dixie til å spise tørrfòr fra matskålene på kjøkkenet, og han får også lov til å kose med oss. Knurringen og fresingen til Dixie og Nadina mot Elvis vil gå over av seg selv, og de vil bli tryggere på ham når han begynner å lukte “rett” 🙂

I går kveld da vi la oss holdt Elvis på å leke med lekemusen sin, men i dag tidlig da jeg stod opp lå ikke Elvis inne i transportburet sitt som jeg hadde trodd, men han lå i det ene hjørnet av sofaen, og i det andre hjørnet av sofaen lå Nadina på puta si <3 🙂 Det er slike små fremskritt som skjer i tilvenning mellom katter i en katteflokk og en ny kattunge som man får.

Elvis er en kjempeherlig liten “kanelbolle”, og han maler når han får kos <3 🙂 Det som er kjempebra, er at han er så selvsikker som han er, og han tar seg ikke fem flate øre for å si fra ved å frese tilbake til småjentene 🙂 Han har høyt aktivitetsnivå hvor han kan leke lenge med lekene sine før bryteren blir slått av, og han blir trøtt og må sove. Elvis spiser kjempegodt, og han er glad i mat. Jeg er sikker på at Elvis kommer til å bli en stor kosegutt <3 🙂 Han har allerede smeltet hjertet mitt <3 🙂

Det er også viktig når man får en kattunge å huske på de andre kattene. De får også sine daglige doser med kos, og det liker de kjempegodt <3 🙂 De må få lov til å si fra at det er de som er sjefene i huset, og Elvis må finne sin plass i flokken. Denne innkjøringen har gått bra 🙂 Det er alltid spennende å få en ny kattunge inn i en katteflokk, men med tålmodighet går det bra til slutt! Første bud er å ta tiden til hjelp. Nadina og Dixie vil kanskje frese og knurre mot Elvis i 3-4 uker, men når han lukter riktig, og småjentene blir trygge på ham da vil også fresingen og knurringen opphøre.

 

Her får dere se de første bildene jeg har tatt av lillegutt Elvis:

Det første bildet jeg tok av lille Elvis første kvelden <3 🙂 Her er han sliten og trøtt etter en dag i nytt hjem med mange inntrykk 🙂

 

Trøtt Elvis har krøllet seg sammen, og sovnet 🙂 Bildet er tatt den første kvelden (24.05.2015).

I går (25.05.2015) fikk jeg tatt noen skikkelige bilder av lille Elvis, Elvis lot seg mer enn gjerne fotografere 🙂

Elvis satte seg like så godt i kjempefin modellposisjon slik at matmor kunne fotografere 🙂

Lille godgutten Elvis <3 🙂

 

 

ER DET RART MAN ER FORELSKET I VÅREN SOM EN KJEMPEFIN ÅRSTID?

Torsdag 21.05.2015, og 10 dager igjen at den kjempeherlige mai måned som er en flott vårmåned hvor du hører at alt spirer og gror ute i naturen 🙂

En dag igjen av denne uken, og så er det pinsehelg 🙂 Det blir en avslappende helg, og det blir kjempegodt, for det er den eneste frihelgen på flere uker. Tenkte å lage hjemmelaget pizza på lørdag, for det er en stund siden jeg har laget det. Skal invitere min mor ned til oss på pizza, og det synes hun er kjempekoselig 🙂

På søndag har jeg en avtale litt ut på dagen…. 🙂 Dere som ønsker å følge meg på Snapchat er hjertelig velkommen til å legge meg til. Brukernavnet er: abyhakrilas, og der dere får bli med meg direkte på snap når jeg skal snappe hva jeg skal gjøre på søndag 😀

Dere andre får vente i spenning på bloggoppdatering til søndagsettermiddag/kveld å få vite hva jeg har gjort 🙂

I dag stod jeg opp kl.08.00. Etter en dusj, avislesing og frokost tok jeg min trimtur hvor jeg også fotograferte underveis 🙂 Da jeg kom hjem begynte jeg å øve på fløyta. Neste uke har jeg to spillejobber i begravelser som jeg må øve til. Jeg har fått noen spørsmål om jeg synes det er trist når jeg spiller fløyte i begravelser? Selvsagt er begravelser trist. Når jeg har en spillejobb hvor jeg er engasjert av et begravelsesbyrå gjør jeg en jobb. Jeg spiller i en begravelse til noen jeg ikke kjenner, og jeg skal formidle musikken på best mulig måte slik at de som hører på føler at jeg spiller til nettopp dem. Når jeg spiller står jeg alltid på galleriet sammen med organisten, og det er et stykke unna familien, slekt og venner av den avdøde. Jeg må koble helt ut mine egne følelser når jeg har spillejobber i begravelser, og konsentrere meg fult og helt om spillingen. Selv spilte jeg i bisettelsen til min egen far, men det var fordi det var et ønske fra min far da han levde.

Det jeg gjorde den dagen han ble bisatt, var å møte opp tidlig i kirka slik at jeg fikk være sammen med kisten hans. Der lot jeg tårene komme, være alene med tankene og alle de kjempeflotte minnene om min kjære far <3 Dette hjalp meg da jeg skulle spille. De få minuttene jeg spilte stykket, greide jeg å koble ut, for jeg visste det var for min far sin skyld jeg spilte <3 <3 <3 Det var tøft å spille, men jeg angrer ikke en eneste dag på valget om å takke ja til å spille et stykke som min kjære far selv valgte da han var frisk.

I dag er været hos oss lettskyet pent vær, og det var en perfekt dag å fotografere på 🙂

Selvfølgelig vil jeg dele dagens bilder fra trimturen min 🙂 Håper dere liker dem 🙂

 

Parkeringsplassen utenfor der vi bor.

Den ene nabogaten i nærheten der vi bor.

Den samme nabogaten tatt den andre veien.

Slike varselsskilt kan du se nesten over hele byen, for det føles som om det graves og bygges over alt!

Så langt er de kommet på noen få uker når arbeiderne fikk satt giret i riktig posisjon 🙂

Tok turen bort til det som kalles for Sykehusparken, og trærne speilet seg kjempenydelig i dammen 🙂

Dette treet syntes jeg speilet seg kjempefint i dammen på Sykehusparken 🙂

Sykehusparken ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

Nå var grenene på dette treet i full blomst 🙂

Kjempefine tulipaner i bedene i Sykehusparken 🙂

Kjempefine tulipaner 🙂

Grenene på denne busken står også i full blomst nå 🙂

Meg selv blid og fornøyd, og nyter den kjempefine maidagen 🙂

Like ved der vi bor er det en kjempeflott park som flittig blir brukt. Det er lekeapparater til ungene, om sommeren er det en sandvolleyballbane, trimapparater, en fotballbane, benker hvor man kan slå seg ned og vil du sitte på gresset er det mer enn nok plass. I bedene der var det kjempefine blomster 🙂

Kjempefine blomster i parken 🙂

Er det rart man er forelsket i våren som årstid?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

HIPP, HIPP HURRA FOR 17.MAI :) NOEN 17.MAIBILDER.

Kl.08.00 ble balkongflagget vårt satt opp, og det var klart for en ny 17.mai 🙂

Satte ut 17.maipynt med noen bjørkekvister og to småflagg i en vase på verandaen, og det pyntet opp 🙂

Meg selv før vi dro opp på 17.mailunch hjemme til min søster 🙂

Hjemme hos min søster fikk vi kjempegod lunch 🙂

Til en 17.mailunch hører det med noe hvitt og sprudlende i glasset 🙂

Om kvelden var vi invitert på 17. maimiddag til et vennepar av oss og ungene deres 🙂 Jeg måtte ta bilde av denne 17.maiservietten med teksten til: “Norge i rødt, hvitt og blått” på 🙂

Meg selv under middagen hjemme hos venneparet vårt 🙂

Til kaffen hjemme hos venneparet vårt fikk vi hjemmelaget pavlovakake, og pavlovakake hører med til 17.mai 🙂

17.mai ble en kjempekoselig dag, og været ble faktisk bedre enn det de hadde meldt på værmeldingen 🙂 Så lenge det er oppholdsvær er vi Trønderne kjempefornøyde 🙂 Håper dere også hadde en fin 17.maifeiring 🙂

LÆR Å SPILLE PIANO – VI SPILLER PIANO (LEKSJON 2)

Leksjon nr.2 i min “Lær å spille piano – Vi spiller piano” på youtube! Dette er en unik mulighet for dere som ønsker å lære seg å spille piano. Jeg tar for meg grunnleggende ferdigheter når det gjelder pianospill, dere får notkunnskap og rytmekunnskap” 🙂 Setter kjempestor pris på om dere deler denne videoen videre til deres venner. Dere finner flere videoer på min Youtubekanal her: https://www.youtube.com/playlist?list=PLu1XYdeEz0mHkUk4d8zI-TZMLmrrU9t2Z

 

SNART 17.MAI OG TID FOR MIMRING TILBAKE TIL MIN EGEN RUSSETID :)

17.mai nærmer seg, og jeg gleder meg kjempemasse til 17.mai. Synes 17.mai er en kjempekoselig dag. I år fikk vi i koret ikke til å samle nok folk til å gå i toget. Mange skulle reise bort siden det er inneklemt dag i morgen fredag 15.05.2015. Bedriftskoret som dirigerer går ikke i toget 17.mai.

Skal til byen å se på borgertoget, og på russetoget. Min yngste nevø er russ i år, og som tante må jeg se på ham 🙂

Gleder meg til å høre korpsmusikk, og det er noen med korps og 17.mai. Ingenting er som når flaggene henges ut, og du ser Norske flagg i rødt, hvitt og blått og grønt løv over alt 🙂

Det er jo så mye snakk om russen nå i dag, men her i Trondheim har i hvert fall ikke jeg merket så mye av dem. Synes russen her i byen er rolige. De har jo sine arrangement som de er med på.

Som jeg sier til alle jeg kjenner som er russ, må de ta vare på russetiden, for denne tiden sammen med vennene sine får de ikke igjen. Til høsten skal jo de fleste studere, og de blir spredt for alle vinder.

Det har jo i alle år vært kritikk mot russen, og oppførselen til russen. Jeg glemmer aldri mai 1994. Da hadde Trondheimsrussen en russeknute som gikk på at de fikk ett eller annet i russeluen sin hvis de fisket med snøre ned i et kumlokk. Det var det mange russ som gjorde, men en “gluping”, tok det litt lengre. Han tok av kumlokket, tente på papir, la det brennedne papiret i en slik plastkjegle som veivesenet har, og puttet det i kummen. Dette skjedde på Nordre gate som er gågata i Trondheim. Denne kjegla tok fyr, og brannen spredte seg og gav fra seg giftige gasser i kloakksystemet under Trondheim sentrum. Da de ansatte i butikkene kom på jobb om morgenen luktet det forferdelig brent. Brannvesenet ble sendt ut, men de kunne ikke finne noen ting, og koblet ikke til at det kunne være brann i kloakksystemet. De som var i Trondheim Sentrum den dagen fortalte at det sved i luftveiene, og det stanket i hele sentrum. Brannvesenet måtte få forsterkninger fra sivilforsvaret for å få bukt med denne brannen, og de bestemte seg for å stenge av hele Trondheim Sentrum. Til dette brukte de sivilforsvarets sirener. Jeg husker jeg hadde vært ute og handlet, og satte meg i bilen. Husker at klokka var litt over 13.00. Plutselig hørte jeg sirenene: “Viktig melding, lytt til radio”. Da gikk de ut med at ingen måtte ta seg inn til Trondheim Sentrum pga giftige gasser, og at Trondheim Sentrum var stengt. Trondheim Sentrum var stengt helt frem til kl.20.00 den dagen! Russen som hadde forårsaket dette fikk sin straff, og en klekkelig bot! Denne russeknuten ble fjernet året etter!

De ungdommene jeg kjenner som er russ, forteller at de har det kjempegøy sammen, og de er sosiale med klassekameratene sine. Det er slik det skal være. Jeg skjønner at foreldre er engstelige når ungdommene deres er ute på russefester og tilstelninger. Mange av mine venner som har ungdommer som er russ har formanet sine sønner/døtre om å kle seg godt, gå flere sammen, ikke forlate drinken sin, og passe på å få nok søvn. Det kommer en eksamenstid neste uke som er avgjørende for fremtiden deres med tanke på videre studier.

Selv husker jeg tilbake til min egen studietid. Jeg skulle egentlig være russ i 1985, men etter første året på videregående skole gikk jeg folkehøgskole ett år, fordi jeg ikke visste hva jeg ville velge av fag/linjer på gymnaset. Første året på videregående gikk jeg hustell- og tekstillinje med allmennfag. Da hadde vi fag fra 1.klasse på gymnaset som: Matematikk, naturfag, naturgeografi, kulturgeografi, tysk, engelsk og norsk. Året etter begynte jeg på folkehøgskole, og så fortsatte jeg på gymnaset. Da hadde jeg bestemt meg å ha musikklinje kombinert med samfunnsfaglinjen. Siden jeg valgte musikklinje som linjefag, var det ikke nok timeantall pr. uke til å få godkjent timeplanen. Det medførte at vi måtte velge to fag fra andre linjer for å få godkjent timeantallet pr.uke som var obligatorisk. Jeg valgte da samfunnskunnskap og sosialøkonomi som linjefag på samfunnsfaglinja. Da fikk vi ett ekstra år på gymnaset siden vi hadde flere fag. Når jeg begynte på gymnaset etter folkehøgskoleåret, begynte jeg rett i 2.klasse.

Jeg stortrivdes i klassen 🙂 Vi kom fra forskjellige steder i Trondheim, og hadde et godt og sosialt miljø. I klassen var det mange engasjerte folk, og vi var en nokså sterk klasse faglig sett. Vi gjorde hverandre gode! De årene jeg gikk på gymnaset holdt jeg sammen med 8 andre jenter (5 fra klassen min, og 3 fra en annen klasse som vi hadde fag sammen med). Vi fant på masse morsomme ting 🙂 I russetiden holdt vi også sammen.

Jeg har bare gode minner fra min russetid. Vi var nok egentlig rolige av oss. Selvsagt var vi med på russefestene og arrangementene for oss Trondheimsrussen, men målet vårt var eksamen som lå foran oss. Da jeg var russ begynte russetiden det med høytidelig frakkepåsetting den første dagen. Dag nr.2 var det høytidelig luepåsetting på tovet i Trondheim, og statuen av Olav Trygvason fikk også en russelue. Dermed var russetiden i gang. Husker vi fant på kjempemasse morsomt. Vi pusset dekkene på en politibil, og vi lekte hund på et kjøpesenter hvor vi krabbet rundt på alle fire og bjeffet 😀 Vi var våkne et par netter, og vi var edrue 16 mai slik at vi skulle få cerokorken i lua vår. Været var fint under hele russetiden vår. Etter skoletid dro vi gjerne på marinen og slappet av sammen resten av klassen før vi skulle på en eller annen tilstelning. Vi hadde kjøpt den såkalte maibilletten som vi hadde med oss. Med den billetten fikk vi komme inn på diskotek, på russefester, russefrokost og på fotballkampen på Lerkendal. De som ønsket kunne bli med på utflukt over til andre siden av Trondheimsfjorden til Rissa på et arrangement der for russen. Det valgte jeg å stå over, for jeg husker jeg satt og leste til tentamen den dagen.

Kjent i hele landet var nok de såkalte russefrakkene vi i Trondheim hadde. Russestyret på hver skole hadde bestilt opp frakker som vi fikk. Den dekorerte vi selv med motiver vi ville ha. Moren til venninnen min tegnet min tegning på. Jeg husker at jeg hadde et bilde av Pusur som lå oppe på et piano. Russefrakken ble dekorert med navn og signatur til familie, venner og bekjente 🙂 Jo! Vi hadde også russekort, for det ble utgitt en russekatalog med bilder over all russen på alle skolene i Trondheim og Trondheimsområdet. På russebildene våre hadde vi på oss russelua, og vi hadde et motto skrevet på russekortet.

Da som nå var ungene i ekstase når de så en russ, og ungene spurte: “Har du russekort”. Jeg husker en gutt i klassen min skrev seg et skilt som han hadde med seg over alt hvor det stod: “Nei! Jeg har ikke russekort” 🙂 Tror ikke det hjalp noe særlig 🙂

Natt til 17.mai var det russefest på Studentersamfunnet i Trondheim, og når festen var ferdig leide vi oss i klassen en lastebil, og dro hjem på russefrokost til ei i klassen. Jeg husker godt hva vi fikk å spise. Moren hennes hadde laget kjempegode hamburgere 🙂 Vi slappet av hjemme hos henne, og noen fikk seg et par timer på øret før vi kjørte videre. Da kjørte vi for å vekke lærerne våre. Hos noen av lærerne fikk vi kaffe. Lærerne syntes vekkingen var kjempekoselig, og hadde nok blitt litt skuffet hvis vi ikke kom.

Har lyst til å dele noen bilder fra min russetid med dere, og håper dere like bildene 🙂

 

Maibilletten vi hadde for å komme inn på ulike russearrangement 🙂

Knutereglene for oss Trondheimrussen 🙂

Knutereglene for oss Trondheimsrussen 🙂

Russkortet mitt, og dette stod også i russekatalogen som all Trodnheimsrussen fikk 🙂 Mottoet jeg hadde oversatt til Norsk: “Man lærer ikke for livet, men for skolen” 🙂

Vennegjengen jeg holdt sammen med deltok på russemiddag sammen kristenrussen etter fotballkampen 16.05.2015, og det var kjempekoselig 🙂

Noen av folk i klassen sammen historielæreren vår da vi var på vekkerunde til lærerne 🙂

Om morgenen 17.mai kl.10.00 deltok vi russen med å være med i skoletoget. Her er noen av de i vennegjengen jeg holdt sammen med før skoletoget skulle gå 🙂

Russetoget da som nå var vel kanskje ikke noe å rope hurra for, men det er lov å prøve seg 🙂 Meg selv med en av plakatene vi hadde for vår skole 🙂

Russebildet mitt i farger 🙂

Russebilder av de som gikk i klassen min på gymnaset 🙂

 

 

 

NO LIVNAR DET I LUNDAR, NO LAUAST DET I LI :)

Hei, og riktig god onsdagsettermiddag kjære blogglesere, bloggvenner og andre lesere 🙂 Som jeg skrev i går var jeg ute på min trimtur. Været var kjempefint, og jeg fikk tatt noen bilder 🙂 Jeg håper dere liker bildene mine. Blir inspirert av våren <3 🙂

Bare i løpet av den siste 1 1/2 uka har det blitt grønt og frodig over alt 🙂 Dette treet syntes jeg var så fint med sine grønne og friske blader 🙂

Grønne og friske blader på dette treet, og det er nå 1 1/2 uke siden jeg gikk forbi det samme treet, og da var det ikke så mange grønne blader på det 🙂

Kjempefine tulipaner og andre vårblomster <3 🙂 Jeg elsker tulipaner i forskjellige farger 🙂

Sangen jeg tenker på når jeg ser alt det grønne i naturen er: “No livnar det i i lundar, no lauast det i li”. På turen min i går ble jeg gående å nynne på den sangen 🙂

Tulipaner fra Amsterdam 🙂 Nei da, men kjempefine tulipaner er plantet ved parken like ved der vi bor 🙂

Fikk tatt bilde av dette helikopteret som var på tur til å lande på St. Olavs Hospital 🙂

NO LIVNAR DET I LUNDAR!

(Av Elias Blix)

No livnar det i lundar, no lauvast det i lid,
den heile skapning stundar no fram til sumars tid.

Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord,
og atter som eit under nytt liv av daude gror.
Du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song!
Du spår at Gud oss lagar ein betre vår ein gong.

MIMREINNLEGG MED BILDER FRA MIN KONFIRMASJON 02.05.1981 :)

12.mai i dag, og plutselig så er aboslutt alt grønt ute 🙂 Det er kjempeherlig 🙂 I dag har er det lettskyet pent vær ute, og fin temperatur 🙂 Jeg håper det holder seg slik til 17.mai.

Stod opp kl.08.00, og støvsuget og ryddet i leiligheten vår. Etterpå gikk jeg meg en trimtur noe jeg gjør annen hver dag. Ute kvitret fuglene, og jeg ble i kjempegodt humør av den kjempefine vårstemningen 🙂 Jeg fikk tatt noen bilder på turen. Selvfølgelig når jeg går tur må jeg ta noen bilder når jeg ser fine motiver, og det gjorde jeg i dag også. Det handler om å stoppe litt opp, for å la øynene se på det vakre som finnes ute i naturen 🙂

Etter jeg kom hjem øvde jeg på fløyta, og nå tar jeg meg en pust i bakken før jeg skal øve litt til.

I kveld er det korøvelse med koret hvor mannen min og jeg synger. Vi skal synge på et sykehjem, noe vi av og til gjør. De eldre som bor på sykehjemmet setter kjempestor pris på når vi kommer og synger. Da synger vi våre egne korsanger, og har litt allsang med beboerne. Uansett hvor senile og glemske de er, så husker de tekster og sanger. Det er noe med musikken som rører i hjertene til oss mennesker, og musikken er et språk som alle mennesker forstår, uansett alder. Jeg synes det er kjempefin at vi kan glede beboerne på sykehjemmet med sang 🙂 Husker da min far lå på sykehjem før han døde i 2004. Hver gang det var noen underholdt med sang, trekkspill eller piano strålte min far opp. Øynene hans lyste opp 🙂

Det er nesten en uke siden min kjære godpusegutt Aros fikk vandre over regnbuebroen 🙁 Savnet etter Aros er der, og det har vært en uke med tårer, latter og mange kjempeherlige og gode minne <3 <3 <3 Aros gav alt av sin kjærlighet til meg og andre mennesker <3 <3 <3 Jeg gav ham alt av kjærlighet og omsorg de 8 1/2 årene han fikk være sammen med oss.  Det er kjærlighet å hjelpe dyrene å slippe og lide når de blir syke, men den kjærligheten gjør meg så uendelig vondt, men samtidig godt når jeg vet at han hadde det vondt pga svulsten i magen.

Dixie og Nadina savner Aros. Det ser jeg tydelig. Av og til hender det at de hopper opp på plassene i leiligheten hvor han pleide å ligge, og der står de og snuser. Lukten til Aros sitter igjen. Savnet etter Aros vil være der for alltid, men de kjempeherlige og fine minnene om godpusegutten tar jeg godt vare på <3 <3 <3

På lørdag 09.05.2015 var mannen min og jeg i Olavsahallen og så på konfirmasjon. Datteren til et vennepar av oss ble konfirmert. Det var en flott og nydelig seremoni med kjempefin musikk og taler til og av konfirmantene. Venneparet vårt spurte oss om vi ville ha billetter til seremonien, for de hadde noen til overs. Selvfølgelig takket vi ja til det, for vi har jo fulgt Silje fra hun var baby og frem til i dag 🙂

Konfirmantene var så stilige og stasfulle der de stod på scenen. Jeg måtte trekke litt på smilebåndet av noen av guttene. Noen av jo så små, og så ut som noen unger, mens andre gutter skulle man tro var 16-17 år gamle. Det er jammen forskjell i den alderen. En del viste tydelig at de var ubekvem med situasjonen, for de hadde mest lyst til å gjemme seg. Det så man på måten de gikk og stod på. I går var vi etterselskap, og det var kjempekoselig 🙂 Konfirmanten hadde fått kjempefine konfirmasjonsgaver, og hun hadde hatt en kjempefin og minnerik dag 🙂

Jeg blir imponert over ungdommene i dag. Mange virker så reflekterte og bevisste. Spør meg selv om vi var det da vi var 14 – 15 år? På vårt vis var vi vel det vi også, men ungdommene i dag har mye flere muligheter enn det vi hadde. Da vi var tenåringer var det kun én TV-kanal, og det var NRK. Ikke fantes det internett og mobiltelefoner. Vi levde kanskje et mer beskyttet liv i forhold dagens ungdom. Krig og katastrofer fikk man med seg igjennom nyhetene på radioen, dagsrevyen på TV, og i aviser. Vi ble jo oppfordret til å følge med i avisene og på nyhetene for å holde oss oppdaterte, nettopp med tanke på å reflektere over det som skjedde i samfunnet på den tiden. Vi hadde våre drømmer vi også akkurat som dagens ungdommer, men vi var mer skånet enn ungdommene i dag. Det var moter på 80-tallet da jeg var ung også. Selv fulgte jeg moten med å ha rødlevisbuker, gensere, jakker, skjerf og luer i merket busnell, lacoste t-skjorter, gensere i merket pringels og ikke minst jakkemerket gager 🙂 De klærne var holdbare, og kjempegode å ha på seg. Jeg hadde mine klær til langt ut på 80-tallet, for de ble jo ikke slitt! Bortsett fra dongeribuksene da 😉 Da som nå hadde vi også våre idoler som vi så opp til. Vennene våre var kjempeviktige for oss da som nå. Ser tilbake på ungdomstiden min med rike minne som jeg aldri ville ha vært for uten 🙂

Da vi skulle konfirmere oss var det ikke vanlig med borgerlig konfirmasjon. På ungdomsskolen jeg gikk var vi 7 klasser med ca. 30 elever i hver klasse. Kanskje var det 1 – 3 elever som valgte å konfirmere seg borgerlig, og i klassen vår hadde vi én gutt som ikke konfirmerte seg i det hele tatt. Vi andre ble konfirmert i kirken. Det var liksom ikke noe snakk om det å konfirmere seg borgerlig den gangen.

I den kirken vi soknet til var vi konfirmanter fra to ungdomsskoler, og vi var et kjempestort kull. 7 klasser fra ungdomsskolen vår og 4 klasser fra den andre ungdomsskolen. Kirken ordnet det slik at vi gikk til konfirmasjonsforberedelse et halvt år, fra august – desember med konfirmasjon i desember, eller konfirmasjonsforberedelse fra januar til mai med konfirmasjon i mai. Vi kunne velge konfirmasjonsforberedelse fra august til desember, for så å konfirmere oss i mai. Klassen vår valgte konfirmasjonsforberedelse fra august til desember.  Mange fra trinnet vårt dro på konfirmantleir i juni, og de ble konfirmert i august.

Da vi ble konfirmert var det slutt på typiske overhøringsgudstjenester som var vanlig der konfirmantene ble spurt om spørsmål fra bibelen. På vår overhøringsgudstjenesteste var vi noen som valgte å synge i kor, noen valgte å spille skuespill og noen valgte å lese dikt og bibelvers.

De kjempeherlige minnene mine strømmer frem fra min ungdomstid. Da vi skulle konfirmeres, var det nesten ingen som hadde bunader. De aller fleste av jentene som gikk i klassen min har skaffet seg bunader etter de ble voksne. Jeg husker kjempegodt min egen konfirmasjonsdag. Ble konfirmert lørdag 02.05.1981. Det var kaldt den dagen. Middagen hadde vi ute, og til middag hadde jeg valgt skinkestek. Kaffen holdt vi hjemme. I konfirmasjonsgave fikk jeg et gullkors fra min mormor, en bibel fra min mormor, gulløredobler, gullringer, penger og platespiller. Hadde på meg en sidkjole, og den kjolen ble ofte brukt i festlige anledninger 🙂 Mandagen etter konfirmasjonsdagen var det vanlig at vi fikk fri etter kl.12.00, og da hadde vi alle sammen på oss noe som het for annendagsklær. Det var finklær vi hadde kjøpt oss for anledningen. Husker vi i klassen vår gikk ut og spiste på Peppes Pizza 🙂

 

Meg selv på konfirmasjonsdagen min 02.05.1981 ute i gårdsplassen utenfor huset vårt før vi skulle i kirka.

Meg selv utenfor kirka i konfirmasjonskappen etter konfirmasjonsgudstjenesten 02.05.1981 🙂

Konfirmasjonsbildet som jeg tok i forbindelse med konfirmasjonen min, og takkekortet jeg sendte ut for å takke for gavene jeg fikk til konfirmasjonsdagen min. På bildet hadde jeg på meg mine annendagsklær 🙂

Det er kjempekoselig å mimre tilbake til sin egen tid som tenåring, for som jeg sier til alle tenåringer jeg møter, er det kjempeviktig å ta vare på tenåringstiden. Den får man aldri tilbake, og man vokser og utvikler seg gjennom hele tenåringstiden.

Selv om man som ungdom tror at man vet best, så utvikles man hele tiden, og faktisk gjennom hele livet 🙂

 

 

BILDER FRA LIRAK SIN UTSTILLING I NANNESTADHALLEN 02.05 – 03.05.2015 :)

030515_nadina_i_bur702.05 – 03.05.2015 var det duket for årets andre utstilling for kattene mine. Utstillingen foregikk i Nannestad hallen, og det var Lirak som arrangerte utstillingen 🙂 Jeg hadde med meg småjentene Nadina og Dixie. Her er Nadina i utstillingsburet sitt 🙂

030515_dixie_i_bur4Lørdag 02.05.2015 var Dixie med som selskapskatt, og hun fikk slappe av i utstillingsburet sitt 🙂

030515_nadina_i_bur8Det var dommer Fabrice Calmes som dømte de viltfargete abyssinerne lørdag 02.05.2015, og Nadina kunne få tittelen Supreme Champion, som er den høyeste tittelen en katt kan få som fertil 🙂

020515_supremechampionsloyfe_nadina3Nadina fikk sitt 11. CACS-cert, og hun oppnådde tittelen Supreme Champion 😀 Her er den kjempefine tittelsløyfen som Nadina fikk 🙂

020515_nadina_bur_supreme_championsloyfe4Nadina i utstillingsburet, og den kjempefine Supreme Champion sløyfen hengende på utstillingsburet 🙂

020515_supremechampiongave_fra_inger_og_kare2Oppdretterne til Nadina er med i Lirak, og det var ekstra morsomt at Nadina tok sin Supreme Champion tittel på deres utstilling. Av oppdretterne til Nadina fikk jeg denne kjempefine gaven fra dem 🙂

020515_inger_med_nadina3Kjempestolt Inger (oppdretter til Nadina), med avkommet sitt, og den kjempefine tittelsløyfen 🙂

020515_inger_med_nadina_toril3Inger (oppdretteren til Nadina) med Nadina på fanget, og jeg viser frem den kjempefine tittelsløyfen og supremegaven som Nadina fikk 🙂

020515_soelvi_med_biskatt_kare2Min abyssinervenninne sin kjempefine blå abyssinerhunnkatt (Cindy) ble BiS (best in show) lørdag 02.05.2015 🙂 Her viser hun stolt frem sin kjempefine Cindy, og Kåre (mannen til oppdretteren til Nadina) viser frem den kjempefine premien 🙂

020515_utstillingsbur_nadina3Utstillingsburet til Nadina som hun hadde 02.05.2015, og den kjempefine tittelsløyfen pynter opp på buret hennes 🙂

030515_nadina_bur503.05.2015 var det en ny utstillingsdag, og nye muligheter. Her er Nadina i utstillingsburet sitt 🙂

030515_nadina_bur6Nadina i utstillingsburet sitt 🙂

030515_nadina_i_bur9Nadina i utstillingsburet 🙂

030515_dixie_bur5Dixie Rose i utstillingsburet sitt 🙂

030515_dixie_bur6Dixie Rose følger med på hva som skjer. Hun kan jo virkelig gå glipp av noe 🙂

030515_dixie_i_bur5Dixie Rose i utstillingsburet sitt 🙂

030515_nadina_dommer8Siden Nadina hadde ble Supreme Champion lørdag 02.05.2015, er hun ferdig å konkurrere om cert. I sin nye klasse hun nå konkurrerer i (klasse 1) får hun HP (hederspris). Her er Nadina på dommerbordet hos dommer Donatella Mastrangelo som dømte viltfargede abyssinere søndag 03.05.2015 🙂

030515_nadina_dommer9Nadina på dommerbordet til sin bedømmelse 🙂

030515_nadina_dommer10Nadina fikk kjempebra bedømmelse, og hun fikk sitt HP (hederspris ) 🙂

030515_dixie_dommer12Søndag 03.05.2015 var det Dixie Rose sin tur å begynne å konkurrere i klasse 3 på vei mot å bli Supreme Champion. Her er Dixie på dommerbordet under sin grunnbedømmelse 🙂

030515_dixie_dommer13Da dommeren fikk Dixie på dommerbordet utbrøt hun: “Wow!”, og etterfulgt av masse italienske ord som jeg ikke skjønte noe av 🙂

030515_dixie_dommer14Dixie fikk kjempebra bedømmelse av dommeren 🙂

030515_dixie_hermine_om_cert6Min abyssinervenninne sin kjempefine abyssinerhunnkatt (Hermine) konkurrerte også om det samme certet som Dixie. Her står Donatella og vurderer kattene opp mot hverandre. Det var Dixie som fikk sitt 1. CACS-cert 🙂

030515_hpsloyfe_nadina4Den kjempefine HP-sløyfen som Nadina fikk søndag 03.05.2015 🙂

030515_hpsloyfe_nadina_cacssloyfe_dixie4Den kjempefine HP-sløyfen til Nadina, og den kjempefine CACS-sløfyen til Dixie 🙂

030515_emilie_med_kattunge_dommer4Min abyssinervenninne med sin kjempefine abyssinerkattunge til sin grunnbedømmelse 🙂

030515_maybritt_med_jazz3Min abyssinervenninne med den kjempefine abyssinerhannkatten Jazz 🙂

030515_emilie_maybritt_med_katt_biv3Utvelgelse av BiV (best i farge) for kattunger/ungdyr 🙂

030515_emilie_med_katt_biv2Det var denne kattungen som ble BiV (best i farge) blant kattunger og ungdyr. Her ser dere kjempestolte eiere 🙂

030515_cindy_dommer4Min abyssinervenninne med hennes kjempefine blå abyssinerhunnkatt (Cindy) til sin grunnbedømmelse 🙂

030515_somali_dommer4Dommer Donatella under sin bedømmelse av somalikatter. Denne somalien satt rolig på dommerbordet, og presenterte seg selv 🙂

030515_mona_med_molly_dommer4Min rasekattvenninne med sin sølvsomali under nomineringen (dommerens beste) til panelet 🙂

030515_kurilsk_bobtail_nominasjon3Denne kurilske bobtailen smigret dommerne med at han presenterte seg selv på gulvet under nominasjonen til panelet 🙂

030515_cindy_bur3Den kjempefine blå abyssinerhunnkatten (Cindy) slapper av i utstillingsburet sitt 🙂

030515_kattungene_kattemor_til_emilie_bur4Kattemamma Hanna og to av kattungene hennes i utstillingsburet som de hadde 🙂

030515_hanna_med_kattunge_bur2Kattemamma Hanna sammen med en av sine to kattunger i utstillingsburet 🙂

030515_utstillingsbur_nadina4Utstillingsburet som Nadina hadde under Lirak sin utstillingshelg 🙂

030515_utstillingsbur_dixie3Utstillingsburet som Dixie Rose hadde under Lirak sin utstillingshelg 🙂

030515_utstillingsbur_nadina_dixie2Utstillingsburet som Nadina og Dixie hadde under Lirak sin utstillingshelg 02.05 – 03.05.2015 🙂

Hjemmesiden for (N) Hakrilas Abyssineroppdrett er nå oppdatert med nye bilder, utstillingsresultater m.m. Ta gjerne turen innom hjemmesiden: http://www.hakrilas.no  Du er hjertelig velkommen til å legge igjen en hilsen i gjesteboken på hjemmesiden 🙂

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...