About Tokrepia

Gift og bor i Trondheim. Jobber som freelancemusiker på tverrfløyte, og har spillejobber i bryllup, begravelser, hyggetreff og gudstjenester. Har kordirigering som fag fra da jeg studerte musikk. I tillegg til musikken så er jeg katteinteressert. Driver et lite rasekattoppdrett bestående av 3 abyssinere: SC Ingave's Nadina (kastrat), CH S*Skimmerdal's Elvis (kastrat) og CH (N) Hakrilas Hera (datter til Nadina, fertil) ❤❤ ❤😊 Reiser på noen utstillinger og har noen kattungekull i ny og ne. Mine interesser er: Musikk (synger i kor, spiller tverrfløyte og piano), katter, familie, venner, reise, lære nye kulturer å kjenne, spansk, trening, gå turer, fotografere, håndarbeid (hekling og strikking), og lese.

VOKSNE MOBBERE PÅ BLOGG I 40 – 50 ÅRS ALDEREN!

Det er fokusert mye på nettoppførsel blant barn og ungdommer, og det er kjempeviktig å fokusere og bevisstgjøre folk sine holdninger for hvordan man skal oppføre seg på sosiale medier. 
 
 
Stadig trenger man en påminnelse om hvordan man oppfører seg på sosiale medier, for de ulike sosiale medier er blitt en arena hvor det forekommer mye mobbing og drittslenging. 
 
 
Ta f.eks. blogg. Blogg er en arena hvor folk i alle aldre deler små og store hendelser i livene sine med andre bloggere. De som blogger er folk i alderen 11 – 80 år! Blogg handler ikke om alder, yrke eller kjønn. 
 
 
Noen bloggere velger å skrive om hverdagen sin, noen bloggere deler bilder fra sin hverdag, noen bloggere skriver om dyrene sine, noen bloggere er samfunns- og politisk engasjerte, noen bloggere bruker blogg til å skrive om sine psykiske problemer som en terapi, noen bloggere ønsker å vise frem sine kjempefine håndarbeidsprodukter som de lager, noen bloggere legger ut kjempefine naturbilder, noen bloggere har fine matblogger og noen bloggere er interessert i mote, sminke og klær. Det er mangfoldet av alle disse bloggerne som gjør blogging interessant.
 
 
Alle bloggere har vi noe å lære av hverandre! En lærer i skolen har godt av å lese en blogg hvor en blogger står åpent frem og forteller om sine psykiske lidelser, fordi man får høre hvordan personen selv har det. En psykisk lidelse er forskjellig fra person til person. Det blir ikke det samme å sitte og lese om ulike psykiske lidelser i lærebøker. Da jeg jobbet som lærer og spes.ped i skolen, lærte jeg mye mer av å høre på hva personer som selv kunne fortelle om sine psykiske lidelser.
 
 
Felles for oss bloggere er at vi har trofaste bloggvenner og lesere uten blogg som følger oss. Vi kommenterer på hverandres blogger, gir tilbakemelding til hverandre, og det er bloggvennene og leserne våre som gjør at vi henter inspirasjon til å blogge 🙂 
 
 
Dessverre så hender det alt for ofte at folk faller for fristelsen til å skrive stygge ting i andres kommentarfelt på bloggene. 
 
 
Jeg har heldigvis vært skånet fra å motta stygge kommentarer i mitt kommentarfelt her på bloggen min 🙂 I likhet med andre bloggere har jeg også fått noen få ufine kommentarer fra anonyme som har følt behovet for å lire ut av seg en eller annen hjernedød kommentar i et forsøk på å hevde seg selv. Disse kommentarene har prellet av meg som vann på gåsa. Slike stygge kommentarer er det ikke noe hold i, og de er skrevet av personer som ikke kjenner en personlig. 
 
 
Det som er kjennetegnet når bloggere får stygge kommentarer på bloggene sine, er at kommentarene er skrevet av anonyme feiginger som ikke tørr å stå frem med navnet sitt eller nicknavn.
 
 
Nå skulle man tro at det var de yngste bloggerne som ikke kunne vise god nettoppførsel. Heldigvis virker det som om de yngste bloggerne er mye mer bevisst når det gjelder god nettoppførsel enn hva enkelte voksne er. 
 
 
Dessverre viser det seg at voksne bloggere i 50 års alderen faktisk oppfører seg ti ganger verre enn de yngste bloggerne. Det er tankevekker. 
 
 
Eksempler på dårlig nettoppførsel kan man se på blogg.no på listen for voksne bloggere 40 +. Anonyme bloggere dukker opp med ett klart formål, nemlig å hetse og sjikanere andre bloggere. 
 
 

Her er et eksempel på et innlegg skrevet av en “anonym” blogger på 52 år på blogglisten 40 +: 

 
 

 
 

 
 

 
 
Dette innlegget vet jeg med 100% sikkerhet er myntet på en annen voksen bogger på blogg.no.
 
 
Bloggeren som er omtalt i dette innlegget har fra første dag ønsket å være anonym på blogg. Det å få være anonym er noe alle brukere på nettet har retten på sin side å være, og det skal andre nettbrukere akseptere! 
 
 
Denne bloggeren som blir omtalt i dette innlegget har valgt å holde kortene om sin familie tett inntil brystet, og derfor har hun ikke endret alderen på ungen sin på de fem årene hun har blogget. 
 
 
Forventer man å lese et slikt innlegg skrevet av en 52 år gammel “anonym” blogger? Svaret er selvsagt klart nei! 
 
 
Man finner flere æreskrenkende og løgnaktige utsagn i innlegget til denne “anonyme” 52 årige bloggeren som faktisk kan skade den bloggeren som blir omtalt i innlegget. Som f.eks uttalelsen: “Ikke rart folk drikker året rundt, når de ikke kan ta vare på seg selv,  så kan de ikke ta vare på noe annet heller”. 
 
 
– Voksne bloggere bør holde seg for god til å skrive slike innlegg hvor de sprer om seg med løgner, usannheter og rykter om bloggere som de ikke kjenner personlig for å drikke, og ikke greie å ta vare på seg selv! 
 
 
En annen uttalelse som virkelig kan skade den bloggeren som blir omtalt i innlegget er denne: “Er vel slike mennesker, vi bær (bør) varsle myndighetene om, så noen kan ta vare på dem”. 
 
 
– Denne siste uttalelsen er en trussel rettet mot den bloggeren som innlegget handler om. 
 
 
Begge disse to eksemplene er klare eksempler på sverting og æreskrenkelse av en annen person sitt rykte og omdømme, og faktisk også persontrakassering! 
 
 
Ikke en eneste person vil like å lese løgner og usanne rykter om seg selv offentlig på nettet om at de har et alkoholproblem, og trusler om at myndigheter burde varsles. I hvert fall ikke når innlegget er skrevet av en person som overhodet ikke kjenner en personlig. 
 
 
Slikt innlegg som dette innlegget som denne 52 årige “anonyme” bloggeren har skrevet, ansees som klar mobbing, trakassering og sjikane! Innlegget inneholder løgner, usannheter, rykter og trusler om å varsle myndigheter for ett eller annet, og innlegget har et klart formål, nemlig å såre den bloggeren som blir omtalt. Innlegget er et klart hetse- og mobbinnlegg sett med utenforstående øyne. 
 
 
Hvis man hadde lest noe liknende hos yngre bloggere hadde man lettere hatt en god forklaring og en unnskyldning for en slik lavmålt nettoppførsel. Stygg nettoppførsel blant barn og ungdommer skal selvfølgelig heller ikke godtas! 
 
 
Når man vet at det er en voksen blogger på 52 år som har skrevet et dette innlegget, finner man ingen unnskyldning i det hele tatt! Det går ikke an å forklare en gang! Man blir sittende å riste oppgitt på hodet, og man skjønner ikke hva som driver voksne bloggere til å skrive slike innlegg. 
 
 
På blogg.no råder det en gjengs holdning om at så lenge ingen navn er nevnt i slike typer innlegg (som i det eksempelinnlegget vist over), er det ingen som kan kjenne seg igjen. Det er en dårlig unnskyldning! Personen som blir omtalt på en slik krenkende måte vil kjenne seg igjen, og han/hun vil skjønne at innlegget gjelder ham/henne! 
 
 
Voksne bloggere som skriver slike innlegg skal vite at det sårer å bli utsatt for rykter, løgner og usannheter, og særlig med tanke på at slike rykter, løgner og usannheter er skrevet med ett klart formål, nemlig bevisst å såre og sverte en annen person!
 
 
De årene jeg jobbet som lærer/spes.ped i ungdomsskolen ble vi kurset i mobbeproblematikken, og vi lærere kunne faktisk få sparken dersom vi overså mobbing.
 
 
Skolen jeg jobbet på hadde en klar regel ovenfor mobberne. Regelen var at mobberne automatisk ble meldt til politi og barnevern, og de ble også utvist fra skolen. 
 
 
Nå har jeg heldigvis aldri blitt mobbet selv, og det er jeg kjempeglad for, men jeg har hatt et par venner som dessverre har blitt mobbet og utfryst.
 
 
Jeg lærte meg tidlig å ta avstand fra mobbing, og jeg gav min støtte til mobbeofferet. Det gjorde meg vondt langt inni sjelen når jeg så hvor stygt mobberne behandlet sine mobbeofre 🙁
 
 
Vi var 4-5 venner av mobbeofferet som stod opp, og sa fra at nok var nok når vi så hvor stygt mobberne oppførte seg mot hun som ble mobbet! Det ble dessverre ikke godt mottatt, for mobberne la all skylden på mobbeofferet, og fortalte at det var mobbeofferet som mobbet dem. 
 
 
Vi kan se akkurat det samme mønsteret hos voksne som viser en ufin nettoppførsel på en blogg. De legger alltid skylden på den bloggeren og hans/hennes støttespillere som de selv hetser, og de tar på seg selv offerrollen som et stakkars “uskyldig” mobbeoffer. 
 
 
Vi voksne har et ansvar å si fra når vi oppdager mobbing, og særlig når vi ser at det er voksne som mobber! Det er bare ikke akseptabelt!
 
 
Mobbeproblematikken på sosiale medier hvor voksne er innblandet i mobbing må frem i lyset, for det skjer! Det viser tydelig det innlegget som denne “anonyme” bloggeren på 52 år postet på sin blogg. 
 
 
Flere vil kanskje si: “Dere må rapportere bloggeren til blogg.no”. Som om det hjelper ja.
 
 
Blogg.no på sin side fraskriver seg ett hvert ansvar, for de mener at hver enkelt blogger selv har ansvar for hva de legger ut. Deres oppfatning er at slikt ikke kalles mobbing, men krangling. Jeg kaller det ikke krangling når en blogger skriver et slikt målbevisst innlegg hvor det klart og tydelig kommer frem personkrenkelser, løgner og trusler for å sverte en annen person rykte og omdømme! Da er det ikke snakk om krangling, men om mobbing! 
 
 
Blogg.no ber de som ønsker å få en blogg hvor det foregår mobbing om å bli slettet, om å anmelde den bloggen til politiet. Politiet på sin side har ikke kapasitet til å ta seg av slike saker, og de sier klart og tydelig at det er bloggplattformen sitt ansvar å gjøre noe med bloggere som mobber. Det er en ren og skjær ansvarsfraskrivelse som blogg.no holder på med når de ber bloggere om å politianmelde en blogg hvor det foregår klar mobbing! 
 
 
Hvor vanskelig kan det være for et bloggsted å slette en blogg hvor en blogger klart og tydelig driver med mobbing? Det er ikke vanskelig i det hele tatt! 
 
 
Andre nettsider og diskusjonsforum har skjønt poenget! Felles for disse nettsidene/diskusjonsforumene er at de har klare regler som brukerne og moderatorene må forholde seg til! 
 
 
Disse nettsidene/diskusjonsforumene har som regel en rapporteringsknapp hvor man kan rapportere inn kommentarer og innlegg som bryter med nettsidens/forumets regler. Det være seg kommentarer som hetser, kommentarer som henger ut andre brukere med fullt navn, persontrakassering osv.
 
 
På disse nettsidene/diskusjonsforumene sitter det fornuftige og ansvarlige modratorer som griper inn med en gang noen av brukerne går over streken, og bryter forumets/nettsidens regler.
 
 
Mange kan sikkert finne på å rapportere andre brukere i sinne, eller fordi de er uenige med noe som skrives på en diskusjonstråd. De som er moderatorer for disse nettsidene sletter ingen kommentarer uten at det er god grunn til det. 
 
 
Selvfølgelig blir ikke det populært mottatt hos de som får sine kommentarer slettet, for feilen ligger selvsagt hos alle andre som diskuterer enn hos dem selv. 
 
 
Selv er jeg med på kun ett diskusjonsforum på nettet, og det er et rasekattforum. De som er moderatorer på dette diskusjonsforumet slår med en gang ned på ufin og stygg nettoppførsel, uthenging av andre og mobbing. Noen brukere på rasekattforumet har blitt utvist fra forumet pga dårlig nettoppførsel. Det at moderatorene slår ned på ufin nettoppførsel, gjør nettstedet trygt for oss andre brukere som  ønsker at forumet kan være et forum hvor vi saklig kan diskutere våre erfaringer om rasekatter. 
 
 
Jeg har alltid tatt sterk avstand fra mobbing, og tar fremdeles sterk avstand fra mobbing. Det gjelder både i samfunnet og på sosiale media som f.eks. blogg! 
 
 
Hvis noen av mine bloggvenner blir utsatt for nettmobbing og sjikane, støtter jeg selvsagt den bloggvennen min. 
 
 

Bildet er lånt fra denne nettsiden: https://giphy.com/stickers/im-so-sorry-12Q0piXbDYirkI

 

 

 

 

 

 

 

PÅSKEOPPDATERING MED LUNGEBETENNELSE OG KATTEUTSTILLING!

God påske til alle blogglesere og bloggvenner! Jeg håper dere har hatt en kjempefin påske? 
 
 
Selv har jeg vært syk i påska. Fredag 27.03.2015 måtte jeg til legen, fordi jeg var tungpustet, og det pep i brystet. Alt var et ork, og jeg ble helt utslitt bare å gå fra stua til kjøkkenet. Dagene før hadde jeg litt småfeber, og frøs. Jeg kjente igjen symptomene fra da jeg hadde innkapslet lungebetennelse i oktober 2014, og jeg skjønte det var det samme igjen. 
 
 
Hos legen viste CRP at jeg hadde betennelse i kroppen, og det var innkapslet lungebetennelse. Fikk en 10 dagers kur med pencelin. Hei, og god påske 🙂
 
 

Medisinen min.

 
 
28.03 – 29.03.2015 var det duket for Trønderkatten sin utstilling i Autronicahallen i Trondheim, og jeg skulle ha med Nadina på utstillingen siden hun hadde tre cert igjen til å få sin Supreme Championtittel. Jeg bestemte meg for at jeg skulle ta det helt med ro på utstillingen, for formen var ikke noe særlig å skryte av. Min gode abyssinervenninne Anna fra Umeå skulle også komme på utstillingen med to av sine abyssinere, og jeg gledet meg kjempemasse til å treffe henne igjen. 
 
 
Jeg kom meg på utstillingen lørdag 28.03.2015. Her skal dere få se noen bilder fra utstillingen: 
 
 

Nadina slapper av i utstillingsburet sitt 🙂

 
 

Bilde av Nadina tatt før hun skulle til sin grunnbedømmelse 🙂 Bildet er tatt av Maria Westling som er utdannet fotograf. Dere kan besøke hjemmesiden til Maria her: http://www.wmartphoto.se

 
 

Nadina på dommerbordet til sin grunnbedømmelse hos dommer Henry Hornell. Lørdag 28.03.2015 fikk Nadina sitt 9. CACS-cert 🙂 Bildet er tatt av Maria Westling som er utdannet fotograf. Dere kan besøke hjemmesiden til Maria her: http://www.wmartphoto.se

 
 

Den kjempefine cert-sløyfen som Nadina fikk 🙂

 
 

Nadina ble også NOM (dommerens beste) til panelet lørdag 28.03.2015, og her er den kjempefin NOM-pokalen som Nadina fikk 🙂

 
 
Jeg kjente da utstillingsdagen nærmet seg slutten at jeg holdt på å få feber, men da jeg kom hjem fant jeg fort frem putene og dyna og la meg på sofaen. Feberen min steg, og jeg ble i dårligere form. Litt ut på natten natt til søndag 29.03.2015 hadde jeg 40 i feber.
 
 
Søndags morgen var jeg slett ikke i form til å dra på utstillingen. Den beste plassen jeg kunne holde meg var i senga!

Mannen min hadde også lovt seg bort for å hjelpe sin bror med en parafintank. Dette hadde han avtalt tidligere i uka før jeg ble syk. 
 
 
Jeg spurte min abyssinervennine Anna om hun kunne være så snill å passe på Nadina på utstillingen for meg, og det var hun kjempesnill å si ja til <3 🙂 Jeg er kjempetakknemlig for at Anna stilte opp og hjalp meg med å passe Nadina på utstillingen. Det gikk kjempebra med Nadina på utstillingen søndag 29.03.2015 🙂 Hun fikk sitt 10. CACS-cert, og hun ble nok en gang NOM (dommerens beste til panelet) 🙂 
 
 
Nå har Nadina ett cert igjen, og da blir hun Supreme Champion. Det er den høyeste tittelen hun kan få som fertil. Håpet er at hun kan ta tittelen sin i Østersund på Storsjökatten sin utstilling i slutten av april. 

 
 
Jeg lå med feber hele søndag også, og jeg sov for det meste. Mandag 30.03.2015 hadde jeg også feber, men ikke så mye. 

Tirsdag 31.03.2015 var den første dagen jeg var feberfri, men 3 dager med feber kjennes på kroppen. 
 
 
Jeg har snakket med tre av de jeg kjenner som selv har hatt innkapslet lungebetennelse, og de anbefaler meg på det sterkeste å holde meg rolig og innendørs til ett par dager etter jeg er ferdig med pencelinen. De forteller at det er lett å få ettersykdommer. 
 
 
Jeg har kjempelyst til å ut å gå tur, men det venter jeg med til jeg er ferdig med pencelinkuren. 
 
 
Egentlig skulle jeg ha vært med mannen min hjem til Grong, men formen og fornuften vant denne gangen, og jeg holdt meg hjemme. Ikke har jeg noe å gjøre der når jeg er slapp. Mannen min reiste nordover onsdag 01.04.2015. Selv har jeg bare slappet av, tatt det med ro, lest blader, lest bøker, strikket, hørt på musikk, sett på TV og kost masse med kattene <3 🙂
 
 
Vi har hatt ett fint og greit påskevær hos oss. Det kom litt snø i går på morgenen, men snøen la seg ikke. 
 
 

 Et nytt par med dobbeltstrikkede grytekluter ferdigstrikket 🙂 

 
 

Falt for dette påskelyset her, og bare måtte kjøpe det 🙂 

 
 
Nå sitter jeg og ser på krimserien “Foyle” på NRK 1. Det er en spennende serie. 
 
 
Jeg ønsker alle sammen en fortsatt kjempefin og god påske <3 🙂 

OI SÅ HÅRFIN DU BLIR PÅ OI HÅR- & VELVÆRESENTER :)

Når jeg skal stelle håret mitt ønsker jeg å gå på en frisørsalong hvor de ansatte er faglig dyktige, og som gir tips, råd og veiledning om hva som bør gjøres. Jeg har personlig valgt å bruke Oi Hår- & velværesenter når jeg skal stelle håret mitt, for der vet jeg at de ansatte er kjempeflinke 🙂 På Oi Hår- & velværesenter har de ikke bare frisørsalong, men de har  full hudpleiesalong med fotterapi og massasje! Nå var det på tide å få gjort noe med håret. Dette bildet er tatt før jeg klippet og lysnet etterveksten. Som dere ser var håret alt for tungt. Frisøren gav meg kjempegode råd om hva jeg burde gjøre, og jeg har alltid stolt 100% på frisørene som jobber på Oi at resultatet blir bra 🙂 

Bildet er tatt etter jeg klippet håret og stripet etterveksten 🙂

Bildet av meg selv etter jeg var ferdig, og jeg ble nok en gang kjempefornøyd 🙂

Hvor mange av oss har ikke opplevd at det tar tid før man finner en frisør som man er skikkelig fornøyde med? Det tror jeg gjelder de aller fleste av oss, og det har også skjedd med meg. Man går til en frisør som kjenner håret ditt, men så kan frisøren slutten, og da blir man på en måte litt engstelig og redd for å prøve en ny frisør. Hva om den nye frisøren ikke får det til slik jeg ønsker å ha det? Jeg har i likhet med mange andre prøvd forskjellige frisører. 

Selv fikk jeg tips fra folk jeg kjente som stelte håret sitt på Oi, og jeg tenkte: “Hvorfor ikke bestille time der?” Det gjorde jeg. Jeg har ikke angret en eneste dag for at jeg valgte frisørene på Oi til å ordne meg på håret 🙂 

Lokalene til Oj Hår- & velværesenter ved City Syd på Tiller! 

Det er godt om parkeringsplasser utenfor salongen, og ikke minst det er gratis parkering i tilknytning til kjøpesenteret City Syd, noe som gjør det enklere hvis man kjører bil. 

Bussforbindelse fra Trondheim Sentrum til Oi Hår- & velværesenter ved City Syd på Tiller er kjempebra. Du tar buss nr.46 fra Trondheim sentrum går hvert kvarter, og den stopper rett på baksiden av bygningen hvor Oi ligger. 

Beliggenheten på Oi Hår-& velværesenter for rullestolbrukere er bra! Det er lett for en rullestolbruker å komme seg inn og ut av ytterdørene, ingen høye dørstokker, og inne på Oi Hår- og velværesenter er det ryddig og godt med plass for en rullestolbruker. 

På en skala fra 1 til 10 på kundeservice hos de ansatte, er det klart fullskår! De ansatte er alltid smilende, bilde og serviceinnstilte mot kundene 🙂 

Det er en rolig, avslappet harmonisk atmosfære inne på Oi Hår- og velværesenter, og som kunde blir du tatt godt i mot av de ansatte. 

Oi Hår- & velværesenter ligger på ett plan, og det er godt om plass slik at kundene ikke sitter tett opp i hverandre når de får håret sitt stelt. Frisørene har med dette godt om arbeidsplass, slik at de slipper å dulte bort i hverandre når de jobber. Den gode plassen inne i lokalene til Oi, gjør det oversiktlig og koselig for oss som kunder. Man slipper å føle kvalt. 

På Oi Hår- & velværesenter har massasjestoler, og kommer du før tiden får du tilbud om en kopp kaffe å kose deg med, og spørsmål om du vil sitte og slappe av i massasjestolen 🙂 Ikke nok med at de har massasjestoler til å slappe av i, men stolene du sitter i når frisørene vasker håret ditt er også massasjestoler! 

Oi Hår- & velværesenter, er ikke bare en frisørsalong. De har et varierende velværetilbud som: Ansiktsbehandling, srpay tan, fotterapi, kroppsbehandlinger og massasje, stell av vipper og bryn, hårfjerning, elektrolyse, makeup og manikyr. Jeg har selv gått til fotterapeut pga av at jeg slet med inngrodd tånegl, og man kan hvis man ønsker, behandler fotterapeuten kun den tåa man sliter med, og ikke hele foten.

Oi Hår-& velværesenter selger godt kjente velværeprodukter av merkene: BareMinerals, Elizabeth Arden, Matis og Decléor. 

 

På Oi Hår- & velværesenter har de full hudpleiesalong med fotterapi og massasje!

Bildet av et av rommene hvor man får manikyr- og fotterapi.

Hvis man ønsker å få litt brunfarge til sommeren, har de to rom med solarium slik at du kan ta sol. 

Frisørene som jobber på Oi Hår- & velværesenter er alle faglig dyktige, og gjerne med tilleggsutdannelse i ett eller annet felt. Faglig dyktighet hos frisøren gir oss kundene en kjempestor trygghet. Hvis du som kunde får tilbud om en annen frisør enn den du bruker til vanlig, så er man 100% trygg på at den frisøren som steller håret ditt får håret ditt slik nettopp du ønsker det.

Frisørene som jobber på Oi er kjempeflinke til å gi råd om hva du burde gjøre med håret, og tro meg, frisørene vet hva de snakker om. 

Oi har følgende hårbehandlinger: Klipp for dame og herre, klipp barn, kurbehandlinger, fargebehandlinger, permanent, oppsetting, brudefrisering og hair-extention. 

Merkene de bruker til stell av hår er: Wella, kms, joico og professional sebastian. 

01.04.2015 har Oi Hår- & velværesenter 10 års jubileum Siden 01.04 er i påskeuken, vil Oi markere sitt 10 årsjubileum to uker etter påske. Oi Hår- & velværesenter kommer da til å ha tilbud på mange av sine varer, og ønsker alle gamle og nye kunder velkommen innom 🙂 

Til mine kjære bloggvenner og blogglesere som bor i Trondheim anbefaler jeg dere på det varmeste å prøve et av de kjemepflotte tilbudene som Oi Hår- & velværesenter har! Jeg garanterer at dere kommer til å bli fornøyd med resultatet og ikke minst servicen! Neste gang du lurer på hvilken frisør du skal velge, prøv en av frisørene på Oi!

Ta gjerne turen innom Oi Hår- & velværesenter sin hjemmeside:  http://www.oisenter.no

 (Sponset innlegg) 

 

KJEMPEKOSELIG HELG MED GAMLE KLASSEVENNER, OG NYE VÅRBILDER :)

Helgen som nylig er over var kjempekoselig 🙂 Lørdag 14.03.2015 om kvelden møttes vi en gjeng fra klassen på barne- og ungdomsskolen på en restaurant i Trondheim. Det var kjempekoselig 🙂 Vi pratet og mimret masse, og det ble mye latter 🙂 Tilsammen var vi 13 stk som var samlet, og vi ønsker å gjøre dette til en fast tradisjon en gang i året.

Selv har mange kjempegode minner fra klassen min fra barne- og ungdomsskolen, og vi hadde det kjempegøy sammen. I friminuttene på barneskolen hoppet vi strikk, hoppet langtau, holdt på med balleker og sangleker.

På ungdomsskolen ble vi vel etter hvert en pøbelklasse 😉 Vi hadde en lærer som egentlig var altfor snill, og han fikk ikke kustus på noen av villbassene i klassen. I klassen vår var det en gjeng som skulket, røykte, drakk og ga blanke i skolearbeid, mens den andre gjengen  ville lære noe, gjorde lekser og møtte opp til timene. Selv var jeg den eleven som gjorde lekser, møtte opp til timene, jeg drakk ikke og jeg røykte ikke. Gikk ut med bra karakterer, og hadde nok poeng til å komme inn på de videregående skolene jeg ønsket. Selv om klassen på en måte var delt i to var det ingen mobbing i klassen, og alle tok vare på hverandre, og beskyttet hverandre. Jeg husker noen av guttene (som ikke var mors beste barn). De beskyttet oss jentene hvis noen prøvde å gjøre noe mot oss 🙂 Vi måtte få en av de strengeste lærerne på ungdomsskolen som faglærer for å holde kustus på oss, og i de timene var det ikke mye prating. Jeg tror vi trengte en slik lærer for å holde oss i ørene 😉

De som var tilstede på sammenkomsten vår sa at de hadde gode minner fra klassen, og de som hadde kommet ny inn i løpet av de 9 årene fortalte at de ble godt tatt i mot av oss. Vi var flinke til å ta vare på de nye elevene som kom inn i klassen, og det var kjempekoselig å høre at de fremdeles i dag følte at de ble godt ivaretatt i klassen vår 🙂 

Meg selv sammen to av mine klassevenninner fra barne- og ungdomsskolen på restauranten hvor vi spiste 🙂

Her er vi “unge” klassevenner samlet på Frati 🙂 Ser bare ungdommer på dette bildet jeg 🙂

16.03.2015 spanderte min kjempesnille mor middag på mannen min og meg på China House 🙂 Her er strålende ettermiddagssol 🙂

Jeg syntes dette spiseunderlaget på China House var kjempefint at jeg måtte ta et bilde av det 🙂

Mandag 16.03.2015 laget jeg ny forsyning med hjemmelaget smoothie 🙂 

I smoothien min bruker jeg 1 – 1/2 spiseskje med cocosa. Cocosa er kjempebra for forbrenningen, for håret, for fordøyelsen, og jeg anbefaler dere å prøvde dette i smoothien 🙂 

Mandag 16.03.2015 var jeg ute på min trimtur, og kattlabbene har kommet mer og mer ut den siste uke siden været har vært så fint som det har 🙂

Det våres i Trondheim 🙂

En del vårblomster har også kommet frem etter vinterdvalen 🙂 

Denne uken har jeg spillejobb på fløyta i to begravelser på fredag, og jeg ligger bra an i rute med øving til de to begravelsene der 🙂

Til helgen er en av planenen bading av katt. Til helgen er det 1 uke til Trønderkatten sin utstilling, og en abyssiner skal bades 1 uke før utstilling. Det er bare Nadina som skal være med på utstillingen, og ergo bare hun som skal bades. Hysj…. Ikke si noe til henne 😀 I går kveld klippet vi klørne på Dixie og Nadina. Det var på høy tid, for det var nesten mordvåpen 🙂

I kveld er det korøvelse med koret hvor mannen min og jeg synger i, og det blir kjempekoselig 🙂 Vi har ikke noen spesielle sangopptredener før sangerstevnet vi skal delta på i juni, og det er litt godt med en rolig vår for oss nå etter en travel høst (høsten 2013), en nokså travel vår (våren 2014), og en travel høst (høsten 2014). 

 

ENDELIG HELG IGJEN, OG NYE BILDER MED VÅRSTEMNING :)

Det er fredag og helg igjen, og det blir kjempegodt 🙂

I dag stod jeg som vanlig opp kl.08.00. Etter frokostsmoothien min tok jeg på meg treningsklærne og gikk en tur. Været var kjempenydelig med sol fra skyfrihimmel, fuglene kvitret og det var kjempeherlig å gå runden min 🙂

Etter jeg kom hjem gjorde jeg rent i leiligheten vår, og koste opp til helgen. Kl.13.00 var jeg til legen, og jeg fikk kortisonsprøyte i ankelen pga betennelsen. Har som nevnt tidligere betennelse i ankelen, og er henvist til ortoped. Jeg mistenker selv at det er betennelse i leddhinna slik jeg hadde det i 1995, for jeg kjenner de samme smertene. Nå skal jeg være rolig med gåturene mine i helgen, men på mandag kan jeg ut å gå igjen 🙂

I morgen skal jeg en tur på kaffebesøk til moren min, og det blir kjempekoselig 🙂 Det er så koselig å sitte å prate og strikke. Om kvelden skal vi en gjeng gamle klassekamerater fra barne- og ungdomsskolen ut og spise på en restaurant i Trondheim, og det gleder jeg meg til 🙂 Det blir kjempekoselig å treffe dem igjen. Dette er helt uhøytidelig, men vi blir 17-18 stk. Det kommer nok til å bli masse latter og mimring 🙂 Jeg vet det kommer en gutt som jeg ikke har sett siden 1982 da vi gikk ut 9.klasse! Kjempegøy at vi blir så mange 🙂

Søndag skal jeg på styremøte i katteklubben jeg er medlem i kl.13.00. Jeg sitter som varamedlem. Selv om jeg sitter som varamedlem, synes jeg det er lurt å holde meg oppdatert om det som skjer i klubben, og i NRR som er hovedorganisasjonen til katteklubbene i Norge.

Om ettermiddagen har min mor lovt mannen min og meg å spandere middag på kinarestaurant. Snille moren min liker å spandere middag på søsteren min og meg og mennene våre <3 Det er kjempesnilt av henne 🙂

Her kommer noen bilder fra dagens tur. Håper dere liker dem 🙂

Ut på tur, aldri sur 🙂

Noen som sa blå himmel?

Marssolen var kjempenydelig i dag, og mye av snøen er smeltet bort 🙂

Kjempefine sola på himmelen 🙂

Jeg fant, jeg fant! Leirfivel 😀

Årets første leirfivel 🙂

Jeg vant, jeg vant et gavekort på mat til kattene 🙂

 Ønsker alle mine bloggvenner og blogglesere en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god helg 🙂  

HVEM BESTEMMER OM EN ALVORLIG SYK PERSON HAR ET VERDIG LIV? DU, JEG OG UTENFORSTÅENDE, ELLER PERSONEN DET GJELDER?

I det siste har det vært mye fokusert på aktiv dødshjelp, og hvor vidt det skal godkjennes her i Norge eller ikke. Flere alvorlige syke velger å reise til Sveits for å avslutte livene sine. Felles for de som velger å gjøre det er at de er dødssyke, og de vet de skal dø pga sin alvorlige sykdom.

På en måte forstår man at de velger å motta aktiv dødshjelp, for de vet at deres sykdom kanskje vil medføre at de blir sittende som invalide på et pleiehjem eller sykehus i påvente av å dø. De færreste av oss har lyst til å bli sittende som sterkt pleietrengende, eller liggende til sengs uten noe form for liv. Alle sammen sier vi når vi vet og ser at noen som står oss nær lider med store smerter av en dødelig sykdom at det beste hadde vært at vedkommende kunne få sovnet stille inn. Grunnen til at vi sier det, er fordi vi får vondt av å se noen lide med sterke smerter uten av i kan gjøre noe som helst.

Min far kom på sykehjem etter at han fikk slag i 1998. De 2 1/2 siste årene hadde han ikke språk, han satt i en stol, men han smilte når vi snakket til ham, han trykket oss i hånden når han skulle bekrefte at han skjønte hva vi sa. Selv om han satt i stolen og ikke hadde språk led han ikke, og det viktigste av alt var at han hadde det bra! På slutten ble han dårligere. Ca. 1 måned før min far døde mistet han alle tennene sine som stod på stifter. Frem til da hadde min far spist vanlig mat, men etter at han mistet tennene sine nektet han å spise. Det var sikkert kjempeubehagelig for ham å spise uten tenner.

Legen innkalte oss i familien til en samtale, og han var 100% ærlig med oss at det var kroppen som støtet bort fremmedlegemer. Han sa at dette var helt vanlig når det gikk mot slutten, og det var spørsmål om en uke eller to før han kom til å dø. Legen spurte oss hvor vidt de skulle fortsette å tvinge i min far fast føde, for min far nektet å åpne munnen sin. Vi ble enige i samråd med lege om at det ikke var noe vits i å tvinge ham, og som legen poengterte gikk det mot slutten. Legen sa at de var pliktig å gi ham intravenøst væske. Det var noe vi forstod. Legen fortalte at de var pliktig til å innkalle de pårørende til en slik samtale når de skjønte at en pasient var inne i sin siste fase.

Etter dette gikk det 1 1/2 uke sovnet min far fredelig og stille inn <3

Vi fikk sterke reaksjoner fra utenforstående for valget vi valgte å ta, men vi visste av min far var bevisst, når han nektet å åpne munnen sin for å spise, så var det ikke vits i å tvinge ham. Hadde han bestemt seg for noe, var han ikke til å rikke. De mest ivrigste kritikerne mente vi drepte ham når vi tok bort den faste føden. Vi prøvde å forklare at avstøtningen av tennene hans var kroppens måte å gå i oppløsning på, og det var helt normalt i den siste fasen som han var i. På en måte valgte vi jo aktiv dødshjelp, men til vårt forsvar var min far allerede inne i sin siste fase, og det var snakk om et par uker. Den avgjørelsen vi måtte ta i for min far kan sammenliknes med avgjørelsen som pårørende til et familiemedlem som ligger i respirator om hvor vidt de skal slå den av eller ikke. Pasienten ligger bare i respirator, og det er bare respiratoren som holder pasienten i live. I en slik type situasjon må de pårørende gi sitt samtykke om respiratoren skal slås av.

Ved slike tilfeller synes jeg det er greit med den formen for aktiv dødshjelp. Man vet at pasienten ikke kommer til å leve når maskinen slås av, eller man vet at pasienten er inne i dødsfasen med snakk om 1-2 uker slik at det ikke er vits i å gi pasienten fast føde.

Så tilbake til den aktive dødshjelpen i Sveits som mange velger, og spørsmålet om vi bør få en slikt lovverk i Norge også. Jeg kan som sagt forstå at dødssyke pasienter med dødsdommen hengende over seg velger dette alternativet. De ser ikke noen utvei, og kanskje de vet et at sykdommen vil gi dem store og ulidelige smerter. Felles for disse er at deres avslutning av livet må godkjennes av leger.

Jeg ble rett og slett satt ut her om dagen da jeg har leste profilen til en ung jente i 20 årene som slet med flere forskjellige alvorlige psykiske lidelser bl.a. anorexi og spiseforstyrrelser som offentlig skrev på sin profil at hun hadde søkt om å få avslutte livet sitt i Sveits. Jeg leste kommentarene på profilen til denne jenta, og vennene hennes ba henne innstendig om å være tålmodig på veien mot å bli frisk. Hun skrev at hun ikke ville bli frisk, og det var det ingen som skjønte! Hver gang hun hadde forsøkt å ta selvmord, hadde hun blitt funnet. Det var hun lei av. Ja jeg skjønner at det er mye innvendig smerte ved psykologbehandlinger, og det er mye innvendig smerte når man skal skrelle skallet av løken for å komme til bunns i problemet til det som er årsaken til psykiske problemer. Det er kanskje lett for meg å si at for en person som sliter så mye med psykiske problemer handler det om å være tålmodig, og å gi behandlingen en sjanse.

Jeg håper for Guds skyld ikke de i Sveits godtar hennes søknad om å dø.I så fall er jeg redd for at dette blir en nødløsning for flere psykisk syke om å avslutte livet sitt i Sveits.

En annen jeg leste om var ikke dødssyk, men han hadde amputert begge føttene sine, og nå ville han til Sveits for å avslutte livet sitt. Han greide ikke å leve med at han hadde mistet to føtter.

Disse personene i eksemplene over er ikke norske. Hvis de får innvilget sine søknader om å avslutte sine liv pga psykiske problemer og amputerte føtter gir det fullstendig galt signal til andre med samme problemer. En person som har amputert begge føttene kan lære seg å leve et liv i rullestol. Ja jeg skjønner det ikke er et fullverdig liv for personen, men jeg tenker på de jeg kjenner som sitter i rullestol. Felles for de jeg kjenner, er at de har en ståpåvilje og et humør som gjør at jeg beundrer dem! Jeg har aldri hørt dem sutre en eneste dag, selv om de sikkert har god grunn til det.

Jeg håper Norske fastleger har litt innflytelse på sine pasienter før de tar et valg om å avslutte livet sitt i Sveits.

Selv er jeg skeptisk til aktiv dødshjelp i Norge, nettopp på grunn av at mange kan velge det som en alt for snar utvei. Hvis aktiv dødshjelp skal innføres i Norge, bør det klare og tydelige regler for hvem som skal få avslutte sine liv. Etter min mening bør det være de som har en alvorlig dødelig sykdom som bør få dette innvilget, og hvor sykdommen har kommet inn i en fase hvor det ikke er mer smertelindring og medisinsk hjelp å hente. De personene som velger aktiv dødshjelp og fastlegen eller behandlende lege bør signere et dokument som klart viser i hvilken fase av sykdommen pasienten kan avslutte livet sitt.

Ta et eksempel med en lungesyk pasient som venter på å få utført en lungetransplantasjon. I hans/hennes helsesituasjon har legene fremdeles håp om at pasienten skal bli frisk med en ny lunge, og i mine øyne blir det feil at den pasienten skal få innvilget å avslutte livet før alt av behandling er utprøvd. Ved en eventuell lov om aktiv dødshjelp, bør det være tydelige regler om at alt av medisinsk behandling skal være utprøvd før pasienten kan få innvilget søknaden om å avslutte livet sitt.

Jeg tenker tilbake da min far var på sykehjem. Mange vil kanskje si at han ikke hadde et verdig liv siden han de 2 1/2 siste årene ikke hadde språk og satt i en stol. Vi som kjente min far ut og inn kan trygt skrive under på at han hadde det bra til tross for at han var syk. Han responderte med smil når han var glad, og sykepleierne fortalte oss pårørende at de tolket ham som glad til tross for sin situasjon. Han strålte når det var underholdning, sang og andre aktiviteter. Når vi kom på besøk smilte han, og når vi spurte om han hadde det bra smilte han. Det var bekreftelse nok for at han hadde det bra. Vi vet kjempegodt at han ikke ønsket å komme på sykehjem, men framtiden kan man ikke spå. Min mor, min søster og jeg har i ettertid snakket om at hvis det var noe som het for aktiv dødshjelp ville vi aldri avsluttet livet til min far, for han var alt for glad i livet, og han sa mange ganger at han ville leve livet fullt ut til den dagen han døde av naturlige årsaker. Han ville aldri selv valgt å avslutte livet før tiden.

Jeg er redd for at hvis en lov om aktiv dødshjelp blir tillatt i Norge er det mange pårørende som kan velge å avslutte livene til sine kjære som er sterkt fysisk handikapet med store hjerneskader at de sitter i rullestol, ikke har språk og trenger kontinuerlig hjelp 24/7 for å greie seg.

Man hører ofte folk si: “Hva slags liv har de”? Det er ikke opp til oss å bedømme, for de som er så handikapet med store hjerneskader kan faktisk ha et godt og fint liv med sin sykdom. Jeg er redd for at det kan bli en “trend” at pårørende vil avslutte livene deres, fordi de mener de ikke har et verdig liv. Det blir fullstendig feil i mine øyne, for de som er så sterkt handikapet med store hjerneskader faktisk kan ha et kjempeflott liv, og de gir uttrykk både for gleder, sorger, når de er sultne, når de ønsker noe, og de har et spenn av register som de greier å gi uttrykk for på sin måte! Jeg har selv jobbet som spesialpedagog med elever som har vært så sterkt handikappet, og jeg har sett at de har det bra på sin måte.

Selv har jeg hørt noen begrunner at de er for aktiv dødshjelp for de som er sterkt handikappet med store hjerneskader si at det koster samfunnet så mye ved å ha dem på institusjon, og at det koster samfunnet mange penger at de skal ha hjelp døgnet rundt! Jeg blir fysisk uvel når jeg hører den begrunnelsen om at det er dyrt for samfunnet å ha dem på institusjon. Med en slik holdning viser det bare at den/de som mener dette ønsker å kvitte seg med dem, og at de mener at de er til byrde, noe de ikke er! Aktiv dødshjelp til personer med sterke handikap og store hjerneskader som ikke er i stand til å greie seg selv mener jeg ikke bør godkjennes hvis en slik lov skulle komme til Norge!

Hvis vi det blir tillat med aktiv dødshjelp i Norge bør de som ønsker å benytte seg av aktiv dødshjelp skrive under på et dokument om at det er deres ønske. Da vet de pårørende hans/hennes ønske å benytte seg av det. På samme måte så vet de pårørende at den/de som ikke ønsker å motta aktiv dødshjelp gjerne vil dø en naturlig død. Slikt respekteres! Da kan ikke de pårørende ta avgjørelse om at et kjært familiemedlem skal få aktiv dødshjelp mot hans/hennes vilje!

Hvis aktiv dødshjelp skulle bli tillatt i Norge bør det være opp til hver enkelt selv å bestemme om man vil benytte seg av det, for det er ingen som har rett til å si at andre ikke har et verdig liv. Hva om vedkommende selv mener at han/hun har et verdig liv?

Jeg er av de som håper på at aktiv dødshjelp ikke blir tillatt i Norge, og jeg håper på at de som velger å reise til utlandet for å avslutte sitt liv har sin fastlege og behandlende lege med seg i prosessen slik at det ikke blir gjort uoverveid i ren desperasjon over at man er oppgitt av helsevesenet her i Norge.

 

BILDER FRA TRIMTUR 11.03.2015 :)

I går onsdag 11.03.2015 startet jeg dagen med å ta min gåtur som jeg gjør 3-4 ganger uka. Jeg går da i 30 minutter, og det er kjempegodt å komme seg ut på en trimtur før man tar fatt på dagens oppgaver og gjøremål 🙂 

Været var kjempefint med sol fra skyfri himmel, og nok en dag med vårstemning 🙂 Det ble til at jeg tok noen bilder på turen i går også 🙂

Sol fra skyfri himmel, og vårstemning 🙂

Etter solen snudde 21.12.2014 har vi fått lengre og lysere dager, og solen står høyere på himmelen 🙂

Det var kjempeherlig, for fuglene satt i trærne og kvitret og sang 🙂 

Solen gjennom grenene på treet 🙂

Tilfredsset Kapell, skyfri himmel og vårstemning er kjempeherlig 🙂

Solen over hustakene på nabohusene i veien hvor vi bor 🙂

Nå skal jeg dra av gårde, for jeg har en spillejobb på fløyta i begravelse. I ettermiddag skal jeg til veterinæren å vaksinere Nadina. Nadina skal være med på utstilling 28.03 – 29.03.2015, og da er reglene så enkle at kattene må være vaksinert 15 dager før utstillingen!

Ønsker alle mine blogglesere og bloggvenner en kjempefin torsdag 🙂  

MANDAG, NY UKE OG NYE BILDER :)

Riktig god mandag kjære bloggvenner og blogglesere 🙂 Mandag, ny uke og nye muligheter 🙂 

I dag stod jeg opp som vanlig kl.08.00. Jeg er over hodet ikke noe frokostmenneske. Begynner alltid dagen med et glass med smoothie. Jeg lager smoothien litt tykkere som en slags yoghurt, og smoothien metter til lucnh for min del. 

Er helt avhengig av smoothie om morgenen. 

Ingrediensene jeg bruker i smoothien er: 

– Eplejuice

– Yoghurt med vaniljesmak eller gresk yoghurt

– 1 banan

– 1 mango

– 1 kiwi

– Frosne blåbær

– Frosne bringebær

– Litt hakkede mandler

– 1 – 2 ss med cocosafett (cocosafett er kjempebra for fordøyelsen, for håret og forbrenningen). 

I ettermiddag hadde jeg time til fysioterapeut. Tre dager i uken går jeg til fysioterapeut hvor jeg holder på med opptrening av skulderen min etter operasjonen jeg hadde i 2014. Før jeg dro til fysioterapeuten tok jeg min daglige gåtur. 

I løpet av natten hadde det snødd litt, og det lå bittelitt snø på bilen og på marka, men snøen smeltet bort i løpet av dagen.

Solen tittet jammen meg frem i dag også 🙂

Kjempefin sol på himmelen 🙂

Jeg brukte ca.20-30 minutt på turen min, og kom  hjem kl.11.00. Gikk i gang med å øve på fløyta. Torsdag har jeg spillejobb på fløyta i begravelse, og jeg øvde på de to sangene jeg skal spille ved begravelsesseremonien. Det er stort sett to sanger som går igjen ved begravelser når jeg spiller fløyte i begravelser, og det er Trondheimsnatt av Åge Alexandersen og J.S. Bach sin Siciliano. 

Dro til fysioterapeuten kl.13.00. Det går kjempefint med opptreningen av skulderen min. Hadde et lite uhell i januar. Det var glatt og isete utenfor lokalet hvor vi i koret hvor mannen min og jeg synger i, og jeg støttet meg litt vel hardt mot bilen for å ikke falle. Fikk meg støt i skulderen da jeg støttet meg. Det resulterte i at jeg fikk brist i noen  muskelfibre i skulderen, og jeg fikk smerter i skulderen. Jeg måtte kutte ut belastningen på styrken av skulderen. Nå er jeg smertefri igjen, og jeg har begynt med litt lett belastning igjen. Samtidig sliter jeg med betennelse i ankelen, men har tillatelse fra fysioterapeut til å gå turene mine i flatt terreng. Jeg er henvist til ortoped. 

Kom hjem fra fysioterapeuten kl.14.30, og da slappet jeg av før jeg begynte å forberede meg til korøvelsen. 

Denne uken er en roligere uke. I morgen kveld er det korøvelse med Heimklang, og vi sitter igjen med en kjempegod følelse etter vi sang på kortreffet lørdag 07.03.2015 🙂 Tilbakemeldingene vi fikk fra de andre korene som deltok på sangertreffet var kjempebra 😀

Tusen takk til alle som leser bloggen min, og tusen takk til alle dere bloggvenner som kommenterer på innleggene mine 🙂 Jeg setter kjempestor pris på dere alle sammen, og dere motiverer til til å fortsette å blogge 🙂

Hvis dere ønsker kan dere følge meg på Snapchat er dere hjertelig velkommen til å gjøre det, og dere er hjertelig velkommen til å følge meg. Brukernavnet mitt på Snapchat er: abyhakrilas

På Snapchat får dere ta del i dagliglivet mitt, og dere vil få førstehåndsoppdatering om kattene 🙂 

Dere kan også følge meg på Instagram: https://instagram.com/abynadina/

På Instagram legger jeg ut mage bilder som jeg tar i hverdagen, både naturbilder, bilder av kattene og fine bildemotiver som jeg synes er fine 🙂 

Jeg ønsker alle sammen en kjemepfin mandag, og ei kjempefin og god uke 🙂 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

NYE BILDER TATT 05.03 – 08.03.2015 :)

Når man ser gåsunger på greinene på trærne vet man at det går mot vår 🙂

Kjempefine tulipaner 🙂 Tulipaner er vårblomster som jeg liker å pynte opp med 🙂 Siden mannen min har tatt på seg ledervervet i Norges Korforbund Sør-Trøndelag, gikk han av som sekretær i koret, og da fikk han denne buketten som takk for fin innsats 🙂

07.03.2015 deltok vi i koret vårt på sangertreff. Alle korene som deltok sang 3-4 sanger hver, og etter konserten var det duket for middag, kaffe og kaker 🙂 Her er to blide korvenninner 🙂

Koret som arrangerte sangertreffet har 30 års jubileum i år, og i den anledning fikk alle som var med på festen lukket valnøtt 🙂

Meg selv og Andreas (bass i koret hvor jeg synger) 🙂

Opprinnelig var det med regn og sterk vind, men da jeg oppdaget at det var fint vær med lettskyet og pent vær tok jeg på meg skoene og gikk en tur 🙂 Sola var så og si med meg hele veien 🙂

Sol bak skyen 🙂

Dette høye bygget dere ser på bildet er Scandic Hotell Lerkendal, og jeg har alltid ment at bygget er for ruvende og stort. Jeg har også sagt hele tiden at jeg ikke skjønte hvorfor de skulle bygge et hotell akkurat der. Bare for noen uker siden stod det å lese i avisen at flere ansatte var permittert fra sine jobber på dette hotellet.  Hotellet vises i hvert fall!

BLOGGOPPDATERINGER MED BILDER :)

Vi har kommet til 03.03.2015, og det er den aller siste vintermåneden! Som trønder vet vi godt at det kan komme et par snøfall i mars før vi kan se at våren er rett rundt hjørnet. Selvfølgelig blir vi skuffet, men snøen som da kommer hjelper til å smelte bort den snøen som allerede ligger fra før.

Vi går mot vår 😀 Det er kjempeherlig å tenke på 🙂 Vi har det lyst frem til 

På søndag blåste det kraftig hos oss, og jeg kjenner noen som var på vei med fly fra Gardermoen til Trondheim. De hadde hatt en litt vel heftig tur med kraftig turbulens da de skulle lande på Værnes. Det var folk som hylte ombord i flyet. Flyet avbrøt landinga, og satt nesen oppover igjen. Hun ene kunne fortelle at han ene flyverten sa at den landingen flyet hadde på Værnes på søndag var av hans topp 5 over verste landinger.

Jeg er kjempeglad for at jeg ikke var på det flyet. Huff, og huff! Jeg liker ikke turbulens når jeg flyr, og det har jeg opplevd storm i kastene ved innflyging til Værnes en gang for mye! Jeg har aldri vært så redd som jeg var den gangen. 

Hvis jeg må fly så flyr jeg, men om vinteren tar jeg heller toget nettopp med tanke pga at det er for j… å lande på Værnes. De sier Værnes er det absolutt verste flyplassen å lande på når det er vind. 

I går og i dag har vi hatt fint vær. Jeg var ute på min daglige trimtur, og da skinte solen kjempefint, og det var et typisk påskevær 🙂 

I kveld er det korøvelse med Heimklang. Til helgen som kommer skal vi synge på to arrangementer. Fredag 06.03.2015 skal vi synge på årsmøte i Coop Sør-Trøndelag, og 12 stk fra koret skal bistå med å servere gjestene med middag og kaffe etter vi har sunget. Dette oppdraget får vi betalt for 🙂 Kjekke penger å ha med seg i korkassa 🙂

Lørdag 07.03.2015 skal vi være med på Sjetnekoret sin sangertreff sammen med 4-5 andre kor. På festen skal alle korene synge for hverandre, det blir middag, kaffe og drikke til maten. I tillegg med blir det dans til levende musikk. Jeg gleder meg 🙂

Det andre koret hvor jeg synger i skal ha øvingshelg 07.03-08.03.2015. Da skal vi øve mer på Mozart til konserten vi skal ha i september, og vi skal øve på det vi skal synge på landssangerstevnet på Levanger i juni. Selvsagt krasjer landssangerstevnet på Levanger med sangerstevnet til Norges Korforbund Sør-Trøndelag. Selv kommer jeg til å være med på midnattskonsert med Trønderkor på Levanger, og etter konserten setter jeg meg i bilen og kjører opp til Oppdal for å bli med på sangerstevnet der med Heimklang. Noen ganger må man bare dele seg i to, for man skal være to steder samtidig 🙂

I morgen onsdag 04.03.2015 er det årsmøte i Heimklang. Dit skal jeg. Synes det er viktig å være med på årsmøtet. Vi har som i alle organisasjoner de som kritiserer og kritiserer koret, men noen av de som har lett for å kritisere møter aldri opp på medlemsmøter eller årsmøter. Dette blir også sagt at det er viktig at så mange som mulig møter på årsmøtet, nettopp for å si sin mening. Derfor synes jeg det er kjempeviktig å møte på et årsmøte i en organisasjon, for da er man med og påvirker koret gjennom å gi sin stemme, og si hva man mener. Det som fattes av vedtak på årsmøte er det vi kormedlemmene ønsker 🙂

Tenkte å legge ut noen bilder fra gåturen min i dag 🙂 Håper dere liker dem 🙂

 

 Kjempefin sol ute i dag 🙂

Ikke så mye snø på gatene i nærheten der vi bor 🙂 

Ikke så mye snø i denne gaten heller 🙂 

Samme gaten som bildet over sett andre veien 🙂

Jeg fant, jeg fat en snøflekk 😀

Kjempefin sol, og påskestemning i Trondheim i dag 🙂

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...