STAKKARS ANNE-BRITH HVA HUN HAR OPPLEVD! SKAM DERE SOM DISKUTERER PÅ KVINNEGUIDENS RAMPELYS!

De fleste av oss fikk vel med oss intervjuet med Anne-Brith i “God Morgen Norge”, og at hun gir seg som blogger. Jeg fikk tårer i øynene av å se på intervjuet, og jeg synes synd på alt hun har fått gjennomgå av ondsinnede nettroll 🙁
 
 
01.08.2017 ble lovfestet fra Stortinget at det skal være nulltoleranse for mobbing i skolen. Her finner dere linken til lovfestingen: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nulltoleranse-mot-mobbing-lovfestes2/id2565186/ Da burde i hvert fall voksne mennesker vite bedre enn å sitte med anonyme nick på Kvinneguiden å holde på med offentlig nettmobbing, netthets og latterligjøing! Voksne skal være gode forbilder for sine unger! De er langt fra gode forbilder for ungene sine når de sitter i diskusjonstråden om Anne-Brith på Kvinneguiden og skriver slike kommentarer som de gjør der 🙁 Det er kjempetrist å lese 🙁
 
 
Det har vært storm rundt Anne-Britt, men hun sa i intervjuet i dag tidlig at hun hadde gjort noe dumt også som ikke var så bra. Hun er et menneske med tanker og følelser, og samme hva hun har gjort så er det menneskelig å gjøre feil. Noen ganger blir man for overivrig, og da kan ting gå litt over styr. De som mener at de aldri har gjort noe galt eier ikke selvinnsikt eller selverkjennelse.
 
 
Anne-Brith kunne fortelle at datteren hadde blitt truet. Det er over hodet ikke i orden! Når barn av toppbloggere blir truet har det gått for langt!
 
 
I “God Morgen Norge” fikk vi se eksempler på hvilke kommentarer fra nettroll Anne-Brith hadde mottatt. Jeg ble direkte fysisk uvel og kvalm av å lese kommentarene nettrollene hadde skrevet om Anne-Brith, og slik skal ikke skje! Det er over hodet ikke akseptabelt at nettrollene skriver denne typen kommentarer: “Håper du får kreft og dør!”.
 
 
Jeg lurer meg på hvor mye hat disse stygge anonyme nettrollene har når de kan sitte anonymt i kommentarfelt hos en blogger eller anonymt på et nettsted og skrive slike kommentarer. Nå må politikerne få bevilget penger til politiet slik at politiet får ressurser til å finne ut hvem slike anonyme nettroll er!
 
 
Selv om Anne-Brith har gjort de dumme tingene fortjener hun ikke å få slike hatkommentarer som det hun har fått. Det er og blir uaktuelt! Ingen bloggere fortjener å motta hat og trusler!
 
 
Jeg skjønner godt at Anne-Brith nå sletter bloggen sin, men dessverre lar hun de stygge nettrollene vinne 🙁 Når familiemedlemmer blir truet har det gått for langt.
 
 
Så kan man lure på hvem disse hatefulle nettrollene er, og hvor gamle de er. Hvis nettrollene er voksne som selv har unger er det forferdelig. Her snakker vi om at ungene skal lære seg nettvett, men hvis det er voksne som som sitter og ytrer seg med hatefulle kommentarer som anonyme nettroll, er det helt bak mål, og det hører ingen steder hjemme!
 
 
Jeg har lest på et forum som heter Kvinneguiden. Kvinneguiden er et diskusjonsforum med forskjellige underforum innenfor forskjellige temaer man kan diskutere. Hvert tema kalles for tråder som jeg har skjønt.
 
 
Noen tråder på underforum er koselig å lese, mens andre gjør meg kvalm og uvel. Underforumet med tråder som handler om dyr og dyrehold er kjempeinteressant å lese. Jeg er ikke medlem på kvinnegudien selv, for det er et nettforum med underforum og tråder som jeg avskyr med stor A!
 
 
På “Rampelyset” diskuteres bloggere og kjendiser. Deriblant har de en tråd som kalles for “Anne-Brith og hennes bedrift”. De har en tråd som handler om “Bloggbarna”, og mer til.
 
 
Tråden som handler om Anne-Brith og bedriften hennes handler slett ikke om bedriften til Anne-Brith. På den tråden synes jeg personlig at det er personangrep mot Anne-Brith, latterliggjøring av Anne-Brith som person og alt hun foretar seg, og det jeg kaller de som sitter og skriver på disser rampelystrådene for “anonyme nettroll”. Nettrollene som diskuterer Anne-Brith går over lik, og flere av de innrømmer at de har varslet sponsorer og samarbeidspartnere.
 
 
Etter intervjuet med Anne-Brith på “God Morgen Norge” ble det ikke bedre på tråden som handler om Anne-Brith. Flere av de som skriver på tråden skriver i klare ordelag at de fryder seg, de skriver at Anne-Brith holder på med et falsk skuespill, noen kaller henne for gal til og med. Noen mener at det Anne-Brith sin feil at datteren mottok trusler.
 
 
Denne tråden om Anne-Brith er bare kjempetrist, og de som sitter og slenger om seg med negative kommentarer om Anne-Brith er og blir anonyme nettroll.
 
 
De som er brukere av Kvinneguiden kan rapportere inn kommentarer på de ulike trådene til moderatorene. Nå skal det sies at Kvinneguiden har moderatorer som modererer trådene med jevne mellomrom, men jeg har inntrykk av at i noen tråder skinner moderatorenes meninger igjennom at de ikke modererer med noe som klart bryter med reglene. Tråden om Anne-Brith er moderatoren treg med å slette unna det som bryter med reglene, mens andre tråder blir fort slettet eller moderert.
 
 
Min personlige mening om Rampelyset på Kvinneguiden er at det foregår mye mobbing og drittslening om bloggere og kjendiser, og Anne-Brith sin tråd er den verste av dem alle! Det skulle ikke vært lov med slike tråder.
 
 
Et gjentakende fenomen på forumet Rampelyset er hvis en eller annen bruker forsvarer den bloggeren/kjendisen. Det straffer seg, for da blir brukeren halshugd og flådd levende. Brukerne begynner å belære den som forsvarer en blogger. De hyler i kor om at den som forsvarer bloggeren er et nettroll og diskusjonen på tråden utvikles til å bli personangrep. Det har jeg sett mange ganger som leser av trådene.
 
 
En diskusjonstråd om Anne-Brith sin bedrift skal etter mitt syn handle om bedriften, og ikke om personen Anne-Brit. Jeg synes det er en feig måte å lage en tråd på.
 
 
Det er de samme brukerne som dag etter dag sitter og hakker og skriver nedlatende kommentarer om Anne-Brith, og de unnskylder seg med at de kritiserer henne gjør det fordi det handler om samfunnsansvar. Samfunnsansvar å sitte anonymt på et nettforum å rakke ned på alt Anne-Brith som blogger gjør og skriver? Det kaller jeg ikke samfunnsansvar. Det er ikke samfunnsansvar når brukerne satt på tråden om Anne-Brith og frydet seg over at det var slutt mellom henne og x-kjæresten, og flere satt og hånet Anne-Brith for det.
 
 
Hvis ikke det som foregår på tråden om Anne-Brith er mobbing, så skjønner jeg ikke noe. Det er i dag moderatorene på Kvinneguiden skulle ha grepet inn, men hvor er dem? De anonyme haterne til Anne-Brith gulper opp det ene etter det andre hatet om henne. Jeg får vondt av Anne-Brith <3 🙂
 
 
Når jeg ser på tråden som handler om Anne-Brith kjenner jeg klumpen i halsen, for jeg synes kjempesynd på henne. Hun er fritt vilt for de glupske ulvene, det er ingen som fortjener slik omtale samme hva som har skjedd tidligere.
 
 
Det skal ikke stikkes under en stol at Ann-Brith har eksponert ungene sine på sosiale medier, men det gir ingen rett til å hetse og håne henne, men det er kritikerne til Anne-Brith uenig i! De mener at det er Anne-Brith sin egen feil at datteren ble truet fordi hun har eksponert henne på sosiale medier. Det er en dummeste ansvarsfraskrivelsen jeg har hørt! Selv om en bloggerdeler biler av ungen sin på sosiale medier har ingen rett til å sende trusler til datteren til bloggeren.
 
 
Jeg har fått med meg det som Anne-Brith var innblandet i før jul, men igjen så skal ikke nettroll hetse og håne Anne-Brith. Hetsingen og håningen av Anne-Brith har foregått i lang tid! Jeg skjønner at hun har vært presset opp til en vegg av nettrollene.
 
 
Det var kjempevondt å se Anne-Brith oppløst i tårer på “God Morgen Norge”, og det Anne-Brith har opplevd er ren og skjær grov netthets 🙁
 
 
Jeg håper nettrollene og kritikerne nå sitter der på sin høye hest fornøyd med at hun gikk til det skrittet og slettet bloggen sin. Til dere så håper jeg at Anne-Brith kommer sterkere tilbake.
 
 
08.03.2019 kommer Anne-Brith ut med ny bok, og den boken skal jeg kjøpe. Tror alle har godt av å lese boken Anne-Brith kommer ut med, og at boken er en lærepenge for alle nettroll der ute!
 
 
Nå må nettrollene stoppes en gang for alle! Hvor blir det av Norsk versjon av “Trolljegerne”? Jeg ønsker programmet velkommen, for det er mange bloggere som kunne trengt hjelp til å finne stygge nettroll.
 
 
TV2 hadde jo 5 episoder på nettet av “Trolljegerne”. Programmet gikk bare på nettet. Der var det 5 kjendiser som fikk hjelp fra TV2 til å finne personer som hadde trakassert dem på nettet.
 
 
To av de som fikk hjelp var politikeren Sandra Borch og toppbloggeren Sophie Elise. Sandra Borch hadde fått flere grove og stygge drapstrusler.
 
 
Her er det Sophie Elise som får hjelp til å finne netthateren som sextrakasserte henne:
 
 

https://www.tv2.no/v/971132/

 
 
Hvor er politiet når bloggere opplever å bli stygt sjikanert og truet? Lovte ikke politikerne dyrt og hellig at de ville ta tak i problematikken at nettroll skulle stoppes? Løftet ble gitt av Erna Solberg i en nyttårstale, men har det blitt forbedring? Nei! Hver dag blir toppbloggere og andre bloggere grovt hetset og sjikanert av nettroll som sitter anonymt og skriver stygge kommentarer. Det er ikke slik det skal være, og det finnes ingen unnskyldninger for å være nettroll.
 
 
Nettroll er ynkelige mennesker fulle av hat og sjalusi, og de lar det gå ut over uskyldige bloggere.
 
 
Det er på tide at nettrollene nå skal tape, og vi bloggere vinne for å få slutt på nettmobbing og netthets. Da mener jeg det som er netthets og nettmobbing i ordets rette forstand. Ikke en liten uenighet i en sak hvor man har to forskjellige meninger! Det har aldri vært nettmobbing!
 
 
Selv har jeg gjort som andre bloggere, jeg har anmeldt Kvinneguiden og da diskusonsforumet “Rampelyset” og tråden om Anne-Brith til politiet! Vær så snill å gjøre dette dere også! Anmeldelsen kan dere gjøre her: https://www.politiet.no/tjenester/tips-politiet/hatefulle-ytringer-pa-internett/
 
 

RESPEKT FOR KRONISK SYKE BLOGGERE!

Her om dagen satt jeg og leste forskjellige blogger, og jeg finner stadige nye engasjerende bloggere å lese.
 
 
Noen av bloggerne jeg følger sliter med fysiske sykdommer eller psykiske sykdommer. De som sliter med fysiske sykdommer er i samme situasjon som meg, for deres kroppslige smerter varierer fra dag til dag, og fra time til time.
 
 
Den ene bloggen jeg leste skrev et kjempebra blogginnlegg. Temaet på blogginnlegget var at alle bloggere må vise respekt for historiene som andre bloggere skriver om. Blogginnlegget traff meg rett i hjertet, for jeg engasjerer meg også i temaet at bloggere skal ha respekt for hverandres innlegg. Bloggeren har helt rett i innlegget hun skrev, og jeg kunne ikke vært mer enig.
 
 
Jeg har blogget i noen år, og i de årene har jeg lest mange blogginnlegg både fra mine bloggvenner og bloggere jeg har kommet tilfeldig over. Felles er at alle er forskjellige og unike.
 
 
Noen bloggere byr masse på seg selv. De skriver personlige blogginnlegg som rører ved hjertene. Noen bloggere skriver om sine fysiske skjulte sykdommer, andre bloggere er åpne om sine psykiske problemer, noen bloggere skriver om sine hobbyer, noen bloggere er kjempeflinke fotobloggere, noen bloggere er trening- og livsstilsbloggere, noen bloggere er interessert i sminke, klær og mote og andre bloggere liker å dele oppskrifter av mat. Felles for bloggerne er at noen bloggere fenger mer enn andre, og det kommer an på interesser man som leser har og preferanser vi har.
 
 
Jeg har kjempestor respekt for alle bloggerne jeg leser, for jeg mener at hver og en av bloggerne er unike. Likevel er det noen typer blogger som når rett til hjertet mitt. Det er bloggere som tør å by 100% på seg selv personlig.
 
 
Noen av disse bloggerne som byr på seg selv personlig er flinke til å ta oss med inn i deres verden, og særlig bloggerne som blogger om sine fysiske eller psykiske sykdommer. Alle bloggere fortjener respekt fra bloggleserne for det de blogger om, men jeg vil spesielt trekke frem de bloggerne som er åpne og ærlige om sine fysiske og psykiske plager <3 🙂 De viser en ekte side av det å være menneske når man har kroniske fysiske sykdommer eller psykisk sykdom <3 🙂
 
 
Jeg sliter selv med kronisk betennelsesreumatime, og jeg vet at smertene varierer fra dag til dag, og time til time. Særlig på vinteren våkner med stive ledd, og da særlig ankler og hæler. Jeg må begynne dagen med en dusj. Det varierer hvor lang tid det tar før at hælene og anklene mine er myknet opp av det varme vannet. Avtaler jeg gjør må skje etter kl.11.30, for da fungerer kroppen.
 
 
Selv blogger jeg sporadisk om min kroniske reumatisme, og årsaken til det er fordi jeg feig. Jeg er redd for at mine trofaste bloggvenner og lesere skal synes jeg syter og klager over bagateller. Bloggvenner og følgere som har fulgt meg gjennom mange år sier jeg ikke må være redd for å blogge om hvordan reumatismen min utarter seg, for jeg skal ikke late som om alt er bra hvis det ikke er bra.
 
 
Jeg har rett og slett blitt skremt av enkelte negative uttalelser angående å blogge om sin fysiske eller psykisk sykdom. Uttalelsene har kommet fra godt voksne bloggere. Vedkommende blogger som kom med de negative uttalelsene om bloggere som blogger om fysisk eller psykisk sykdom har selv en kronisk sykdom, og blogger mye om sin sykdom. Nettopp det er dobbeltmoralistisk i mine øyne. Denne bloggeren har kommet med negative uttalelser mange ganger! Det har ført til at jeg er reservert for å utlevere min kroniske betennelsesreumatisme for mye på bloggen min.
 
 
Derfor beundrer jeg andre som er åpne og ærlige om sin fysisk eller psykisk sykdom. Det står det kjempestor respekt av. Ære være disse tøffe bloggerne <3 🙂
 
 
Det kan være terapi for noen som har psykiske problem å skrive på blogg, og det siste vedkommende trenger er å bli møtt med kritikk fordi han/hun er åpne om sine psykiske problemer. Det vedkommende trenger er å bli heiet frem fordi han/hun tørr å vise sin sårbarhet. Vi har mye å lære av de som blogger om sine psykiske problemer, og jeg vil anbefale helsepersonell, spes.ped i skolen og lærere til å lese en blogg hvor bloggeren skriver og forteller om sin psykisk sykdom.
 
 
Jeg husker en blogger som uttalte offentlig på sin blogg på et av Norges største bloggsted at alle som blogget om sine psykiske problemer burde blitt tvangsflyttet over til egne lukkede bloggplattformer. Bloggeren begrunnet det med at bloggere med psykiske problemer tok for mye plass på bloggplattformen, og de var plagsomme for andre bloggere.
 
 
Jeg skal hilse å si at vedkommende blogger fikk pepper for sine uttalelser, og det gikk ikke lang tid før bloggeren slettet bloggen sin i et forsøk på å skjule sine spor.
 
 
Dersom jeg ser en liknende uttalelse eller negative uttalelser om bloggere som blogger om sine psykiske problemer sier jeg klart i fra at det ikke er greit. Det er slett ikke greit å komme med negative uttalelser til bloggere som skriver om deres psykiske problemer. De har like rett til å blogge de som alle andre bloggere. Siden noen reagerer så kraftig på at bloggeere er åpne om sin psykisk sykdom på sine blogger må jo de på en eller annen måte bli truffet av det bloggeren skriver. Dere som sliter med psykiske problemer. Blogg videre, og ikke bry dere om andre bloggere som sitter på sin høye hest og fordømmer dere <3 🙂
 
 
Vi bloggere som blogger om en eller annen kronisk sykdom har også fått så ørene har flagret med negative kommentarer av blogger(e) som sitter på sin høye hest.
 
 
Det er ikke mange dagene jeg kom over en blogg hvor bloggeren mente at bloggere som blogget om sine kroniske sykdommer gjorde det for å få oppmerksomhet. Merkelig at den vedkommende som uttalte dette vet hva formålet til andre bloggere er?
 
 
Noen bloggere glemmer fullt og helt at man selv som blogger mange ganger har blogget som sin kroniske sykdom, delt bilder av medisiner som bloggeren har tatt…. Hvorfor er det verre at andre bloggere blogger om sin kroniske sykdom enn seg selv? Den logikken skjønner jeg ikke. Det gir ingen mening 🙂
 
 
Det er total mangelrespekt og folkeskikk ovenfor andre bloggere fra slike blogger(e) å komme med frekke kommentarer eller frekke blogginnlegg hvor man klager på at bloggere med fysiske og psykiske sykdommer bruker sine egne blogger for å fortelle om hverdagene sine med den sykdommen de sliter med! Hvis bloggere ikke tåler lese blogginnlegg til bloggere som handler om deres fysiske eller psykiske sykdommer har vedkommende blogger ikke noe å gjøre på et bloggsted som blogger. Da bør vedkommende begynne med frimerkesamling 🙂
 
 
Det er ingen som tvinger noen til å lese om andre bloggeres fysiske eller psykiske sykdommer, for det finnes en x-knapp i hjørnet. Trykker man på den forsvinner bloggen, og man trenger ikke å bruke energi på å irritere seg.
 
 
Jeg engasjerer meg i at alle bloggere må få blogge om det de selv ønsker på sine egne blogger, og at alle vi som blogger skal og vise respekt for hverandres måte å blogge på.
 
 
Det er i orden at man ikke synes noe om at andre bloggere blogger personlig om sin fysiske sykdom eller psykisk sykdom, men når man kommer med usaklige beskyldninger om at bloggere som skriver om sine sykdommer gjør det for å kjøpe seg lesere, viser man null respekt og forståelse for andre mennesker! Som en blogger med kronsike betennelsesreumatisme kan jeg si med sikkerhet at de færreste som har kroniske helseproblem vil kjøpe seg lesere, men de vi vise bloggleserne hvordan en dagliglivet er for dem. Husk at det er kun bloggeren som har en kroniske fysisk sykdom eller psykisk sykdom som kjenner seg best, og ikke du eller meg som utenforstående bloggere!
 
 
Jeg har selv blitt mer motivert av flere av mine bloggvenner til å ta mine blogglesere inn i min hverdag slik at de kan bli kjent med meg og min kroniske betennelsesreumatisme. Nå har jeg bestemt meg at jeg lar meg ikke skremme til taushet fra å skrive om min fysiske sykdom.
 
 
Blogg videre om deres fysiske eller psykiske sykdommer, og ikke la de som sitter i glasshus vinne med sine sleivbemerkninger! Alle vi som leser personlige blogginnlegg må respektere hva andre bloggere skriver på sine egne blogger!
 
 

UFYSELIG OPPFØRSEL FRA VOKSNE NETTROLL SOM SPARKER EN SOM HAR OPPLEVD MYE MOBBING I SITT LIV :(

Jeg leser fast en blogg hos en av mine bloggfølgere, og jeg leser bloggen hennes hver dag. Foreløpig vil jeg ikke skrive navnet hennes, og det er fordi jeg ikke vet om hun ønsker at navnet sitt skal komme ut på nettet. Derfor kaller jeg henne for “Bloggfølgeren min”.
 
 
Bloggfølgeren min blogger som har utviklet bloggingen sin i rekordfart, og hun har vokst kjempemasse ved å blogge <3 🙂 Det er en kjempestor fryd å se hvor flink hun har blitt til å blogge, og det mener jeg fra dypet i mitt hjerte! I tillegg ønsker bloggfølgeren min det beste for alle rundt seg. Hun tåler ikke å se at andre har det vondt, og hun er ikke redd for å forsvare andre rundt seg <3 🙂
 
 
I bloggen sin har hun vært åpen om at hun ikke har hatt det så lett, og hun har blitt stygt mobbet da hun gikk på barne- og ungdomsskolen 🙁 Jeg får kjempevondt når jeg hører om de som har opplevd mobbing! Dessverre var det ikke så mye fokus på mobbing som tema da man vokste opp å 70- og 80-tallet. Uansett har hun opplevd det verste, nemlig å bli mobbet og rakket ned på <3 🙂 Hvis jeg hadde kjent henne som ung hadde jeg garantert tatt henne i forsvar for de h…. mobberne! Det mener jeg! Da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen tok jeg de som hadde det tøft i forsvar, for jeg klarte ikke se på at de hadde det vondt <3 🙂
 
 
På sin egen blogg begynte hun en spalte som hun kaller for “Fremsnakking” av andre bloggere, og de av oss som følger henne og leser bloggen hennes synes det er kjempeflott at hun har disse kjempekoselig framsnakkinnleggene sine <3 🙂
 
 
Dette var for noen uker siden hun framsnakket en annen blogger som blogger på en annen bloggplattform. Blogginnlegget til bloggfølgeren min var kjempefint skrevet. Først takket hun som ble framsnakket, men det gikk ikke mange timer før den bloggeren som ble framsnakket tok en helomvending ved å beskylde bloggfølgeren min til å smiske med henne og slikke henne langs ryggen m.m. Bloggfølgeren min ble også truet til å slette blogginnlegget sitt! Denne bloggeren som ble framsnakket er 55 år gammel !
 
 
Ærlig tal! Jeg leste reaksjonen til hun som ble framsnakket svart på hvit ble jeg kjempesint! Maken til stygg og lavmålt oppførsel skal man lete lenge etter! Det eneste bloggfølgeren min ønsket å gjøre en hyggelig ting for denne bloggeren! Hva er takken? Jo, at hun ble hudflettet av den bloggeren som hun framsnakket så fint! All honnør til bloggfølgeren min for at hun ønsker å ha framsnakkingsinnleggene sine <3 🙂
 
 
Bloggeren som ble framsnakket begynte å smigre seg innpå en annen voksen blogger. I kommentarfeltet hos denne bloggeren satt de og rakket ned på min bloggfølger og flere av oss som følger henne! De satt der og diktet opp flere løgner som over hodet ikke stemmer.
 
 
Bloggfølgeren min skrev også et blogginnlegg om sin egen mening om kosmetiske behandlinger! Det ble ikke tatt godt i mot av bloggvenninnen til den bloggeren som ble framsnakket. Hva skjer? Jo, bloggvenninnen til bloggeren som ble framsnakket skriver et motinnlegg av alle ting hvor hun hevder at hun mener at min bloggfølger baktaler henne! Det stemmer over hodet ikke, og det er blank løgn fra ende til annen! Bloggfølgeren min baktaler ingen! Det var min bloggfølger som først skrev blogginnlegget om hennes meninger om kosmetiske behandlinger! Hun nevner ingen navn i innlegget sitt, og sine kommentarer. Innlegget til min bloggfølger er skrevet på generelt grunnlag! Vi som har fulgt med denne bloggeren som tok dette innlegget til min bloggfølger ille opp, vet og har sett at hun tolker alt av blogginnlegg fra flere av oss bloggere til å handle om seg selv! Jeg kaller slike bloggere for store egoister, for de tror at alt som skrives handler om dem!
 
 
Selvfølgelig måtte bloggeren som ble framsnakket dukke opp som troll av eske. Der satt de to voksne nettrollene og rakket ned på bloggfølgeren min og litt oss som følger med bloggen hennes. Bloggvenninnen til bloggeren som ble framsnakket hadde en lavmålt atferd tidligere i sommer hvor hun beskyldte min bloggfølger å mobbe henne! Det var slett ikke tilfelle, og det er blank løgn! Hvem var det som ubetenksomt gikk inn på min bloggfølger sitt kommentarfelt i sommer og kommenterte som anonym med beskyldninger om at min bloggfølger hadde stjålet deler av teksten fra andre bloggere. Min bloggfølger ble selvsagt såret og lei seg.
 
 
Denne bloggeren som kom med beskyldninger mot min bloggfølger hang ut min bloggfølger som mobber, og det ble min bloggfølger kjempelei seg for 🙁 Det gav hun uttrykk for i et par blogginnlegg, og jeg skjønner min bloggfølger. Der skriver hun et kjempeflott blogginnlegg, og blir møtt med usaklige beskyldninger.
 
 
Snill som min bloggfølger er, ba hun denne bloggeren som kom med beskyldningene om unnskyldning. Det er et tydelig bevis på at min bloggfølger kun ønsker det beste for alle rundt seg <3 🙂
 
 
På den tiden var jeg bloggvenner med den bloggeren som tråkket i klaveret. Hun nektet å ta imot unnskyldningen. Jeg sa det til henne at jeg mentehun var smålig når hun var så hard!
 
 
De to voksne nettrollene synker lavere enn noen gang ved sin stygge nettatferd nå når de sitter å rakker ned på min bloggfølger 🙁 Det gjør meg kjempevondt å lese, for min bloggfølger fortjener ikke dette her <3 🙁 Jeg blir lei meg og kjempesint når noen av mine bloggfølgere og bloggvenner blir stygt rakket ned på av nettroll som sprer om seg med løgner ment for å såre 🙁
 
 
Heldigvis vet jeg at min bloggfølger har bein i nesa, men når jeg vet hva min bloggfølger har opplevd av mobbing gjennom oppveksten blir jeg ekstra lei meg og sint når noen tankeløse nettroll angriper henne 🙁 Jeg klarer ikke sitte å se på det! I dette tilfellet har den bloggeren som ble positivt framsnakket og henne bloggvenninne sunket lavt, og deres nettoppførsel og nettatferd er langt under beltestedet 🙁
 
 
Kjære deg bloggfølger! Stå på videre! Du vet vi er flere av dine bloggvenner og følgere som støtter deg 100% mot nettrollene som prøver på å psyke deg ut <3 🙂 Vi vet du er ei sterk dame som ikke lar seg true til taushet! Stå på videre <3 🙂
 
 

DETTE ER REN OG SKJÆR LØGN FRA DENNE BLOGGEREN! HVORFOR SPRER DU LØGNER PÅ ANDRE BLOGGERES KOMMENTARFELT?

Dette blogginnlegget er personlig opplevd! Jeg vet mange av mine bloggvenner lurer på hva som har hendt. Her forteller jeg kun hele og fulle sannhet! Noe annet er helt utenkelig!
 
 
Det er kjempesårende å bli utsatt for stygge, usanne og sårende løgner som faktisk er ment for å såre!
 
 

Dette er ren og skjær løgn fra deg du http://poesimylife.blogg.no/

 
 
Jeg mottok dette printscreenbildet av en bloggvenn av meg. Tusen takk for tipset for denne løgnaktige kommentaren!
 
 
Her vil jeg si at denne kommentaren er ren løgn fra ende til annen! At denne bloggeren våger*!
 
 
Jeg vil fortelle hva som faktisk skjedde!
 
 
Det er ikke sant at KM (Kari Marita) og Inger J slettet bloggen pga Synskpeggy og meg! De valgte selv å gå over på bloggstedet nouw.com! Inger J mente nouw.com var en mye koseligere bloggplattform! De diskuterte dette en stund, og til slutt ville Kari Marita bytte bloggplattform! Alt annet er løgn fra ende til annen!
 
 
Hvis du denne bloggeren tror at jeg ikke forstår at kommentaren kommentar omhandler min bloggvenninne og meg tar bloggeren fullstendig feil! At bloggeren gjør narr av at jeg hilser mine bloggvenner “Purr, purr”, får bloggeren ta på egen kappe! Hilser mine bloggvenner akkurat som jeg selv vil på en måte jeg synes er kjempekoselig! Jeg har jo sett at denne bloggeren blir rasende og hisser seg opp pga den minste lille ting! Du ber ikke meg om å stappe tvrrfløyta mi en viss plass!
 
 
Forstår nå hvem som har servert deg de styggeste løgner om flere av oss! Jeg trodde du var motstander av løgner jeg, men der tok jeg grundig feil!
 
 
Jeg godtar mye, men løgner det hater og avskyr jeg! Løgner får meg til å se rødt!
 
 
Jeg er kjempeglad for at jeg oppdaget hvordan denne bloggeren oppførte seg før det gikk for lang tid! Sannheten er at bloggeren ikke tålte at jeg tok min gode bloggvenn Synskpeggy i forsvar.
 
 
Bloggereen gjorde alt hun kunne for å sette meg opp mot min bloggvenn Synskepeggy og en annen blogger som kaller seg Aud Marit. I følge bloggeren var hennes oppfatning hun at de to bloggerne (Aud Marit og Synskpeggy) mobbbet henne. Det var slett ikke tilfellet!
 
 
Samme hva Synskpeggy og Aud Marit skrev om i sine blogger var bloggeren sikker på at innleggene handlet om henne, noe som slett ikke var tilfelle.
 
 
Jeg var naiv og dum at jeg gav bort mobilnummeret til denne bloggeren. Vi ble også facebookvenner en liten stund.
 
 
Hver gang hun reagerte på et innlegg som Synskepeggy eller Aud Marit hadde skrevet ringte hun meg, og hun var rasende på begge bloggerne! Det var ikke bare en gang hun ringte! Det hendte at jeg ikke orket å snakke med henne, for jeg ble tappet for energi.
 
 
Jeg ba henne slutte med å blande meg inn i hennes egne konflikter med Synskepeggy og Aud Marit, og jeg sa at jeg ikke ville høre ett eneste negativt ord om de to. Det tålte hun ikke, og hun ble fornærmet når jeg ikke ville støtte henne! Jeg mente at hennes egen konflikt med to bloggere fikk hun ordne opp i selv!
 
 
Det ble ikke populært mottatt, og hun gikk straks over til bloggerne Inger J og Kari Marita. Der ble hun foret med stygge og sårende løgner om både Synskepeggy, våre felles bloggvenner og meg!
 
 
Ikke nok med det! Hun skrev en truende chatmelding på min ene facebookprofil (katteoppdrettfacebookprofilen min) hvor hun truet meg at hvis ikke min barndomsvenninne Else Marit slettet bloggen sin og facebookprofilen sin skulle hun hevne seg!
 
 
Bloggereen skal ha en ting klart for seg, og det er at jeg lar meg ikke true til taushet, og det gjør ingen av mine bloggvenner heller!
 
 
Ikke nok med at hun skrev en truende facebookchatmelding til meg, truet hun min barndomsvenninne Else Marit om at hun måtte slette sin blogg. Bloggeren skal ha en ting klart for seg, og det er stygt gjort å true noen til taushet!
 
 
Flere av oss bloggvenner som også er facebookvenner har blokkert hele tre facebookprofiler på vedkommende blogger slik at bloggeren ikke kan søke oss opp på facebook!
 
 
Personlig er jeg kjempeglad for at jeg oppdaget hvordan denne bloggeren var. Det ble litt vel mye dramaqueen for meg å ha kontakt med den bloggeren, og jeg ble tappet for energi de få ukene vi hadde kontakt!
 
 
Vedkommende blogger får selv finne ut hvem hun vil være bloggvenn med. Jeg kunne ikke brydd meg mindre! Bloggeren skal akseptere at jeg kommenterer til mine bloggvenner. Hun skal også tåle at jeg skriver blogginnlegg med mine meninger på min egen blogg! Hvis bloggeren ikke tåler å se at jeg har kontakt med mine bloggvennner har vedkommende blogger ikke noe å gjøre på blogg!
 
 
Bortsett fra kjempegode rasekattvenninner (som jeg kjenner personlig fra rasekattmiljøet) og kjempegode venninner fra barne- og ungdomsårene som blogger på blogspot, har jeg flere kjempekoselige bloggvenner som jeg har personlig kontakt med på facebook. Tusen takk til dere alle: Lillja, Foreignerat50, Wenche, Synskepeggy og Gro for at jeg får lov til å ha kontakt med dere <3 🙂 Jeg setter kjempestor pris på dere alle sammen <3 <3 <3 🙂
 
 

HVEM ER DET SOM SENDER BEKYMRINGSMELDING FOR BLOGGEREN ANNA (MAMMA TIL MICHELLE)? JEG ER SJOKKERT!

Jeg kjenner jeg oppriktig blir lei meg over hvordan andre mennesker sitter og ytrer seg om forskjellige bloggere på ulike diskusjonssider. Det er er helt i orden at man er uenig i det andre bloggere deler på sine blogger, men fra det skrittet til å sende bekymringsmelding til barnevernet????
 
 
Jeg tenker spesielt på en eller flere av de som Anna Rasmussen sine blogglesere som er kritiske til det Anna deler på bloggen sin når de går til det drastiske skrittet og sender bekymringsmelding til barnevernet! Er rett og slett sjokkert hva blogglesere får seg til å gjøre. Er det en ting jeg er 100% sikker på så er det at den/de som har sendt bekymringsmelding barnevernet overhodet ikke kjenner Anna som privatperson. Den/de ytrer seg kun etter å ha lest bloggen hennes! Dermed tror de at de kjenner til Anna som privatperson, noe de ikke gjør! 
 
 
Hallo! Noe er alvorlig galt fatt når blogglesere som sitter på ulike diskusjonssider på nettet sender bekymringsmelding til barneverenet og dèt for en blogger som de ikke kjenner personlig! Jeg synes regelrett synd på Anna Rasmussen <3 🙁 Stakkars jente <3 🙁 
 
 
Her kan dere lese blogginnlegget til Anna: http://mammatilmichelle.blogg.no/1533283961_du_vet_ingenting_ikke_lat_som_du_gjr_det.html
 
 
Diskusjonen går hett for seg blant motstanderne for disse “mammabloggerne” når det gjelder å promotere ungene sine på blogg i form av bilder av ungene m.m. Mange er i harnisk over “mammabloggernes” promoteringa av ungene sine. På ulike nettsider sitter motstandernes og rett og slett snakker dritt om om disse “mammabloggerne”, og Anna Rasmussen får dessverre gjennomgå 🙁 Jeg får vondt langt inni sjela av hvordan de rakker ned på henne <3 🙁 Jeg har personlig lest at de oppfordrer hverandre til å sende inn bekymringsmelding til barnevernet, og de legger til grunn at Anna Rasmussen er en dårlig mor!      Det ikke forbudt å legge ut bilder av ungene sine på bloggene sine eller på nettet. Konklusjonen min er at mange bloggere som er foreldre bør tenke seg om på hvilke bilder de ønsker å dele av ungene sine. Noe som heter måtehold! Det er til syvende og sist foreldrene som bestemmer over sine egne unger om hvilke bilder de ønsker skal deles. Jeg nevnte måtehold med hvilke bilder mammabloggerne som Anna ønsker å dele av ungene sine på bloggen sin, er det pga at bilder faktisk kan bli misbrukt av pedofile! 
 
 
Pedofile har fri tilgang til nettet, og det er lett for dem å finne bilde av en unge som kan misbrukes. Jeg så et intervjue på TV’n med en mor som hadde lagt ut bilde av ungen sin på facebook. Det var et helt uskyldig bilde, men bildet var misbrukt ved at hodet til ungen var redigert inn på en naken barnekropp! Bildet var brukt i det pedofile nettverket.
 
 
Når Anna deler bilder av ungene sine gjør hun ikke noe galt! Ingen har rett til å dømme mammabloggere hvis de på død og liv ønsker å dele bilder av sine egne unger.
 
 
Hvem er du som med hånden på hjerte kan si at Anna er en dårlig mamma? Kjenner du Anna som privatperson, og kan uttale deg på det grunnlagt? Med 99% sikkerhet kan jeg si at jeg tror ikke du kjenner Anna! Ingen har rett til å dømme Anna eller andre mammabloggere som en dårlig mamma på grunnlag av at de har klare meninger om mammabloggeres billeddeling av ungene sine, eller at de utleverer ungene sine på bloggene sine. Det sier ingenting om hvordan bloggeren er som mamma. Jeg er 100% sikker på at Anna og andre mammabloggere der ute er omsorgsgsfulle mødre som gir ungene alt av sin kjærlighet og omsorg <3 🙂 
 
 
Hvorfor må du på død og liv lese bloggen til Anna Rasmussen og andre mammabloggere når du har så mye i mot disse bloggerne på måten de blogger på? Det er helt greit at du er i mot måten de blogger på og måten de promoterer ungene sine på gjennom bloggene sine. De gjør ikke noe straffbart, og Anna og mammabloggerne kan være mye bedre egnet som mamma enn hva det du kanskje er. 
 
 
Den som sender bekymringsmelding til barnevernet etter å ha lest bloggen til Anna  og andre mammabloggere har seriøse problemer. Slikt gjør man ikke, og det sier mer om den som sender bekymringsmelding enn om Anna Rasmussen. Da har en generell diskusjon på ett eller annet forum om å dele bilder av ungene sine på blogg og nett og det å promotere ungene sine offentlig på blogg sporet av for lenge siden! 
 
 
Jeg blir fysisk dårlig av å tenke på at en eller flere lesere har sendt bekymringsmelding til barnevernet om Anna som mamma uten en gang å kjenne henne personlig! Man skal virkelig passe seg for hva man blogger om, for det sitter selvutnevnte bloggpoliti og passer på hva man foretar seg! Veien er ikke lang til å kontakte en eller annen offentlig instans. 
 
 
Det å henvende seg til barnevernet med bekymringsmelding for en blogger man ikke kjenner er jo et forsøk på å kneble ytringsfriheten slik jeg ser det, og det hører ikke hjemme i det hele tatt! Heldigvis fant ikke barnevernet noe alvorlig hjemme hos Anna i bekymringsmeldingen, og det er til pass for vedkommende som hadde sendt bekymringsmeldingen at vedkommende blir sittende med skjegget i postkassen!
 
 
Selv får jeg flash backs til da en bloggleser av meg gikk til det skrittet og kontaktet mattilsynet med løgnaktige påstander om katteholdet mitt! Sannheten er at jeg overhodet ikke kjente vedkommende personlig en gang, for jeg hadde aldri i mitt liv truffet den bloggleseren. De to som dukket opp på døren min fra mattilsynet skjønte fort at påstandene som hadde blitt sagt om meg og katteholdet mitt var bygget på ren og skjær ondskapsfulle løgner, og dèt pga en idiotisk uenighet 1 1/2 år tidligere. 
 
 
Dette innlegget handler ikke om deling av bilder av unger på blogg eller promotering av unger på blogg, men det handler om hva hevnlystne lesere kan være i stand til å foreta seg slik som i Anna dessverre har opplevd. Ingen mammabloggere skal være nødt til å oppleve anonyme bekymringsmeldinger med usaklig synsing om dem som foreldre.
 
 
Jeg håper for Anna sin del at hun får fred, og at hun får ro til å blogge om seg og sitt, og mitt inntrykk er at Anna har kjempestor omsorg og kjærlighet til ungene sine <3 🙂 Det står det kjempestor respekt av <3 🙂
 
 
Jeg blir kvalm og fysisk uvel av å lese på slike nettsider hvor det foregår slike debatter, og særlig debatter om navngitte bloggere. Når jeg leste på den ene diskusjonssiden at de som diskuterte der inne oppfordrer andre til å sende bekymringsmelding til barnevernet blir jeg lei meg og rett og slett kjempesint. Det er da jeg er kjempeglad for at jeg ikke er medlem på den nettdiskusjonssiden, og jeg har heller ikke planer om å bli medlem der! Hvis jeg hadde vært medlem ville jeg tatt Anna i forsvar, for jeg synes mye av det som skrives der inne er regelrett mobbing og uthenging! 
 
 
Man skal respektere hverandres synspunkter, og det er helt greit at man er uenige. Der ingen løsning å gå til det skrittet å sende bekymringsmelding om andres unger når du overhodet ikke kjenner vedkommende personlig!
 
 

Bildet lånt fra TV2: https://www.tv2.no/a/9388562/

“BLOGGERE SOM SLITER PSYKISK BURDE BLITT TVANGSFLYTTET TIL EN ANNEN BLOGGPORTAL” – SITAT BLOGGOVERSKRIFT FOR 3-4 ÅR SIDEN :(

På blogg er vi alle en del av et lite samfunn, kanskje et spesielt samfunn vil mange si. Det kan de kanskje ha rett i 🙂 
 
 
Alle blogger vi med forskjellige formål. Noen bloggere gleder oss med kjempefine og vakre naturbilder, andre blogger om familien sin og ungene sine, noen blogge om hundene sine, noen blogger om sminke, klær og mote, noen bloggere er samfunnsbevisste bloggere som blogger om aktuelle samfunnstemaer, noen blogger om dyrene sine, noen deler fantastsike matoppskrifter og andre blogger for ren terapi f.eks. at de sliter med psykiske problemer av en eller annen form. 
 
 
Mange av oss begynner å følge hverandres blogger. Vi legger til bloggere som vi synes er interessante som “følgere” slik at vi kan lese bloggene deres, vi kommenterer på ulike blogginnlegg som vi følger og vi får kontakt med hverandre. Vi blir det som kalles for bloggvenner. 
 
 
Mange bloggere legger jo til følgere for å få flest mulig lesere, men jeg tror når vi har blitt så gamle etter å ha passert 40 år er ikke det å få flest mulig følgere det som er hovedfokus lengre. 
 
 
Felles for oss alle bloggere er at vi kommer til et bloggsted med ulik bakgrunn. Noen ønsker å blogge som anonyme, og de som ønsker å blogge som anonyme har sin personlige årsak som skal respekteres! De som ønsker å blogge som anonym ønsker helst ikke å dele bilder av seg selv, dele bilder av familie, slekt og venner, dele private bilder av hus de bor i eller nærmiljøet. Vi andre bloggere skal respektere anonyme bloggeres avgjørelse for at de ønsker å være anonyme. De har sin personlige grunn til å være anonyme! 
 
 
Andre blogger under fult navn eller nick, og de er ikke så redde for å dele bilder av seg selv, familien, huset, nærmiljøet etc. 
 
 
Noen bloggere er litt anonyme av seg, man ser dem, men de gjør ikke noe ut av seg. Disse bloggerne blogger om seg sitt. Så har du bloggerne som man ser, og som er med pågående. Disse bloggerne har en stemme og de har mye på hjertet. De ønsker kanskje ikke å bli kjent, men de vil bli anerkjent.
 
 
Vi som er bloggvenner kommenterer til hverandre, vi gir tilbakemelding til hverandre og oppmuntrer hverandre på det vi blogger om.  
 
 
Du finner bloggere som er samfunnsengasjerte, og som kanskje blogger om kontroversielle temaer. Av og til kan teamene samfunnsengasjerte bloggere skriver virke provoserende for oss som lesere. Hvorfor? Jo, fordi noen av innleggene treffer sannheten i oss lesere uten at vi selv vet det!
 
 
Hos noen få samfunnsengasjerte bloggere kan det utspille seg til et rene bikkjeslagsmål blant lesere og blogger i kommentarfeltet. Kanskje for at vi som lesere misforstår hva bloggeren vil frem til. Mange ganger blir noen provosert bare de leser overskriften til en samfunnsengasjert blogger. Da sier man at man lar seg provosere bare ved tanken på at bloggeren blogger. 
 
 
På blogg som i samfunnet for øvrig finner du de ensomme bloggerne. Bloggere som av en eller annen grunn som har vanskeligheter med å stole på andre mennesker grunnet mobbing og evt. utestengelse gjennom mange år. Kanskje har disse bloggerne en eller flere psykiske diagnoser som de er åpne om på på bloggene sine. Mange av blogerne i denne gruppen har bloggen som et fristed. Bloggen for dem blir som en slags samtalepartner hvor de kan skrive ned sine følelser. Vi som blogglesere har godt av å heve hodene våre for å lese bloggene deres, for vi kan faktisk lære noe av noen av dem hvis de skriver og forteller om sine psykiske diagnoser. 
 
 
Gjennom mine år som blogger har jeg sett at bloggere som blogger om sine psykiske problemer har fått mye hat og hets fra andre bloggere og blogglesere. Jeg skjønner ikke hvorfor. Disse bloggerne gjør aldri en flue fortred, og de ber nærmest om “unnskyld” for at jeg er til. Likevel blir noen av dem møtt med stygge og avskyelige kommentarer. Da mener jeg virkelig avskyelige og stygge kommentarer. 
 
 
Er blogglesere blitt så engstelige for å lese om andre bloggere sine innerste tanker, følelser og evt. lese om deres psykiske problemer at man vil distansere seg fra slike bloggere? I så fall har ting utviklet seg i gal retning 🙁
 
 
Et skrekkeksempel jeg vil fortelle om skjedde for 3-4 år siden, og som blogger ble jeg direkte sjokkert og lei meg over hele situasjonen 🙁 
 
 
En blogger i 30 årene blogget, og hun var 100% åpen og ærlig om at hun slet med psykiske problemer. Jenta hadde flere diagnoser fra psykologer. Hun skrev kjempebra, og hun hadde en informativ blogg. Det første jeg reagerte på var noen av kommentarene hun hadde mottatt på bloggen sin som lød som følger: “Kom deg ut fra bloggplattformen, for ingen er interessert i å lese sutreinnlegg”, “Ingen er interessert i å lese om det pateteiske livet ditt” og “Psykisk syke som deg og andre bloggere som sliter psykisk burde ha blitt tvangsflyttet til en egen bloggportal”. Disse kommentarene og flere slike kommentarer av samme kaliber skar meg rett i hjertet, og jeg ble kjempelei meg på bloggerens vegne og alle andre bloggere som faktisk tørr å åpne seg å stå frem om sine psykiske problemer <3 🙁
 
 
Hvis jeg hadde hatt den jenta/damen i nærheten skulle hun ha fått en kjempestor trøsteklem, og jeg skulle ha sagt til henne: “Ikke bry deg om de taperne som skriver slike ondskapsfulle og hjerteløse kommentarene!” <3 🙁
 
 
Jeg spør meg selv hvor er den sosiale intelligensen når man synker så inderlig dypt og skriver slike kommentarer til en blogger som er åpen med å blogge om sine psykiske problemer? Det er meg helt uforståelig. Jeg tør å si det rett ut at den/de som skrev disse kommentarene til denne bloggeren kunne over hodet ikke ha noe som heter for empati, nestekjærlighet og omtanke for andre mennesker. En person empati, nestekjærlighet og omtanke ville aldri i verden ha skrevet slike kommentarer til en blogger som man ser sliter med psykiske problemer! Hvis man kommer inn på bloggen til en blogger, og vi ser at bloggeren forteller om at hun/han sliter med psykiske problemer bør det ringe en bjelle hos alle bloggerne. Hvis vi som blogglesere blir provoserte over det bloggeren som evt sliter med psykiske problemer skriver, trekker vi oss stille ut og lar bloggeren blogge i fred. 
 
 
Slike kommentarer de kommentarene som bloggeren i 30 årene fikk, skal man aldri skrive til en blogger med psykiske problemer! Man skal alltid tenke på at de som sliter med psykisk ikke har samme reaksjonsmåte som det kanskje bestevenninnen din har.
 
 
Skriver man til en blogger som sliter med psykiske problemer at han/hun ikke har smak på hvordan det ser ut hjemme hos vedkommende, vil den bloggeren takle dette på en dårligere måte, enn om du hadde sagt dette til bloggeren Lise som ikke sliter psykisk! 
 
 
Negative kommentarer fra lesere til en blogger som sliter psykisk vil forsterke negativ tankegang og føre til negativ tankemønster! 
 
 
Dagen etter var det et shoutet blogginnlegg som lyste i mot oss med store bokstaver: “Flytt psykisk syke bloggere over til egne lukkede bloggportaler hvor de kan sitte å sutre over hvor ille livene deres er!”
 
 
Da jeg leste den overskriften på blogginnlegget snurpet deg seg i magen min, og jeg ble direkte kvalm 🙁 Det var den verste overskriften jeg har sett noen gang på en blogg, og det skar meg i langt inni hjertet at noen kunne være så kald, kynisk, ondskapsfull og hjerterå å skrive den typen innlegg om bloggere med psykiske problemer. Grunnen til min reaksjon var fordi jeg visste at den som hadde postet blogginnleggt var en oppegående blogger med familie, unger og fast jobb! 
 
 
Fremdeles den dag i dag bør alle vi som blogger tenke over hvordan vi respekterer bloggerne som blogger om det å ha psykiske problemer. Det er bloggere som er åpen om sine psykiske problemer som opplever å få negative og stygge kommentarer 🙁 Slikt skal ikke skje! 
 
 
Vi bloggere skal respektere bloggere som sliter psykisk av en eller annen grunn, og vi må alltid ha i bakhodet at bloggere som sliter psykisk takler kritikk på en svært dårlig måte. Vi unnskylder oss med at det var ment som konstruktiv kritikk, men det hjelper ikke for en som sliter voldsomt psykisk! Det jeg eller du anser som konstruktiv kritikk, kan bli tolket som hardt og brutalt av en blogger som sliter med psykiske problemer.
 
 
Hos bloggere som sliter med psykisk problemer må vi veie ordene våre til de grader, og særlig skrevne ord! Grunnen er for at skrevne ord er verre å tolke fordi man ikke har et ansiktsuttrykk å forholde seg til.
 
 
Det hjelper ikke å skjule kommentarene våre med emofjes. På en dårlig dag vil selv vår aldri så mye saklige og konstruktive kommentar med noen smilefjes oppfattes som et knyttneveslag i magen til en blogger som kanskje sliter med psykiske problemer. 
 
 
Hvordan tror dere hun bloggeren i 30-årene følte det med alle møkkakommentarene hun mottok på bloggen sin? Jeg vet hun fortalte at de traff henne som en knyttneve i magen. Hun ble helt satt ut, og hun følte seg uønsket som blogger 🙁 Den dag i dag kjenner jeg at jeg blir kjempelei meg når jeg tenker på all møkkakommentarene og den stygge behandlingen hun opplevde å få, og det fra stort sett voksne bloggere 🙁 Det skjærer meg i hjertet <3 🙁
 
 
Heldigvis har jeg god kontakt med henne på facebook, og vi er gode facebookvenner. Det har vi vært siden hun sluttet å blogge for 3-4 år siden. 
 
 
Vi bør alle tenke over hvordan vi ytrer oss når vi ser at en blogger sliter med psykiske problemer. Hvis vi føler at bloggeren provoserer oss med et blogginnlegg han/hun skriver, la vær å skrive en negativ kommentar til bloggeren fordi nettopp vi ble provosert! Det at vi blir provosert over det bloggeren skriver får vi ta på vår egen kappe. 
 
 
Denne tidligere bloggeren bruker sin facebookprofil til å oppdatere oss bloggvenner om sine psykiske problemer. Dessverre ser jeg at noen av hennes facebookvenner/følgere er temmelig stygge i kjeften når hun står åpent og ærlig frem. Det gjør meg kjempevondt 🙁 Jeg spør meg selv: “Hvorfor gidder du å følge denne personen på facebook når du er irritert fordi hun velger å være åpen om sine psykiske problemer?”, og jeg har skrevet det samme på kommentarfeltet hennes på facebook når jeg ser at hun får stygge kommentarer fra en facebookvenn eller følger. 
 
 

NÅR BLOGGERE SOM OPPLEVER Å FÅ DRAPSTRUSLER OG TRUSLER OM VOLD HAR DET GÅTT FOR LANGT!

I dagens nettutgave på Dagbladet kan vi bl.a. lese denne artikkelen: https://www.dagbladet.no/kultur/folk-sender-sms-med-voldtektstrusler-pa-lukkede-fora-oppfordres-det-til-drap-hva-gjor-du/68719303
 
 
Mitt engasjement på min blogg er å prøve og få øynene opp for hva som virkelig er nettmobbing, og det pga av at alt for mange bloggere trekker frem “mobbeofferkortet” for fort frem fra lommene sine, og dèt pga en kommentar fra en eller flere blogglesere som er uenige i temaet bloggeren blogger om.
 
 
Den digitale netthetsen har blitt verre med årene, og det er toppbloggerne som får ungjelde. Så kan vi spørre oss om hvorfor. Jeg tror svarene er mange. Personlig tror jeg mye av årsaken ligger i sjalusi og misunnelse. Man må jammen være en sterk toppblogger for å stå imot kritikken, hetsen og nettmobbingen som noen av dem opplever.
 
 
Jeg har lest på ulike diskusjonssider angående Mamma til Michelle, og det vrenger seg i meg når jeg leser kommentarene. Klarer simpelt hen ikke å lese på disse diskusjonssidene, for det er direkte mobbing og hetsing det som foregår 🙁 Jeg synes det går alt for langt når de som diskuterer trekker fram ungene til Mamma til Michelle, og rett og slett håner dem! Huff 🙁 Det andre jeg reagerer på er når de som diskuterer på slike sider oppfordrer hverandre til å ringe inn anonyme bekymringsmeldinger til barnevernet! Noen vil unnskylde seg med at Mamma til Michelle har promotert ungene sine offentlig, og hun har seg selv å takke for at nettbrukere diskuterer henne. Det er ingen unnskyldning for å sitte å lire ut av seg de styggeste av de stygge kommentarer om en toppblogger!
 
 
Sophie Elise er også gjenstand for grov og stygg nettmobbing og hets på facebook, diskusjonssider osv. Vi snakker da om nettmobbing, hets og trusler i ordets rett forstand. Andre bloggere som hyler om at de blir mobbet fordi de får kommentarer fra bloggleserne som er uenige med dem i deres blogginnlegg har ingen grunn til å klage over at de er mobbeofre! Sett dere inn i situasjonen til Mamma til Michelle, Sofie Elise og andre toppbloggere som daglig opplever å hatkommentarer, hets og trusler på nett!
 
 
Når det blir oppfordret til vold, voldtekt og drap av kjente personer på nettet er nettmobbingen gått alt for langt!
 
 
Helt greit å engasjere seg i toppbloggere, og det er helt greit å ha en mening om en toppblogger!
 
 
Vi har jo alle meninger og synspunkt om forskjellige kjendiser, og det være seg artister, politikere, idrettutøvere og toppbloggere. Man kan fint diskutere en sak, men ikke handler om toppbloggeren (eller en annen blogger) som person!
 
 
En kan diskutere “puppestunt” som sak uten å diskutere personen bak puppestuntet! Mange har jo diskutert bloggernes profilering av ungene sine på nettet, og det har vært diskusjoner bloggernes reklamering for kosmetiske behandlinger og plastisk kirurgi for å ta noen eksempler. Da gjelder det saken, og ikke bloggeren som person! Det er der mange ikke greier å skille mellom når man er på nettet! Diskusjoner om en sak blir fort vendt til å gjelde personen når man diskuterer på nettet.
 
 
Mandag 25.09.2017 begynner Farmen på TV2, og det går vel ikke lang tid før Farmenseerne begynner å rakke ned på en eller flere av Farmendeltakerne på ulike diskusjonssider, og man vil fort se at diskusjonenen går hett for seg. De Farmendeltakerne som seerne misliker blir utsatt for nokså stygg mobbing og hetsing av enkelte ivrige debatanter som ikke forstår at episodene vi ser på TV er klippet, og at det som vi TV-seerne får se er bare en brøkdel av det som vises på TV.
 
 
Det er stor forskjell på engasjement i saker om det toppbloggerne (eller en annen blogger) gjør, og det å skrive hatkommentarer om en toppbloggger, oppfordre til vold og voldtekt! Når de som kommenterer på facebookgrupper og andre diskusjonsforum begnner å oppfordre andre til vold, voldtekt og drap har det gått alt for langt!
 
 
Hvem er det som sitter og skriver slike hatefulle ytringer på nettet om f.eks. toppblgogere? Jo, det er den vanlige Ola og Kari Nordmann, unge som gamle!
 
 
Jeg fulgte med i den norske nettserien på TV.no sine nettsider som het for “Trolljegeren”, og der greide de å spore opp en av Sophie Elise sine hatere slik at hun kun få møte vedkommende. Det viste seg at det var en godt voksen mann som selv hadde unger! Skremmende å tenke på!
 
 
Hvorfor sitter man og leser blogger, følger med instagram, følger med facebookprofilene og følger med snapchatene til f.eks. toppbloggere, en annen blogger eller kjendis man ikke liker? Er det fordi man vil la seg irritere? Man har to valg! Det ene er å klikke seg fort ut fra den bloggen man irriterer seg over, slutte å følge instagramprofilen eller snapchaten til den man irriterer seg over og slutte å følge vedkommende på facebook! Verre er det ikke! Noe så enkelt, men likevel så vanskelig!
 
 

Bilde lånt fra Ole Brum sin livsvisdomsord sin facebookgruppe.

BLOGGLESERE SOM TROR DE KJENNER EN BLOGGER PERSONLIG…..

Hva er det med oss nordmenn som befinner seg på sosiale medier? Jeg bare spør: Ta for eksempel bloggeren Anna Rasmussen. I helgen kom det frem at hun har trukket seg fra programmet “Skval vi danse”, og hun og kjæresten har utsatt bryllupet. Hva kjer? Det florerer spekulasjoner og konspirasjonsteorier om hva om har skjedd.
 
 
Da det ble kjent at Anna Rasmussen skulle delta i “Skal vi danse” ble det stordiskusjon på ulike nettsider om at datteren til Anna Rasmussen skulle gå på skole i Oslo for så å flytte tilbake igjen. Bedrevitere som stiller seg til doms over andre bloggeres avgjørelser mente det var oergrep og mishandling. Det var var ikke måte på hva som var galt. På ett nettsted oppfordret de hverandre til å melde fra til barnevernet? Jeg blir matt! Man kan begynne om de mange blogglesere ikke har annet å gjøre enn å sitte og spekulere og lage seg konspirasjonsteorier om mennesker de ikke kjenner personlig en en gang.
 
 
De som sitter på ulike nettsteder og blander seg bort i livet til toppbloggerne som f.eks. Anna Rasmussen påpeker alle små ting ved Anna som mamma. Det ble diskutert at de syntes Anna var uselvstendig siden hun lot sin mor passe ungene. Hva? Fortell meg helt ærlig hvilken mamma har ikke fått fått hjelp av sine foreldre til å være barnevakt for barnebarna sine? Hvorfor skulle ikke Anna få lov til å la mammen sin få passe på ungene sine? Hvor er logikken? Det ble feil da Anna tok med seg ungene og flyttet til Kypros. Feil? Anna har familie der nede, og hvorfor skulle det bli feil? Hva med da Anna lekte med tanken på å gi datteren hjemmeundervisning. Det ble et rabalder uten like på diskusjonsforum. Hadde man brydd seg hvis det var naboen som hadde gitt sine unger hjemmeundervisning? Nei, det hadde vi ikke gjort.
 
 
Galt ble det også da det ble kjent at Anna Rasmussen hadde trukket seg fra “Skal vi danse”, og for ikke å snakke om at hun og Jan hadde utsatt bryllupet. Hjelpe meg! Det var spekulasjoner om at Anna måtte være psykisk ustabil, da var det i hvert fall greit å melde fra til barnevernet, det var spekulasjoner om Jan og hva han kunne ha gjort, det ble skrevet at Anna ikke hadde gode og trygge voksne rundt seg som veiledet henne og det ble skrevet at ungene til til Anna Rasmussen vokste opp i et ustabilt hjem.
 
 
De som sitter på ulike nettsteder og diskuterer Anna Rasmussen virker skråsikre i sin sak om hva som skjer i Anna sitt liv, og selvsagt vet de bedre enn kanskje Anna Rasmussen og Jan selv. Det er et merkelig fenomen dette her!
 
 
Hva er det som får en helt vanlig bloggleser til å sitte offentlig på et offentlig diskusjonssted å diskutere Anna Rasmussen som person basert ut fra dem man har lest på bloggen og antakelser som har blitt bygget opp av uriktige konspirasjonsteorier?
 
 
Det verste er at de som sitter og diskuterer, konkluderer og lager seg konspirasjonsteorier om Anna sitt liv er skråsikre i sin sak at slik er det!
 
 
Anna Rasmussen har blogget i mange år, hun er en av toppbloggerne i Norge og hun har delt livet sitt på bloggen om det å være en ung mamma.
 
 
De av bloggleserne som leser bloggen hennes føler de kjenner henne “nok” til å “vite” hvordan hun er som person! Sannheten er jo at man kjenner ikke bloggeren som privatperson annet enn det bloggeren har skrevet på bloggen sin. Likevel er det nok til å vie Anna Rasmussen diskusjonsplass på forskjellige nettsteder hvor leserne kan spekulere og lage seg uriktige konspirasjonsteorier.
 
 
Det den gjengse leseren av Anna sin blogg ikke tenker på, er at gjennom bloggen får man ikke sett hele livet til Anna. Bloggleserne får se en bitteliten del av livet hennes gjennom bloggen, og resten av livet til Anna Rasmussen er privat! Legg merke til at hun er blitt mer tilbakeholden med å publisere bilder av ungene sine!
 
 
Det virker som om fordi Anna er en kjent toppblogger har den gjengse bloggleseren retten på sin side å sitte og diskutere personen Anna, ungene hennes og Jan på ulike diskusjonssider på nettet. Mange som diskuterer er ubetenksom når de skriver, og når de begynner å rakke ned på ungene til Anna, ja, da reagerer jeg! Likeså reagerer jeg når de som sitter og diskuterere på ulike diskusjonsarenaer oppfordrer hverandre til å sende inn bekymringsmelding til barnevernet.
 
 

Bilde lånt fra TV2

 
 
Som bloggleser vil vi ha våre meninger om forskjellige bloggere, og det gjelder alle blogglesere! Vi danner oss et bilde av hvordan vedkommende bak bloggen er, selv om vi ikke kjenner ham/henne.
 
 
Selv prøver alt jeg kan å skille mellom bloggeren som blogger og bloggeren som privatperson! Jeg har selv hatt harde diskusjoner med en annen blogger. Denne bloggeren har vist og viser en uakseptabel atferd gjennom mange år! Ikke bare mot meg, men mange andre bloggere!
 
 
Da må man få lov til å si fra hvor skapet skal stå. Min kritikk mot atferden og oppførselen til denne bloggeren går ikke på personen, men oppførselen og atferden hans/hennes som blogger. Selv om jeg i min kritikk over uakseptabel atferd retter seg mot bloggeren som blogger, kan bloggeren tolke min kritikk rettet mot seg som privatperson! Slik vil det alltid være! Jeg kjenner ikke bloggeren personlig, og bloggeren kjenner ikke meg personlig!
 
 
Det skal ikke stikkes under en stol at jeg er totalmotstander mot alt som har med kosmetiske behandlinger og kosmetiske operasjoner å gjøre, og jeg tar avstand fra at bloggere bevisst utnytter sin posisjon om å skrive om kosmetiske behandlinger og kosmetiske operasjoner hun har tatt. Når jeg diskuterer dette med andre bloggere, er det temaet jeg diskuterer ikke bloggerne personlig som benytter seg av slike behandlinger, men jeg diskuterer temaet! Bloggeren som benytter seg av kosmetiske behandlinger kan være et kjempekoselig menneske med varme og kjærlighet. Jeg kjenner ikke den bloggeren personlig, og jeg kan ikke uttale meg om hans/hennes personlilghet! Det jeg kan uttale meg om, er saken om kosmetiske behandlinger, og hvorfor jeg er motstander!
 
 
La meg ta noen selvopplevde eksempler!
 
 
Dette hendte så tidlig som i 2008! To bloggvenner begynte å krangle så fillene føyk offentlig på bloggene sine. Som en hevneaksjon sender den ene bloggeren en maill til bostedskommunen til den andre bloggereen og ber om at bloggvennen hans/hennes måtte bli umyndiggjort! Kjernen i saken er at ingen av de to bloggvennene kjente hverandre personlig. De hadde aldri truffet hverandre! Jeg og to andre bloggere fikk kopi av den mailen som var sendt til denne bostedskommunen! Den mailen har jeg fremdeles kopi av den dag i dag!
 
 
Denne episoden skjedde for et par år siden. En bloggvenn av meg ble hengt ut offentlig hos en annen blogger. I det blogginnlegget var det rettet personlige beskyldninger mot min bloggvenn at min bloggvenn var alkoholiker. Det ble skrevet at barnevernet burde ha grepet inn ovenfor min bloggvenn. Kjernen i saken er at bloggvennen min og den andre bloggvennen ikke kjenner hverandre personlig, og de har aldri truffet hverandre!
 
 
På bloggen min skriver jeg om kattene mine, og jeg har fått kritikk fra “bedrevitere” som mener at jeg mishandler kattene mine fordi de er innekatter, og fordi jeg har dem på utstillinger. De som har kritisert meg kjenner ikke meg peresonlig annet enn det jeg deler av bilder på bloggen min om kattene. En blogger gikk så langt at bloggeren kontaktet mattilsynet. Jeg fikk mattilsynet på døren, fordi de hadde fått inn en bekymringsmelding om at kattene mine ikke hadde det bra hos meg. I følge klagen bodde vi i en liten ettromsleilighet, det var møkk og skit over alt, kattedoen var ikke tømt og kattene mine var hissige og sinte. Da hun fra mattilsynet kom på besøk fikk hun hakeslipp. Det første en av mine abyssinere gjorde var å hoppe opp på skuldern hennes. Hun satte seg seg, og det hun så var tillitfulle katter som ikke hadde det vondt, og hun hadde aldri sett så rene kattedo noen gang. I tillegg så hun at leiligheten var mer enn stor nok for kattene. Jeg fikk vite navnet på bloggeren som hadde meldt inn dette, og sannheten er at vedkommende blogger ikke kjente meg personlig, og bloggeren har aldri truffet meg personlig!
 
 
Før så fulgte vi med i ukeblader og på TV om kjendiser. Kjendisenes liv er noe som alltid har opptatt de fleste av oss, og vi leser mer enn gjerne Se og Hør, og vi lures til å tro at vi kjenner kjendisene når de tar oss med inn i sine hjem, viser hyttene sine og familiene sine. Ikke alt blir vist frem om kjendisene. Det meste holdes tilbake! Alle har vi en mening om disse kjendisene, enten positive eller negative.
 
 
Toppbloggerne som f.eks. Sophie Elise og Anna Rasmussen er bloggens svar på kjendiser siden de begge er toppbloggere! De har blitt mer eller mindre kjendiser begge to, fordi de blir promoterte gjennom TV-serier, ukeblader og ikke minst på sosiale medier.
 
 
Leserne leser bloggene deres, de får se bilder, videoer og lese litt om livet deres, men ikke alt! Det er mye fra deres liv vi ikke får ta del i! Perfekt grobunn for å synse, mene og lage seg teorier om hvordan disse to er som personer.
 
 
I dag får vi ta del i mye av privatlilvet til mennesker rundt oss gjennom sosiale medier som facebook, youtube, instagram, snapchat og ikke minst blogg. Det en blogger deler på bloggen sin av bilder, videoer og skrevne innlegg gjør at vi tror vi kjenner bloggeren. Noe som ikke stemmer. Vi kjenner den bloggdelen av vedkommende!
 
 
Bloggeren kan skrive en nokså personlige innlegg, men de fleste bloggere som skriver personlige innlegg utelater mye som vi lesere ikke får ta del i. Likevel sitter vi og synser og mener noe om denne bloggeren som person som om vi skulle kjenne hele livshistorien til bloggeren. Fenomenet blogglesere er merkelige greier gitt 🙂
 
 

Bildet er lånt fra denne hjemmesiden: https://www.pinterest.co.uk/pin/293859944418540914/

HVOR PERSONLIG SKAL MAN VÆRE PÅ BLOGG, OG HVOR MYE ØNSKER MAN DELE?

Sommeren 2007 åpnet jeg min første blogg på blogspot. Det var en ren katteblogg som kun handlet om kattene mine. Inspirasjonen til å blogge fikk jeg fra flere av mine rasekattvenninner som blogget. På det tidspunket blogget jeg på blogspot. Jeg syntes det var kjempegøy å blogge, og en interessant hobby 🙂 Flere av mine rasekattvenninner hadde en annen blogg i tillegg, og den bloggen de hadde i tillegg handlet ikke om katt, men om hobbyene deres. Jeg syntes dette så kjempegøy ut, og tenkte: “Hvorfor ikke prøve å åpne en hverdagsblogg” som skulle handle om mine interesser, hobbyer og livet mitt 🙂 Sommeren 2008 tok jeg mot til meg og åpnet min første hverdagsblogg.
 
 
I begynnelsen var jeg ukritisk til det jeg la ut. Bildene var så som så, men jeg fikk gode tips fra flere av bloggvennene mine som fulgte meg at jeg burde beskjære bildene, for noen av bildene kunne virke rotete å se på. Jeg var også ukritisk når jeg la ut bilder, og jeg la ut bilder uten å tenke på konsekvenser. Jeg publiserte bilder av familie og venner, og jeg spurte alltid om det var greit at jeg fikk lov til å legge ut bilder av dem. Det sa de ja til.
 
 
Etter som årene har gått har jeg blitt mer og mer forsiktig med å dele bilder av familie, slekt og venner. Jeg har opplevd uheldige episoder hvor andre bloggere har prøvd å snoke opp hvem som var avbildet på bildene mine. Dermed begynte jeg å bli forsiktig med å poste bilder hvor mennesker jeg kjenner er med på bildene. Hvis jeg poster bilder hvor noen jeg kjenner er med på bildene, så gir jeg bildene falske navn slik at ingen kan spore opp hva de som er med på bildene heter. Man kan høyreklikke på et bilde for å finne informasjon om billedtittel.
 
 
Som blogger utvikler man seg hele tiden, og når det gjelder billedbruk på sosiale medier har jeg lært kjempemasse hvilke hensyn jeg vil ta, og når det gjelder personvern. Ikke bare personvern for de jeg legger ut bilder av, men også for meg selv.
 
 
Personlig blogging er en balansegang for hvor personlig og åpen skal man være og ikke være. Jeg ønsker jo å være personlig. Prøver så langt som råd er å aldri nevne navn på familiemedlemmer. Jeg omtaler dem som moren min, søsteren min, mannen min, svogeren min etc. Det er ikke fordi jeg de har bedt meg om det, men fordi det handler om deres personvern.
 
 
Når det gjelder omtale av vennene mine har jeg en klar avtale med noen av vennene mine å bruke et helt annet navn enn det de heter. Det handler også om personvern for dem. Når to av dem kommenterer på bloggen min bruker de det samme navnet jeg jeg bruker når jeg omtaler dem. Jeg har fått tillatelse til å legge ut bilder av flere av vennene mine på bloggen, og har akkurat samme prinsipp da som når jeg omtaler vennene mine. Jeg skriver det navnet som vi har blitt enige om under bildet.
 
 
Før jeg ble 80% ufør jobbet jeg som førskolelærer i ulike barnehager og ved 6-årstilbud samt lærer/spes.ped i grunnskolen. Jeg nevner aldri navn på barnehagene og skolene jeg har jobbet på. Det kunne ikke falle meg inn. Som førskolelærer og lærer/spes.ped har jeg signert noe som heter taushetsplikt, og den gjelder fremdeles selv om jeg er uføretrygdet. Man vet aldri. Plutselig kan noe kjenne noe som jeg har hatt som unge i barnehagen eller elev i skolen. Jeg kan trekke frem eksempler om hendelser som har hendt, men det er på det generelle planet som f.eks. til bruk i en diskusjon eller et tema. Da er det eksempelet jeg vil belyse.
 
 
Moren min bor på omsorgsbolig, og der er det tilsammen 8 beboere. Når jeg besøker moren min treffer jeg de andre beboerene, og jeg får jo med meg litt hva som skjer både gjennom det moren min forteller og det jeg ser og hører selv. Selv om jeg ikke jobber der føler jeg at jeg har moralsk taushetsplikt. Jeg kan aldri i livet tenke meg å nevne navn på noen av beboerne som bor på omsorgsboligen hverken til vennene mine, på bloggen eller på facebook. Det handler om respekt for de andre beboerne som bor der, og ikke minst handler det om min egen moral. Det ville vært nokså flaut om jeg fortalte om en av beboerne som har gjort slik og slik, også viser det seg at noen tilfeldige kjenner vedkommende.
 
 
Jeg er med i styret i katteklubben jeg er med i, og der har vi taushetsplikt. Selv om vi ikke har signert på en taushetspliktskjema har vi taushetsplikt når det gjelder saker vi tar opp.
 
 
I begynnelsen da jeg blogget var jeg nokså uforsiktig av meg, og jeg stolte litt vel mye på andre bloggere. Det har straffet seg for meg, og et par av bloggerne har misbrukt den tilliten de fikk fra meg. Jeg vil ikke rippe opp i dette nå, for det begynner å nærme seg 9 – 10 år siden det skjedde.
 
 
I 2010 begynte 3 av mine rasekattvenner (blant dem barndomsvenninnen min som har abyssiner fra mitt oppdrett) å blogge, og de tok med en gang forhåndsregler for hva de gjorde på bloggene sine.
 
 
Alle tre var tydelige på hvordan de ville ha bloggene sine. De ville ikke dele bilder av familiemedlemmer, slekt, ungene sine, bilder av nærmiljøet sitt og andre ting som kunne føre til at de ble gjenkjent. Alle tre ønsket å være anonyme gjennom bloggen, og det har de greid. Selvsagt var ikke dette populært, og de ble beskyldt fra 2-3 andre bloggere at de var falske bloggere.
 
 
Tre av dem blogger fremdeles, men de deler aldri personlige bilder. Kun bilder av kattene deres, naturbilder og de skriver om generelle ting som opptar dem. I begynnelsen da de blogget var det 3-4 bloggere som var opptatt av å få vite deres riktige navn, og det fikk de ikke.
 
 
Da de begynte å blogge fikk jeg munnkurv om å fortelle navnene deres til andre bloggere. De la merke til hvordan noen få bloggere oppførte seg mot andre bloggere. Det ble på den tiden ikke respektert. Beskyldningene haglet om at de var falske bloggere.
 
 
Fremdeles den dag i dag får en av mine bloggvenner (barndomsvenninnen min som har abyssiner fra mitt oppdrett) beskyldninger at hun er en falsk blogger, og det pga av hun har personlig valgt å ikke dele bilder av ungene sine, familien sin, slekt og andre personlige ting!
 
 
Er det slik at andre bloggere har krav på å få vite riktig navn og identitet på bloggere som har et prinsipp om at de vil være mest mulig anonyme? Jeg synes det blir helt feil! Hvis bloggere ønsker å være anonyme, ikke dele private bilder, ikke nevne navn på unger og familiemedlemmer er det en rettighet man har! Alle har rett til å være anonyme på nettet!
 
 
Årsakene til at bloggere ønsker å være anonyme er forskjellige. Noen har jobber som gjør at de må være forsiktige med hva de deler på bloggene sine av personlig informasjon. Blogging er for alle enten om man er advokat, politi, sykepleier, leger, psykolog, kokk, uføretrygdet, sekretær og lærer. Man finner bloggere innenfor alle yrkesgrupper, og det er det som gjør blogg til noe unikt 🙂
 
 
Kan man ikke bare akseptere at noen bloggere ikke ønsker å dele alt av privatlivet sitt på blogg? Det er ingen andre bloggere som har krav på å få vite navnet til andre bloggere, få mailadressen og få mobilnumrene til andre bloggere!
 
 
Personlig har jeg gitt 4 av mine bloggvenner mobilnummeret mitt, og jeg har dem som venn på facebook. Dere fire vet selv hvem dere er. Det er fordi jeg stoler 100% på de fire bloggerne, og de har aldri misbrukt min tillit.
 
 
Etter som årene har gått for meg som blogger har jeg blitt mer og mer bevisst på hva jeg deler av meg selv, og av innhold i det jeg skriver av innlegg. Jeg tror jeg har funnet balansegangen for meg om hva jeg ønsker å dele på hverdagsbloggen min.
 
 
Det finnes ingen fasit på hvor personlig man skal være og ikke være. Jeg som har blogget noen år, og har sett hva andre bloggere er i stand til tar forhåndsregler når det gjelder innlegg jeg skriver og bilder jeg deler på bloggen min. Det er en balansegang som fungerer fint for meg 🙂
 
 
Hver må finne sin balansegang, men det er lurt å ha i bakhodet at noe kan skje hvis du deler et bilde av f.eks. vennene dine på bloggen. Det kan være at noen uærlige kan prøve å spore opp den vennen du har delt bilde av hvis du har gitt bildet riktig navn på den vennen din.
 
 
Selv om nære familiemedlemmer, ektefeller, slekt og venner sier at det er ok at du deler bilder av dem på blogg er det lurt å være bevisst på hva man gjør.
 
 

SELVUTNEVNTE OG PLAGSOMME SELVUTNEVNTE “BLOGGPOLITI” SOM PASSER HVA ANDRE BLOGGERE FORETAR SEG PÅ SINE BLOGGER!

Hva skulle vi bloggere gjort uten disse selvutnevnte “bloggpolitiene” som til stadighet “passer” på hva andre bloggere foretar seg? Vi klarer oss ikke uten dem 🙂
 
 
Felles for disse selvutnevnte “bloggpolitiene” er at de prøver å belære andre bloggere om hvordan de skal blogge. “Bloggpolitiet” skriver gjerne flere innlegg på bloggene sine om hvordan han/hun mener andre bloggere skal fremstå.
 
 
Dersom bloggere skriver om sine kroniske fysiske/psykikse plager roper dette bloggpolitiet høyt om at de mener at det er galt å bruke bloggen til å eksponere sin sykdom. Hva gjør “bloggpolitiet” selv? Jo han/hun skriver mer enn gjerne om sin sykdom. Hallo! Gir det mening?
 
 
Et annet typsik fellestrekk disse “bloggpolitiene” har er det evige maset om andres bloggers bruk av bilder på sine egne blogger. “Bloggpolitiet” formaner i det vide og det brede at det ikke er lov til å legge ut bilder av egne og andres unger og at det er ikke lov til å legge ut bilder av andre uten samtykke?
 
 
Ingen bloggere trenger “bloggpolitiet” til å passe på seg, for jeg tror og mener at i dagens internettverden kjenner de aller fleste som befinner seg på sosiale medier til reglene om å publisere bilder av egne og andres unger.
 
 
Dessuten har “bloggpolitiet” ingenting med å blande seg bort i om en mammablogger eller pappablogger legger ut et uskyldig bilde av sin egen sønn eller datter! Det blir opp til hver enkelt foreldre hva de selv ønsker å gjøre. Jeg kjenner selv flere småbarnsforeldre som deler bilder av sine unger på ulike sosiale medier, og bildene de deler er uskyldige bilder. Småbarnsforeldre jeg kjenner er kjempebevisst på hva slags bilder de deler av ungene sine, og de er kritiske til hva slags bilder de deler på sosiale medier. Hvis andre ønsker å dele bilder på sosiale medier av ungene deres ønsker de å se bildene før de deles på sosiale medier, og det synes jeg er kjempeflott gjort av dem!
 
 
Absolutt ingen bloggere står til ansar ovenfor disse selvutnevnte “bloggpolitiene” om man har spurt de som er med på bilder vi deler om lov til å legge ut bildet!
 
 
Jeg har selv fått kritikk fra “bloggpoliti” i forbindelse med at jeg har delt bilder på sosiale medier f.eks et bilde fra katteutstilling eller ett bilde fra et annet bilde tatt offentlig sammenheng. Bloggpolitiet mente da at det var straffbarn å dele disse bildene jeg hadde tatt av andre mennesker uten å spørre dem om lov.
 
 
Det er en lov som angående publisering av bilder på sosiale medier. Tar man et bilde f.eks. i panelet eller under grunnbedømmelsen på en katteutstilling, er det situasjonen og hendelsen som er i sentrum, og ikke menneskene som er med på bildet! Slike bilder har man lov til å legge ut!
 
 
“Skåltveit sier at det finnes unntak, som ved store offentlige arrangementer som 17. mai eller en fotballkamp. De som ikke ønsker å være med på bilder herfra, kan forlate stedet.” Kilde: http://www.adressa.no/forbruker/digital/article1519664.ece
 
 
Jeg lurer på hvem som har gitt disse selvutnevnte “politiene” retten til å sitte og følge med på sosiale medier til andre brukere de overholdet ikke kjenner personlig for hva vi foretar oss på vår facebookprofil, instagramprofil eller blogg? Ingen har gitt dem den oppgaven. Det er en oppgave de selv tar på seg, for de fremstår selv om helt “feilfrie” i deres øyne!
 
 
Jeg har et par gode råd til disse selvutnevnte “bloggpolitiene”, og det er å skaffe seg et liv utenom nettet, for ingen på sosiale medier står til ansvar for dere!
 
 
De selvutnevnte “bloggpolitiene” kan kanskje skremme bloggere som kanskje ikke har blogget så lenge med sine formaninger om hva som er lov eller ikke lov, og med stadig kritikk hva andre bloggere gjør på sine blogger! Til dere bloggere som føler at det er ubehagelig å bli passet på av de selvutnevnte “bloggpolitiene” vil jeg bare si at dere skal ikke bry dere noe om dem. Overse dem selv om de roper høyt i sine blogger om hva vi andre bloggere foretar oss!
 
 

240616_kveldshimmel_rye3

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...