Carlos er blitt bestevenner med huskatten Mario som er halvt siameser og halvt huskatt 🙂 Her er koser Mario og Carlos seg sammen 🙂 Fotograf: Inger Grøtli
TO GODE VENNER: CARLOS OG MARIO :) (Video)
6
Author Archives: Tokrepia
CARLOS SANTANA OG HANS NYE VENN TOYA :) (Video)
Denne videoen mottok jeg fra Inger Grøtli som har Carlos på fór hos seg. Her vokter Carlos på hunden Toya 🙂
MOR TIL DRAPSOFFER FIKK ENDELIG HJELP AV HELSEMINISTEREN!
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/helseministeren-grep-inn-i-sirisaken-2881565.html
Endelig fikk mamma Siri den hjelpen hun trengte fra første stund, for helseministeren grep inn i saken! Selv forteller Siri at hun har blandete følelser, fordi hun vet at flere tusen rusmisbrukere står i kø før henne.
Jeg mner at denne saken ikke omhandler vanlig rusmisbruker, for hvor mange av de som står i kø for å bli rusbehandlet har opplevd at det kjæreste de eier og har som f.eks et barn sitt brutalt ble drept, og selv knivstukket? Der tror jeg svaret på bli de færreste av dem.
Dette er hjelp som skulle vært gitt fra dag 1, og ikke tre år etter. Heldigvis virker Siri ressurssterk, og hun viser evne til at livet hennes skal gå videre, og hun har funnet sine metoder for å bearbeide sorgen sin på.
Igjen ønsker jeg å sammenlikne en ulykke/katastrofe med det Siri har gjennomgått. Etter en ulykke settes det inn strakstiltak for å hjelpe de pårørende og etterlatte, med prester, krisepsykiatriker, psykologer m.m. Hva skjedde med Siri som opplevde å se sønnen sin bli brutalt drept, og selv bli livstruende skadd? Jo, hun fikk ikke en gang en psykiatriker å prate med, noe hun virkelig hadde trengt med en gang for å bearbeide traumene!
Er det slik at det er viktigere med krisehjelp i forbindelse med en stor ulykke enn f.eks at enkeltfamilier opplever at noen av sine kjære blir brutalt drept? Mitt svar er: “Nei”, for begge deler er like viktige, selv om en stor ulykke kanskje rammer flere menneskeliv! Felles for begge er at etterlatte står tilbake med store sår som aldri kan leges. Såret er nemlig at de mister noen av sine kjære familiemedlemmer. Et menneskeliv som går tapt får man aldri tilbake 🙁
Så kommer diskusjonen at hvorfor er det de som står fram på TV’n som alltid skal få hjelp? Siri sin situasjon kan mest sannsynlig ikke sammanliknes med en annen rusmisbruker siden hun har opplevd det grusomme som hun har gjort. Siri er utdannet sykepleier, og hun vet hva hun har krav på! Her er det snakk om feilprioteringer av ressurser, og ressurser har vi mer enn nok av! Vi betaler såpass mye i skatt til staten for at vi skal ha et godt utbygd helsevesen, og da mener jeg vi skal være garantert sikker på at vi kan få den hjelpen vi evt trenger den dagen det skjer!
Jeg er kjempeglad for at helseministeren grep inn i Siri sin sak, og det var på høy tid at hun fikk fortgang i saken sin!
BLOGGLESERNES REAKSJONER PÅ Å LESE BLOGGER SOM BETROR SINE INNERSTE TANKER!
Når jeg tar meg noen timer fri fra øving, lesing og jobbforberedelser, leser jeg en del blogger, og det er så mange flinke bloggere her inne som skriver kjempebra 🙂 Noen forteller åpent og ærlig f.eks hvordan det er å bli mobbet, og andre igjen forteller om sine psykiske lidelser.
For disse bloggerne er det ikke lett å stå fram å være åpen på et forum som en blogg, og for en de bloggerne som velger å fortelle om livet sitt koster det sikkert mange tårer, og vonde minner vil kanskje komme tilbake for en stund.
Ved å være så åpen og ærlig i sin egen blogg medfører at man bretter ut livene sine offentlig for mennekser man ikke kjenner en gang! Selv synes jeg det er modig og tøft gjort av de som skriver sine egne innerste tanker og følelser i sine blogger. Kanskje kjenner er det å skrive en blogg en terapi for dem? Dette er noe vi andre bloggere MÅ tenke over når vi leser slike blogger! Ville vi greid å være så åpen og ærlig i våre blogger?
Senest nå i dag har jeg lest 2 blogger som er såret og skuffet over at andre bloggere/lesere ikke tåler at de skriver om sine innerste følelser! De har fått stygge kommentarer i bloggene sine fra lesere som rett og slett har rakket ned på innleggene deres, og nærmest ber dem dra til en varmere plass med sine innlegg. Er det nødvendig?
Den ene bloggeren fikk slike kommentarer i sin blogg fra en leser: “Sutrekopp, leseren rakket ned på rettskrivingen til bloggeren, bloggeren fikk høre at han/hun jobbet for en vernet bedrift og at hun/han hadde lav IQ”!
Er dette virkelig nødvendig? Er vi alle sammen perfekte? Svaret er: NEI! Ikke nok med det, leseren rapporterte i tillegg blogginnlegget til denne bloggeren til moderator, ennå det IKKE var noe brudd på etiske retningslinjer i blogginnlegget hennes! Hun fortalte åpent og ærlig om hvordan hun hadde blitt mobbet i barndommen! På sitt blogginnlegg fikk denne bloggeren nesten 100 stjerner!
Er det virkelig så enkelt at dersom en leser ikke liker et innlegg vi har skrevet, så er det bare å rapportere innlegget? ti Jeg velger å tro at moderator her inne selv kan se hva som har foregått, og moderator skulle ta fatt i dette til uken!
Er det slik lesere ikke tåler at bloggere er åpne i sine blogger der de forteller om sine innerste tanker, følelser, forteller sine opplevelser fra barndommen, og kanskje forteller om sin psykiske lidelse?
Alle sammen her inne har forskjellige formål med bloggene våre, og bloggene våre er forskjellige akkurat på samme måte som vi mennesker er. Noen bloggere velger å være 100% ærlige i sine blogger, noen bloggere ønsker å fortelle andre om sine psykiske problemer, andre bloggere kanskje er samfunnsrettet, og andre blogger ønsker å ha en blogg om seg selv, familie og interesser. Det står vel ikke i noen retningslinjer om hva vi får lov til å blogge om eller ikke, bare vi holder oss til etiske retningslinjer for god nettoppførsel? Jeg trodde det var det viktigste jeg!
Personlig vil jeg si at jeg blir lei meg, og synes synd på bloggeren når jeg leser at bloggere ønsker å slutte å blogge nettopp på grunn av at enkelte blogglesere ikke takler det å lese en blogg hvor han/hun er åpen om livet sitt! Dette er så unødvendig!
Hadde du greid å åpne deg slik? Jeg hadde ikke greid det!
VÄNSKAP :)
Vänskap Musikk: Joseph Haydn/Tekst: Ulla Hornborn
VÄNSKAP
Vad är en vänskap? Kan den förklaras, blicken som säger, vänner är vi.
Sällan vi talar om vad vi känner, vi bara vet det: Vänner vi skall förbli.
Kanske med åren, ses vi rätt sällan, möts inte ofta, skiljas igen.
Men när vi träffas, du är den samma. Vi vet det båda: Vår vänskap varar än.
Fröjd det mig ger att, du finns i världen, att vi kan mötas, och skiljas så, helt utan fraser, självklart och enkelt.
Tänk, att en sådan gåva, man kan av livet få?
<
ER DETTE NØDVENDIG I VÅRT VELFERDSSAMFUNN?
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/helse/ble-pillemisbruker-etter-drapet-pa-sonnen-2878907.html
Dette innlegget på TV2 nyhetene gikk ekstra sterkt inn på meg i går, fordi mor til gutten som ble drept var nabo der vi vokste opp, og jeg gikk klassen med broren henne (onkelen til gutten som ble drept). Siri og jeg gikk også på turn i mange år sammen.
Dette er en for lettvint løsning å gi piller, og ikke psykiatrisk hjelp i en slik situasjon. For oss som ikke har opplevd sike grusomme ting på kroppen er det vanskelig å helt forstå hva mamma Siri gjennomgikk den natten, men vi kan tenke oss det for så å forstå det.
Etter ulykker og katastrofer setter hjelpeapparatet inn kriseteam med prester, psykologer og psykiatrikere for å bearbeide traumer de innvolverte parter måtte ha, og de får god hjelp, men etter en grusom drapssak som denne, fikk ikke Siri faghjelp, men kun piller! Hun ba om å få hjelp fra psykiatriker!
Hva er forskjellen? Er det ikke traume å se sønnen sin bli knivdrept, og i tillegg blir hun selv liggende livstruende skadd på sykehuset! Det er i slike tilfeller at helsemyndighetene skulle ha satt inn kriseteam med fagfolk med en gang, for å forhindre det Siri går igjennom nå! Hadde Siri fått psykiatrisk hjelp med en gang etter drapet som hun selv ba om kunne kanskje mye vært annerledes for mamma Siri! Piller er og har aldri vært løsningen på problemer! Piller har som funksjon å ta symptomer der og da!
Tenk for et helvete mamma Siri her har vært igjennom! Dette er sår som aldri leges, for hun har mistet det kjæreste hun eide og hadde, nemlig sønnen sin! Er det å være vitne til å se en av sine nærmeste blir drept mindre traumatisk enn å være med i en ulykke? Jeg mener at både en ulykke og et drap er likestilt som traumer!
I stedet blir hun overlatt til seg selv, og myndighetene sier: “Bli pillefri, så skal vi hjelpe deg”. Hun har ikke bedt om å bli pillemisbruker, men det var den enkleste løsningen for helevesenet der og da! 7 – 8 måneder i kø for å få psykiatrisk hjelp er kritikkverdig. Det var sykehuset som gjorde henne pilleavhengig.
Hun er nå en uskyldig pillemisbruker som ber om hjelp til å komme videre i livet! Vi kan si at hun kanskje er en av resurssterke, for hun gjør noe med livet sitt for å få livet til å gå videre.
Vi lever i et rikt land, og skal dette være nødvendig? I Norge har vi private sykehus, og enkelte leger som jobber på private sykehus får statlig støtte, og da blir beløpet refundert gjennom NAV. For meg blir det totalt feil f.eks som jeg har hørt og sett at leger som jobber med platsik kirurgi får statlig støtte på en privat klinikk, og ikke en psykiatriker! Jeg vil kalle det mye mere kritisk det som Siri gjennomgår nå, og har gjennomgått, enn f.eks å forminske brystene sine hos en platsik kirurg. Burde ikke det vært flere private klinikker som hadde fått statsstøtte slik at Siri kunne få den hjelpen hun har krav på for å komme videre i livet sitt?
Det er så kritikkverdig at vi som et av de rikeste landene i verden ikke kan gi den nødvendige hjelpen til de som virkelig trenger det. Siri ba ikke om å bli pillemisbruker. Siri er utdannet sykepleier, og jeg tror nok Siri er meget bevisst på hva hun ba om da hun ba om psykiatrisk hjelp!
ENKELTE BLOGGERE GÅR NYE VEIER FOR Å HEVNE SEG!
Endelig har det andre bloggstedet hvor jeg har blogg, men som jeg faktisk gruer meg for å bruke nå innsett at de MÅ slå ned på mobbingen som foregår der inne!
Ja, jeg kan med hånda på hjertet fortelle at det er masse mobbing som foregår på det bloggstedet!
I april i år måtte dessverre slette min gamle blogg på blogg.no pga at jeg var et offer for mobbing og trakasering på det bloggstedet! I den bloggen pleide jeg å videoblogge, men på slutten før jeg slettet bloggen min brukte vedkommende som mobbet meg (og som fremdeles driver med mobbingen sin) alt det jeg sa i videobloggene i mot meg for å hetse meg! Mine videoblogger ble faktisk offer for hetsing og mobbing på et annet nettsted! Dette var slett ikke morsomt å få høre, og det var kjempesårende å lese hva stod skrevet på det nettstedet! Ikke nok med det, en annen blogger fant flere av mine videoblogger på vedkommende som mobbet meg sin youtubeprofil! Ikke nok med det, vedkommende hadde også laget videoblogger der han/hun gjenga hva jeg hadde sagt i mine videoblogger!
Hver gang jeg blogger fra det andre bloggstedet sitter jeg med hjertet i halsen for om noen kommer til å skrive en sjikanerende kommentar, eller et sjikanerende blogginnlegg om mine bilder eller videoblogger.
I det siste er det en blogger på det nettstedet som har lagt ut flere videoblogger hvor han/hun sitter og leser opp kommentarer som er blitt skrevet på andres blogger. De bloggene hun leser opp kommentarene fra er bloggere som vedkommende selv har mobbet på det bloggstedet. Greit nok så avslører han/hun ikke navn på hvem som har skrevet kommentarene, men de som ser på videobloggene kan selv kjenne igjen sin blogg! Selv sitter jeg med frykt og angst for at han/hun skal begynne å lese opp kommentarer fra den bloggen jeg har der. Vedkommende blogger har sagt klart i fra at dette er for å hevne seg, slik at andre bloggere skal tro på at det er han/hun som er mobbeofferet, og ikke vi andre som faktisk har vært gjenstand for hans/hennes mobbing og trakasering i over et halvt år!
En slik oppførsel kaller jeg for trakassering, selv om navn ikke blir nevnt. Er det noe rart at man kvier seg for å blogge, og jeg må ærlig innrømme at det er på høy tid at det andre bloggstedet gjør noe for at bloggerene skal føre seg sikre for å unngå å bli mobbet, trakasert og sjikanert! Hvorfor ikke gjøre slik som her på vg-blogg? Her må alle skrive inn sitt nick og mailadresse, og ikke minst her har man muligheten til å rapportere inn blogginnlegg og kommentarer som bryter med etisk norm for hva som kalles god nettoppførsel! Jeg tror noe slikt på det andre bloggstedet vill forhindre mye av mobbingen som skjer ved det bloggstedet, og at man ikke får inn så mange stygge og ufine kommentarer fra anonyme som man av og til kan få.
Hva synes dere om måten vedkommende videoblogger på? Er det rett at vi bloggere som har opplevd hans/hennes mobbing skal sitte med angst for hva han/hun finner på i sin neste videoblogg?
“UNNSKYLD”, ET ORD MAN VIRKELIG MENER ELLER BARE SIER?
Mange ganger i livet kommer vi alle sammen i situasjoner der enten vi selv må be om unnskyldning for noe vi har gjort galt, såret noen osv, eller at andre mennesker ber oss om unnskyldning fordi de har såret oss, eller gjort oss noe galt. Ordet “unnskyld” er for meg et skjørt ord, som for meg betyr veldig mye, og det er et ord jeg blir rørt over å høre.
Hvis en venninne eller noen andre jeg kjenner ber meg om unnskyldning for noe han/hun har gjort meg, har jeg alltid lett for å si: “Det er i orden, og vi legger dette bak oss”, for så å gå videre med vennskapet.
Jeg har også opplevd noen få ganger at folk rundt meg har bedt meg om unnskyldning, jeg har godtatt unnskyldningen, men noen uker etterpå har personen som ba meg om unnskyldning såret meg igjen! Det er da jeg stiller meg noen spørsmål. Ba ikke vedkommende meg om unnskyldning? Mente han/hun ikke det da han/hun ba om unnskyldning? Er jeg for dumsnill at jeg lot meg overtale til å godta unnskyldningen fra denne personen?
I slike situasjoner føler jeg at unnskyldningen ikke er mye verd, og jeg vil ha store vanskeligheter med å stole på den personen igjen dersom han/hun ber meg om unnskyldning nok en gang.
Jeg har også opplevd at personer har såret meg ennå en gang, og igjen kommer krypende med en unnskyldning. Spørsmålet mitt blir: “Vil jeg noen gang kunne stole på vedkommende, og hvor mange ganger skal jeg godta unnskyldninger vedkommende måtte be om?”
Det er helt greit å godta unnskyldningen fra et menneske som sårer deg en gang, men når det blir to og tre ganger, ja, da begynner jeg å tvile på at personen mener sin unnskyldning, og det er da jeg setter betingelser f.eks at vedkommende som såret meg må vise forandring over lengre tidsrom slik at jeg kan stole på ham/henne, og da er det tidsrommet som jeg selv føler på er det rette før jeg evt godtar/ikke godtar unnskyldningen. Det kan godt være jeg aldri kommer til å godta unnskyldningen, fordi jeg ikke greier det.
Ta et eksempel. Hvis en person har såret meg to ganger, og jeg har godtatt unnskyldningen to ganger, og personen sårer meg igjen, for så å komme en 3.gang å be om unnskyldning. Da vil jeg si dette er det samme som å lyve, og jeg mister fullstendig tillit til ham/henne. Løgn er det verste jeg vet, og da må tilliten til vedkommende bygges opp igjen bit for bit, og det er denne oppbyggingen som kan ta lang tid. Kanskje vedkommende aldri greier å få opparbeidet min tillit igjen.
I de situasjonene der vi f.eks har godtatt en unnskyldning fra et menneske flere ganger, og vedkommende sårer oss igjen, da er ikke unnskyldningen noe verd for meg.
Hvis et menneske ber meg om at jeg skal godta hans/hennes unnskyldning for noen han/hun har gjort meg, er jeg streng på at vedkommende skal mene det av hjertet, og ikke bare med ord!
Mange ganger føler jeg at ordet “unnskyld” bare er et ord vi mennesker slenger ut for å få god samvittighet selv, for så å tråkke feil igjen. Da føler jeg at ordet “unnskyld” er et misbrukt ord.
Jeg godtar gjerne en unnskyldning fra et menneske kanskje en og to ganger, men begynner det å bli 3 – 4 ganger, ja da har jeg store vanskeligheter.
Hva er vits i å be om unnskyldning hvis han/hun tråkker feil igjen? Da er unnskyldningen totalt bortkastet!
Hva mener dere om dette?
Hvor mange ganger skal vi som mennesker godta unnskyldning hvis vi blir såret om og om igjen?
INNSEKTSFANGER CARLOS SANTANA :) (Video)
Lillegutt Carlos ble så ivrig da det flakset en mygghank på terassen, og han fikk ikke frem en eneste lyd 🙂 Han var så ivrig at tennene hans klapret på ham 🙂
EN LAIDBACK DAG HER I HUSET :) (Video)
En “typisk” søndags formiddag her i huset 🙂 Kan vi si passe laidback?
