Skulle ikke tro at de virkelige karismatiske kristne har lest bibelen godt nok! Jeg setter ALDRI, og da mener jeg aldri mine bein i en slik forsamling igjen!
 
 
Jeg betegner jeg meg som kristen, men beholder troen i hjertet! Jeg synger i et kirkekor, fordi jeg føler meg hjemme der.
Selv er jeg statskirkemedlem, og ønsker ei folkekirke som kan ha omsorg for alle mennesker uansett rase, legning, tro og tvil. Jeg står for det statskirken står for. Jeg har lest bibelen, og det står at alle kan tvile!
 
 
For leden dag var jeg på kafé med ei tidligere venninne og to venner av henne, og det var koselig å se venninna mi igjen! Venninnen min er med i en meget karismatisk bevegelse (ennå mer karismatisk enn Pinsevennene). De er veldig konservative i sin holdening, og det må de bare få lov til å være. De som er med i menigheten der velger det helt selv, men aksepterer de at andre kan ha andre menigheter? Jeg opplevde ikke det….
 
 
Etter en stund på kafén spurte venninna mi om jeg fremdeles var statskirkemedlem. Selvsagt måtte jeg svare ærlig ja på det spørsmålet, og jeg sa at jeg ikke hadde noen planer om å melde meg ut fra statskirken. Da tok de ale sammen fram biblene sine. De argumenterte kraftig for at statskirken og alle vi som gikk der skulle brenne i helvete. Jeg ble så paff at de kunne si noe sånt! Selv måtte jeg ty til min bibelkunnskap, for å argumentere for mitt valg. Hele tiden slo de meg hardt ned med nye argumenter for at jeg kom til å brenne i helvete fordi jeg var medlem av statskirken. De påstod at jeg ikke hadde rett tro. Det var da jeg sa at slik jeg tolket bibelen så var det INGEN som kunne dømme troen vår uten om én, nemlig Jesus! Dette ble også brutalt avslått, fordi de hadde fått i oppgave og frelse meg fra fortapelsen.
 
 
Jeg ble virkelig lamslått der jeg satt, og prøvde hele tiden med å forsvare meg så godt jeg kunne! Flere ganger holdt jeg på å sette kaffen i vrangstrupen av diverse utsagn de kom med. Hele tiden rakket de ned på min tro, og det jeg stod for! Jeg poengterte klart og tydelig at jeg aksepterte det de stod for, men da forventet jeg gjensidig aksept, tilbake og ikke fordømmelse slik jeg følte situasjonen.
 
 
Etter at jeg kom hjem ble jeg mer sikker på at en slik menighet er IKKE noe for meg! De som går i slike menigheter får bare gjøre det, men jeg holder meg langt unna!
 
 
Jeg har funnet ut at det slett ikke er noe vits i å diskutere med slike som er så sterk i bibeltroen sin! De tolker bibelen bokstavelig, og det må de få gjøre. Jeg tolker bibelen annerledes, og ser annerledes på ting, men det må de også akseptere. Nei da! Det gjør de ikke!
 
 
Kom på noe sent i går kveld hva jeg skulle ha sagt, men som jeg ikke gjorde. Det var: “Flisen i din brors øye ser du, men bjelken i ditt eget øye ser du ikke!”.
 
 
I dag kom det en mail med unnskyldning fra venninna mi. Hun følte at hun hadde gått litt for langt i diskusjonen, men som hun skrev, de brenner for å få statskirken nedlagt, og å få kristne i statskirken ordentlig kristne! Jeg orket ikke gå inn i ny diskusjon med henne, og sa det var i orden med unnskyldningen!