Kjempenydelig januarsol 04.01.2014 🙂

Morgenhimmelen 06.01.2014 var kjempenydelig, og jeg måtte bare ta bilde av den 🙂

Måtte ta bilde av den kjempefine januarsolen fra gåturen min 08.01.2014 🙂

Kjempefin januarsol over Trondheim og Tilfredset Kirkegård 🙂

19.01.2014 tok mannen min med nevøene sine på skøytebanen like i nærheten der vi bor, og der storkoste de seg, og de spilte hockey 🙂

Mannen min og nevøene hans koste seg kjempemasse når de spilte ishockey på skøytebanen 🙂

Flystripe fra et fly på vei fra Værnes.

Et bilde jeg tok på gåturen min 20.01.2014 🙂

Missy (katten til et vennepar av oss) slapper av i godstolen 🙂

 Tenk at vi allerede er inne i den nest siste uken av januar 2014! Hvor har de første ukene blitt av? Vi begynte det nye året med like grønn vinter som før jul og i julen, men så fikk vi litt snø. Det ble straks lysere ute. Ellers har det blåst mye sur vind hos oss, og vi har hatt en kort kuldeperiode med under minus 10 grader. Solen har kommet høyere på himmelen, og det er kjempegodt. Nå blir det mørkt ute etter kl.16.00, men før jul var det mørkt ute før kl.16.00.

Vi har begynt på vårsemesteret i det koret hvor mannen min og jeg synger (Heimklang). Frem til mars er koret vårt  basiskor for et prosjektkor som består av ca. 200 sangere. Vi er 4 basiskor (et kor fra Steinkjer, Trønderkor, Horg Blandakor og vi i Heimklang) som er med på prosjektet og i tillegg ca. 80 enkeltsangere uten om oss i basiskorene. Vi begynte med en øvinglørdag i november. 11.01 – 12.01.2014 hadde vi vår første øvingshelg her i Trondheim, og første helgen i mars skal vi ha øvingshelg i Steinkjer. 14.03, 15.03 og 16.03.2014 er det den store konserthelgen hvor vi skal fremføre verket Magnificat av John Rutter. Første konsert er 14.03.2014 i Steinkjer Kirke, neste konsert i Olavshallen 15.03.2014 og siste konsertdag er i Horg Kirke 16.03.2014!

Første sats i verket Magnificat av John Rutter.

Vi skal fremføre verket sammen deler av Trondheims Solistene, og det blir “once in a lifetime-opplevelse” å få synge sammen Trondheimssolistene  🙂 Det blir også kjempegøy å få synge i et kor med ca. 200 korsangere 🙂

Ellers går hverdagene til å øve på fløyta, for jeg har ukentlige spillejobber på tverrfløyta i begravelser, hyggetreff og gudstjenester. Jeg øver i 4-5 timer hver dag. Når jeg skal ha meg en god pause går jeg meg en tur for å koble av. Kordirigentjobb må jeg vente med å søke til høsten, for i løpet av våren 2014 skal jeg opereres i min venstre skulder. Jeg har betennelse i kragebeinsfestet, og det er vondt. Særlig på natten er smertene verst, for jeg finner ikke en god liggestilling. Nå som det har vært så sur og kald vind har jeg hatt mer smerter, og jeg har vært mer stiv i leddene mine. Jeg må passe på å holde meg varm og tørr, og jeg passer på at jeg ikke fryser.

Derfor er jeg kjempeglad fordi brevet jeg fikk fra NAV før jul hvor NAV-legen, min saksbehandler på NAV og fastlegen min er positive til at jeg skal få innvilget 80% uføretrygd. Jeg fikk en kjempefin attest fra Norges Korforbund Sør-Trøndelag hvor jeg hadde min arbeidsavklaring at jeg hadde gjort en kjempefin og god jobb 🙂 I tillegg stod det i brevet fra NAV at de oppfattet meg som positiv person, en ressurssterk person, arbeidsvillig person og en åpen og sosial person. NAV sin konklusjon var at min betennelsesreumatisme blir ikke bedre, og at betennelsene vil komme tilbake i en av leddene mine, noe som igjen vil føre til nye operasjoner. Min saksbehandler på NAV sa på telefonen at når fastlege, nav-legen og saksbehandleren stilte seg positive til at jeg skulle få innvilget 80% uføretrygd, så kommer vil jeg få innvilget det. Endelig svar får jeg i løpet av våren.

Jeg er kjempeglad for at jeg valgte å takke ja til å ha arbeidsavklaring, for det styrker en uføresøknad. Har to venninner som nå har fått tilbud om arbeidsavklaring gjennom NAV, men en av dem er ikke motivert. Hun ene har fått konstantert fibromyalgi, og hun andre har også reumatisme. Til begge to venninnene mine sier jeg at de må ikke finne på å takke nei til arbeidsavklaringstilbud!

Jeg får ofte kommentarer fra folk jeg kjenner som sier: “Åh stakkars deg som må bli uføretrygdet, og som sliter med reumatisme!” Selv synes jeg ikke synd på meg. Blir jeg friskere av det? Nei det blir jeg ikke, selv om jeg har mine dårlige dager med smerter i leddene mine. Likevel velger jeg å se det positive i at jeg blir uføretrygdet, og jeg kommer til å gjøre det beste ut av situasjonen. Da får jeg god tid til å øve på fløyta, og jeg har jo fremdeles 20% hvor jeg kan jobbe med det jeg brenner for, nemlig spillejobber på tverrfløyta og kordirigentjobb når operasjonen og opptreningen av skulderen er unnagjort! Jeg skjønner at de sier dettte for at de vil vise omtanke, og det setter jeg kjempestor pris på <3

Det jeg reagerer på er uttalelser fra uvitende folk som sier at de som er uføretrygdede er late, og ikke gidder å jobbe. Noen har jeg hørt kommer med uttalelser som: “De som er 100% uføretrygdede har greid å jobbe noen få timer en dag i uka”. De som sier sånt vet faktisk ikke hva det vil si å ha en kronisk sykdom. Har man en kronisk sykdom som f.eks. reumatisme, er dagene opp og ned når det gjelder smerter. I mitt tilfelle trenger jeg tid om morgenen til å få kroppen til å fungere. Når det er kaldt og rått ute må jeg ta en varm og god dusj for å mykne opp i leddene mine. Jeg har avstivet begge håndledd, og det medfører at når det er kaldt og rått ute har jeg problemer med å bevege på hendene mine. På dager hvor det er rått og kaldt har jeg store smerter at jeg må bare ta det med ro, og jeg trenger god tid når jeg skal gjøre noe. 

De samme personene som ytrer seg negativt om de som er uføretrygdet sier også gjerne: “Ja men arbeidsplassen skal jo tilrettelegge for en arbeidsgiver”. Så enkelt er det ikke! Når man kommer til en konferanse til en arbeidsgiver vil gjerne arbeidsgiveren at du skal være ærlig. Da vil man også fortelle at man har en kronisk sykdom. Vil arbeidsgiveren da ansette den arbeidssøkeren? Svaret er nei! Ingen arbeidsgivere vil ansette en person med en kronisk sykdom. Tilrettelegging på arbeidsplassen for en nyansatt koster penger for arbeidsgiveren. En person med reumatisme må også jevnlig gå til lege/fysioterapeut for kontroll. Det må man gjøre i arbeidstiden, for slike legekontorer og fysioterapikontorer er åpne fra kl.08.30 – 15.00, og en normal arbeidsdag er fra kl.08.00 – 16.00. Holder man stilt om sine kroniske plager, og blir ansatt på en ny arbeidsplass, vil det før eller siden komme fram for dagen at man har kroniske plager. Hva skjer da? Jo da kan man i verste fall få sparken fordi man har lurt arbeidsgiveren. Noe annet er hvis man har vært fast ansatt hos et firma i flere år. Da er arbeidsgiveren pliktig til å tilrettelegge for en ansatt med en kronisk sykdom. De aller fleste av oss som har kroniske sykdommer som reumatisme av forskjellige art, har vært igjennom arbeidsavklaring på en arbeidsplass, nettopp for å se hvor mye kroppen tåler av belastning i en jobb.

I mitt tilfelle er jeg utdannet førskolelærer i bunnen, men jeg tatt videreutdanning som spesialpedagog (med mellomfag) og musikk, og jeg er nå adjunkt med opprykk. Det vil si at jeg har undervisningskompetanse i grunnskolen. Jeg har operert i hælene mine mange ganger, i tillegg har jeg operert i begge håndledd, begge albuer (4 ganger) og min høyre skulder. En jobb i barnehage ville medført mye av- og påkledning av unger, løft av unger, skyving av disser og akebrett og når det er surt og kaldt vær får jeg betennelser i hælene. Hælene mine blir ildrøde, og jeg får kuler bak på hælene. Det medfører at jeg av og til ikke får på meg sko, og det igjen fører til at jeg ikke kan være ute sammen ungene, for i barnehager må man være ute i all slags vær. Som lærer i skolen må man være med på turer om høsten, utedager med elevene, aktivitetsdager med elevene, skidager og ha inspeksjon. Hvis været er surt og kaldt er bevegeligheten i hælene mine dårlig, og det igjen fører igjen fører til smerter i hælene mine. Ergo hadde dette ført til at jeg hadde måttet sykemelde meg fra å være med på disse aktivitetene. Jeg liker å holde meg i form, og jeg går turer 3 ganger i uken, og jeg trener 2 dager i uken under kontroll ved veiledning av fysioterapeut.

Når det gjelder å skrive på PC bruker jeg lang tid på det, fordi jeg må ta mange pauser. Håndleddene og albuene blir slitne etter ca. 5 – 10 minutter på PC’n. Når jeg skriver et blogginnlegg bruker jeg flere timer på å skrive det, fordi jeg må ta meg pauser. Jeg har ikke lov til å skrive med penn, for det fremprovoserer betennelser i armene. Som lærer er det mye PC-skriving, mye skriving med penn og skriving på tavla. Det er ikke bra for meg. Som dere skjønner legger den kroniske betennelsesreumatismen min en del begrensinger for meg og mine jobbmuligheter. Da jeg hadde arbeidsavklaring på Norges Korforbund Sør-Trøndelag skrev jeg litt på PC, men jeg hadde så kjempevondt i hendene mine da jeg var ferdig at jeg lå på sofaen da jeg kom hjem. Det verket i håndledd, albuer og skuldre etter arbeidsdagens slutt.

Ja jeg øver på tverrfløyte. Da holder jeg hendene stabile på klaffene, og jeg har lært teknikker for å unngå å bruke fingrene, hendene og armene for mye. Har jeg en dårlig dag med smerter i armene mine øver jeg kanskje i 30 minutter før jeg tar meg en god pause, og så øver jeg igjen.

De som sliter med en eller flere psykiske lidelser slipper denne arbeidsavklaringen, fordi de fleste har mer enn nok dokumentasjon fra psykolog(er), fastlege osv til å få innvilget uføretrygd. I mange tilfeller har mange av de som har en psykisk sykdom vært innlagt på psykiatrisk avdeling, ikke bare en, men flere ganger. Mange av dem har kanskje slitt psykisk i mange, mange år pga. store traumer i barndommen. Det ville vært et overgrep mot de som sliter med psykiske lidelser å tvinge dem ut i arbeidslivet. De har mer enn nok med seg selv, og det de trenger er ro til å fungere i hverdagen. De har mer enn nok med å jobbe med seg selv 24/7.

Jeg tror jeg snakker for alle oss med en eller annen kronisk sykdom, det være seg kroppslig eller psykisk at vi skulle gjerne fått lov til å jobbe i 100% stilling, men når kroppen ikke fungerer, har vi ikke noe annet valg. De aller fleste ønsker ikke å bli uføretrygdet, men må man så må man, og man kommer ikke gratis til en uføretrygd. Heldigvis får jeg si!

Så til dere som sitter på gjerdet og kritiserer oss som er kronisk syke og de som er uføretrygdet, kan prøve å være i våre fotspor noen måneder med våre smerter. Da vil jeg tro at pipen hadde fått en annen lyd!

Dere aner ikke så kjempetakknemlig jeg er for den støtten og omsorgen jeg har fått fra familie, slekt og mine nærmeste venner til at jeg skal uføretrygdes 🙂 Det setter jeg kjempestor pris på <3 

Jeg kommer til å fortsette å øve på fløyta på hverdagene, gå turer, dra i svømmehallen for å svømme, kose meg med kattene mine, holde på med håndarbeid, lese bøker og blader, synge i kor og være sosial med familie og venner 🙂 Det handler for meg om å ha en aktiv hverdag fylt med positive gjøremål!

31.01.2014 skal jeg rotfylle en betent jeksel i narkose. Min faste tannlege tok røntgen av tanna, og hun fant ut at rota var så skjev at hun sendte meg til kjevespesialist. Rotfyllingen må skje i narkose, fordi rota er så skjev at lokalbedøvelse vil ikke virke slik den skal. Det skal bli kjempegodt å få rotfyllingen ut av verden.

01.02.2014 er det årsfest i koret vårt, og det gleder jeg meg til 🙂 Siden vi hadde jubileumsfest før jul som ble litt dyrt skal det være kurvfest. Det vil si at vi tar med oss den maten vi ønsker å spise selv, så dekker vi et langbord av all maten. På festen vil det bli levende musikk og underholdning 🙂 Jeg gleder meg kjempemasse til festen 🙂

Det er stille på utstillingsfronten. Årets første utstilling finner sted i palmehelgen her i Trondheim, og det gleder jeg meg til 🙂

Det var oppdatering nok for i dag.

Tusen takk til alle dere bloggvenner som kommenterer på bloggen min, og til alle som leser bloggen min 🙂 Jeg setter kjempestor pris på hver og en av dere 🙂

Ønsker dere alle en kjempefin kveld videre 🙂