“UNNSKYLD”, ET ORD MAN VIRKELIG MENER ELLER BARE SIER?

Mange ganger i livet kommer vi alle sammen i situasjoner der enten vi selv må be om unnskyldning for noe vi har gjort galt, såret noen osv, eller at andre mennesker ber oss om unnskyldning fordi de har såret oss, eller gjort oss noe galt. Ordet “unnskyld” er for meg et skjørt ord, som for meg betyr veldig mye, og det er et ord jeg blir rørt over å høre.
 
 
Hvis en venninne eller noen andre jeg kjenner ber meg om unnskyldning for noe han/hun har gjort meg, har jeg alltid lett for å si: “Det er i orden, og vi legger dette bak oss”, for så å gå videre med vennskapet.
 
 
Jeg har også opplevd noen få ganger at folk rundt meg har bedt meg om unnskyldning, jeg har godtatt unnskyldningen, men noen uker etterpå har personen som ba meg om unnskyldning såret meg igjen! Det er da jeg stiller meg noen spørsmål. Ba ikke vedkommende meg om unnskyldning? Mente han/hun ikke det da han/hun ba om unnskyldning? Er jeg for dumsnill at jeg lot meg overtale til å godta unnskyldningen fra denne personen?
 
 
I slike situasjoner føler jeg at unnskyldningen ikke er mye verd, og jeg vil ha store vanskeligheter med å stole på den personen igjen dersom han/hun ber meg om unnskyldning nok en gang.
 
 
Jeg har også opplevd at personer har såret meg ennå en gang, og igjen kommer krypende med en unnskyldning. Spørsmålet mitt blir: “Vil jeg noen gang kunne stole på vedkommende, og hvor mange ganger skal jeg godta unnskyldninger vedkommende måtte be om?”
 
 
Det er helt greit å godta unnskyldningen fra et menneske som sårer deg en gang, men når det blir to og tre ganger, ja, da begynner jeg å tvile på at personen mener sin unnskyldning, og det er da jeg setter betingelser f.eks at vedkommende som såret meg må vise forandring over lengre tidsrom slik at jeg kan stole på ham/henne, og da er det tidsrommet som jeg selv føler på er det rette før jeg evt godtar/ikke godtar unnskyldningen. Det kan godt være jeg aldri kommer til å godta unnskyldningen, fordi jeg ikke greier det.
 
 
Ta et eksempel. Hvis en person har såret meg to ganger, og jeg har godtatt unnskyldningen to ganger, og personen sårer meg igjen, for så å komme en 3.gang å be om unnskyldning. Da vil jeg si dette er det samme som å lyve, og jeg mister fullstendig tillit til ham/henne. Løgn er det verste jeg vet, og da må tilliten til vedkommende bygges opp igjen bit for bit, og det er denne oppbyggingen som kan ta lang tid. Kanskje vedkommende aldri greier å få opparbeidet min tillit igjen.
 
 
I de situasjonene der vi f.eks har godtatt en unnskyldning fra et menneske flere ganger, og vedkommende sårer oss igjen, da er ikke unnskyldningen noe verd for meg.
 
 
Hvis et menneske ber meg om at jeg skal godta hans/hennes unnskyldning for noen han/hun har gjort meg, er jeg streng på at vedkommende skal mene det av hjertet, og ikke bare med ord!
 
 
Mange ganger føler jeg at ordet “unnskyld” bare er et ord vi mennesker slenger ut for å få god samvittighet selv, for så å tråkke feil igjen. Da føler jeg at ordet “unnskyld” er et misbrukt ord.
 
 
Jeg godtar gjerne en unnskyldning fra et menneske kanskje en og to ganger, men begynner det å bli 3 – 4 ganger, ja da har jeg store vanskeligheter.
 
 
Hva er vits i å be om unnskyldning hvis han/hun tråkker feil igjen? Da er unnskyldningen totalt bortkastet!
 
 
Hva mener dere om dette?
 
 
Hvor mange ganger skal vi som mennesker godta unnskyldning hvis vi blir såret om og om igjen?

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...