Hjemme igjen |

Endelig er jeg hjemme fra sykehuset. Har vært hjemme siden mandag ettermiddag 24.08.2020. Det var kjempegodt å komme hjem. 14 dager på sykehus er lang tid, men det var nødvendig pga at jeg måtte ha antibiotikaen intravenøs.

På legevisitten mandag morgen 24.08.2020 sa ortopeden at de gule stafylokokkene hadde gått ned til scenen, og dette var alvorlig betennelse. Jeg fikk en hard dose med antibiotika intravenøs, og det gjorde meg slapp og uvel. Ved utskrivelsen fikk jeg med med resept på sterke antibiotikatabletter som jeg skal ha i 14 dager til. Blir kvalm av tablettene, men kaster dem ikke opp da.

Kl.12.00 mandag formiddag fikk jeg min siste dose antibiotika intravenøs, og etterpå skulle venflonkateteret tas ut. Måtte sitte rolig i sengen i 4 timer etter de hadde fjernet den pga fare for blødninger. Det var 4 lange timer, og særlig når man vet at man skal hjem.

Det var kjempegodt å komme hjem, og det var kjempeherlig å se igjen kattene mine som jeg har savnet kjempemasse mens jeg var på sykehuset <3 🙂 De var tydelig glade for å se meg også 🙂

Søndag 23.08.2020 hadde jeg bursdag. Da jeg våknet hadde nattsykepleieren satt inn et Norsk flagg og batteridrevet lys på nattbordet mitt. Det var kjempekoselig gjort av henne, og jeg satte kjempestor pris på det <3 🙂 Fikk masse sms’er, telefoner og bursdagshilsninger på facebook fra familie, slekt og venner. Det satte jeg kjempestor pris på <3 🙂

På grunn av koronarestriksjoner er det kontrollert visittid på avdelingene. På hverdager er visittiden fra kl.16.00 – 18.00, og i helger fra kl.14.00-15.00. Derfor fant jeg ut at jeg ville ha mannen min på besøk på bursdagen min. Han hadde med seg nybakt sjokoladekake, og det var kjempekoselig 🙂 Vi satt på rommet og pratet, og hadde en kjempekoselig stund sammen 🙂 Jeg fikk kjempefine bursdagsgaver: Bøker, penger, kjøkkenhåndduk, myggnetting til hengekøya mi og gavekort på klær 🙂

Det er kjempeherlig å være hjemme igjen ja, og jeg merker at jeg er fryktelig sliten etter sykehusoppholdet. Har ikke fått i meg så mye mat som jeg burde mens jeg lå på sykehuset, og det gjør også sitt til at jeg er slapp og tom for energi og krefter. Jeg mistet fullstendig matlysten, og det var som om det stinket antibiotika av alt.

Nå har jeg brukt dagene til å få maten inn i rutiner igjen, men jeg må bygge meg opp igjen på rutinene med maten! Det skal gå bra.

Sist gang jeg gikk tur ble jeg kjempesliten, og jeg var tom for energi. Det var tungt å gå de siste skrittene til inngangsdøren til sykehuset. Fysioterapeuten på sykehuset sa jo at jeg kom til å bli sliten når jeg gikk turer pga antibiotikaen jeg hadde fått. Hun sa at når jeg skulle gå turer nå måtte jeg gå sakte, og ikke presse meg for hardt.

I dag ville jeg ut for å gå meg en tur. Jeg fulgte fysioterapeutens råd, og gikk turruten min rolig. Det gikk over all forventning, og det var jeg kjempeglad for 🙂 Hadde musikk på ørene, og koste meg på turen. Det var kjempegodt å kjenne at kroppen ville samarbeid med meg 🙂 Nå er første bud å få kroppen i gang igjen, og da er det bedre å gå en rolig tur enn å presse seg for hardt slik at man går på en smell.

På fredag 28.08.2020 skal jeg ta stingene i hånda mi, og jeg skal til håndfysioterapeuten som hadde ansvar for meg da jeg var innlagt. Fra og med neste uke skal min faste fysioterapeut overta for ansvaret med å følge meg opp.

Jeg har fått klar beskjed fra ortoped og fysioterapeut om å vente til mandag med å begynne og trene styrke. Operasjonssåret må få ro noen dager etter stingene er tatt. Jeg gleder meg kjempemasse til å begynne på med trening igjen 🙂 Er klar over at jeg må gå ned på antall kilo på vektene noen uker, men det blir kjempegodt å komme inn i treningrutiner igjen 🙂 Hverdagen mangler noe når jeg ikke har fått trent.

I morgen skal jeg til hudlegen på kontroll med eksemen i ansiktet, og jeg skal begynne på en ny medisin. Fredag skal jeg ta sting og til fysioterapeut på sykehuset. I helgen skal vi slappe av og ta det med ro. Hvis formen er bra tar vi oss en tur på besøk til min mor.

Det var en oppdatering om hvordan det går med helsa etter sykehusoppholdet. Har lyst til å vise dere noe bilder som jeg har tatt, og håper dere liker bildene mine 🙂

Dette bildet av måsemor og hennes to små tok jeg 11.08.2020 🙂 Om dagen 11.08.2020 fikk jeg lov til å gå meg en tur på butikken, og da gikk jeg gjennom parken hvor bildet av måsefamilien ble tatt

En avblomstret tistel langs veikanten.

Flagget og lyset som nattsykepleieren hadde satt inn på rommet mitt på bursdagen min 23.08.2020 🙂

Jeg måtte ta bilde av disse kjempefine røde bærene. Er usikker på om det er rognebær eller ikke. Jeg spurte på facebook, og noen sier rogn, og andre mener at det ikke er rogn.

Det har vært stille fra meg en stund, og det har sin naturlige grunn. Dette vil jeg fortelle mer om nå.

Fredag før pinsehelgen merker jeg at noe er galt med synet mitt. På det ene øyet var det som om jeg så dugg. Min første tanke var at dette måtte være grå stær.

Tirsdag 11.06.2019 ringte jeg optikeren, og jeg fikk lov til å komme på time onsdag 12.06.2016.

Onsdagen 12.06.2019 kom, og jeg dro til byen for å få sjekket øynene. Siden det er grå stær i familien, var det like greit å få få sjekket det. Vestre øyet viste litt forverring når det gjelder progressive, men optikeren ville at jeg skulle ta et bilde av selve netthinne.

Sjokksvaret kom som lyn fra klar himmel. Jeg hadde en propp på øyet, men proppen ligger fint til slik at jeg har bra samsyn slik at jeg ser bra med brillene mine! Takk og lov for det. Optikeren ba meg kontakte fastlegen min allerede torsdag 13.06.2019, og det gjorde jeg.

Torsdagsmorgen kjørte mannen min meg til legen, og jeg kom inn fort. Det første fastlegen gjorde var å måle blodtrykket, og det var høyt! Han spurte om jeg hadde merket noe, men det hadde jeg ikke. Det eneste jeg hadde merket rundt påsketider var svarte flekker som forstyrret synet av og til, men jeg tenkte det måtte være rester fra maskaraen. Fastlegen henviste meg ned til øyeavdelingen ved St. Olav.

Mannen min kjørte meg ned til sykehuset, og jeg kom raskt inn til øyelegen. Etter mange undersøkelser viser undersøkelsene det samme. Propp på øyet, og et altfor høyt blodtrykk. I samråd med en annen øyelege ble jeg lagt inn øyeblikkelig.

På sykehuset er det 4 T’er å ta hensyn til: Tålmoighet, ting tar tid. Jeg gikk bort på mottakelsen hvor de som blir innlagt må henvende seg. Glad jeg hadde med strikking. Det ble noen timer å vente. På mottakelsen ble det tatt EKG-prøver (normal EKG) og blodprøver. Igjen ble blodtrykket målt. Til slutt kom en av de vakthavende legene inn, og sier at jeg blir lagt inn ved avdelingen for nyre- og hormonsykdommer. Det er er de som har ansvar for høyt blodtrykk.

Innleggelsen kom som et sjokk på meg, for jeg så ikke på meg selv som syk. Mandag 10.06.2019 var jeg og trente, og jeg hadde planer om å trene torsdag 13.06.2019 også! Der og da følte jeg innleggelsen som totalt meningsløs! I det jeg skulle opp på avdelingen kom legen inn med en rullestol. Han ba meg sette meg i den. Jeg svarte: “Jeg kan jo gå opp!”. Legen sa: “Du har to valg. Enten så kjører vi deg opp til avdelingen i sengen, eller så får du sitte i rullestolen”. Det var et lett valg. Jeg valgte rullestolen.

Om kvelden torsdag 13.06.2019 kom mannen min med klær og toalettsaker til meg. Jeg fikk ikke lov til å gå hjem å hente siden blodtrykket var så høyt. Jeg begynte med blodtrykksmedisin samme kvelden.

Fredag 14.06.2019 ble det tatt flere blodprøver, urinprøver og jeg var på ultralyd av hjertet. Ikke noe galt ble funnet der, og takk og lov for det! Legene spurte meg om jeg hadde blitt operert det siste året, og det måtte jeg innrømme at det hadde jeg. Ble jo operert i foten i oktober 2018. De spurte om jeg hadde hatt vondt i foten etter operasjonen. Jeg svarte som sant at jeg hadde smerter i foten 2-3 uker etter operasjonen, men jeg trodde det var fordi jeg hadde begynt med opptrening slik at jeg hadde overbelastet foten min.

Fredagen ble en lang dag, men jeg koste meg med PC’n, strikkingen min og leste boka mi som jeg hadde begynt på. Om tidlig kveldingen kom mannen min på besøk til meg, og det var kjempekoselig 🙂

Enda flere prøver ble tatt lørdag 15.06.2019! Da ble det også tatt ct av lungene mine. Om kvelden fikk jeg høre resultatet, og det kom som et sjokk 🙁 Jeg hadde propp i lungen. Proppen kommer 100% sikkert fra en propp jeg har hatt i foten etter operasjonen jeg hadde i oktober 2018 🙁 Da var det bare å begynne med blodfortynnende medisin tvert, og det var i form av sprøyten klexane. Legen sa at når man får propp i lungen(e) kommer det alltid uten unntak fra en propp i foten! Både mannen min og jeg ble lettet for å få vite svaret.

Det legene ikke ikke skjønte var at jeg ikke hadde merket noe. Det måtte jeg innrømme at jeg ikke hadde gjort, bortsett fra de 4 siste ukene før jeg ble lagt inn var ting mye tyngre på trening. Jeg måtte gå ned i farten på tredemøllen, og jeg var sliten hele tiden både på trening og hjemme. Det var akkurat som jeg var tom for energi. Nå i dag forstår jeg at det var proppen i lungen som som var problemet.

Søndag 16.06.2019 var en lang og kjedelig dag på sykehuset. Fikk lest mye i boka mi, strikket, holdt på med PC og løst kryssord. Blodtrykket begynte å gå ned, og medisinen begynte å virke. Mannen min kom på besøk en tur, og det var kjempegodt 🙂 Jeg fikk forbud mot å forlate avdelingen, fordi de ville ha meg under kontroll. En ting man må lære seg seg på sykehus, og det er å slappe av.

Søndagskvelden var det en tøff kveld. Jeg knakk totalt sammen i gråt, og lå på sengen og hikstet av gråt. Sykepleieren sa dette var en normal reaksjon å få. Alt hadde gått så fort fra jeg ble innlagt. Følte at jeg ikke hang med i svingene, for det var hit, dit og prøver på prøver. Jeg følte at jeg gikk på siden av meg selv. Sykepleieren sa det var godt at vi pasienter får en slik reaksjon så tidlig, for det hadde blitt mye tyngre hvis reaksjonen hadde kommet i høst når mørketiden er over oss.

Mandag 17.06.2019 var det varmt og kjempefint vær, og jeg fikk tillatelse til å gå en liten tur bort i Sykehusparken (ikke så langt fra der vi bor). Fikk ikke lov til å gå hjem. Fristelsen var stor, men jeg holdt ord! Koste meg i parken og tok bilder før jeg gikk tilbake til avdelingen. Mannen min kom på besøk om kvelden, og vi slappet av før han gikk hjem.

Tirsdag 18.06.2019 på legevisitten ble jeg forespeilet at jeg kunne få komme hjem på torsdag. Blodtrykket hadde stabilisert seg 🙂 Før jeg fikk lov til å reise hjem ville de at jeg skulle ha tilsyn av øyelege på øyeavdelingen for å se på proppen på øyet. Det var sol og fint vær på tirsdag. Jeg fikk lov til å gå en tur i parken, og det gjorde kjempegodt å komme seg ut i finværet 🙂 Jeg satte meg ned på en benk, og koste meg i solen. Fotograferte noen bilder også. Om ettermiddagen kom en venninne på besøk til meg. Hun jobber 3 etg under der jeg lå. Det var kjempekoselig å treffe henne 🙂 Mannen min kom en tur på kvelden 🙂

Onsdag 19.06.2019 kl.10.00 ble jeg hentet av en portør som fulgte meg til øyeavdelingen hvor jeg skulle ha time til øyelege. Øyelegen syntes det var en liten bedring på øyet hvor proppen sitter. Nå er propp i øyet lett å behandle, og med gode resultater uten kirurgisk inngrep. Blodtrykket hadde gått såpass ned at øyelegen ville begynne behandlingen samme dag. Jeg hadde gruet meg til behandlingen, for tanken å få noe stukket på øynene mine gir meg frysninger 😮

Fikk komme opp på den avdelingen hvor de utfører slik behandling på øynene. Det er en behandling som tar 3 sekunder før den er over. Behandlingen skal jeg ha 1 gang hver måned frem til september i form av en sprøyte i øyet.

På venterommet sitter man på løpebånd. Så får man en steril grønn hette på seg med et sterilt kompress på den samme siden av det øyet som skal behandles. Deretter blir øyet fylt med masse bedøvelse. Man sitter og venter frem til man får komme inn på behandlingsrommet. På behandlingsrommet er det to sykepleiere som behandler deg. Man får sitte i en tannlegeliknende stol. Så får en beskjed om å se til sides på den ene sykepleieren, og det gjør at man ikke har sjanse å se at sprøyten blir satt. Det hele var over på et blunk!

Man kan får sår og rifter på hornhinnen som kan gjøre vondt samme dag, og man blir anbefalt å gå hjem for å legge seg. En får ikke dusje og vaske håret på 3 dager etter behandlingen, og en må være kjempeforsiktig med hygiene og renhold de første 3 dagene.

Etter jeg kom tilbake til avdelingen gikk jeg rett og la meg på senga for å slappe av. De første to timene var øyet totalbedøvd, men så satte smertene inn. Det gjorde inni hampen vondt, og jeg begynte å gråte. Det var ustoppelig voldt. Mannen min kom en tur på besøk, og han hadde med seg solbrillene mine. Det var som om noen stod og stakk meg med en sprøytespill inne i øyet. Trodde smertene skulle forsvinne etter at mannen min dro, men det gjorde de ikke. Kveldsvakten ringte til vakthavende øyelege, og han ville se på øyet mitt. Klarte ikke å gå, for så vondt gjorde det. Ble kjørt i senga bort til øyeavdelingen.

Øyelegen sa det var et lite rift på hornhinnen, og han bedøvde øyet mitt, skyldte det og smurte salve på det. Det var rett av meg å få ham til å se på det, og han ba meg om å ta kontakt hvis slik smerte oppstår etter neste behandling jeg skal ha i juli. Vel tilbake på avdelingen fikk jeg endelig sove noen timer.

Torsdag 20.06.2019 fikk jeg lov til å reise hjem. Blodtrykket hadde stabilisert seg. Blodproppen i lungen kommer i kjølevannet av operasjonen i foten som jeg hadde i oktober 2018. Det har ført til høyt blodtrykk som igjen har ført til propp på øyet.

Jeg må gå en stund på blodtrykkssenkende medisin og blodfortynnende. Selv er jeg kjempeglad for at INR’en min er helt normalt, noe som betyr at blodet koagulerer som normalt. Da slipper jeg den type blodfortynnende tabletter hvor jeg blir avhengig av å måle INR ved jevne mellomrom. Jeg tar den laveste dosen med blodtrykksdempene medisin, men blodtrykket må senkes på en kontrollerende måte pga proppen i lungen. Proppen på øyet er under behandling ved sprøytene jeg får og skal ha hver måned.

Det var kjempegodt å komme hjem til mannen min og kattene <3 🙂 Formen min er fin, men jeg har fått beskjed at jeg skal ta det litt med ro nå i begynnelsen, men jeg får lov til å gå turer i rolig tempo for å få i gang kroppen etter det som har skjedd. Disse turene er dagens høydepunkt 🙂 Jeg skal til fastlegen på tirsdag 25.06.2019, og jeg får begynne å trene styrke til fysioterapeut torsdag 27.06.2019 🙂

Fredag 21.06.2019 gikk jeg meg en tur på en rute på ca. 1,20 km. Det gjorde kjempegodt, og jeg ble så overrasket at jeg ikke ble sliten. Jeg stoppet ikke opp på turen. Gikk og så tur i går og i dag. Turene har gått kjempebra 🙂 Jeg føler jeg har mye mer energi nå enn hva jeg hadde før jeg ble lagt inn, men tanken om at det var høyt blodtrykk og propp var ikke i mine tanker!

Har lyst til å dele noen bilder jeg tok i Sykehusparken 18.06.2019 🙂 Håper dere liker bildene mine 🙂