22.JULI 2011, EN DAG MAN ALDRI MÅ GLEMME ❤❤❤

22.07.2011 dagen da ingen glemmer, og det er dagen som alle husker hvor vi befant oss.
 
 
10 år siden har gått, og dagen 22.07.2011 vil alltid bli husket.
 
 
Jeg husker godt hvor jeg var. Var hjemme. Mannen min var på tur opp til Namdal hjem til familien sin. Min mor satt på med ham, for hun skulle besøke sin kusine som bodde i Verdal. Husker jeg holdt på å tørke støv i leiligheten. Hadde radioen litt på i bakgrunnen, og hører de snakker om en eksplosjon. Skrudde på radioen litt høyere for å høre, og fikk jo sjokk da de sa det var i Regjeringskvartalet.
 
 
Jeg slo på TV’n, og fikk sjokk av bildene jeg fikk se. Satt der som lamslått, for det så jo ut som en krigssone. Takk og lov fikk jeg høre at familie og venner som jeg kjenner som bor i Oslo var trygge.
 
 
Det ble ikke mer husrengjøring den ettermiddagen. Jeg ble sittende å se på nyhetene. Innerst inne var jeg sikker på at dette var et angrep på Arbeiderpartiet, for å bombe et regjeringskvartal var så ulogisk. Hvis dette var et terrorangrep med mål om å drepe flest mulig sivile, var min logikk at et typisk turistmål med mange mennesker hadde vært målet for et terrorangrep.
 
 
Etter hvert utover ettermiddagen kommer det opp på TV-skjermen om skyting på Utøya. Kjente bare at jeg frøs til is, og da ble jeg mer sikker i min sak at dette var et politisk angrep.
 
 
TV-bildene, intervjuene, og inntrykkene vi fikk se den kvelden kommer jeg aldri til å glemme. Det var kjempefælt å se livredde ungdommer bli reddet i land av hjelpemannskaper.
 
 
Lettelsen var stor da nyheten om at de hadde tatt gjerningsmannen. Det viste seg at gjerningsmannen var en etnisk norsk mann som hadde vokst opp som en av oss nordmenn, men som hadde utviklet ekstremt hatefulle synspunkter med høyreekstreme holdninger som førte til at han trodde at han hadde rett til å drepe 😒 Han angrep rett og slett demokratiet og ytringsfriheten vår!
 
 
Gjerningsmannen planla nøye terrorangrepet, og etter at han hadde plassert bomben i Regjeringskvartalet kjørte han bevisst ut til Utøya for å gå til angrep på uskyldige ungdommer på en sommerleir! Det er ren galskap som det går an å bli!
 
 
Dette var så kjempetrist som det går an å bli 😢 Den helgen felte jeg personlig mange tårer i medfølelse med alle de pårørende og de som selv opplevde terrorangrepet på kroppen.
 
 
77 uskyldige menneskeliv ble drept 22.07.2011. 8 stk i Regjeringskvartalet og 69 stk på Utøya. 8 uskyldige menneskeliv som enten var på jobb, eller i nærheten der bomben gikk av. 69 uskyldige ungdommer som var samlet på en ungdomsleir og som kjempet for politikken de brant for.
 
 
Vi forstår hvor grusomt og forferdelig det måtte ha vært for ungdommene på Utøya de lange minuttene angrepet pågikk. Bare tenk den redselen de følte på der de gjemte seg i busker, kratt, i bergskrenten og på de utenkelige steder hvor de kunne være trykke. Ja, til og med i et kjøleskap var det noen som gjemte seg. Historiene om hva ungdommene opplevde er så hjerteskjærende at man mister minn og mæle! Stakkars ungdommer ❤❤❤
 
 
Vi husker alle ordene som ble twittret av Stine Renate Haheim i forbindelse med Oslo og Utøya attentatet: “Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen”. Disse ordene er kjempesterke, og de sier kjempemasse ❤❤❤ Ordene er beviset på hva ekte kjærlighet er og blir ❤❤❤
 
 
Det er 10 år siden et grufulle terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya, og dagen vil alltid forbli risset inn i Norgeshistorien som en av de verste siden okkupasjonen av Norge under 2.verdenskrig. Dagen må aldri bli glemt!
 
 
Vi må stå sammen og kjempe for rettferdighet, vi må kjempe for å slå ned på høyreekstremisme, vi må slå ned på farlige konspirasjonsteorier og vi må ikke la noen knuse demokratiet som Norge er bygd opp på.
 
 
Vi håper på at ting hadde blitt bedre i 2021, men dessverre nei! Fremdeles er det farlige høyreekstreme miljøer som bygger sine teorier på konspirasjonsteorier. Vi trenger ikke gå lengre enn til ytterliggående såkalte kristne miljøer som faktisk støtter terroristen ABB, og som takker ham for det han gjorde. Det er så ekstremt som det går an å få bli. Dette må vi slå ned på, for vi skal ikke godta at slike ekstreme holdninger.
 
 
Høyreekstreme hatske holdninger og tankegang er livsfarlige, og de må stoppes. Vi må ikke være feige. Hat, høyreekstremisme og rasismen skal aldri vinne!
 
 
Ja, vi er et demokratisk land med demokratiske verdier, og vi har ytringsfrihet. Ytringsfriheten er kjempeflott. Dessverre har ytringsfriheten i mange tilfeller blitt harde ord i diskusjoner og debatter mellom ulike mennesker f.eks på nettet i kommentarfelt.
 
 
Flere forteller om at de opplever å bli truet når de deltar i diskusjoner og debatter på nettet på grunn sine meninger og synspunkter. Det er ikke slik ytringsfriheten vår skal være. Ytringsfriheten skal være gjensidig respekt for hverandres meninger. Noe må gjøres for å stoppe den voksende trenden! Ingen skal få true noen til taushet! Ingen!
 
 
På denne dagen går mine tanker og medfølelse til alle de pårørende som mistet noen av sine kjære, og alle de som personlig på en eller annen måte ble rammet av terrorangrepet ❤❤❤ Dere vil alltid være i tankene våre ❤❤❤
 
 

“Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen” ❤❤❤

22.JULI 2011 VIL ALLTID BLI HUSKET SOM EN SORGENS DAG <3 <3 <3

Vi skriver 22.juli.2013, og ingen av oss glemmer fredag 22.juli i 2011 da en hel nasjon ble vitne til den grusomme og fatale terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya der uskyldige mennesker ble brutalt drept. I sjokk og vantro satt de fleste av oss klistret til TV-skjermen, og vi trodde knapt våre øyne over det vi fikk se.
 
 
Tankene mine går i dag til alle de etterlatte som mistet noen av sine kjære, noen de elsket høyt og noe av det mest dyrebare man har, nemlig et barn, både i Regjeringskvartalet og på Utøya, og ikke minst går tankene mine til de som personlig opplevde terrorangrepet på kroppen <3 <3 <3
En hel nasjon var lamslått over det vi var vitne til, men Norge vendte hat til kjærlighet. Norge stod sammen i sorgen. Hatet ble erstattet med kjærlighet <3 <3 <3
 
 
På en dag som denne skal man få lov til og minnes de som brutalt ble drept i terroraksjonen, og vi skal også ha de som opplevde terrorangrepet på kroppen med i tankene våre <3 <3 <3 Ingen kan fatte og begripe hva de livredde ungdommene som la på svøm i det kalde vannet for å komme seg bort fra Utøya opplevde, men vi kan ane og forstå at dette er noe av det mest traumatiske et menneske kan oppleve!
 
 
Ingen kan noensinne glemme det som skjedde 22.juli 2011, og det skal vi heller ikke gjøre. De etterlatte og de som ble rammet av den grusomme tragedien trenger en dag til og minnes de som brått ble revet bort. Jeg personlig skvetter til og reagerer hvis jeg hører noen sier: “Vi må glemme det som skjedde 22.juli.2011”. Det har jeg hørt noen har sagt. Noe slikt kan aldri glemmes! Vi skal huske på at de pårørende og de som opplevde terrorangrepet på kroppen har ulike måter å takle sorgen og de grusomhetene de opplevde på. Noen vil kanskje bare glemme, men for andre er det å bruke 22.juli en terapi for å komme seg videre i sorgarbeidet. Jeg synes det er kjempefint at 22.juli blir stående som en dag hvor hatet ble vendt til kjærlighet og omsorg <3 <3 <3
 
 

Bilder fra blomstene som lå ved Olav Trygvasson statuen på Trondheim Torg i juli 2011 <3 <3 <3

 
 

Kloke og kjempefine ord som noen hadde skrevet <3 <3 <3

22.07, EN DAG NORGE TRENGER Å STOPPE OPP FOR Å MINNES ALLE DE USKYLDIGE MENNESKENE SOM BLE OFRE FOR GJERNINGSMANNENS HAT <3 :(

Det er 8 år siden terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya hvor 77 uskyldige menneskeliv gikk tapt 🙁 8 mennesker ble drept da bomben gikk av i Regjeringskvartalet. Uskyldige mennesker som enten var på jobb, eller oppholdt seg i nærheten. De som var på jobb skulle snart, eller de hadde allerede tatt helg siden det var fredag. Fredag midt i ferietiden. De som ble drept som var i nærheten var tilfeldigvis i nærområdet ute på plassen da bomben smalt. Felles for de 8 er at de var uskyldige i ofre som på ingen måte hadde gjort noe galt <3
 
 
Jeg husker kjempegodt hva jeg gjorde den fredagen. Selv hørte jeg på NRK P1 på radioen, og de snakket mye om en mulig bombeeksplosjon i Regjeringskvartalet. Jeg måtte skru volumet på radioen høyere for å få med meg hva de sa. Til slutt skrudde jeg på TV’n, og bildene man fikk se der var ikke til å tro. Jeg hadde på en måte sett bildene på TV tidligere fra bombeeksplosjoner i Midt-Østen, men her i Norge da! Var dette virkelig Regjeringskvartalet? Jeg kunne bare ikke tro det. Når man ser slike bilder på TV blir man på en måte helt satt ut! Det tar tid for at noe sånt synker inn. Som de fleste av oss Nordmenn ble jeg sittende å se på ekstra nyhetssendinger på TV’n. Spørsmålet jeg personlig stilte meg. Hvorfor Regjeringskvartalet?
 
 
Jeg husker jeg snakket med mannen min som var i Namdalen og jobbet på sommerstedet til familien at mistanken min var at dette ikke var et vanlig terrorangrep rettet mot sivile, men et politisk terrorangrep. Som jeg tenkte: “Hvis dette var et terrorangrep som skulle ramme flest mulig sivile hadde bomben gått av på store plasser som Oslo S eller Gardermoen. Noen timer senere husker jeg at det kom en stripe opp på skjermen at det pågikk skyting på Utøya. Jeg husker jeg snakket med min bestevenninne i Oslo, da nyheten begynte å komme på TV’n, og at jeg sa at skyting på Utøya og i Regjeringskvartalet måtte ha en sammenheng.
 
 
Utover kvelden 22.07.2011 kom det flere og flere nyhetsoppdateringer om skytingen på Utøya, selv om vi ikke skjønte så mye om utfallet av det som pågikk på Utøya så skjønte vi at her stod vi ovenfor en ufattelig og ubegripelig tragedie. Etter hvert fikk vi også se intervjuer med ungdommer som var tilstede på Utøya da skytingen begynte, og vi fikk høre hjerteskjærende beskrivelser om hva ungdommene opplevde, og måten de greide å flykte fra drapsmannen. Det var så hjerteskjærende, kjempefælt og trist å høre dem fortelle. Bildet som brant seg fast på netthinnen min var TV-bildene fra redningsaksjonen hvor alle båtene kom i land med redselfylte og skadde ungdommer, og ikke minst de redselfylte skrikene deres. Da kunne vi skjønne og forstå hvilket mareritt disse ungdommene opplevde.
 
 
Selv ble jeg sittende til kl.04.00 å se på ekstra nyhetssendinger på TV’n, og tallet over omkomne på Utøya som kom opp på skjermen var så svimlende høyt at man greier ikke ta det helt innover seg. En ting visste vi, og det var at mange uskyldige ungdommer hadde blitt utsatt for et grotesk og makabert angrep på en politisk ungdomsleir! Ungdommer som hadde fremtiden foran seg, ungdommer som var på en sommerleir for å lære, for å få ny giv i sitt arbeid i AUF, og ungdommer som var på Utøya for å utvikle sitt politiske engasjement! De ble skutt for noe de inderlig trodde på! Ungdommene var i sin beste alder, de ble brutalt frarøvet livet pga gjerningsmannen sin ondskapsfulle ideologi! Alle de drepte ungdommene hadde ikke gjort noe galt i det hele tatt, men de ble drept for sin personlige politiske holdning! 69 uerstattelige unge menneskeliv gikk tapt 🙁
 
 
Om kvelden 22.07.2011 var det Norge preget av sjokk og vantro over terrorangrepet som hadde skjedd. Vi var lettet for at gjerningsmannen var tatt, og det viste seg at gjerningsmannen også var den som hadde stått bak bombeattentatet i Regjeringsbygget!
 
 
Om morgenen etter var tallet på drepte ungdommer på Utøya blitt redusert. Selv om tallene på drepte følte jeg med de pårørende, etterlatte, familie, slekt, venner, alle ofrene og de som hadde opplevd terrorangrepet personlig på kroppen! Vi fikk se flere intervjuer med de som hadde opplevd massakren på Utøya, og det var hjerteskjærende fortellinger 🙁
 
 
23.07.2011 var Norge fremdeles i sjokk og vantro, men sjokket og vantroen hadde gått over til sorg og fortvilelse. Utover dagen fulgte jeg med ekstra nyhetssending. Jeg tro de fleste av oss Nordmenn gikk litt på siden av oss selv den lørdagen! Når man så på bildene fra Sandvollen Hotell hvor ungdommene, de etterlatte og de nære familie var samlet så vi hvilken omsorg de hadde med hverandre. Kongeparet, Kronprinsfamilien og statsministeren tok raskt del i sorgen med de pårørende og etterlatte. De viste dem omsorg, nærhet og nestekjærlighet <3 <3 <3
 
 
AUF-jenta Helle Gannestad sine kloke og varme ord fikk Nordmenn til å tenke da hun uttalte i et intervjue: “Når en mann kan vise så mye hat, tenk på hvor mye kjærlighet vi kan skape alle sammen” <3 <3 <3 Disse ordene ble kjempeviktige ord i dagene og ukene som fulgte. Norge viste samhold, omsorg, omtanke og nestekjærlighet i dagene og ukene. Rosetogene i de fleste Norske byer var et bevis for det, og også blomsterhavet som vokste og vokste utenfor Oslo Domkirke.
Det samme viste seg da rettsaken mot gjerningsmannen begynte. Nordmenn stod sammen! Vi trodde på demokratiet. Det som skjedde 22.07.2011 vil alltid bli stående i historiebøkene som et av de verste terrorangrepene på Norsk jord etter krigen! 22.07.2011 er en dato vi aldri må glemme, for det var et forsøk på å frata oss demokratiet! 77 uskyldige mennesker døde 22.07 for fem år siden 🙁
 
 
Det har vært mye kritikk mot at minnemarkeringene rundt 22.07 blir avholdt. Kritikken går på at det er Arbeiderpartiets måte å skaffe seg sympativelgere på. Det er i mine øyne en mening som ikke gir mening, og absolutt ikke har rot i virkeligheten! Nå var det dessverre Arbeiderpartiet som ble rammet terrorangrepet 22.07.2011 🙁 Jeg er nokså sikker på at uansett hvilket parti som hadde blitt rammet av en slik type terror, så hadde det vært en minnemarkering! Noe annet hadde blitt helt feil! Vi trenger en slik minnemarkering for å bli minnet på at det dessverre forekommer ekstremisme i samfunnet!
 
 
Det har vært terrorangrep i Nice i Frankrike, i Tyskland, i Paris, London og på Ankara flyplass var det også terror hvor uskyldige ble drep! Alt dette skyldes ekstremisme, og forsøk på å knuse demokratiet! Selv om en slik dato som 22.07.2011 gjør ripper opp i vonde sår, må man ikke glemme de som brutalt og ondskapsfullt ble drept for sine meninger, og for sin ytringsfrihet!
 
 
Flere av de som personlig opplevde bombeattentatet i Regjeringskvartalet, og massakren på Utøya har selv uttalt at de synes det gjør dem godt å ha en slik minnemarkering, og synes det er godt å få treffe andre som selv opplevde det samme på kroppen. Pårørende og etterlatte til de som ble drept i Regjeringskvartalet og Utøya har også uttalt at de synes det er godt å treffe andre pårørende og etterlatte som er i samme situasjon på minnemarkeringene etter 22.07.2011.
 
 
Samtidig finner man de som ikke ønsker å være med på disse minnemarkeringene, og de velger selv å stå over denne dagen.
 
 
Vi Nordmenn må ikke bli så kalde og følelsesløse at vi tar helt avstand fra 22.07.2011, og minnemarkeringene i Regjeringskvartalet og på Utøya. De som tar avstand fra minnemarkeringene 22.07 etter terrorangrepet, har en mulighet å la være å lese avisen dagene og ukene før, la være å se på TV’n eller bare koble ut sosiale medier og internett! Respekt og forståelse for de som ønsker å ha minnemarkering 22.07 er kjempeviktig! Alle de som ønsker å ha minnemarkeringen 22.07 ønsker å ha det av personlige årsaker!
 
 

Mine tanker går til alle de som opplevde terrorangrepet 22.07.2011 på kroppen i Regjeringskvartalet og på Utøya og alle pårørende som mistet noen av sine kjære <3 <3 <3

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...