Get Adobe Flash player

Posts Tagged ‘Til minne om 22.juli.2011’

22.07, EN DAG NORGE TRENGER Å STOPPE OPP FOR Å MINNES ALLE DE USKYLDIGE MENNESKENE SOM BLE OFRE FOR GJERNINGSMANNENS HAT <3

Det er 6 år siden terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya hvor 77 uskyldige menneskeliv gikk tapt 🙁 8 mennesker ble drept da bomben gikk av i Regjeringskvartalet. Uskyldige mennesker som enten var på jobb, eller oppholdt seg i nærheten. De som var på jobb skulle snart, eller de hadde allerede tatt helg siden det var fredag. Fredag midt i ferietiden. De som ble drept som var i nærheten var tilfeldigvis i nærområdet ute på plassen da bomben smalt. Felles for de 8 er at de var uskyldige i ofre som på ingen måte hadde gjort noe galt <3

Jeg husker kjempegodt hva jeg gjorde den fredagen. Selv hørte jeg på NRK P1 på radioen, og de snakket mye om en mulig bombeeksplosjon i Regjeringskvartalet. Jeg måtte skru volumet på radioen høyere for å få med meg hva de sa. Til slutt skrudde jeg på TV’n, og bildene man fikk se der var ikke til å tro. Jeg hadde på en måte sett bildene på TV tidligere fra bombeeksplosjoner i Midt-Østen, men her i Norge da! Var dette virkelig Regjeringskvartalet? Jeg kunne bare ikke tro det. Når man ser slike bilder på TV blir man på en måte helt satt ut! Det tar tid for at noe sånt synker inn. Som de fleste av oss Nordmenn ble jeg sittende å se på ekstra nyhetssendinger på TV’n. Spørsmålet jeg personlig stilte meg. Hvorfor Regjeringskvartalet?

Jeg husker jeg snakket med mannen min som var i Namdalen og jobbet på sommerstedet til familien at mistanken min var at dette ikke var et vanlig terrorangrep rettet mot sivile, men et politisk terrorangrep. Som jeg tenkte: “Hvis dette var et terrorangrep som skulle ramme flest mulig sivile hadde bomben gått av på store plasser som Oslo S eller Gardermoen. Noen timer senere husker jeg at det kom en stripe opp på skjermen at det pågikk skyting på Utøya. Jeg husker jeg snakket med min bestevenninne i Oslo, da nyheten begynte å komme på TV’n, og at jeg sa at skyting på Utøya og i Regjeringskvartalet måtte ha en sammenheng.

Utover kvelden 22.07.2011 kom det flere og flere nyhetsoppdateringer om skytingen på Utøya, selv om vi ikke skjønte så mye om utfallet av det som pågikk på Utøya så skjønte vi at her stod vi ovenfor en ufattelig og ubegripelig tragedie. Etter hvert fikk vi også se intervjuer med ungdommer som var tilstede på Utøya da skytingen begynte, og vi fikk høre hjerteskjærende beskrivelser om hva ungdommene opplevde, og måten de greide å flykte fra drapsmannen. Det var så hjerteskjærende, kjempefælt og trist å høre dem fortelle. Bildet som brant seg fast på netthinnen min var TV-bildene fra redningsaksjonen hvor alle båtene kom i land med redselfylte og skadde ungdommer, og ikke minst de redselfylte skrikene deres. Da kunne vi skjønne og forstå hvilket mareritt disse ungdommene opplevde.

Selv ble jeg sittende til kl.04.00 å se på ekstra nyhetssendinger på TV’n, og tallet over omkomne på Utøya som kom opp på skjermen var så svimlende høyt at man greier ikke ta det helt innover seg. En ting visste vi, og det var at mange uskyldige ungdommer hadde blitt utsatt for et grotesk og makabert angrep på en politisk ungdomsleir! Ungdommer som hadde fremtiden foran seg, ungdommer som var på en sommerleir for å lære, for å få ny giv i sitt arbeid i AUF, og ungdommer som var på Utøya for å utvikle sitt politiske engasjement! De ble skutt for noe de inderlig trodde på! Ungdommene var i sin beste alder, de ble brutalt frarøvet livet pga gjerningsmannen sin ondskapsfulle ideologi! Alle de drepte ungdommene hadde ikke gjort noe galt i det hele tatt, men de ble drept for sin personlige politiske holdning! 69 uerstattelige unge menneskeliv gikk tapt 🙁

Om kvelden 22.07.2011 var det Norge preget av sjokk og vantro over terrorangrepet som hadde skjedd. Vi var lettet for at gjerningsmannen var tatt, og det viste seg at gjerningsmannen også var den som hadde stått bak bombeattentatet i Regjeringsbygget!

Om morgenen etter var tallet på drepte ungdommer på Utøya blitt redusert. Selv om tallene på drepte følte jeg med de pårørende, etterlatte, familie, slekt, venner, alle ofrene og de som hadde opplevd terrorangrepet personlig på kroppen! Vi fikk se flere intervjuer med de som hadde opplevd massakren på Utøya, og det var hjerteskjærende fortellinger 🙁

23.07.2011 var Norge fremdeles i sjokk og vantro, men sjokket og vantroen hadde gått over til sorg og fortvilelse. Utover dagen fulgte jeg med ekstra nyhetssending. Jeg tro de fleste av oss Nordmenn gikk litt på siden av oss selv den lørdagen! Når man så på bildene fra Sandvollen Hotell hvor ungdommene, de etterlatte og de nære familie var samlet så vi hvilken omsorg de hadde med hverandre. Kongeparet, Kronprinsfamilien og statsministeren tok raskt del i sorgen med de pårørende og etterlatte. De viste dem omsorg, nærhet og nestekjærlighet <3 <3 <3

AUF-jenta Helle Gannestad sine kloke og varme ord fikk Nordmenn til å tenke da hun uttalte i et intervjue: “Når en mann kan vise så mye hat, tenk på hvor mye kjærlighet vi kan skape alle sammen” <3 <3 <3 Disse ordene ble kjempeviktige ord i dagene og ukene som fulgte. Norge viste samhold, omsorg, omtanke og nestekjærlighet i dagene og ukene. Rosetogene i de fleste Norske byer var et bevis for det, og også blomsterhavet som vokste og vokste utenfor Oslo Domkirke.
Det samme viste seg da rettsaken mot gjerningsmannen begynte. Nordmenn stod sammen! Vi trodde på demokratiet. Det som skjedde 22.07.2011 vil alltid bli stående i historiebøkene som et av de verste terrorangrepene på Norsk jord etter krigen! 22.07.2011 er en dato vi aldri må glemme, for det var et forsøk på å frata oss demokratiet! 77 uskyldige mennesker døde 22.07 for fem år siden 🙁
Det har vært mye kritikk mot minnemarkeringene rundt 22.07. Jeg er nokså sikker på at uansett hvilket parti som hadde blitt rammet av en slik type terror, så hadde det vært en minnemarkering! Noe annet hadde blitt helt feil! Vi trenger en slik minnemarkering for å bli minnet på at det dessverre forekommer ekstremisme i samfunnet!

Det har vært terrorangrep i Nice i Frankrike, i Tyskland, i Paris, London og på Ankara flyplass var det også terror hvor uskyldige ble drep! Alt dette skyldes ekstremisme, og forsøk på å knuse demokratiet! Selv om en slik dato som 22.07.2011 gjør ripper opp i vonde sår, må man ikke glemme de som brutalt og ondskapsfullt ble drept for sine meninger, og for sin ytringsfrihet!

Flere av de som personlig opplevde bombeattentatet i Regjeringskvartalet, og massakren på Utøya har selv uttalt at de synes det gjør dem godt å ha en slik minnemarkering, og synes det er godt å få treffe andre som selv opplevde det samme på kroppen. Pårørende og etterlatte til de som ble drept i Regjeringskvartalet og Utøya har også uttalt at de synes det er godt å treffe andre pårørende og etterlatte som er i samme situasjon på minnemarkeringene etter 22.07.2011.

Samtidig finner man de som ikke ønsker å være med på disse minnemarkeringene, og de velger selv å stå over denne dagen.

22.07.2016 så jeg på minnegudstjenesten i Oslo Domkirke, og jeg ble imponert over minnetalen som Jens Stoltenberg hadde. Minnetalen var genuint ekte, ærlig og kjærlighet <3 Jens Stoltenberg sa i sin minnetale at sårene aldri kan gro, og han trakk frem en AUF-deltaker som lånte støvlene til Gro Harlem Brundtland. Denne AUF-jenta ble drept på Utøya. Han påpekte at Norge fikk en uønsket lærdom i kjølevannet av terrorangrepet. Den uønskede lærdommen var nok den lange tiden det tok for politiet å komme seg til Utøya 22.07.2011.

Vi Nordmenn må ikke bli så kalde og følelsesløse at vi tar helt avstand fra 22.07.2011, og minnemarkeringene i Regjeringskvartalet og på Utøya. De som tar avstand fra minnemarkeringene 22.07 etter terrorangrepet, har en mulighet å la være å lese avisen dagene og ukene før, la være å se på TV’n eller bare koble ut sosiale medier og internett! Respekt og forståelse for de som ønsker å ha minnemarkering 22.07 er kjempeviktig! Alle de som ønsker å ha minnemarkeringen 22.07 ønsker å ha det av personlige årsaker!

 

Mine tanker går til alle de som opplevde terrorangrepet 22.07.2011 på kroppen i Regjeringskvartalet og på Utøya og alle pårørende som mistet noen av sine kjære <3 <3 <3

 

 

22.07, EN DATO SOM ALLTID VIL BLI HUSKET! MINE TANKER GÅR TIL ALLE DE ETTERLATTE, OG TIL DE SOM PERSONLIG OPPLEVDE TERRORANGREPET PÅ KROPPEN <3

22.07.2015 er 4 år siden det forferdelige og kjempegrusomme terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya hvor 77 mennesker uskyldig brutalt ble drept. De drepte var ansatte i Regjeringskvartalet, noen som befant seg i nærheten av bombebilen og ungdommer i sin beste alder som var politisk engasjerte i en ungdomspolitisk organisasjon. Ungdommene hadde hele livet sitt foran seg, de hadde drømmer og håp for fremtiden <3

Terrorangrepet rystet hele Norges befolkning, og alle sammen følte og føler fremdeles med de som personlig opplevde terrorangrepet på kroppen, de som ble skadet, familie, slekt og venner til ofrene. Norge stod sammen i sorgen. Hatet ble vendt til kjærlighet <3

Dagen etter terrorangrepet ble det lagt ned blomster, og tent lys utenfor Oslo Domkirke, og blomsterhavet vokste og vokste de nærmeste dagene og ukene.

Daværende statsminister Jens Stoltenberg gjorde en kjempeflott jobb, og han viste nærvær og omsorg for de som personlig var rammet av terrorangrepet, de andre AUF-ungdommene som var tilstede på Utøya, ofrenes familier, slekt og venner og Norges befolkning. Vi fikk se en statsminister som hadde det vondt <3 Likevel var budskapet til Jens Stoltenberg å vende hatet til kjærlighet <3

Vi fikk også se en Kongefamilie som også offentlig gråt på TV, og som var tilstede sammen med de sørgende <3

22.07.2011 er en dag som aldri må glemmes. Datoen har for alltid skrevet seg inn i historiebøkene som det verste terrorangrepet i fredstid!

I kjølevannet av terrorangrepet 22.07.2011 ble daværende statsminister Jens Stoltenberg usaklig beskyldt for at hans måte å vise omsorg og omtanke til de som opplevde terrorangrepet på kroppen og de pårørende, familie slekt og venner til de som ble drept, var valgflesk for at at AP skulle vinne valget. Personlig mener jeg at Jens Stoltenberg gjorde som en hver statsminister ville ha gjort! Han viste omsorg og omtanke, og han var et medmenneske med de sørgende i deres sorg <3

Mange av de som opplevde terrorangrepet på kroppen sliter fremdeles med traumer og psykiske problemer den dag i dag. Andre igjen som opplevde terrorangrepet på kroppen har det i dag fint tross i det som skjedde. Det er forskjell fra person til person hvordan man reagerer etter en slik traumatisk opplevelse som terrorangrepet var.

Kun de som opplevde terrorangrepet på personlig kroppen vet hva de gikk igjennom, og de kjente smerten personlig på kroppen! Vi utenforstående kan bare ane og forstå den grusomheten de opplevde.

22.07.2012 var det duket for ett års minnemarkering i forbindelse med terrorangrepet. AP og Jens Stoltenberg ble igjen usaklig beskyldt for at de arrangerte minnemarkering kun for å få stemmer.

Hvis et slikt terrorangrep hadde rammet et annet parti, ville det også ha blitt arrangert minnemarkering. Partilederen for det partiet ville garantert vist omsorg og omtanke på samme måten som det Jens Stoltenberg gjorde!

Jeg tviler nokså sterkt på at en partileder eller en statsminister tenker valg og stemmer når det foregår en minnemarkering! Da vil de minnes de som døde, og de vil vise omtanke og omsorg for de etterlatte!

22.07.2015 er det som sagt fire år siden, og det er tid for minnemarkeringer. Diskusjonene har pågått i ulike media en stund. Det er delte meninger blant Norges befolkning angående minnemarkeringene, og det er også delte meninger blant de som opplevde terrorangrepet personlig på kroppen.

Det er faktisk noen av de som personlig opplevde terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya og pårørende til de som mistet livet som over hodet ikke ønsker å delta på minnemarkeringen av 22.07.2011! Det er et valg de personlig tar, og det bør folk akseptere!

Så finner du de som personlig opplevde terrorangrepet på kroppen og pårørende til de som ble drept som faktisk finner trøst i å være med på minnemarkeringen, og de har uttalt at de ønsker å være med på en minnemarkering for å minnes og hedre de som brutalt ble drept. De ønsker også å delta på minnemarkering, for å vise omtanke for de pårørende <3

Blant Norges befolkning er det også delte meninger rundt minnemarkeringen av 22.07.2011! Noen av de som er motstandere av minnemarkeringen mener Norges befolkning får minnemarkeringene dratt ned over hodet.

Jeg synes det er greit at de som er motstandere av minnemarkeringen av 22.07.2011 synes det blir for mye rundt minnemarkeringene. Det er ingen som tvinger dem til å se minnemarkeringene på TV og nyhetene, for det finnes faktisk en avknapp på TV’n! Da slipper de å få med seg sendingene fra minnemarkeringene, og nyhetene. Så enkelt er det!

Uansett om vi vil eller ei, må vi forholde oss til minnemarkeringene etter terrorangrepet, for terrorangrepet som skjedde 22.07.2011 vil alltid være en dato som vil bli husket for ettertiden 🙁 Terrorangrepet hvor så mange uskyldige mennesker ble drept viser også at Norge som land er et sårbart land når det gjelder terror!

Terrorangrepet 22.07.2011 viste også at det finnes mennesker med tilknytning til en ekstremistisk ideologi som er villige til å drepe mennesker med en annen politisk holdning enn dem selv!

Minnemarkeringene i anledning terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya er for å vise at de som så brutalt ble drept ikke skal bli glemt, og minnemarkeringene er ment for de overlevende og pårørende som ønsker å delta på en slik markering. De overlevende og pårørende som deltar på minnemarkeringene føler personlig behovet for å ha en slik minnemarkering. Kanskje synes de overlevende og de pårørende som ønsker en slik minnemarkering å komme sammen for å prate med andre som opplevde den samme smerten som dem selv.

Jeg synes ikke vi skal bli så kalde at vi tar avstand fra minnemarkeringen av 22.07.2011! Vi må tenke tilbake på hvor mye kjærlighet og omsorg vi viste til hverandre i dagene etter 22.07.2011. Nasjonen stod samlet i sorgen.

Ingen har vondt av å stoppe litt opp i hverdagen å tenke over hva som skjedde 22.07.2011 da én tilregnelig gal mann fikk det for seg at han skulle drepe de som tilhørte AP og politisk engasjerte AUF ungdommer som ville gjøre noe for Norge!

På en dag som 22.07 bør vi alle vise respekt for de etterlatte, for de pårørende og de som personlig opplevde terrorangrepet på kroppen!

Min dypeste medfølelse og tanker går 22.07.2015 til de etterlatte og pårørende til de som mistet noen i terrorangrepet som stod dem nær, til de som personlig opplevde terrorangrepet på kroppen, til alle de frivillige som hjalp til å redde de skadde i Regjeringskvartalet, alle de frivillige som hjalp livredde ungdommer som la på svøm for å komme seg unna Utøya og til annet hjelpemannskap (brannvesenet og ambulansepersonell) som jobbet for fullt fredagen for fire år siden <3

“Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise” <3

 

Blomsterhavet ved statuen på Trondheim Torg noen dager etter terrorangrepet 22.07.2011 <3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

NB!!!

NB!!! ALL TEKST OG BILDER PÅ DENNE BLOGGEN TILHØRER MEG SOM PRIVATPERSON. DET VIL SI AT DU SOM LESER AV BLOGGEN MIN IKKE UTEN VIDERE HAR LOV TIL Å KOPIERE BILDER OG TEKST UTEN MIN TILLATELSE (LOV OM OPPHAVSRETT TIL ÅNDSVERK M.V)!!! Dersom du ønsker å låne et bilde av meg er du hjertelig velkommen til å sende meg en forespørsel på mail til: torilkremmervik@yahoo.no Ved lån av private bilder fra bloggen min ber jeg pent om at de som spør meg om det linker til bloggen min under det/de bildene du ønsker å bruke :)

Sunn Fornuft:

Nelly:

Quality Hotel Panorama:

Instagramprofilen min:

Instagram

Blogglisten:

Blogglisten hits

Bloglovin:

Follow on Bloglovin

Emner:

Arikv:

Newspost:

StatCounter:



site stats