BLOGGUTFORDRING – HVA ER JEG TAKKNEMLIG FOR?

 
 
Min bloggvenninneHverdagsmagi hadde en bloggutfordring til ettertanke for oss som følger henne. Temaet er: “Nevn 3 ting man er takknemlig for”.
 
 
Jeg har så mye å være takknemlig for i hverdagen, og den takknemligheten kaller jeg for hverdagstakknemlighet.
 
 
Det første jeg er takknemlig for er å kjenne på hvor glad jeg er i mannen min og familiene våre ❤❤❤ Det å kjenne hvor mye mannen min bryr seg om meg, og kjenne på hvor mye familiene våre bryr seg om oss gjør meg rørt til tårer ❤❤❤ Mannen min er klippen min i livet, og jeg får ikke beskrevet nok hvor takknemlig jeg er.
 
 
Det andre jeg er takknemlig for er selvsagt helsen min. Er supertakknemlig for at blodproppen i lungen ble oppdaget i tide, og at lungeoperasjonen ble vellykket som den ble. Det er kjempegodt å kjenne på at noe har skjedd med kroppen, og det er grunn nok til å føle takknemlighet ❤😊
 
 
Det tredje jeg er takknemlig for er de kjempegode vennene mine som jeg verdsetter så høyt ❤❤❤ Jeg har flere gode venner som jeg har blitt kjent med gjennom ulike epoker i livet, helt fra vi var unger til voksenlivet. Har en superherlig venninnegjeng som jeg holder mest sammen med.
 
 
I venninnegjengen min som jeg holder mest sammen med er vi 6 stykker. Vi er der for hverandre i tykt og tynt, og vi viser hverandre respekt, raushet og omsorg. Det er en stor grunn i seg selv til å være takknemlig for ❤❤❤
 
 

UNGENE BLIR PÅVIRKET OM FORELDRENES HOLDNINGER TIL 17.MAI!

Mannen min og jeg har vennepar som har unger i skolealder, og vi er tante og onkel til nieser og nevøer som selv har unger. Selv har jeg jobbet som faglærer på ungdomsskole. Det å jobbe med unger og ungdom var så meningsfylt jobb som jeg virkelig elsket, og det gav meg så mye ❤😊 17.mai for dem er en travel dag med programmet fullt. Slik er det for alle foreldre som har unger i skolealder.
 
 
Nå er 17.mai forbi. !7.mai er jo Norges nasjonaldag. Den dagen vi feirer at grunnloven ble stiftet i 1814 på Eidsvoll. Vi feirer at vi får lov til å bo et fritt land, at vi slipper å oppleve krig, sult og nød og vi har ytringsfrihet. 17.mai er en gledes dag, og vi gratulerer hverandre med dagen. Vi svarer: “Takk i like måte” 😊 Når vi møtes er det glede å spore i øynene til andre.
 
 
Før 17.mai hvert år er mange engasjerte i ulike diskusjoner om våre nye landsmenn kan få bruke bunad hvis de bærer hijab. Noen hisser seg opp at de nesten flyr i taket bare ved tanken på at en fremmedkulturell vil bære en bunad. Da er man svært så støttende til 17.mai som nasjonaldag. Hm…. Er vi etnisk Norske nordmenn virkelig så trofaste mot nasjonaldagen vår 17.mai som vi vil ha det til?
 
 
Noe jeg reagerer på er når jeg hører at voksne nordmenn sier at de ikke orker eller gidder å feiere 17.mai. De bare misliker 17.mai. Av ren høflighet henger de opp det Norske flagget bare for å markere at det er Norges nasjonaldag. Disse vet å flagge sin misnøye høyt også. Jeg aksepterer deres meninger fullt ut så lenge de ikke har unger. Da har de ingen andre enn seg selv å ta hensyn til.
 
 
Noe jeg personlig reagerer reagerer på, er når jeg hører etnisk Norske foreldre i nærvær av sine unger si at de misliker 17.mai sterkt. De nærmest høylytt sukker og stønner over tanken på 17.mai.
 
 
Kanskje har de flere unger som skal gå i skoletog, og kanskje de har en oppgave på skolens 17-mai-tilstelning som de må gjøre. Klart det blir en travel og stressende dag for de fleste foreldre på en slik dag. Likevel må de være klar over at unger observerer foreldrenes holdninger, og unger oppdager og skjønner fort at foreldrene ikke liker dagen.
 
 
Så har jeg hørt mange Norske unger fra de er 10-11 år gamle som sier at de ikke orker eller gidder å gå i skoletoget. Har også hørt at noen sier at ikke bryr seg om 17.mai-feiring. Jeg spurte en 11 år gammel gutt hva han gjorde en 17.mai i stedet for å gå i toget? Jo, han satt og spilte dataspill. Det samme har jeg hørt ungdommer som går på ungdomsskolen og videregående skole si. De sier at de ikke gidder å feire 17.mai, og at 17.mai er som en vanlig dag.
 
 
Har man eller holder man på å miste respekten for vår egen nasjonaldag med en del foreldres, ungdommer og unger sine holdninger om 17.mai?
 
 
Jeg er 100% sikker på at holdningene om 17.mai-feiringen til en 10-11 år gammel unge og til tenåringer gjenspeiler foreldrenes holdninger. Hvis foreldrene åpenlyst gjennom mange år har vist og sagt at de misliker 17.mai vil ungene automatisk bli påvirket av dette. Dessverre 😒
 
 
Alle forstår at 17.mai for en familie med unger er en stressende dag. Foreldre skal huske på at 17.maifeiringen sammen med ungene sine er noe man gjør i noen år frem til ungene er så store at de klarer seg selv. Når ungene er små så bør foreldrene sette sin egen egoisme og negative følelser angående 17.mai til sides slik at ungene kan få et positivt forhold til nasjonaldagen.
 
 
Har lagt merke til at unger med innvandrerbakgrunn er de som virkelig gleder seg over å feire 17.mai, og det er kjemperørende å se ❤😊
 
 
Jeg husker på da jeg vokste opp. Vi våknet tidlig om morgenen med sommerfugler i magen. Da var det ikke noe som het at man ikke ville eller orket å gå i 17.mai tog. Læreren vår gikk i skoletoget sammen klassen vår, og høydepunkt i skoletoget var å rope: “Hurra” til de vi kjente som stod og så på toget 😊 Den gangen var 17.mai ingen fridag for lærerne. Etter noen år ble 17.mai en fridag for lærerne, og da merket man at holdningene om 17.mai forandret seg hos både foreldre, unger og tenåringer. Etter barnetoget var ferdig var det å gå i borgertog. Det var også kjempemoro, og det synes jeg fremdeles den dag i dag 😊
 
 
Da jeg jobbet som lærer ved ungdomsskolen så gikk jeg alltid i skoletoget sammen med mine kollegaer og elevene. Elevene som gikk i skoletoget syntes det var kjempekoselig at vi lærerne gikk sammen dem. Det ble på en måte et felleskap om nasjonaldagen vår. Flere av mine venner som jobber som lærere i dag stiller alltid opp for å gå i 17.mai tog sammen elevene på skolen.
 
 
Holder vi virkelig på å miste respekten for 17.mai som Nasjonaldag siden en god del unger og tenåringer sier de ikke gidder å gå i 17.mai tog, og at de sier at de ikke bryr seg om at det vår nasjonaldag? Denne holdningen kommer fra et sted, og personlig er jeg 100% sikker på foreldrene deres sine holdninger er med på å påvirke dem negativt.
 
 
Foreldrene mine var alltid med i til byen for å se på oss når vi skulle gå i skoletoget og borgertoget. Det var først da jeg gikk 8. eller 9.klasse på ungdomsskolen at foreldrene mine spurte meg om det var greit at jeg kunne dra til byen alene uten dem 17.mai. Da var vi flere venninner som dro til byen sammen for å gå i skoletoget og i borgertoget. Foreldrene var da hjemme og ordnet i stand til 17.mai-selskap hjemme, eller så var vi i 17.mai-selskap til andre. Det varierte fra år til år. Vi hørte aldri at foreldrene klaget over at det var stressende å være med oss til byen 17.mai. Aldri!
 
 
Jeg mener det er på tide med en holdningsendring fra foreldre slik at den oppvoksende generasjon kan verdsette vår nasjonaldag mer enn noen gjør.
 
 

SLUTT MED BESKYLDNINGENE DERES OM AT NOEN HAR SKYLD I AT NOEN TAR SITT EGET LIV – HUSK PÅ MAUD ANGELIHA SINE KLOKE ORD!

1.juledag (25.12.2019) kom den triste beskjeden om at Ari Behn hadde tatt sitt eget liv 🙁 Tilbake står foreldre, søsken, unger, slekt, venner og kollegaer i sjokk og vantro at mørket tok overtak <3 🙂 Jeg føler med alle som stod Ari nær, og alle er i mine tanker <3 <3 <3
 
 
I forbindelse med Ari Behns bortgang var de med en gang åpne om at Ari hadde tatt sitt eget liv, og fokus på mental helse har blitt et viktig tema denne julen. Temaet mental helse kan man aldri snakke nok om, for det rammer alt for mange 🙁 Alt for mange som sliter psykisk ser ikke annen utvei enn å avslutte livene sine. Det er kjempetrist <3 🙁
 
 
Nå er det ingen hemmelighet at Ari Behn har slitt psykisk i mange år. Det har han selv uttalt i ulike intervjuer:
 
https://www.bt.no/innenriks/i/70My39/behn-var-aapen-om-moerket-han-bar-paa
 
 
Flere av de som stod Ari Behn har bekreftet dette i intervjuer. Det er kjempetrist at noen kan oppleve et slikt bunnløst mørke slik at utveien er å forlate livet 🙁
 
 
I bisettelsen i Oslo Domkirke 03.01.2020 holdt Ari Behn og Prinsesse Märtha Louise sin eldste datter (Maud Angelica) en minnetale som vil bli skrevet i historiebøkene. Talen var så sterk, ærlig og full av kjærlighet! Tårene mine rant ned kinnene mine, for det rørte meg rett i hjertet <3 <3 <3
 
 
Tenk at Maud Angelica som 16 åring står i dyp sorg og innstendig ber andre som sliter med depresjon og selvmordstanker om å søke hjelp! Honnør og applaus til Maud Angelica sin tale <3 🙂
 
 
I talen til Maud Angelica kom det frem at ungene hadde vært vitne til at pappaen slet med depresjon og mørke tanker. Hun bekreftet det som vi Nordmenn har lest og hørt i intervjuer.
 
 
I går på sin instagramprofil la Prinsesse Märtha Louise ut et sterkt innlegg på sin instagramprofil. Den kan dere lese her:
 
https://www.tv2.no/a/11109701/
 
 
Märtha Louise bekrefter også det vi Nordmenn har lest i aviser og hørt i intervjuer.
 
 
En ting er sikkert. Det kan ikke ha vært lett for Prinsesse Märtha Louise, ungene og familien til Ari Behn å se ham forsvinne i mørket med depresjon!
 
 
Det kom ikke som noen bombe at Kari og Ola Nordmann begynte å spekulere og komme med forskjellige meninger angående Ari Behn sitt selvmord og rundt Prinsesse Märtha Louise som person.
 
 
Jeg at jeg blir frustrert, sint og oppriktig lei meg når Ola og Kari Nordmann sitter rundt om på forskjellige diskusjonsforum på nettet og i sosiale sammenhenger og uttaler seg om ting som de faktisk vet ytterst lite om. Der sitter de og uttaler seg som om de visste hele sannheten. Sannheten er nemlig den at den vanlige Kari og Ola Nordmann på gaten vet kun det som har blitt skrevet og sagt i media!
 
 
Den siste uken er det Prinsesse Märtha Louise som har fått gjennomgå, og det er kjempestygt gjort. Jeg sitter med en flau bismak i munnen når jeg som leser av ulike diskusjonsforum og overhører diskusjoner i sosiale sammenhenger hører hvordan folk kan ytre seg om mennesker de overhodet ikke kjenner personlig til! Snakk om m
 
 
Det som rett og slett er flaut er at der sitter det mennesker bak et tastatur og spekulerer, synser, lager seg teorier, sprer om seg med konspirasjonsteorier og ryktespredning om stakkars Prinsesse Märtha Louise!
 
 
De som sitter og skriver på et av diskusjonsforumene er i harnisk over at Prinsesse Märtha Louise har blitt kjæreste med Durek. Det er helt i orden at man ikke har sansen for hennes kjæreste, men de når flere av medlemmene som skriver på dette forumet regelrett holder på med med personhets og mobbing har det gått langt over streken! Man trenger ikke like Prinsesse Märtha Louise sin kjæreste. Vi kan være uenig i det Durek står for, og vi kan være uenig med Prinsesse Märtha Louise sin livsfilosofi. Når det går over til personhets og mobbing er det langt fra i orden.
 
 
Husk på at det var Ari Behn som fikk seg kjæreste 10 måneder etter skilsmissen, og ingen sa noe om at Ari Behn hadde funnet kjærligheten.
 
 
Så fort det ble kjent at Prinsesse Märtha Louise hadde funnet seg kjæreste så mange rødt på forholdet mellom Durek og Prinsesse Märtha Louise! Prinsesse Märtha Louise har like mye rett til å finne lykken i en kjæreste hun også! Ingen hadde sagt noe om hvis den nye kjæresten til Prinsesse Märtha Louise het Per og var fra Hamar.
 
 
Inne på ett diskusjonsforum har brukerne tydelig lagt skylden på enten Durek eller Prinsesse Märtha Louise for at Ari Behn tok selvmord! Under ser dere to skjermbilder fra to kommentarer som en bruker har skrevet, og vedkommende bruker reagerer med avsky på at noen på forumet prøver å finne en syndebukk for at Ari Behn tok sitt liv! Dere kan se hva diskusjonen om Prinsesse Märtha Louise på denne linken: https://forum.kvinneguiden.no/topic/1277494-prinsessen-ny-kj%C3%A6reste/page/56/#comments
 
 

 
 

 
 
Det er så respektløst skrevet at noen på et offentlig anonymt diskusjonsforum kan sitte spekulere i hvem sin skyld det var at Ari Behn tok sitt eget liv!
 
 
Her om dagen overhørte jeg en diskusjon mellom 4 damer i 30-40 årene som satt og diskuterte Ari Behn sin død og hvem som hadde skyld i at han tok selvmord!
 
 
Damene som satt og diskuterte mente at det var Prinsesse Märtha Louise sin skyld at Ari Behn var deprimert fordi de var skilt! Hvis ikke dette eksempelet er et forsøk på å spre om seg med løgnaktig konspirasjonsteori så vet ikke jeg! Vedkommende som mente dette kjenner over hodet ikke Prinsesse Märtha Louise personlig! Hvordan i huleste og heiteste kan noen som ikke kjenner til Prinsesse Märtha Louise få seg til å komme med slike uttalelser? Jeg bare spør! Hadde lyst til å gå bort til de som satt og diskuterte å be dem holde kjeft, men jeg gjorde det ikke!
 
 
Ingen har skyld i at Ari Behn tok sitt liV! Det samme sa Maud Angelica i klartekst i sin minnetale i bisettelsen! Ingen har skyld i at Ari Behn tok sitt eget liv, og ingen har skyld i at andre tar sitt eget liv! Det var sterke ord fra en 16 åring som tydelig har fått med seg hvilke løgnaktige konspirasjonsteorier som har dukket opp etter Ari Behn gikk bort!
 
 
Etter Ari Behn sin bortgang satt flere av gjengangerne på ett av diskusjonsforumene og diskuterte Prinsesse Märtha Louise og Durek. De diskuterte at Durek hadde vært med i Holmenkollen Kapell 1.juledag! En av kommentarene som stod skrevet reagerte jeg med avsky på. Her kan dere se et printscreenbilde av kommentaren:
 
 

 
 
Denne kommentaren som “Sjokka” skrev på diskusjonsforumet er et typisk eksempel på hvordan stygge anonyme nettroll kan oppføre seg!
 
 
Ja, jeg sier nettroll, for det er nettopp det de er! Der sitter de som anonyme på et offentlig diskusjonsforum. De synser, spekulerer, lyver, lager seg løgnaktige konspirasjonsteorier, setter ut usanne og sårende rykter om mennesker de over hodet ikke kjenner personlig og de holder på med latterliggjøring.
 
 
Det er og blir nettmobbing samme hva de som er brukere av diskusjonsforumet måtte mene! De kommer aldri i livet til å innrømme at de er og blir noen stygge anonyme nettroll.
 
 
Jeg tittet innom på diskusjonsforumet i dag tidlig, og da så jeg at moderator har moderert bort flere av kommentarene som stod skrevet på forumet i går kveld!
 
 
Hvem er denne “Sjokka” som sitter og uttaler seg om Prinsesse Märtha Louise sin rolle som mamma? Jeg bare spør. I kommentaren sin skrev “Sjokka” at Prinsesse Märtha Louise har prioritert å være sammen med Durek fremfor sine unger! Dette vet “Sjokka” med 100% sikkerhet? Nei! Ovenstående kommentar er et eksempel på en kommentar skrevet av et anonymt nettroll som uttaler seg om mennesker hun overhodet ikke kjenner personlig!
 
 
Hele kommentaren fra “Sjokka” var usmakelig og kvalmende skrevet! Kommentaren var usaklig og respektløst skrevet ovenfor den Kongelige Familie! “Sjokka” skal være den siste til å snakke om det å være aggressiv og hissig, for det er “Sjokka” som fremstod som aggressiv og hissig i kommentaren hun skrev!
 
 
Det var kjempebra at moderator fjernet kommentaren som “Sjokka” hadde skrevet, for den kommentaren og flere andre kommentarer gikk langt over streken!
 
 
På det ene diskusjonsforumet mener moderatorene at det er helt greit å diskutere de som selv har valgt å være i offentligheten slik som f.eks. Durek: https://forum.kvinneguiden.no/topic/1334405-tr%C3%A5den-om-ari/
 
 
Da vil jeg tro moderatorene mener at det er i orden med en saklig diskusjon, men når en tråd som handler om Prinsesse Märtha Louise og hennes nye kjæreste Durek blir fylt med latterliggjøring, personhets, hån, løgner og konspirasjonsteorier er det ikke lengre snakk om en saklig debatt.
 
 
Rett skal være rett. Moderatorene ved det ene diskusjonsforumet prøver å rydde og moderere trådene så godt de kan. Likevel lurer jeg på om de har egne tolkninger i på definisjonen “nettmobbing” i forhold det som faktisk er definisjon på nettmobbing.
 
 
Ved denne siden kan man lese mer om hva som er digital mobbing: https://snl.no/digital_mobbing
 
 
Måten mange av brukerne på det ene diskusjonsforumet ytrer på går i klar retning av hva som er er nettmobbing! Selv om flere av de som trådene handler om selv har valgt å være i offentlighetens søkelys, skal man ikke godta at anonyme brukere som kommenterer på ulike tråder holder på med hets og latterliggjøring slik som mange gjør.
 
 
Diskusjonstråden om Prinsesse Märtha Louise og Durek er et skrekkeksempel på en tråd hvor det er reinhekla nettmobbing og personhets både av Prinsesse Märtha Louis og Durek.
 
 
Man trenger ikke ha sansen for Prinsesse Märtha Louise sin nye kjæreste, og man kan være uenig i verdispørsmålene han står for. Det er noe som heter å ytre seg på en saklig måte når man er uenig!
 
 
Disse damene jeg overhørte som satt og diskuterte Prinsesse Märtha Louise etter at Ari Behn gikk bort la skylden på Prinsesse Märtha Louise for at de ble skilt! Jeg angrer som en hund for at jeg ikke gikk bort å ba disse damene holde kjeft med de løgnaktige konspirasjonsteoriene sine.
 
 
Når vår egen Prinsesse Märtha Louise går til det skrittet at hun skilles er det noe som ligger bak. Hva vet ingen av oss! Det at de Ari Behn og Prinsesse Märtha Louise var skilt, så betyr ikke det at de ikke var glade i hverandre! Jeg er 100% sikker på at Prinsesse Märtha Louise var kjempeglad i Ari Behn den dag i dag.
 
 
Til dere som sitter anonymt på ulike diskusjonsforum eller i sosiale settinger og prøver å finne en syndebukk for Ari Behn at Ari Behn valgte å ta sitt liv. Gå i dere selv! Skjerp dere!!!Husk på de kloke ordene til Maud Angelica! “Det er ingen sin feil at noen tar sitt liv!”
 
 
Vis nå respekt for Ari Behn sine pårørende og sorgen som de er inne i <3 <3 <3
 
 

Kloke ord fra Maud Angelica i Ari Behn sin bisettelse: “Det er ingen sin feil at noen velger å ta sitt liv!” <3 <3 <3

GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN :) MIN KJEMPEHERLIGE JULE- OG NYTTÅRSFEIRING :)

Godt nytt år kjære bloggvenner, blogglesere, følgere og andre som leser bloggen min 🙂 Vi skriver 2020, nytt år og nye muligheter. Et nytt år med blanke ark.
 
 
Jeg håper hver og en av dere har hatt en kjempefin og god jul? Selv har jeg hatt en kjempefin, koselig og avslappende juleferie sammen min kjære familie, og jeg har fått truffet gode venner som har vært hjemme i Trondheim hos familiene sine og feiret jul <3 🙂
 
 
Gjennom hele advents- og førjulstiden har jeg lagt vekt på ro, harmoni, glede, og kos. Jeg har kost meg med å tenne adventslys, jeg kar hatt en kjempefin adventskalender som jeg har fått mye fint og nyttig i, jeg har vasket i leiligheten, jeg har bakt noen julekaker og laget et par julekonfektgodter, jeg har kost meg med å høre på nydelig julemusikk, jeg har truffet familie og venner og jeg har kost meg med å pynte opp i leiligheten til jul. Advents- og førjulstiden ble slik jeg hadde håpet på 🙂
 
 
Adventstiden er for meg har alltid vært en kjempefin og god tid, for da prøver jeg alt på å finne den rette roen og stemningen jeg vil ha til jul. Det klarte jeg 🙂 Resultatet var at julehøytiden ble en kjempefin og god julehøytid for meg 🙂
 
 
Mange snakker om stresset i desember. Jeg mener at dette stresset blir til hva man gjør det selv. Vil man stresse rundt på butikker å la seg bli stresset så gjør man det. Hvis man ikke vil la seg stresse så kan man velge og ikke bli stresset.
 
 
Julaften stod jeg opp kl.07.30. Jeg tok turen på treningssenteret og gikk på mølla 3,20 km. Kjørte så hjem. Satte meg meg i sofaen og koste meg under pleddet med kjempekoselige juleprogrammer på TV, og julesokken mannen min hadde overrasket meg med 🙂 Det var kjempekoselig. Satt og så på “Tre nøtter til Askepott”.
 
 
Selve julaften feiret vi hjemme hos min niese med familie. Der var min søster, hennes mann, min yngste nevø og moren vår. Vi spiste ribbe til middag, og jeg skal hilse å si at svoren var sprø! Perfekt ribbe!
 
 
Etter vi hadde spist middag drakk vi kaffe og åpnet julegavene. Jeg ble kjempeglad og takknmelig for alle gavene jeg fikk <3 🙂 Så satt vi og koste oss og slappet av. Søsteren min og jeg kjørte min mor tilbake på omsorgsboligen kl.21.00. Da var min mor sliten. Dro tilbake til niesen min, og vi satt og slappet av og pratet 🙂
 
 
Kjørte hjem fra min niese kl.23.00. Slappet av før jeg gikk og la meg. Julaften var en kjempekoselig dag 🙂 Det var kjempemoro å feire julaften sammen ungene til niesen min. Bare det å se spenningen og forventningene de hadde de vi kom var kjempemoro å se 🙂
 
 
1.juledag 25.12.2019 stod jeg opp kl.08.30. Jeg spiste en lett frokost før jeg kjørte på treningssenteret for å trene stryke. Da jeg kom hjem dusjet jeg. Kl.15.00 var vi på julebrunch til søsteren min og mannen hennes sammen min nevø. Det var kjempekoselig. Kom hjem kl.20.00.
 
 
2.juledag 26.12.2019 kjørte jeg sammen min svoger, min svigerinne og deres to tvillingsønner på 18 år opp til Namdal på Skage ikke så langt fra Overhalla. Der var vi landsstedet som er svigermor sitt barndomshjem. Da var det duket for årets tradisjonelle juleselskap, og det var kjempekoselig 🙂 Spiste kjempegod middag, drakk kaffe og satt og pratet. Det var et kjempekoselig juleselskap 🙂
 
 
Mannen min og broren hans ble igjen til 3.juledag. Ikke hver dag de får være sammen med sin mor alene. Svigerinnen min, tvillingsønnene deres og jeg kjørte tilbake til Trondheim kl.18.00. Vi kom hjem kl.22.00.
 
 
3.juledag 27.12.2019 stod jeg opp kl.09.00, spiste frokost og kjørte bort på treningssenteret for å ta en tredemølleøkt. Gikk mine 3,20 km på tredemølla. Kl.13.00 fikk jeg besøk av min kjempegode venninne Else Marit. Hun og familien var i Trondheim på juleferie hos familien. Det var kjempekoselig å treffe henne igjen. Vi satt og koste oss med en kopp te og satt og pratet 🙂
 
 
Om ettermiddagen var jeg hjemme og slappet av. Mannen min og broren hans kom hjem fra Grong kl.21.00.
 
 
4.juledag 28.12.2019 stod jeg opp kl.10.00. Jeg kjørte bort på treningssenteret og tok en overkroppsøkt kl.12.00. Kom hjem kl.14.00. Da jeg kom hjem ordnet jeg meg i stand, og kjørte opp til kirken hvor koret skulle delta på den tradisjonelle 4.juledagskonserten sammen med korpset, mannskoret og en sanggruppe. Det var en kjempekoselig konsert 🙂 Tradisjonen tro hadde vi i koret kurvfest etter konserten hjemme hos en i koret, og det var kjempekoselig med god mat og god stemning 🙂
 
 
5.juledag 29.12.2019 stod jeg opp kl.09.30. Spiste frokost og drakk kaffe før jeg kjørte på treningssenteret for å gå på tredemølla. Slappet av litt før jeg ordnet meg i stand. Kl.19.30 hadde vi en gjeng venner fra tiden på videregående skole vårt årlige vennetreff på en pub i Trondheim. I år var vi 10 stk på vennetreffet. Det var kjempekoselig, og det er alltid like koselig å treffe skolevenner igjen 🙂 Det blir mye prat, latter og mimring 🙂 Vi kommer på en del historier om hverandre ja 🙂
 
 
30.12.2019 kl.09.10 hadde jeg time på øyeavdelingen til ny injeksjon i øyet, og det gikk bra denne gangen også. Kom hjem kl.10.00. Slappet av med frokost og kaffe da jeg kom hjem. Kl.12.00 kom venninnen min Else Marit på besøk sammen med vår felles venninne Irene. Det var kjempekoselig. Vi tre satt og pratet og hadde en kjempekoselig formiddag sammen 🙂
 
 
Nyttårsaften 31.12.2019 stod vi opp kl.10.00. Jeg hoppet i treningssklærne og kjørte på treningssenteret kl.12.00. Jeg trente en fullkroppsøkt. Kom hjem kl.14.00. Dusjet og ordnet meg i stand.
 
 
Kl.18.00 var mannen min og jeg over til naboene våre på kalkunmiddag, og det var kjempekoselig 🙂 Det var kjempegod kalkun med tilbehør. Mannen min og naboen vår gikk for å se på rakettoppskytingen fra Festningen kl.19.00. Selv gikk jeg inn til kattene, for jeg vil være sammen med dem når det smeller som verst. Selv om kattene mine er rolige vet jeg ikke hvordan de føler det inni seg.
 
 
Kl.20.00 kom naboene over til oss, og vi fire drakk kaffe og koste oss. Hadde en kjempekoselig, rolig og stille nyttårsaften. Naboene våre gikk inn til seg selv kl.24.00, og mannen min og jeg la oss kl.01.30.
 
 
01.01.2020 stod vi opp kl.10.00. Spiste frokost og tok det litt med ro. Kl.14.00 dro mannen min og jeg på treningssenteret. Han trente styrke og jeg tok en tredemølleøkt.
 
 
Nytt år og nye treningsmål hører med 🙂 I dag økte jeg med en runde fra 3,20 km til 3,60 km 🙂 Jeg er stolt av meg selv ja 🙂
 
 
Kl.16.00 kom venninnen min innom. Mannen min skulle hjelpe henne for å få ut noen filer fra en havarert PC. Det fikk han, og venninnen min var kjempeglad for hjelpen hun fikk 🙂 Hun spiste middag hos oss, vi koste oss med te og satt og pratet før hun dro hjem 🙂
 
 
Kvelden i kveld har vært avslappende, vi har sett på TV og jeg har strikket på et par votter jeg holder på med 🙂
 
 
Juleferien har virkelig vært kjempekoselig og avslappende. Egentlig er jo ikke julen over før 13.dags jul. Det vil si 06.01 når det er Hellige Tre Kongers dag. Jeg husker fra vi var unger var det alltid juletrefest 06.01. Det var kjempemorsomt å være med på 🙂 Husker min mor ryddet ut julen 20.dags jul.
 
 
Selv er jeg litt tradisjonsbundet. Når det er advent er det advent, og da pynter jeg med lilla adventslys, lilla adventslys og lilla adventspynt. Personlig beholder jeg adventspynten og adventslysene frem til omtrent 4.advent da. Da plukker jeg frem mer julepynt som jeg pynter med, og når 4.advent er over byttes lilla adventslys ut med røde julelys. Lilla adventspynt byttes ut med julepynt, og lilla adventsduk byttes ut med juleduker 🙂
 
 
Jeg pynter juletreet, legger på juleduker, pynter med julepynt i leiligheten vår og pynter opp med røde julelys ca.20.12 hvert eneste år. Da blir jeg ikke lei av julen. Jeg har jeg julen til ca.20 dag jul. Det er nå det er mørkt ute, og personlig synes jeg det kjempekoselig å ha juletreet og julelysene stående til ca. 20 dag jul. Lysene på juletreet, adventsstjernene i vinduene og syvarmede lysestake lyser så kjempefint opp på mørke ettermiddager og kvelder.
 
 
Rundt 20.dag jul merker vi at det er blitt litt lysere om ettermiddagene og at solen står litt høyere på himmelen 🙂 Da passer det kjempefint å pakke sammen julen.
 
 
1.juledag kom den triste beskjeden om at Ari Behn hadde tatt sitt eget liv 🙁 Huff 🙁 Jeg føler inderlig med hans nærmeste familie, og tankene mine går til de som har mistet en kjær familiemedlem som de elsket kjempehøyt <3 🙂 Hvil i fred Ari Behn <3 <3 <3
 
 
Som blogger har jeg en drøm for 2020. Hvor godt hadde det ikke vært hvis hver og en på sosiale medier (blogg, YouTube, instagram og på ulike diskusjonsforum osv) begynte å passe på seg selv i stedet for å være politi og påpassere for alle andre!
 
 
La nå bloggeren Beate som blogger åpent om sine psykiske lidelser få lov til å blogge om det. Det skader ikke deg om Beate skriver om sin hverdag som psykisk syk, eller om Trude skriver om sin hverdag med en eller annen kronisk sykdom.
 
 
Hvis du reagerer på det Beate eller Trude skriver om er det du som leser som har et problem, og ikke Beate og Trude!
 
 
Hvis du ser at en blogger legger ut et bilde av seg selv, og du har et mening om bloggeren sitt utseende. Hold deg for god til å kritisere utseendet til andre bloggere eller influencere! Synes du bloggeren/influenceren er overvektig trenger du ikke å skrive det til ham/henne! Det er lov til å tenke seg flere ganger om før du taster på bokstavene på tastaturet!
 
 
Du som leser en blogg, ser på en YouTube-kanal eller instagram har et personlig valg. Ingen har tvunget deg til å lese en blogg som du misliker, og ingen tvinger deg til å følge en instagrammer eller en snapper. Trykk “avfølg” hvis noe irriterer deg ved en blogger, instagrammer, YouTuber eller snapper i stedet for å lage kvalme og ekkelhet mot vedkommende som har valgt å dele livet sitt på sosiale medier!
 
 
Du har ingen rett til å sitte og rakke ned på andre mennesker som du i tillegg ikke kjenner personlig! Greit at du har meninger om en eller annen blogger eller influencer, men hold deg for god til å skrive nedlatende og stygge ting om andre mennesker!
 
 
Jeg håper også at vi som er bloggere, YouTubere, instagrammere og snappere kan tørre å si fra når vi ser stygge kommentarer som går i retning av nettmobbing og hets! Alle sammen vet vi godt hva som går i retning av netthets og nettmobbing. Vi må tørre å bry oss, og ikke komme med frasen: “Det er ikke noe å bry seg om”. Vi skal bry oss! Jeg synes mottoet for oss bloggere i 2020 bør være: “Vi bryr oss!” <3 🙂
 
 
Ønsker å dele noen bilder med dere som jeg har tatt i julen, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂
 
 

Julepynt på toppen av bokreolen 🙂

 
 

En rasekattvenninne (som er med i samme katteklubb som meg) har laget denne nissen. Hun holder på å lage nisser, og har forskjellige stands rundt om i Trøndelag hvor hun selger nissene sine 🙂

 
 

Julepynt på hyllen på bokreolen 🙂

 
 

Julepynt på pianoet 🙂

 
 

En av julekulene på juletreet 🙂

 
 

En annen julekule på juletreet 🙂

 
 

Julepynt i en glassbolle under en kubbelysholder 🙂

 
 

Julepynt på spisebordet 🙂

 
 

Julepynt i vinduskarmen i det ene stuevinduet vårt 🙂

 
 

Juleduk og julelys på salongbordet 🙂

 
 

Juletreet vår 🙂 Vi har kattesikret treet med å binde det fast 🙂

HVORFOR BLOGGER DU?

Hvorfor blogger nettopp du?
 
 
Det er et spørsmål jeg ofte stiller meg nettopp for å bevisstgjøre meg selv som blogger.
 
 
Selv blogger jeg fordi jeg vil dele hverdagen min med mine kjempeflotte bloggvenner, blogglesere, følgere, slekt og venner som ikke bor i samme by som meg. Jeg har langt fra et spennende liv, og jeg lever et helt vanlig A-4 liv.
 
 
Likevel synes jeg det er kjempekoselig å dele bilder og litt av det som skjer i hverdagen min. Ønsker å vise frem kattene mine slik at dere også får ta del i det å være rasekatteier, tar dere med på katteutstilling, deler bilder av kattene mine, deler bilder av kattunger når en av mine katter har kattunge kull, deler andre bilder som jeg tar, skriver om hverdagen min, forteller dere hvordan det er å ha kronisk betennelsesreumatisme, prøver å sette fokus på at det å være uføretrygdet ikke er det samme som å sette seg ned i sofaen, men vise at man kan ha et aktivt liv selv om man er uføretrygdet og jeg vil prøve å vise at selv om man har en kronisk sykdom er det viktig å ha godt humør. Alt dette prøver jeg så godt jeg kan å vise gjennom bloggen min.
 
 
Jeg er samfunnsengasjert og opptatt av politikk. Nå roper jeg ikke høyt om mine politiske meninger, for min politiske mening er min privatsak. Det er kun mine nærmeste familie og venner som vet hva jeg stemmer. På bloggen min skriver jeg ikke noe om det. Det er fordi jeg har sett at noen bloggere har bitt hudflettet når de har vært åpne om det partiet de støtter.
 
 
Har tatt opp flere samfunnsrelaterte temaer som jeg brenner for f.eks. nettmobbing. Heldigvis og takk og lov har jeg aldri opplevd å bli mobbet selv verken i det virkelige liv eller på blogg/nett. Noen usaklige og hjernedøde kommentarer har jeg fått, men med hånden på hjertet har jeg vært skånet fra selv å oppleve nettmobbing. Jeg har med egne øyne sett andre bloggere oppleve stygg nettmobbing, og da mener jeg stygg nettmobbing!
 
 
Da jeg gikk på skolen sa jeg fra til lærerne hvis jeg så noen som ble mobbet, og jeg sa også klart fra til de som mobbet. Det samme gjelder på nettet. Jeg sier klart fra når jeg ser noen blir hetset og mobbet på nettet. Nettmobbing godtar jeg ikke, og jeg lyne hakke forbannet når jeg ser f.eks. bloggere blir hetset og mobbet. Som i dagliglivet ellers kommer aldri de som er mobbere til å innrømme at de mobber. De er som en voldtektsmann som legger skylden på offeret! Dersom jeg ser en blogger bli hetset og mobbet kommer jeg til å si fra for å støtte vedkommende blogger.
 
 
Begynte å blogge i 2008. I begynnelsen av min bloggeperiode vil jeg si jeg var uforsiktig med min blogging. Delte bilder og navn på andre mennesker i hytt og pine uten å tenke meg om. Så kom debatten om å være forsiktig med hva man delte på nettet, og det fikk meg til å tenke. Da ble jeg mer forsiktig med deling av ting av privat karakter.
 
 
I dag er forsiktig med å dele for mye av private ting på bloggen min, og jeg tørr ikke å dele for mye personlig på bloggen min i frykt for hva andre med uærlige hensikter kan finne på. Har faktisk sett stygge eksempler på hva uærlige bloggere kan finne på mot andre.
 
 
Jeg har sett med egne øyne at bloggere har kommet på kant med hverandre, og det kun etter saklige diskusjoner hvor bloggerne var uenige med hverandre om ulike temaer.
 
 
Når vi blogger kan vi ikke forvente at våre blogglesere er enige med oss, men terskelen for å være saklig i bloggdiskusjoner og på nett ellers er mye lavere enn når man diskuterer ansikt til ansikt med andre mennesker. På nett og i kommentarfelt på blogg glemmer en god del fort hva normal folkeskikk og høflighet er når de er uenige i temaet som blir tatt opp.
 
 
Undrer meg på hvorfor? Det ene kan være at man som leser ikke leser blogginnlegget godt nok slik at man får med seg poenget i det bloggeren skriver. En annen ting er at bloggleseren kan bli provosert av overskriften til bloggeren, og dermed møter blogginnlegget med piggene ute. Det tredje er at jeg tror at noen blogglesere tar det som står skrevet i blogginnlegg personlig. De tror innlegget handler om dem selv.
 
 
Saklig diskusjon på blogg skal da ikke være så vanskelig. Her har faktisk vi bloggere ansvar for hvordan en diskusjon utarter seg. Ønsker vi en diskusjon på bloggene våre er det kjempeviktig at vi også har kontroll med kommentarer som kommer inn. Det er først ved uenighet om temaet at diskusjonen kan gå i gal retning f.eks. at noen går til personangrep mot andre som som måtte ha en annen mening. Man skal være klar over at det finnes de leserne som med viten og vilje skriver provoserende kommentarer for å begynne en krangel. Disse leserne gjennomskuer man fort!
 
 
Noen bloggere kan provosere med vilje med sine blogginnlegg for å få oppmerksomhet fra lesere. Disse bloggerne blir fort gjennomskuet. Da er det innlegg som er så kontroversielle at man som bloggleser sitter og rister på hodet av oppgitthet, fordi man ser på hele blogginnlegget som en stor provokasjon.
 
 
Jeg har gjennom mine år som blogger sett bloggere hyle “Ulv, ulv, ulv” om at de blir mobbet når de har fått saklige kommentarer fra leserne hvor leserne har sagt seg uenig i det bloggeren skriver. Da mener jeg saklige kommentarer med stor S. Det er ikke mobbing. Jeg mener det er respektløst ovenfor de som faktisk opplever å bli stygt mobbet i dagliglivet å hevde at man blir mobbet når det er snakk om å være uenig i en sak eller et tema.
 
 
Hvis en leser skriver på mitt kommentarfelt at han/hun liker hunder bedre enn katter er ikke det mobbing. Da har vi forskjellige synspunkt på kjæledyr vi liker.
 
 
Alle sammen av oss har vi bloggvenner, blogglesere og følgere som leser og kommenterer bloggene våre 🙂 Vi kommenterer på hverandres blogger, oppmuntrer hverandre og gir hverandre tilbakemeldinger på innleggene våre. Alt dette gir oss motivasjon og glede til å fortsette og blogge. De aller fleste av oss har hatt våre faste blogglesere, bloggvenner og følgere i mange år. Noen av mine bloggvenner, blogglesere og følgere har fulgt bloggen min side jeg begynte å blogge, og det synes jeg er kjempekoselig <3 🙂 Dessverre er det noen av dem som selv har sluttet å blogge, men jeg setter kjempestor pris på at de følger med bloggen min, og kommenterer på mine innlegg 🙂
 
 
Jeg setter personlig kjempestor pris på hver og en av mine bloggvenner, blogglesere og følgere <3 🙂
 
 
Når vi bloggvenner kommenterer på hverandres blogger har vi en høflig og hyggelig tone, og det er første bud når man er bloggvenner.
 
 
Dessverre sitter det utenforstående bloggere som er rett og slett sjalu på at vi bloggere har gode bloggvenner og blogglesere som kommenterer på bloggene våre. Disse bloggerne kommer gjerne med usaklige beskyldninger som ikke har rot i virkeligheten som f.eks. at vi slikker hverandre langs ryggen når vi kommenterer til hverandre. Slike beskyldninger viser at man rett og slett er sjalu, og ikke forstått hva blogg handler om. Det er noen bloggere som ikke ønsker å ha kommentarer på sine blogger, og det må man respektere på samme måte som de bloggerne som ønsker å få kommentarer på sine blogger.
 
 
Noe som er morsomt, og som jeg har sett mange ganger i løpet av de årene jeg har blogget er de bloggerne som hardnakket nekter for at de leser en eller annen blogg, for så i neste omgang skrive et skjult motinnlegg på sin egen blogg mot en eller annen blogger 🙂 Da har man avslørt seg mener jeg 🙂
 
 
Du finner de bloggerne som skriver provoserende blogginnlegg og som skyter vilt rundt seg med usaklig kritikk om hva andre bloggere blogger om. Om en blogger som elsker fjell- og friluftsliv skriver mange innlegg om fjellturene sine, trenger ikke en annen blogger komme med syrlig og negativ offentlig kritikk på sin egen blogg om at hun/han ikke liker bloggere som skriver om fjellturer. Kan man ikke akseptere andre bloggere sin måte å blogge på har man ikke noe å gjøre på en bloggplattform hvor man ønsker å skape et godt bloggfellesskap.
 
 
De aller fleste av oss bloggere kommenterer på de blogginnleggene vi føler vi har noe å komme med. Hvis en blogger skriver et innlegg om hardrock kommenterer jeg nok ikke på blogginnlegget hans/hennes, og det er fordi jeg selv ikke har preferanse i hardrock som musikksjanger. Jeg kommenterer ikke for å kommentere.
 
 
Hvis en annen blogger f.eks. skriver i et blogginnlegg hvorfor han/hun er i mot slakting, kan jeg skrive min mening om hvorfor jeg personlig mener at slakting er ok. Dersom bloggeren møter meg med en ovenfra-og-ned-holdning om at min mening ikke betyr noe vil jeg da trekke meg ut av diskusjonen for ikke å skape dårlig stemning på hans/hennes blogg.
 
 
Alle vi som blogger har et ansvar å skape et fint bloggfelleskap på de ulike plattformene vi blogger på. Det skjer gjennom respekt og toleranse for at man er ulike mennesker. I stedet for å rakke ned på ulikhetene kan vi se på ulikheter som noe vi kan lære av.
 
 
I det virkelige liv må vi også ta hensyn til hverandres ulikheter, og vi må respektere at vi alle er forskjellige. Det gjelder både i jobbsammenheng, blant familie og venner. Den som ikke tar hensyn til at man er forskjellige vil nok oppleve at venner trekker seg unna, og man vil få problemer i jobbsammenheng.
 
 
Så får vi tenke over hva slags blogger i bloggfelleskapet vi ønsker å være <3 🙂
 
 

Jeg personlig vil være en ærlig bloggvenn som viser nestekjærlighet til mine bloggvenner <3 <3 <3 🙂

FREMSNAKKING AV SEG SELV ER LIKE VIKTIG SOM FREMSNAKKING AV ANDRE MENNESKER <3 :) VIS NESTEKJÆRLIGHET TIL DEG SELV!

Det skal ikke stikkes under en stol at det er mange i dagens samfunn som sliter psykisk. Årsakene er forskjellige. Det kan være daglig fysisk og psykisk mobbing i på barne- og ungdomsskolen, det kan være press om å være perfekt eller det kan være bakenforliggende årsaken i hjemmet som alkohol, seksuelt misbruk og fysisk vold. 
 
 
Alle sammen vet vi at mobbing fører til psykiske problemer senere i livet, og mobbing er og blir utilgivelig! Som tidligere spes.ped jobbet jeg med tenåringer som trengte tilrettelegging i skolehverdagen. Det kunne være alt fra skolefaglig tilrettelegging som sosial tilrettelegging.
 
 
Noen få av elevene var hadde opplevd daglig mobbing gjennom hele barneskolen, og et par av elevene var sterkt preget av å ha blitt mobbet. Gjennom 7 år på barnetrinnet hadde de elevene daglig fått høre at de var stygge, de var dumme m.m. Fra barne- og ungdomspsykologien vet vi at når unger daglig får høre fra andre at de er stygge, de er dumme m.m. vil de til slutt begynne å tro på det de andre sier. Det igjen fører til at selvtilliten til disse elvene blir lav, og de har ofte negative tanker om seg selv. Her er det lærerne i grunnskolen har en kjempeviktig jobb å gjøre!
 
 
Hvis unger/tenåringer som er mobbeofre daglig tenker negative tanker om seg selv vil selvtilliten deres bli enda lavere, og de kommer inn i en vond sirkel som det er vanskelig å komme ut av.
 
 
Da jeg jobbet som spes.ped på den skolen hvor jeg jobbet gjennom flere år  var vi som jobbet som spes.ped og sosiallærere på flere kurs med barne- og ungdomspsykologer som kurset oss i teknikker vi kunne bruke på elever som hadde ekstremt lavt selvbilde. og selvtillit. Jeg benyttet meg av disse teknikkene jeg lærte på kursene ovenfor elevene jeg pratet med. Teknikkene gikk ut på at de fikk i lekse å skrive ned 3 positive ting ved seg selv som de skulle henge opp foran speilet. De skulle se seg selv i speilet for så å lese de tre positive tingene høyt for seg selv flere ganger om dagen. Felles for disse elevene var at de rakket ned på seg selv ved å si at ingen likte dem og at de var stygge. Etter noen måneder la vi ansatte merke til at de hadde bedre selvtillit, og de psyket seg ikke så langt ned som før vi begynte med teknikken! 
 
 
Lærere i samarbeid med hjemmet har en kjempeviktig og stor oppgaven ovenfor denne gruppen av elever slik at selvtilliten kan bygges opp. Hvis ikke disse elevene får god nok hjelp fra lærere og foreldre kan det føre til store senvirkninger senere i livet for dem. Mange som har blitt mobbet som unger sliter som voksne med psykiske problemer.
 
 
En del voksne som sliter i etterkant av langvarig mobbing, og som ikke har fått hjelp da de selv var unger/tenåringer har også samme tendensen ved å psyke seg selv ned ved å tenke negative tanker om seg selv. De er overbevist om at de er dumme, stygge osv. Det er kjempetrist 🙁 Jeg får vondt langt inni sjelen når jeg hører noen rakker ned på seg selv og sin personlighet. 
 
 
Noen vil kanskje si at det er lett for meg å sitte og uttale meg om dette som aldri har opplevd noe i nærheten av mobbing. Jo da, jeg kan uttale meg etter årene jeg jobbet som spes.ped og lærer på den skolen hvor jeg jobbet med noen elever som hadde opplevd daglig mobbing gjennom flere år! Jeg fikk erfare at selvtilliten deres var så liten, og de hadde en ting felles. Det var at de rakket ned på seg selv, og de snakket stygt om seg selv. 
 
 
Jeg synes det er kjempetrist når mennesker (uansett alder) rakker ned på seg selv ved å se at de er stygge, dumme osv 🙁 Det er ingen som er stygge og dumme! Absolutt alle mennesker har positive egenskaper som må komme frem i lyset!
 
 
Jeg har stor forståelse for at de som sliter med psykiske problemer pga mobbing har lav selvtillit og lavt selvbilde, og det er ikke noe rart. Hvis disse menneskene gjennom år har fått høre hvor ubrukelige de har vært vil de tro det selv.
 
 
De som har så liten selvtillit og lavt selvbilde gjør lurt i å oppsøke psykolog for å få kommet til bunns i problemet. En psykolog vil gi dem oppgaver i å endre tankemønstrene sine slik at de kan få økt selvtilliten og selvbildet sitt. Vi som har noen i vår omgangskrets som sliter med liten selvtillit og lavt selvbilde til seg selv skal være der for de som sliter psykisk. De trenger noen som bygger dem opp, og de trenger noen de kan stole 100% på. Selv om de fleste av oss rundt dem ikke er utdannet psykologer kan vi likevel gjøre noen små knep for å prøve å endre tankemønstrene til de som snakker seg selv ned og psyker seg lengre og lengre ned. Vi prøve å få de til å forstå at absolutt alle mennesker er like mye verd ved å gjenta at de har mye som er positivt i livene sine, de er ikke stygge og de er ikke dumme! 
 
 
Man gjør seg selv en stor bjørnetjeneste ved å snakke seg selv ned på den måten at man tror at alle synes at man er stygg, dum etc. I dag er vi opptatte av å skal fremsnakke andre mennesker, men det er like viktig å fremsnakke seg selv. Hvis man skal greie å fremsnakke andre mennesker må man også greie å fremsnakke seg selv. Fremsnakking av seg selv er kjempeviktig for absolutt alle mennesker! Det beste rådet jeg vil gi til noen som har så lav selvtillit og lavt selvbilde er å henge opp en lapp foran speilet slik at man ser det hver eneste morgen. På lappen skriver man 3-4 positive egenskaper ved seg selv. Det er tull å si at en ikke har noen positive egenskaper, for absolutt alle mennesker har positive egenskaper de er stolte av. Les høyt og tydelig flere ganger om dagen de positive egenskapene man har skrevet opp. På den måten bygger nettopp du deg opp dag for dag, og selvtilliten din økes, og du får et bedre selvbilde til deg selv. Etter hvert kan en føre opp flere positive egenskaper på listen. 
 
 
La nå 2018 bli et år hvor nettopp du begynner med blanke ark, og begynner å fremsnakke deg selv og dine positive egenskaper. Det er aldri for sent å begynne. 
 
 

Bildet lånt fra Ole Brum sin livvisdomsgruppe på facebook. 

KVERULERE OG PROVOSERE, ELLER HVA?

I dagliglivet på ute i samfunnet og også i den digitale verden på sosiale medier som f.eks. på facebook, instagram og blogg foregår det diskusjoner om forskjellige temaer man brenner for.
 
 
Vi mennesker er forskjellige når det gjelder hvordan vi forholder oss til diskusjoner. Det være seg på internett f.eks. på facebookgrupper, på blogg, på ulike diskusjonssider på nettet eller diskusjoner i det virkelige liv. Noen av oss har sterke meninger. Det være seg politikk, det være seg flyktningerpolitikk, dyrevern, religion eller andre saker som engasjerer oss. Felles for oss alle er at vi er nok kanskje mer engasjert i temaer vi selv brenner for. I hvert fall så er jeg det.
 
 
Noen mennesker unngår å diskutere. De er kanskje redde for å si sin mening offentlig, de er redde for å tape diskusjonen eller de føler seg underlegen den/de som de diskuterer med. Noen diskusjonsdeltakere er flinke til å diskutere, og de er kjempeflinke til å komme med argumenter. I en god diskusjon skal og bør det være rom for alle å si sin mening, og diskusjonsdeltakerne skal og bør være lydhøre for andres meninger. I noen diskusjoner vi har i den virkelige verden har man av og til en ordstyrer. En ordstyrer sørger for at alle som ønsker å bidra til diskusjonen skal få si sin mening og komme med innspill og replikker. Ordstyreren skal også slå ned på usaklige argumenter som ikke har med saken å gjøre. I slike diskusjoner er det godt å diskutere, og som diskusjonsdeltaker føler man seg trygg på at meningene sine blir hørt. I en god diskusjon skal det også være rom for å stille seg kritisk til det som diskuteres, og man kan stille spørsmålstegn ved det som diskuteres.
 
 
Etter sosiale mediers inntog finner vi også diskusjoner på nettet. Det være seg på facebook, i ulike facebookgrupper, på ulike nettsider og på sosiale medier som f.eks. blogg. På ulike nettsider hvor det foregår diskusjoner har man moderatorer som passer på at alt går bra for seg. Selv er jeg medlem i et Rasekattforum. Der er det alltid noen moderatorer som passer på at diskusjonene går pent for seg, og den som ikke viser god nettoppførsel kan risikere å bli utestengt fra forumet for godt.
 
 
På en del facebookgrupper finnes det også moderatorer som passer nøye på slik at diskusjoner ikke glir ut i gal retning. Selv er jeg moderatorer for 4 facebookgrupper, og hvis vi moderatorene oppdager at diskusjonene bryter med reglene får de gjeren to advarsler før de blir sparket ut av facebookgruppen.
 
 
Noen av oss facebookbrukere oppdaterer statusene våre gjerne med et hjertesukk over det vi er opptatt av. Selv hadde jeg et hjertesukk angående at Donald Trump ble valgt som president. Diskusjonen foregikk fint den, helt til det kom inn en facebookvenn av meg som mente at Trump var utvalgt av Gud. Vedkommende begynte å belære oss med at Hillary Clinton var utvalgt av satan. Mange av mine facebookvenner reagerte på disse uttalelsene til facebookvennen min, og de skrev meningene sine. Jeg som facebookprofileier fulgte nøye med, for jeg skjønte at det kunne ende i en usaklig krangel. Temperaturen ble nokså varm etter hvert som diskusjonen forgikk da min facebookvenn mente at alle vi som ikke støttet Donald Trump var besatt av satan. Selvsagt reagerte facebookvennene mine på en slik type uttalelse! Det skjønner jeg kjempegodt. Jeg advarte vedkommende som skrev dette om at hvis vedkommende ikke tok det med ro kom jeg til å sette innstillingene på profilen min slik at vedkommende ikke fikk kommentere på veggen min. Advarte vedkommende to ganger før jeg endret innstillingene. Jeg kunne ha valgt å la vedkommende fortsette i diskusjonen, men når flere av mine facebookvenner regelrett ble skremt av de høyreekstreme meningene til vedkommende måtte jeg som facebookprofileier sette foten ned! Etter jeg satte foten ned fortsatte diskusjonen på en saklig og fin måte.
 
 
Det hender at jeg skriver en oppdatering om noe som opptar meg på veggen min på facebook, og jeg har et par facebookvenner som hisser seg opp når det kommer et tema på banen. Hvis jeg skal skrive om det temaet velger jeg å endre innstillingene slik at de to facebookvennene dette gjelder ikke får kommentert på veggen. Jeg fungerer som en ordstyrer på min egen facebookprofil, og ønsker ikke at den skal være gjenstand for krangling pga uenigheter omkring ett tema jeg engasjerer meg i.
 
 
Nøyaktig det samme skjer i bloggverden også. Vi skrever blogginnlegg som handler om teamer og emener som vi interesserer oss for. Det være seg politikk, samfunn, dyrevern osv. Bloggere og lesere kommenterer på våre innlegg, og vi som bloggere har en kommunikasjon med våre lesere. Vi bloggere fungerer på en måte som en slags ordstyrer når vi skriver blogginnlegg hvor vi ønsker tilbakemeldinger fra leserne våre. De fleste av oss har kommentarfelt som er åpne. Det vil si at hvem som helst kan skrive kommentarer på innleggene vi skriver. Stort sett får de fleste av oss kjempekoselige kommentarer. Det hender også at noen blogglesere som kommenterer slenger med leppen, og skriver usaklige og stygge kommentarer. Vi har da to valg. Det ene er å slette kommentaren, og det andre er å blokkere ip-nummeret til vedkommende. Av og til hjelper det ikke å blokkere ip-nummeret. De som skriver fra tråløst nettverk har ip-numre som endrer seg for hver gang de sender en melding. Da kan vi velge å sette på kommentarkontroll slik at vi har kontroll over kommentarene som våre lesere skriver til oss. Ved kommentarkontroll kan vi godkjenne de kommentarene før de legges ut. Noen få bloggere har kommentarkontroll, og de siler alltid ut kommentarer fra sine lesere hvor leserne er enige med dem. Nettopp denne form for kkommentarkontroll skinner fort igjennom, mens de fleste bloggerne som har kommentarkontroll er flinke til å godkjenne alle kommentarer som kommer inn, men de lar være å godkjenne usaklige og stygge kommentarer. Hva de enkelte bloggerne velger å gjøre er opp til hver enkelt blogger. Det som er rett for en blogger trenger ikke være rett for en annen blogger.
 
 
I diskusjoner i det virkelige liv og diskusjoner på nettet finnes det de som kverulerer og provoserer med viten og vilje.
 
 
Definisjonen på kverulering:
 
 
“diskutere eller si imot uten egentlig gode argumenter” Kilde: https://no.wiktionary.org/wiki/kverulere
 
 
Hvis du møter en kverulant i en diskusjon i den virkelige verden eller i en diskusjon på nettet, går det overhodet ikke an å ta feil av dem! En kverulant er et påstålig menneske som har lett for å føle at man begår urett mot ham/henne, og som forlanger oppreisning og unnskyldning i den anledning. Vedkommende er overbevist om at han/hun har rett, og at alle andre tar feil. De har ikke evnen til å inngå i et kompromiss eller enighet.
 
 
Definisjon på provosere:
 
 
“gjøre eller si noe som opprører andre, provosere naboen med høy musikk” Kilde: http://no.thefreedictionary.com/provosere
 
 
Hvorfor velger noen denne formen for diskusjonsmåte? Jeg tror det er for å få oppmerkosmhet. Verken kverulering eller provosering fører noe godt med diskusjonen. Det gjør at de andre diskusjonsdeltakerne blir irriterte og oppgitt.
 
 
Akkurat det samme skjer når vi som bloggere har en diskusjon på våre blogger. Vi vil oppleve at det kommer inn lesere som bevisst vil ødelegge diskusjonen med å kverulere eller å provosere. Det er selvsagt kjempeirriterende, for det skaper dårlig stemning i kommentarfeltet hos bloggeren som blir utsatt for det.
 
 
Dessverre ser det ut på diskusjoner som foregår på nettet at mange misforstår hva det vil si å kverulere eller å provosere. Det har jeg et eksempel på Har en facebookvenninne som tilhører en ytterliggående karismatsik menighet. De mener at det å feire jul slik vi protestanter gjør det er feil i følge Bibelen. I tillegg mente min faceookvenn at det var synd å ha juletre. Det må de få mene, og det er deres mening.
 
 
Nettopp dette tok facebookvennen min opp på sin vegg på facebook. Vedkommende mente at nå skulle de som var ordentlige kristne gå til kamp for å få andre til å skjønne at vi var ledet ut i synden. Facebookvennen min fikk mange svar, og en facebookvenn av min facebookvenn skrev en saklig kommentar hvor vedkommende stilte spørsmålstegn om det var rett av dem å dømme hvordan andre feiret jul. Vedkommende mente at det måtte være opp til hver enkelt om de ønsket å ha juletre eller ikke. Min facebookvenn svarte tilbake med et standard innlært svar om synd. Facebookvennen til min facebookvenn stilte igjen et spørsmålstegn om hvem som hadde rett til å dømme? Min facebookvenn møtte vedkommende med piggene ute, og beskyldte vedkommende for å kverulere og provosere. Svarene fra min facebookvenn sin facebookvenn var ikke i nærheten av det som var å kverulere eller å provosere! Vedkommende som stilte et enkelt lite spørsmål til min facebookvenn spurte om “hvem har rett til å dømme andre?”. Det ble altså tolket til å at facebookvennen til min facebookvenn provoserte og kverulerte.
 
 
Nettopp dette eksempelet er et eksempel på at mange på nettet bruker “å kverulere” og verbet “å provosere” på gal måte. Det tror jeg gjelder mange av oss som befinner oss på sosiale medier på nettet- Det må være lov å stille spørsmål til ulike temaer som tas opp av facebookbrukere og temaer som diskuteres på ulike facebookgrupper og andre nettsider uten å bli stemplet for at man provoserer eller kverulerer.
 
 
På nettet generellt finner du de nettbrukerne som lar seg provosere av det andre skriver i facebookoppdateringer, på blogger og på ulike diskusjonsforum.
 
 
Et eksempel er da jeg selv fikk jeg høre at jeg provoserte og kverulerte en annen av mine facebookvenner da jeg gratulerte Petter Northug Jr med en av seirene under VM på ski i Falun på min statusoppdatering på facebook. Min statusoppdatering var ikke i nærheten av å provosere eller å kverulere mine facebookvenner! Om mine facebookvenner skriver i sin status på facebook: “Gratulerer med seieren til Molde” ser jeg ikke det på som å provosere eller kverulere. Jeg blir i hvert fall ikke provosert over at mine venner gratulerer en idrettsstjerne de har som idol med seieren!
 
 
En annen av mine facebookvenner sliter psykisk, og vedkommende har valgt å være åpen om sine psykiske plager. Det synes jeg personlig at det står respekt av <3 Vedkommende har klart sagt i fra at de som ikke liker statusoppdateringene om hvordan dagsformen er får slette vedkommende som venn.     Til tider får vedkommende så mye pepper og stygge kommentarer fra noen av facebookvennene, og flere av kommentarene har gått på at vedkommende provoserer når facebookvennen min skriver om hvordan dagsformen er. Hallo! Det gir ingen mening! Er det å være ærlig om sine psykiske plager å provosere? Hvorfor mener noen at de som er åpne og ærlige om sine psykiske og fysiske plager at de provoserer dem? Jeg tror det er fordi de møter seg selv i døren, og nettopp det takler de ikke.     Det er kanskje vanskeligere å oppfatte hva som er provosering og hva som er kverulering når man befinner seg i en diskusjon på nettet. Under en diskusjon på nettet har vi kun skriftspråket å forholde oss til, og det gjør det ekstra vanskelig å skjønne om en person kveruerer og provoserer eller ikke. Noen har vanskeligheter med å uttrykke seg skriftlig, og det kan i noen tilfeller medføre at vi kan tro at han/hun kverulerer og provoserer selv om hensikten er en helt annen!     En diskusjon med andre i den virkelige verden er mye enklere, for vi hører når det er snakk om kverulering og provosering gjennom stemmebruk og tonefall til de vi diskuterer med.    

“Om alle er enige, blir det ikke noen utvikling” Fedon A Lindberg Bildet er lånt fra denne hjemmesiden: https://www.pinterest.se/hoohootie/lessons-learned-from-life/?lp=true

NÅR BLOGGERE SOM OPPLEVER Å FÅ DRAPSTRUSLER OG TRUSLER OM VOLD HAR DET GÅTT FOR LANGT!

I dagens nettutgave på Dagbladet kan vi bl.a. lese denne artikkelen: https://www.dagbladet.no/kultur/folk-sender-sms-med-voldtektstrusler-pa-lukkede-fora-oppfordres-det-til-drap-hva-gjor-du/68719303
 
 
Mitt engasjement på min blogg er å prøve og få øynene opp for hva som virkelig er nettmobbing, og det pga av at alt for mange bloggere trekker frem “mobbeofferkortet” for fort frem fra lommene sine, og dèt pga en kommentar fra en eller flere blogglesere som er uenige i temaet bloggeren blogger om.
 
 
Den digitale netthetsen har blitt verre med årene, og det er toppbloggerne som får ungjelde. Så kan vi spørre oss om hvorfor. Jeg tror svarene er mange. Personlig tror jeg mye av årsaken ligger i sjalusi og misunnelse. Man må jammen være en sterk toppblogger for å stå imot kritikken, hetsen og nettmobbingen som noen av dem opplever.
 
 
Jeg har lest på ulike diskusjonssider angående Mamma til Michelle, og det vrenger seg i meg når jeg leser kommentarene. Klarer simpelt hen ikke å lese på disse diskusjonssidene, for det er direkte mobbing og hetsing det som foregår 🙁 Jeg synes det går alt for langt når de som diskuterer trekker fram ungene til Mamma til Michelle, og rett og slett håner dem! Huff 🙁 Det andre jeg reagerer på er når de som diskuterer på slike sider oppfordrer hverandre til å ringe inn anonyme bekymringsmeldinger til barnevernet! Noen vil unnskylde seg med at Mamma til Michelle har promotert ungene sine offentlig, og hun har seg selv å takke for at nettbrukere diskuterer henne. Det er ingen unnskyldning for å sitte å lire ut av seg de styggeste av de stygge kommentarer om en toppblogger!
 
 
Sophie Elise er også gjenstand for grov og stygg nettmobbing og hets på facebook, diskusjonssider osv. Vi snakker da om nettmobbing, hets og trusler i ordets rett forstand. Andre bloggere som hyler om at de blir mobbet fordi de får kommentarer fra bloggleserne som er uenige med dem i deres blogginnlegg har ingen grunn til å klage over at de er mobbeofre! Sett dere inn i situasjonen til Mamma til Michelle, Sofie Elise og andre toppbloggere som daglig opplever å hatkommentarer, hets og trusler på nett!
 
 
Når det blir oppfordret til vold, voldtekt og drap av kjente personer på nettet er nettmobbingen gått alt for langt!
 
 
Helt greit å engasjere seg i toppbloggere, og det er helt greit å ha en mening om en toppblogger!
 
 
Vi har jo alle meninger og synspunkt om forskjellige kjendiser, og det være seg artister, politikere, idrettutøvere og toppbloggere. Man kan fint diskutere en sak, men ikke handler om toppbloggeren (eller en annen blogger) som person!
 
 
En kan diskutere “puppestunt” som sak uten å diskutere personen bak puppestuntet! Mange har jo diskutert bloggernes profilering av ungene sine på nettet, og det har vært diskusjoner bloggernes reklamering for kosmetiske behandlinger og plastisk kirurgi for å ta noen eksempler. Da gjelder det saken, og ikke bloggeren som person! Det er der mange ikke greier å skille mellom når man er på nettet! Diskusjoner om en sak blir fort vendt til å gjelde personen når man diskuterer på nettet.
 
 
Mandag 25.09.2017 begynner Farmen på TV2, og det går vel ikke lang tid før Farmenseerne begynner å rakke ned på en eller flere av Farmendeltakerne på ulike diskusjonssider, og man vil fort se at diskusjonenen går hett for seg. De Farmendeltakerne som seerne misliker blir utsatt for nokså stygg mobbing og hetsing av enkelte ivrige debatanter som ikke forstår at episodene vi ser på TV er klippet, og at det som vi TV-seerne får se er bare en brøkdel av det som vises på TV.
 
 
Det er stor forskjell på engasjement i saker om det toppbloggerne (eller en annen blogger) gjør, og det å skrive hatkommentarer om en toppbloggger, oppfordre til vold og voldtekt! Når de som kommenterer på facebookgrupper og andre diskusjonsforum begnner å oppfordre andre til vold, voldtekt og drap har det gått alt for langt!
 
 
Hvem er det som sitter og skriver slike hatefulle ytringer på nettet om f.eks. toppblgogere? Jo, det er den vanlige Ola og Kari Nordmann, unge som gamle!
 
 
Jeg fulgte med i den norske nettserien på TV.no sine nettsider som het for “Trolljegeren”, og der greide de å spore opp en av Sophie Elise sine hatere slik at hun kun få møte vedkommende. Det viste seg at det var en godt voksen mann som selv hadde unger! Skremmende å tenke på!
 
 
Hvorfor sitter man og leser blogger, følger med instagram, følger med facebookprofilene og følger med snapchatene til f.eks. toppbloggere, en annen blogger eller kjendis man ikke liker? Er det fordi man vil la seg irritere? Man har to valg! Det ene er å klikke seg fort ut fra den bloggen man irriterer seg over, slutte å følge instagramprofilen eller snapchaten til den man irriterer seg over og slutte å følge vedkommende på facebook! Verre er det ikke! Noe så enkelt, men likevel så vanskelig!
 
 

Bilde lånt fra Ole Brum sin livsvisdomsord sin facebookgruppe.

BLOGGLESERE SOM TROR DE KJENNER EN BLOGGER PERSONLIG…..

Hva er det med oss nordmenn som befinner seg på sosiale medier? Jeg bare spør: Ta for eksempel bloggeren Anna Rasmussen. I helgen kom det frem at hun har trukket seg fra programmet “Skval vi danse”, og hun og kjæresten har utsatt bryllupet. Hva kjer? Det florerer spekulasjoner og konspirasjonsteorier om hva om har skjedd.
 
 
Da det ble kjent at Anna Rasmussen skulle delta i “Skal vi danse” ble det stordiskusjon på ulike nettsider om at datteren til Anna Rasmussen skulle gå på skole i Oslo for så å flytte tilbake igjen. Bedrevitere som stiller seg til doms over andre bloggeres avgjørelser mente det var oergrep og mishandling. Det var var ikke måte på hva som var galt. På ett nettsted oppfordret de hverandre til å melde fra til barnevernet? Jeg blir matt! Man kan begynne om de mange blogglesere ikke har annet å gjøre enn å sitte og spekulere og lage seg konspirasjonsteorier om mennesker de ikke kjenner personlig en en gang.
 
 
De som sitter på ulike nettsteder og blander seg bort i livet til toppbloggerne som f.eks. Anna Rasmussen påpeker alle små ting ved Anna som mamma. Det ble diskutert at de syntes Anna var uselvstendig siden hun lot sin mor passe ungene. Hva? Fortell meg helt ærlig hvilken mamma har ikke fått fått hjelp av sine foreldre til å være barnevakt for barnebarna sine? Hvorfor skulle ikke Anna få lov til å la mammen sin få passe på ungene sine? Hvor er logikken? Det ble feil da Anna tok med seg ungene og flyttet til Kypros. Feil? Anna har familie der nede, og hvorfor skulle det bli feil? Hva med da Anna lekte med tanken på å gi datteren hjemmeundervisning. Det ble et rabalder uten like på diskusjonsforum. Hadde man brydd seg hvis det var naboen som hadde gitt sine unger hjemmeundervisning? Nei, det hadde vi ikke gjort.
 
 
Galt ble det også da det ble kjent at Anna Rasmussen hadde trukket seg fra “Skal vi danse”, og for ikke å snakke om at hun og Jan hadde utsatt bryllupet. Hjelpe meg! Det var spekulasjoner om at Anna måtte være psykisk ustabil, da var det i hvert fall greit å melde fra til barnevernet, det var spekulasjoner om Jan og hva han kunne ha gjort, det ble skrevet at Anna ikke hadde gode og trygge voksne rundt seg som veiledet henne og det ble skrevet at ungene til til Anna Rasmussen vokste opp i et ustabilt hjem.
 
 
De som sitter på ulike nettsteder og diskuterer Anna Rasmussen virker skråsikre i sin sak om hva som skjer i Anna sitt liv, og selvsagt vet de bedre enn kanskje Anna Rasmussen og Jan selv. Det er et merkelig fenomen dette her!
 
 
Hva er det som får en helt vanlig bloggleser til å sitte offentlig på et offentlig diskusjonssted å diskutere Anna Rasmussen som person basert ut fra dem man har lest på bloggen og antakelser som har blitt bygget opp av uriktige konspirasjonsteorier?
 
 
Det verste er at de som sitter og diskuterer, konkluderer og lager seg konspirasjonsteorier om Anna sitt liv er skråsikre i sin sak at slik er det!
 
 
Anna Rasmussen har blogget i mange år, hun er en av toppbloggerne i Norge og hun har delt livet sitt på bloggen om det å være en ung mamma.
 
 
De av bloggleserne som leser bloggen hennes føler de kjenner henne “nok” til å “vite” hvordan hun er som person! Sannheten er jo at man kjenner ikke bloggeren som privatperson annet enn det bloggeren har skrevet på bloggen sin. Likevel er det nok til å vie Anna Rasmussen diskusjonsplass på forskjellige nettsteder hvor leserne kan spekulere og lage seg uriktige konspirasjonsteorier.
 
 
Det den gjengse leseren av Anna sin blogg ikke tenker på, er at gjennom bloggen får man ikke sett hele livet til Anna. Bloggleserne får se en bitteliten del av livet hennes gjennom bloggen, og resten av livet til Anna Rasmussen er privat! Legg merke til at hun er blitt mer tilbakeholden med å publisere bilder av ungene sine!
 
 
Det virker som om fordi Anna er en kjent toppblogger har den gjengse bloggleseren retten på sin side å sitte og diskutere personen Anna, ungene hennes og Jan på ulike diskusjonssider på nettet. Mange som diskuterer er ubetenksom når de skriver, og når de begynner å rakke ned på ungene til Anna, ja, da reagerer jeg! Likeså reagerer jeg når de som sitter og diskuterere på ulike diskusjonsarenaer oppfordrer hverandre til å sende inn bekymringsmelding til barnevernet.
 
 

Bilde lånt fra TV2

 
 
Som bloggleser vil vi ha våre meninger om forskjellige bloggere, og det gjelder alle blogglesere! Vi danner oss et bilde av hvordan vedkommende bak bloggen er, selv om vi ikke kjenner ham/henne.
 
 
Selv prøver alt jeg kan å skille mellom bloggeren som blogger og bloggeren som privatperson! Jeg har selv hatt harde diskusjoner med en annen blogger. Denne bloggeren har vist og viser en uakseptabel atferd gjennom mange år! Ikke bare mot meg, men mange andre bloggere!
 
 
Da må man få lov til å si fra hvor skapet skal stå. Min kritikk mot atferden og oppførselen til denne bloggeren går ikke på personen, men oppførselen og atferden hans/hennes som blogger. Selv om jeg i min kritikk over uakseptabel atferd retter seg mot bloggeren som blogger, kan bloggeren tolke min kritikk rettet mot seg som privatperson! Slik vil det alltid være! Jeg kjenner ikke bloggeren personlig, og bloggeren kjenner ikke meg personlig!
 
 
Det skal ikke stikkes under en stol at jeg er totalmotstander mot alt som har med kosmetiske behandlinger og kosmetiske operasjoner å gjøre, og jeg tar avstand fra at bloggere bevisst utnytter sin posisjon om å skrive om kosmetiske behandlinger og kosmetiske operasjoner hun har tatt. Når jeg diskuterer dette med andre bloggere, er det temaet jeg diskuterer ikke bloggerne personlig som benytter seg av slike behandlinger, men jeg diskuterer temaet! Bloggeren som benytter seg av kosmetiske behandlinger kan være et kjempekoselig menneske med varme og kjærlighet. Jeg kjenner ikke den bloggeren personlig, og jeg kan ikke uttale meg om hans/hennes personlilghet! Det jeg kan uttale meg om, er saken om kosmetiske behandlinger, og hvorfor jeg er motstander!
 
 
La meg ta noen selvopplevde eksempler!
 
 
Dette hendte så tidlig som i 2008! To bloggvenner begynte å krangle så fillene føyk offentlig på bloggene sine. Som en hevneaksjon sender den ene bloggeren en maill til bostedskommunen til den andre bloggereen og ber om at bloggvennen hans/hennes måtte bli umyndiggjort! Kjernen i saken er at ingen av de to bloggvennene kjente hverandre personlig. De hadde aldri truffet hverandre! Jeg og to andre bloggere fikk kopi av den mailen som var sendt til denne bostedskommunen! Den mailen har jeg fremdeles kopi av den dag i dag!
 
 
Denne episoden skjedde for et par år siden. En bloggvenn av meg ble hengt ut offentlig hos en annen blogger. I det blogginnlegget var det rettet personlige beskyldninger mot min bloggvenn at min bloggvenn var alkoholiker. Det ble skrevet at barnevernet burde ha grepet inn ovenfor min bloggvenn. Kjernen i saken er at bloggvennen min og den andre bloggvennen ikke kjenner hverandre personlig, og de har aldri truffet hverandre!
 
 
På bloggen min skriver jeg om kattene mine, og jeg har fått kritikk fra “bedrevitere” som mener at jeg mishandler kattene mine fordi de er innekatter, og fordi jeg har dem på utstillinger. De som har kritisert meg kjenner ikke meg peresonlig annet enn det jeg deler av bilder på bloggen min om kattene. En blogger gikk så langt at bloggeren kontaktet mattilsynet. Jeg fikk mattilsynet på døren, fordi de hadde fått inn en bekymringsmelding om at kattene mine ikke hadde det bra hos meg. I følge klagen bodde vi i en liten ettromsleilighet, det var møkk og skit over alt, kattedoen var ikke tømt og kattene mine var hissige og sinte. Da hun fra mattilsynet kom på besøk fikk hun hakeslipp. Det første en av mine abyssinere gjorde var å hoppe opp på skuldern hennes. Hun satte seg seg, og det hun så var tillitfulle katter som ikke hadde det vondt, og hun hadde aldri sett så rene kattedo noen gang. I tillegg så hun at leiligheten var mer enn stor nok for kattene. Jeg fikk vite navnet på bloggeren som hadde meldt inn dette, og sannheten er at vedkommende blogger ikke kjente meg personlig, og bloggeren har aldri truffet meg personlig!
 
 
Før så fulgte vi med i ukeblader og på TV om kjendiser. Kjendisenes liv er noe som alltid har opptatt de fleste av oss, og vi leser mer enn gjerne Se og Hør, og vi lures til å tro at vi kjenner kjendisene når de tar oss med inn i sine hjem, viser hyttene sine og familiene sine. Ikke alt blir vist frem om kjendisene. Det meste holdes tilbake! Alle har vi en mening om disse kjendisene, enten positive eller negative.
 
 
Toppbloggerne som f.eks. Sophie Elise og Anna Rasmussen er bloggens svar på kjendiser siden de begge er toppbloggere! De har blitt mer eller mindre kjendiser begge to, fordi de blir promoterte gjennom TV-serier, ukeblader og ikke minst på sosiale medier.
 
 
Leserne leser bloggene deres, de får se bilder, videoer og lese litt om livet deres, men ikke alt! Det er mye fra deres liv vi ikke får ta del i! Perfekt grobunn for å synse, mene og lage seg teorier om hvordan disse to er som personer.
 
 
I dag får vi ta del i mye av privatlilvet til mennesker rundt oss gjennom sosiale medier som facebook, youtube, instagram, snapchat og ikke minst blogg. Det en blogger deler på bloggen sin av bilder, videoer og skrevne innlegg gjør at vi tror vi kjenner bloggeren. Noe som ikke stemmer. Vi kjenner den bloggdelen av vedkommende!
 
 
Bloggeren kan skrive en nokså personlige innlegg, men de fleste bloggere som skriver personlige innlegg utelater mye som vi lesere ikke får ta del i. Likevel sitter vi og synser og mener noe om denne bloggeren som person som om vi skulle kjenne hele livshistorien til bloggeren. Fenomenet blogglesere er merkelige greier gitt 🙂
 
 

Bildet er lånt fra denne hjemmesiden: https://www.pinterest.co.uk/pin/293859944418540914/

22.07, EN DAG NORGE TRENGER Å STOPPE OPP FOR Å MINNES ALLE DE USKYLDIGE MENNESKENE SOM BLE OFRE FOR GJERNINGSMANNENS HAT <3

Det er 6 år siden terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya hvor 77 uskyldige menneskeliv gikk tapt 🙁 8 mennesker ble drept da bomben gikk av i Regjeringskvartalet. Uskyldige mennesker som enten var på jobb, eller oppholdt seg i nærheten. De som var på jobb skulle snart, eller de hadde allerede tatt helg siden det var fredag. Fredag midt i ferietiden. De som ble drept som var i nærheten var tilfeldigvis i nærområdet ute på plassen da bomben smalt. Felles for de 8 er at de var uskyldige i ofre som på ingen måte hadde gjort noe galt <3
 
 
Jeg husker kjempegodt hva jeg gjorde den fredagen. Selv hørte jeg på NRK P1 på radioen, og de snakket mye om en mulig bombeeksplosjon i Regjeringskvartalet. Jeg måtte skru volumet på radioen høyere for å få med meg hva de sa. Til slutt skrudde jeg på TV’n, og bildene man fikk se der var ikke til å tro. Jeg hadde på en måte sett bildene på TV tidligere fra bombeeksplosjoner i Midt-Østen, men her i Norge da! Var dette virkelig Regjeringskvartalet? Jeg kunne bare ikke tro det. Når man ser slike bilder på TV blir man på en måte helt satt ut! Det tar tid for at noe sånt synker inn. Som de fleste av oss Nordmenn ble jeg sittende å se på ekstra nyhetssendinger på TV’n. Spørsmålet jeg personlig stilte meg. Hvorfor Regjeringskvartalet?
 
 
Jeg husker jeg snakket med mannen min som var i Namdalen og jobbet på sommerstedet til familien at mistanken min var at dette ikke var et vanlig terrorangrep rettet mot sivile, men et politisk terrorangrep. Som jeg tenkte: “Hvis dette var et terrorangrep som skulle ramme flest mulig sivile hadde bomben gått av på store plasser som Oslo S eller Gardermoen. Noen timer senere husker jeg at det kom en stripe opp på skjermen at det pågikk skyting på Utøya. Jeg husker jeg snakket med min bestevenninne i Oslo, da nyheten begynte å komme på TV’n, og at jeg sa at skyting på Utøya og i Regjeringskvartalet måtte ha en sammenheng.
 
 
Utover kvelden 22.07.2011 kom det flere og flere nyhetsoppdateringer om skytingen på Utøya, selv om vi ikke skjønte så mye om utfallet av det som pågikk på Utøya så skjønte vi at her stod vi ovenfor en ufattelig og ubegripelig tragedie. Etter hvert fikk vi også se intervjuer med ungdommer som var tilstede på Utøya da skytingen begynte, og vi fikk høre hjerteskjærende beskrivelser om hva ungdommene opplevde, og måten de greide å flykte fra drapsmannen. Det var så hjerteskjærende, kjempefælt og trist å høre dem fortelle. Bildet som brant seg fast på netthinnen min var TV-bildene fra redningsaksjonen hvor alle båtene kom i land med redselfylte og skadde ungdommer, og ikke minst de redselfylte skrikene deres. Da kunne vi skjønne og forstå hvilket mareritt disse ungdommene opplevde.
 
 
Selv ble jeg sittende til kl.04.00 å se på ekstra nyhetssendinger på TV’n, og tallet over omkomne på Utøya som kom opp på skjermen var så svimlende høyt at man greier ikke ta det helt innover seg. En ting visste vi, og det var at mange uskyldige ungdommer hadde blitt utsatt for et grotesk og makabert angrep på en politisk ungdomsleir! Ungdommer som hadde fremtiden foran seg, ungdommer som var på en sommerleir for å lære, for å få ny giv i sitt arbeid i AUF, og ungdommer som var på Utøya for å utvikle sitt politiske engasjement! De ble skutt for noe de inderlig trodde på! Ungdommene var i sin beste alder, de ble brutalt frarøvet livet pga gjerningsmannen sin ondskapsfulle ideologi! Alle de drepte ungdommene hadde ikke gjort noe galt i det hele tatt, men de ble drept for sin personlige politiske holdning! 69 uerstattelige unge menneskeliv gikk tapt 🙁
 
 
Om kvelden 22.07.2011 var det Norge preget av sjokk og vantro over terrorangrepet som hadde skjedd. Vi var lettet for at gjerningsmannen var tatt, og det viste seg at gjerningsmannen også var den som hadde stått bak bombeattentatet i Regjeringsbygget!
 
 
Om morgenen etter var tallet på drepte ungdommer på Utøya blitt redusert. Selv om tallene på drepte følte jeg med de pårørende, etterlatte, familie, slekt, venner, alle ofrene og de som hadde opplevd terrorangrepet personlig på kroppen! Vi fikk se flere intervjuer med de som hadde opplevd massakren på Utøya, og det var hjerteskjærende fortellinger 🙁
 
 
23.07.2011 var Norge fremdeles i sjokk og vantro, men sjokket og vantroen hadde gått over til sorg og fortvilelse. Utover dagen fulgte jeg med ekstra nyhetssending. Jeg tro de fleste av oss Nordmenn gikk litt på siden av oss selv den lørdagen! Når man så på bildene fra Sandvollen Hotell hvor ungdommene, de etterlatte og de nære familie var samlet så vi hvilken omsorg de hadde med hverandre. Kongeparet, Kronprinsfamilien og statsministeren tok raskt del i sorgen med de pårørende og etterlatte. De viste dem omsorg, nærhet og nestekjærlighet <3 <3 <3
 
 
AUF-jenta Helle Gannestad sine kloke og varme ord fikk Nordmenn til å tenke da hun uttalte i et intervjue: “Når en mann kan vise så mye hat, tenk på hvor mye kjærlighet vi kan skape alle sammen” <3 <3 <3 Disse ordene ble kjempeviktige ord i dagene og ukene som fulgte. Norge viste samhold, omsorg, omtanke og nestekjærlighet i dagene og ukene. Rosetogene i de fleste Norske byer var et bevis for det, og også blomsterhavet som vokste og vokste utenfor Oslo Domkirke.
Det samme viste seg da rettsaken mot gjerningsmannen begynte. Nordmenn stod sammen! Vi trodde på demokratiet. Det som skjedde 22.07.2011 vil alltid bli stående i historiebøkene som et av de verste terrorangrepene på Norsk jord etter krigen! 22.07.2011 er en dato vi aldri må glemme, for det var et forsøk på å frata oss demokratiet! 77 uskyldige mennesker døde 22.07 for fem år siden 🙁
 
 
Det har vært mye kritikk mot at minnemarkeringene rundt 22.07 blir avholdt. Kritikken går på at det er Arbeiderpartiets måte å skaffe seg sympativelgere på. Det er i mine øyne en mening som ikke gir mening, og aboslutt ikke har rot i virkeligheten! Nå var det dessverre Arbeiderpartiet som ble rammet terrorangrepet 22.07.2011 🙁 Jeg er nokså sikker på at uansett hvilket parti som hadde blitt rammet av en slik type terror, så hadde det vært en minnemarkering! Noe annet hadde blitt helt feil! Vi trenger en slik minnemarkering for å bli minnet på at det dessverre forekommer ekstremisme i samfunnet!
 
 
Det har vært terrorangrep i Nice i Frankrike, i Tyskland, i Paris, London og på Ankara flyplass var det også terror hvor uskyldige ble drep! Alt dette skyldes ekstremisme, og forsøk på å knuse demokratiet! Selv om en slik dato som 22.07.2011 gjør ripper opp i vonde sår, må man ikke glemme de som brutalt og ondskapsfullt ble drept for sine meninger, og for sin ytringsfrihet!
 
 
Flere av de som personlig opplevde bombeattentatet i Regjeringskvartalet, og massakren på Utøya har selv uttalt at de synes det gjør dem godt å ha en slik minnemarkering, og synes det er godt å få treffe andre som selv opplevde det samme på kroppen. Pårørende og etterlatte til de som ble drept i Regjeringskvartalet og Utøya har også uttalt at de synes det er godt å treffe andre pårørende og etterlatte som er i samme situasjon på minnemarkeringene etter 22.07.2011.
 
 
Samtidig finner man de som ikke ønsker å være med på disse minnemarkeringene, og de velger selv å stå over denne dagen.
 
 
22.07.2016 så jeg på minnegudstjenesten i Oslo Domkirke, og jeg ble imponert over minnetalen som Jens Stoltenberg hadde. Minnetalen var genuint ekte, ærlig og kjærlighet <3 Jens Stoltenberg sa i sin minnetale at sårene aldri kan gro, og han trakk frem en AUF-deltaker som lånte støvlene til Gro Harlem Brundtland. Denne AUF-jenta ble drept på Utøya. Han påpekte at Norge fikk en uønsket lærdom i kjølevannet av terrorangrepet. Den uønskede lærdommen var nok den lange tiden det tok for politiet å komme seg til Utøya 22.07.2011.
 
 
Vi Nordmenn må ikke bli så kalde og følelsesløse at vi tar helt avstand fra 22.07.2011, og minnemarkeringene i Regjeringskvartalet og på Utøya. De som tar avstand fra minnemarkeringene 22.07 etter terrorangrepet, har en mulighet å la være å lese avisen dagene og ukene før, la være å se på TV’n eller bare koble ut sosiale medier og internett! Respekt og forståelse for de som ønsker å ha minnemarkering 22.07 er kjempeviktig! Alle de som ønsker å ha minnemarkeringen 22.07 ønsker å ha det av personlige årsaker!
 
 

 
 

Mine tanker går til alle de som opplevde terrorangrepet 22.07.2011 på kroppen i Regjeringskvartalet og på Utøya og alle pårørende som mistet noen av sine kjære <3 <3 <3

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...