Get Adobe Flash player

NY YOUTUBEVIDEO I SERIEN “LÆR Å SPILLE PIANO” (Del 7) – EN NYBEGYNNEROPPLÆRING TRINN FOR TRINN

 
 
Ny Youtubevideo på min Youtubekanal: https://www.youtube.com/user/Nadina1708
 
 
Dette er en serie jeg kaller for “Lær å spille piano” – En nybegynneropplæring trinn for trinn. Her tar jeg utgangspunkt i pianoboken: “Vi spiller piano” av Carl-Bertil Agnestig.
 
 
Nå har du sjansen til å lære deg å grunnleggende ferdigheter i å spille piano. Hvis du har et piano eller et keyboard hjemme, så grip sjansen 🙂 Min mormor var 54 år da hun begynte å ta pianotimer, og hun ble kjempeflink 🙂 Alder ingen hindring for å lære seg å spille piano 🙂
 
 
Du er hjertelig velkommen til å følge meg ved å “subscribe” meg på Youtube, og det setter jeg kjempestor pris på 🙂
 
 

Youtubevideo nr.7 i serien: “Lær å spille piano” – En nybegynneropplæring trinn for trinn.

BILDER FRA VESTKYSTKATTEN SIN INTERNASJONALE KATTEUTSTILLING :)

02.09 – 03.09.2017 var det duket for Vestkystkatten sin internasjonale utstilling i Nordvesthallen. Av kattene mine hadde jeg med meg Nadina som stilte i veteranklassen (katter fylt 7 år og eldre) og datteren Dixie som stiller som kastrat.
 
 
Jeg startet fra Trondheim ca. kl.12.00, og kom frem til hotellet ca.15.15. Jeg er kjempeimponert over kattene mine, for de er så rolige og flinke når vi kjører bil. De lå og sov hele veien frem til Kristiansund 🙂 Slik er det alltid med kattene mine. Jeg har kjørt i 7 timer ned til Eidsvoll på utstilling, og kattene har vært stille helt fra vi begynte kjøreturen til vi kom frem. Nå skal sant sies at kattene våre har vært vant å kjøre bil fra de var små, og den treningen hjelper på. Jeg tror de føler at det er trygt og godt i transportburene sine 🙂
 
 
Fikk hotellrommet jeg skulle bo på, og pakket ut. Om ettermiddagen og kvelden slappet jeg av og tok det med ro. Ei venninne av meg som jeg gikk på gymnaset med (Mona Elisabeth) kom innom hotellrommet på besøk. Vi satt og pratet, og hadde det kjempekoselig 🙂 Kjempegøy å se igjen Mona Elisabeth <3 🙂
 
 
Gikk og la meg kl.23.00, og stod opp kl.04.30 på lørdagsmorgen. Ordnet meg i stand, fikk kattene i transportburene og gikk ned for å spise hotellfrokost. Kl.07.00 kjørte jeg avgårde til utstillinghallen. Kl.07.30 var det veterinærkontroll og innsjekk. Fikk hengt opp burpynten og satt kattene i utstillingsburene. Så var det bare å ta en kopp kaffe, slappe av og vente på at selv grunnbedømmelsen skulle begynne 🙂
 
 
Jeg tok selvfølgelig bilder som jeg har lyst å dele med dere, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂 
 
 

Nordvesthallen fylt med katter, utstillere og publikummere 🙂

 
 

Godpusejenta Nadina i utstillingsburet sitt <3 :)

 
 

Godpusejenta Dixie i utstillingsburet sitt <3 :)

 
 

Nadina stilte i veteranklassen for katter som er fylt 7 år og oppover. Hun ble bedømt av dommer Thea Friskovec. Nadina fikk kjempebra bedømmelse, og hun ble Beste veteran 🙂

 
 

Dixie ble bedømt av dommer Glenn Sjöbom, og hun fikk kjempebra bedømmelse. Hun fikk sitt 3. CAP-cert, og tok tittelen Premier 🙂 I tillegg ble hun NOM (dommerens beste) til panelet 🙂

 
 

Dixie sin kjempefine Premier-sløyfe 🙂

 
 

Den kjempefine NOM-sløyfen som Dixie fikk 🙂

 
 

Den kjempefine NOM-sløyfen og BIS-sløyfen som Nadina fikk 🙂

 
 

Søndag 03.09.2017 var det en ny dag og nye muligheter for kattene på utstillingen 🙂 Her er godpusejenta Nadina i utstillingsburet sitt 🙂

 
 

Nadina liker kjempegodt at publikum som går forbi kommer bort til utstillingsburet hennes for å prate med henne, og da ser hun på dem 🙂

 
 

Godpusejenta Dixie Rose i utstillingsburet sitt 🙂

 
 

Dixie er også kjempesosial på utstillingene, og hun sitter også og følger med på alt det som skjer. Hvis det kommer noen publikummere forbi buret hennes, Da stikker hun gjerne hodet frem slik at de kan kose med henne 🙂

 
 

Søndag 03.09.2017 ble Nadina bedømt av dommer Hanne Sneum.

 
 

Nadina fikk kjempebra bedømmelse, og hun koste seg under grunnbedømmelsen 🙂

 
 

Nadina ble igjen NOM til Beste veteran 🙂

 
 

Søndag 03.09.2017 ble Dixie bedømt av dommer Alexey Schoukin.

 
 

Den dommeren er bare helt fantastsik, for han får kattene til å presentere seg på en kjempeflott måte 🙂 Dixie fikk kjempebra bedømmelse 🙂

 
 

Søndag 03.09.2017 fikk Dxie sitt første CAPIB-cert i sin nye klasse 🙂

 
 

Dixie i utstillingdburet med de kjemepfine sløyfene som pynter opp 🙂

 
 

Nadina i utstillingsburet sitt med de kjempefine sløyfene som pynter opp buret 🙂

 
 

NOM-sløyfen til Dixie og to av sløyfene til Nadina 🙂

 
 

Nadina sin kjempefine BiS-sløyfe 🙂

 
 

Utstillingsburene som Dixie og Nadina hadde under helgens utstilling 🙂

 
 
I tillegg til BIS-sløyfer fikk også Nadina tørrfòrposer, en gave fra NRR sin sponsor Agria, en godbitmater og mer 🙂 Matmor kjørte ikke tomhendt hjem fra Kristiansund 🙂 
 
 
Utstillingen var ferdig ca.16.30 søndag 03.09.2017, og jeg kom hjem til Trondheim kl.19.45. Det var en kjempeflott utstillinghelg 🙂 Nå gleder jeg meg til neste utstilling som er i Falun i Sverige 30.09 – 01.10.2017 🙂 

PAKKE TIL KATTENE FRA DYRENETTBUTIKKEN TREAT FOR TAILS :) (Sponset innlegg)

Abyssinertrioen min var kjempeheldige at de fikk pakke i posten fra nettbutikken: Treat for tails
 
 

Her kan dere få se hva som var oppi pakke nr.1:

 
 

Det som var oppi pakken fra Treat for tails 🙂

 
 
 
Den første pakken de fikk fra Treat for tails skal jeg hilse å si falt i smak 🙂 
 
 
Prøveposene med tørrfòret likte de kjempegodt, og de blir brukt til kveldsgodis hver kveld 🙂 Alle tre abysinnerne mine liker tørrfòret kjempegodt, og til og med Dixie som er den som er mest vrien i matveien.
 
 
Det var en lekeball hvor det ligger en katteleke i midten, men den ballen er ikke med på bildet. En av abyssinertrioen min hadde allerede begynt å leke med den da bildet ble tatt 🙂
 
 
Den minste lekemusen med fjær (den hvite og grønne) er apportmusa til Dixie. Mus nr.2 den gule med lilla farge og rosa prikker ble kjempepopulær med en gang. Når de leker med den kan de holde på lenge å leke med den. Akkurat nå har den havnet lengst under sofaen, men kjenner jeg Elvis rett får han til å krabbe under sofaen å hente den fram igjen når jeg minst venter det. 
 
 
Den lilla gummibørsten er kjempebra når man skal børste pelsen til kattene. Jeg sverger med hånden på hjertet at gummibørste som denne er det beste for pelsen. Den er ikke hard til pelsen, og den får bort løspelsen likeså godt som en stålbørste. En stålbørste gjør at pelsen flasser lettere, men det gjør ikke en slik type gummibørste! 
 
 
De to pinnene som ligger der kalles for sølvkattebusk, og jeg har en pinne liggende på gulvet. Kattene mine biter ofte i den, og de leker ofte med den 🙂 
 
 
Den røde er en isbitform med kattemønster, og det passer kjempebra for en crazy cat lady som meg 🙂
 
 
Tusen hjertelig takk for den sponsede pakken, og med hånden på hjertet kan jeg si at det falt i smak for kattene mine 🙂 I kveld skal jeg åpne pakke nr.2 fra Treat for tails 🙂 Jeg fikk den i posten på fredag før jeg jeg reiste til Kristiansund på utstilling, og har ikke rukket å åpne den enda.  
 
 
Dere kan også besøke Treat for tail sin blogg her: http://www.treatfortails.blogg.no/
 
 

En videofilm fra da pakken fra Treat for tails ble åpnet 🙂

LÆR Å PILLE PIANO – EN NYBEGYNNEROPPLÆRING TRINN FOR TRINN! (Youtubevideo)

På min Youtubekanal: https://www.youtube.com/user/Nadina1708 har jeg laget 6 episoder i serien min: “Lær å spille piano” – En nybegynneropplæring trinn for trinn. Dersom du har lyst til å lære deg å spille piano, er det ikke for sent! Min mormor var 53 år da hun begynte å spille piano, og hun ble kjempeflink 🙂
 
 
Har du et keaboard i kjelleren eller ett piano som står der til pynt har du nå sjansen. I videoene følger jeg progressjonen fra helt nybegynneropplærin til man behersker å spille med to hender. I tillegg notekunnskap.
 
 
På kanalen min ligger 5 andre videoer, og de bygger opp opplæringen trinn for trinn. Fordelen med å lære seg å spille piano på nettet er at dørstokkmilen ikke blir så lang, og det er gratis 🙂
 
 
Jeg tar utgangspunkt i denne begynneropplæringsboken:
 
 

 
 
Dersom du vil følge Youtubeundervisningen min er du hjertelig velkommen til å subskribe meg på Youtube 🙂
 
 

Lær å spille piano (Del 6) – En nybegynneropplæring på piano 🙂

MINE KJEMPEHERLIGE ABYSSINERE SOM JEG ELSKER AV HELE MITT HJERTE <3 :)

Sommerferien er på hell også for kattene, og nå er høsthalvåret i gang.
 
 
Første utstilling denne høsten er i Kristiansund 02.09 – 03.09.2017, og jeg gleder meg kjempemasse 🙂 Når man har hatt fri fra utstillinger noen uker kjenner man at det begynner å krible i magen etter å komme seg på utstilling 🙂 På utstillingen i Kristiansund skal jeg ha med Nadina og Dixie. Nadina stiller jeg kun i veteranklassen sin hun allrede har den høyeste tittelen som fertil som ser Supreme Champion. Lørdag 02.09.2017 kan Dixie ta sin første tittel som kastrat som er Premier. Søndag kan hun ta sitt første cert i den nye klassen.
 
 
Elvis blir hjemme sammen matfar, og det har han kjempegodt av. Normalt sett er Elvis helt “matmor”. Bare jeg går på do, sitter han og mjauer sårt etter meg, men matfar kan sitte i sofaen. Nei da, det hjelper ikke! Det er matmor han vil ha. Derfor er det kjempegodt at han får være alene hjemme med matfar. Elvis kommer garantert til å savne jentene når vi er i Kristiansund. Jentene på sin side tror jeg synes det blir kjempegodt med en “frihelg” borte fra Elvis 🙂 Elvis kan erte jentene, og det gjør han når han er i humør til det. Jentene sier fra når de har fått nok av ertingen hans, og det er kjempebra, for de skal ikke finne seg i at han erter.
 
 
Siden Elvis fikk sine to nye cert i den nye klassen på min katteklubb sin utstilling i juli, er han sperrer fra å stille i Norge. Elvis må ha ett Svensk cert. Hvis Dixie får sitt første cert i sin nye klasse, kan hun ta ett cert til Norge, men så blir hun sperret. Derfor har jeg meldt på kattene til utstilling i Falun i Sverige 30.09 – 01.10.2017. På den utstillingen blir Elvis og Dixie med.
 
 
Siste utstillingen høsten 2017 blir selvfølgelig Adelkatten sin juleutstilling i desember! Den foregår i Letohallen på Dal. Adelkatten sin juleutstilling er blitt en førjulstradisjon for mange av oss katteutstillere, og det er en kjempekoselig utstilling å avslutte ett år på 🙂 Jeg har ikke tenkt så langt hvem av kattene jeg tar med på den utstillingen. Vi får se.
 
 
To uker siden var jeg på helsesjekk og vaksinasjon med Nadina. Veterinæren sjekket henne grundig siden hun er 8 år, og Nadina er frisk som en fisk. Siden Nadina er 8 år kan hun begynne å få problemer med tennene som f.eks, tannstein. Nadina hadde ikke en eneste tannstein, og veterinæren var imponert over det. I stamtavlen til Nadina er det lite eller ingen tannproblemer, og hun har arvet gode tanngener der ja 🙂 Dixie er som sin mor, for hun har heller ikke noe særlig tannstein. Hos oss får kattene kun tørrfòr, og det er det aller beste for tennene til kattene. Om kvelden får de en liten godbit hver, og det er som regel stickers. De vet når klokken nærmer seg 22.00, for da begynner de å mase om å få “godbit”. Går vi da på kjøkkenet kommer de springende etter, og de vet nøyaktig hvilken skuff som godbitene ligger i 🙂
 
 
Jeg spurte veterinæren om det var tilrådelig å pare Nadina i løpet av høsten 2017, og veterinæren svarte helt ærlig på det at når Nadina er i så fin form som hun er mente hun at Nadina kan få sitt siste kull før hun fyller 9 år. I tillegg har fødslene til Nadina tidligere gått kjempebra, og hun har nærmest plumpet ut kattungene som perler på en snor. Dermed blir det til at Nadina skal pares så snart hannkatten som er Nadinas utkårede prins har blitt voksen. Forhåpentligvis i november/desember 🙂
 
 
Akkurat nå er det Elvis som prøver å gjøre Nadina lykkelig når hun har løpetidene sine, men Elvis skjønner at han skal slikke Nadina på hodet, og at han skal bite henne i nakken. Der stopper det, for rullegardinen til Elvis blir trukket ned. Resten av hva han gjorde som fertil er et glemt kapittel, eller et mørkt hull hos ham 🙂
 
 
Jeg har også funnet en kjempeflott hannkatt som jeg skal bruke på Grace. Grace vil bli paret rett over jul på nyåret i 2018 🙂 Jeg gleder meg kjempemasse til å se hva det blir av den kombinasjonen 🙂
 
 
Hjemme her har kattene det kjempebra, og de er alle tre avhengige av hverandre. Alle tre liker å sove i nærheten av hverandre, og når de sover så ligger de i samme sofa. Nadina ligger på puta si i sofaen, Dixie gjerne på puta si og Elvis på sofaputa. Noen katteeksperter sier at kattene ikke er avhengig av hverandre, men det vil jeg som oppdretter avkrefte! Akkurat det merkes de gangene jeg har tatt med to katter på en utstilling, og en katt blitt igjen hjemme. Mannen min forteller at det er tydelig at den av kattene mine som har vært hjemme savner de to andre som har vært borte.
 
 
Som fertil hunnkatt er Nadina dronningen, og hun har førsteretten på å ligge på puta si i sofaen. Det la jeg merke til tydelig her om dagen da Dixie lånte puta til Nadina. Nadina bestemte seg for at hun skulle legge seg å slappe av på puta si, og oppdaget at Dixie lå der. Mamma Nadina satte øynene strengt i datteren. Dixie så på Nadina, og etter en liten stund forlot Dixie puten, og hun lot Nadina få den. Hvis Dixie ikke hadde gitt seg da kunne det blitt en liten “catfight”. Det skal ikke så mye som et lite blikk fra Nadina på Elvis og Dixie før at de forstår at det er best å la Nadina få det som hun vil. Nadina har førsteretten på fanget til matfar, og de andre to må vente til det blir deres tur. Det respekterer Elvis og Dixie.
 
 
Nadina er ei kosejente, og jeg elsker personligheten hennes <3 🙂 Hun er selvstendig, hun elsker å få kos, hun vet hva hun vil, hun kan finne på farkskap hun også, men hun er flink til å spille “uskyldig” 🙂 Nadina har lagt sin elsk på matfar, og for henne er det matfar som teller <3 🙂 Ta f.eks. når mannen min sitter og leser avisen og drikker morgenkaffen sin en lørdagsmorgen. Det slår aldri feil! Da kommer Nadina, og spolerer avislesingen til matfar. Nadina tuller, tøyser, skal leke sloss med matfar og med avisen og hun maler og koser seg 🙂 Det er kosen for Nadina det <3 🙂 Når matfar setter seg ned i sofaen er hun ikke sen for å komme i fanget for å få sin obligatoriske kosestund 🙂 Godpusejenta Nadina <3 🙂
 
 
Dixie er også ei kosejente, og jeg elsker personligheten hennes også <3 🙂 Hun er ikke så selvstendig som sin mamma Nadina, hun vet hva hun vil, hun elsker å få kos, og hun er en typisk mellomkatt mellom Nadina og Elvis. Dixie kan være litt sjalu på Elvis, og særlig hvis han ligger i fanget mitt 🙂 Da kommer Dixie, for hun vil også gjerne ligge i fanget mitt 🙂 Som regel får både Elvis og Dixie ligge i fanget mitt begge to 🙂 Da maler hun lykkelig <3 🙂 Hun er knyttet til både matfar og meg <3 🙂 Dixie er den typen som som er kjempeflink til å være stolt av byttet sitt. Hun har noen lekemus som hun leker apportlek med. Da kommer hun med lekemusen, slipper den foran meg og sier: “Prrr” med lyd. Jeg sier: “Flink jente”, og kaster lekemusa. Dixie henter lekemusa, og kommer tilbake med den 🙂 Hun er kjempesøt når hun leker med lekemusa si <3 🙂 Godpusejenta Dixie <3 🙂
 
 
Elvis er en kosegutt, og jeg elsker personligheten hans <3 🙂 Han elsker å få kos, liker å erte jentene av og til, litt vimsete av seg, liker å erte jentene og han elsker å jakte på innsekter og alt som rører seg. Hvis han ser en mygghank (det insektet som har lange tynne bein) eller ei flue, er han den første til å myrde insektet. Ser han en fugl ute treet i hagen sitter han i jaktposisjon tvert! Elvis er matmor sin katt <3 🙂 Han kan ligge å sove, og jeg setter meg i sofaen. Vips så går det to sekunder, og Elvis er på plass i fanget 🙂 Da maler Elvis lykkelig <3 🙂 Elvis er en lekepus, og han kan gå banans når han leker. Da løper han som en villmann frem og tilbake over gulvet, finner seg en lekeball som han herjer med og hopper fra hylle til hylle. Den gutten har energi 🙂 Godpusegutten Elvis <3 🙂
 
 
Jeg elsker alle mine tre katter av hele mitt hjerte, og for oss er de våre familiemedlemmer <3 <3 <3 🙂 De er hjertene mine alle tre <3 <3 <3 🙂
 
 
Ønsker å dele noen bilder av kattene som fotograf Maria Westling har tatt. Maria har kullbroren til Elvis. Jeg anbefaler alle å besøke hjemmesiden til Maria, for å se på de kjempefine bildene som hun har tatt. Hjemmesiden hennes kan dere besøke her: Maria Westling
 
 

Godpusejenta Nadina <3 :) Bilde tatt april 2015 av fotograf Maria Westling.

 
 

SC Ingave’s Nadina <3 :) Fotograf: Maria Westling

 
 
 

Godpusejenta Dixie Rose <3 :) Bilde tatt juli 2017 av fotograf Maria Westling.

 
 

GIC (N) Hakrilas Dixie Rose <3 :) Fotograf: Maria Westling

 
 

odpusegutten Elvis <3 :) Bilde tatt juli 2017 av fotograf Maria Westling.

 
 

CH/P S* Skimmerdal’s Elvis <3 :) Fotograf: Maria Westling

 
 

Godpusejenta Grace <3 :) Foto: Linnea Höök

 
 

(N) Hakrilas Grace <3 :) Foto: Linnea Höök

BLOGGLESERE SOM TROR DE KJENNER EN BLOGGER PERSONLIG…..

Hva er det med oss nordmenn som befinner seg på sosiale medier? Jeg bare spør: Ta for eksempel bloggeren Anna Rasmussen. I helgen kom det frem at hun har trukket seg fra programmet “Skval vi danse”, og hun og kjæresten har utsatt bryllupet. Hva kjer? Det florerer spekulasjoner og konspirasjonsteorier om hva om har skjedd.
 
 
Da det ble kjent at Anna Rasmussen skulle delta i “Skal vi danse” ble det stordiskusjon på ulike nettsider om at datteren til Anna Rasmussen skulle gå på skole i Oslo for så å flytte tilbake igjen. Bedrevitere som stiller seg til doms over andre bloggeres avgjørelser mente det var oergrep og mishandling. Det var var ikke måte på hva som var galt. På ett nettsted oppfordret de hverandre til å melde fra til barnevernet? Jeg blir matt! Man kan begynne om de mange blogglesere ikke har annet å gjøre enn å sitte og spekulere og lage seg konspirasjonsteorier om mennesker de ikke kjenner personlig en en gang.
 
 
De som sitter på ulike nettsteder og blander seg bort i livet til toppbloggerne som f.eks. Anna Rasmussen påpeker alle små ting ved Anna som mamma. Det ble diskutert at de syntes Anna var uselvstendig siden hun lot sin mor passe ungene. Hva? Fortell meg helt ærlig hvilken mamma har ikke fått fått hjelp av sine foreldre til å være barnevakt for barnebarna sine? Hvorfor skulle ikke Anna få lov til å la mammen sin få passe på ungene sine? Hvor er logikken? Det ble feil da Anna tok med seg ungene og flyttet til Kypros. Feil? Anna har familie der nede, og hvorfor skulle det bli feil? Hva med da Anna lekte med tanken på å gi datteren hjemmeundervisning. Det ble et rabalder uten like på diskusjonsforum. Hadde man brydd seg hvis det var naboen som hadde gitt sine unger hjemmeundervisning? Nei, det hadde vi ikke gjort.
 
 
Galt ble det også da det ble kjent at Anna Rasmussen hadde trukket seg fra “Skal vi danse”, og for ikke å snakke om at hun og Jan hadde utsatt bryllupet. Hjelpe meg! Det var spekulasjoner om at Anna måtte være psykisk ustabil, da var det i hvert fall greit å melde fra til barnevernet, det var spekulasjoner om Jan og hva han kunne ha gjort, det ble skrevet at Anna ikke hadde gode og trygge voksne rundt seg som veiledet henne og det ble skrevet at ungene til til Anna Rasmussen vokste opp i et ustabilt hjem.
 
 
De som sitter på ulike nettsteder og diskuterer Anna Rasmussen virker skråsikre i sin sak om hva som skjer i Anna sitt liv, og selvsagt vet de bedre enn kanskje Anna Rasmussen og Jan selv. Det er et merkelig fenomen dette her!
 
 
Hva er det som får en helt vanlig bloggleser til å sitte offentlig på et offentlig diskusjonssted å diskutere Anna Rasmussen som person basert ut fra dem man har lest på bloggen og antakelser som har blitt bygget opp av uriktige konspirasjonsteorier?
 
 
Det verste er at de som sitter og diskuterer, konkluderer og lager seg konspirasjonsteorier om Anna sitt liv er skråsikre i sin sak at slik er det!
 
 
Anna Rasmussen har blogget i mange år, hun er en av toppbloggerne i Norge og hun har delt livet sitt på bloggen om det å være en ung mamma.
 
 
De av bloggleserne som leser bloggen hennes føler de kjenner henne “nok” til å “vite” hvordan hun er som person! Sannheten er jo at man kjenner ikke bloggeren som privatperson annet enn det bloggeren har skrevet på bloggen sin. Likevel er det nok til å vie Anna Rasmussen diskusjonsplass på forskjellige nettsteder hvor leserne kan spekulere og lage seg uriktige konspirasjonsteorier.
 
 
Det den gjengse leseren av Anna sin blogg ikke tenker på, er at gjennom bloggen får man ikke sett hele livet til Anna. Bloggleserne får se en bitteliten del av livet hennes gjennom bloggen, og resten av livet til Anna Rasmussen er privat! Legg merke til at hun er blitt mer tilbakeholden med å publisere bilder av ungene sine!
 
 
Det virker som om fordi Anna er en kjent toppblogger har den gjengse bloggleseren retten på sin side å sitte og diskutere personen Anna, ungene hennes og Jan på ulike diskusjonssider på nettet. Mange som diskuterer er ubetenksom når de skriver, og når de begynner å rakke ned på ungene til Anna, ja, da reagerer jeg! Likeså reagerer jeg når de som sitter og diskuterere på ulike diskusjonsarenaer oppfordrer hverandre til å sende inn bekymringsmelding til barnevernet.
 
 

Bilde lånt fra TV2

 
 
Som bloggleser vil vi ha våre meninger om forskjellige bloggere, og det gjelder alle blogglesere! Vi danner oss et bilde av hvordan vedkommende bak bloggen er, selv om vi ikke kjenner ham/henne.
 
 
Selv prøver alt jeg kan å skille mellom bloggeren som blogger og bloggeren som privatperson! Jeg har selv hatt harde diskusjoner med en annen blogger. Denne bloggeren har vist og viser en uakseptabel atferd gjennom mange år! Ikke bare mot meg, men mange andre bloggere!
 
 
Da må man få lov til å si fra hvor skapet skal stå. Min kritikk mot atferden og oppførselen til denne bloggeren går ikke på personen, men oppførselen og atferden hans/hennes som blogger. Selv om jeg i min kritikk over uakseptabel atferd retter seg mot bloggeren som blogger, kan bloggeren tolke min kritikk rettet mot seg som privatperson! Slik vil det alltid være! Jeg kjenner ikke bloggeren personlig, og bloggeren kjenner ikke meg personlig!
 
 
Det skal ikke stikkes under en stol at jeg er totalmotstander mot alt som har med kosmetiske behandlinger og kosmetiske operasjoner å gjøre, og jeg tar avstand fra at bloggere bevisst utnytter sin posisjon om å skrive om kosmetiske behandlinger og kosmetiske operasjoner hun har tatt. Når jeg diskuterer dette med andre bloggere, er det temaet jeg diskuterer ikke bloggerne personlig som benytter seg av slike behandlinger, men jeg diskuterer temaet! Bloggeren som benytter seg av kosmetiske behandlinger kan være et kjempekoselig menneske med varme og kjærlighet. Jeg kjenner ikke den bloggeren personlig, og jeg kan ikke uttale meg om hans/hennes personlilghet! Det jeg kan uttale meg om, er saken om kosmetiske behandlinger, og hvorfor jeg er motstander!
 
 
La meg ta noen selvopplevde eksempler!
 
 
Dette hendte så tidlig som i 2008! To bloggvenner begynte å krangle så fillene føyk offentlig på bloggene sine. Som en hevneaksjon sender den ene bloggeren en maill til bostedskommunen til den andre bloggereen og ber om at bloggvennen hans/hennes måtte bli umyndiggjort! Kjernen i saken er at ingen av de to bloggvennene kjente hverandre personlig. De hadde aldri truffet hverandre! Jeg og to andre bloggere fikk kopi av den mailen som var sendt til denne bostedskommunen! Den mailen har jeg fremdeles kopi av den dag i dag!
 
 
Denne episoden skjedde for et par år siden. En bloggvenn av meg ble hengt ut offentlig hos en annen blogger. I det blogginnlegget var det rettet personlige beskyldninger mot min bloggvenn at min bloggvenn var alkoholiker. Det ble skrevet at barnevernet burde ha grepet inn ovenfor min bloggvenn. Kjernen i saken er at bloggvennen min og den andre bloggvennen ikke kjenner hverandre personlig, og de har aldri truffet hverandre!
 
 
På bloggen min skriver jeg om kattene mine, og jeg har fått kritikk fra “bedrevitere” som mener at jeg mishandler kattene mine fordi de er innekatter, og fordi jeg har dem på utstillinger. De som har kritisert meg kjenner ikke meg peresonlig annet enn det jeg deler av bilder på bloggen min om kattene. En blogger gikk så langt at bloggeren kontaktet mattilsynet. Jeg fikk mattilsynet på døren, fordi de hadde fått inn en bekymringsmelding om at kattene mine ikke hadde det bra hos meg. I følge klagen bodde vi i en liten ettromsleilighet, det var møkk og skit over alt, kattedoen var ikke tømt og kattene mine var hissige og sinte. Da hun fra mattilsynet kom på besøk fikk hun hakeslipp. Det første en av mine abyssinere gjorde var å hoppe opp på skuldern hennes. Hun satte seg seg, og det hun så var tillitfulle katter som ikke hadde det vondt, og hun hadde aldri sett så rene kattedo noen gang. I tillegg så hun at leiligheten var mer enn stor nok for kattene. Jeg fikk vite navnet på bloggeren som hadde meldt inn dette, og sannheten er at vedkommende blogger ikke kjente meg personlig, og bloggeren har aldri truffet meg personlig!
 
 
Før så fulgte vi med i ukeblader og på TV om kjendiser. Kjendisenes liv er noe som alltid har opptatt de fleste av oss, og vi leser mer enn gjerne Se og Hør, og vi lures til å tro at vi kjenner kjendisene når de tar oss med inn i sine hjem, viser hyttene sine og familiene sine. Ikke alt blir vist frem om kjendisene. Det meste holdes tilbake! Alle har vi en mening om disse kjendisene, enten positive eller negative.
 
 
Toppbloggerne som f.eks. Sophie Elise og Anna Rasmussen er bloggens svar på kjendiser siden de begge er toppbloggere! De har blitt mer eller mindre kjendiser begge to, fordi de blir promoterte gjennom TV-serier, ukeblader og ikke minst på sosiale medier.
 
 
Leserne leser bloggene deres, de får se bilder, videoer og lese litt om livet deres, men ikke alt! Det er mye fra deres liv vi ikke får ta del i! Perfekt grobunn for å synse, mene og lage seg teorier om hvordan disse to er som personer.
 
 
I dag får vi ta del i mye av privatlilvet til mennesker rundt oss gjennom sosiale medier som facebook, youtube, instagram, snapchat og ikke minst blogg. Det en blogger deler på bloggen sin av bilder, videoer og skrevne innlegg gjør at vi tror vi kjenner bloggeren. Noe som ikke stemmer. Vi kjenner den bloggdelen av vedkommende!
 
 
Bloggeren kan skrive en nokså personlige innlegg, men de fleste bloggere som skriver personlige innlegg utelater mye som vi lesere ikke får ta del i. Likevel sitter vi og synser og mener noe om denne bloggeren som person som om vi skulle kjenne hele livshistorien til bloggeren. Fenomenet blogglesere er merkelige greier gitt 🙂
 
 

EN SOMMER ER OVER! HVERDAGSOPPDATERING MED TRENINGSBILDER :)

På Reiseradioen på NRK P1 spilte de ved sendingens slutt: “En sommer er over” med Kirsti Saprbo, og i dag våknet vi til 10 grader, regn og gufsevær hos oss! I morgen begynner skolene, og det er tilbake til striskjorta og havrelefsa. Herved ønsker vi høsten velkommen!
 
 
Det har vært kjempegodt med sommerferie og avbrekk fra daglige gjøremål, og jeg har hatt en kjempefin og avslappende sommerferie 🙂 Akkurat som en sommerferie skal være 🙂
 
 
Enda kan vi få noen fine dager med sol og varme, og hva er vel nydeligere enn en høstdag med strålende sol, blå himmel og kjempefine høstfarger på trær og blader? Da er høstdagen perfekt 🙂
 
 
Selv har jeg kommet tilbake til hverdagen når det gjelder spillejobber på fløyta og trening. Jeg trener tre dager i uka, og målet er å trene 3 dager hver uke. Da trener jeg to fullkroppsøkter og en overkroppsøkt. Jeg står opp tidlig, hopper rett i treningsklærne og kommer meg på trening før kl.09.00. Bruker ca. 1 – 1time og 20 minutter på treningen. Når jeg kommer hjem har jeg god tid til å øve på fløyta, gjøre husarbeid og forberede meg på de ulike oppgavene innenfor vervene jeg har 🙂
 
 
Trening er blitt en del av hverdagen min, og det gir meg energi! Fysioterapeuten min sier at hun ser stor forskjell på meg fra da jeg begynte å trene meg opp fra i fjor sommer. Jeg merker det på kroppen at jeg har blitt sterkere, og det merker jeg på antall kg jeg tar. Min motivasjon for å trene ble forsterket av Anette Marie Antonsen sitt “Team jeg liker” og “Vekt jeg liker”. Jeg har fulgt teamet fra de startet opp, og jentene i “Team jeg liker” og “Vekt jeg liker” er til stor motivasjon 🙂
 
 
På tirsdag begynner vi høstens første korøvelse, og det gleder jeg meg kjempemasse til 🙂 Vi har mye spennedne å se frem til i høst. Koret skal synge på en scene på Torvet i Trondheim under noe som heter “Kulturnatt”, vi skal hjelpe til under NM for kor, vi skal synge på en førjulskonseret og vår faste 4.juledagskonsert 🙂
 
 
I løpet av høsten har jeg planer om 3 katteutstilling med kattene. Den første utstillingen er i Kristiansund 02.09 – 03.09.2017. På den utstillingen skal jeg ha med Nadina som stilles i veteranklassen (katter 7 år og oppover) og datteren Dixie. Dixie kan ta sin Premiertittel lørdag 02.09, og sitt første cert til neste tittel på søndag 03.09.2017. Etter det må hun til Sverige. Da har jeg valgt å melde meg på utstilling i Falun 30.09 – 01.10.2017. På den utstillingen skal jeg ha med Dixie og Elvis. Utstillingsåret avsluttes med utstilling på Adelkatten sin utstilling i Letohallen på Dal. Jeg skal tygg litt på hvem av kattene som skal få være med der.
 
 
Jeg ser frem til høsten, og en perfekt høstkveld for meg er å tenne stearinlys, koke seg en god kopp te, finne frem håndarbeidet og sitte under godpleddet. Kommer til å benytte fine høstdager til å fotografere, for fotografering er en kjempestor hobby.
 
 
Kommer også til å være sosial med familie og gode venner, Vi i venninnegjengen pleier å treffe hverandre en fast kveld i måneden til god mat og drikke 🙂 Enten er vi hjemme hos hverandre, vi kan dra på kino, konsert eller på kafè 🙂
 
 
På torsdag 24.08.2017 skal jo RBK spille returkamp på Lerkendal mot Ajax, og vi Trøndere krysser fingre og tær for at RBK sikrer seg avensement til Europaligaen. Da kan det fort bli noen turer på Lerkendal på hjemmekampene 🙂
 
 
Jeg ønsker å dele noen bilder som jeg har tatt på trening. Selv er jeg ikke av den typen som står og tar bilder av meg selv på trening, men bildene viser de aparatene jeg kjøerer når jeg kjører mine fullkroppsøkter 🙂 Jeg håper dere liker bildene mine 🙂
 
 

Første øvelse oppvarming på tredemølle 🙂

 
 

Jeg begynner alltid overkroppsøktene mine med nedtrekk bredt grep og nedtrekk smalt grep. Da jeg for alvor begynte med treningen i januar 2017 greide jeg kun 10 kg! Så ja, det har skjedd noe 🙂

 
 

Denne øvelsen er kjempefin hvis du har en stillesittende jobb foran PC hele dagen 🙂

 
 

Denne øvelsen tilsvarer benkpress 🙂

 
 

En av mine yndlingøvelser for overkroppen 🙂

 
 

Skulderpress tilsvarer det som kalles for millitærpress 🙂

 
 

Denne øvelsen er kjempegod for overkroppen 🙂

 
 

Denne er en kjempebra øvelse for magen 🙂

 
 

Etter treningen i går lørdag 19.08.2017 laget jeg sunne protinpannekaker toppet med mager kesam og banan, og det er kjempegodt 🙂

LETTLURTE FACEBOOKBRUKERE GÅR FEM PÅ HVER GANG!

Hvem husker vel ikke de kjedebrevene vi fikk for å sende til 4-5 andre venner, og hvis du ikke sendte kjedebrevet kunne det gå deg ille i livet? Jeg var en av de som alltid brøt kjedebrevene, for jeg syntes det var tull og tøys. Når jeg fikk et kjedebrev gikk det rett i søppekassen. Som om et kjedebrev skal skaffe meg et bedre liv, bli lykkelig og bli rik 🙂 Særlig 🙂 Hvis du brøt kjedebrevet skulle det hende deg noe forferdelig. Jeg vet vi var flere jenter i klassen min på barneskolen som ikke gadd å sende kjedebrevene videre, men det har ikke hendt oss noe alvorlig. Vi har det like bra i dag 🙂

I dag florerer kjedebrevene på sosiale medier, og særlig på facebook hvor ulike kjedebrev sendes rundt år etter år. Noen av kjedebrevene er spam rett og slett f.eks denne meldingen med advarsler om å ikke legge til en Jayden K. Smith som i følge meldingen var en hacker.

Det ble opplyst at denne meldingen som herjet rundt på facebook var spam: http://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/bare-tull-facebook-brukere-sprer-advarsel-om-jayden-ksmith/3423355913.html

Tross advarslene på ulike medier om at denne meldingen var falsk så fortsatte spamadvarslene å hagle inn på facebook. Jeg videresendte ikke en eneste advarsel til mine venner! Jeg vet brukere på facebook begynner å bli lut lei av disse spamadvarslene. Det går an å google om slike meldinger er ekte eller ikke! Gjennom å google får du fort svar på om slike spamadvarsler er tull eller ikke! Det er lov å bruke hodet før man sender spamadvarslene til sine facebookvenner.

Det sist døgnet har det herjet en ny falsk melding på facebook, og hva skjer? Jo facebookbrukere går fem på! Her er meldingen som har dukket opp:

Bilde tatt fra facebook.

Igjen er det lov til å bruke hodet før man tror at det er sant. Går du inn på lenken, så ser du at det er .com-domene. SAS har no-domene! Da bør det begynne å ringe en bjelle for at her er det ugler i mosen! SAS forteller at dette er en falsk konkurranse: http://www.thetravelinspector.no/the-travel-inspector-blogg/2016/9/7/nei-sas-gir-deg-ikke-to-gratisbilletter-i-jubileumsgave

Selv om flere medier har gått ut og sagt i fra at dette er en falsk konkurranse, fortsetter mange facebookbrukere å være naive og dumme. Igjen! Bruk hodet når slike reklamer dukker opp!

På fredag, lørdag og søndag var innboksen min på facebook full av denne meldingen:

“Hei. Kan du sette et hjerte på siden din? Uten tekst, kun hjertet, og videresende denne meldingen til alle dine kvinnelige venner? Dette er for at kvinnene skal huske at denne uken er “Forbyggelse av brystkreft- uken” (hjerter). Bare legg fingeren på teksten, og trykk på videresend. <3″

Igjen et kjedespammelding som har gått på facebook mange ganger! Hva gjorde jeg? Jeg satte ikke inn et hjerte på veggen min! Grunnen var fordi på lørdag mottok jeg 70 slike meldinger. Etter 25-30 slike kjedemeldinger går man lei, og etter 70 stk. vurderer man sterkt om man skal sku av chatfunksjonen. Søndag skjedde det samme. Som facbookbruker skrev jeg en henstilling på veggen min på faceook hvor jeg ba om at jeg ikke ønsket slike meldinger! Det var ikke fordi jeg ikke bryr meg, men fordi at meldingen er en kjedemelding som man skal sende videre til alle sine facebookvenner!

Kjempeflott å bry seg og vise omsorg for de som har kreft eller har hatt kreft <3 🙂 De trenger omsorg og støtte fra folk rundt seg <3 🙂

Et par facebookvenner (ikke nære venner) ble fornærmet på meg da jeg ikke ville sette et hjerte inn på veggen min. De mente at jeg ikke brydde meg om de som har eller hadde hatt kreft.

Jeg prøvde å forklare dem grunnen til hvorfor jeg lot være å sette et hjerte på veggen min. Personlig ønsker jeg å støtte den/de av mine venner som evt. har kreft eller har hatt kreft personlig, men ikke med et hjerte på veggen min! I hvert fall ikke når oppfordringen kommer i form av et kjedebrev på innboksen min på facebook!

Et hjerte på veggen min uten å si noe mer redder ikke liv! I tillegg ønsker jeg heller å gi penger direkte til kreftforskningen slik at det kommer kreftrammede til nytt! Et hjerte på facebook er for meg upersonlig! Det var mange av mine facebookvenner som var enige med meg, og flere av dem lånte oppdateringen som jeg skrev på facebook.

Nå er det på tide at facebookbrukere slutter å være naive og godtroende til hva som blir delt på facebook. Det gjelder f.eks falske konkurranser hvor du kan vinne gull og grønne skoger! Ikke minst når du som facebookbruker får en oppfordringsmelding i innboksen din om å ikke godta den og den fordi vedkommende er en hacker. Jeg ber dere google om innholdet stemmer før dere sender slike meldinger videre! Har dere ikke sjekket om opplysningene stemmer, vær så snill å ikke send slike meldinger videre til alle på vennelisten din! De aller fleste irriterer seg grønne over å bli spammet!

På google finner du opplysninger om advarsler og konkurranser er korrekte!

 

VIL TIL BERGEN MED DET SAMME :) DER HADDE VI DET SOM FISKEN I VANNET. VÅTT OG KALDT OG EN KJEMPEHERLIG LANGHELG :)

Det er en uke siden mannen min og jeg var i Bergen, og det var første gangen jeg reiste til Bergen. Vi skulle på Robbie Williams konsert på Koengen stadion. Billettene for konserten ble lagt ut i 2016, og mannen min bestilte for oss. To måneder senere kom beskjeden om at det ble konsert med Robbie Williamns i Trondheim også.
 
 
Vi reiste torsdag 03.08.2017, og ankom Bergen sent om kvelden. Tok da taxi opp til leiligheten vi hadde leid for helgen. Leiligheten leies ut av en privatperson. Det var en kjempefin leilighet med bad, kjøkken, stue og soverom. Leiligheten lå ca 20 minutters gange ned til sentrum.
 
 
Det første vi gjorde da vi kom frem var å lage oss lett middag før vi gikk og la oss.
 
 
Fredag morgen 04.08.2017 stod vi opp i rett tid, og ca.kl.13.30 gikk vi inn til sentrum. Der møtte vi en venninne av meg som også var i Bergen. Hun besøkte venninnen sin og broren sin som bor i Bergen. Mannen min, venninnen min og jeg tuslet litt rundt i sentrum, og jeg fikk sett mye av Bergen sentrum. Jeg hadde ikke forestilt meg Bergen så stort som det var, selv om de som bor i Bergen ikke synes byen er så stor. Fikk også se Fisketorget og de kjempefine Bryggene 🙂 Selvfølgelig knipset jeg mange bilder. Vi gikk på en kafè hvor vi satt og pratet, og vi slappet av før vi skulle på konserten 🙂
 
 
Så var det tid for å begi seg av gårde til Koengen konsertarena hvor konserten med Robbie Williams skulle være. Konserten var kjempebra, og faktsik mye bedre enn Trondheim. Scenen kom mer til sin rett enn på konsertarenaen i Trondheim. Det var pyro, og det var det ikke i Trondheim. Scenelyset passet bedre når det ble mørkt. I Trondheim var konsertarenaen kanskje litt for stor, og man står så spredt hvis man ikke ønsker å stå midt i folkemengden. Da får man ikke med seg stemningen og allsangen. Det gjorde vi så til de grader på konserten. På konserten i Trondheim vil jeg gi terningkast 4, og konserten i Bergen terningkast 5 🙂 De siste 30 minuttene av konserten regnet, og det var ikke med måte. Vi ble søkk gjennomvåte! Det hjalp ikke med regnjakke og regnponcho. Ingen sure miner, men en kjempebra konsertopplevelse.
 
 
På tur ut av konsertarenaen var det en eller annen som tråkket meg rett bak achilles scenen på hælfestet, og jeg skal hilse å si det gjorde vondt. Akkurat der og da kjente jeg ingenting. Vi kom oss ut av stadion, og fikk kommet oss til en taxiholdeplass hvor vi tok taxi tilbake til leiligheten.
 
 
Vel tilbake i leiligheten var det kjempegodt med en god og varm dusj. Jeg satte meg med foten opp, for hælen begynte å bli vond, og jeg hadde hovnet opp. Mannen min og jeg slappet av, tok det med ro og fikk tømt hodene våre etter konserten. Vi kom oss i seng ca.kl.03.30.
 
 
Lørdag morgen 05.08.2017 stod vi opp ca.kl.10.00. Jeg satte meg med foten på ei pute, for den gjorde kjempevondt. Litt ut på dagen tok vi taxi til sentrum for å ta turen opp til Fløien. Det var en kjempestor opplevelse å få med seg 🙂 Vi hadde flask, for etter noen minutter begynte det å regne. Heldigvis fikk vi tatt noen bilder fra Fløien. Tok Fløibanen ned igjen, og satte oss på en kafè hvor vi tok en kopp kaffe.
 
 
Tok så taxi oppover til leiligheten, og da var det bare å få av seg skoen på foten min. Foten var smertefull, og jeg satte meg med foten på ei pute. Egentlig skulle jeg treffe min gode bloggvenninne Synskepggy, men pga smertene i foten ble det dessverre ikke noe av 🙁 Det var jeg kjempelei meg for 🙁 Jeg hadde gledet meg til å treffe henne og dyrene hennes, men jeg skal til Bergen igjen garantert, og planen i 2018 er å dra på en katteutstilling i Bergen. Om ettermiddagen og kvelden slappet vi av, så på TV’n og tok det med ro.
 
 
Søndag 06.08.2017 stod vi opp kl.08.30 Vi ordnet oss, spiste frokost og pakket koffertene våre. Kl.12.00 tok vi taxi bort til bussterminalen. Gikk på en kafè, og satt der noen timer før vi tok flybussen ut til Flesland. Flyet vårt gikk kl.17.35, og vi kom hjem til oss selv ca.kl.19.45.
 
 
Inntrykket mitt av Bergen var at jeg elsket Bergen som by. Det var så rent og fint i Bergen, og ikke minst Bergenserne er kjempekoselige mennesker 🙂 Været var jo stort sett regn hele tiden, men når man er i Bergen gjør det ingenting! Vi hadde kjempelyst til å se mer f.eks. Johanneskirken, Akvariet, Ulrikken og Trollhaugen (Edvart Grieg sitt hjem), men da bør en ha lengre tid i byen. Jeg skulle gjerne hatt to dager til i Bergen for å få med meg mer av byen. Nå fikk jeg sett det aller viktigste som Torgallmenningen, Fiskertorgt, Bryggene, Fløien og kjempefine smug som Bergen er kjent for å ha. I bydelen hvor vi lånte leilighet var det kjempekoselige smug, og det var som en annen verden man kom til. Gammelt, men samtidig så kjempefint ivaretatt 🙂
 
 
Til alle sammen som er fra Bergen vil jeg si at dere har kjempestor grunn til å være stolte av byen deres, for Bergen er en kjempefin og nydelig by 🙂
 
 
Ønsker å dele noen bilder med dere, og håper dere liker bildene mine 🙂
 
 

Reiseklar til Bergen 🙂 Gjett hvilken koffert som er min?

 
 

Ved gaten på Værnes, og venter på å få komme ombord i flyet :)/p>
 
 

Ved baggasjebåndet på Flesland 🙂

 
 

Ankommet Bergen sentrum 🙂 Værstatus: Overskyet og regn.

 
 

Statue av Holberg med en måke på hodet hans 🙂

 
 

Badet i leiligheten vi bodde 🙂

 
 

Kjøkkenkroken i leiligheten vi bodde 🙂

 
 

Sofakroken på stua i leiligheten vi bodde. Han som eier leiligheten er mye i Afrika, og interiøret bærer preg av å være Afrikansinspirert 🙂

 
 

Soverommet i leiligheten vi bodde i, og den senga var kjempegod å iigge i 🙂

 
 

Meg selv klar for en ny dag i Bergen 🙂

 
 

Leiligheten hvor vi bodde lå i bydelen Nordnes i Bergen. Nordnes er både en gammel og en ny bydel. Her er veien forbi leiligheten hvor vi bodde 🙂

 
 

Veien hvor leiligheten lå i 🙂

 
 

Bildet tatt ned mot båthavnen hvor cruiceskipet Norwegian Jade lå til kai.

 
 

Et kjempekoselig smug, eller smau som Bergenserne sier 🙂

 
 

Torgallmenningen i Bergen 🙂

 
 

Torgallmenningen i Bergen 🙂

 
 

Torgallmenningen i Bergen, og kirken dere ser er Johanneskirken 🙂

 
 

Sjøfartsmonumentet i Bergen.

 
 

Sjøfartsmonumentet i Bergen.

 
 

Den blå steinen på Torgallmenningen i Bergen som er som et møtested når man skal terffe noen.

 
 

En statue ved Torgallmenningen og Den Nasjonale scene i bakgrunnen.

 
 

Den blå steinen på Torgallmenningen i Bergen 🙂

 
 

Endelig tid for konsert på Koengen i Bergen. Oppvarmingsbandet til Robbie Williams var Erasure.

 
 

Robbie Williams på scenen under konserten, og han viste seg nok en gang som en skikkelig showpopartist 🙂

 
 

Fløyen sett ved Klosteret på Nordnes i Bergen.

 
 

Klosterhagen på Nordnes i Bergen.

 
 

Klosteret på Nordnes i Bergen.

 
 

Tinghuset i Bergen. Er det rart Bergenserne elsker byen sin når de har slike kjempefine bygninger? 🙂

 
 

Ved Fisketorget i Bergen.

 
 

Fløibanehuset hvor banen opp til Fløien går.

 
 

Informasjon om Fløibanen.

 
 

Kjempefin utsikt over Bergen sett fra Fløien 🙂

 
 

Utsikt fra Fløien 🙂

 
 

Jeg falt for arkitekturen på mange av bygningene i Bergen 🙂

 
 

De kjempefine bryggene i Bergen 🙂 Jo da, jeg var innom “Julehuset” en tur 🙂

 
 

Bryggene i Bergen 🙂

 
 

Ved båthavnen ved Bryggene 🙂

 
 

Båthavnen i Bergen.

 
 

Greit å søke ly for regnet ved bodene på Fisketorget 🙂

 
 

Ingenting er som en god kaffe latte på kafèn mens vi venter på flybussen til Flesland 🙂

 
 

Flesland flyplass i Bergen.

 
 

Klar for hjemreise fra Bergen etter en kjempeflott helg i en kjempenydelig by 🙂

HVOR PERSONLIG SKAL MAN VÆRE PÅ BLOGG, OG HVOR MYE ØNSKER MAN DELE?

Sommeren 2007 åpnet jeg min første blogg på blogspot. Det var en ren katteblogg som kun handlet om kattene mine. Inspirasjonen til å blogge fikk jeg fra flere av mine rasekattvenninner som blogget. På det tidspunket blogget jeg på blogspot. Jeg syntes det var kjempegøy å blogge, og en interessant hobby 🙂 Flere av mine rasekattvenninner hadde en annen blogg i tillegg, og den bloggen de hadde i tillegg handlet ikke om katt, men om hobbyene deres. Jeg syntes dette så kjempegøy ut, og tenkte: “Hvorfor ikke prøve å åpne en hverdagsblogg” som skulle handle om mine interesser, hobbyer og livet mitt 🙂 Sommeren 2008 tok jeg mot til meg og åpnet min første hverdagsblogg.
 
 
I begynnelsen var jeg ukritisk til det jeg la ut. Bildene var så som så, men jeg fikk gode tips fra flere av bloggvennene mine som fulgte meg at jeg burde beskjære bildene, for noen av bildene kunne virke rotete å se på. Jeg var også ukritisk når jeg la ut bilder, og jeg la ut bilder uten å tenke på konsekvenser. Jeg publiserte bilder av familie og venner, og jeg spurte alltid om det var greit at jeg fikk lov til å legge ut bilder av dem. Det sa de ja til.
 
 
Etter som årene har gått har jeg blitt mer og mer forsiktig med å dele bilder av familie, slekt og venner. Jeg har opplevd uheldige episoder hvor andre bloggere har prøvd å snoke opp hvem som var avbildet på bildene mine. Dermed begynte jeg å bli forsiktig med å poste bilder hvor mennesker jeg kjenner er med på bildene. Hvis jeg poster bilder hvor noen jeg kjenner er med på bildene, så gir jeg bildene falske navn slik at ingen kan spore opp hva de som er med på bildene heter. Man kan høyreklikke på et bilde for å finne informasjon om billedtittel.
 
 
Som blogger utvikler man seg hele tiden, og når det gjelder billedbruk på sosiale medier har jeg lært kjempemasse hvilke hensyn jeg vil ta, og når det gjelder personvern. Ikke bare personvern for de jeg legger ut bilder av, men også for meg selv.
 
 
Personlig blogging er en balansegang for hvor personlig og åpen skal man være og ikke være. Jeg ønsker jo å være personlig. Prøver så langt som råd er å aldri nevne navn på familiemedlemmer. Jeg omtaler dem som moren min, søsteren min, mannen min, svogeren min etc. Det er ikke fordi jeg de har bedt meg om det, men fordi det handler om deres personvern.
 
 
Når det gjelder omtale av vennene mine har jeg en klar avtale med noen av vennene mine å bruke et helt annet navn enn det de heter. Det handler også om personvern for dem. Når to av dem kommenterer på bloggen min bruker de det samme navnet jeg jeg bruker når jeg omtaler dem. Jeg har fått tillatelse til å legge ut bilder av flere av vennene mine på bloggen, og har akkurat samme prinsipp da som når jeg omtaler vennene mine. Jeg skriver det navnet som vi har blitt enige om under bildet.
 
 
Før jeg ble 80% ufør jobbet jeg som førskolelærer i ulike barnehager og ved 6-årstilbud samt lærer/spes.ped i grunnskolen. Jeg nevner aldri navn på barnehagene og skolene jeg har jobbet på. Det kunne ikke falle meg inn. Som førskolelærer og lærer/spes.ped har jeg signert noe som heter taushetsplikt, og den gjelder fremdeles selv om jeg er uføretrygdet. Man vet aldri. Plutselig kan noe kjenne noe som jeg har hatt som unge i barnehagen eller elev i skolen. Jeg kan trekke frem eksempler om hendelser som har hendt, men det er på det generelle planet som f.eks. til bruk i en diskusjon eller et tema. Da er det eksempelet jeg vil belyse.
 
 
Moren min bor på omsorgsbolig, og der er det tilsammen 8 beboere. Når jeg besøker moren min treffer jeg de andre beboerene, og jeg får jo med meg litt hva som skjer både gjennom det moren min forteller og det jeg ser og hører selv. Selv om jeg ikke jobber der føler jeg at jeg har moralsk taushetsplikt. Jeg kan aldri i livet tenke meg å nevne navn på noen av beboerne som bor på omsorgsboligen hverken til vennene mine, på bloggen eller på facebook. Det handler om respekt for de andre beboerne som bor der, og ikke minst handler det om min egen moral. Det ville vært nokså flaut om jeg fortalte om en av beboerne som har gjort slik og slik, også viser det seg at noen tilfeldige kjenner vedkommende.
 
 
Jeg er med i styret i katteklubben jeg er med i, og der har vi taushetsplikt. Selv om vi ikke har signert på en taushetspliktskjema har vi taushetsplikt når det gjelder saker vi tar opp.
 
 
I begynnelsen da jeg blogget var jeg nokså uforsiktig av meg, og jeg stolte litt vel mye på andre bloggere. Det har straffet seg for meg, og et par av bloggerne har misbrukt den tilliten de fikk fra meg. Jeg vil ikke rippe opp i dette nå, for det begynner å nærme seg 9 – 10 år siden det skjedde.
 
 
I 2010 begynte 3 av mine rasekattvenner (blant dem barndomsvenninnen min som har abyssiner fra mitt oppdrett) å blogge, og de tok med en gang forhåndsregler for hva de gjorde på bloggene sine.
 
 
Alle tre var tydelige på hvordan de ville ha bloggene sine. De ville ikke dele bilder av familiemedlemmer, slekt, ungene sine, bilder av nærmiljøet sitt og andre ting som kunne føre til at de ble gjenkjent. Alle tre ønsket å være anonyme gjennom bloggen, og det har de greid. Selvsagt var ikke dette populært, og de ble beskyldt fra 2-3 andre bloggere at de var falske bloggere.
 
 
Tre av dem blogger fremdeles, men de deler aldri personlige bilder. Kun bilder av kattene deres, naturbilder og de skriver om generelle ting som opptar dem. I begynnelsen da de blogget var det 3-4 bloggere som var opptatt av å få vite deres riktige navn, og det fikk de ikke.
 
 
Da de begynte å blogge fikk jeg munnkurv om å fortelle navnene deres til andre bloggere. De la merke til hvordan noen få bloggere oppførte seg mot andre bloggere. Det ble på den tiden ikke respektert. Beskyldningene haglet om at de var falske bloggere.
 
 
Fremdeles den dag i dag får en av mine bloggvenner (barndomsvenninnen min som har abyssiner fra mitt oppdrett) beskyldninger at hun er en falsk blogger, og det pga av hun har personlig valgt å ikke dele bilder av ungene sine, familien sin, slekt og andre personlige ting!
 
 
Er det slik at andre bloggere har krav på å få vite riktig navn og identitet på bloggere som har et prinsipp om at de vil være mest mulig anonyme? Jeg synes det blir helt feil! Hvis bloggere ønsker å være anonyme, ikke dele private bilder, ikke nevne navn på unger og familiemedlemmer er det en rettighet man har! Alle har rett til å være anonyme på nettet!
 
 
Årsakene til at bloggere ønsker å være anonyme er forskjellige. Noen har jobber som gjør at de må være forsiktige med hva de deler på bloggene sine av personlig informasjon. Blogging er for alle enten om man er advokat, politi, sykepleier, leger, psykolog, kokk, uføretrygdet, sekretær og lærer. Man finner bloggere innenfor alle yrkesgrupper, og det er det som gjør blogg til noe unikt 🙂
 
 
Kan man ikke bare akseptere at noen bloggere ikke ønsker å dele alt av privatlivet sitt på blogg? Det er ingen andre bloggere som har krav på å få vite navnet til andre bloggere, få mailadressen og få mobilnumrene til andre bloggere!
 
 
Personlig har jeg gitt 4 av mine bloggvenner mobilnummeret mitt, og jeg har dem som venn på facebook. Dere fire vet selv hvem dere er. Det er fordi jeg stoler 100% på de fire bloggerne, og de har aldri misbrukt min tillit.
 
 
Etter som årene har gått for meg som blogger har jeg blitt mer og mer bevisst på hva jeg deler av meg selv, og av innhold i det jeg skriver av innlegg. Jeg tror jeg har funnet balansegangen for meg om hva jeg ønsker å dele på hverdagsbloggen min.
 
 
Det finnes ingen fasit på hvor personlig man skal være og ikke være. Jeg som har blogget noen år, og har sett hva andre bloggere er i stand til tar forhåndsregler når det gjelder innlegg jeg skriver og bilder jeg deler på bloggen min. Det er en balansegang som fungerer fint for meg 🙂
 
 
Hver må finne sin balansegang, men det er lurt å ha i bakhodet at noe kan skje hvis du deler et bilde av f.eks. vennene dine på bloggen. Det kan være at noen uærlige kan prøve å spore opp den vennen du har delt bilde av hvis du har gitt bildet riktig navn på den vennen din.
 
 
Selv om nære familiemedlemmer, ektefeller, slekt og venner sier at det er ok at du deler bilder av dem på blogg er det lurt å være bevisst på hva man gjør.
 
 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

NB!!!

NB!!! ALL TEKST OG BILDER PÅ DENNE BLOGGEN TILHØRER MEG SOM PRIVATPERSON. DET VIL SI AT DU SOM LESER AV BLOGGEN MIN IKKE UTEN VIDERE HAR LOV TIL Å KOPIERE BILDER OG TEKST UTEN MIN TILLATELSE (LOV OM OPPHAVSRETT TIL ÅNDSVERK M.V)!!! Dersom du ønsker å låne et bilde av meg er du hjertelig velkommen til å sende meg en forespørsel på mail til: torilkremmervik@yahoo.no Ved lån av private bilder fra bloggen min ber jeg pent om at de som spør meg om det linker til bloggen min under det/de bildene du ønsker å bruke :)

Sunn Fornuft:

Nelly:

Quality Hotel Panorama:

Instagramprofilen min:

Instagram

Blogglisten:

Blogglisten hits

Bloglovin:

Follow on Bloglovin

Emner:

Arikv:

Newspost:

StatCounter:



site stats