Get Adobe Flash player

Posts Tagged ‘Min historie’

GANESPALTE TIL EN KATTUNGE INGEN HINDRING! TIPS OG RÅD TIL HVORDAN FÅ EN KATTUNGE MED GANESPALTE TIL Å LEVE OPP?

Som rasekattoppdretter lærer man hele tiden, og selv om jeg har vært rasekattoppdretter siden 2006 lærer jeg fremdeles. Jeg lærer alt fra genetikk, flaskemating av kattunger, rasestandard, kattens atdferd, se hvordan kattungefødsel utvikler seg, ta i mot kattunger m.m. Man lærer over år, og den dagen man sier at man er ferdiglært tror jeg det er på tide å gi seg med katteoppdrett.
 
 
Jeg hadde ikke trengt å flaskemate kattunger i tidligere kull som hunnkattene mine hadde hatt helt inntil F-kullet som Dixie fikk i januar 2016. Da måtte jeg lære meg å flaskemate en av kattungnene (Florence). Hun lå faretruende etter i vekt. Når man skal flaskemate er man redd for at kattungen skal få melken i luftveiene slik at kattungen får lungebetennelse og dør. Når man skal falskemate en kattunge, er det kjempeviktig å holde hodet til kattungen i rettvinkel. Jeg strevde kjempemasse til å begynne, men da lille Florence forstod hvordan hun skulle suge melk fra tåteflasken var det lett å gi henne melk fra tåteflasken. Dermed lærte jeg noe nytt, og jeg ble mye sikrere 🙂 
 
 
02.02.2018 fikk Nadina 3 kattunger med keisersnitt. I etterkant av keisersnittet ble Nadina kjempedårlig. Hun fikk høy feber, og hun fikk brokk i operasjonssåret, og hun måtte igjennom en nokså stor operasjon. 
 
 
Hva brokk kommer av vet man ikke, men de tror det kanskje kan ha med at hun reagerte allergisk på tråden som ble brukt. Dermed hadde Nadina lite melk, og vi måtte flaskemate kattungene hennes. Hera og Helios la på seg, men Hammurabi la ikke på seg. Etter hvert Vi la merke til at han hadde problemer  med å drikke av flasken når vi prøvde oss på å flaskemate ham, for melken kom ut gjennom nesen. Noe måtte gjøres, og det kjapt! 
 
 
Jeg har en rasekattvenninne som er burmeseroppdretter. Hun var en engel og stilte seg villig til å hjelpe oss, og hun hadde med seg 1 ml sprøyter som vi prøvde å mate Hammurabi med. Wenche la også merke til at melken kom ut gjennom nesen til Hammurabi, og vi forstod fort at det var kjempeviktig å holde hodet til Hammurabi helt rett når han fikk melk fra sprøyten slik at melken ikke skulle gå i vrangstrupen, Han måtte også få små dråper. 
 
 
Når man skal mate en kattunge på på den måten må man være lett på hånden, for dette handlet finmotorikk. Wenche så fort at den finmotorikken hadde ikke jeg pga dårlige og utslitte håndledd. Jeg fikk rett og slett ikke til å vri godt nok på håndleddet, og jeg skalv på hånda når jeg skulle mate Hammurabi med sprøyten. Heldigvis hadde jeg to engler som hjalp meg. Wenche kom hver morgen (før jobb) og formiddagen, mens mannen min hjalp meg to ganger om kvelden. Selv matet jeg Hera og Helios med tåteflasken. 
 
 
Etter hvert som Nadina ble friskere fikk Hera og Helios litt melk fra mamma Nadina, men ikke nok slik at de la på seg det de skulle, men Nadina lot også Hammurabi få ligge ved patten å kose seg.
 
 
Alle tre økte i vekt, og det gikk kjempebra med matingen med sprøyten av Hammurabi. Wenche og mannen min brukte kjempegod tid på hvert måltid, og det skjedde vel eller to ganger at han fikk melken gjennom nesen. 
 
 
Mistankene økte at det måtte være en ganespalte på Hammurabi. En dag Hammurabi lå ved mamma Nadina sin patt la jeg merke til at Hammurabi fikk ut melken, men all melken ut gjennom nesen hans. Da forstod jeg at noe var som det ikke skulle. Når en kattunge har ganespalte får ikke kattungen det vakumet som skal til for at den kan få til å suge av patten eller smokken på tåteflasken slik som andre kattunger får til. 
 
 
Da kattungene var litt over 4 uker skulle jeg introdusere dem for fast føde, og det første jeg gir dem er våtfòr. Hera og Helios forstod hva de skulle gjøre allerede da fatet med våtfòret ble satt ned i bingen. Når Hammurabi skulle lære seg å spise våtfòr tok jeg et lite tefat, og jeg satte Hammurabi på fanget. Tok så å gav ham våtfòr på fingeren min. Første gangen tok jeg litt for mye på fingeren min, og Hammurabi fikk det gjennom nesen. Deretter tok jeg mye mindre på fingeren. Jeg passet på å gi Hammurabi våtfòret slik at han ikke skulle få maten i vranga. Da gikk det bra. Jeg måtte være nøye på å ikke gi ham for mye våtfòr på fingeren, og da gikk det kjempefint 🙂
 
 
Hammurabi lærte seg også å spise våtfòr fra fat. I begynnelsen gikk det galt noen få ganger, og da hørte vi at han fikk våtfòret gjennom nesen. Etter hvert så lærte han seg teknikken på hvordan han skulle spise, og det gikk kjempefint. Hammurabi la på seg, men selvsagt ikke så mye som hans bror Helios. Det viktigste var at han la på seg 🙂 
 
 
Da kattungetrioen skulle ha sin første vaksine nevnte jeg problemene til Hammurabi for veterinæren, og jeg sa hva jeg mistenkte. Veterinæren sjekken munnen hans, og jo da. Det var ganespalte. Spørsmålet var hva slags ganespalte han hadde. Han kunne ha en ganespalte i den myke delen av ganen, eller så kunne han ha en ganespalte i den harde delen av ganen. Som veterinæren kunne se var hun 95% at ganespalten var i den myke delen av ganen. Veterinæren var imponert at vi hadde fått Hammurabi til å leve, for normalt sett dør kattunger med ganespalte når de er 2-3 dager gamle. 
 
 
Så var det det tid for vaksine nr.2. Den gjorde jeg hos min faste veterinær. Han tittet også på ganespalten til Hammurabi, og han så med en gang at ganespalten var i den myke ganen langt bak. Han sa det var en mye lettere plass å ha ganespalten på enn hvis han hadde det i den harde ganen. Veterinæren vår sa at han også var kjempeimponert over at vi hadde fått Hammurabi til å leve opp, og han kunne fortelle at hvis veterinærene oppdager ganespalte på en kattunge ved fødsel får kattungen sonde slik at man må sondemate kattungen. Han anbefalte oss at Hammurabi kunne få våtfòr fremover. Det hendte at Hammurabi fikk våtfòret gjennom nesen slik at han hostet og nøs. 
 
 
Hammurabi fikk våtfòr til måltidene, og han spiste kjempebra, og vekten hans økte. Han hadde knekt koden for å ikke få maten i gjennom nesen, og det ble mer og mer sjelden at han hostet og nøs til 🙂 
 
 
Da Hammurabi var mellom 5 og 6 måneder begynte han å spise vanlig tørrfòr, og det gikk kjempebra 🙂 
 
 
Før Hammurabi flyttet til sin nye familie i Sverige ble han kastrert. Veterinæren sjekket ganespalten grundig, og han var kjempefornøyd med hvordan ganespalten var 🙂 
 
 
Det viser seg at ganespalten er en kjempelett og enkel ganespalte. Hvis han må opereres er det en lett operasjon. Ganespalten sitter langt bak i den myke ganen. Siden Hammurabi har blitt større gir det illusjon om at ganespalten er mindre, noe den selvfølgelig ikke er. Det igjen har gjort at han har lært seg å leve med ganespalten 🙂 Veterinæren er 99% sikker på at Hammurabi kommer til å fint leve med ganespalten til han blir gammel, og han tvilte på at han trengte operasjon 🙂 Hvis han måtte ha en operasjon, er operasjonen en kjempeenkel operasjon som ikke er for dyr å ta 🙂 Dette var en kjempeflott nyhet å få 🙂 
 
 
Jeg har fått spørsmål fra andre rasekattvenner/oppdrettere og venner om hvis jeg hadde vist om ganespalten til Hammurabi fra fødselen av om hva jeg ville ha gjort? Jeg svarer at jeg vet ikke, og jeg er kjempeglad for at jeg ikke visste det 🙂 Hammurabi har vært en del av en kattungetrio, og han har vært med og satt sitt preg og farge på kullet med si kjempeherlige personlighet <3 🙂
 
 
Ut fra dette vil jeg gi noen råd hvis dere skulle få en kattunge med ganespalte:
 
 
1) Hvis du får et kattungekull, sjekk alle kattungene for å se om det kan være en ganespalte. 
 
2) Hvis en kattunge i kattungekullet ikke legger på seg slik som de andre kattungene, eller hvis kattungene går ned i vekt, sjekk kattungen for om den har ganespalte. 
 
3) Dersom du vil få kattungen til å leve opp kan du dra til veterinæren for å sjekke hvordan type ganespalte det er. Er det en ganespalte i den myke delen av ganen, eller er det en ganespalte i den harde delen av ganen. En ganespalte i den harde delen av ganen er ikke bra, og da bør kattungen få slippe. 
 
4) Dersom du ønsker at kattungen skal få leve opp kan du la veterinæren legge inn en sonde slik at du får sondematet kattungen. 
 
5) Den andre muligheten er at du mater kattungene selv. 
 
6) Bruk den tynneste sprøyten som finnes (fås på sykehus). Det er 1 ml sprøyter. 
 
7) Bruk god tid ved måltidene. 
 
8) Vær lett på hånden.
 
9) Gi bittesmå mengder med melk.
 
10) Følg antall ml for måltidene som står på kattungemelkepakken. 
 
11) Pass på at hodet til kattungen holdes helt rett og rolig slik at kattungen ikke får melken i vranga. 
 
12) La kattemamma få lov til å vaske og slikke kattungen sin. 
 
13) La kattungen få ligge sammen kullsøsknene sine ved kattemamma sin patt. 
 
14) Når kattungen er ca. 4-5 uker kan du begynne å presentere den for fast føde. 
 
15) La kattungen med ganespalten få Royal Canin mother/baby våtfòr (som finnes på boks). 
 
16) Pass på å mose våtfòret skikkelig, og ta bitte litt vann i. 
 
17) Gi kattungen bitte litt våtfòr på fingeren, og pass på å gi maten langt bak i munnen slik at kattungen ikke får våtfòret i vranga. Gjenta dette til kattungen finner ut at den kan slikke maten fra fingeren din. 
 
18) Etter hvert vil kattungen skjønne hvordan den kan spise våtfòret fra fat. Pass på å mose våtfòret til kattungen. 
 
19) Etter hvert som kattungen blir eldre kan du la kattungen begynne å spise tørrfòr, for tørrfòr er det beste å spise for en kattunge med ganespalte. 
 
20) Det kan være at kattungen kan få litt i vranga når den spiser våtfòr, men når kattungen har lært seg teknikken med å spise selv, er det ikke krise som det er når kattungen er avhengig av å bli matet. 
 
21) Ha tålmodighet. 
 
 

Godpusegutten Hammurabi 7 uker gammel <3 🙂

 
 

Hammurabi 7 uker gammel <3 🙂

 
 

Bildet av Hammurabi tatt mai 2018 <3 🙂

 
 

Godpusegutten Hammurabi <3 🙂 Foto: Camilla Hernes

 
 

Godpusegutten Hammurabi slapper av på pleddet hjemme hos sin nye familie <3 🙂 Foto: Linnea Höök 

 
 

Ganespalten til Hammurabi! 

HVORDAN FINNE GLEDE I HVERDAGEN SOM UFØRETRYGDET :)

Etter min første operasjon i ankelen våren 1995 fant ortopedene at leddhinnen min var betent, og de henviste meg videre til reumatolog. Ved nærmere blodprøver fant de ut at jeg hadde reumatisme. Kronisk betennelsesreumatisme med tilbakevennende betennelser i hæler, ankler, håndledd, albuer og skuldre.
 
 
På den tiden var jeg i full jobb som førskolelærer, og jeg stortrivdes i yrket mitt 🙂 Det var først etter jul 1996 at betennelsene kom hyppigere og hyppigere, og førskolelæreryrket ble alt for tøft for meg. Mye løft, av- og påkledning, dytting av disser, akebrett m.m. Legen min sa at jeg ikke hadde helse til å fortsette i yrket. Han anbefalte yrkesrettet attføring. Det så jeg på som en stor mulighet, og jeg var 100% motivert 🙂
 
 
Jeg hadde da to valg. Det ene å se framover, og det andre å sette meg ned for og synes synd på meg selv. Selvsagt valgte jeg å se fremover,
 
 
Fikk da innvilget det som kaltes for yrkesrettet attføring, og valgte videreutdanning på lærerhøgskolen med bl.a musikk grunnfag og spesial.pedagogikk mellomfag som to av fagene. Etter 3 1/2 år jobbet jeg flere år som lærer i grunnskolen som spes.ped og timelærer i KRL og musikk. Jeg stortrivdes i jobben som lærer. Betennelsene i kroppen blusset opp ved jevne mellomrom, og jeg var igjennom flere operasjoner i hæler, achillesscener, albuer og håndledd. Jeg lot meg ikke stoppe, for jeg trivdes jo kjempegodt i jobben min som jeg elsket <3 🙂 Etter operasjonene var jeg fort tilbake til jobb igjen, og nektet å bli sykemeldt. Jeg kunne jo gå på jobb med armen i bandasje. Det er jo ingen hindring, og jobben fikk jeg til å gjøre likevel.     Mange år senere sa legeen at nok var nok, og han mente at jeg burde uføretrygdes. Betennelsene herjet i leddene mine, og jeg var igjennom flere operasjoner. Ortoped, reumatolog og fysioterapeut sa seg helt enig, og de søkte meg til NAV. Legen sykemeldte meg med en gang. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å høre på de som kjente mine helseplager best utenom meg selv da.     Det tok sin tid før jeg fikk svar fra NAV. Før jeg fikk svar på om jeg hadde rett til å mottal uføretrygd valgte jeg å studere musikk mastergra, og jeg angreer ikke en dag for at jeg valgte å studere det 🙂 Jeg følte meg kjempeheldig som fikk studere en av mine aller største hobbyer, nemlig musikk.     Ble etter hvert innkalt til møte med NAV, og jeg ble søkt videre til å motta arbeidsavklaringspenger. Etter hvert ble det stille fra NAV, og jeg hørte ingenting. Ringte NAV, og spurte etter saksbehandleren min. Hun hadde sluttet i jobben, men da fikk jeg en ny saksbehanler som tok tak i saken min. Jeg fikk godkjent arbeidsutprøving på Norges Korforbund Sør-Trøndelag sitt kontor. Der stortrivdes jeg kjempegodt 🙂     Jeg begynte først i 50%. Fikk store smerter i leddene mine, at jeg måtte legge meg når jeg kom hjem fra jobb. Gikk så ned til 40% gikk bra en periode før jeg fikk store smerter. Hælene hovnet opp, og jeg fikk ikke på meg sko. Så gikk jeg ned til 30%. 30% gikk bra et par uker før jeg fikk de samme problemene.     Det var begrenset hva jeg kunne gjøre. Jeg kunne ikke stå lenge av gangen på føttene mine, for da ble hælene betent. Det ble for stor belastning å løfte for armene og skuldrene mine, og hvis jeg skrev lenge på dataen fikk jeg smerter i håndleddene og opp til albuen.     Til slutt ble 20%, og det fungerte kjempebra 🙂 Jeg jobbet ferdig perioden på kontoret til Norges Korforbund Sør-Trøndelag, og jeg fikk en kjempeflott attest fra dem. Hvis de hadde hatt økonomi til å ansette meg i 20% stilling skulle de ha gjort det på flekken, og de ordene har jeg tatt til meg 🙂 Etter jeg var ferdig med arbeidsutprøvingen var jeg 4 timer to dager i uka på kontoret og jobbet gratis, for jeg trivdes kjempegodt 🙂     Etterpå var det å vente på svar for hva NAV konkluderte med, og jeg fikk innvilget 80% uføretrygd.     Mange syntes synd på meg fordi jeg ble uføretrygdet, men jeg sier til dem. Det er slett ikke synd på meg, og jeg kan ikke synes synd på meg selv. Jeg har så mange gjøremål og hobbyer som jeg elsker å holde på med, og jeg synes ikke synd på meg selv.     Jeg har spillejobber litt under 20% på tverrfløyta i bryllup, begravelser, hyggetreff og ved gudstjenester, og hvem er så heldig å få lov til å jobbe med hobbyen sin? Det er ikke mange. Jeg får lov til å formidle musikk til folk som hører på, og når de som hører på musikken blir rørt av det jeg spiller har jeg gjort jobben min <3     Av andre hobbyer har jeg korsang, katter, utstilling, oppdrett og avl, fotografering, håndarbeid, lesing, trening, lese, skrive og være sosial med familie og venner 🙂     Det første bud når man blir uføretrygdet tror jeg er å ha en innholdsrik hverdag med hobbyer man liker å holde på med.     Da jeg var yngre drev jeg aktivt med turn, og jeg drev med airobic. Jeg trente 3 ganger i uka. Alltid har det vært en stor del av livet mitt     Det var først etter jeg begynte å bli operert at jeg la på meg en del. Plutselig ble jeg hoppende på krykker i 6-8 uker etter en operasjon, eller gående med bandasje eller gips. Jeg gikk til fysioterapeut i 6 måneder for å trene meg opp etter en operasjon, men etter 6-8 måneder ble det en ny operasjon. Dermed la jeg på meg.     Så kom jeg over bloggeren Anette-Marie, og jeg fulgte henne på bloggen hennes og snapchat. Jeg fulgte reisen hennes mot bikini fitness som hun hadde! Selv synes jeg bloggeren Anette-Marie er en kjempeflink blogger, og hun har sunne verdier i livet sitt! Etter hun var med i bikini fitness selv, opprettet hun "Team jeg liker" for andre som ønsket å stille i bikini fitness. Fra dag 1 da Team jeg liker startet opp begynte jeg å følge dem på snapchat.     Da kull 2 av "Team jeg liker" begynte laget de et team for de som hadde en litt lengre vei å gå, og jeg fulgte med snappen deres også. Jeg har også fulgt kull 3, 4 og nå 5 fra "Team jeg likr" på snapchat.     Jeg ble kjempeinspirert av jentene i "Vekt jeg liker" over hva de fikk til med riktig kosthold og trening! De jentene imponerte meg kjempemasse!     Selv har jeg ikke trent styrke på treningssenter, men har trent styrke gjennom turn og airobic jeg holdt på med. Jeg har alltid elsket styrketrening 🙂     Det er jentene i "Vekt jeg liker" som har vært den aller største motivasjonen for meg til å endre på mitt kosthold, samt komme i gang med trening.     Høsten 2016 la jeg om kostholdet totalt, og prøver alt jeg kan å spise ren mat og mager mat (kylling, karbonadedeig, mager cottage cheese, mager kesam, kyllingpålegg, søtpotet og ikke minst grønnsaker).     Skulle ha spist fisk, men jeg er dessverre allergisk mot fisk. Jeg blir rett og slett syk av lukten med kvalme, oppkast og kraftig hodepine når jeg spiser fisk, og av fiskelukten. Denne allergien har jeg arvet etter min far. Synes jo torsk og sei er kjempegodt 🙁     Jeg snakket med fysioterapeuten, og fikk lagt opp et treningsprogram som ivaretar styrke for hele kroppen! Siden jeg er reumatisker har jeg krav på å få trene gratis etter jeg har kommet opp i frikortbeløpet, og det benytter jeg meg av. Hos fysioterapeuten har de en kjempefin treningssal med gode treningsapparatere 🙂     Da jeg begynte med styrkeprogrammet i august 2016 og frem til januar så det slik ut: Gå på tredemølle 2,5 km/t i 5-10 minutter, leggpress 40 kg (3x15), seated leg curl 20 kg (3x15), leg extension 15 kg (3x15), nedtrekk 5 og 10 kg (3 x 15), stående roing kabel 3,5 kg (3x15), kabel biceps curl 3,5 kg (3x15) og situps 3x15.     I dag ser treningsprogrammet mitt slik ut: Gå på tredemølle 3,7 km/t i 20 - 30 minutter, leggpress 77,1 kg (3z15), seated leg cur 40,8 kg (3x15), leg extension 31,8 kg (9x15), nedtrekk nøytralt grep 20 kg (3x15), nedrekk smalt grep 20 kg (3x15), stående roing kabel 11,5 kg (3x15) kabel biceps curl 4,5 kg (venstre arm 3x15) og 1 kg høyre arm pga betennelse (3x15), situps 3x15 og 4x12 skrå magemuskler. I juni skal jeg øke vektbelastningen på flere av øvelsene 🙂 Kjører da på de nye vektene i 6 uker før jeg øker igjen 🙂     Jeg er kjempefornøyd selv med den progresjonen jeg har hatt siden januar 2017 🙂 På tredemøllen kan jeg få max 4 km/t, for siden jeg har hatt flere operasjoner i achillesscenene mine har jeg ikke lengre evnen til å løpe eller å hoppe. Hvis achillessceneoperasjonen hadde blitt gjort før jeg kom i puberteten kunne ting ha vært annerledes der. Nå er ikke løping eller hopping det verste jeg kan gå glipp av. Jeg har prøvd å ha hastigheten på tredemøllen over 4 km/t, men da snubler jeg i mine egne føtter. Derfor blir 4 km/t den høyeste hastigheten jeg kan gå på tredemølla.     De dagene det er oppholdsvær tar jeg et par gåturer ute på litt over 1 km i tillegg til treningen, men hvis det regner tar jeg et par ekstra turer innom treningssenteret for å gå på tredemøllen i 20 - 30 minutter samt f.eks en overkroppsøkt.     Dager hvor det er rått ute med regn og surt vær slår været inn på hælene, og jeg får fort store kuler og betente hæler. Turer på ujevnt underlag blir alt for tøft for anklene og hælene mine, for jeg får store smerter hvis jeg går på ujevnt underlag.     Det er kjempegøy å se resultatene jeg har fått til på dette året, og jeg er kjempestolt av meg selv. Fastlegen sa til meg da jeg var til ham pga betennelsen i armen at han var mektig imponert over det jeg gjorde.     Treningen gir meg energi og overskudd. Nå som jeg har betennelse i høyre albue må jeg være forsiktig å belaste den armen for tungt. Jeg gikk ned til å løfte 1/2 kg på biceps curl istedet for 5 kg. Det viktgiste er at jeg trener armern, og jeg kan ikke skade armen med det. Jeg kjenner ikke noe på nedtrekk eller på stående roing kabel. Der bruker jeg begge hendene, og får avlasting med venstre arm på øvelsene. Høyre albuen blir ikke så mye belastet 🙂     Da jeg var til fysioterapeuten på fredag ble vi enige om at jeg skal få trykkbølgebehandling på albuen 4 ganger. Hjelper ikke det blir det operasjon., Jeg spurte om hun kunne sette akupunktur, men fysioterapeuten var tydelig på at akupunktur skal ikke settes i ledd som er betente. Nå som jeg har betennelse i albuen har det allerede gått for langt. Som forebygging er det greit.     Jeg blomstrer om dagen, og jeg må ærlig innrømme at det å være 80% uføretrygdet er ikke noe nederlag. Fordelen er at jeg kan styre dagene mine som jeg selv vil alt etter når jeg har smerter og er smertefri. Jeg har dager hvor jeg har smerter, men jeg setter meg ikke ned i sofaen av den grunn. Da hjelper det meg å øve på fløyta eller pianoet, gå seg en tur ut for å fotografere, skrive, lese, trene og dra på kor 🙂 Det handler om hva man gjør det til selv. Hvis man ønsker at det å være uføretrygdet skal være trist og tungt, så blir det trist og tungt.     Jeg har ukentlig spillejobber på tverrfløyta som tilsammen blir ca. 20%, og det er noe jeg elsker å gjøre <3 🙂 Hvis jeg har en periode med smerter så takker jeg nei. Det er det som er fordel med at jeg kan styre dagene mine selv.     Et par venner av meg her i Trondheim er i inne i prosessen med å søke om uføretrygd, og jeg har anbefalt dem på det sterkeste å være en aktiv ufør enn en passiv ufør. Hvis man har en meningsfylt hverdag, blir hverdagen meningsfylt.     Selvsagt har jeg dager hvor smertene er store, men smertene for meg skal ikke overskygge alt det positive som jeg har, og det sa jeg fra første dag etter at jeg fikk diagnosen kronsik betennelsesreumatisme!    

260517_tredemoelle5

Begynner alltid med oppvarming på tredemølle når jeg trener 🙂

 
 

260517_leggpress3

Leggpress er en av mine favorittøvelser 🙂

 
 

260517_seated_leg_curl3

Seated leg curl er også en av mine favorittøvelser 🙂

 
 

260517_leg_extension2

Leg extension = Burn 🙂

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

NB!!!

NB!!! ALL TEKST OG BILDER PÅ DENNE BLOGGEN TILHØRER MEG SOM PRIVATPERSON. DET VIL SI AT DU SOM LESER AV BLOGGEN MIN IKKE UTEN VIDERE HAR LOV TIL Å KOPIERE BILDER OG TEKST UTEN MIN TILLATELSE (LOV OM OPPHAVSRETT TIL ÅNDSVERK M.V)!!! Dersom du ønsker å låne et bilde av meg er du hjertelig velkommen til å sende meg en forespørsel på mail til: torilkremmervik@yahoo.no Ved lån av private bilder fra bloggen min ber jeg pent om at de som spør meg om det linker til bloggen min under det/de bildene du ønsker å bruke :)

Sunn Fornuft:

Boozt:

Quality Hotel Panorama:

Instagramprofilen min:

Instagram

Blogglisten:

Blogglisten hits

Bloglovin:

Follow on Bloglovin

Emner:

Arikv:

Newspost:

StatCounter:



site stats