Get Adobe Flash player

Posts Tagged ‘Abyssinerkattunger’

OM DEN KJEMPEHERLIGE KATTUNGETRIOEN I ORD OG BILDER <3 :)

Hjelpe meg som ukene flyr avgårde! Kattungetrioen til Nadina (Hammurabi, Hera og Helios) vokser, og nå er de 9 uker gamle små rakkerunger med et energinivå som bare kan ta pusten fra de fleste 🙂 
 
 
Når Nadina har hatt kull før har hun vært overbeskyttende ovenfor ungene sine. Kattungene har ikke fått lov til å komme inn på stuen før de har vært 8 uker gamle. Dette kullet til Nadina fikk lov til å komme inn på stuen når de var 6 uker gamle, og det er kjempebra.
 
 
Den motoriske utviklingen gikk kjempefort når de fikk komme inn på stuen. Der får de løpe omkring, leke, springe, jage hverandre, lekesloss med hverandre, herje, utforske, få kos og det er et eldorado for kattungene 🙂 
 
 

Hera undersøker leketunnelen 🙂

 
 

Helios på vei inn i leketunnelen 🙂 PS! Den røde ballen inne i tunnelen har overlevd to kattungekull, men denne gjengen jeg har nå greide å løsne den 🙂

 
 

Alt skal tygges på og undersøkes, og små kvasse kattungtenner i tåa kjennes ja 🙂

 
 

Hammurabi og Helios lekesloss 🙂

 
 
Når kattungene lekesloss slik de gjør er det utviklende for personligheten deres. De lærer også med å lekesloss hvor langt grensen går for hva de kan gjøre, og hvor harde de kan være før den andre katten sier i fra. En kjempeviktig ting de lærer ved å lekesloss er det å underkaste seg andre katter. De finner på den måten ut hvem som er sjefen i flokken. Vi mennesker legger ikke merke til det, men kattungene vet det. 
 
 
Når kattungene er på stua blir de også sosiale ovenfor mennesker, for vi passer stadig på å ta de opp for å kose med dem <3 🙂 Ikke noe er som avslappede kattunger i armkroken <3 🙂
 
 
Mamma Nadina er temmellig avslappet av seg, for hun skjønner nå at kattungene hennes vil klare seg i den store verden, og av og til tror jeg nok at hun gjerne kunne tenkt seg at rakkerungene hennes hadde flyttet…. helst i går 🙂 Likevel passer hun på dem, roer dem ned når hun ser at de blir litt for ville, lar dem amme litt og ikke minst så oppdrar hun dem 🙂 Hun kan være nokså hard i sin oppdragelse. Kattungene synes det er kjempegøy å jage halen til mamma Nadina. Hun er tålmodig de første første gangene de prøver seg på å ta halen hennes. Når hun vil at de skal la halen være i fred trekker hun til seg halen sin. Hvis de fortsetter kan hun knurre til kattungene sine, men hører de ikke etter den advarselen får de gjennomgå. Da vanker det markeringsbitt og tvangsvasking for å roe ned halejegeren 🙂 Den kattungen som da får gjennomgå må vær så god underkaste seg mammaen. Her er det Nadina som bestemmer 🙂 
 
 
Nytt for Nadina er at hun på dette kullet har begynt å vise kattungene sine hvordan de skal jakte. Det har ikke Nadina gjort før av sine tidligere kull. Dette begynte hun med i påsken. Hun kommer bærende på en lekemus i munnen, og går rundt og lokker på kattungene. Det betyr at hun vil vise kattungene sine hvordan de skal jakte. Da Dixie Rose hadde F-kullet sitt gjorde hun dette. Det er kjempeherlig å se på 🙂 
 
 
Kattungene har jammen blitt bevisste og ikke minst løsningsorienterte. De vet nøyaktig hva de vil, og de gjør alt for å klare å nå sine mål som de har satt seg. Ta f.eks. det å komme seg opp på kjøkkenbenken. Normalt sett har nesten ingen av mine tidligere kull greid å komme seg opp på kjøkkenbenken ved 8-9 ukers alder, men Hera knakk koden hun. Hun klarte å komme seg opp på kjøkkenbenken ved å klatre opp via håndtakene på skuffene 🙂 Hera er også den store gardinklatreren blant kattungene, og flere ganger om dagen henger hun midt oppe i gardinene. Løsningen er å komme henne i forkjøpet ved å henge gardinen over gardinstangen 🙂 
 
 
I går kveld klarte Hammurabi å komme seg opp på flatskjerm-tv’n for å stå der å balansere. Gjett om gutten var stolt da? 
 
 
Nå er Helios og Hera over 1 kg tunge, og Hammurabi følger etter med ca. 900 gram 🙂 De spiser kjempegodt, og maten glir fort ned 🙂 
 
 
I uken som kommer skal kattungene få sin første vaksine og id-chip. Jeg synes det er helt utrolig å tenke på at det er ikke mange ukene igjen før de flytter. Hammurabi er den første kattungen som flytter. Han skal flytte til et par i Oslo, og Hammurabi blir samboer med en somalikatt.
 
 
Somali er jo søsterrasen eller langhårsutgaven av abyssiner. Somali og abyssiner er to like raser av lynne, men jeg tror nok at en somali er hakket roligere enn abyssiner. Somaliene har akkurat de samme fargene som det man finner hos abyssinere.Somalioppdrettere kan pare en somali hunnkatt med en abyssiner hannkatt for å få fargen og tickingen. De kattungene som da blir født kalles abyssiner varianter. Vi abyssineroppdrettere kan ikke bruke en abyssiner variant tilbake på våre abyssinere, for da får vi langhårsgenet i linjene våre, noe vi ikke ønsker. 
 
 
Akkurat nå i skrivende stund har kattungene sluknet etter 2 1/2 time med lek 🙂 Til dere som har katter vil jeg anbefale dere en serie med videoer som ligger på youtube. De heter: “Video For Cats To Watch” 🙂 Kattungene elsker disse videoene, og de blir helt oppslukt. En av favorittene er denne vidoen: https://www.youtube.com/watch?v=qW-KIjHjjHM
 
 
Ønsker å dele noen bilder av kattungetrioen som jeg tok da de var 8 uker gamle, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂 
 
 

(N) Hakrilas Hammurabi 8 uker gammel <3 🙂

 
 

Godpusegutten Hammurabi <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Helios 8 uker gammel <3 🙂

 
 

Godpusegutten Helios <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Hera 8 uker gammel <3 🙂

 
 

Godpusejenta Hera <3 🙂

 
 

Fotoapparatet mitt ligger alltid i nærheten når jeg har kattunger, for da får jeg foreviget et slikt gruppebilde av alle kattungene når de er samlet <3 🙂

KATTUNGETRIOEN 6-UKER GAMLE, OG NYE KATTUNGEBILDER OG OPPDATERING OM KATTUNGENE <3 :)

Fredag 16.03.2018 var kattungetrioen i H-kullet til Nadina  6 uker gamle <3 <3 <3 🙂
Den alderen kattungene er i nå er en kjempeherlig og morsom alder hvor de lærer og utforsker nye ting hver eneste dag 🙂 Nettopp den nysgjerrigheten er kjempeherlig å være vitne til
 
 
Alle tre kattungene har nå lært seg det å gå på kattetoalettet, og nå spiser alle tre kattungevåtfòr fra fat.
 
 
Fremdeles må jeg følge med at de faktisk spiser, og jeg veier guttene (Helios og Hammurabi) to ganger pr. dag i et par uker til før jeg er 100% sikker på at spisingen går som det skal. Jeg veier Hera innimellom som stikkrprøve for å se om hun legger på seg, og det gjør til gangs 🙂 
 
 
Kattungene er mye mer i aktivitet nå enn de 3-4 første ukene. De 3-4 første ukene drakk de kun morsmelk, og morsmelken gjorde til at de vokste og fikk muskler. Etter fylte 4 uker er fremdeles morsmelken viktig, men nå er også normal kattemat viktig for dem. De trenger tyngre mat som gjør at de blir mette lengre.
 
 
Når kattungene kun drikker morsmelk slikker kattemammaen i seg urin og avføring. Det er fra naturens side fordi sporene skal skjules for rovdyr. I det kattungene begynner med normal kattemat vil kattemammaen stoppe med å slikke i seg avføring og urin. Da må kattungene klare å gå på kattetoalettet selv. Kattungene har vært kjempeflinke til å gå i kattetoalettet. Den første avføringen de hadde var vel mer som en “Ut av kroppen opplevelse” for kattungene 🙂 De så slik ut i hvert fall. He, he, he 🙂 
 
 
Nadina jobber med at kattungene sine skal bli mer selvstendig for hver dag som går. Hun kommer inn på stuen for å være sammen oss. Hører hun kattungene pipe er hun fort tilbake til kattungebingen for å sjekke om hvordan kattungene hennes har det. Det hender også ofte at Nadina legger seg utenfor litt på avstand fra kattungene, men hun har alltid oversikt over hva som skjer med kattungene. Kattungene skal jo bli selvstendige, og det blir de dag for dag <3 🙂
 
 
Jeg elsker personligheten til kattungene <3 🙂 Hammurabi er den som alltid kommer først i møte med oss for å få komme opp av kattungebingen. Når han får komme opp maler han høyt, og han får ikke nok med kos <3 🙂 Når han koser elsker han å gjemme seg inni håret, og han elsker å tulle med håret 🙂 Godpusegutten <3 🙂 
 
 
Hera er det som følger hakk i hæl med Hammurabi for å komme opp i armene våre. Hun setter også på malingen, og hun maler høylydt. Hera elsker å kose med skjegget til matfar, og hun er den som stanger med hodet sitt når hun koser <3 🙂 Godpusejenta <3 🙂 
 
 
Helios er nok den roligste av kattungene. Han kommer også hakk i hæl med Hammurabi og Hera for å få komme opp for å få kos <3 🙂 Helios maler høyt når han får kos 🙂 Han elsker å ligge på ryggen når han får kos <3 🙂 Godpusegutten <3 🙂
 
 
Det er full fart på kattungene med lek, lekeslossing, jaging, løpe etter hvereandre, hoppe m.m. fra morgen til kveld avbrutt av soving. De har et kjempehøyt aktivitetsnivå ja!
 
 
Inne i fødekassen har jeg en hule eller det som opprinnelig har blitt brukt til fødekasse. I går klarte Hera å knekke koden for hvordan hun kunne komme seg opp på toppen av fødekassen 🙂 Hun var så stolt, og hun triumferte ovenfor Helios og Hammurabi 🙂 Hammurabi på sin side prøvde også å komme seg opp, men klarte ikke å knekke koden. Sann mine ord! Hammurabi kommer til å klare det om noen få dager 🙂 
 
 
Det er forskjellene på personligheten til kattungene jeg elsker og verdsetter med kattungene <3 🙂 De som tror at en katt bare er en katt tar fullstendig feil! Det er det slett ikke! Tenker bare på kattungene til Nadina nå, og hvor forskjellige de tre er <3 🙂
 
 
Jeg får ikke sagt det nok, men når jeg ser kattungetrioen blir jeg fylt med kjærlighet og varme i hjertet mitt <3 🙂 Det er som en varm følelse som brer seg i hele kroppen, og det å ha kattunger er rett og slett en kjempestor gave man får lov til å oppleve <3 🙂 
 
 
Jeg ønsker å dele noen nye 6-ukers bilder som jeg tok fredag 16.03.2018, og jeg håper dere liker bildene jeg har tatt 🙂 
 
 

(N) Hakrilas Helios 6 uker gammel <3 🙂

 
 

Godpusegutten Helios <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Hammurabi 6 uker <3 🙂

 
 

Godpusegutten Hammurabi <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Hera 6 uker <3 🙂

 
 

Godpusejenta Hera <3 🙂

 
 

Mamma Nadina i ivrig lek med fjærleken <3 🙂

KATTUNGETRIOEN VOKSER, OG DE ER KJEMPEHERLIGE <3 :) NYE 5-UKERSBILDER AV KATTUNGETRIOEN :)

Som ukene flyr! Jeg skjønner ikke hvor ukene blir av, og jeg nyter hver eneste dag med kattungene i huset <3 🙂 De ukene vi oppdretterne får æren av å ha kattungene i huset må bare nytes for fullt <3 🙂
 
 
Hver eneste gang jeg ser på kattungene og kattemamma Nadina, koser meg kattungene og kattungene maler av lykke, blir hjertet mitt fylt med kjærlighet og varme, og den følelsen gir en innvendig varme som er vanskelig å beskrive <3 🙂 Følelsen må bare oppleves <3 🙂
 
 
Fredag 09.03.2018 ble H-kullet til Nadina (Helios, Hammurabi og Hera) 5 uker gamle. Hera spiser kattungevåtfòr, og hun går også på kattetoalettet. Hammurabi og Helios blir også matet med kattungevåtfòr. Begge guttene spiser det. Helios spiser kattungevåtfòret fra teskjeen, og jeg tror nok at han kommer til å forsyne seg fra fatet i løpet av denne uken. Hammuarbi spiser kattungevåtforet fra fingeren, men jeg tror også han kommer til å spise kattungevåtforet fra fatet i løpet av 1-2 ukers tid. Jeg husker de fire kattungene i “Julekullet”. Tror jeg brukte 3 uker på å få de til å forstå at det var nøyaktig den samme maten på fingeren som det var på fatet, men maten på fingeren smakte jo mye bedre 🙂 
 
 
I helgen som var fikk mannen min satt opp den store kattungebingen. Det var på høy tid. Den kattungebingen er 1,20 m x 1,20 m, og den er kjempestor!
 
 
Der har kattungene kjempebra tumle og lekeplass. De har to kattedo, skåler med tøfffòr, en skål med våtfòr, vannskål og en hule hvor de kan ligge og slappe av i. I den hulen har jeg myke pledd slik at de har det varmt og lunt. Den hulen bruker de mye 🙂 I selve bingen har jeg også lagt ut noen pledd slik at de får det litt lunt og godt. Kattungene og kattemamma Nadina elsker den nye katteungebingen sin, og de synes det er kjempegøy å ha godt med tumle- og lekeplass 🙂
 
 
Den første kvelden etter kattemamma og kattungene hadde flyttet over i den nye kattungebingen måtte kattemamma Nadina oppdra ungene sine litt hardere. Nadina gjorde som hun alltid har gjort, hun bet av værhårene på kattungene sine. Det gjør en kattemamma med kattungene sine slik at de skal holde seg i nærheten av kattemammen sin. Alle tre kattungene til Nadina er ribbet for alt som heter værhår, og det er bare stubber og pigger igjen 🙂 
 
 
Hvis kattemamma Nadina er av den oppfatning at kattungene er for viltre av seg, og at Nadina ønsker at kattungene skal roe seg ned, slikker hun kattungene nokså hard. Hvis kattungene protesterer ved å fekte med labbene etter henne setter hun dem på plass litt forsiktig. Hører de ikke etter blir hun litt hardere mot dem, og da minker det værhår på den kattungen som blir oppdratt. Det ser hardt og brutalt ut, og jeg husker jeg syntes det var litt ekkelt å se på da jeg hadde A-kullet og “Julekullet”. Nå gjør det meg ikke noe å se på, for jeg ser at kattungene skjønner at de har tøyd strikken til mammen sin litt for langt 🙂 
 
 
Denne oppdragelsen til kattemamma har i hvert fall Nadina begynt med når de er ca.4-5 uker gamle. Det er da kattungene blir mer aktive, og mer utforskende til omgivelsene. 
 
 
Nå er kattungene i en kjempeherlig og morsom alder 🙂 Jeg ler godt av de småklovnene mine. Man kan sammenlikne dem med et menneskebarn på 2-3 år. De holder på å lære seg å spise selv og de holder på å lære seg å bruke kattetoalettet 🙂 Det første de gjør når vi kommer inn på rommet for å slå på lyset om morgenen er at de står på baklabbene, og de strekker seg så lang langs kanten på kattungebingen. Da vil de opp i armene våre for å få kos. Vi må bare ikke prøve oss for å etterlate en kattunge igjen i kattungebingen, for da pipier kattungen av ensomhet. Passer på å ta kattungene opp for å kose med dem mange ganger for dagen, og det er kjempeherlig <3 🙂 Alle tre kattungene maler kjempehøyt <3 🙂 Når jeg får kose med dem slik blir jeg rett og slett varm innvendig av kjærlighet og lykke <3 🙂
 
 
Kattungene har det kjempegøy med hverandre. De lekesloss og tuller rundt. Slik kan de holde på lenge, men plutselig er det som en lysbryter som blir slått av, og kattungene sovner. Av og til blir de slitne av seg selv, og trekker seg tilbake for å sove, og av og til er det mamma Nadina som må roe dem ned. Nadina legger seg sammen dem, og koser seg kjempemasse med ungene sine <3 🙂
 
 
Jeg må med hånden på hjertet si at jeg storkoser meg hver eneste dag med kattungetrioen til Nadina <3 🙂 Føler meg rett og slett privilegert som abyssineroppdretter som får oppleve og å ha kattungene hjemme hos oss frem til de er 14-16 uker gamle <3 🙂 Jeg får følge med på utviklingen deres fra fødsel og frem til de skal flytte. De første dagene og ukene skjer det en utvikling fra dag til dag, men når kattungene er 4-5 uker skjer det utvikling på alle områder uke for uke. Fremover nå skal kattungene lære seg å bli selvstendige, de skal lære seg å jakte, de skal lære seg sosiale spilleregler katter i mellom, de skal lære hvordan de skal forholde seg til andre katter, de skal lære seg å underkaste seg en annen katt hvis de har gått litt over streken, de skal lære seg å bli sosiale mot mennesker og de skal lære seg at vi mennesker er deres undersåtter eller slaver 🙂 
 
 
Det jeg synes er fasinerende, er når kattungene nokså tidlig viser at de har hver sin forskjellige kjempeherlige personlighet <3 🙂 I et hvert kull har du en leder, du har en som er helt vill og du har en som er rolig. Blant kattungetrioen til Nadina er det Hera som er sjefen, Hammurabi er den som er uredd og oppfinnsom og Helios den som er ettertenksom og mer rolig av seg. 
 
 
Som dere sikkert skjønner er jeg kjempeglad for kattungene i H-kullet til Nadina, og jeg elsker dem alle tre <3 🙂 Ikke minst elsker jeg mamma Nadina som er en kjempeflink og trygg kattungemamma for ungene sine <3 🙂 
 
 
Fredag 09.03.2018 tok jeg nye ukesbilder, og da var det til for 5-ukers fotoshoot 🙂 Jeg håper dere liker bildene mine 🙂 
 
 

Mamma Nadina koser seg sammen ungene sine i fødekassen <3 🙂 Den kattungene som ligger på ryggen er Hammurabi <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Hammurabi 5 uker gammel <3 🙂

 
 

Godpusegutten Hammurabi <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Helios 5 uker gammel <3 🙂

 
 

Godpusegutten Helios <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Hera 5 uker gammel <3 🙂

 
 

Godpusejenta Hera <3 🙂

 
 

Godpusejenta og supermamma Nadina slapper av og tar en pust i bakken <3 🙂

ABYSSINERNURKENE 4 UKER GAMLE, OG NYE BILDER AV KATTUNGENE <3 :)

Dagene går i ett her hjemme, men slik er det når man er i “ammetåka” 🙂 Det er en kjempeherlig form for “ammetåke” i hvert fall 🙂 
 
 
Fredag 02.03.2018 ble kattungene til Nadina (Hera, Hammurabi og Helios) 4 uker gamle. De er rett og slett kjempeherlige alle tre <3 <3 <3 🙂 Jeg har aldri hatt ett kull som har vært så tillitsfull mot mennesker så tidlig, men det er trekløveret 🙂
 
 
Det første de gjør når vi kommer inn på kattungerommet om morgenen er at de står og strekker seg på to langs kanten på kattungebingen, og vi ser tre små munner som gaper og piper i kor <3 <3 <3 🙂 De vil opp i armene våre for å få morgenkos <3 🙂 Når vi tar dem opp maler de kjempehøyt alle tre <3 🙂 Hver eneste gang vi kommer inn på kattungerommet kommer de pilende til kanten av kattungebingen for å få komme opp for å få kos <3 🙂 
 
 
Siden Nadina ikke har så mye melk, må vi fremdeles støttefore kattungene med melk 4-5 ganger om dagen (morgen, formiddagen, ettermiddagen, tidlig kveld og før vi legger oss). Det har vi gjort siden kattungene noen dager gamle da Nadina ble sjaber pga infeksjonen i magen pga tråden som hun ble sydd med. 
 
 
Hele tiden har Nadina forstått at vi ønsker å hjelpe kattungene hennes, og arbeidsfordelingen har vært kjempebra. Matingen er det vi som har tatt oss av, og rumpestell og vask har vært Nadina sin oppgave. Helt grei arbeidsfordeling 🙂 
 
 
På fredag 02.03.2018 prøvde jeg å gi Hera oppbløtt babyvåtfòr fra Royal Canin, og det gikk ned på høykant. Hera er kjempeflink å spise våtfòret 🙂 
 
 
Gutta boys (Hammurabi og Helios) vil heller ha melk. Babyvåtfòr ble ikke populært mottatt av smågutta. Derfor måtte jeg heller gi dem babygrøt i stedet for å venne dem til fast føde. Det falt mer i smak ja 🙂 
 
 
Flere av mine rasekattvenner gir sine 4-5 ukers kattunger babygrøt når de skal introdusere kattungene sine for fast føde. Jeg bruker babygrøten med mais og banan i, og sper den ut med kattungemorsmelkeerstatning og yoghurt naturell (bra for tarmfunksjonen). 
 
 
Vekta øker på alle tre. Hera er over 500 gram. Helios over 400 gram, og Hammurabi passerer vel 400 gram imorgen 🙂 
 
 
Nå har den sosiale treningen kattungene imellom begynt for alvor. Kattungene herjer, løper rundt i kattungebingen og lekesloss med hverandre. De må lære seg hvor grensen går, og de må overgi seg ved å legge seg ned på siden eller ryggen å vise magen. Nettopp denne sosialiseringen er kjempeviktig for kattungene.
 
 
Mamma Nadina tar seg lengre pauser fra kattungene sine. Det er fordi kattungene skal bli selvstendige. Da kommer Nadina inn på stuen til oss for å være sammen oss, Dixie og Elvis. Etter en stund går Nadina tilbake på kattungerommet, og hun hopper opp i kattungebingen for å roe ned kattungene sine ned. Når Nadina skal roe ned kattungene sine slikker hun dem og vasker dem grundig. Slikkingen er massasje for kattungene. 
 
 
Jeg skal innrømme at det har vært noen 4 tøffe uker, og tanken om å gi opp katteoppdrettet har streifet meg når det var som tøffest. Slik har de aller fleste oppdrettere det når en opplever ting som ikke går etter boken, og uforutsette ting skjer.
 
 
Når kattungene har blitt 4-5 uker, og ting begynner å gå av seg selv ser en hvor mye verd alt strevet og all jobbingen er, fordi da ser en resultatet i trygge, tillitsfulle, hengivne, kjælne kattunger som elsker mennesker og en ser en overlykkelig kattungemamma som elsker ungene sine for alt i verden <3 🙂 
 
 
Jeg føler meg kjempetakknemling for at jeg er omgitt av kjempeflotte og omtenksomme rasekattvenner, og jeg blir kjemperørt når jeg tenker på råd, veiledning og til og med hjelp jeg har fått fra dem. En rasekattvenninne av meg (som jobber rett i nærheten av der vi bor) kom hjem til oss 3 ganger om dagen den første 1 1/2 for å hjelpe meg med å støttemate Hammurabi og Hera med sprøyte.
 
 
Jeg prøvde å mate med sprøyten, men jeg fikk ikke til å vri håndleddet mitt i rett posisjon, og jeg skalv når jeg skulle trykke på sprøytestempelet. Grunnen til at jeg skalv var at jeg fikk store smerter i håndleddet når jeg måtte vri på leddet. Da  ble vi fort enige om at hun gav melken med sprøyten og jeg med tåteflasken siden jeg behersket den. Rasekattvenninnen min kunne ikke teknikken med tåteflakse. 
 
 
Da kattungene ble 2 uker gamle overtok mannen min med å mate Hammurabi og Hera med sprøyte, mens jeg fortsatte med å mate tåteflaske, og det har fungert kjempebra 🙂 
 
 
Bare tanken på hvor mange som har brydd seg, gitt meg støtte, oppmuntring og gode råd er kjemperørende, og jeg skulle ønske av dypet av mitt hjerte at alle kunne få oppleve slike kjempeflotte mennesker i livene sine <3 🙂 Jeg vet med 100% sikkerhet at jeg også mer enn gjerne vil hjelpe mine rasekattvenner hvis de skulle trenge hjelp fra meg <3 🙂 
 
 
Fredag 02.03.2018 ble som sagt kattungetrioen (Hammurabi, Helios og Hera) 4 uker gamle, og jeg tok nye 4-ukers bilder av trekløveret 🙂 Jeg har lyst til å dele bilene med dere, og håper dere liker dem 🙂 
 
 

(N) Hakrilas Hammurabi 4 uker gammel <3 🙂 Farge: Viltfarget

 
 

Godpusegutten og kosepusen Hammurabi <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Helios 4 uker gammel <3 🙂 Farge: Sorrel (rød)

 
 

Godpusegutten og kosepusen Helios <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Hera 4 uker gammel <3 Farge: Viltfarget:)

 
 

Godpusejenta og kosepusen Hera <3 🙂

3-UKERS FOTOSHOOT AV HJERTEKNUSERNE I (N) HAKRILAS H-KULL <3 :)

Fredag 23.02.2018 ble H-trioen og hjerteknuserne til Nadina 3 uker gamle <3 🙂 I fødebingen er det tre nysgjerrige hjerteknusere, som nå har oppdaget hverandre, de synes det er kjempegodt å få kos og oppmerksomhet av oss mennesker og bare vi tar dem opp begynner de å male alle tre <3 🙂 Hvis kattungene hadde fått det som de ville kunne de fått kos hele døgnet.

H-kullet er lik F-kullet som Dixie hadde, fordi F-kullet var også tidlig glad i å få kos og oppmerksomhet av mennesker. Jeg tror kanskje kattunger som er blitt tatt med keisersnitt kanskje knytter et tettere bånd og blir avhengig av mennesker tidligere enn andre kull. Det er fordi de må ha litt mer starthjelp de første 2-3 døgnene før ting går seg til. 
 
 
Når vi kommer inn på kattungerommet, står kattungene langs kanten på fødebingen for å få komme opp og ut til oss 🙂 Når vi tar de opp skrur de på motoren, og malingen går for fullt <3 🙂 
 
 
De har hver sine kjempeherlige personlighet, og de har kommet mer og mer tydelig frem 🙂 Jeg elsker personlighetene deres kjempehøyt <3 🙂
 
 
Godpusegutten lille Hammurabi er en liten skøyer, og han er litt utspekulert. Hammurabi elsker å få kos, og han har falt for skjegget til matfar <3 🙂 Skjegget til matfar er perfekt å kose meg 🙂
 
 
Han synes det er stas å forsøke og stikke av fra mamma Nadina sin vask når hun skal ta rengjøring av ungene sine. Da piler han avgårde, men da gir Nadina beskjed at han må ligge stille. Han går ikke av veien for å lekesloss med kullsøsknene sine, og han er en tøffing som går rett på 🙂 
 
 
Godpusegutten Helios er en ettertenksom katt, og han elsker også å få kos. Han kan ligge lenge bare for å bli kost med, og da skrur han på malingen, og maler kjempehøyt <3 🙂 Helios elsker å kose med hår han, og han kryper gjerne inni håret mitt for å kose seg der 🙂 Han går ikke av veien for å lekesloss med kullsøsknene sine, og er en tøffing han også 🙂 Jeg vil nok tror at om noen dager er det nok Helios som klarer å komme ut av fødebingen, for Helios var den første som oppdaget at det var en verden utenfor fødebingen 🙂 
 
 
Så har du godpusejenta Hera, og i likhet med kullsøsknene sine elsker hun å få kos og oppmerksomhet <3 🙂 Hera er nok den av kullsøsknene som er mest viljesterk, og hun gir seg ikke før hun får det som hun vil. Som f.eks. da jeg skulle få henne til å drikke kattungemorsmelkerstatning fra tåteflasken. Hera protesterte vilt, og hun lå i 1 time og sutret før jeg måtte gi meg. Har prøvd flere ganger til å få henne til å ta tåteflasken, og for å få henne til å venne seg til den. Nei! Der går grensen til Hera. Hun ligger og protesterer i 1 time. Det sier litt hvor viljesterk den jenta er 🙂 Hera elsker også å få komme opp i fanget for å få kos, og hun elsker å kose seg i halsgropen 🙂 Hun maler fort når hun får kos hun også 🙂 
 
 
Jeg elsker kattungene til Nadina, og jeg kan sitte lenge foran fødebingen å se på nurkene <3 🙂 Den personligheten de tre har fått er kjempeherlig, og det er det som gjør dem til nettopp de abyssinerkattungene som de er. De som sier at katter ikke har personlighet burde ha katter rundt dere. Dere vet ikke hva dere snakker om! 
 
 
Det jeg synes er rørende å tenke på er alt det kattungene har lært seg på 3 uker! Kattungene har lært seg hvem mammaen er, de har lært seg hvor melkebaren er, de har lært seg lokkelydene til mamma Nadina, de har lært seg hvordan mamma Nadina lukter, de har lært seg at hvis mamma Nadina går ut av fødebingen en tur kommer hun tilbake, de har lært seg at det å få kos fra mennesker betyr noe godt og kjærlig, de har lært seg å gå, de har lært seg å sitte, de har lært seg å, de har oppdaget hverandre, de har lært seg å klatre litt, de har lært seg å male, de holder på å finne ut hvordan de skal greie å få oss tobente mennesker til å gi etter og de har funnet ut at det finnes en verden utenfor fødebingen 🙂 Alt dette og mer til på tre uker! Det er kjempefantastisk å tenke på 🙂 
 
 
På fredag 02.03.2018 blir kattungene 4 uker gamle, og vi skal begynne å introdusere kattungene for fast føde. Da skal de i begynnelsen få våtfòr som heter Royal Canin babyfòr. Det er en slags postei. Jeg tar noen teskjeer av posteien på et fat, og blander sammen med kattungemorsmelkeerstaning slik at den blir grei å svelge for kattungene. Kattungene holder på å få tenner, men det varierer hvor langt tennene har kommet. Når tennene har kommet skal de få begynne med RC kitten tørrfòr. 
 
 
Det er alltid spennende å se hvordan de liker fast føde, og jeg tror det er på tide, for de trenger mer næring 🙂 Det har ikke vært noe problemer med tidligere kull jeg har hatt å få kattungene til å spise fast føde, og de har vært kjempeflinke 🙂
 
 
Hvert eneste kull med kattunger jeg har hatt i oppdrettet mitt har gått rett til hjertet mitt, og dette kulle også er intet unntak. Kattungene er kjempeherlige, og jeg elsker dem kjempehøyt <3 🙂 Når jeg ser personligheten til kattungene kjenner jeg at jeg blir varm i hjertet av ren og skjær lykke <3 🙂 Det er vanskelig å beskrive, men slik er det hver gang jeg noen av kattene mine har hatt kull 🙂 
 
 
På fredag 23.02.2018 hadde jeg 3-ukers fotoshoot med kattungene, og jeg ønsker selvfølgelig å dele noe bilder av kattungene som jeg tok 🙂 Jeg håper dere liker bildene mine 🙂 
 
 

Godpusegutten (N) Hakrilas Hammurabi <3 🙂

 
 

Hammurabi 3 uker gammel <3 🙂

 
 

Godpusegutten (N) Hakrilas Helios <3 🙂

 
 

Helios 3 uker gammel <3 🙂

 
 

Godpusejenta (N) Hakrilas Hera <3 🙂

 
 

Hera 3 uker gammel <3 🙂

2 UKERSBILDER AV HJERTEKNUSERTRIOEN I (N) HAKRILAS H-KULL <3 <3 <3 :)

Fredag 16.02.2018 ble kattungetrioen til Nadina 2 uker gamle, og jeg synes ukene går altfor fort. 
 
 
Selv om de to første ukene har vært tøffe nyter jeg hver eneste dag med kattunger i huset <3 🙂
 
 
Formen til Nadina er mye bedre, og hun er 100% mamma for sine små <3 🙂 Nadina har så og si lagt pal sammen kattungene 24/7 bortsett fra når hun har vært på kattetoalettet. Det er den godpusejenta mi Nadina som jeg jeg er vant å se når hun har kattunger med kjempemasse kjærlighet til kattungene sine <3 🙂
 
 
Av og til kommer Nadina inn på stuen for å hilse på oss, og det gjør henne godt å ta pauser fra smånurkene sine, og  når Nadina tar seg pauser er det med på å gjøre kattungene selvstendige 🙂 
 
 
Felles for dette kullet her er at kattungene er kjempesosiale, og det når de er to uker gamle. Her en ettermiddag sovnet jeg ved kattungebingen som de hadde, og jeg våknet med at noen lå inni håret mitt og pattet på øret mitt 🙂 Det var lille Hammurabi <3 🙂
 
 
Bare vi løfter kattungene opp så maler de kjempehøyt, og de vil ha kos. Denne uka har de holdt på å lære seg å gå. De har fått opp kroppene sine fra bakken, og stoltrer seg avgårde rundt i kattungebingen på fire ustødige bein. Ramler litt, men reiser seg opp for å forsøke igjen. De blir flinkere og flinkere alle tre <3 <3 <3 🙂 Kattungene har også oppdaget hverandre, og nå har de begynt å leketulle med hverandre. 
 
 
De prøver å stikke av fra mamma Nadina når hun skal gi dem en rundvask, men da gir mamma Nadina klar beskjed om at det aksepterer hun ikke. Når det er vasketid er det vasketid, og da skal kattungen som får seg en vask ligge stille 🙂 
 
 
De prøver å stikke av fra mamma Nadina når hun skal gi dem en rundvask, men da gir mamma Nadina klar beskjed om at det aksepterer hun ikke. Når det er vasketid er det vasketid, og da skal kattungen som får seg en vask ligge stille 🙂 Mamma Nadina er streng men rettferdig ovenfor kattungene sine <3 🙂
 
 
Vi må jo mate lille Hammurabi med en sprøyte med kattungemorsmelkerstatning som han får slikke i seg. Det er fordi han ikke kan suge. Noen kattunger er dårlige på å suge, og de kattungene må ha hjelp. Han legger fint på seg, og han har passert 150 gram. Når vi kommer med sprøyta vet han akkurat hva han får, og han begynner å male høyt <3 🙂 Hammurabi er en tillitsfull og sosial kattunge <3 🙂 Han maler når han blir løftet opp i hendene <3 🙂
 
 
Lille Helios var 88 gram da vi veide ham noen timer etter fødselen, og han har lagt på seg kjempbra. Nå er han over 190 gram. Jeg må også tilleggsfore ham med tåteflaske, og han er kjempeflink å drikke fra flaska. Helios er også en tilltisfull og kjempesosial kattunge <3 🙂 Han maler bare han får komme opp i hendene for å få kos av oss <3 🙂
 
 
Så har du eneste høna i flokken som heter Hera. Hun var den tyngste av kattungene da de ble født, og hun veide 108 gram. Nå er hun over 250 gram. Hun får også litt kattungemelkeerstatning på sprøyte fordi hun trenger litt mer enn de andre. Hera er også kjempesosial og tillitsfull <3 🙂 Hun maler også når hun blir løftet opp <3 🙂
 
 
Det er kjempeherlig at kattungene er så sosiale og tillitsfulle, og de maler høyt alle sammen <3 <3 <3 🙂 Jeg tror ærlig talt ikke at jeg har hatt en kull som har vært så tidlig på å male som dette kullet, og de ble tidlig sosiale at de liker kontakt med oss tofotinger <3 <3 <3 🙂 Når jeg selger kattunger til mine kattungekjøpere har jeg noen viktige ting jeg vektlegger, og det er: Helse, lynne, at kattungene er sosiale og tillitsfulle! 
 
 
Fredag 16.02.2018 var Nadina på kontroll til veterinæren etter operasjonen på mandag, og det gikk kjempebra. Såret har grodd kjemepfint. Veterinæren sjekket pattene om det var nok melk i dem. Det var en patt hvor det var godt med melk, men i de andre pattene var det lite med melk. Veterinæren sa at det var viktig at kattungene fikk ligge å massere og stimulere pattene til mamma Nadina, nettopp for å øke melkeproduksjonen så langt det lar seg gjøre. Utenom det betyr det at vi må gi kattungemorsmelkerstatning frem til de skal introduseres for mat når de er ca. 4 uker gamle. Nå er det ca. 2 uker igjen, og det kommer til å gå kjempefort. Litt ut i uken som kommer skal jeg prøve å sette frem et tefat med kattungemorsmelkerstatning på for å se om de kan slikke i seg det. Hvis de lærer seg det vil det hjelpe. De vil skjønne poenget når mamma Nadina slikker i seg melken fra tefatet 🙂 
 
 
Jeg føler meg kjempeheldig som får lov til å oppleve og ha kattungekull hjemme hos meg, og jeg elsker alle kattungene i dette kullet <3 🙂 Hvordan er det mulig å være så søt <3 <3 <3 🙂
 
 
Da Nadina var til veterinæren i går tok jeg 2 ukers-fotoshoot med kattungene, og jeg har lyst til å vise dere. Håper dere liker bildene mine 🙂 
 
 

(N) Hakrilas Hammurabi 2 uker gammel 16.02.2018 <3 🙂

 
 

Godpusegutten Hammurabi er en kjempeherlig og tillitsfull ung abyssinergutt. Han viser allerede at han er tillitsfull og sosial mot mennesker, og han maler lykkelig når han får kos <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Helios 2 uker gammel 16.02.2018 <3 🙂

 
 

Godpusegutten Helios er viser også at han er tillitsfull og sosial mot mennesker, og han maler høyt når han får komme opp i hendene for å få kos <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Hera 2 uker gammel 16.02.2018 <3 🙂

 
 

Godpusejenta Hera er den største av kattungene i kullet, og hun veier ca. 100 gram mer enn brødrene sine. Hun er også tillitsfull og sosial til mennesker, og maler lykkelig når hun får kos <3 🙂

NYE BILDER AV HJERTEKNUSERTRIOEN TIL NADINA <3 <3 <3 :)

Kattungene til Nadina og Yannis er nå blitt 1 uke og en dag gamle <3 <3 <3 🙂 De er kjempeherlige alle tre, og de vokser for hver dag som går. 
 
 
Jeg kan ikke stikke under en stol å si at dette har vært en tøff, men læringsrik uke for meg. Når jeg mener tøff er det fordi det skjedde en del ekstra utenom keisersnittet. 
 
 
Søndag kveld var Nadina litt slappere enn ellers, men hverken mannen min eller jeg tenkte over at det var noe. Hun lå sammen ungene sine, slikket dem og vasket dem. Det gjør en nybakt kattungemamma de første 48 timene etter fødsel. Hun hadde vært i kattetoalettet, og derfor tenkte ingen av oss noe mer på det. Mandag 05.02.2018 var Nadina fremdeles slapp. Jeg la merke til at hun drakk masse vann, og hun virket kjempetørst! Om kvelden skulle mannen min på korøvelse, men jeg meldte avbud pga Nadina og kattungene! Har man dyr så har man dyr! Når formen til Nadina ikke var bra hadde det vært egoistisk av meg å reise fra henne! Aldri i livet om jeg hadde gjort det! 
 
 
To rasekattvenninner av meg kom til meg (Silje og Renate som er søsken) hjem til oss, fordi de ønsket å se på Nadina og kattungene. De la merke til at Nadina var slapp, og vi bestemte oss for å ta feberen på henne. Den økte til  nesten 41! Da var det bare å pakke henne i transportburet og sette kursen til veterinæren. Det var Silje som ble med meg til veterinæren, og Renate ble hjemme hos oss for å passe kattungene og gi dem flaske hvis de trengte det. 
 
 
Med så høy feber mistenkte veterinæren infeksjon! Spørsmålet var hva slags infeksjon. Han måtte utelukke en del infeksjoner som bukhulebetennelse etter keisersnittet og livmorbetennelse, og derfor tok han ultralyd. Takk og lov for at det ikke var livmor- eller bukhulebetennelse. Veterinæren la merke til at noen av pattene til Nadina var det seig væske som kom ut, og da ble veterinæren mer og mer sikker i sin sak for at dette måtte være jurbetennelse. Det viktigste nå for meg var å massere pattene hennes slik at det kom melk fram. Nadina fikk en sprøyte med smertestillende, samt resept på antibiotika og smertestillende. Vi kom hjem med Nadina til kattungene, og det ble gjensynsglede mellom kattemamma og ungene <3 🙂
 
 
Tirsdag 06.02.2018 var formen til Nadina mye bedre, for hun begynte å spise igjen, og det var kjempegodt å se <3 🙂 Pusemammahjertet mitt får kjempevondt når jeg ser at en av kattene mine har det vondt <3 🙁 
 
 
Det neste jeg la merke til var at lille Hammurabi ikke hadde økt i vekt. Han lå to dager på 88 gram, noe som bekymret meg. I slike tilfeller er det bare å brette opp armene for å begynne å tilleggsmate med morsmelkerstatning. Jeg la merke til at Hammurabi var dårlig til å suge, og han fikk ikke til teknikken. Fikk kjempemasse gode tips og råd fra andre rasekattvenner som hadde gjort akkurat det samme. De anbefalte å tilleggsmate med en sprøyte. Det å bruke sprøyte er det verste jeg gjør pga håndleddene mine. Alle rasekattvennene mine sa at dette kom til å gå bra med lille kattungen, men det var kjempeviktig med å tilleggsmate ham! 
 
 
Måten man må holde sprøyta på gjør at jeg får store smerter oppover armene, og for meg er det tåteflaske som fungerer best. Hvis man gjør det galt kan kattungen få morsmelken på lungene, den kan få lungebetennelse og til slutt dø av det. Siden jeg skjelver når jeg gjør slike bevegelser er det ingen bra kombinasjon! 
 
 
Når man er i denne situasjonen oppdager man at man har kjempegode venner som brenner for dyrenes vel og ve, og som ønsker å stille opp. Bare jeg tenker på det får jeg tårer i øynene pga takknemlighet <3 🙂 Hva skulle jeg gjort uten englene mine? En burmeseroppdretter kommer hjem til meg 4 ganger i døgnet, og hjelper meg og gir lille Hammurabi morsmelkerstatning med sprøyte. Hun har et tek på denne sprøyta som jeg aldri har sett før. Så sikker og stø på hånden. Takk og lov så har lille Hammurabi økt i vekt, og er over 100 gram 🙂
 
 
Fredag 09.02.2018 var jeg til veterinæren med kattemamma Nadina samt alle tre kattungene. Venninnen min Irene hjalp meg, og hun kjørte meg fram og tilbake til veterinæren. Veterinæren undersøkte Hammurabi, og han hørte at det var noe på lungene. Mest sannsynlig er det at det har vært fostervann. Det er helt vanlig hos både mennesker og dyr. Hammurabi fikk en sprøyte i nakken. Veterinæren fortalte at katter som hadde væske i lungene blir svake til å suge, og hvis man ikke oppdager det kan de dø av det. Som følge av væsken på lungene er ikke Hammurabi sterkt nok til å suge melk fra mamma Nadinas patte, og han er ikke sterkt nok til å suge melk ut av tåteflasken. Veterinæren mente at han fremdeles måtte mates med morsmelkerstatning på sprøyta, og jeg hadde en kjempeviktig oppgave å mate ham med tåteflasken for å trene opp sugerefleksen hans. Jeg måtte være forberedt på at han måtte få morsmelktillegg helt fram til han blir 4 uker og skal begynne med fast føde. Veterinæren mente at Hammurabi har kjempegod sjanse for å greide dette, fordi vi oppdaget at vekten hans lå etter i rett til! 
 
 
To timer etter at min gode rasekattvenninne har vært innom og matet Hammurabi med morsmelk med sprøyte setter jeg meg ned og gir ham morsmelkerstatning på tåteflaske. Han suger bitte litt, men den treningen må til hvis han skal greie å suge melk av mammas pupp. 
 
 
Jeg må ærlig innrømme at jeg var sliten på onsdagskveld, for da kjente jeg at nok var nok. Gråt mine tårer da, og lurte på om det var verdt det. Vi er mange oppdrettere som føler det slik når ting etter en fødsel/keisersnitt ikke går helt som det skal gjøre. Likevel hører det til sjeldenhetene at slikt skjer. 
 
 
Jeg er kjempetakknemlig ovenfor de englene som har vært der for meg 100% siden kattungene ble født, og jeg får ikke sagt det nok <3 <3 <3 🙂 Det er slike hjelpsomme engler som jeg unner alle sammen å oppleve <3 🙂 Jeg ville også uten tvil stilt opp for noen av mine rasekattvenner hvis det skjer noe med dem! 
 
 
Tross noen små nedturer og flest oppturer denne uka går det kjempebra med kattungene til Nadina 🙂 De har fått navnene: Hera, Helios og Hammurabi. Katteungene er kjempeherlige alle tre <3 <3 <3 🙂 Jeg har hatt kull før også, men jeg har aldri hørt så små kattunger male høyt. Det gjør denne gjengen. Når de ligger og koser seg ved mamma Nadina sine patter maler de. Det skal jeg love dere høres. Alle tre virker å være tillitsfulle. I alle kull har du en eller annen kattunge som hyler som en stukken gris når den blir løftet. Ikke i dette kullet. Alle tre kattungene maler når de blir løftet <3 🙂 
 
 
Som mamma er Nadina kjempetrygg og god. Hun lar min rasekattvenninne som hjelper meg med å mate Hammurabi med sprøyte få lov til å gjøre det 🙂 Hvis dette hadde vært for 4 år siden ville Nadina gitt lyd fra seg om at hun ville ha kattungen tilbake. Det ser tydelig ut som om Nadina skjønner at vi vil hjelpe kattungene, og Nadina sitter og følger med at kattungen har det bra <3 🙂 Jeg sier til kattungene at de har verdens flotteste kattungemamma <3 🙂 
 
 
I dette kullet er det hunnkatten Hera som er den største. I forhold til søsknene sine ligner hun på en liten bamse i ordets rette forstand 🙂 Ved kveldens måling var hun 184 gram, Helios var 124 gram og lille Hammurabi var 111 gram 🙂
 
 
Kan ikke la være å tenke på alt det kattungene har lært seg på en uke. De har lært seg hvor maten kommer fra, de har lært seg hvor pattene til mammaen deres er, de har lært seg hvem mammaen deres er, de har lært seg hvordan mammaen lukter, de har lært seg hvordan andre ting lukter, de har lært seg å male og de har lært seg å gi beskjed hvis det er noe de er misfornøyde med. 
 
 
Jeg er kjempeglad for at kattungene har det så bra som de er 🙂 Nå puster jeg mer lettet ut enn hva jeg gjorde på mandag og tirsdag i uka som var. 
 
 
Jeg storkoser meg med kattungene, og jeg kan sitte lenge å se på en lykkelig kattunge mamma og hennes kattunger. Det er 100% ekte kjærlighet mellom kattungemammaen og kattungene hennes <3 🙂
 
 
Jeg føler meg kjempeheldig som får lov til å oppleve at nyfødt liv (kattunger) bli født, jeg som oppdretter får oppleve de 14 første ukene av livene deres hjemme hos oss og jeg får ta del i utviklingen deres 🙂 Bare det gjør meg uendelig takknemlig <3 🙂
 
 
Jeg ønsker å dele noen bilder av kattungetrioen i (N) Hakrilas H-kull, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂 
 
 

Mamma Nadina sammen med kattungene sine i fødekassen. Her ligger Helios på ryggen og Hera ved siden av <3 🙂

 
 

Denne første uka har livet til kattungene bestått i å sove, spise, kose med mamma Nadina, sove, spise osv 🙂 

 
 

Kattungetrioen (N) Hakrilas H-kull i fødekassen <3 <3 <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Helios 1 uke gammel <3 🙂 Helios er fargen sorrel, eller rød om du vil kalle ham det. 

 
 

(N) Hakrilas Helios <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Hammurabi 1 uke gammel <3 🙂 Hammurabi er av fargen viltfarget.

 
 

(N) Hakrilas Hammurabi <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Hera 1 uker gammel <3 🙂 Hera er også fargen viltfarget. 

 
 

(N) Hakrilas Hera <3 🙂

GRATULERER MED ETTÅRSDAGEN TIL TRIOEN (N) HAKRILAS F-KULL (FLORENCE, FELICIA OG FELIX) <3 <3 <3 :)

I dag 19.01.2017 fyller de tre kattene i (N) Hakrilas F-kull ett år 🙂 Tenk ett år siden de kom til verden 🙂 Hvor i all verden har dette året blitt av? Jeg bare spør. 
 
 
Husker de 12 – 14 ukene jeg hadde Felix (kalt Leo), Felicia (kalt Signe) og Florence. De var en kjempeherlig, aktiv, sosial, tillitsfull, lekne, nysgjerrige og klin gærn kattungetrio som vi fikk mang en god latter av 🙂
 
 
Alle tre hadde de forskjellige kjempeherlige personlighet. Felix var nok den roligste kattungen i flokken, for han var litt ettertenksom før han fant på ting. Florence var den tøffeste typen, for hun var så uredd av seg. Felicia var litt mer tilbakeholden eenn sin søster, men hun lot seg ikke be to ganger å være med på det Florence fant på 🙂 F-gjengen lærte av hverandre, og hvis en av trioen fant ut noe nytt og spennedne skulle de andre to prøve det ut også. Ingenting var skummelt for F-gjengen, og de var ikke redde noe som helst.
 
 
Tenk i dag er det ett år siden de ble født, og jeg husker at det var et forferdelig sønvær i Trondheim den tirsdagskvelden da de kom til verden. Dixie viste seg å være en superflink kattemamma til kattungene sine, og hun tok kjempegodt vare på dem. Etter hvert fikk pappa Elvis også lov til å være sammen med ungene hans, dog under Dixie sitt tilsynd. Det gikk kjempebra. 
 
 
Alle tre kattungene kom til nye eiere som elsker og forguder de kjempehøyt 🙂 Jeg har fått flere bilder av eierne til F-gjengen, og det setter jeg kjempestor pris på 🙂 Som oppdretter synes jeg at det er kjempekoselig å få høre nytt om hvordan det går med kattunger som jeg selger, og det er kjempegøy å se hvordan de vokser til og forandrer seg når de blir større.
 
 
Her er noen tilbakeblikk i form av bilder fra kattungene i (N) Hakrilas F-kull født 19.01.2016 🙂 Jeg håper dere liker bildene 🙂 
 
 

120416_felicia_12_uker7

(N) Hakrilas Felicica (kalt Signe) 🙂 Bildet ble tatt april 2016. 

 
 

120416_florence_12_uker4

(N) Hakrilas Florence 🙂 Bildet ble tatt i april 2016. 

 
 

120416_felix_12_uker6

(N) Hakrilas Felix (kalt Leo) 🙂 Bildet ble tatt i april 2016. 

 
 

050416_felix_florence_pa_ovn5

(N) Hakrilas Felix og Florence slapper av på vedovnen 🙂 Bildet ble tatt i april 2016.

 
 

230316_florence_felix_felicia2

Gratulerer så mye med ett års dagen til F-gjengen: Florence, Felicia (Signe) og Felix (Leo) 🙂 

LIVET TIL LILLEGUTT STOD HELLER IKKE TIL Å REDDE :( HVIL I FRED LILLEGUTT <3 <3

Dessverre så døde lillegutten for 3 timer siden 🙁 Dette var kjempetrist 🙁 
 
 
Hele tiden har han hatt problemer med å svelge. Han greide å suge på patten til Dixie, men greide ikke suge på flasken eller svelge. I går kveld var han ekstra slapp til å svelge morsmelkerstatningen på flaska, og han var mer slapp enn vanlig. Jeg tenkte mitt at dette kunne gå mot slutten for lillegutt. 
 
 
Da jeg skulle gi lillegutt morsmelkerstatning ca. kl.02.00 var det nesten ikke noe tegn til svelgerefleks, han var slapp i hele kroppen og kortpustet. Jeg fant ut at naturen måtte få lov til å gå sin gang, og la ham fra meg hos kattemamma Dixie. Dixie slikket ham, vasket ham og lå og varmet lilelgutten sin. Dixie mor satt og tittet på lillegutten sin akkurat som hun tok avskjed med ham. Flere ganger slikket og vasket Dixie lillegutten sin. Hun la seg igjen i nærheten av av kattungen sin, og hun viste den omsorgen for lilelgutten sin som jeg aldri trodde jeg skulle få se hos en katt! Kloke snille Dixiemor. Det var kjemperørende å se måten hun tok avskjed med lillegutten sin på, og du snakker om ekte kjærlighet!  
 
 
Da jeg stod opp i dag tidlig var Dixie ferdig med kattungen sin, og hun ville være med på stua til de to andre kattene, og det fikk hun lov til. Siden har hun vært sosial sammen Nadina og Elvis 🙂
 
 
Jeg har aldri sett maken til en rørende avskjed på en katt som skjønner at kattungen sin holder på å dø, for det var rørende å se på 🙁 Rørende og trist på samme tid 🙁 
 
 
Det er lett å spørre seg selv om hvorfor dette skjedde, men det finnes ingen fasit. Sånt skjer, og som oppdretter vil man oppleve slike hendelser å miste ett kattungekull.
 
 
Det viktigste er at kattemammaen er frisk og rask, og at kattungene fikk dø såpass tidlig som dem gjorde før det gikk for lang tid. Hadde vært mye verre om det hadde skjedd når de var 3-4 uker. 
 
 
En ting er i hvert fall sikkert, og det er at lillegutten hadde det bra de dagene han fikk leve, og det er en kjempestor trøst. Lillegutt fikk kjærlighet, stell og omsorg av kattemamma Dixie og av oss. Dixie forstod hele tiden at vi prøvde å hjelpe lillegutt, og hun lot oss få lov til å hjelpe så godt vi kunne. Er det en ting jeg har lært, så er det å ikke klandre seg selv for ikke å gjøre ting annerledes. 
 
 
Nå er det bare å se fremover til jeg skal pare Grace og Nadina i løpet av 2017. I tillegg er det mye som skjer med utstillinger, og ikke minst det viktigste masse kos og kjærelighet av kattene og med kattene 🙂 
 
 
Hvil i fred lillegutt 🙁 Ta godt vare på lillesøster over regnbuebroen! 
 
 

120117_honey_heros_foerste_dag4

Lillegutten og lillejenta på pleddet <3 <3 Her er de 5 1/2 time gamle, 

 
 

150117_heros13

Et bilde av lillegutten jeg tok i går.  

HUNNKATTUNGEN DØDE NATT TIL LØRDAG 14.01.2017 :( HARD JOBBING MED Å VENNE TIL LILLEGUTT TÅTEFLASKEN!

Det å være rasekattoppdretter gir både gleder og sorger. Enten man er rasekattoppdretter, hundeoppdretter, har katt eller har hund er dyra våre noe av de kjæreste vi eier og har, og vi elsker dem av hele vårt hjerte 🙂 
 
 
Da lillegutten og lillejenta ble født med keisersnitt, jobbet de over 20 minutter med å få liv i lillejenta. Det var nesten slik at de gav opp, og de anså henne som død. Plutselig begynte hun å livne til. Akkurat det gir en kjempestor glede når det skjer, men det er alltid en risiko med det også. 
 
 
Fredags morgen 13.01.2017 la jeg merke til at lillejenta var mer livløs igjen. Jeg passet på å gi henne morsmelkerstatning hver 2 time, men hun drakk så dårlig, og hadde ikke den sugerefleksen som lillegutten hadde. Det er heller ikke et godt tegn. Innerst inne skjønte jeg hvilken vei det kom til å gå, for hun var svak. Når man flaskemater kattunger gjør man det hver 2. time, og da jeg skulle flaskemate lillemor kl.02.30 natt til lørdag var hun dessverre død 🙁 Slikt er kjempetrist, og det er ved slike situasjoner at man ser mørkt på det å være oppdretter. 
 
 
Dixie skjønte dette lenge før lillejenta døde. Torsdag kveld når Dixie hadde kommet seg, og akseptert kattungene, tok hun lillejenta to ganger, og bar henne i kattedoen. Jeg tok kattungen bestemt tilbake, og la den ved siden av storbror. I ettertid skjønner jeg at det var Dixie sin måte å fortelle meg at den kattungen ikke hadde lang tid igjen å leve, men den dumme matmora jeg er forstod jeg ikke det akkurat der og da. Katte beviser at katter er kjempekloke dyr som skjønner når ting ikke er som det skal være. 
 
 
Søndag 15.01.2017 levde lillegutten fremdeles, og var enebarn. Han gikk ned i vekt fra 100 g til 92/94 gram, men takk og lov var han stabil. Det er vanlig at etter et keisersnitt tar det lengre tid før kattemamma slipper morsmelken, og lillegutten vil ikke greie å suge opp alle pattene til mammaen sin. Derfor måtte vi holde vekten hans stabil med å gi ham kattungemelk for å støttemate ham. 
 
 
Noen som sa det var lett? Nei, for lillegutten hylte, og det hørtes ut som om jeg mishandlet ham. Den tåteflaska der ville han ikke ha. Søndag 15.01.2017 prøvde vi å mate ham med pipette, og det har gikk bedre. Ut på dagen i går (søndag 15.01.2017) var han 92/94 gram, og jeg krysset alt jeg hadde for at vekta skulle begynne å øke. Når en kattunge først finner ut at det å ta tåteflasken er greit, så letter det mye. Jeg hadde planlagt nattvåk hver natt i 4 uker for å gi lillegutt kattungemelkerstatning hver 2.time. I går søndag 15.01.2017 avløste mannen min meg, og gav lillegutt melkeerstatningen med en pipette, og en nyfødt kattunge skal bare ha 2 ml til hvert måltid hver 2.time. Siste måltid var kl.23.00, og planen var at jeg skulle stå opp mellom kl.01.00 – 02.00 for å gi melk til lillegutt. Denne kampen hadde jeg bestemt meg for å vinne, og jeg var innstilt på at han skulle gå opp i vekt, selv om det det var mye jobb!
 
 
Jeg skal ærlig innrømme at det er tøft når det blir keisersnitt på en kattemamma, og at en av kattungene i kullet dør 🙁 Det blir fort glemt når ting går bra, og heldigvis er det sjelden det skjer. De fleste kattungefødsler går bra 🙂 
 
 
Lillegutten hadde en sterk personlighet, og han var sta. Ville han ikke så gav han seg ikke, men matmor skulle vinne kampen om tåteflaska! Vær sikker! Jeg kan være sta jeg også 🙂 
 
 
Mamma Dixie derimot stelte så fint med sønnen sin. Hun vasket ham, stelte ham, og koste med ham 🙂 Den godpusejenta er bare en supermamma 🙂 Hun er så rolig og tygg, og hun er trygg mot både Elvis og Nadina. Jeg merker at Nadina har stor respekt for datteren sin, for vær sikker. Nadina vet at det er noe på kattungerommet, og det lukter hun. Når Dixie kommer inn på stua, hopper Nadina trygt opp på plassen sin på vitrineskapet, og holder seg litt på avstand. En kattungemamma er ikke til å spøke med. Det vet de, for det ligger i kattens natur. Nettopp derfor kan voksne katter være skeptiske til når det kommer en ny kattunge i huset, for de forventer at en sint kattemamma skal komme etter. Når de har skjønt at kattungen ikke har en mamma hakk i hæl går tilnærmingen bedre.
 
 
Det var kjempetrist at lillejenta døde, men når kattemamma viser det på den måten Dixie gjorde det ved å bære henne i kattedoen to ganger, så vet kattemamma mye bedre enn oss mennesker. De forstår så enormt mye bedre enn hva vi mennesker gjør.
 
 
Jeg hadde bestemt meg å jobbe fletta av meg slik at lillegutt kunne bli venn med tåteflaska, og at han skulle opp i vekt. Selv om det betød nattevåk og tålmodighet noen uker fremover, men tenk for en glede det blir hvis det gikk bra, og bra skulle det gå!
 
 
Jeg har tatt noen nye bilder av lillegutten, og håper dere liker bildene 🙂
 
 

150117_heros12

Lillegutten 🙂

 
 

150117_heros13

Første fotoshooten med lillegutten 🙂 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

NB!!!

NB!!! ALL TEKST OG BILDER PÅ DENNE BLOGGEN TILHØRER MEG SOM PRIVATPERSON. DET VIL SI AT DU SOM LESER AV BLOGGEN MIN IKKE UTEN VIDERE HAR LOV TIL Å KOPIERE BILDER OG TEKST UTEN MIN TILLATELSE (LOV OM OPPHAVSRETT TIL ÅNDSVERK M.V)!!! Dersom du ønsker å låne et bilde av meg er du hjertelig velkommen til å sende meg en forespørsel på mail til: torilkremmervik@yahoo.no Ved lån av private bilder fra bloggen min ber jeg pent om at de som spør meg om det linker til bloggen min under det/de bildene du ønsker å bruke :)

Sunn Fornuft:

Quality Hotel Panorama:

Instagramprofilen min:

Instagram

Blogglisten:

Blogglisten hits

Bloglovin:

Follow on Bloglovin

Emner:

Arikv:

Newspost:

StatCounter:



site stats