VLOGG NUMMER 39 I MIN YOUTUBESERIE “ALDRI FOR SENT” UTE PÅ MIN YOUTUBE-KANAL 😊

Posted on August 7, 2021 by Tokrepia

Jeg fortsetter med min livsstil- og balanseserie som jeg kaller “Aldri For Sent” som jeg har på min YouTube-kanal 😊

Jeg har jo kronisk betennelsesreumatisme i leddene mine, og har blitt operert mange ganger siden 1995. Det ble mye stillesitting og usunn mat. Resultatet var at jeg la på meg.

I 2016 var jeg på mitt tyngste, og alt var tungt og et ork. Følte meg rett og slett fanget i egen kropp. I mai 2016 ble jeg operert i foten, og et par uker etter operasjonen begynte jeg på opptrening til fysioterapeut. Det var så tungt å komme i gang, men det var da jeg bestemte meg at nå skulle jeg ta tak i livet mitt. Jeg ville gå ned i vekt.

Snakket fastlegen min og fysioterapeuten min og fortalte at jeg ville gå ned i vekt. Fastlegen min var 100% sikker på at jeg kom til å klare det uten slankeoperasjon. Fysioterapeuten satte opp en treningsplan ut fra mine forutsetninger, og jeg fikk en kostholdsplan. Maten på kostholdsplanen var rett og slett ren og mager mat. Jeg merket at kroppen min og leddene mine hadde godt ut av maten jeg spiste. Det var da jeg oppdaget at kosthold og smerter i ledd hang mye sammen. I helgene unnet jeg meg en dag hvor jeg kunne kose meg med noe godt, og det gjorde at jeg fikk motivasjon til å holde meg unna snop på hverdagene.

Det var helt pyton å begynne og trene, og jeg peste som en hvalross på tredemølla. Da jeg begynte å gå på tredemølla var 2 km/t mer enn nok, og jeg gikk i 3 minutter før jeg gav meg. En plass må alle begynne, og det er så sant så sant.

Nå sitter jeg er 5 år senere og 60 kg lettere. Jeg klarte det 😊 Fremdeles i dag spiser jeg den samme rene maten med de samme matvarene, for det er det kroppen min vil ha. Holder meg unna søtsaker i ukedagene, og unner meg noe godt i helgene. De gangene vi er invitert i selskap smaker jeg et lite kakestykke. Da holder det med ett kakestykke for meg. Det er ikke det man legger på seg av, men mengden!

Mange har spurt meg om jeg ikke blir lei av maten jeg spiser. Nei, med hånden på hjertet blir jeg ikke lei, for når kroppen min har det bra av maten jeg spiser er det absolutt det viktigste for meg personlig 😊

Flere spør meg om jeg aldri blir lei av å trene som jeg gjør. Jo, selvsagt blir jeg lei, men kroppen min har det kjempegodt etter jeg har trent. Leddene mine blir så godt smurt 😊 Dørstokkmila er lang mange ganger. Jeg kan våkne om morgenen med smerter i leddene. Da må jeg bruke lengre tid før jeg kommer meg på trening. På dårlige dager må jeg ta det med ro når jeg trener, og jeg må gå ned i vekt.

Siden jeg sliter med kronisk betennelsesreumatisme og har smerter i leddene mine vet PT’en jeg har at jeg ikke kan øke så mye i vekt som andre kan. Håndleddene mine er totalt tomme for brusk. Det fører til at jeg får smerter i håndleddene når de strekkes for mye f.eks. når jeg løfter for tungt. Det betyr at jeg heller må satse på å kjøre flere repetisjoner enn å øke i vekter.

I begg føtter har jeg operert inn skruer i achillesscene- og hælbeinfestet siden achillesscenene mine var totalt råtne. Det betyr at jeg har mye mindre mobilitet og bevegelighet enn andre. Dårlig mobilitet og bevegelighet merker jeg når jeg tar knebøy med stang og går i oppoverbakker. På knebøy må jeg bygge opp hælene mine for å få bedre mobilitet. Jeg kan ikke gå for langt ned i knebøyen, for da får jeg smerter i hælene og anklene mine. I oppoverbakke må jeg gå mindre skritt for å unngå å få smerter.

Jeg kan heller ikke løfte for tung stang når jeg tar markløft, for da renner det smerte i håndleddene mine. I tillegg er scenen i pekefingeren svak etter de 4 operasjonene jeg har hatt der. Nå løfter jeg 15 kg + 5 kg. Det er mer enn nok. Tyngre vekt kan jeg ikke ha. Da gjør jeg heller flere repetisjoner.

Som sagt p.g.a betennelsesreumatismen min og mangel på brusk i håndleddene mine må jeg tilpasse treningen etter helsa. Har fått spørsmål om hvorfor jeg ikke svømmer som trening. Det er fordi jeg ikke tåler klor så godt. Da blir jeg potte tett i nesen. Sykling kan jeg ikke gjøre p.g.a dårlig mobilitet i hælene og anklene mine.

Selv om jeg har kronisk betennelsesreumatisme har jeg merket at styrketrening er den beste formen for trening for meg personlig. Det er kjempeviktig at hver og en finner den formen for fysisk bevegelse de tåler for sine kropper.

Har man en dårlig dag med smerter skal man ikke ha dårlig samvittighet for det, og man skal ta hensyn til kroppen. Selv kan jeg ikke presse meg hardt hvis jeg har en dårlig da med leddene mine.

Trening, livsstil og helse har blitt en kjempestor interesse for meg personlig, for det hjelper meg å holde leddene mine myke.

I 2019 fikk ble jeg diagnostisert med for høyt blodtrykk, og jeg måtte gå ned i vekt. Vektnedgangen og treningen min har faktisk ført til at blodtrykket mitt har gått ned, og det har vært kjempefint siden september 2019. Nå har fastlegen prøvd å ta bort blodtrykksmedisinen jeg hadde, og han har stor tro på at det vil gå bra 😊

Målet med mitt vloggserien min “Aldri For Sent” er å motivere andre voksne som også sliter med helsa si til å finne sin form for trening eller sin form for aktivitet når kroppen tillater det. I tillegg vil jeg motivere andre voksne som ønsker å endre livsstilen sin med å vise at det faktisk går an å gå gå ned når man har passert 40 år. Når jeg klarte det, klarer alle det.

Dere kan finne min YouTube-kanal her: https://www.youtube.com/user/Nadina1708/featured

Setter kjempestor pris på hvis dere “subscriber” (følger) kanalen min 😊

Dere kan også følge meg på min instagramprofil som heter: @aldri_forsent

Her er vlogg nummer 39 i min vloggserie “Aldri For Sent”. Håper dere liker vloggen min, og legg gjerne igjen en kommentar på vloggen 😊 Det blir jeg kjempeglad for 😊

Vlogg nummer 39 i serien: “Aldri For Sent” 😊

“ALDRI FOR SENT” – VLOGG NUMMER 27 PÅ MIN YOUTUBE-KANAL 😊

Posted on April 25, 2021 by Tokrepia

Etter mine kjempeflotte måneder i Team Jeg Liker har jeg gått over til å ha en online PT. Det er Christian Egner. Han har over 20 års erfaring med trening og kosthold. Det å ha en coach er kjempemotiverende, og i samarbeid med coachen kan jeg sette opp mål for treningen som kan utvikle meg. Det er kjempeviktig for framgangen 😊

Etter operasjonen i fingeren fikk jeg ikke lov til å trene overkropp siden vektene jeg bruker belaster hånden og fingeren. Scenen i fingeren må få tid til å gro, og ortopeden sa det tar tid. Denne uken fikk jeg begynne å trene overkroppsøvelser med strikk, og det var kjempegodt å begynne på med overkroppsøktene igjen. Markløft og knebøy med stang må jeg vente med, for det er ikke scenen i fingeren min sterk nok til å løfte stanga. Klart det er kjedelig å ikke få trent optimalt, men alternativ trening med strikk er kjempebra det også 😊

Flere har spurt meg om jeg ikke mister motivasjonen for trening og diett etter operasjonene mine? Jeg mister ikke motivasjonen, for etter en operasjon er det viktigere enn noen gang å komme seg tilbake til trening og bevegelse. Det som var motiverende for meg når jeg begynte med å trene underkropp igjen forrige uke var at jeg ikke hadde mistet så mye styrke 😊

Flere har også spurt om det er diett jeg går på. Nei, det er ikke diett. Det er kosthold satt opp av coachen min. Kostholdet er tilpasset meg personlig med alle makronæringsstoffene (protein, karbohydrater og fett) jeg må ha. Jeg har oppgitt min kalorimengde, og justerer kalorimengden opp og ned alt etter aktivitetsnivået jeg har.

De to første ukene etter operasjonen i fingeren var jeg mye roligere, og da måtte jeg justere kalorimengden ned. Nå som jeg øker aktiviteten med mer styrketrening igjen må jeg øke på kalorimengden igjen.

Gjennom coachen har jeg fått et hefte med oppskrifter på frokost, lunch, mellommåltider, middager og sunne snacks. Det går mye i den samme maten, og det er det som fungerer for meg. Jeg som har en kronisk betennelsesreumatisme kjenner at maten jeg spiser gjør kroppen min mye bedre. Selvsagt har jeg smerter, men kostholdet har mye å si.

Kosthold og trening gjør at jeg holder reumatismen min i sjakk. Dette er motivasjon nok til å holde meg til kostholdet og trening. Det finnes ikke annet alternativ en gang.

Jeg har ansvar selv for min kropp og min helse, og det ansvaret må jeg ta på alvor.

Noen spør meg om jeg aldri blir lei. Jeg har dager hvor jeg synes det er et ork å komme meg på trening og hvor det ikke frister å gå kardioturer ute. På slike dager hvor det er tungt å komme seg på trening så er der en kjempedeilig følelse når jeg er ferdigtrent. Når man kjenner at man er godsliten så gjør det godt, og da husker i hvert fall jeg på hvorfor jeg synes trening er deilig 😊 En annen stor motivasjon for å komme meg på trening på dager når jeg har lite motivasjon er når jeg kjenner at jeg smører leddene mine slik at de blir mykere. Det minner meg på hvorfor trening har blitt en kjempeviktig del av livet mitt 😊

Vekta holder seg stabil, og det er jeg kjempeglad for. Jeg raste ned 5 kg i vekt 5 i løpet av de to ukene jeg lå på sykehuset med gule stafylokokker i fingeren i august 2020. Da veide jeg alt for lite. Flere av mine nærmeste var bekymret for meg.

Coachen min i Team Jeg Liker (Christian) sa jeg måtte opp i vekt igjen for å klare å fortsette å bygge muskler. Når man raser ned i vekt på den måten jeg gjorde mister man også muskler. Noe inni meg strittet i mot å gå opp i vekt, men Christian påpekte viktigheten av hvorfor jeg måtte gå opp i vekt.
Han satte opp en ny kostholdsplan med ny kalorimengde og nye makroer som jeg begynte å spise etter. Dette var for at vektoppgangen skulle være gjort på en sunn måte. Etter 3 måneder var jeg tilbake til den vekta jeg var før jeg ble lagt inn på sykehuset.

Har vært stabil med vekta etter jeg la på meg kiloene jeg raste ned, og det er kjempeglad for 😊 Om jeg går opp en kilo er ikke det krise. Vitsen er at jeg har en stabil vekt. Stabil vekt opprett holder jeg med daglig aktivitet, trening og kosthold. Det er fasiten.

Oppriktig og ærlig har jeg det mye bedre med meg selv enn jeg hadde da jeg veide 120 kg. Føler meg mye mer vel. Jeg har funnet en livsstil jeg kan leve med når det gjelder trening og kosthold, og jeg vet hva jeg skal gjøre. Vet hva slags type mat kroppen min vil ha. Hos meg handler det nå om livsstil, helse og balanse, for endringen har jeg gjort.

Jeg håper jeg kan være til motivasjon for andre voksne som har lyst til å endre livsstilen sin. Tro meg! Det er tøft, og det kommer ikke gratis. Man må jobbe for å nå målet. Sett opp små delmål om man vil nå. Da virker ikke veien så lang. Når man når første delmål unn deg noe i premie. Man kommer til å gå på en smell eller fem, men tro meg man kommer til å nå målet til slutt. Selv hadde jeg lyst til å gi opp mange ganger. Den gleden man føler når man når et av delmålene er en ubeskrivelig følelse 😊 Da blir man motivert til å nå neste delmål. Til slutt har man klart å nå hovedmålet!

Husker jeg satt hos fastlegen og gråt, for jeg hadde lyst til å gi opp. Ba om å bli søkt inn på fedmeklinikken. Fastlegen klarte å motivere meg hver gang. I dag sier han til meg at han så og forstod at jeg kom til å klare vektnedgang og livsstilsendring uten hjelp av operasjon. Hvis jeg skulle hatt en slankeoperasjon måtte jeg uansett ha gått ned et visst antall kilo før operasjonen. Etter operasjonen måtte jeg hatt en streng diett. En vektnedgang med hjelp av operasjon og en vektnedgang uten operasjon krever mental innstilling og kjempehard jobbing.

Jeg merker stor forskjell på før vektnedgangen og nå. Nå har jeg mye mer energi og overskudd. Da jeg var overvektig var ting tungt. Var mye mer trøtt og sliten. På det personlige planet hadde jeg det bra med meg selv, og det er fordi jeg hadde kjempeflotte og nydelige mennesker i livet mitt som verdsatte meg for den jeg er ❤😊 Da jeg var overvektig var det tungt og vondt for leddene mine. Etter vektnedgangen er fremdeles smertene der, men på en annen måte.

I 2016 da jeg var på mitt tyngste bet jeg tennene sammen og bestemte meg. Det var nå eller aldri! Rådet jeg fikk fra fastlegen og fysioterapeuten var å bruke god tid på vektnedgangen. Da var mer sikrere på at jeg kunne holde meg stabil etter endt vektnedgang. Jeg var prisgitt å ha kjempegode støttespillere rundt meg som stod på sidelinjen og heiet på meg. Det var mannen min, familien min og mine kjære venner ❤❤❤😊 Er kjempetakknemlig for deres støtte.

Jeg har en YouTube-kanal, og på den kanalen har jeg en vloggserie som jeg kaller for: “Aldri For Sent”. Har laget 27 vlogger i serien. Der får dere følge meg og hverdagen min med kosthold og trening. Jeg håper at vloggene mine kan være til inspirasjon, og mottoet mitt er: “Det er aldri for sent”. Da mener jeg at det ikke er for sent å endre livsstil bare man ønsker det nok. Alt sitter i hodet.

Dere kan finne min YouTube-kanal her: https://www.youtube.com/user/Nadina1708.

Her er vlogg nummer 27 i serien min: “Aldri For Sent”:

Dere er hjertelig velkommen til å “subscribe” YouTube-kanalen min, og legg gjerne igjen kommentarer hva dere ønsker å få se i videoene mine 😊

Det er aldri for sent å ta tak for endre livsstil. Når jeg klarer det, så klarer alle det.

NYE VLOGGER PÅ MIN YOUTUBE-KANAL – LIVSSTIL- OG BALANSEREISEN MIN :)

Posted on November 30, 2020 by Tokrepia

På min YouTube-kanal ligger det to nye vlogger i serien min: “Aldri For Sent”. Vloggserien min er en vloggserie som handler om min trening- og livsstilsreise for å finne balansen etter et vekttap på ca. 6o kg.

Vlogg nummer 18 kan du finne her: https://www.youtube.com/watch?v=wIZxQHgABKg

Vlogg nummer 19 kan du finne her: https://www.youtube.com/watch?v=7UAxK_LIgV8

Dere er hjertelig velkommen å “subscribe” min YouTube-kanal, og dere er hjertelig velkommen til å komme med tilbakemeldinger på vloggene mine 🙂

Mitt mål med vloggene er å motivere andre voksne til å endre livsstilen sin med trening og kosthold. Jeg tenker når jeg har klart det, så klarer alle det!

Nå har jeg greid å gå ned ca.60 kg, og jeg er strålende fornøyd 🙂 Ærlig og oppriktig har jeg det mye bedre med kroppen min enn jeg noen sinne har hatt. Leddene mine har det bedre, og ting er mye lettere.

Betennelsesreumatismen har jeg, og den kommer jeg fremdeles til å ha, men jeg merker kjempegodt at å spise ren mat er bra for reumatismen min. Når jeg trener så myker jeg opp leddene. Det virker som om jeg smører leddene mine. Hver gang etter jeg har trent føler jeg meg varm og myk i leddene mine. Styrketrening er lurt å trene med tanke på fremtiden.

Denne uken er vi i gang med uke 5 i Team Jeg Liker online kull 13. Jeg fortsetter med kostholdsplanen for å holdevekten stabil, og jeg fortsetter med treningsplanen jeg har fått av coachen.

Alle oss som er med i Team Jeg Liker online kull 13 har fått hver vår personlige kostholdsplan ut fra våre mål og det vi vil oppnå. Jeg har som mål å bygge litt muskler samt ikke gå mer ned i vekt og heller ikke gå opp i vekt. I kostholdsplanen min har jeg mine kalorier med makroer jeg skal spise. Makroer er viktige næringsstoffer som fett, karbohydrater og proteiner som kroppene våre må ha for å fungere.

Når jeg holdt på med vektnedgangen og livsstilsendringen min lå jeg i underskudd på kalorier, og jeg lå under på antall gram pr dag på karbohydrater.

Nå som jeg jobber med å bygge muskler og få en stabil vekt uten å gå opp eller gå ned i vekt har jeg økt på antall gram på karbohydrater på kostholdsplanen. Det er ikke bare i sukker man finner karbohydrater. Man finner karbohydrater i gulrøtter og grønnsaker, men det er ikke farlig å spise grønnsaker.

Det er mye mat som skal spises, og jeg har ca. 6 måltider hver dag. Siden 2016 har jeg lagt i et kaloriunderskudd for å gå ned i vekt. Jeg har slitt med å komme 100% opp i kaloribehovet mitt, for jeg blir så fort mett. Magen min takler ikke å spise store porsjoner lengre. Det er kjempeviktig å spise all maten på planen, for kostholdet utgjør 70-80% av jobben. Det er maten og kostholdet som gjør at man øker forbrenningen. Maten trenger man for å bygge muskler. Jeg må jobbe mer med å få i meg absolutt alt jeg skal spise i løpet av en dag, for det er kjempeviktig!

Coachen Christian Egner sier at man er aldri for gammel til å bygge muskler. Muskler trenger man når man blir eldre, og særlig med tanke på beinbrudd når man blir eldre.

Jeg merker at jeg har blitt sterkere på øvelsene. Etter infeksjonen jeg hadde i fingeren i august og sykehusinnleggelsen har jeg blitt sterkere. Da jeg kom tilbake til trening tok jeg knebøy og markløft med en 15 kilos stang. I dag gikk jeg tilbake til å ta knebøy og markløft med en 20 kilos stang 🙂 Jeg økte også på øvelsen leggpress i dag.

På tredemølla har jeg også økt på farten kilometer i timen. I november 2019 jeg 2,8 km på hastighet 5,1 km/t. Brukte da 33,10 minutter. Nå går jeg 3,6 km på hastighet 5,9 og 6,0 km/t. I tillegg jogger jeg noen intervaller på mølla 🙂 Jeg har aldri likt å jogge. Nå synes jeg det er motiverende og moro å jogge de dagene anklene og hælene mine spiller på lag med meg 🙂

Det er når jeg ser framgangen på trening jeg blir kjempemotivert til å fortsette å trene 🙂 Jeg har selvfølgelig tunge dager på trening jeg også, men jeg blir kjempeglad og motivert når jeg kjenner på kroppen at den blir sterkere 🙂

I Team Jeg Liker online kull 13 er det ikke bare fokus på kosthold og trening, men også måten vi tenker på. Hode og kropp henger sammen!

Da jeg begynte med min livsstilsendring i 2016 så bestemte jeg meg at dette skulle jeg klare! Det var tider jeg hadde lyst til å gi opp, og da sa jeg til mannen min, familien min og vennene mine at jeg hadde lyst til å ta slankeoperasjon. Fastlegen min hadde tro på at dette kom jeg til å klare på egen hånd. Mannen min og vennene mine mente også at jeg var sterk nok til å klare dette på egen hånd.

I begynnelsen var det tøft å komme seg på trening, og jeg lette etter unnskyldninger for å slippe trening. Husker da jeg økte fra 1 dag i uka til 2 dager i uken. Det var så tøft at jeg prøvde å kjenne etter om jeg hadde smerter i leddene for å slippe treningen. Likevel dro jeg på trening. Jeg oppdaget at jeg hadde en kjempeherlig følelse av å være “godsliten” etter trening, og jeg hadde mye mer overskudd! Den “godslitenheten” var deilig å kjenne på, og det var da jeg kjente at jeg hadde brukt kroppen.

Etter hvert så kommer man inn i en rutine med trening, og det blir en del av hverdagen. Jeg skal ikke stikke under en stol at jeg kan bli sliten nå også, men da kan jeg ta meg en fridag for å samle krefter. Siden trening er en del av hverdagen min, og har vært en del av hverdagen min siden 2016 så vet jeg hva det er som motiverer meg til å fortsette å trene, nemlig det å føle at kroppen blir sterkere 🙂 Når jeg ser framgangen på de ulike øvelsene så blir jeg kjempeglad og enda mer motivert 🙂

Coachen Team Jeg Liker har bedt om jeg har 2 hviledager for å hente meg inn. Kroppen trenger hvile. Jeg er ikke 20 år lengre, og da trenger kroppen å restituere seg.

Teamlederen i Team Jeg Liker Anette-Marie er en kjempestor motivasjon for oss, og hun kommer med flotte og nydelige motivasjonsråd til oss i teamet <3 🙂 Samt hun får medlemmene i teamet til å tenke på nye måter. Kropp og hode henger sammen, og det er ikke tull en gang. Alt kommer an på tankene våre. Hvis man gjør noe halvhjertet så vil det aldri gå, men gjør man ting med hele hjertet så vil man lykkes.

I dag må jeg fokusere og jobbe på at jeg ikke skal mer ned i vekt. Samtidig at jeg skal fokusere på at jeg ikke skal gå opp i vekt. Jeg må ha med hodet mitt. Det er så fort gjort at hodet ikke henger med etter en vektnedgang. Man vet at kroppen har forandret seg, og man vet at man har gått ned i vekt. Likevel kan øynene som ser kroppen i speilet narre en til å tro at man må mer ned i vekt.

Nå har jeg holdt vekten stabil ca. ett år, og da er halve jobben gjort. Det tar ca. 2 år før vekten stabiliserer seg etter en vektnedgang. Selv om jeg har gått ned ca.60 kg så må jeg fremdeles passe på at jeg holder meg innenfor kaloribehovet jeg skal ha pr dag. Spiser man for mye vil man rase opp i vekt. Derfor er jeg supermotivert for å fortsette å veie maten min. Om 1 – 1 1/2 års tid blir jobben min å slutte mer og mer med å veie maten, og det ser jeg fram til. Da skal jeg ha lært å se ca. antall kalorier på det jeg spiser, og det er noe man lærer etter hvert 🙂

Når jeg har kommet så langt så vil jeg fortsette å jobbe på 🙂 Det er ikke bare å gå ned i vekt for så å tro at jobben er gjort. Etter vektmålet er nådd har man fortsatt en jobb å gjøre for å finne en balanse. Det er den balansen jeg jobber med å finne nå!

Dersom dere vil følge min trening- og livsstilsinstagramprofil heter jeg: @aldri_forsent

Jeg har også en åpen facebookside i tilknytning til min trening- og livsstilsinstagramprofil. Den kan dere finne her: https://www.facebook.com/Aldri-for-sent-Toril-sin-livsstilsside-108981464145671 Dere er hjertelig velkommen til å “like” facebooksiden min 🙂

Er kjempestolt over at jeg nådde vektmålet mitt, men fremdeles må jeg jobbe i 1- 1 1/2 år for å finne balansen slik at vekten blir stabil 🙂

Det er kjempemotiverende når man merker at man blir sterkere på trening 🙂

NÅDD VEKTMÅLET MITT, OG NÅ SKAL TRIVSELSVEKTA STABILISERES!

Posted on October 3, 2019 by Tokrepia

Vi er kommet i gang med oktober måned, og høsten er for alvor over oss enten vi vil eller ei.

Forrige uke hadde vi et kjempefint høstvær med sol fra skyfri himmel. Ikke noe er slik som når høsten viser seg med sol fra blå himmel med alle de kjempefin høstfargene på bladene på trær og busker. Da er høsten perfekt <3 🙂

Nå har vi hatt et kaldt og rått høstvær med regn. Det er bare å kle på seg når man skal ut.

Jeg ønsker å gi dere en oppdatering om hvordan det går med livsstilsendringen jeg har holdt på med siden 2016 da jeg begynte.

Livsstilsendringen går kjempebra 🙂 Jeg har nådd vektmålet mitt og mer enn det. Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg er kjempestolt av meg selv 🙂

Jeg har hatt mange rundt meg som har stått på sidelinjen og heiet meg fram. Familie, slekt, gode venner, fastlege og fysioterapeut har hatt tro på meg hele veien. Jeg er så takknemlig for deres støtte at jeg finner ikke ord en gang <3 🙂

Jeg begynte å trene meg opp etter en operasjon i achillesscenen i juni 2016. På min første time hos fysioterapeuten sa jeg til fysioterapeuten at jeg ville prøve å gå ned i vekt samtidig med opptreningen. Fysioterapeuten fortalte at siden jeg har kronisk betennelsesreumatisme hadde jeg rett til å trene gratis etter jeg nådde frikortgrensen. Selvfølgelig takket jeg ja til det tilbudet om trening.

Fysioterapeuten som har kjempegod kunnskap om kosthold tilbød meg å sette opp en kostholdsplan for meg med antall kalorier beregnet for min kropp og for mitt aktivitetsnivå. Målet for min vektnedgang var å bruke god tid. Fysioterapeuten fortalte at når man skal ned i vekt, er det lurt å bruke god tid på vektnedgangen. Grunnen til det er at da klarer kroppen å venne seg til den nye vekten. Vektmålet mitt var å gå ned til 70 kg!

Jeg fikk også et treningsopplegg jeg fulgte fra fysioterapeuten min som rommet opptrening for foten etter operasjonen og for å komme meg i form.

Da jeg begynte gikk jeg i 2 minutter på tredemølla på en hastighet på ca. 1,5 – 2 km/t. Jeg var i elendig form. Vekta mi på 120 kg gjorde det ikke bedre.

Det gikk ikke mange ukene før jeg klarte å øke på litt hastighet på tredemølla. Jeg merket at det ble mye lettere å gå på tredemølla. Samtidig merket jeg at jeg ble sterkere, for jeg klarte å øke på med vektbelastning på apparatene. Ikke minst fikk jeg mer energi av å trene 🙂

I begynnelsen brukte jeg ikke vekten som målestokk men jeg brukte klær. Jeg merket at buksene begynte å sitte løsere på meg.

Det første halve året trente jeg en gang i uka, men i januar 2017 bestemte fysioterapeuten min og jeg at jeg skulle øke på til to ganger i uka.

I begynnelsen var det tungt å trene to ganger i uka, men etter hvert gikk det kjempefint 🙂 Folk rundt meg begynte å kommentere at de så at jeg hadde gått ned. Selv viste jeg ikke hvor mye, men jeg merket det på klærne mine 🙂 Alt dette gav meg kjempestor motivasjon.

Jeg holdt meg til kostholdsplanen jeg fikk fra fysioterapeuten og spiste ikke godter eller søtsaker på ukedagene. Etter hvert forsvant søtsuget. Når vi ble invitert i bursdag tok jeg kanskje et lite stykke kake. Jeg oppdaget fort at alt kommer an på mengden, og det er snakk om begrensing og måtehold! På lørdager unnet jeg meg noe godt. Dette gav meg motivasjon til å stå på videre når mandagen kom 🙂

Det var noen ganger jeg spurte fastlegen min om han kunne henvise meg til fedmeklinikken for vurdering til slankeoperasjon, men jeg er kjempeglad for at legen sa nei. Fastlegen min sa rett ut til meg at jeg hadde funnet nøkkelen for vektnedgang som var sunt kosthold og trening. Han var overbevist om at jeg kom til å klare å nå målet mitt.

To dager i uka med trening ble til tre dager enkelte uker, og min jeg ble motivert til å fortsette med trening når jeg oppdaget at jeg ble sterkere.

Fra februar til juni var jeg sliten og trøtt og trening var tungt. Jeg forstod ikke hvorfor. Likevel kom jeg meg på trening. Det å gå på tredemølla var blytungt, men jeg gjorde det. Trodde det skulle gå over. Årsaken til at jeg var trøtt og sliten var pga skyhøyt blodtrykk.

Ble lagt inn på sykehuset 13.06.2019, og jeg begynte på blodtrykksmedisiner. De fant jo ut at etter operasjonen hadde jeg hatt en propp i foten som hadde gått til lungen. Hadde en propp bak øyet pga høyt blodtrykk pga nesespray bruk. Begynte på blodproppsmedisin med god virkning.

På sykehuset måtte jeg veie meg for å få nøyaktig rett dose med medisin. Da viste det seg at jeg hadde gått ned til 81,7 kg. Bare det var en kjempestor seier i seg selv, og jeg var kjempefornøyd. Da forstod jeg at vektmålet mitt på 70 kg var innen rekkeviddde 🙂

Uka på sykehuset førte til enda mer vektnedgang, men det var fordi jeg mistet en del vann pga medisinene jeg hadde begynt på.

Da jeg ble utskrevet fra sykehuset fikk jeg beskjed om at jeg bare kunne trene, og dagen etter jeg ble utskrevet gikk jeg min første tur. Turen var på 1,6 km. Jeg merket at kroppen var lett, og jeg ble hadde overskudd etter jeg gikk tur 🙂

Den første uka etter jeg ble utskrevet fra sykehuset gikk jeg turen på 1,6 km hver dag. Jeg merket at kroppen spilte på lag. Veide meg 22.06.2019, og da så jeg at jeg hadde gått ned til 75 kg. Målet om 70 kg var nære 🙂

Jeg begynte med treningen igjen til fysioterapeuten 27.06.2019 etter jeg kom ut fra sykehuset. Det var kjempegodt å komme i gang igjen 🙂 Som vanlig begynte jeg med oppvarming på tredemølle, og første gang klarte jeg å gå 2 km på 4,0 km/t. Jeg ble kjempeglad at jeg begynte å gråte, for dette var en milepæl for meg. Utvidet gåturene mine til 2 km, og det gikk kjempebra 🙂 På tredemølla økte jeg hastigheten, og det gikk kjempebra 🙂

Jeg la en treningsplan for sommeren 2019 som jeg holdt meg til, og fortsatt holder meg til, og det var/er helkroppsøkt mandag og torsdag, overkorppsøk på lørdager, trimturer tirsdag, onsdag og fredag og søndager restitusjonsdag.

Det var en gledens dag da jeg gikk på vekta og så at målet om 70 kg var nådd, og da kom det noen gledens tårer 🙂

I dag er vekta mi på mellom 67-69 kg, og det er jeg kjempefornøyd med 🙂 Det er faktisk trivselsvekta mi. Kroppen min har det mye bedre, humøret mitt er bedre, jeg har mer energi og jeg har mer overskudd i hverdagen.

Treningen har blitt en stor del av livet mitt, og den inngår i hverdagsrutinene mine. Gjennom årene mine livsstilsendringen min har jeg lært at alt handler om menge av mat og aktivitetsnivå.

Jeg ble henvist til ernæringsfysiolog av fastlegen min, for jeg er livredd for å gå for mye ned i vekt. En ernæringsfysiolog kan gi råd og veiledning til hvordan jeg kan vedlikeholde vekten min slik at jeg ikke går opp i vekt, men at kroppen min stabiliserer seg på vekten kroppen min vil ha.

18.09.2019 hadde jeg time til ernæringsfysiolog. Jeg tok en kroppsvektscreening som fant ut min muskelmasse, fettprosent, BMI osv, og ut fra den screeningen regnet den ut antall kalorier kroppen min må ha i hvile. Fikk også vite nøyaktig hvor mange kalorier kroppen min trenger hver eneste for å vedlikeholde vekten jeg har nådd.

Ernæringsfysiologen sa at når jeg har holdt på med livsstilsendring og vektnedgang siden 2016 vil jeg klare å holde en stabil trivselsvekt. Hun gav meg en kostholdplan med samme maten jeg har spist mens jeg har holdt på med vektnedgangen og livsstilsendringen min, men nå øker jeg i kalorier. I helgene skal jeg med god samvittighet unne meg noe godt, men det handler om å begrensninger. Den maten jeg har spist når jeg har holdt på med livsstilsendringen og vektnedgangen min er mat som jeg merker leddene mine har godt av.

Etter jeg har jobbet med livsstilsendringen og vektnedgangen er begrensning på matinntak ikke noe problem lengre. Det er bar så kjempeherlig 🙂 Ta f.eks. da vi var i 18 års dag til nevøene til mannen min. Vi fikk først servert pizza og så bløtekake. Jeg tok to små pizzastykker og et lite stykke bløtekake. Det var mer enn nok for meg 🙂 Da kan jeg kose meg i sosiale settinger uten frykt for å frotse.

Første ønsket ernæringsfysiologen at jeg skulle forholde meg til øyemål på måltidene, men hun forstod at den kontrollen ville jeg ikke gi slipp på. Tanken på det gjorde meg stresset, og ernæringsfysiologen sa det er normalt når man har veid maten i mange år.

Dermed bestemte vi oss i fellesskap at jeg fortsatt skal veie maten min, men jeg må ligge på det oppgitte nye kaloriinntaket som kroppsvektscreeningen la grunnlag for.

Ernæringsfysiologen sier at grunnlaget for og lykkes med å holde trivselsvekten stabil har jeg allerede lagt da jeg begynte med treningen i 2016. Videre er ernæringsfysiologen er overbevist at jeg kommer til å holde meg stabil på trivselsvekta mi, og siden trening allerede har blitt en rutine for meg, vil det bli mye lettere for meg å holde trivsesvekta stabil enn om jeg skulle ha begynt med å lage meg nye treningsrutiner nå.

Jeg skal tilbake til ernæringsfysiologen i desember, for hun ønsker å følge meg opp. Det er viktig at hodet henger med kroppen, for det er fort gjort at hodet ikke vil henge med når man går mye ned i vekt. Har kjempegod støtte i fysioterapeuten min og fastlegen min, og ikke min familie, slekt og kjempegode venner.

Jeg raser heldigvis ikke ned i vekt, og jeg ser at vekta har vært stabil de siste ukene 🙂 Det er jeg kjempeglad for 🙂 Denne livsstilsendringen er for meg en varig livsstilsendring!

Ønsker å dele noen bilder med dere, og håper dere liker bildene mine 🙂

Meg selv mai 2016 i bunad og meg selv nå.

Jeg begynner alltid treningen til fysioterapeut og på treningssenteret med å gå på tredemølle 🙂

Leggpress er en av mine favorittøvelser 🙂

Seated leg curl er også en favorittøvelse for bein 🙂

Leg extension er øvelsen jeg er svakest i, men jeg har økt i vektbelastning 🙂

I biceps curl bruker jeg to forskjellige vekter. På høyre arm hvor jeg har dårlig håndledd bruker jeg en manual på 3 kg, og på venstre hånd en manual på 4 kg 🙂

En perfekt lunch etter trening er kokt egg, familieskinke og grønnsaker, og det metter 🙂

Speltlompe med familieskinke og paprika eller agurk er kjempegodt 🙂

En av mine favorittmiddager er karbonadedeig med bukettgrønnsaker og mager cottage cheese som topping 🙂

Jobben med å stabilisere vekta mi har begynt 🙂

Disse kjempeviktige ordene står skrevet i treningsdagboken min, og det er så sant som det står skrevet 🙂

OPPDATERING OM HVORDAN DET GÅR MED MEG :)

Posted on August 6, 2019 by Tokrepia

Som dere har fått med dere ble jeg lagt inn på sykehuset 14.06.2019 med forhøyet blodtykk etter funn av en blodpropp bak høyre øye. Blodproppen bak høyre øye skylde ene og alene overforbruk av otrivin nesespray. Det ble også funnet blodpropp i lungen. Den proppen kom etter en nokså stor operasjon jeg hadde i foten i oktober 2018. Siden jeg har kronsike smerter tenkte jeg ikke over at jeg hadde smerter i leggen. Dermed oppsøkte jeg ikke lege, noe jeg absolutt skulle ha gjort.

Jeg begynte med blodfortynnende og blodtrykkdempende medisin, og legen på sykehuset oppfordret meg til å fortsette å trene slik jeg hadde holdt på med. Legen på sykehuset var kjempeimponert over vektnedgangen min siden 2016, og jeg måtte bare fortsette å trene 🙂

Jeg begynte opp med trening til fysioterapeut to ganger i uken uken etter jeg kom ut, men begynte å gå turer med en lengde på 1,20 km.

På første trening til fysioterapeuten prøvde jeg å gå 2 km på tredemølla, og jeg begynte i hastighet på 4,0 km/t. Det gikk over all forventning. Jeg ble enig med fysioterapeuten at jeg skulle trene styrketrening 3 ganger i uken. To ganger fullkroppsøkter til fysioterapeuten og den tredje dagen overkroppsøkt.

Trener styrke tre dager i uker (mandag, torsdag og lørdag). Da begynner jeg alltid med å varme opp ved å gå 2 km på tredemølle!

Begynte også å gå en rute på 2 km de dagene jeg ikke trener styrketrening på tirsdag, onsdag og fredag. Søndager har jeg restitusjonsdag, noe som er kjempeviktig.

Jeg har fått klar beskjed fra fysioterapeuten at jeg skal gå kontrollert, og jeg får ikke lov til å gå på ujevnt underlag pga alt for stramme achillesscner i føttene mine.

Hvis jeg går på ujevnt underlag får jeg kjempevondt i achillesscnene, og siden de er for stramme kan de ryke tvert av hvis jeg går på ujevnt underlag. På flatmark på asfalt er det beste for meg og achillesscenene mine.

Gåturene mine har ført til at kondisjonen har økt betraktelig, og jeg prøver å konkurrere med meg selv hvor fort jeg kan gå. Jeg kan med hånden på hjertet si at kroppen spiller på lag som den ikke har gjort på 2-3 måneder før jeg ble lagt inn.

I juli var jeg til fastlegen min på kontroll av blodtrykket, og blodtrykket var da 120 over 70 noe som var kjempesupert 🙂 Fastlegen min var kjempeglad på mine vegne, og jeg var kjempeglad selv. Det gav meg enda mer motivasjon til å trene.

Her kan dere se statistikken for hvor mye jeg har gått tilsammen i juli måned: 🙂

Oversikt over gåturer og oppvarmingene på tredemølle i juli måned 🙂

Oversikt over gåturene mine og oppvarmingene på tredemølle i juli måned 🙂

Jeg er kjempestolt over meg selv og det jeg har prestert på treningsfronten. Det er så motiverende når jeg kjenner og merker at formen blir bedre og bedre 🙂

Jeg bruker appen Endo Mondo når jeg fører inn treningene mine, og det å konkurrere med seg selv motiverer meg kjempemasse 🙂

Skal fortsette med treningsturene mine ute i august og september, men jeg vet at når oktober kommer så blir det for kaldt og rått. Da må jeg ta et par ekstra dager hvor jeg går på tredemølle på treningssenteret eller hos fysioterapeut. Nå vil jeg fortsette å opprettholde formen min 🙂

Jeg skrev at blodproppen bak øyet skyldes at jeg har brukt otrivin alt for legne. Det er fordi jeg siden jeg var barn har vært kronisk tett i nesen. I januar var jeg til øre, nese og halsspesialist. Det kom frem at neseskilleveggen min er alt for skeiv. Den skal jeg operere. Avdelingen som jeg lå på da jeg ble lagt inn i juni purret på øre, nese og hals for å få fremskynnet operasjonen. Jeg har fått operasjonstime 02.09.2019! Det kommer til å bli en smertefull operasjon, men den er kjempeviktig for at jeg skal få puste normalt gjennom nesen. Nå har jeg ikke brukt otrivin nesespray siden jeg ble innlagt, og nå er det verste gjort.

Jeg har hatt to behandlinger hos øyeavdelingen for blodproppen bak øyet, og jeg merker bedring etter to behandlinger. En gang i måneden får jeg injeksjon med sprøyte inn på øyet, og det gjør at blodet finner nye veier. Det tåkesynet jeg hadde da blodproppen ble oppdaget har blitt merkbart bedre, og det er jeg kjempefornøyd med. Selve behandlingen er ikke god etter injeksjonen, og det er smertefullt. Hornhinnen kan få sår pga øyesperren som settes på selve øyet. Selve sprøytestikket merker jeg ikke, for jeg er jo så bedøvd. Neste behandling skal jeg ha 14.08.2019!

Formen min er merkbart bedre, og jeg gleder meg kjempemasse til å trene de dagene jeg trener styrke. Treningen gir masse med energi og glede 🙂

Vektnedgangen er jeg kjempefornøyd med, og jeg er kjempestolt over prestasjonen på vektnedgangen. Nå er jeg 2 kg unna målet mitt som faktisk er idealvekta mi. Min idealvekt er mellom 65 og 69 kg. Det er basert på høyde og kroppsbygning. I dag 71 kg. Det er jeg kjempefornøyd med 🙂

Jeg holder meg til ren mat, og det er mat som kroppen min fungerer best på. Holder meg langt unna sjokolade og snop på ukedagene, men tar meg en sjokolade i helgene. Blir vi invitert i bursdag så tar jeg kun ett kakestykke.

Jeg er takknemlig og kjempeglad for at familien min, mannen min, de kjempegode vennene mine og fastlegen min hele tiden har støttet meg i livsstilsendringen og vektnedgangen min. Fra dag 1 har de alle sammen hatt tro på at jeg ville klare målet mitt, og de har heiet meg fram. Det har betydd kjempemasse for meg <3 🙂

De gode rutinene med trening har blitt en del av hverdagen min, og det skal jeg fortsette med fremover. Selv om jeg får avbrekk med forskjellige operasjoner. Trening er en stor hobby for meg, og jeg merker hvor mye positivt treningen gjør med mitt liv.

Jeg holdt jo på med airobic frem til 1994 da jeg fikk kyssesyken. Da ble det plutselig stopp, og rett etter kyssesyken begynte jeg å få kroniske betennelser i leddene mine hvor jeg måtte gjennomgå flere operasjoner.

Endelig har jeg funnet min form for trening som jeg elsker å holde på med og som gir resultater. Ta f.eks når jeg øker i antall kilo på vekter på øvelsene. Det er en kjempestor motivasjon i seg selv 🙂

Ønsker å dele noen bilder, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂

Bilde av meg selv tatt mai 2016.

Bilde av meg tatt juli 2019.

Viktige ting å ha på trening!

Begynner alltid treningsøktene med oppvarming på tredemølla 🙂

Leggpress er en øvelse jeg liker best 🙂

Seated leg curl er også en øvelse jeg liker kjempegodt å gjøre 🙂

Leg extension er øvelsen jeg er svakest i. Her må jeg jobbe mer for å bli sterkere.

2 UKER SIDEN SYKEHUSINNLEGGELSEN, OG DET GÅR KJEMPEBRA :)

Posted on July 5, 2019 by Tokrepia

Det har gått to uker siden jeg kom hjem fra sykehuset, og det har vært kjempegodt å være hjemme 🙂 Flere av dere som er bloggvennene og følgerne av bloggen min har spurt meg om hvordan det går med meg, og jeg setter kjempestor pris på. Tusen hjertelig takk for kjempekoselige og varme ønsker om “God bedring”. Setter kjempestor pris på det <3 🙂

Den første uken hadde jeg mange rare tanker rundt at jeg hadde blodpropp på lungen og en blodpropp bak øyet i tillegg til det å gå på blodtrykksdempende og medisin for blodpropp. Jeg var usikker på hvordan jeg skulle trene, selv om jeg hadde fått beskjed fra legen på avdelingen at det var bare å komme igang med trening som jeg gjorde før.

Allerede fredag 21.06.2019 begynte jeg å gå tur ute. De første turene mine var på 1,20 – 1,40 km. Gåturene gikk kjempebra, og formen var kjempefin 🙂

25.06.2019 hadde jeg time til fastlegen mine, og han roet meg ned og sa at det var normalt å ha rare tanker rundt dette. Han bekreftet nøyaktig det samme som legen på avdelingen sa at det var bare å trene som normalt. Trening er kjempeviktig for min del, og grunnlaget har jeg lagt allerede 🙂 Fastlegen målte blodtrykket mitt, og det var stabilt. Det var fastlegen fornøyd med 🙂

27.06.2019 hadde jeg min første time til fysioterapeuten. Hun var kjempefornøyd at jeg hadde gått turer hver dag siden jeg ble utskrevet fra sykehuset. Jeg begynte med oppvarming på tredemøllen, og for første gang klarte jeg å gå 2 km på tredemølla 🙂 Da ble jeg kjempeglad at jeg begynte å gråte. Det var en milepæl for meg 🙂

Etter min første trening hos fysioterapeut etter sykehusoppholdet (27.06.2019, har jeg gått en rute på 2 km de dagene jeg ikke trener hos fysioterapeut (tirsdag, onsdag, fredag og lørdag. Det går kjempebra,og jeg går for å få opp pulsen. Jeg merker stor forskjell på formen min nå i forhold hva den var før jeg ble lagt inn. Nå spiller kroppen min på lag, og det er kjempegodt 🙂

Når jeg tenker etter var jeg slapp, trøtt og sliten de 6 siste ukene før jeg ble lagt inn, og jeg syntes det var tungt å gå på tredemøllen. Syntes jeg ble alt for fort sliten. Likevel gjennomførte jeg treningsøktene mine. Fastlegen min sa når kjente at jeg var sliten, trøtt og ikke klarte å yte 100% på trening før jeg ble lagt inn, var et tegn på at jeg begynte å bli syk. Siden jeg har kroniske smerter i leddene mine tolket jeg ikke signalene i den retningen. Den smerten jeg hadde i foten i flere dager etter operasjonen var blodproppen jeg kjente, men det signalet tolket jeg heller ikke siden jeg er vant med å ha smerter i føttene mine.

Når det gjelder proppen på øyet mitt skal jeg ha behandling hver 4. uke for den. Neste time er 14.07.2019. Selve behandlingen gjøres med at man før en sprøyte inn på øyet.

Man merker ikke noe, for man er så bedøvd. Behandlingen tar toppen 3 sekund. Smertene etterpå er det jeg gruer meg til. Jeg merker faktisk bedring, og det er kjempebra 🙂

Vekta ha gått nedover, og nå viser vekta 74 kg. Det er jeg kjempefornøyd med! Mistet mye vann i kroppen i løpet av sykehusoppholdet også, noe som medførte at jeg raste ned i vekt. Nå må jeg bremse vektnedgangen slik at kroppen venner seg til vekten, og heldigvis har jeg vært stabil. Fastlegen og fysioterapeuten sier at jeg ikke må rase fort ned de resterende kiloene, for nå trenger kroppen å bli vant til vekten.

Jeg er kjempestolt over det jeg har fått til. Begynte på ca. 120 kg i 2016, og nå er jeg 74 – 75 kg. Tanken på det jeg har klart gjør meg rørt. En ting er sikkert! Jeg skal aldri mer opp tilbake dit jeg var. Denne livsstilsendringen skal være for alltid! Jeg har funnet min balansegangen med sunn og god mat og trening. Trening er blitt en del av hverdagen min, og jeg får masse energi når jeg trener. Det er en stor motivasjon i seg selv. Trening skal være lystbetont, og det er det for meg. Når jeg ser resultater at jeg blir sterkere er det en kjempestor motivasjon for meg.

Alt handler om balanse. Lørdag 29.06 og søndag 30.06.2019 var det bursdagsfeiring med god mat, kaker og kaffe. Man skal kunne unne seg god mat, ett kakestykke og sjokolade i ett selskap. Det handler om mengde. Den balansegangen har jeg lært de siste årene mens jeg har holdt på med livsstilsendringen min 🙂

Da jeg var til fastlegen sa jeg at nå vil jeg holde vekten min, for når jeg har jobbet i 3 år med å nå målet mitt skal det ikke være bortkastet! Fastlegen min søkte meg til ernæringsfysiolog som kan hjelpe meg med å sette opp en kostholdsplan personlig for meg slik at jeg skal holde vekten stabil. Jeg vil ikke miste hodet ved å gå ned for mye i vekt. Hodet mitt skal være med absolutt hele veien.

Jeg må bli vant til å se meg som en ny utgave av meg selv. Øynene må bli vant til å se kroppen min i speilet. Hver dag prøver jeg å si til meg selv at jeg er kjempestolt over det jeg har klart til nå. Mannen min, familien min og de kjempegode vennene mine støtter meg 100%, og de sier de er kjempestolte av meg. Det rører meg helt inn til hjerteroten <3 🙂 De har heiet på meg fra jeg begynte livsstilsendringen min i 2016, og de har hatt tro på meg hele veien 🙂

Som unge og tenåring var jeg aktiv med turn og svømming frem til jeg var 17-18 år. Så begynte jeg med airobic som jeg elsket å holde på med, og jeg er jo vant med å holde meg aktiv.

Jeg fikk kyssesyken i 1994, og i kjølevannet av kyssesyken utviklet jeg kronisk betennelsesreumatisme. Betennelsesreumatismen medførte mange operasjoner årlig.

De første operasjonene jeg hadde var fjerning av leddhinnene mine i begge ankler som viste at jeg hadde reumatisme.

Så forlengelse av begge achillesscener og etterfulgt av slakking av sceneplatene under hælene mine flere ganger. Ble også operert for Haglunds hæl i begge hæler.

Ble også operert i begge albuer. I 2005 ble det utført rekonstruksjon av høyre håndledd, og i 2007 rekonstruksjon av venstre håndledd. Etter begge operasjonene måtte jeg gå med gips i 10 uker. I 2011 ble jeg operert i høyre skulder, og i 2013 i venstre skulder. Innimellom har jeg hatt noen operasjoner i føttene mine (achillesscener og sceneplatene i både høyre og venstre fot).

Jeg ble plutselig inaktiv etter operasjonene. Etter operasjonene ble det krykker, gips i 6-8 uker på føtter og hender. Selvsagt ble det litt for mye mat i forhold til aktivitetsnivået jeg hadde. Det gjorde til at jeg ikke fikk trent, og jeg gikk opp mye i vekt.

I 2016 var det nok, og jeg tok meg en prat med fastlegen. Han hadde tro på at jeg skulle klare vektnedgang uten slankeoperasjon. Jeg snakket med fysioterapeuten min som har kjempegod erfaring på kosthold. Fikk et treningsprogram av henne som jeg gjennomførte, og hun satte oppe en kostholdsplan beregent for mitt aktivitetsnivå. Denne kostholdsplanen endret vi underveis ettersom aktivitetsnivået mitt økte.

I begynnelsen trente jeg 1 gang i uken. Det var blytungt, men det gikk ikke lang tid før jeg merket at den fysiske formen ble bedre. Jeg merket at treningen gav meg energi, og det var den energien som gjorde til at treningen for meg ble lystbetont 🙂

Så utvidet jeg med 2, og det siste 1 1/2 året har jeg jevnlig trent 3 ganger i uken. Det har skjedd noen ganger at ukene har vært så travle at jeg ikke har fått trent 3 ganger i uka, men da har jeg trent 2 ganger i uka.

Jeg vet jeg burde la dette ligge, men nå har dette pågått over en lengre periode. Derfor føler jeg at jeg vil si fra at nok er nok! Det beste vet jeg er å tie disse “anonyme” negative leserne ihjel. De fortjener null oppmerksomhet! Eneste de lever og ånder for er å oppnå oppmerksomhet.

På mine siste blogginnlegg har det vært en “anonym” leser (som jeg vet med 100% sikkerhet hvem er) som har kommet med gjentatte negative og til dels stygge kommentarer som handler om innhold på mine blogginnlegg. Den “anonyme” leseren har kommet med beskyldninger rettet mot meg, og en av beskyldningene er at jeg angivelige skal ha stjålet bildene som jeg deler på bloggen min! Jeg har ikke godkjent noen av kommentarene, for kommentarene som den “anonyme” har skrevet fortjener ikke å se dagens lys!

Jeg har fått nok av de daglige lavmåle kommentarene dine som har kommet gjennom kommentarsperren flere ganger om dagen. De første kommentarene kommer inn tidlig om morgenen. Selv om jeg vet at jeg ikke burde gi vedkommende “anonyme” leser oppmerksomhet har jeg fått nok av de lavmålte kommentarene dine. Kan du ikke la meg få blogge i fred? Jeg forstår ikke motivet ditt for hvorfor du skriver de kommentarene som du gjør.

Hvis kommentarene dine som du gulper ut av deg er et forsøk på å true meg til taushet er det det gal måte å gå fram på. Jeg kommer ikke til å gi meg med å blogge! Den skal du bli blå for. At du truer meg i mitt kommentarfelt med at du skal fortelle offentlig i din blogg at jeg angivelig skal ha stjålet bildene mine på min egen blogg tolker jeg som om du truer meg til taushet! Den gleden skal du ikke få du “anonyme” leser. Hvis det er til glede for deg så vær så god kjør på! Fortell offentlig på bloggen din at jeg har stjålet bildene mine som jeg har delt på min blogg.

Ha det klart for deg at dette er min blogg, og du velger på egen hånd å komme inn på min blogg for å la deg deg provosere. Du “anonyme” leser skal være den siste å kritisere andre bloggere for at vi er åpne om våre fysiske sykdommer eller psykiske sykdommer, for du “anonyme” leser skriver selv om dine egne fysiske sykdommer selv. Kritikken du “anonyme” leser gir meg (og andre bloggere) for at vi skriver om våre sykdommer gir ingen mening! Jeg kommer fortsatt til å fortelle mine bloggvenner, blogglesere og følgere om hvordan det går med min helse på min blogg! Klikk på x-knappen i hjørnet på skjermen, så forsvinner bloggen min. Du har selv valget for hva du vil gjøre!

Beklager kjære bloggvenner, blogglesere og følgere. Jeg måtte bare få dette ut, for vedkommende “anonyme” leser har holdt på å sende ufine kommentarer i ca. 2 måneder nå.

Slutten av juni og begynnelsen av juli måned har det vært surt og guffent sommervær med regn.

Varmovnen har stått på, og her om natten måtte mannen min finne frem vinterdynen sin. Det er meldt bedre neste uke. Vi kan jo ikke forvente en slik sommer som vi hadde i fjor. Den var jo kjempebra 🙂 Nå håper jeg at vi blåfrosne Trøndere får kjenne smaken av sommer med sol og varme senere i juli og i august.

Når været har vært så guffent som det har kan man kose seg innendørs med god samvittighet, og det har jeg gjort 🙂 Jeg lest bøker, blader, strikket, øvd på fløyte og piano, hørt musikk og rett og slett kost meg kjempemasse 🙂

Har lyst til å dele noen bilder med dere som jeg har tatt de siste ukene, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂

18.06.2019 mens jeg lå på sykehuset gikk jeg nok en tur i Sykehusparken hvor jeg fant noen motiver som jeg fotograferte. Her ser dere treportalen inn til selve parken.

Været var fint med sol fra blå himmel 🙂

Måtte ta bilde av denne blomsten, for jeg syntes den var kjempefin 🙂

Prøvde meg på å ta dråpebilder, og fikk fanget disse dråpene på dette bladet 🙂

Dråper på bladet 🙂

Når jeg finner et motiv jeg vil fotografere, prøver jeg meg fram for å få frem detaljer på bildet. Her prøvde jeg å fotografere nærbilde av denne blomsten.

Ferdig med høyre vott 🙂

Høyre vott 🙂

24.06 – 27.06.2019 var det St. Hans martna i Trondheim Sentrum. 26.06.2019 gikk jeg ned til sentrum hvor jeg gikk og så på martnaen. Jeg fikk tak i meg et nytt deksel til mobilen til en billig penge.

MIN VEKTOPPDATERING :) ENDELIG HAR JEG KLART NOE STORT JEG IKKE KAN FATTE :)

Posted on June 16, 2019 by Tokrepia

Som de fleste vet så har jeg siden 2016 holdt på med livsstilsendring hvor jeg har lagt om kostholdet mitt til et magert kosthold samt jeg begynte å trene.

Fra første dag har jeg vært bevisst på at jeg ikke ville oppgi verken vekt eller antall kalorier som jeg spiste til hvert måltid. Det har jeg ment hele tiden. Kaloriene er personlig lagt opp til meg og min treningsmengde.

Startvekta var nok vel 130 kg. Det er jeg 100% sikker på. I hvert fall var det ikke en sunn og god vekt. Måtte ta tak der og da for helsens skyld!

Jeg begynte først å trene 1 gang i uken, så 2 ganger og nå 3 ganger i uken. Hele tiden underveis måtte jeg justere på kaloribehovet for å være i balanse.

Jeg har ikke brukt vekt som målestokk ved min vektnedgang. Det er fordi jeg hele tiden er livredd for å få hodet mitt på gale tanker slik at jeg blir opptatt av tall. Når jeg har trent slik jeg har gjort disse årene har jeg fått mer muskler, og muskler veier mer enn fett. Derfor er det viktig å innstille seg på at 80 kg med muskler ikke er det samme som 80 kg uten muskler.

Jeg har brukt gamle klær som målestokk, og særlig et svart miniskjørt som jeg brukte sist da jeg veide mellom 70 og 80 kg. Det miniskjørtet har vært til stor motivasjon for meg å komme inni.

Sist gang jeg prøvde på meg skjørtet på meg fikk jeg til å ha det over hoften, trekke opp glidelåset og kneppe igjen knappen. Da forstod jeg at målet ikke var langt unna.

Jeg har vært i tenkeboksen om jeg skulle fortelle dette, men jeg er så ufattelig stolt at dere aner ikke. Har jo vært motstander av å dele bilder på bloggen min hvor jeg skulle oppgi vekten min underveis i prosessen, men jeg ønsker likevel å gjøre det.

Jeg skulle ha nye medisiner, og da måtte jeg veie meg. Fikk totalt panikk bare av tanken på å gå på vekta, for det kom frem mange vonde minner fra da jeg slanket med på en temmelig usunn måte i 2002/03.

Sykepleieren sa jeg kunne stå med hendene foran øynene slik at jeg slapp å se tallene. Hun fortalte hvor mye hun veide, og jeg var mentalt forberedt på at jeg var 90 kg+++++

I det jeg går på vekta utbryter sykepleieren: “Du veier mye mindre enn meg”. Da måtte jeg bare bryte mine prinsipper for å se, og vekta viste med klær på 81,7 kg 😀 I tillegg sa sykepleieren at vekta deres viste 2 kg for mye for å ha litt å gå på.

Jeg begynte å gråte, og jeg gav sykepleieren en stor klem. Tanken på det jeg har klart alene på egen hånd i samarbeid med fysioterapeut og fastlegen samt ved trening og sunt kosthold har ført til at jeg er har kommet meg under 100 kg. Litt av en merkedag!

Tenk i 2016 var jeg oppe i 130 kg, og nå 81 kg.

Nå må jeg få tak i meg en ernæringsfysiolog som kan hjelpe meg for å stabilisere vekten min slik at kroppen kan bli vant med den nye vekten som jeg har jobbet så lenge for. Jeg nekter å gå opp igjen! Livsstilsendringen min med sunt og variert kosthold og trening skal vare livet ut!

Det andre er at jeg må lære meg å kjenne min nye kropp, for jeg begynner å merke en litt skummel tanke at hodet ikke forstår helt hva som har hendt med kroppen.

Når man er i 50-årene er det vanskeligere å gå ned i vekt, men jeg har klart det 🙂 Det er så ufattelig det jeg har klart 🙂

Når jeg kan så kan alle!

Jeg klarte å komme meg under 100 kg med god margin, og jeg er kjempestolt av meg selv 🙂

MIN VEKTNEDGANG OG LIVSSTILSENDRING FORTSETTER, OG JEG GIR MEG IKKE!

Posted on May 29, 2019 by Tokrepia

Nå er det på tide med en liten oppdatering om livsstilsendringen min som jeg jobber med.

Personlig er min livsstilendring noe jeg gjør over tid. Den skal vare livet ut!

Det handler om å opparbeide seg nye rutiner som skal være noe jeg gjør som en naturlig del av hverdagen.

Ta f.eks. trening. Jeg har fått trening inn i mine rutiner som jeg stortrives med 🙂 Da er det to faste helkroppsøkter og en treningsdag nr.3 som er en overkroppsøkt. Treningsdag nr.3 er en bonusøkt.

Siden jeg sliter med kronisk betennelsesreumatisme kan jeg enkelte uker har smerter i hæler, achillesscener, stive ankler, håndledd, albuer og skuldre. Jeg skal være ærlig å si at smertene tapper en for krefter, og de ukene jeg har smerter blir det to treningsøkter i uken. Det er jeg personlig kjempefornøyd med, og det er bedre med to gode treningsøkter i uka enn å trene dårlig med smerter i kroppen. Fysioterapeuten sier jeg må lytte til kroppen for når jeg skal trene.

Jeg kjenner jeg blir skuffet over meg selv de ukene jeg ikke får trent 3 ganger, men jeg må jobbe med meg selv for å legge bort disse tankene. Nå er det en gang slik at jeg har en kronisk reumatisk sykdom som jeg må ta hensyn til, og da kan jeg ikke presse kroppen min til det ytterste når jeg har en dårlig periode med smerter.

Selv om jeg har uker hvor jeg har mer smerter i leddene mine enn andre er jeg ikke den som legger meg ned på sofaen og synes synd på meg selv. Det oppnår jeg ikke noe på. Da finner jeg fram treningsstrikkene mine som jeg trener med.

En stor motivasjon for det å trene er at jeg merker at jeg har blitt mye sterkere. På treningssenteret finnes det et apparat som heter abdominal crunch. Det går på magemusklene. Jeg kjørte 9 kg i lang tid før jeg gikk opp. På abdominal crunch har jeg kommet opp i 18 kg, og jeg kjører der 6X15. Det er bevis for at jeg har blitt sterkere. Hos fysioterapeuten har jeg fått lov til å trene på markløft. Fysioterapeuten min synes jeg har bra teknikk. Jeg kjører 4×7, og da har jeg 1,25 kg på hver side. Ikke noe er som å oppdage at man har blitt sterkere i kroppen. Jeg er jo i en alder at trening er kjempeviktig for bl.a å forebygge beinskjørhet og andre slitasjeskader. Selv om man er i 50-årene er det ikke for sent for å få muskler.

Jeg er kjempefornøyd med det jeg har oppnådd av resultat på vektnedgangen, og det merkes på klærne mine. Klærne mine sitter løsere rundt kroppen. Jeg merket det spesielt på bunaden i år. i 2016/2017 var bunaden min stram over brystpartiet og skjørtet var trangt. I år hang bunaden på hektene, og bunadsvesten var løs rundt brystpartiet. Det er en kjempeherlig følelse 🙂 De som ikke har sett meg på en stund kommenterer at de ser stor forskjell.

Jeg er ikke ferdig med vektnedgangen. Skal ned 15 kg til, og jeg gir meg ikke! Var til fastlegen, for jeg tenkte å søke fedmeklinikken for å få utredning til å ta en slankeoperasjon. BMI’en var slik at jeg ikke kommer til å få en operasjon. Takk og lov får man si. Som jeg sa til fastlegen. Når jeg har gjort A på egen hånd, får jeg gjøre B på egen hånd.

Fastlegen min sa jeg gjør vektnedgangen min på en riktig måte. Jeg tar sunne valg på hverdagene, og unner meg noe godt i helgene. På hverdagene er det null sjokolade og slikkerier. I helgene unner jeg meg noe godt. Det hjelper på motivasjonen for å være flink med kostholdet på hverdagene 🙂 Fastlegen min sier at det er ikke bra for kroppen å rase ned i vekt, for da kan man få problemer med leveren. Kostholdsekspertene sier kontrollert vektnedgang over tid er det aller beste.

Kostholdet mitt er mager mat som anbefales av kostholdseksperter bl.a. Grethe Roede. Det går i kylling, karbonadedeig, grønnsaker, egg, mager kesam, mager cottage chesse, mager yoghurt som yoplaite og grovt knekkebrød med mager smøreost på f.eks. kyllingost.

Når det gjelder vektnedgang og livsstilsendring handler det om motivasjon, og alt sitter i hodet. Det handler også om viljestyrke, og jeg har bevist for meg selv at jeg har viljestyrke.

Skal man lykkes med vektnedgang og sunt kosthold må man komme inn i gode rutiner og vaner. Man må komme inn i rutiner for når man skal trene, og når det gjelder mat kjører jeg noe som heter “foodprep”. Det vil si jeg lager opp lunch/middager som jeg har i matbokser til dagen etter. Da er det lettere å ta gode valg.

Flere av mine lesere har spurt om å få se før og etterbilder av meg i livsstilsendringen/vektnedgangen jeg jobber med. Jeg er ikke komfortabel med meg selv å vise kroppsbilder av meg selv, og det håper jeg dere forstår.

Noen lurer på hvor mange kilo jeg veier, og det vil jeg heller ikke opplyse om offentlig på bloggen min. Siden jeg sleit med anorexi i 2003/04 – 2005 ble jeg så opphengt i tallet som stod på vekta. Den feilen gjør jeg aldri igjen. Ved denne vektnedgangen min har jeg kun brukt klær som mål, og det er fordi jeg ikke vil bli opphengt i antall kilo jeg veier. Da er det fort gjort å bli misfornøyd med hvor mange kilo som står på den vekten.

Jeg vil motivere andre i samme situasjon som at det går an å bruke klær som mål for en vektnedgang enn å bruke badevekt med tall på. Selv er jeg livredd for å bli for opphengt i tallet på en badevekt, og sist gang gikk det for langt før jeg klarte å snu det. Denne gangen har jeg et mye mer sunnere og avbalansert forhold til livsstilsendring og vektnedgangen 🙂

Jeg har lyst til å dele noen bilder som jeg har tatt på trening. Håper bildene sier noe om hva jeg trener, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂 Det er ikke bilder av alle øvelsene, for jeg kjører flere øvelser når jeg trener helkorppsøkter.

Jeg begynner alltid treningsøkten med å gå på tredemøllen 🙂

På fullkroppsøktene mine kjører jeg både bein, armer og rygg. Jeg begynner med leggpress 3×12 95,3 kg 🙂

Kjører så øvelsen seated leg curl 3×15 med 40,8 kg 🙂

Min verste øvelse for føtter/lår er leg extension. I den øvelsen kjører jeg 3×9 med 22,5 kg. Der er jeg svak!

Markløft med stang, og der kjører jeg 7×4 med 1,25 kg på hver side. Jeg vil få denne øvelsen mer under huden før jeg legger på tyngre vekter 🙂

Avslutter økten alltid med å gå på tredemøllen 🙂

Første delmål snart nådd! Det målet skal nås høsten 2019 🙂

TILBAKE PÅ BLOGGEN PGA BETENNELSE I SKULDEREN. BLOGGOPPDATERING MED NYE BILDER :)

Posted on November 25, 2018 by Tokrepia

Tenk nå er vi over halvveis i november måned, og det er bare 4 uker til jul 🙂 Vi har hatt en forholdsvis mild november. Det har vært en god del regn, men de siste ukene har det vært kaldere, og med nattefrost på ca. minus 4-5 grader.

I går fredag 23.11.2018 kom det litt snø. Ikke så mye, men mer som melisstrø på bakken.

Jeg er ikke et vintermenneske, og det verste jeg vet er når det snør en dag, snøen blir liggende noen dager, regn og etterfulgt av is- og holkeføre. Det er kjempeslitsomt for føttene mine å gå, og da blir jeg anspent i anklene og hælene. Selv liker jeg stabil vinter hvor snøen ligger.

Som kronisk reumatiker er vinteren verste årstiden for spesielt hælene og anklene mine. Hælene og anklene mine blir ofte betente om vinteren. Da kan hælene mine bli illrøde, og jeg får store kuler rett bak hælbeinet slik at jeg ikke får på meg sko på føttene. Det blir ingen gåturer ute på meg på vinteren, men nå har jeg heldigvis treningen hos fysioterapeuten og treningssenteret tre ganger i uka, og da får jeg gode treningsøkter inkludert oppvarming med intervalltrening på tredemøllen. Treningsøktene mine er kjempeherlige aktiviteter om vinteren.

Ukene og dagene bare flyr av gårde. I koret holder vi på å øve til en to konserter vi skal ha 01.12 – 02.12.2018 sammen med et orkester. Det er en julekantate, og det blir kjempespennende 🙂 Dessverre kan ikke jeg delta på de to konsertene, for jeg skal reise bort den helgen. Likevel er jeg med på korøvelsene, for jeg skal lære meg sangene til romjulskonserten vi skal ha 4.juledag 🙂

03.11.2018 var mannen min og jeg på besøk til et vennepar av oss og ungene deres. Det var kjempekoselig 🙂

Lørdag 10.11.2018 var det korfest, og det var kjempegøy 🙂 Som vanlig når korsangere samles til fest er det godt humør, allsang og dans 🙂

Søndag 11.11.2018 var min mor på besøk til oss til en kopp kaffe, og vi satt og pratet og hadde en kjempekoselig ettermiddag 🙂

Jeg har nevnt før at jeg sitter i redaksjonen i koravisen til Norges Korforbund Sør-Trøndelag, og det stortrives jeg med. Koravisen heter Bel Canto, og den kommer ut 3 ganger i året. Mandag 12.11.2018 hadde vi redaksjonsmøte hvor vi planla julenummeret. Jeg stortrives i redaksjonen i koravisen, og jeg føler jeg får brukt meg selv. Siden jeg elsker å ta bilder får jeg den oppgaven, og jeg liker også å skrive. Det er et verv jeg har likt kjempegodt, men etter jul gir jeg meg. Jeg har hatt vervet i 7 år, og jeg synes det er på tide å slippe nye kreative sjeler til.

Jeg sitter også i styret i Aby- og somaliringen som er en interesseklubb for oss som har rasekattene abyssiner og somali. Våre medlemmer kommer fra Norge, Sverige, Finland og Danmark. Det er kjempeflott å være med i en interesseklubb for oss som har samme raser, for våre lokale katteklubber omfavner jo alle rasekattene.

Jeg har dessverre ikke fått blogget noe, men det har vært fordi jeg har kraftig betennelse i min høyre skulder, og jeg har hatt forbud mot å skrive på PC, strikke og hekle, men nå er forbudet opphevet. Jeg får nå trene med lette vekter, for det skader ikke skulderen. Var til fastlegen hvor jeg tok kortisonsprøyte. Fytti rakkern det gjorde vondt! Jeg skal tilbake om 3 uker for å få en nye sprøyte, og jeg vil også få henvisning til ortoped.

Siden jeg likevel går til fysioterapeuten får jeg behandling for opptrening av foten etter operasjonen og skulderen. Da får jeg lette styrkeøvelser for å styrke leddet. Uansett er det bra med tanke på hvis jeg må ha en operasjon. Fysioterapeuten sa at de øvelsene jeg gjør skader ikke skulderen.

Hjemme skal jeg unngå å strekke hånden over hodet. Jeg må selv kjenne på hva jeg tåler av å holde på med håndarbeid. Det er en stor forskjell på å sitte 5-6 timer med strikketøyet og 1 time 🙂

Det går kjempebra med opptreningen av foten til fysioterapeuten etter operasjonen jeg hadde. I 6 uker etter operasjonen må jeg være forsiktig, for det er fare for at jeg kan få innvendig blødning i muskelen. Ute avlaster jeg med krykker, men innendørs går det kjempefint. Den kvelden mannen min og jeg var på fest satt jeg rett opp og ned på en stol. Jeg fikk press rett på arret på den opererte foten, og det førte til kneet hovnet opp. Arret sitter hvor de gikk inn er rett bak kneet. Søndag 11.11.2018 satt jeg med foten i sofaen med ispose på foten for det meste.

Om kvelden 11.11.2018 dro mannen min og jeg på besøk til broren til mannen min, samboeren hans (svigerinnen min) og guttene deres. Vi satt og pratet, så på RBK-kampen på TV og hadde en kjempefin og koselig kveld 🙂

Jeg begynte til opptrening til fysioterapeut, og jeg fikk klar beskjed om å ikke overanstrenge foten. De første timene sa fysioterapeuten at jeg ikke fikk lov til å gå mer enn max 10 minutt på tredemøllen, og jeg måtte ta av vekter slik at jeg ikke overbelastet foten. Akkurat det var ikke så moro, men jeg forstår at jeg måtte være forsiktig siden jeg hadde vært igjennom en stor operasjon i foten hvor de hadde løsnet muskelfestet fra achillesscenefestet bak kneet.Da jeg begynte med opptreningen kunne jeg begynne der jeg slapp. Fysioterapeuten sa det var fordi jeg trente så godt før jeg ble operasjonen, noe som viste seg å være til stor fordel for å komme tilbake for meg 🙂

Jeg holdt på vektene som fysioterapeuten sa i 3 uker før jeg fikk øke på med vekter på øvelsene jeg har for beina, og det gikk kjempefint 🙂 Nå er jeg tilbake der jeg var før operasjonen 🙂

Jeg trener tre dager i uken, og da har jeg to helkroppsøkter og en overkroppsøkt. Selv om jeg har operert i achillesscenene mine vil de aldri bli helt slakke. Jeg vil alltid ha problem med f.eks. å sykle på ergometersykkel. De stramme achillesscenene gjør at det er vondt å trø rundt pedalene på en ergometersykkel eller en vanlig sykkel. Det er også vondt for meg gå på ujevnt underlag utendørs, og de gangene jeg går en tur må jeg gå sakte for ikke å få store smerter. Går jeg for fort, kjenner jeg at det river i achillesscenene. Dette må jeg ta hensyn til.

Fysioterapeuten sier at jeg kun får lov til å gå på tredemølle. Jeg klarer å gå 4,5 km/t i hastighet, men over der må jeg holde meg fast for ikke å snuble i mine egne føtter. Normalt sett er det å gå på tredemølle kjedelig, men nå kjører jeg intervaller på tredemøllen. Det gjør at det blir mye mer moro å gå på tredemølle. Jeg begynner å gå 4,5 km/t, og kjører 6 intervaller med 5,0 km i timen. Merker godt at jeg får bedre puls, og det er kjempegøy. Nå skal jeg kjøre dette i 1 1/2 måned før jeg setter opp ett hakk på intervallene. Fysioterapeuten sier at jeg bare må holde meg fast når jeg føler at hastigheten hindrer meg slik at jeg snubler i mine egne føtter.

Resten av øvelsene går kjempefint 🙂 Jeg øker i vekter, og jeg kjenner jeg blir sterkere 🙂

Det går kjempebra med vektnedgangen og dietten 🙂 Gikk på vekten, og det viste at jeg hadde gått ned 10 kg på litt over ett år, og det er jeg personlig kjempefornøyd med 🙂 Det motiverer meg til å fortsette kostholdsendringen min hvor jeg teller kalorier 🙂 Mye av maten er det samme som på Grethe Rodekurs, og maten er kjempegodt. Blir stappmett av maten jeg spiser. Jeg holder meg langt unna sjokolade på ukedagene, men unner meg noe godt i helgene. Er kjempemotivert til å fortsette nå ja 🙂

Jeg har fått noen kommentarer fra noen lesere (både anonyme og ikke anonyme)med spørsmål om hvorfor jeg ikke viser bilder av meg selv slik at dere kan se vektnedgangen min på bildet, og jeg har fått noen anonyme kommentarer som med beskyldninger om at jeg lyver når jeg forteller om vektnedgangen min. Svaret mitt til dere er at jeg ikke er komfortabel med å dele bilder som viser bilder av kroppen min, og hvis dere må ha bilde som bevis for å tro meg er det kun deres eget problem. Ikke mitt. Jeg forholder meg til fakta, og til det jeg ser på badevekta.

Jeg har også fått kommentarer fra noen lesere (både anonyme og ikke anonyme) med spørsmål om hvorfor jeg aldri legger ut bilder av meg selv på treningen, og kun bilder med treningsapparatet. Svart til dere er fordi det er langt utenfor kommforsonen min å ta selfier av meg selv under trening når det er andre tilstede i samme rom. Jeg vet at dere som følger bloggen min fast vet jeg forstår dette 🙂

Tenk neste helg er det 1.søndag i advent, og vi går inn i førjulstiden. Vi går inn i årets siste måned (desember). Jeg er og blir et julemenneske, og både mannen min og jeg liker julen. Selv synes jeg det er kjempekoselig med førjulstiden. Det er kjempekoselig å pynte opp i huset og gjøre huset julefint til jul 🙂 Julemusikken er lastet ned på spotify, og jeg må ærlig innrømme at jeg har begynt å lytte til julemusikk 🙂

Min perfekte førjulstid er å sette seg ned i sofaen etter en lang dag, se en kjempekoselig julefilm, tenne adventslys, holde på med håndarbeid, kose seg med mandariner og lytte til julemusikk <3 🙂

Førjulstiden handler om ro og harmoni. Den roen og harmonien er det kun vi selv som mennesker som skaper. Jeg liker å ta vare på hver eneste dag i adventstiden, for det er en kjempekoselig tid 🙂

Selv vil jeg ikke stresse rundt på jag etter dyre julegaver. Førjulstiden blir hvordan man gjør den til selv når det gjelder stress, mas og jag.

I familien vår er ikke julegavene det viktigste. Det har det aldri vært. Når vi først gir hverandre julegaver gir vi noe som vedkommende virkelig har bruk for og trenger. Det være seg gavekort slik at vedkommende kan kjøpe seg det de har lyst på selv, klær, mat, hjemmelagede julegaver som strikkede koppkluter, grytekluter, sokker, votter m.m.

Har skrevet oss opp for å kunne hjelpe til ved juletilstelningen i Vår Frues Kirke i Trondheim i regi av Kirkens Bymisjon, men det er 3-4 års ventetid for å bli med. Det hadde vært en drøm å få bistå med hjelp på julaften slik at de hjemløse, narkomane og rusmisbrukere som bruker å feire julaften i Vår Frues Kirke i regi av Kirkens Bymisjon kan få oppleve å få en jul preget av nestekjærlighet og omtanke <3 🙂 Personlig synes jeg det er mye bedre å gi enn å få!

01.12 – 02.12.2018 reiser jeg ned på Adelkatten sin årlige juleutstilling. Den foregår i Letohallen på Dal. Jeg skal ha med Elvis og Hera. Gleder meg kjempemasse til utstillingshelgen, og jeg gleder meg kjempemasse til å treffe kjente og kjære abyssiner- og somalivenner igjen. Elvis konkurrerer i kastratklassen. Lørdag 01.12.2018 konkurrerer Hera i juniorklasse for katter fra 6-10 måneder. Søndag 02.12.2018 går Hera over til å konkurrere sammen voksne, men da i åpen klasse siden hun blir 10 måneder. Den voksenklassen kan bli litt tøff ja, og særlig når Hera er yngst i den klasse. Hun kommer til å konkurrere med eldre katter som kan være godt over ett år. Det gjenstår å se, og det er dommerne som skal dømme.

Kattene har det kjempebra alle 4, og de er gode venner. Elvis og Hera er de som er bestevenner. Elvis blir gjerne med på en lekerunde sammen med Hera, og de to er som erteris 🙂

Dixie fikk det for noen uker siden med å hente lekemus som hun leverte foran meg eller ved siden av meg i sofaen. I det hun slipper lekemusen ser jeg at huner så stolt så stolt. Det er tydelig at hun vil ha ros fra meg. Slik holdt Dixie på da hun hadde kattunger i 2016.

Etter noen få uker begynte også Hera å hente lekemusen for så å slippe den foran meg eller i sofaen ved siden av meg. Jeg tror at Dixie lærte Hera opp til denne å hente og levere lekemusen 🙂 Hera blir også kjempestolt når hun kommer og leverer musen 🙂

Nadina er blitt rolig etter hun ble kastrert i sommer, og du verden som hun har lagt på seg 😮 Kastrater blir litt runde om magen. Hun er så kosete mot alle hun ser, og elsker å ligge i fanget. Fredag 16.11.2018 fikk jeg besøk av ei venninne jeg gikk på folkehøgskolen sammen med for 34 år siden. Det var kjempekoselig å treffe henne 🙂 Nadina var den første til å legge seg i fanget på henne, og hun ble liggende lenge å kose seg <3 🙂

Da Nadina ble kastrert tok de en blodprøve av henne, og det ble påvist at nyreverdiene er for høye. Jeg skal tilbake å ta ny blodprøve av Nadina nå i desember. Det er kjempetrist at hun nå har begynt å slite med nyrene 🙁 Nadina er jo 9 år, og det er da nyreproblemer kan begynne å dukke opp. Nå er jeg psykisk forberedt når jeg vet at nyreverdiene er høye hvis noe skulle skje med jenta mi.

Hun får nyrefòr, og det spiser også Elvis og Dixie siden de to også er kastrert. Kastrater er dårlige på å skille ut et stoff fra kroppene sine, og derfor er det bra for dem å spise nyretørrfòr som ikke inneholder det stoffet. Jeg er spent på hva nyreverdiene ligger på nå når jeg skal ta blodprøve på henne.

Jeg ønsker å dele noen bilder med dere som jeg har tatt siste tiden. Håper dere liker dem 🙂

Vil ønske alle en kjempefin og god helg <3 🙂 Ta godt vare på dere selv <3 🙂

Var til negledesigneren jeg bruker, og fikk lagt på ny gelack-forsterkning 🙂

Middag med kylling stekt i vann med brokolliblanding, søtpotet og mager kesam 🙂 Det er kjempegodt 🙂

24.10.2018 var min første dag på trening til fysioterapeuten min etter operasjonen. De første ukene fikk jeg kun gå 10 minutt på tredemøllen. Bedre 10 minutt enn ingenting!