HVERDAGSOPPDATERING OM HJERTEKNUSERNE MINE MED NYE BILDER <3 :)

Det er blitt mai, og i morgen har vi allerede kommet til midten av den fineste vårmåneden 🙂 Vi har hatt et kjempefint vær i mai måned, og det har vært lite nedbør.
 
 
Det at det har blitt varmere i været gjør at verandadøra ut til verandaen kan åpnes, og abyssinertrioen er ikke sene om å gå ut på verandaen en tur. De storkoser seg når det er bra temperatur, sol og varme 🙂 Nå er jo abyssinere en rase som elsker varme. Jo varmere jo bedre. Litt lik matmoren sin der 🙂
 
 
Elvis er som sagt kastrert, og det var fordi jeg ikke skal bruke ham i avl lengre. Da er det plagsomt for ham å være fertil. En fertil hannkatt som tenker på damer 24/7 blir gjerne tynne.
 
 
Etter kastreringen til Elvis måtte ting gå seg til på nytt igjen. Da han var fertil var han likestilt med Nadina, men nå er det bare Nadina som er fertil. De har brukt de ukene til å gjøre opp statusen seg i mellom, for når en hannkatt blir kastrert vil han lukte annerledes, og han vil få en annerledes atferd. I begynnelsen etter kastreringen var det litt småkrasj mellom Elvis og Nadina, men heldigvis har det begynt å gå seg til igjen. Nadina var rasende på Elvis bare hun så ham. Jeg forhørte meg med flere av mine rasekattvenner, og de sa det var helt normalt at de måtte finne plassen sin på nytt igjen. Fikk kjempegode tips til hvordan jeg kunne gjøre denne fasen mest mulig enkel.
 
 
Jeg tok opp et stort kattebur på stua. De første dagene skiftet jeg på at Elvis og Nadina var i katteburet. Når Nadina var i katteburet fikk Elvis være fritt på stua, og når Elvis var i katteburet fikk Nadina lov til å være fritt på stuen. Dette taklet de kjempebra. Flere ganger om dagen tok jeg en håndduk og gned over Elvis for så å gni det over Nadina. Det gjør at Nadina og Elvis fikk samme lukt. Etter 2-4 dager begynte ting å gå seg til, og Nadina kunne lukte på Elvis og omvendt 🙂
 
 
Et annet godt triks jeg fikk var å sette på en sele på Nadina, og det hjalp henne til å roe seg ned.
 
 
Takket være kjempegode råd fra mine abyssiner- og rasekattvenner har det blitt bedre og bedre, og Nadina troner alene på dronningtronen som fertil hunnkatt 🙂
 
 
Til syvende og sist handler det om at den hunnkatten som er dronning har tillit til at de andre kattene i flokken respekterer henne. Dixie respekterer sin mamma Nadina, og for Dixie holder det med et strengt blikk fra Nadina, og Dixie må vike plassen sin. Elvis er mer den som erter, og han kan helt uten forvarsel hoppe opp for å klaske til Nadina med labben sin. Akkurat det får han ikke lov til, og når jeg ser at han gjør det får han en timeout.
 
 
Katter skjønner når de har gjort noe galt, og de skal ha grensesetting de også.
 
 
Nå er forholdet mellom Nadina og Elvis mye bedre, og det går flere dager uten at de har en uenighet 🙂
 
 
Dixie er den som er “fredsmekleren” i katteflokken, for hun er godt likt av både Nadina og Elvis.
 
 
De er noen store koseklumper alle tre, og de vet hvordan de skal få oppmerksomheten vår f.eks. å få ligge i fanget for å få kos
 
 
Den største avisterroristen er Nadina, og dèt i ordets rette forstand! Hvis matfar eller jeg sitter og leser avisen skal dere ære sikker på at Nadina kommer for å få kos og oppmerksomhet. Da stiller hun seg opp på avisa, står og masserer med forlabbene og hvis vi prøver på å bla om siden i avisen begynner hun å lekesloss med avisbladet 🙂 Noen som fremdeles lurer på hvorfor jeg foretrekker å lese nettutgaven av avisen?
 
 
Dixie bytter gjerne på om hvem av oss som hun ligger i fanget til. Hun kan likeså godt ligge i fanget mitt som i matfar sitt fang. Elvis ligger mest i fangt mitt, men når han ligger der vil også Dixie komme for å ligge i fanget mitt hun også.
 
 
Ingen av hjerteknuserne mine er redde når det kommer gjester på besøk, for de går rett opp i fanget til gjestene våre. Heldigvis så er familie, slekt og venner av oss glade i katter, og de liker kjempegodt å kose med kattene. Har et par som er allergisk eller som er redd for katt, men når de kommer på besøk får kattene være på soverommet. Jeg vet selv hvordan det er å være allergisk, for jeg er allergisk mot hund, I tillegg er jeg redd for hunder. De av vennene våre som har hund er kjempeflinke til å ta hunden på et annet rom når de vet at jeg kommer. Det jeg er redd for er hvis hunden hopper opp på meg, for det har jeg opplevd, og det liker jeg ikke
 
 
Det skal være gjensidig respekt, for det finnes de som er engstelig for katter, og som katteeier sørger jeg for at de slipper å ha kattene rundt seg når de besøker oss. Jeg mener det er vår plikt som dyreeier enten om man har hund eller katt å vise hensyn til allergi eller det å være redd.
 
 
Det går kjempefint med Grace hos fòrvertene, men nå har de begynt å gi henne p-piller. Grace fikk løpetid hver 14 dag, og hyppig løpetid er ikke bra for en hunnkatt. Det kan føre til livmorbetennelser. Fòrvertene forteller at Grace er sosial. Hvis det kommer gjester hos dem, er Grace alltid den mest sosiale, og skal være med sammen besøket. Hun elsker å få oppmerksomhet av fòrveretene sine så vel som besøkende
 
 
Jeg har funnet en hannkatt som jeg skal bruke på Grace, og Grace kommer til å ha godt av et kull. Nå har hun så mye hormoner i kroppen at hun vet ikke opp ned på seg selv. Se for dere en tenåring som er i den villeste puberteten. Slik er Grace også 🙂 Grace har utviklet seg bra, og hun har fine kvaliteter. Når jeg nå skal pare henne må jeg tenke på hva jeg trenger som kan komme til nytte. Det jeg trenger en en hannkatt med kort pels og med bra øreplassering.
 
 
Jeg har et håp om å få paret Nadina for siste gang før hun blir sterilisert i løpet av senhøsten 2017. Da blir det absolutt det siste kullet til Nadina. Hannkatt for Nadina har jeg også klar 🙂 Krysser fingrene for at hun kommer i løp etter sommerferien. Nadina pleier å ta seg løpetidsfri fra april – august/september før hun begynner igjen. Tok av henne p-pillen rett etter jul. Siden Elvis nå er kastrert trenger ikke Nadina å gå på p-piller, for det er ingen fare for paring 🙂
 
 
Neste utstilling for kattene er i Østersund i Sverige første helgen i juni, og det gleder jeg meg til. Jeg har meldt på alle tre, Nadina som senior, Elvis i klasse 10 (kastratklasse) og Dixie i klasse 10 (kastratklasse).
 
 
Ønsker å dele noen bilder jeg har tatt av kattene i det siste, og håper dere liker bildene 🙂
 
 

040517_nadina6

Godpusejenta mi dronning Nadina <3 :)

 
 

140517_nadina6

Godpusejenta Nadina koser seg i solskinnet fra stuevinduet <3 :)

 
 

140517_dixie8

Godpusejenta min prinsesse Dixie Rose koser seg ute på verandaen <3 :)

 
 

140517_dixie9

Godpusejenta Dixie Rose <3 :)

 
 

210417_elvis8

Godpusegutten prins Elvis slapper av på sofaputa <3 :)

 
 

140517_elvis4

Godpusegutten Elvis koser seg ute på verandaen <3 :)

 
 

110517_elvis_nadina_sol5

Jeg måtte bare fange dette øyeblikket på bilde hvor Elvis og Nadina koser seg i solskinnet fra kjøkkenvinduet <3 <3 :)

 
 

030517_grace3

Godpusejenta Grace koser seg ute på verandaen hos fòrvertene sine <3 :) Foto: Linnea Höök

GRATULERER MED ETTÅRSDAGEN TIL TRIOEN (N) HAKRILAS F-KULL (FLORENCE, FELICIA OG FELIX) <3 <3 <3 :)

I dag 19.01.2017 fyller de tre kattene i (N) Hakrilas F-kull ett år 🙂 Tenk ett år siden de kom til verden 🙂 Hvor i all verden har dette året blitt av? Jeg bare spør. 
 
 
Husker de 12 – 14 ukene jeg hadde Felix (kalt Leo), Felicia (kalt Signe) og Florence. De var en kjempeherlig, aktiv, sosial, tillitsfull, lekne, nysgjerrige og klin gærn kattungetrio som vi fikk mang en god latter av 🙂
 
 
Alle tre hadde de forskjellige kjempeherlige personlighet. Felix var nok den roligste kattungen i flokken, for han var litt ettertenksom før han fant på ting. Florence var den tøffeste typen, for hun var så uredd av seg. Felicia var litt mer tilbakeholden eenn sin søster, men hun lot seg ikke be to ganger å være med på det Florence fant på 🙂 F-gjengen lærte av hverandre, og hvis en av trioen fant ut noe nytt og spennedne skulle de andre to prøve det ut også. Ingenting var skummelt for F-gjengen, og de var ikke redde noe som helst.
 
 
Tenk i dag er det ett år siden de ble født, og jeg husker at det var et forferdelig sønvær i Trondheim den tirsdagskvelden da de kom til verden. Dixie viste seg å være en superflink kattemamma til kattungene sine, og hun tok kjempegodt vare på dem. Etter hvert fikk pappa Elvis også lov til å være sammen med ungene hans, dog under Dixie sitt tilsynd. Det gikk kjempebra. 
 
 
Alle tre kattungene kom til nye eiere som elsker og forguder de kjempehøyt 🙂 Jeg har fått flere bilder av eierne til F-gjengen, og det setter jeg kjempestor pris på 🙂 Som oppdretter synes jeg at det er kjempekoselig å få høre nytt om hvordan det går med kattunger som jeg selger, og det er kjempegøy å se hvordan de vokser til og forandrer seg når de blir større.
 
 
Her er noen tilbakeblikk i form av bilder fra kattungene i (N) Hakrilas F-kull født 19.01.2016 🙂 Jeg håper dere liker bildene 🙂 
 
 

120416_felicia_12_uker7

(N) Hakrilas Felicica (kalt Signe) 🙂 Bildet ble tatt april 2016. 

 
 

120416_florence_12_uker4

(N) Hakrilas Florence 🙂 Bildet ble tatt i april 2016. 

 
 

120416_felix_12_uker6

(N) Hakrilas Felix (kalt Leo) 🙂 Bildet ble tatt i april 2016. 

 
 

050416_felix_florence_pa_ovn5

(N) Hakrilas Felix og Florence slapper av på vedovnen 🙂 Bildet ble tatt i april 2016.

 
 

230316_florence_felix_felicia2

Gratulerer så mye med ett års dagen til F-gjengen: Florence, Felicia (Signe) og Felix (Leo) 🙂 

LIVET TIL LILLEGUTT STOD HELLER IKKE TIL Å REDDE :( HVIL I FRED LILLEGUTT <3 <3

Dessverre så døde lillegutten for 3 timer siden 🙁 Dette var kjempetrist 🙁 
 
 
Hele tiden har han hatt problemer med å svelge. Han greide å suge på patten til Dixie, men greide ikke suge på flasken eller svelge. I går kveld var han ekstra slapp til å svelge morsmelkerstatningen på flaska, og han var mer slapp enn vanlig. Jeg tenkte mitt at dette kunne gå mot slutten for lillegutt. 
 
 
Da jeg skulle gi lillegutt morsmelkerstatning ca. kl.02.00 var det nesten ikke noe tegn til svelgerefleks, han var slapp i hele kroppen og kortpustet. Jeg fant ut at naturen måtte få lov til å gå sin gang, og la ham fra meg hos kattemamma Dixie. Dixie slikket ham, vasket ham og lå og varmet lilelgutten sin. Dixie mor satt og tittet på lillegutten sin akkurat som hun tok avskjed med ham. Flere ganger slikket og vasket Dixie lillegutten sin. Hun la seg igjen i nærheten av av kattungen sin, og hun viste den omsorgen for lilelgutten sin som jeg aldri trodde jeg skulle få se hos en katt! Kloke snille Dixiemor. Det var kjemperørende å se måten hun tok avskjed med lillegutten sin på, og du snakker om ekte kjærlighet!  
 
 
Da jeg stod opp i dag tidlig var Dixie ferdig med kattungen sin, og hun ville være med på stua til de to andre kattene, og det fikk hun lov til. Siden har hun vært sosial sammen Nadina og Elvis 🙂
 
 
Jeg har aldri sett maken til en rørende avskjed på en katt som skjønner at kattungen sin holder på å dø, for det var rørende å se på 🙁 Rørende og trist på samme tid 🙁 
 
 
Det er lett å spørre seg selv om hvorfor dette skjedde, men det finnes ingen fasit. Sånt skjer, og som oppdretter vil man oppleve slike hendelser å miste ett kattungekull.
 
 
Det viktigste er at kattemammaen er frisk og rask, og at kattungene fikk dø såpass tidlig som dem gjorde før det gikk for lang tid. Hadde vært mye verre om det hadde skjedd når de var 3-4 uker. 
 
 
En ting er i hvert fall sikkert, og det er at lillegutten hadde det bra de dagene han fikk leve, og det er en kjempestor trøst. Lillegutt fikk kjærlighet, stell og omsorg av kattemamma Dixie og av oss. Dixie forstod hele tiden at vi prøvde å hjelpe lillegutt, og hun lot oss få lov til å hjelpe så godt vi kunne. Er det en ting jeg har lært, så er det å ikke klandre seg selv for ikke å gjøre ting annerledes. 
 
 
Nå er det bare å se fremover til jeg skal pare Grace og Nadina i løpet av 2017. I tillegg er det mye som skjer med utstillinger, og ikke minst det viktigste masse kos og kjærelighet av kattene og med kattene 🙂 
 
 
Hvil i fred lillegutt 🙁 Ta godt vare på lillesøster over regnbuebroen! 
 
 

120117_honey_heros_foerste_dag4

Lillegutten og lillejenta på pleddet <3 <3 Her er de 5 1/2 time gamle, 

 
 

150117_heros13

Et bilde av lillegutten jeg tok i går.  

VIKTIG GJESTEINNLEGG SKREVET AV HEALTH DIVA!!!!

Dette innlegget jeg nå vil dele på bloggen min er skrevet av min bloggvenn Health Diva: http://healthdiva.blogg.no/1434664305_vil_du_jobbe_med_lind.html?utm_source=achoo&utm_content=popularpost

 

Les dette blogginnlegget som Health Diva har skrevet:

Jeg finner bare ikke ord, og jeg er helt målløs! Dette er så avskyelig, motbydelig, hjerterått og kvalmt. Slakte hunder for å servere hund som mat! Er det mulig???

Jeg skjønner meg heller ikke på de som leverer fra seg hunder til “Farmen Frank” til dette formålet heller jeg da! Nå håper jeg at dette innfallet fra “Farmen Frank” kan stoppes!

Håper i likhet med Health Diva at så mange som mulig kan engasjere seg i dette for å få satt en stopper for denne dyremishandlingen!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...