KATTUNGETRIOEN VOKSER, OG DE ER KJEMPEHERLIGE <3 :) NYE 5-UKERSBILDER AV KATTUNGETRIOEN :)

Som ukene flyr! Jeg skjønner ikke hvor ukene blir av, og jeg nyter hver eneste dag med kattungene i huset <3 🙂 De ukene vi oppdretterne får æren av å ha kattungene i huset må bare nytes for fullt <3 🙂
 
 
Hver eneste gang jeg ser på kattungene og kattemamma Nadina, koser meg kattungene og kattungene maler av lykke, blir hjertet mitt fylt med kjærlighet og varme, og den følelsen gir en innvendig varme som er vanskelig å beskrive <3 🙂 Følelsen må bare oppleves <3 🙂
 
 
Fredag 09.03.2018 ble H-kullet til Nadina (Helios, Hammurabi og Hera) 5 uker gamle. Hera spiser kattungevåtfòr, og hun går også på kattetoalettet. Hammurabi og Helios blir også matet med kattungevåtfòr. Begge guttene spiser det. Helios spiser kattungevåtfòret fra teskjeen, og jeg tror nok at han kommer til å forsyne seg fra fatet i løpet av denne uken. Hammuarbi spiser kattungevåtforet fra fingeren, men jeg tror også han kommer til å spise kattungevåtforet fra fatet i løpet av 1-2 ukers tid. Jeg husker de fire kattungene i “Julekullet”. Tror jeg brukte 3 uker på å få de til å forstå at det var nøyaktig den samme maten på fingeren som det var på fatet, men maten på fingeren smakte jo mye bedre 🙂 
 
 
I helgen som var fikk mannen min satt opp den store kattungebingen. Det var på høy tid. Den kattungebingen er 1,20 m x 1,20 m, og den er kjempestor!
 
 
Der har kattungene kjempebra tumle og lekeplass. De har to kattedo, skåler med tøfffòr, en skål med våtfòr, vannskål og en hule hvor de kan ligge og slappe av i. I den hulen har jeg myke pledd slik at de har det varmt og lunt. Den hulen bruker de mye 🙂 I selve bingen har jeg også lagt ut noen pledd slik at de får det litt lunt og godt. Kattungene og kattemamma Nadina elsker den nye katteungebingen sin, og de synes det er kjempegøy å ha godt med tumle- og lekeplass 🙂
 
 
Den første kvelden etter kattemamma og kattungene hadde flyttet over i den nye kattungebingen måtte kattemamma Nadina oppdra ungene sine litt hardere. Nadina gjorde som hun alltid har gjort, hun bet av værhårene på kattungene sine. Det gjør en kattemamma med kattungene sine slik at de skal holde seg i nærheten av kattemammen sin. Alle tre kattungene til Nadina er ribbet for alt som heter værhår, og det er bare stubber og pigger igjen 🙂 
 
 
Hvis kattemamma Nadina er av den oppfatning at kattungene er for viltre av seg, og at Nadina ønsker at kattungene skal roe seg ned, slikker hun kattungene nokså hard. Hvis kattungene protesterer ved å fekte med labbene etter henne setter hun dem på plass litt forsiktig. Hører de ikke etter blir hun litt hardere mot dem, og da minker det værhår på den kattungen som blir oppdratt. Det ser hardt og brutalt ut, og jeg husker jeg syntes det var litt ekkelt å se på da jeg hadde A-kullet og “Julekullet”. Nå gjør det meg ikke noe å se på, for jeg ser at kattungene skjønner at de har tøyd strikken til mammen sin litt for langt 🙂 
 
 
Denne oppdragelsen til kattemamma har i hvert fall Nadina begynt med når de er ca.4-5 uker gamle. Det er da kattungene blir mer aktive, og mer utforskende til omgivelsene. 
 
 
Nå er kattungene i en kjempeherlig og morsom alder 🙂 Jeg ler godt av de småklovnene mine. Man kan sammenlikne dem med et menneskebarn på 2-3 år. De holder på å lære seg å spise selv og de holder på å lære seg å bruke kattetoalettet 🙂 Det første de gjør når vi kommer inn på rommet for å slå på lyset om morgenen er at de står på baklabbene, og de strekker seg så lang langs kanten på kattungebingen. Da vil de opp i armene våre for å få kos. Vi må bare ikke prøve oss for å etterlate en kattunge igjen i kattungebingen, for da pipier kattungen av ensomhet. Passer på å ta kattungene opp for å kose med dem mange ganger for dagen, og det er kjempeherlig <3 🙂 Alle tre kattungene maler kjempehøyt <3 🙂 Når jeg får kose med dem slik blir jeg rett og slett varm innvendig av kjærlighet og lykke <3 🙂
 
 
Kattungene har det kjempegøy med hverandre. De lekesloss og tuller rundt. Slik kan de holde på lenge, men plutselig er det som en lysbryter som blir slått av, og kattungene sovner. Av og til blir de slitne av seg selv, og trekker seg tilbake for å sove, og av og til er det mamma Nadina som må roe dem ned. Nadina legger seg sammen dem, og koser seg kjempemasse med ungene sine <3 🙂
 
 
Jeg må med hånden på hjertet si at jeg storkoser meg hver eneste dag med kattungetrioen til Nadina <3 🙂 Føler meg rett og slett privilegert som abyssineroppdretter som får oppleve og å ha kattungene hjemme hos oss frem til de er 14-16 uker gamle <3 🙂 Jeg får følge med på utviklingen deres fra fødsel og frem til de skal flytte. De første dagene og ukene skjer det en utvikling fra dag til dag, men når kattungene er 4-5 uker skjer det utvikling på alle områder uke for uke. Fremover nå skal kattungene lære seg å bli selvstendige, de skal lære seg å jakte, de skal lære seg sosiale spilleregler katter i mellom, de skal lære hvordan de skal forholde seg til andre katter, de skal lære seg å underkaste seg en annen katt hvis de har gått litt over streken, de skal lære seg å bli sosiale mot mennesker og de skal lære seg at vi mennesker er deres undersåtter eller slaver 🙂 
 
 
Det jeg synes er fasinerende, er når kattungene nokså tidlig viser at de har hver sin forskjellige kjempeherlige personlighet <3 🙂 I et hvert kull har du en leder, du har en som er helt vill og du har en som er rolig. Blant kattungetrioen til Nadina er det Hera som er sjefen, Hammurabi er den som er uredd og oppfinnsom og Helios den som er ettertenksom og mer rolig av seg. 
 
 
Som dere sikkert skjønner er jeg kjempeglad for kattungene i H-kullet til Nadina, og jeg elsker dem alle tre <3 🙂 Ikke minst elsker jeg mamma Nadina som er en kjempeflink og trygg kattungemamma for ungene sine <3 🙂 
 
 
Fredag 09.03.2018 tok jeg nye ukesbilder, og da var det til for 5-ukers fotoshoot 🙂 Jeg håper dere liker bildene mine 🙂 
 
 

Mamma Nadina koser seg sammen ungene sine i fødekassen <3 🙂 Den kattungene som ligger på ryggen er Hammurabi <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Hammurabi 5 uker gammel <3 🙂

 
 

Godpusegutten Hammurabi <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Helios 5 uker gammel <3 🙂

 
 

Godpusegutten Helios <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Hera 5 uker gammel <3 🙂

 
 

Godpusejenta Hera <3 🙂

 
 

Godpusejenta og supermamma Nadina slapper av og tar en pust i bakken <3 🙂

VELKOMMEN TIL VERDEN TIL (N) HAKRILAS H-KULL FØDT 02.02.2018 <3 <3 <3 :)

Ventetiden er over, og fredag 02.02.2018 ca.kl.15.00 kom det tre nyfødte kattunger til verden <3 <3 <3 🙂 De ble tatt med keisersnitt.
 
 
Grunnen til at de ble tatt med keisersnitt var fordi det hadde kommet til å passert 70 dager på drektighetsperioden hvis Nadina hadde gått over helgen, og fødselen ikke hadde kommet i gang. Veterinæren så på ultralyd og røntgenbilde av en av kattungene var store, og den lå til og med først. Det var høyst usikkert om den kattungen levde, fordi veterinæren kunne ikke se at hjertet dunket. Selv om Nadina er kjempesprek til tross for at hun er 8 1/2 år  er det ingen sjakktrekk at det ligger en stor kattunge fremst, for hun hadde kommet til å streve med å få den ut. Hvis Nadina hadde ventet med fødsel til f.eks. mandag 05.02.2018, kunne i verste fall Nadina mistet hele kullet sitt.
 
 
Mest sannsynlig er kattungene fra to forskjellige paringer. Hunnskatten som var størst da hun ble født er fra første paring. Det vil si Nadina hadde gått ca. 70 dager drektig med henne. De to minste hannkattene var fra den siste paringen som hadde skjedd for ca. 68 – 66 dager siden. 
 
 
Dermed ble det keisersnitt på Nadina. Dette er jo det aller siste kullet Nadina har, og våren 2018 blir Nadina kastrat. 
 
 
Mens veterinæren holdt på med keisersnittet kjørte jeg og hentet en rasekattvenninne som kunne være sammen oss. Når det er keisersnitt på en katt, er mitt råd å være flere enn bare en person! Det er ett råd jeg anbefaler alle katte- og hundeeiere til. 
 
 
Hun som skulle hjelpe meg og jeg kom på klinikken kl.15.10, og vi fikk komme inn på rommet til Nadina og de tre kattungene kl.15.16. Alle kattungene levde, og mamma Nadina begynte å våkne fra narkosen. Vi sjekket kjønnene, og Nadina hadde fått 2 hannkatter og en hunnkatt <3 <3 <3 🙂 En viltfarget gutt, en sorrelfarget (rød) gutt og en sorrelfarget hunnkatt). Fordelen er at jeg slipper å merke dette kullet for hvem som er hvem 🙂
 
 
Etter et keisersnitt vil kattungene være påvirket av mammaens narkose, og det er kjempeviktig å få kattungene i vigør etter at kattemammen har hatt narkose. 
 
 
Vi satte i gang med å jobbe med dem, og det vil si å holde dem tørre og varme! Da gnir vi dem med et teppe eller håndduk, for da masserer vi dem. 
 
 
Etter ca. 1 time tok min rasekattvenninne kattungene helt inn kroppen sin slik at kattungene skulle få varme, og vi kjørte hjem. Installerte kattungene og mamma Nadina hvor de kommer til å være de nærmeste ukene 🙂 Nadina begynte å komme til seg selv i hodet istt, men hun hadde over hodet ikke kontroll på bakbeina sine. Det som er kjempeviktig å passe på er at kattemammaen ikke er så forvirret at hun går til angrep mot kattungene, og at hun ikke skader kattungene ved å velte over dem. 
 
 
Vi la kattungene på flere pledd på madrassen i senga slik at de skulle holde seg varme. Sjekket kjønnet på kattungene, og veide dem. Det var to hannkatter, en viltfarget hannkatt, en sorrel (rød) hannkatt og ei viltfarget hunnkatt < < < 🙂 
 
 
Nadina reagerte på pipingen fra kattungene, og hun skjønte ikke hva dette var. Hun hoppet opp og så på kattungene, og hun begynte å mjaue på dem. 
 
 
Både rasekattvenninnen min og jeg fortsatte å holde kattungene tørre og varme, og vi aktiviserte dem slik at de skulle livne til. Det er også kjempeviktig å gjøre slik at de får mammas narkose ut av kroppen.Etter hvert begynte narkosen å gå ut av kroppene deres, og kattungene begynte å livne til. 
 
 
Vi prøvde å få Nadina til amme, men Nadina hadde vondt, og det gikk ikke. Kokte opp kattungemorsmelkerstatning slik at de fikk i seg nok væske. Kattungetrioen til Nadina var kjempeflinke på å ta flasken, og de drakk kjempegodt 🙂 Det er kjempeviktig at kattunger får i seg væske slik at de ikke tørker ut. 
 
 
Vi prøvde å få Nadina til å slike ungene sine, og et kjempelurt triks er å ha på saus fra en våtfòrpose over pelsen, og Nadina slikket ungene over ryggen. Etter dette ble hun litt med nysgjerrig på hva dette var, men siden Nadina var så ør i hodet skjønte hun ikke at det var hennes kattunger.
 
 
Vi la kattungene ned i selve fødekassen slik at de kunne holde varmen fra hverandre der. Etter hvert begynte hodet til Nadina og bakføttene til Nadina være med, men litt ustø var hun. Hun begynte å lokke på kattungene, og skjønte liksom ikke helt hvorfor de ikke kom da hun lokket på dem! Nadina hoppet inn i fødekassen, og hun la seg ned sammen kattungene sine. Kattungene på sin side hadde en ting i tankene, og det var å få seg melk! Nadina hadde vondt, og hun klarte ikke å die kattungene sine. Det endte med at hun prøvde å bite tak i kattungene sine, og det fikk hun selvfølgelig streng beskjed om å ikke gjøre. Til slutt valgte vi å sette Nadina inn i transportburet sitt, og for å skille henne fra kattungene sine siden hun bet dem hver gang hun fikk sjansen. 
 
 
Kattungene pep, fordi de ville ha mamma Nadina sin trygge og lune varme. Vi passet på å mate kattungene hver 1 1/2 time gjennom hele natten. Nadina ville  ut av transportburet, for hver gang hun hørte at kattungene pep mjauet Nadina sårt. Det var kjempevondt, men vi tok ikke sjansen på at hun kunne skade kattungene sine.
 
 
Når man har hatt keisersnitt er det kjempegodt å ha en ekstra person til å hjelpe. Keisersnitt er jo en utrygg situasjon samme hvor mange år man har vært oppdretter. Hvis man er tre stk sammen med kattemammaen og kattungene avlaster man hverandre, og man kan hjelpe hverandre med å gi melkeerstatning til kattungene. Jeg er kjempetakknemlig at jeg fikk hjelp av min rasekattvenninne, og er evig takknemlig for at jeg kjenner slike godhjertede og snille katteelskere <3 🙂
 
 
I går morgest kjørte mannen min rasekattvenninnen min hjem, og han kjørte innom apoteket for å hente ut smertestillende til Nadina  Tok ut Nadina fra transportburet, og gav henne medisin. Nadina hørte plutselig at kattungene pep, og hun var raskt på pletten til å se hva som skjedde. Hun prøvde å bite kattungene sine, men jeg satte henne på plass! Mannen min kom til å tenke på at kanskje Nadina kom til å roe seg hvis vi flyttet alle kattungene opp i sengea Det gjorde vi, og Nadina begynte å legge seg til rette for kattungene sine. 
 
 
Det var det hun vill ha. Hun ville ha dem sammen med seg i sengen. Nadina begynte å slikke kattungene grundig, og kattungene var Nadina sine 🙂 Gjennom hele dagen i går hadde Nadina smerter, og hun hadde problemer for å amme ungene sine. Hun trakk seg bort hvis kattungene beit eller masserte for hardt. Kattungene hylte som noen ulver, for de fikk jo ikke den maten de ville, og de ble jo preget av stresset som mamma Nadina viste pga smerten. Likevel var det beundringsverdig at Nadina lå pal sammen med ungene sine, og hun passet kjempegodt med dem.
 
 
Ved jevne mellomrom gjennom hele dagen gav jeg kattungene flaske, men det er også kjempeviktig at kattungene får melkemassere pattene til kattemammen. Det er fordi at melkeproduksjonen skal komme i gang. Melkespreng hos en kattungemamma kan gjøre kjempevondt, og det er jeg 100% sikker at dere kvinner som har født barn fra før vet nokså mye om, og kan skrive under på. Nadina sutremjauet, og hun klaget! Kattungene på sin side hylte og skrek. Hadde kjempevondt av Nadina, og selvsagt påvirket Nadina sin måte å være på også over på kattungene. 
 
 
I går kveld prøvde jeg å gi kattungene flaske, men de var null interessert i tåeteflasken. Gikk inn til Nadina kl.03.30 i natt, men da lå alle 3 kattungene på patten til mamma Nadina <3 🙂 Hadde ikke hjertet til å rive dem bort fra pattene de lå på. Da ville jeg stresset mamma Nadina.
 
 
I dag tidlig da jeg stod opp lå fremdeles Nadina med kattungene sine, og kattungene lå på pattene. Jeg la merke til med en gang at Nadina var i mye bedre form, og kattungene mye roligere. Nadina lot kattungene ligge og massere pattene, og Nadina mjauet ikke slik hun gjorde i går. Hun fikk litt smertestillende som det står foreskrevet på resepten. De kvasse klørne til kattungene fører jo til at hun kan få vondt i operasjonssåret. 
 
 
I dag har Nadina lagt pal sammen ungene sine. Litt ut på ettermiddagen var hun på kattedoen. Nadina går bort for å spise tørrfòr, men hvis kattungene piper er det rett tilbake til kattungene 🙂 
 
 
Hun gjør alltid det hun pleier å gjøre når hun har kull, og det er å knurre når hun hører forskjellige lyder. Det er typisk Nadina når hun har 1-3 dager gamle kattunger. 
 
 
Du ser på hele Nadina at hun storkoser seg sammen kattungene sine, og hun er mer avslappet. Nå når kattungene henger på patten til Nadina, og når kattungene masserer for å få igang melkeproduksjonen så ligger Nadina å masserer med forlabbene sine i luften. Hun maler lykkelig <3 🙂 
 
 
Nadina har ikke så mye melk enda, men noe melkeproduksjon har kommet igang. Melken er på tur ned i pattene. Det tar lengre tid  når en hunnkatt har hatt keisersnitt at melken kommer ned i pattene, og det er full melkeproduksjon. 
 
 
Jeg synes det er kjemperørende å se på kattungene til Nadina hvor de lærer. Nå har de lært med mammaen deres er. De blir rolige når Nadina kommer tilbake etter hun har vært og spis, vært i kattedoen eller har vært og hilst på de andre kattene. Kattungene vet hvor melken kommer fra, for når jeg tilbød en av kattungene morsmelkerstatning i sted ville han ikke ha det. De vet hva de skal gjøre for å få melk. Når man ser på Nadina, ser man 100% mammakjærlighet i hele ansiktet, og man ser en trygg og kjærlig kattunge mamma <3 🙂 
 
 
Jeg har funnet navn på to av kattungene. Hunnkatten har fått navnet Honey og den sorrel (røde) hannkatten har fått navnet Helios. Jeg er i tvil på navnet på den viltfargede hannkatten, men har tenkt litt på Hermes, Heike, Heraklos eller Heikos. Må tygge litt videre på de navnene før jeg tar en bestemmelse 🙂
 
 
Selvsagt har jeg tatt noen bilder av den nyfødte nurkene til Nadina <3 <3 <3 🙂 Jeg håper dere liker bildene mine 🙂
 
 

De kjempesøte kattungene i (N) Hakrilas H-kull på pleddet etter vi kom hjem fra veterinæren <3 <3 <3 🙂

 
 

I kullet er det to hannkatter og en hunnkatt <3 <3 <3 🙂

 
 

Kattungene i fødekassen <3 <3 <3 🙂

 
 

Fødekassen til Nadina denne gangen ble slett ikke fødekassen som vi trodde, men sengen på arbeidsrommet. Jo da, der har vi ordnet til for Nadina og kattungene slik at de skal ha det trygt, varmt og godt. Her koser mamma Nadina seg med kattungene sine. Nærmest kamera ser dere Helios og Honey <3 <3 <3 🙂

 
 

Et par videoopptak av (N) Hakrilas H-kull <3 <3 <3 🙂 

2016, ET ÅR MED TAKKNMELIGHET OG GLEDE :) GODT NYTT ÅR 2017 :)

2016 går snart over i historien, og 2017 venter oss med blanke ark og nye muligheter 🙂
 
 
Det har vært et kjempefint år for (N) Hakrilas Abyssineroppdrett, og et år jeg kan se tilbake på med takknmelighet og glede 🙂
 
 
Januar 2016 begynte med at min yngste abyssinerhunnkatt (Dixie Rose) ventet sitt første kull. 19.01.2016 kom det 4 kattunger i (N) Hakrilas F-kull til verden. Dessverre døde den ene kattungen etter et par dager pga infeksjon etter den hadde lagt uten fosterpose en liten stund før den ble født. Florence, Felicia (Signe) og Felix vokste opp, og ble kjempefine, kjempeherlige og trygge kattunger 🙂
 
 
Kattungene i F-kullet flyttet til sine nye eiere i april, og den siste kattungen (N) Hakrilas Felix flyttet 01.05.2016 til sin nye eier i Sverige.
 
 
02.05.2016 kom (N) Hakrilas G-kull til verden, og i kullet kom det 3 kattunger (Grace, Gaya og Gizmo) 🙂 De vokste også opp, og ble kjempefine, kjempeherlige og trygge kattunger. Sommeren 2016 gikk med til å sosilisere kattungene frem til de flyttet til sine nye hjem i august.
 
 
(N) Hakrilas Grace er min nye avlshunnkatt i oppdrettet mitt, men bor hos fòrverter. Planen er å ha to kull på henne, og Grace sitt første planlagte kull blir i løpet høsten 2017.
 
 
Det viste jo seg at 2016 skulle få en avslutning som jeg ikke tenkte på i januar i år. Dixie Rose venter et nytt kull med kattunger ca. 11.01 – 19.01.2017 🙂 Jeg fikk det bekreftet gjennom ultralyd hos veterinæren tirsdag 26.12.2016 🙂
 
 
Har vært kjempeheldige med de som har kjøpt kattunger fra meg, og de forteller at de ikke angrer en eneste dag på at de valgte en abyssiner som rasekatt. De som har kjøpt kattunger fra meg har fortalt at kattungene er sosiale, tillitsfulle, hengivende, lekne, nysgjerrige og familiekjære 🙂 Kattungene jeg har solgt har virkelig kommet til eiere elsker dem kjempehøyt, og som gjør alt hva de kan for at de skal ha det bra 🙂 Jeg kan med hånden på hjertet si at de nye eierne til kattungene som ble født i 2016 er eiere som elsker katter av hele sitt hjerte 🙂
 
 
Det har også gått kjempebra på utstillingene jeg har vært på med kattene, og det har blitt noen NOM (nominasjoner) i løpet av 2016. Elvis fikk tidligere i år sin Championtittel, og nå har han ett cert igjen før han kan ta tittelen IC.
 
 
På min katteklubb (Katteklubben Midt-Norge) sin utstilling i juli opplevde jeg at (N) Hakrilas Felicia (Signe) ble Best In Show samt kåret til Årets Klubbkatt 🙂 Det var noe av det største jeg noen sinne har opplevd som oppdretter. Akkurat i det øyeblikket panellederen sa nummeret hennes, og det gikk opp for meg at hun hadde blitt BIS strømmet gledstårene mine, og jeg var helt skjelven etterpå 🙂
 
 
Det å ha katt er en stor velsignelse, og ikke minst fylt av kjærlighet og glede, for kattene er full av “Love” og hengivenhet 🙂 Kattene gir 100% kjærlighet til både meg og mannen min 🙂 Jeg elsker kattene mine over alt på denne den jord 🙂 Alle tre kattene mine går kjempegodt over ens, og de uenighetene de har kan jeg telle på ei hånd. De er avhengige av hverandre, og de gangene jeg har reist med en katt på utstilling har de to som har vært hjemme savnet den katten som har vært borte. Når jeg kommer hjem fra utstillinger er det gjensynsglede i massevis 🙂 I mai var Elvis på besøk til en hunnkatt i Oppegård hvor han paret seg, og da han kom hjem var det skikkelig gjensynsglede mellom Elvis, Dixie Rose og Nadina, og det var kjemperørende å se på 🙂
 
 
14.12.2016 ble jeg operert i foten min, og når jeg kom hjem etter operasjonen ville kattene mine trøste meg. De kom og la seg på sofaen sammen meg, og de viste omsorg. Katter kan det å vise omsorg for både sine eiere og hverandre 🙂
 
 
I løpet av 2016 ble Elvis pappa til 15 kattunger (6 kattunger hjemme hos meg, 2 i Moss og 7 i Oppegård). Av de kattungene som Elvis er pappa til er det 3 hunnkatter som går videre i avl.
 
 
Nå er Elvis kjemisk kastrert med chip, og hvis fødselen til Dixie Rose går bra kommer jeg til å kastrere Elvis på ordentlig. Da kan Elvis få kose seg her hjemme som kosekastraten vår 🙂
 
 
2016 har vært et kjempeherlig år med tanke på oppdrettet mitt og kattene, to kull med kattunger, katteutstillinger og masse kjærlighet og glede med kattene mine 🙂
 
 
Jeg gleder meg til 2017, og hva det vil bringe 🙂 Utstillingsplanene for våren 2017 er fastlagt, og de utstillingene jeg skal på er Scandinavian Winner Show på Scandic Hotell på Lerkendal i Trondheim, Storsjökatten sin utstilling i Østersund og min egen klubb sin utstilling i juli 2017 🙂 Jeg vet at Grace skal få et kull i 2017, og Nadina skal få sitt aller siste kull før hun blir sterilisert. I august 2017 blir Nadina 8 år, og etter fylte 8 år synes jeg hun er for gammel til å få flere kattunger. Da skal Nadina få lov til å kose seg som kastrat 🙂 Siden Nadina har hatt så lette fødsler sier andre rasekattoppdrettere og veterinæren at det ikke er noe problem å ha ett kull til på henne før hun fyller 8 år.
 
 
Jeg har tatt noen bilder av kattene som jeg har lyst til å dele med dere 🙂 Håper dere liker dem 🙂
 
 

221216_nadina_fang5

Godpusejenta Nadina 🙂

 
 

141216_dixie3

Godpusejenta Dixie Rose 🙂

 
 

041216_elvis_gardinstang11

Abyssinere elsker å være i høyden, og godpusegutten Elvis bekrefter at dette stemmer. Her ligger han på gardinstangen og varmer seg i varmen fra taklampen på stålampen vår 🙂

 
 

111216_grace_utstillingsbur1a

Godpusejenta Grace 🙂

 
 

231216_dixie_nadina_fang2

Godpusejentene Dixie og Nadina slapper på pleddet i sofaen sammen matmor en romjulsmorgen 🙂

 
 
Jeg vil få lov til å takke så mye til alle blogglesere, bloggfølgere og bloggvenner for at dere er trofaste lesere av bloggen min 🙂 Setter kjempestor pris på hver og en av dere 🙂 Dere er grunnen til at jeg blir motivert til å fortsette og dele innlegg og bilder om kattene mine. Ikke minst er dere kjempeflinke til å komme med tilbakemeldinger i kommentarfeltet på bloggen min og på facebooksiden for bloggen min. Jeg håper dere vil fortsette å følge med på bloggen min i 2017 🙂
 
 
Hjertelig tusen takk til dere som har bistått med sponsing på bloggen min i løpet av 2017. Dere skal vite at jeg er kjempetakknemlig for sponsingen dere har gitt 🙂
 
 
Da gjenstår det for meg å ønske alle en kjempefin og god nyttårsaften, og et godt nytt år for 2017 🙂

HAR KOMMET MEG FRA HELGAS SJOKK! NÅ SER JEG FRAMOVER IGJEN :)

Da er jammen meg blitt onsdag, og det verste sjokket etter helgas hendelser har lagt seg! Det er ikke å stikke under en stol at dette har gått hardt inn på meg. Jo mer jeg får dette litt på avstand, jo mer realistisk ser jeg på det hele. Jeg vet det er ingenting vi kunne gjort annerledes. Lille Beyonce levde på overtid siden hun var feil utvikliet, og hadde kroppen full av giftstoffer etter å ha ligget i betent livmor i flere uker. Hun hadde heller ikke utviklet sugerefleks slik som kattunger skal ha. Det hadde vært dobblet så ille hvis Beyonce fikk leve opp noen måneder, for så å dø f.eks i en alder av 2 – 3 måneder! Likevel gikk hun oss rett til hjertet! Når en må være reservemamma for en kattunge ved å mate den med kattetåteflaske, vaske kattungen slik at den får tisset og besjet og holde den varm og tørr blir man knyttet enormt til kattungen! Det er jo du som menneske som blir “kattemammaen” for kattungen. Slike kattunger knytter oppdrettere og katteeiere et kjempesterkt forhold til! Disse kattungene er vanskelig å selge eller å gi bort!
 
 
Nå har jeg kommet meg fra helgas ammetåke! Blondie er på bedringens vei 🙂 Hun har ikke vist tegn til å savnet lille Beyonce! Vi priser oss lykkelig for at Blondie overlevde, og krysser fingre, tær og labber for at hun ikke får bukhulebetennelse, noe som er vanlig etter en slik komplisert svangerskap! Blondie spiser og drikker godt igjen, og hun har kjeftet på Svartfot. Så det begynner å bli “normale” tilstander hjemme her nå 🙂 Du verden så fornermet hun ble i går da jeg satte på henne skjermen slik at hun ikke skulle slikke på såret! Blondie var sur på meg hele ettermiddagen til Halvard kom fra jobben! Nå ligger hun og hviler seg i kattesengen vi har.
 
 
Nå må vi se framover til et ventet kull mellom Aros og Ariel Corvette ca. 24.04.2009! Vi håper og kyrsser fingre og tær for at det svangerskapet går bra! Corvette er i fin form, og begynner nå å sette mage!:) Nå har jeg en politikk om at jeg ikke vil ha flere enn to kull på våre hunnkatter. Dette er fordi jeg vil ikke at de skal være fødemaskiner! De er alle sammen en av familien, og de skal ha et godt katteliv! Dermed har vi bestemt oss for at vi planlegger keisersnitt på Corvette, så steriliserer vi henne. Da har hun hatt to kull, og det er mer enn nok på henne 🙂 Hun er nå to år, og jo eldre kattene blir, jo mer risiko for svangerskapskomplikasjoner kan det være! Jeg vil ikke risikere liv og helse på hverken Corvette eller Blondie!
 
 
Kommer det et fint avkom mellom Aros og Corvette som vi synes ser bra ut, setter vi den til en fórvert. Da er katten likevel vår, men en annen familie tar hånd om den, gir den mat. Jeg får ta den med på utstilling når jeg selv ønsker, og jeg bestemmer at katten evt. skal ha et kull før katten blir familiens til odel og eie. Vi har jo Caspar som er hos fórvert. Han er ennå fertil, og skal muligens til paring med en hunnkatt, slik at han får ett kull etter seg. Deretter blir han kastert.
 
 
Ellers gleder jeg meg til Trønderkatten sin utstilling 04.04. og 05.04.2009 🙂 Denne gangen stiller jeg Svartfot huspus, Aros og Caspar. Søsteren til Aros kommer også, og datteren til Aros som bor i Umeå 🙂 Vi får besøk av våre svenske venner Anna og Micke torsdag 02.04.2009!:) De skal bo hos oss den helgen 🙂 Jeg gleder meg kjempemasse til de kommer 🙂 Vi har det bare så kjempemoro når vi treffes 🙂
 
 
Her er det sol fra en skyfri himmel, og det er skikkelig påskestemning 🙂 Jeg skal i gang med å øve på fløyta og pianoet etterpå, så tenkte jeg å gå meg en tur. Jeg er jo litt redd for at vi bruker opp det fine været vi har før påsken, men en ting er sikkert: DET GÅR MOT VÅR 🙂 Jeg ønsker dere alle sammen en fin onsdag 🙂
 
 
Take care 🙂

KATTEMOR BLONDIE MÅTTE OPERERES LØRDAG 21.03.2009 :( LILLE BEYONCEE DØDE NATT TIL I DAG!:( R.i.P Beyoncee!

Ja, så skriver vi 23.03.2008, og lille Beyoncee døde natt til i dag, kun 3 døgn gammel:( Hun fikk en tøff start på abyssinerlivet sitt!:( Da hun kom til verden natt fredag 20.03.2009 veide hu 82 gram, men vi syntes hun skrek masse, og var ikke helt fornøyd selv om hun lå sammen mamma Blondie i fødekassen! Blondie viste ikke så mye interesse for Beyoncee annet enn å varme henne, slikke henne litt og være der en stund sammen henne, men vi vet jo at det tar tid før morsinnstinktet hos en kattemor er på topp, og vi trodde det var det. Like vel var Blondie ikke i form. Vi la også merke til at mamma Blondie skalv når hun prøvde å amme lille Beyoncee, men tenkte ikke mere over det! Fredagen om dagen var Blondie en del ute av fødekassen for å sjekke om de andre kattene hadde det bra, og for å gå på kattedoen, men så snart hun hørte lille Beyoncee skrek sprang hun tilbake til fødekassen med en gang og la seg, men hun var slapp, og virket litt avvisende mot lille Beyoncee!
 
 
Nå er det helt normalt at kattunger går ned noen få gram de par første døgnene, og men det var ikke så alarmerdne vektnedgang på Beyoncee fredagskveld, og heller ikke lørdag morgen!
 
 
Lørdag 21.03.2009 la vi merke til at Blonde var slapp. Hun kom ikke ut av fødekassen for å spise eller drikke, og virket slapp. Vi syntes nok Blondie ikke var gått helt sammen etter fødselen, og tenkte at det kunne være fordi etterbyrden ikke var kommet ut. På røntgenbilde vår veterinær tok av henne kunne hun se klart og tydelig en kattunge, men var usikker (fordi Blondie var så urolig) om det kunne være en til inni magen hennes. Halvard kjente på magen til Blondie, og han kjente noe rart. Vi fikk ringt vakthavende veterinær, og fikk komme med Blondie kl.14.00. Vi måtte ha med oss fødekassen med lille Beyoncee og Blondie opp i.
 
 
Vakthavende veterinær tok røntgen, og han kunne se en kattunge, men antok at den var dødfødt og deformert 🙁 Han sa han måtte operere henne 🙁 Vi dro hjem med Beyoncee, og matet henne med kattetåteflaske og kattemorsmelkerstatning! Vi holdt Beyoncee varm ved å ha henne tett inntil kroppen vår for å holde henne varm, og Beyoncee virket fornøy (i hvert fall på oss) Hun lå rolig, og skrek ikke i det hele tatt!
 
 
Kl.16.00 ringte veterinæren oss, og sa Blondie var ferdigoperert, og Halvard hentet henne. Han kom hjem med Blondie og hun var helt omtåkete på grunn av narkosen. Blondie fikk slappe av og sove ut rusen sin, og vi stelte med lille Beyoncee ved å mate henne med tåteflaske, la henne få tisse og besje ved å ta en bommulspads med fuktig vann på, og holde henne varm inntil huden vår.

Det var som veterinæren sa;( Han fant et dødt foster med pels, med åpen buk og tarmene ute av kroppen!:( Livmoren var betent, og det hadde begynt å gå i gjennom til bukhulen! Hun fikk kraftig antibiotikasprøyte, og vi fikk resept på antibiotika til Blondie som hun skal ha nå. Huff dette er så trist 🙁
 
 
Natt til 22.03.2009 jobbet Halvard og jeg på skift. Jeg sov fra kl.24.00 til.03.30. Da stod jeg opp, laget morsmelkerstatning, og kokte tåteflasken, og gikk og la meg på sofaen med Beyoncee tett intill kroppen til kl.08.00. Da la vi Beyoncee sammen med Blondie i fødekassen, og Blondie viste med en gang at hun kjente igjen datteren sin.
 
 
I går var Blondie fremdeles slapp, og sov mye! Vi fryktet jo at infeksjonen hadde gått til bukhulen til Blondie. Blondie lå i nesten i hele går i fødekassen, og Beyoncee fikk holde varmen fra Blondie, og vi matet henne med tåteflaske, lot henne få tisse, og besje, og la henne ned til Blondie igjen. Blondie slikke henne halvhjertet.
 
 
Utover ettermiddagen i går var det som om Blondie ikke ville ha noe med lille Beyoncee å gjøre. Blonde lå i fødekassen, og vi visste jo at hun hadde smerter, men likevel lot vi lille Beyoncee ligge sammen henne for å holde varmen. Vi matet henne som vanlig med kattetåteflaske, og vasket baken hennes med bommulspads. Vi la henne tilbake til Blondie, men Blondie snudde ryggen til Beyoncee flere ganger 🙁 Jeg syntes også at lille Beyoncee ble svakere og svakere, og mer og mer livløs.
 
 
Halvard kjørte opp til vakthavende veterniær for å få tak i mere smertestillende til Blondie, og det hjalp, for Blondie kom seg på beina, gikk på kjøkkenet. Der fikk hun tunfisk, hun spiste tørrfor, og drakk vann. Deretter gikk hun på stua til de andre kattene, og viste ingen interesse for fødekassen.
 
 
Ei venninne fra katteklubben kom innom for å se om Blondie hadde melk, og det hadde hun, men hun syntes også at Beyoncee så slappere og slappere ut. Vi tok henne på brystet under et varmt teppe, og pusten gikk mer og mer ustabilt utover kvelden. Hun ble mer og mer kald, og lille Beyoncee døde i natt 🙁 Klart dette er grusomt trist, men vi gjorde alt vi kunne for Beyoncee. Vi matet henne, stelte henne, varmet henne og viste henne masse kjærlighet! Beyoncee visste at hun kom til en verden der hun ble høyt elsket den lille tiden hun fikk sammen oss! Blondie så ikke ut som om hun savnet kattungen i det hele tatt, og i natt var hun på stuen sammen de andre kattene våre.
 
 
Kl.09.00 i dag dro vi til veterniæren vår på kontroll med Blondie, og vi hadde med oss lille Beyoncee. Veterinæren så at Beyoncee var deformert, for hun manglet leddene på begge forlabbene sine, og siden hun har delt livmor med et foster som var misdannet der buken var åpen, og tarmen han ut, hadde dette ført til forgiftning hos Beyoncee, og infeksjon. Vi kunne ikke gjort noe mere, og da Blondie la seg med ryggen til Beyoncee var dette et tegn på at hun skjønte hva som kom til å skje, og da Blondie forlot fødekassen hadde det allerde begynt å gå mot slutten for Beyoncee!
 
 
Dette er bare så trist!:( Det er grusomt, og et sjokk 🙁 I dag kan jeg med hånda på hjertet si at det er en blåmandag! Jeg prøvde å glede meg over et lite under som ble født, men underet kan IKKE erstatte Blondiepia vår!
 
 
Blondie startet med antibiotika i går morgerst, og hun har drukket og spist både i går kveld, og i dag tidlig, og dette er et meget godt tegn 🙂 Hun har til og med kjeftet på huspusen Svartfot og hun har vært i vinduskarmen og sett ut 🙂 Nå er jeg optimist med tanke på Blondie 🙂
 
 
Når slike ting hender, tenker man som oppdretter: “F… aldri mer!” En blir så satt ut når slike ting hender, og man får sjokk! Jeg vet at det er ikke noe vi kunne gjort annerledes. Jeg tørr ikke tenke på hva som hadde skjedd hvis vi hadde ventet med å få Blondie til veterniæren! Det viktigste er at Blondie lever, og blir frisk! Tanken på å miste henne var uutholdelig!
 
 
R.i.P lille Beyoncee, og takk for de dagene vi var heldige å få beholde deg hos oss!

LILLE BEYONCEE SNART 14 TIMER GAMMEL :)

Nå er lille Beyoncee blitt snart 14 timer gammel, og stort sett har hun hatt en meget interessant dag 🙂 Hun har sovet, spist, sovet, spist, blitt vasket av mamma Blondie, sovet, spist og sovet 🙂 Mamma Blondie viser morskjærlighet, og tar seg av sin nyfødte datter 🙂

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...