MOR TIL DRAPSOFFER FIKK ENDELIG HJELP AV HELSEMINISTEREN!

Posted on by
1

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/helseministeren-grep-inn-i-sirisaken-2881565.html
 
 
Endelig fikk mamma Siri den hjelpen hun trengte fra fÞrste stund, for helseministeren grep inn i saken! Selv forteller Siri at hun har blandete fÞlelser, fordi hun vet at flere tusen rusmisbrukere stÄr i kÞ fÞr henne.
 
 
Jeg mner at denne saken ikke omhandler vanlig rusmisbruker, for hvor mange av de som stÄr i kÞ for Ä bli rusbehandlet har opplevd at det kjÊreste de eier og har som f.eks et barn sitt brutalt ble drept, og selv knivstukket? Der tror jeg svaret pÄ bli de fÊrreste av dem.
 
 
Dette er hjelp som skulle vÊrt gitt fra dag 1, og ikke tre Är etter. Heldigvis virker Siri ressurssterk, og hun viser evne til at livet hennes skal gÄ videre, og hun har funnet sine metoder for Ä bearbeide sorgen sin pÄ.
 
 
Igjen Þnsker jeg Ä sammenlikne en ulykke/katastrofe med det Siri har gjennomgÄtt. Etter en ulykke settes det inn strakstiltak for Ä hjelpe de pÄrÞrende og etterlatte, med prester, krisepsykiatriker, psykologer m.m. Hva skjedde med Siri som opplevde Ä se sÞnnen sin bli brutalt drept, og selv bli livstruende skadd? Jo, hun fikk ikke en gang en psykiatriker Ä prate med, noe hun virkelig hadde trengt med en gang for Ä bearbeide traumene!
 
 
Er det slik at det er viktigere med krisehjelp i forbindelse med en stor ulykke enn f.eks at enkeltfamilier opplever at noen av sine kjĂŠre blir brutalt drept? Mitt svar er: “Nei”, for begge deler er like viktige, selv om en stor ulykke kanskje rammer flere menneskeliv! Felles for begge er at etterlatte stĂ„r tilbake med store sĂ„r som aldri kan leges. SĂ„ret er nemlig at de mister noen av sine kjĂŠre familiemedlemmer. Et menneskeliv som gĂ„r tapt fĂ„r man aldri tilbake 🙁
 
 
SĂ„ kommer diskusjonen at hvorfor er det de som stĂ„r fram pĂ„ TV’n som alltid skal fĂ„ hjelp? Siri sin situasjon kan mest sannsynlig ikke sammanliknes med en annen rusmisbruker siden hun har opplevd det grusomme som hun har gjort. Siri er utdannet sykepleier, og hun vet hva hun har krav pĂ„! Her er det snakk om feilprioteringer av ressurser, og ressurser har vi mer enn nok av! Vi betaler sĂ„pass mye i skatt til staten for at vi skal ha et godt utbygd helsevesen, og da mener jeg vi skal vĂŠre garantert sikker pĂ„ at vi kan fĂ„ den hjelpen vi evt trenger den dagen det skjer!
 
 
Jeg er kjempeglad for at helseministeren grep inn i Siri sin sak, og det var pÄ hÞy tid at hun fikk fortgang i saken sin!

BLOGGLESERNES REAKSJONER PÅ Å LESE BLOGGER SOM BETROR SINE INNERSTE TANKER!

Posted on by
1

NĂ„r jeg tar meg noen timer fri fra Ăžving, lesing og jobbforberedelser, leser jeg en del blogger, og det er sĂ„ mange flinke bloggere her inne som skriver kjempebra 🙂 Noen forteller Ă„pent og ĂŠrlig f.eks hvordan det er Ă„ bli mobbet, og andre igjen forteller om sine psykiske lidelser.
 
 
For disse bloggerne er det ikke lett Ä stÄ fram Ä vÊre Äpen pÄ et forum som en blogg, og for en de bloggerne som velger Ä fortelle om livet sitt koster det sikkert mange tÄrer, og vonde minner vil kanskje komme tilbake for en stund.
 
 
Ved Ă„ vĂŠre sĂ„ Ă„pen og ĂŠrlig i sin egen blogg medfĂžrer at man bretter ut livene sine offentlig for mennekser man ikke kjenner en gang! Selv synes jeg det er modig og tĂžft gjort av de som skriver sine egne innerste tanker og fĂžlelser i sine blogger. Kanskje kjenner er det Ă„ skrive en blogg en terapi for dem? Dette er noe vi andre bloggere MÅ tenke over nĂ„r vi leser slike blogger! Ville vi greid Ă„ vĂŠre sĂ„ Ă„pen og ĂŠrlig i vĂ„re blogger?
 
 
Senest nÄ i dag har jeg lest 2 blogger som er sÄret og skuffet over at andre bloggere/lesere ikke tÄler at de skriver om sine innerste fÞlelser! De har fÄtt stygge kommentarer i bloggene sine fra lesere som rett og slett har rakket ned pÄ innleggene deres, og nÊrmest ber dem dra til en varmere plass med sine innlegg. Er det nÞdvendig?
 
 
Den ene bloggeren fikk slike kommentarer i sin blogg fra en leser: “Sutrekopp, leseren rakket ned pĂ„ rettskrivingen til bloggeren, bloggeren fikk hĂžre at han/hun jobbet for en vernet bedrift og at hun/han hadde lav IQ”!
 
 
Er dette virkelig nÞdvendig? Er vi alle sammen perfekte? Svaret er: NEI! Ikke nok med det, leseren rapporterte i tillegg blogginnlegget til denne bloggeren til moderator, ennÄ det IKKE var noe brudd pÄ etiske retningslinjer i blogginnlegget hennes! Hun fortalte Äpent og Êrlig om hvordan hun hadde blitt mobbet i barndommen! PÄ sitt blogginnlegg fikk denne bloggeren nesten 100 stjerner!
 
 
Er det virkelig sÄ enkelt at dersom en leser ikke liker et innlegg vi har skrevet, sÄ er det bare Ä rapportere innlegget? ti Jeg velger Ä tro at moderator her inne selv kan se hva som har foregÄtt, og moderator skulle ta fatt i dette til uken!
 
 
Er det slik lesere ikke tÄler at bloggere er Äpne i sine blogger der de forteller om sine innerste tanker, fÞlelser, forteller sine opplevelser fra barndommen, og kanskje forteller om sin psykiske lidelse?
 
 
Alle sammen her inne har forskjellige formÄl med bloggene vÄre, og bloggene vÄre er forskjellige akkurat pÄ samme mÄte som vi mennesker er. Noen bloggere velger Ä vÊre 100% Êrlige i sine blogger, noen bloggere Þnsker Ä fortelle andre om sine psykiske problemer, andre bloggere kanskje er samfunnsrettet, og andre blogger Þnsker Ä ha en blogg om seg selv, familie og interesser. Det stÄr vel ikke i noen retningslinjer om hva vi fÄr lov til Ä blogge om eller ikke, bare vi holder oss til etiske retningslinjer for god nettoppfÞrsel? Jeg trodde det var det viktigste jeg!
 
 
Personlig vil jeg si at jeg blir lei meg, og synes synd pÄ bloggeren nÄr jeg leser at bloggere Þnsker Ä slutte Ä blogge nettopp pÄ grunn av at enkelte blogglesere ikke takler det Ä lese en blogg hvor han/hun er Äpen om livet sitt! Dette er sÄ unÞdvendig!
 
 
Hadde du greid Ă„ Ă„pne deg slik? Jeg hadde ikke greid det!

VÄNSKAP :)

Posted on by
2

VĂ€nskap Musikk: Joseph Haydn/Tekst: Ulla Hornborn

 
 

VÄNSKAP

 
 

Vad Àr en vÀnskap? Kan den förklaras, blicken som sÀger, vÀnner Àr vi.
SÀllan vi talar om vad vi kÀnner, vi bara vet det: VÀnner vi skall förbli.
 
 
Kanske med Ären, ses vi rÀtt sÀllan, möts inte ofta, skiljas igen.
Men nÀr vi trÀffas, du Àr den samma. Vi vet det bÄda: VÄr vÀnskap varar Àn.
 
 
Fröjd det mig ger att, du finns i vÀrlden, att vi kan mötas, och skiljas sÄ, helt utan fraser, sjÀlvklart och enkelt.
TÀnk, att en sÄdan gÄva, man kan av livet fÄ?

<

ER DETTE NØDVENDIG I VÅRT VELFERDSSAMFUNN?

Posted on by
1

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/helse/ble-pillemisbruker-etter-drapet-pa-sonnen-2878907.html
 
 
Dette innlegget pÄ TV2 nyhetene gikk ekstra sterkt inn pÄ meg i gÄr, fordi mor til gutten som ble drept var nabo der vi vokste opp, og jeg gikk klassen med broren henne (onkelen til gutten som ble drept). Siri og jeg gikk ogsÄ pÄ turn i mange Är sammen.
 
 
Dette er en for lettvint lÞsning Ä gi piller, og ikke psykiatrisk hjelp i en slik situasjon. For oss som ikke har opplevd sike grusomme ting pÄ kroppen er det vanskelig Ä helt forstÄ hva mamma Siri gjennomgikk den natten, men vi kan tenke oss det for sÄ Ä forstÄ det.
 
 
Etter ulykker og katastrofer setter hjelpeapparatet inn kriseteam med prester, psykologer og psykiatrikere for Ä bearbeide traumer de innvolverte parter mÄtte ha, og de fÄr god hjelp, men etter en grusom drapssak som denne, fikk ikke Siri faghjelp, men kun piller! Hun ba om Ä fÄ hjelp fra psykiatriker!
 
 
Hva er forskjellen? Er det ikke traume Ä se sÞnnen sin bli knivdrept, og i tillegg blir hun selv liggende livstruende skadd pÄ sykehuset! Det er i slike tilfeller at helsemyndighetene skulle ha satt inn kriseteam med fagfolk med en gang, for Ä forhindre det Siri gÄr igjennom nÄ! Hadde Siri fÄtt psykiatrisk hjelp med en gang etter drapet som hun selv ba om kunne kanskje mye vÊrt annerledes for mamma Siri! Piller er og har aldri vÊrt lÞsningen pÄ problemer! Piller har som funksjon Ä ta symptomer der og da!
 
 
Tenk for et helvete mamma Siri her har vÊrt igjennom! Dette er sÄr som aldri leges, for hun har mistet det kjÊreste hun eide og hadde, nemlig sÞnnen sin! Er det Ä vÊre vitne til Ä se en av sine nÊrmeste blir drept mindre traumatisk enn Ä vÊre med i en ulykke? Jeg mener at bÄde en ulykke og et drap er likestilt som traumer!
 
 
I stedet blir hun overlatt til seg selv, og myndighetene sier: “Bli pillefri, sĂ„ skal vi hjelpe deg”. Hun har ikke bedt om Ă„ bli pillemisbruker, men det var den enkleste lĂžsningen for helevesenet der og da! 7 – 8 mĂ„neder i kĂž for Ă„ fĂ„ psykiatrisk hjelp er kritikkverdig. Det var sykehuset som gjorde henne pilleavhengig.
 
 
Hun er nÄ en uskyldig pillemisbruker som ber om hjelp til Ä komme videre i livet! Vi kan si at hun kanskje er en av resurssterke, for hun gjÞr noe med livet sitt for Ä fÄ livet til Ä gÄ videre.
 
 
Vi lever i et rikt land, og skal dette vÊre nÞdvendig? I Norge har vi private sykehus, og enkelte leger som jobber pÄ private sykehus fÄr statlig stÞtte, og da blir belÞpet refundert gjennom NAV. For meg blir det totalt feil f.eks som jeg har hÞrt og sett at leger som jobber med platsik kirurgi fÄr statlig stÞtte pÄ en privat klinikk, og ikke en psykiatriker! Jeg vil kalle det mye mere kritisk det som Siri gjennomgÄr nÄ, og har gjennomgÄtt, enn f.eks Ä forminske brystene sine hos en platsik kirurg. Burde ikke det vÊrt flere private klinikker som hadde fÄtt statsstÞtte slik at Siri kunne fÄ den hjelpen hun har krav pÄ for Ä komme videre i livet sitt?
 
 
Det er sÄ kritikkverdig at vi som et av de rikeste landene i verden ikke kan gi den nÞdvendige hjelpen til de som virkelig trenger det. Siri ba ikke om Ä bli pillemisbruker. Siri er utdannet sykepleier, og jeg tror nok Siri er meget bevisst pÄ hva hun ba om da hun ba om psykiatrisk hjelp!

ENKELTE BLOGGERE GÅR NYE VEIER FOR Å HEVNE SEG!

Posted on by
2

Endelig har det andre bloggstedet hvor jeg har blogg, men som jeg faktisk gruer meg for Ă„ bruke nĂ„ innsett at de MÅ slĂ„ ned pĂ„ mobbingen som foregĂ„r der inne!
 
 
Ja, jeg kan med hÄnda pÄ hjertet fortelle at det er masse mobbing som foregÄr pÄ det bloggstedet!
 
 
I april i Är mÄtte dessverre slette min gamle blogg pÄ blogg.no pga at jeg var et offer for mobbing og trakasering pÄ det bloggstedet! I den bloggen pleide jeg Ä videoblogge, men pÄ slutten fÞr jeg slettet bloggen min brukte vedkommende som mobbet meg (og som fremdeles driver med mobbingen sin) alt det jeg sa i videobloggene i mot meg for Ä hetse meg! Mine videoblogger ble faktisk offer for hetsing og mobbing pÄ et annet nettsted! Dette var slett ikke morsomt Ä fÄ hÞre, og det var kjempesÄrende Ä lese hva stod skrevet pÄ det nettstedet! Ikke nok med det, en annen blogger fant flere av mine videoblogger pÄ vedkommende som mobbet meg sin youtubeprofil! Ikke nok med det, vedkommende hadde ogsÄ laget videoblogger der han/hun gjenga hva jeg hadde sagt i mine videoblogger!
 
 
Hver gang jeg blogger fra det andre bloggstedet sitter jeg med hjertet i halsen for om noen kommer til Ă„ skrive en sjikanerende kommentar, eller et sjikanerende blogginnlegg om mine bilder eller videoblogger.
 
 
I det siste er det en blogger pÄ det nettstedet som har lagt ut flere videoblogger hvor han/hun sitter og leser opp kommentarer som er blitt skrevet pÄ andres blogger. De bloggene hun leser opp kommentarene fra er bloggere som vedkommende selv har mobbet pÄ det bloggstedet. Greit nok sÄ avslÞrer han/hun ikke navn pÄ hvem som har skrevet kommentarene, men de som ser pÄ videobloggene kan selv kjenne igjen sin blogg! Selv sitter jeg med frykt og angst for at han/hun skal begynne Ä lese opp kommentarer fra den bloggen jeg har der. Vedkommende blogger har sagt klart i fra at dette er for Ä hevne seg, slik at andre bloggere skal tro pÄ at det er han/hun som er mobbeofferet, og ikke vi andre som faktisk har vÊrt gjenstand for hans/hennes mobbing og trakasering i over et halvt Är!
 
 
En slik oppfÞrsel kaller jeg for trakassering, selv om navn ikke blir nevnt. Er det noe rart at man kvier seg for Ä blogge, og jeg mÄ Êrlig innrÞmme at det er pÄ hÞy tid at det andre bloggstedet gjÞr noe for at bloggerene skal fÞre seg sikre for Ä unngÄ Ä bli mobbet, trakasert og sjikanert! Hvorfor ikke gjÞre slik som her pÄ vg-blogg? Her mÄ alle skrive inn sitt nick og mailadresse, og ikke minst her har man muligheten til Ä rapportere inn blogginnlegg og kommentarer som bryter med etisk norm for hva som kalles god nettoppfÞrsel! Jeg tror noe slikt pÄ det andre bloggstedet vill forhindre mye av mobbingen som skjer ved det bloggstedet, og at man ikke fÄr inn sÄ mange stygge og ufine kommentarer fra anonyme som man av og til kan fÄ.
 
 
Hva synes dere om mÄten vedkommende videoblogger pÄ? Er det rett at vi bloggere som har opplevd hans/hennes mobbing skal sitte med angst for hva han/hun finner pÄ i sin neste videoblogg?

“UNNSKYLD”, ET ORD MAN VIRKELIG MENER ELLER BARE SIER?

Posted on by
Reply

Mange ganger i livet kommer vi alle sammen i situasjoner der enten vi selv mĂ„ be om unnskyldning for noe vi har gjort galt, sĂ„ret noen osv, eller at andre mennesker ber oss om unnskyldning fordi de har sĂ„ret oss, eller gjort oss noe galt. Ordet “unnskyld” er for meg et skjĂžrt ord, som for meg betyr veldig mye, og det er et ord jeg blir rĂžrt over Ă„ hĂžre.
 
 
Hvis en venninne eller noen andre jeg kjenner ber meg om unnskyldning for noe han/hun har gjort meg, har jeg alltid lett for Ă„ si: “Det er i orden, og vi legger dette bak oss”, for sĂ„ Ă„ gĂ„ videre med vennskapet.
 
 
Jeg har ogsÄ opplevd noen fÄ ganger at folk rundt meg har bedt meg om unnskyldning, jeg har godtatt unnskyldningen, men noen uker etterpÄ har personen som ba meg om unnskyldning sÄret meg igjen! Det er da jeg stiller meg noen spÞrsmÄl. Ba ikke vedkommende meg om unnskyldning? Mente han/hun ikke det da han/hun ba om unnskyldning? Er jeg for dumsnill at jeg lot meg overtale til Ä godta unnskyldningen fra denne personen?
 
 
I slike situasjoner fÞler jeg at unnskyldningen ikke er mye verd, og jeg vil ha store vanskeligheter med Ä stole pÄ den personen igjen dersom han/hun ber meg om unnskyldning nok en gang.
 
 
Jeg har ogsĂ„ opplevd at personer har sĂ„ret meg ennĂ„ en gang, og igjen kommer krypende med en unnskyldning. SpĂžrsmĂ„let mitt blir: “Vil jeg noen gang kunne stole pĂ„ vedkommende, og hvor mange ganger skal jeg godta unnskyldninger vedkommende mĂ„tte be om?”
 
 
Det er helt greit Ä godta unnskyldningen fra et menneske som sÄrer deg en gang, men nÄr det blir to og tre ganger, ja, da begynner jeg Ä tvile pÄ at personen mener sin unnskyldning, og det er da jeg setter betingelser f.eks at vedkommende som sÄret meg mÄ vise forandring over lengre tidsrom slik at jeg kan stole pÄ ham/henne, og da er det tidsrommet som jeg selv fÞler pÄ er det rette fÞr jeg evt godtar/ikke godtar unnskyldningen. Det kan godt vÊre jeg aldri kommer til Ä godta unnskyldningen, fordi jeg ikke greier det.
 
 
Ta et eksempel. Hvis en person har sÄret meg to ganger, og jeg har godtatt unnskyldningen to ganger, og personen sÄrer meg igjen, for sÄ Ä komme en 3.gang Ä be om unnskyldning. Da vil jeg si dette er det samme som Ä lyve, og jeg mister fullstendig tillit til ham/henne. LÞgn er det verste jeg vet, og da mÄ tilliten til vedkommende bygges opp igjen bit for bit, og det er denne oppbyggingen som kan ta lang tid. Kanskje vedkommende aldri greier Ä fÄ opparbeidet min tillit igjen.
 
 
I de situasjonene der vi f.eks har godtatt en unnskyldning fra et menneske flere ganger, og vedkommende sÄrer oss igjen, da er ikke unnskyldningen noe verd for meg.
 
 
Hvis et menneske ber meg om at jeg skal godta hans/hennes unnskyldning for noen han/hun har gjort meg, er jeg streng pÄ at vedkommende skal mene det av hjertet, og ikke bare med ord!
 
 
Mange ganger fĂžler jeg at ordet “unnskyld” bare er et ord vi mennesker slenger ut for Ă„ fĂ„ god samvittighet selv, for sĂ„ Ă„ trĂ„kke feil igjen. Da fĂžler jeg at ordet “unnskyld” er et misbrukt ord.
 
 
Jeg godtar gjerne en unnskyldning fra et menneske kanskje en og to ganger, men begynner det Ă„ bli 3 – 4 ganger, ja da har jeg store vanskeligheter.
 
 
Hva er vits i Ä be om unnskyldning hvis han/hun trÄkker feil igjen? Da er unnskyldningen totalt bortkastet!
 
 
Hva mener dere om dette?
 
 
Hvor mange ganger skal vi som mennesker godta unnskyldning hvis vi blir sÄret om og om igjen?