Get Adobe Flash player

Posts Tagged ‘Meninger’

KVERULERE OG PROVOSERE, ELLER HVA?

I dagliglivet på ute i samfunnet og også i den digitale verden på sosiale medier som f.eks. på facebook, instagram og blogg foregår det diskusjoner om forskjellige temaer man brenner for.
 
 
Vi mennesker er forskjellige når det gjelder hvordan vi forholder oss til diskusjoner. Det være seg på internett f.eks. på facebookgrupper, på blogg, på ulike diskusjonssider på nettet eller diskusjoner i det virkelige liv. Noen av oss har sterke meninger. Det være seg politikk, det være seg flyktningerpolitikk, dyrevern, religion eller andre saker som engasjerer oss. Felles for oss alle er at vi er nok kanskje mer engasjert i temaer vi selv brenner for. I hvert fall så er jeg det.
 
 
Noen mennesker unngår å diskutere. De er kanskje redde for å si sin mening offentlig, de er redde for å tape diskusjonen eller de føler seg underlegen den/de som de diskuterer med. Noen diskusjonsdeltakere er flinke til å diskutere, og de er kjempeflinke til å komme med argumenter. I en god diskusjon skal og bør det være rom for alle å si sin mening, og diskusjonsdeltakerne skal og bør være lydhøre for andres meninger. I noen diskusjoner vi har i den virkelige verden har man av og til en ordstyrer. En ordstyrer sørger for at alle som ønsker å bidra til diskusjonen skal få si sin mening og komme med innspill og replikker. Ordstyreren skal også slå ned på usaklige argumenter som ikke har med saken å gjøre. I slike diskusjoner er det godt å diskutere, og som diskusjonsdeltaker føler man seg trygg på at meningene sine blir hørt. I en god diskusjon skal det også være rom for å stille seg kritisk til det som diskuteres, og man kan stille spørsmålstegn ved det som diskuteres.
 
 
Etter sosiale mediers inntog finner vi også diskusjoner på nettet. Det være seg på facebook, i ulike facebookgrupper, på ulike nettsider og på sosiale medier som f.eks. blogg. På ulike nettsider hvor det foregår diskusjoner har man moderatorer som passer på at alt går bra for seg. Selv er jeg medlem i et Rasekattforum. Der er det alltid noen moderatorer som passer på at diskusjonene går pent for seg, og den som ikke viser god nettoppførsel kan risikere å bli utestengt fra forumet for godt.
 
 
På en del facebookgrupper finnes det også moderatorer som passer nøye på slik at diskusjoner ikke glir ut i gal retning. Selv er jeg moderatorer for 4 facebookgrupper, og hvis vi moderatorene oppdager at diskusjonene bryter med reglene får de gjeren to advarsler før de blir sparket ut av facebookgruppen.
 
 
Noen av oss facebookbrukere oppdaterer statusene våre gjerne med et hjertesukk over det vi er opptatt av. Selv hadde jeg et hjertesukk angående at Donald Trump ble valgt som president. Diskusjonen foregikk fint den, helt til det kom inn en facebookvenn av meg som mente at Trump var utvalgt av Gud. Vedkommende begynte å belære oss med at Hillary Clinton var utvalgt av satan. Mange av mine facebookvenner reagerte på disse uttalelsene til facebookvennen min, og de skrev meningene sine. Jeg som facebookprofileier fulgte nøye med, for jeg skjønte at det kunne ende i en usaklig krangel. Temperaturen ble nokså varm etter hvert som diskusjonen forgikk da min facebookvenn mente at alle vi som ikke støttet Donald Trump var besatt av satan. Selvsagt reagerte facebookvennene mine på en slik type uttalelse! Det skjønner jeg kjempegodt. Jeg advarte vedkommende som skrev dette om at hvis vedkommende ikke tok det med ro kom jeg til å sette innstillingene på profilen min slik at vedkommende ikke fikk kommentere på veggen min. Advarte vedkommende to ganger før jeg endret innstillingene. Jeg kunne ha valgt å la vedkommende fortsette i diskusjonen, men når flere av mine facebookvenner regelrett ble skremt av de høyreekstreme meningene til vedkommende måtte jeg som facebookprofileier sette foten ned! Etter jeg satte foten ned fortsatte diskusjonen på en saklig og fin måte.
 
 
Det hender at jeg skriver en oppdatering om noe som opptar meg på veggen min på facebook, og jeg har et par facebookvenner som hisser seg opp når det kommer et tema på banen. Hvis jeg skal skrive om det temaet velger jeg å endre innstillingene slik at de to facebookvennene dette gjelder ikke får kommentert på veggen. Jeg fungerer som en ordstyrer på min egen facebookprofil, og ønsker ikke at den skal være gjenstand for krangling pga uenigheter omkring ett tema jeg engasjerer meg i.
 
 
Nøyaktig det samme skjer i bloggverden også. Vi skrever blogginnlegg som handler om teamer og emener som vi interesserer oss for. Det være seg politikk, samfunn, dyrevern osv. Bloggere og lesere kommenterer på våre innlegg, og vi som bloggere har en kommunikasjon med våre lesere. Vi bloggere fungerer på en måte som en slags ordstyrer når vi skriver blogginnlegg hvor vi ønsker tilbakemeldinger fra leserne våre. De fleste av oss har kommentarfelt som er åpne. Det vil si at hvem som helst kan skrive kommentarer på innleggene vi skriver. Stort sett får de fleste av oss kjempekoselige kommentarer. Det hender også at noen blogglesere som kommenterer slenger med leppen, og skriver usaklige og stygge kommentarer. Vi har da to valg. Det ene er å slette kommentaren, og det andre er å blokkere ip-nummeret til vedkommende. Av og til hjelper det ikke å blokkere ip-nummeret. De som skriver fra tråløst nettverk har ip-numre som endrer seg for hver gang de sender en melding. Da kan vi velge å sette på kommentarkontroll slik at vi har kontroll over kommentarene som våre lesere skriver til oss. Ved kommentarkontroll kan vi godkjenne de kommentarene før de legges ut. Noen få bloggere har kommentarkontroll, og de siler alltid ut kommentarer fra sine lesere hvor leserne er enige med dem. Nettopp denne form for kkommentarkontroll skinner fort igjennom, mens de fleste bloggerne som har kommentarkontroll er flinke til å godkjenne alle kommentarer som kommer inn, men de lar være å godkjenne usaklige og stygge kommentarer. Hva de enkelte bloggerne velger å gjøre er opp til hver enkelt blogger. Det som er rett for en blogger trenger ikke være rett for en annen blogger.
 
 
I diskusjoner i det virkelige liv og diskusjoner på nettet finnes det de som kverulerer og provoserer med viten og vilje.
 
 
Definisjonen på kverulering:
 
 
“diskutere eller si imot uten egentlig gode argumenter” Kilde: https://no.wiktionary.org/wiki/kverulere
 
 
Hvis du møter en kverulant i en diskusjon i den virkelige verden eller i en diskusjon på nettet, går det overhodet ikke an å ta feil av dem! En kverulant er et påstålig menneske som har lett for å føle at man begår urett mot ham/henne, og som forlanger oppreisning og unnskyldning i den anledning. Vedkommende er overbevist om at han/hun har rett, og at alle andre tar feil. De har ikke evnen til å inngå i et kompromiss eller enighet.
 
 
Definisjon på provosere:
 
 
“gjøre eller si noe som opprører andre, provosere naboen med høy musikk” Kilde: http://no.thefreedictionary.com/provosere
 
 
Hvorfor velger noen denne formen for diskusjonsmåte? Jeg tror det er for å få oppmerkosmhet. Verken kverulering eller provosering fører noe godt med diskusjonen. Det gjør at de andre diskusjonsdeltakerne blir irriterte og oppgitt.
 
 
Akkurat det samme skjer når vi som bloggere har en diskusjon på våre blogger. Vi vil oppleve at det kommer inn lesere som bevisst vil ødelegge diskusjonen med å kverulere eller å provosere. Det er selvsagt kjempeirriterende, for det skaper dårlig stemning i kommentarfeltet hos bloggeren som blir utsatt for det.
 
 
Dessverre ser det ut på diskusjoner som foregår på nettet at mange misforstår hva det vil si å kverulere eller å provosere. Det har jeg et eksempel på Har en facebookvenninne som tilhører en ytterliggående karismatsik menighet. De mener at det å feire jul slik vi protestanter gjør det er feil i følge Bibelen. I tillegg mente min faceookvenn at det var synd å ha juletre. Det må de få mene, og det er deres mening.
 
 
Nettopp dette tok facebookvennen min opp på sin vegg på facebook. Vedkommende mente at nå skulle de som var ordentlige kristne gå til kamp for å få andre til å skjønne at vi var ledet ut i synden. Facebookvennen min fikk mange svar, og en facebookvenn av min facebookvenn skrev en saklig kommentar hvor vedkommende stilte spørsmålstegn om det var rett av dem å dømme hvordan andre feiret jul. Vedkommende mente at det måtte være opp til hver enkelt om de ønsket å ha juletre eller ikke. Min facebookvenn svarte tilbake med et standard innlært svar om synd. Facebookvennen til min facebookvenn stilte igjen et spørsmålstegn om hvem som hadde rett til å dømme? Min facebookvenn møtte vedkommende med piggene ute, og beskyldte vedkommende for å kverulere og provosere. Svarene fra min facebookvenn sin facebookvenn var ikke i nærheten av det som var å kverulere eller å provosere! Vedkommende som stilte et enkelt lite spørsmål til min facebookvenn spurte om “hvem har rett til å dømme andre?”. Det ble altså tolket til å at facebookvennen til min facebookvenn provoserte og kverulerte.
 
 
Nettopp dette eksempelet er et eksempel på at mange på nettet bruker “å kverulere” og verbet “å provosere” på gal måte. Det tror jeg gjelder mange av oss som befinner oss på sosiale medier på nettet- Det må være lov å stille spørsmål til ulike temaer som tas opp av facebookbrukere og temaer som diskuteres på ulike facebookgrupper og andre nettsider uten å bli stemplet for at man provoserer eller kverulerer.
 
 
På nettet generellt finner du de nettbrukerne som lar seg provosere av det andre skriver i facebookoppdateringer, på blogger og på ulike diskusjonsforum.
 
 
Et eksempel er da jeg selv fikk jeg høre at jeg provoserte og kverulerte en annen av mine facebookvenner da jeg gratulerte Petter Northug Jr med en av seirene under VM på ski i Falun på min statusoppdatering på facebook. Min statusoppdatering var ikke i nærheten av å provosere eller å kverulere mine facebookvenner! Om mine facebookvenner skriver i sin status på facebook: “Gratulerer med seieren til Molde” ser jeg ikke det på som å provosere eller kverulere. Jeg blir i hvert fall ikke provosert over at mine venner gratulerer en idrettsstjerne de har som idol med seieren!
 
 
En annen av mine facebookvenner sliter psykisk, og vedkommende har valgt å være åpen om sine psykiske plager. Det synes jeg personlig at det står respekt av <3 Vedkommende har klart sagt i fra at de som ikke liker statusoppdateringene om hvordan dagsformen er får slette vedkommende som venn.     Til tider får vedkommende så mye pepper og stygge kommentarer fra noen av facebookvennene, og flere av kommentarene har gått på at vedkommende provoserer når facebookvennen min skriver om hvordan dagsformen er. Hallo! Det gir ingen mening! Er det å være ærlig om sine psykiske plager å provosere? Hvorfor mener noen at de som er åpne og ærlige om sine psykiske og fysiske plager at de provoserer dem? Jeg tror det er fordi de møter seg selv i døren, og nettopp det takler de ikke.     Det er kanskje vanskeligere å oppfatte hva som er provosering og hva som er kverulering når man befinner seg i en diskusjon på nettet. Under en diskusjon på nettet har vi kun skriftspråket å forholde oss til, og det gjør det ekstra vanskelig å skjønne om en person kveruerer og provoserer eller ikke. Noen har vanskeligheter med å uttrykke seg skriftlig, og det kan i noen tilfeller medføre at vi kan tro at han/hun kverulerer og provoserer selv om hensikten er en helt annen!     En diskusjon med andre i den virkelige verden er mye enklere, for vi hører når det er snakk om kverulering og provosering gjennom stemmebruk og tonefall til de vi diskuterer med.    

“Om alle er enige, blir det ikke noen utvikling” Fedon A Lindberg (Bilde lånt fra google)

NÅR BLOGGERE SOM OPPLEVER Å FÅ DRAPSTRUSLER OG TRUSLER OM VOLD HAR DET GÅTT FOR LANGT!

I dagens nettutgave på Dagbladet kan vi bl.a. lese denne artikkelen: https://www.dagbladet.no/kultur/folk-sender-sms-med-voldtektstrusler-pa-lukkede-fora-oppfordres-det-til-drap-hva-gjor-du/68719303
 
 
Mitt engasjement på min blogg er å prøve og få øynene opp for hva som virkelig er nettmobbing, og det pga av at alt for mange bloggere trekker frem “mobbeofferkortet” for fort frem fra lommene sine, og dèt pga en kommentar fra en eller flere blogglesere som er uenige i temaet bloggeren blogger om.
 
 
Den digitale netthetsen har blitt verre med årene, og det er toppbloggerne som får ungjelde. Så kan vi spørre oss om hvorfor. Jeg tror svarene er mange. Personlig tror jeg mye av årsaken ligger i sjalusi og misunnelse. Man må jammen være en sterk toppblogger for å stå imot kritikken, hetsen og nettmobbingen som noen av dem opplever.
 
 
Jeg har lest på ulike diskusjonssider angående Mamma til Michelle, og det vrenger seg i meg når jeg leser kommentarene. Klarer simpelt hen ikke å lese på disse diskusjonssidene, for det er direkte mobbing og hetsing det som foregår 🙁 Jeg synes det går alt for langt når de som diskuterer trekker fram ungene til Mamma til Michelle, og rett og slett håner dem! Huff 🙁 Det andre jeg reagerer på er når de som diskuterer på slike sider oppfordrer hverandre til å ringe inn anonyme bekymringsmeldinger til barnevernet! Noen vil unnskylde seg med at Mamma til Michelle har promotert ungene sine offentlig, og hun har seg selv å takke for at nettbrukere diskuterer henne. Det er ingen unnskyldning for å sitte å lire ut av seg de styggeste av de stygge kommentarer om en toppblogger!
 
 
Sophie Elise er også gjenstand for grov og stygg nettmobbing og hets på facebook, diskusjonssider osv. Vi snakker da om nettmobbing, hets og trusler i ordets rett forstand. Andre bloggere som hyler om at de blir mobbet fordi de får kommentarer fra bloggleserne som er uenige med dem i deres blogginnlegg har ingen grunn til å klage over at de er mobbeofre! Sett dere inn i situasjonen til Mamma til Michelle, Sofie Elise og andre toppbloggere som daglig opplever å hatkommentarer, hets og trusler på nett!
 
 
Når det blir oppfordret til vold, voldtekt og drap av kjente personer på nettet er nettmobbingen gått alt for langt!
 
 
Helt greit å engasjere seg i toppbloggere, og det er helt greit å ha en mening om en toppblogger!
 
 
Vi har jo alle meninger og synspunkt om forskjellige kjendiser, og det være seg artister, politikere, idrettutøvere og toppbloggere. Man kan fint diskutere en sak, men ikke handler om toppbloggeren (eller en annen blogger) som person!
 
 
En kan diskutere “puppestunt” som sak uten å diskutere personen bak puppestuntet! Mange har jo diskutert bloggernes profilering av ungene sine på nettet, og det har vært diskusjoner bloggernes reklamering for kosmetiske behandlinger og plastisk kirurgi for å ta noen eksempler. Da gjelder det saken, og ikke bloggeren som person! Det er der mange ikke greier å skille mellom når man er på nettet! Diskusjoner om en sak blir fort vendt til å gjelde personen når man diskuterer på nettet.
 
 
Mandag 25.09.2017 begynner Farmen på TV2, og det går vel ikke lang tid før Farmenseerne begynner å rakke ned på en eller flere av Farmendeltakerne på ulike diskusjonssider, og man vil fort se at diskusjonenen går hett for seg. De Farmendeltakerne som seerne misliker blir utsatt for nokså stygg mobbing og hetsing av enkelte ivrige debatanter som ikke forstår at episodene vi ser på TV er klippet, og at det som vi TV-seerne får se er bare en brøkdel av det som vises på TV.
 
 
Det er stor forskjell på engasjement i saker om det toppbloggerne (eller en annen blogger) gjør, og det å skrive hatkommentarer om en toppbloggger, oppfordre til vold og voldtekt! Når de som kommenterer på facebookgrupper og andre diskusjonsforum begnner å oppfordre andre til vold, voldtekt og drap har det gått alt for langt!
 
 
Hvem er det som sitter og skriver slike hatefulle ytringer på nettet om f.eks. toppblgogere? Jo, det er den vanlige Ola og Kari Nordmann, unge som gamle!
 
 
Jeg fulgte med i den norske nettserien på TV.no sine nettsider som het for “Trolljegeren”, og der greide de å spore opp en av Sophie Elise sine hatere slik at hun kun få møte vedkommende. Det viste seg at det var en godt voksen mann som selv hadde unger! Skremmende å tenke på!
 
 
Hvorfor sitter man og leser blogger, følger med instagram, følger med facebookprofilene og følger med snapchatene til f.eks. toppbloggere, en annen blogger eller kjendis man ikke liker? Er det fordi man vil la seg irritere? Man har to valg! Det ene er å klikke seg fort ut fra den bloggen man irriterer seg over, slutte å følge instagramprofilen eller snapchaten til den man irriterer seg over og slutte å følge vedkommende på facebook! Verre er det ikke! Noe så enkelt, men likevel så vanskelig!
 
 

Bilde lånt fra Ole Brum sin livsvisdomsord sin facebookgruppe.

BLOGGLESERE SOM TROR DE KJENNER EN BLOGGER PERSONLIG…..

Hva er det med oss nordmenn som befinner seg på sosiale medier? Jeg bare spør: Ta for eksempel bloggeren Anna Rasmussen. I helgen kom det frem at hun har trukket seg fra programmet “Skval vi danse”, og hun og kjæresten har utsatt bryllupet. Hva kjer? Det florerer spekulasjoner og konspirasjonsteorier om hva om har skjedd.
 
 
Da det ble kjent at Anna Rasmussen skulle delta i “Skal vi danse” ble det stordiskusjon på ulike nettsider om at datteren til Anna Rasmussen skulle gå på skole i Oslo for så å flytte tilbake igjen. Bedrevitere som stiller seg til doms over andre bloggeres avgjørelser mente det var oergrep og mishandling. Det var var ikke måte på hva som var galt. På ett nettsted oppfordret de hverandre til å melde fra til barnevernet? Jeg blir matt! Man kan begynne om de mange blogglesere ikke har annet å gjøre enn å sitte og spekulere og lage seg konspirasjonsteorier om mennesker de ikke kjenner personlig en en gang.
 
 
De som sitter på ulike nettsteder og blander seg bort i livet til toppbloggerne som f.eks. Anna Rasmussen påpeker alle små ting ved Anna som mamma. Det ble diskutert at de syntes Anna var uselvstendig siden hun lot sin mor passe ungene. Hva? Fortell meg helt ærlig hvilken mamma har ikke fått fått hjelp av sine foreldre til å være barnevakt for barnebarna sine? Hvorfor skulle ikke Anna få lov til å la mammen sin få passe på ungene sine? Hvor er logikken? Det ble feil da Anna tok med seg ungene og flyttet til Kypros. Feil? Anna har familie der nede, og hvorfor skulle det bli feil? Hva med da Anna lekte med tanken på å gi datteren hjemmeundervisning. Det ble et rabalder uten like på diskusjonsforum. Hadde man brydd seg hvis det var naboen som hadde gitt sine unger hjemmeundervisning? Nei, det hadde vi ikke gjort.
 
 
Galt ble det også da det ble kjent at Anna Rasmussen hadde trukket seg fra “Skal vi danse”, og for ikke å snakke om at hun og Jan hadde utsatt bryllupet. Hjelpe meg! Det var spekulasjoner om at Anna måtte være psykisk ustabil, da var det i hvert fall greit å melde fra til barnevernet, det var spekulasjoner om Jan og hva han kunne ha gjort, det ble skrevet at Anna ikke hadde gode og trygge voksne rundt seg som veiledet henne og det ble skrevet at ungene til til Anna Rasmussen vokste opp i et ustabilt hjem.
 
 
De som sitter på ulike nettsteder og diskuterer Anna Rasmussen virker skråsikre i sin sak om hva som skjer i Anna sitt liv, og selvsagt vet de bedre enn kanskje Anna Rasmussen og Jan selv. Det er et merkelig fenomen dette her!
 
 
Hva er det som får en helt vanlig bloggleser til å sitte offentlig på et offentlig diskusjonssted å diskutere Anna Rasmussen som person basert ut fra dem man har lest på bloggen og antakelser som har blitt bygget opp av uriktige konspirasjonsteorier?
 
 
Det verste er at de som sitter og diskuterer, konkluderer og lager seg konspirasjonsteorier om Anna sitt liv er skråsikre i sin sak at slik er det!
 
 
Anna Rasmussen har blogget i mange år, hun er en av toppbloggerne i Norge og hun har delt livet sitt på bloggen om det å være en ung mamma.
 
 
De av bloggleserne som leser bloggen hennes føler de kjenner henne “nok” til å “vite” hvordan hun er som person! Sannheten er jo at man kjenner ikke bloggeren som privatperson annet enn det bloggeren har skrevet på bloggen sin. Likevel er det nok til å vie Anna Rasmussen diskusjonsplass på forskjellige nettsteder hvor leserne kan spekulere og lage seg uriktige konspirasjonsteorier.
 
 
Det den gjengse leseren av Anna sin blogg ikke tenker på, er at gjennom bloggen får man ikke sett hele livet til Anna. Bloggleserne får se en bitteliten del av livet hennes gjennom bloggen, og resten av livet til Anna Rasmussen er privat! Legg merke til at hun er blitt mer tilbakeholden med å publisere bilder av ungene sine!
 
 
Det virker som om fordi Anna er en kjent toppblogger har den gjengse bloggleseren retten på sin side å sitte og diskutere personen Anna, ungene hennes og Jan på ulike diskusjonssider på nettet. Mange som diskuterer er ubetenksom når de skriver, og når de begynner å rakke ned på ungene til Anna, ja, da reagerer jeg! Likeså reagerer jeg når de som sitter og diskuterere på ulike diskusjonsarenaer oppfordrer hverandre til å sende inn bekymringsmelding til barnevernet.
 
 

Bilde lånt fra TV2

 
 
Som bloggleser vil vi ha våre meninger om forskjellige bloggere, og det gjelder alle blogglesere! Vi danner oss et bilde av hvordan vedkommende bak bloggen er, selv om vi ikke kjenner ham/henne.
 
 
Selv prøver alt jeg kan å skille mellom bloggeren som blogger og bloggeren som privatperson! Jeg har selv hatt harde diskusjoner med en annen blogger. Denne bloggeren har vist og viser en uakseptabel atferd gjennom mange år! Ikke bare mot meg, men mange andre bloggere!
 
 
Da må man få lov til å si fra hvor skapet skal stå. Min kritikk mot atferden og oppførselen til denne bloggeren går ikke på personen, men oppførselen og atferden hans/hennes som blogger. Selv om jeg i min kritikk over uakseptabel atferd retter seg mot bloggeren som blogger, kan bloggeren tolke min kritikk rettet mot seg som privatperson! Slik vil det alltid være! Jeg kjenner ikke bloggeren personlig, og bloggeren kjenner ikke meg personlig!
 
 
Det skal ikke stikkes under en stol at jeg er totalmotstander mot alt som har med kosmetiske behandlinger og kosmetiske operasjoner å gjøre, og jeg tar avstand fra at bloggere bevisst utnytter sin posisjon om å skrive om kosmetiske behandlinger og kosmetiske operasjoner hun har tatt. Når jeg diskuterer dette med andre bloggere, er det temaet jeg diskuterer ikke bloggerne personlig som benytter seg av slike behandlinger, men jeg diskuterer temaet! Bloggeren som benytter seg av kosmetiske behandlinger kan være et kjempekoselig menneske med varme og kjærlighet. Jeg kjenner ikke den bloggeren personlig, og jeg kan ikke uttale meg om hans/hennes personlilghet! Det jeg kan uttale meg om, er saken om kosmetiske behandlinger, og hvorfor jeg er motstander!
 
 
La meg ta noen selvopplevde eksempler!
 
 
Dette hendte så tidlig som i 2008! To bloggvenner begynte å krangle så fillene føyk offentlig på bloggene sine. Som en hevneaksjon sender den ene bloggeren en maill til bostedskommunen til den andre bloggereen og ber om at bloggvennen hans/hennes måtte bli umyndiggjort! Kjernen i saken er at ingen av de to bloggvennene kjente hverandre personlig. De hadde aldri truffet hverandre! Jeg og to andre bloggere fikk kopi av den mailen som var sendt til denne bostedskommunen! Den mailen har jeg fremdeles kopi av den dag i dag!
 
 
Denne episoden skjedde for et par år siden. En bloggvenn av meg ble hengt ut offentlig hos en annen blogger. I det blogginnlegget var det rettet personlige beskyldninger mot min bloggvenn at min bloggvenn var alkoholiker. Det ble skrevet at barnevernet burde ha grepet inn ovenfor min bloggvenn. Kjernen i saken er at bloggvennen min og den andre bloggvennen ikke kjenner hverandre personlig, og de har aldri truffet hverandre!
 
 
På bloggen min skriver jeg om kattene mine, og jeg har fått kritikk fra “bedrevitere” som mener at jeg mishandler kattene mine fordi de er innekatter, og fordi jeg har dem på utstillinger. De som har kritisert meg kjenner ikke meg peresonlig annet enn det jeg deler av bilder på bloggen min om kattene. En blogger gikk så langt at bloggeren kontaktet mattilsynet. Jeg fikk mattilsynet på døren, fordi de hadde fått inn en bekymringsmelding om at kattene mine ikke hadde det bra hos meg. I følge klagen bodde vi i en liten ettromsleilighet, det var møkk og skit over alt, kattedoen var ikke tømt og kattene mine var hissige og sinte. Da hun fra mattilsynet kom på besøk fikk hun hakeslipp. Det første en av mine abyssinere gjorde var å hoppe opp på skuldern hennes. Hun satte seg seg, og det hun så var tillitfulle katter som ikke hadde det vondt, og hun hadde aldri sett så rene kattedo noen gang. I tillegg så hun at leiligheten var mer enn stor nok for kattene. Jeg fikk vite navnet på bloggeren som hadde meldt inn dette, og sannheten er at vedkommende blogger ikke kjente meg personlig, og bloggeren har aldri truffet meg personlig!
 
 
Før så fulgte vi med i ukeblader og på TV om kjendiser. Kjendisenes liv er noe som alltid har opptatt de fleste av oss, og vi leser mer enn gjerne Se og Hør, og vi lures til å tro at vi kjenner kjendisene når de tar oss med inn i sine hjem, viser hyttene sine og familiene sine. Ikke alt blir vist frem om kjendisene. Det meste holdes tilbake! Alle har vi en mening om disse kjendisene, enten positive eller negative.
 
 
Toppbloggerne som f.eks. Sophie Elise og Anna Rasmussen er bloggens svar på kjendiser siden de begge er toppbloggere! De har blitt mer eller mindre kjendiser begge to, fordi de blir promoterte gjennom TV-serier, ukeblader og ikke minst på sosiale medier.
 
 
Leserne leser bloggene deres, de får se bilder, videoer og lese litt om livet deres, men ikke alt! Det er mye fra deres liv vi ikke får ta del i! Perfekt grobunn for å synse, mene og lage seg teorier om hvordan disse to er som personer.
 
 
I dag får vi ta del i mye av privatlilvet til mennesker rundt oss gjennom sosiale medier som facebook, youtube, instagram, snapchat og ikke minst blogg. Det en blogger deler på bloggen sin av bilder, videoer og skrevne innlegg gjør at vi tror vi kjenner bloggeren. Noe som ikke stemmer. Vi kjenner den bloggdelen av vedkommende!
 
 
Bloggeren kan skrive en nokså personlige innlegg, men de fleste bloggere som skriver personlige innlegg utelater mye som vi lesere ikke får ta del i. Likevel sitter vi og synser og mener noe om denne bloggeren som person som om vi skulle kjenne hele livshistorien til bloggeren. Fenomenet blogglesere er merkelige greier gitt 🙂
 
 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

NB!!!

NB!!! ALL TEKST OG BILDER PÅ DENNE BLOGGEN TILHØRER MEG SOM PRIVATPERSON. DET VIL SI AT DU SOM LESER AV BLOGGEN MIN IKKE UTEN VIDERE HAR LOV TIL Å KOPIERE BILDER OG TEKST UTEN MIN TILLATELSE (LOV OM OPPHAVSRETT TIL ÅNDSVERK M.V)!!! Dersom du ønsker å låne et bilde av meg er du hjertelig velkommen til å sende meg en forespørsel på mail til: torilkremmervik@yahoo.no Ved lån av private bilder fra bloggen min ber jeg pent om at de som spør meg om det linker til bloggen min under det/de bildene du ønsker å bruke :)

Sunn Fornuft:

Nelly:

Quality Hotel Panorama:

Instagramprofilen min:

Instagram

Blogglisten:

Blogglisten hits

Bloglovin:

Follow on Bloglovin

Emner:

Arikv:

Newspost:

StatCounter:



site stats