Tag Archives: Blogg

OPERERT I FOTEN MIN, OG JEG HAR BRAKKESYKEN!

Posted on by
6

Som dere har sett har jeg ikke blogget på over en uke. Grunnen til det er fordi jeg ble operert i foten 23.03.2020. Ble operert for hallux valgus som er en skeivstilling i tåa. Den hallux valgus jeg hadde var arvelig, for flere av søskenbarna mine og to av mine tremenninger har blitt operert for det samme.
 
 
Selve operasjonen gikk kjempebra, og det var på tide operasjonen ble gjort. Siden røntgenbildet ble tatt var det mer skeivstilling i tåa enn hva det var.
 
 
Jeg ble operert kl.07.50 mandags morgen, og det ble gjort på Aleris Rosenborg. Mannen min kom og hentet meg kl.10.00, og jeg installerte med på sofaen med den nyopererte foten på ei pute.
 
 
Etter jeg kom hjem lå jeg på sofaen og sov. Jeg er den typen som må sove når jeg har smerter. Utover ettermiddagen/kvelden kom smertene, og jeg skal hilse å si jeg hadde smerter. Den typen smerte jeg kjente var rett og slett beinsmerte. Ortopeden har jo laget et brudd i beinet til tåa, og satt inn stålskruer! Nå kan ingen beskylde meg for å ha noen skruer løs 🙂 Ha, ha, ha 😀
 
 
De første 15 dagene skal jeg sitte med foten høyt på en pute, og jeg skal kjøle ned med ispose. Har fått en spesialsko som jeg skal ha på meg. Får ikke lov til å belaste for fullt før etter 5-6 uker.
 
 
Jeg har hatt kjempevondt etter operasjonen ja, og jeg har ikke hatt overskudd til å gjøre så mye. Det var først på onsdag og i går at jeg sov hele natten igjennom uten å våkne med smerter. Når jeg våkner har jeg vondt, for da er jeg stiv.
 
 
I går og i dag fikk jeg til å gå forsiktig ned på bakre del av foten. Når jeg sitter i sofaen sitter jeg med foten på puta, og har har ispose over.
 
 
Jeg er glad for at jeg ikke visste hvor vondt denne operasjonen var, for det var en smertefull operasjon!
 
 
Passer fint at det er “koronakarantene” på oss, for jeg må pent nøtt ta det med ro.
 
 
Dagene siden mandag 23.03.2020 har bestått i å sove når smertene har vært som verst. Jeg har lest bøker, lest blader, høre på musikk, løse kryssord, strikke, se TV og se filmer på PC.
 
 
Jeg kjenner brakkesyken har nådd meg, og den nådde meg ca. 4 timer etter jeg kom hjem fra operasjonen. Savnet etter å trene er kjempestor! Nå har jeg kun 3-4 uker igjen før jeg kan begynne å trene skikkelig igjen! Det blir lange uker! Lover at jeg blir ikke sen om å begynne og trene når ukene har gått, og jeg har vært på kontroll til ortopeden.
 
 
Normalt sett bruker det å være utstilling i Trondheim hver plamehelg. Det Trønderkatten som pleier å arrangere utstillingen, men pga koronakrisen ble den avlyst. Siste helgen i april skulle jeg også på en stor utstilling som heter for Scandinavian Winner Show. Den skulle arrangeres på Dal i Letohallen. Utstilling der ble også avlyst pga koronaen.
 
 
Vi katteutstillere støtter klubbene som har avlyst og må avlyse kommende utstillinger. Tankene våre går til de klubbene. Klubben jeg er med i skal arrangere vår utstilling i juli, men vi avventer til etter påske for å se om vi har kapasitet og mulighet til å arrangere utstillingen.
 
 
Nå står påsken for døren, og mannen min har begynt påskeferien. Planen for morgendagen er at mannen min og broren hans skal gå en tur. Om ettermiddagen skal vi på bursdagskaffe til broren til mannen min. Han fylte år i går. I disse koronatider er mannen min og jeg har bestemt av i treffer de samme menneskene som vi har gjort etter tiltakene begynte. Når vi er sammen så er vi toppen 4 stk samlet, og vi sitter med god avstand.
 
 
I påsken skal vi ta det med ro, slappe av, kose oss og lade batteriene. Mannen min kommer til å gå noen turer i marka. I morgen skal vi prøve å få pyntet opp til påske med gule lys, gul påskedyk og påskepynt.
 
 
Nå for tiden får søsteren min og jeg heller ikke besøkt min mor på omsorgsboligen, men vi hører fra pleierne at det går bra med henne. Tenkte å ringe på telefonen på omsorgsboligen for å prate med henne i morgen. Hun setter kjempestor pris på at søsteren min og jeg ringer henne for å prate med henne <3 🙂
 
 
Hos oss har det vært surt og kaldt de siste dagene. Vi har hatt regn og snø, og dag blåste det. Jeg så på værmeldingen av det var meldt varmere neste uke, og det blir kjempeherlig 🙂 Ser virkelig frem til våren nå ja. Trøsten er at snøen som har kommet er med på å smelte den gamle snøen.
 
 
Det var en liten fredagsoppdatering fra meg denne fredagskvelden 🙂 Jeg håper dere har en kjempefin fredagskveld, og ønsker dere alle ei kjempefin og god helg <3 🙂
 
 
Her kommer noen bilder som jeg har tatt, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂
 
 

Nyoperert fot med siste mote på sko 🙂

 
 

Leste ut denne boken, og den anbefales på det varmeste 🙂 Boken tok ting på kornet ja 🙂

 
 

Strikketøyet er godt å ha, og nå holder jeg på å strikke votter med kattemønster på 🙂

FARGEFOTOUTFORDRING HOS BLOGGEREN FRODITH :)

Posted on by
4

Min bloggveninne Frodith har en fotofargeutfordring: https://frodith.blogg.no/psykolog-frodith-kommer-med-tiltak-utfordring.html, og jeg er med på den 🙂
 
 
Fargen jeg har valgt i dag er gul 🙂
 
 

Dette bildet tok jeg i august 2019 på en av mine fototurer, dere ser bilde av en gul blomst som jeg syntes var kjempefin 🙂

 
 

Når jeg ser disse bildene her gleder jeg meg kjempemasse til sommeren <3 🙂

 
 

Gult er sommerkult 🙂

HVORFOR BLOGGER DU?

Posted on by
6

Hvorfor blogger nettopp du?
 
 
Det er et spørsmål jeg ofte stiller meg nettopp for å bevisstgjøre meg selv som blogger.
 
 
Selv blogger jeg fordi jeg vil dele hverdagen min med mine kjempeflotte bloggvenner, blogglesere, følgere, slekt og venner som ikke bor i samme by som meg. Jeg har langt fra et spennende liv, og jeg lever et helt vanlig A-4 liv.
 
 
Likevel synes jeg det er kjempekoselig å dele bilder og litt av det som skjer i hverdagen min. Ønsker å vise frem kattene mine slik at dere også får ta del i det å være rasekatteier, tar dere med på katteutstilling, deler bilder av kattene mine, deler bilder av kattunger når en av mine katter har kattunge kull, deler andre bilder som jeg tar, skriver om hverdagen min, forteller dere hvordan det er å ha kronisk betennelsesreumatisme, prøver å sette fokus på at det å være uføretrygdet ikke er det samme som å sette seg ned i sofaen, men vise at man kan ha et aktivt liv selv om man er uføretrygdet og jeg vil prøve å vise at selv om man har en kronisk sykdom er det viktig å ha godt humør. Alt dette prøver jeg så godt jeg kan å vise gjennom bloggen min.
 
 
Jeg er samfunnsengasjert og opptatt av politikk. Nå roper jeg ikke høyt om mine politiske meninger, for min politiske mening er min privatsak. Det er kun mine nærmeste familie og venner som vet hva jeg stemmer. På bloggen min skriver jeg ikke noe om det. Det er fordi jeg har sett at noen bloggere har bitt hudflettet når de har vært åpne om det partiet de støtter.
 
 
Har tatt opp flere samfunnsrelaterte temaer som jeg brenner for f.eks. nettmobbing. Heldigvis og takk og lov har jeg aldri opplevd å bli mobbet selv verken i det virkelige liv eller på blogg/nett. Noen usaklige og hjernedøde kommentarer har jeg fått, men med hånden på hjertet har jeg vært skånet fra selv å oppleve nettmobbing. Jeg har med egne øyne sett andre bloggere oppleve stygg nettmobbing, og da mener jeg stygg nettmobbing!
 
 
Da jeg gikk på skolen sa jeg fra til lærerne hvis jeg så noen som ble mobbet, og jeg sa også klart fra til de som mobbet. Det samme gjelder på nettet. Jeg sier klart fra når jeg ser noen blir hetset og mobbet på nettet. Nettmobbing godtar jeg ikke, og jeg lyne hakke forbannet når jeg ser f.eks. bloggere blir hetset og mobbet. Som i dagliglivet ellers kommer aldri de som er mobbere til å innrømme at de mobber. De er som en voldtektsmann som legger skylden på offeret! Dersom jeg ser en blogger bli hetset og mobbet kommer jeg til å si fra for å støtte vedkommende blogger.
 
 
Begynte å blogge i 2008. I begynnelsen av min bloggeperiode vil jeg si jeg var uforsiktig med min blogging. Delte bilder og navn på andre mennesker i hytt og pine uten å tenke meg om. Så kom debatten om å være forsiktig med hva man delte på nettet, og det fikk meg til å tenke. Da ble jeg mer forsiktig med deling av ting av privat karakter.
 
 
I dag er forsiktig med å dele for mye av private ting på bloggen min, og jeg tørr ikke å dele for mye personlig på bloggen min i frykt for hva andre med uærlige hensikter kan finne på. Har faktisk sett stygge eksempler på hva uærlige bloggere kan finne på mot andre.
 
 
Jeg har sett med egne øyne at bloggere har kommet på kant med hverandre, og det kun etter saklige diskusjoner hvor bloggerne var uenige med hverandre om ulike temaer.
 
 
Når vi blogger kan vi ikke forvente at våre blogglesere er enige med oss, men terskelen for å være saklig i bloggdiskusjoner og på nett ellers er mye lavere enn når man diskuterer ansikt til ansikt med andre mennesker. På nett og i kommentarfelt på blogg glemmer en god del fort hva normal folkeskikk og høflighet er når de er uenige i temaet som blir tatt opp.
 
 
Undrer meg på hvorfor? Det ene kan være at man som leser ikke leser blogginnlegget godt nok slik at man får med seg poenget i det bloggeren skriver. En annen ting er at bloggleseren kan bli provosert av overskriften til bloggeren, og dermed møter blogginnlegget med piggene ute. Det tredje er at jeg tror at noen blogglesere tar det som står skrevet i blogginnlegg personlig. De tror innlegget handler om dem selv.
 
 
Saklig diskusjon på blogg skal da ikke være så vanskelig. Her har faktisk vi bloggere ansvar for hvordan en diskusjon utarter seg. Ønsker vi en diskusjon på bloggene våre er det kjempeviktig at vi også har kontroll med kommentarer som kommer inn. Det er først ved uenighet om temaet at diskusjonen kan gå i gal retning f.eks. at noen går til personangrep mot andre som som måtte ha en annen mening. Man skal være klar over at det finnes de leserne som med viten og vilje skriver provoserende kommentarer for å begynne en krangel. Disse leserne gjennomskuer man fort!
 
 
Noen bloggere kan provosere med vilje med sine blogginnlegg for å få oppmerksomhet fra lesere. Disse bloggerne blir fort gjennomskuet. Da er det innlegg som er så kontroversielle at man som bloggleser sitter og rister på hodet av oppgitthet, fordi man ser på hele blogginnlegget som en stor provokasjon.
 
 
Jeg har gjennom mine år som blogger sett bloggere hyle “Ulv, ulv, ulv” om at de blir mobbet når de har fått saklige kommentarer fra leserne hvor leserne har sagt seg uenig i det bloggeren skriver. Da mener jeg saklige kommentarer med stor S. Det er ikke mobbing. Jeg mener det er respektløst ovenfor de som faktisk opplever å bli stygt mobbet i dagliglivet å hevde at man blir mobbet når det er snakk om å være uenig i en sak eller et tema.
 
 
Hvis en leser skriver på mitt kommentarfelt at han/hun liker hunder bedre enn katter er ikke det mobbing. Da har vi forskjellige synspunkt på kjæledyr vi liker.
 
 
Alle sammen av oss har vi bloggvenner, blogglesere og følgere som leser og kommenterer bloggene våre 🙂 Vi kommenterer på hverandres blogger, oppmuntrer hverandre og gir hverandre tilbakemeldinger på innleggene våre. Alt dette gir oss motivasjon og glede til å fortsette og blogge. De aller fleste av oss har hatt våre faste blogglesere, bloggvenner og følgere i mange år. Noen av mine bloggvenner, blogglesere og følgere har fulgt bloggen min side jeg begynte å blogge, og det synes jeg er kjempekoselig <3 🙂 Dessverre er det noen av dem som selv har sluttet å blogge, men jeg setter kjempestor pris på at de følger med bloggen min, og kommenterer på mine innlegg 🙂
 
 
Jeg setter personlig kjempestor pris på hver og en av mine bloggvenner, blogglesere og følgere <3 🙂
 
 
Når vi bloggvenner kommenterer på hverandres blogger har vi en høflig og hyggelig tone, og det er første bud når man er bloggvenner.
 
 
Dessverre sitter det utenforstående bloggere som er rett og slett sjalu på at vi bloggere har gode bloggvenner og blogglesere som kommenterer på bloggene våre. Disse bloggerne kommer gjerne med usaklige beskyldninger som ikke har rot i virkeligheten som f.eks. at vi slikker hverandre langs ryggen når vi kommenterer til hverandre. Slike beskyldninger viser at man rett og slett er sjalu, og ikke forstått hva blogg handler om. Det er noen bloggere som ikke ønsker å ha kommentarer på sine blogger, og det må man respektere på samme måte som de bloggerne som ønsker å få kommentarer på sine blogger.
 
 
Noe som er morsomt, og som jeg har sett mange ganger i løpet av de årene jeg har blogget er de bloggerne som hardnakket nekter for at de leser en eller annen blogg, for så i neste omgang skrive et skjult motinnlegg på sin egen blogg mot en eller annen blogger 🙂 Da har man avslørt seg mener jeg 🙂
 
 
Du finner de bloggerne som skriver provoserende blogginnlegg og som skyter vilt rundt seg med usaklig kritikk om hva andre bloggere blogger om. Om en blogger som elsker fjell- og friluftsliv skriver mange innlegg om fjellturene sine, trenger ikke en annen blogger komme med syrlig og negativ offentlig kritikk på sin egen blogg om at hun/han ikke liker bloggere som skriver om fjellturer. Kan man ikke akseptere andre bloggere sin måte å blogge på har man ikke noe å gjøre på en bloggplattform hvor man ønsker å skape et godt bloggfellesskap.
 
 
De aller fleste av oss bloggere kommenterer på de blogginnleggene vi føler vi har noe å komme med. Hvis en blogger skriver et innlegg om hardrock kommenterer jeg nok ikke på blogginnlegget hans/hennes, og det er fordi jeg selv ikke har preferanse i hardrock som musikksjanger. Jeg kommenterer ikke for å kommentere.
 
 
Hvis en annen blogger f.eks. skriver i et blogginnlegg hvorfor han/hun er i mot slakting, kan jeg skrive min mening om hvorfor jeg personlig mener at slakting er ok. Dersom bloggeren møter meg med en ovenfra-og-ned-holdning om at min mening ikke betyr noe vil jeg da trekke meg ut av diskusjonen for ikke å skape dårlig stemning på hans/hennes blogg.
 
 
Alle vi som blogger har et ansvar å skape et fint bloggfelleskap på de ulike plattformene vi blogger på. Det skjer gjennom respekt og toleranse for at man er ulike mennesker. I stedet for å rakke ned på ulikhetene kan vi se på ulikheter som noe vi kan lære av.
 
 
I det virkelige liv må vi også ta hensyn til hverandres ulikheter, og vi må respektere at vi alle er forskjellige. Det gjelder både i jobbsammenheng, blant familie og venner. Den som ikke tar hensyn til at man er forskjellige vil nok oppleve at venner trekker seg unna, og man vil få problemer i jobbsammenheng.
 
 
Så får vi tenke over hva slags blogger i bloggfelleskapet vi ønsker å være <3 🙂
 
 

Jeg personlig vil være en ærlig bloggvenn som viser nestekjærlighet til mine bloggvenner <3 <3 <3 🙂

2 UKER SIDEN SYKEHUSINNLEGGELSEN, OG DET GÅR KJEMPEBRA :)

Posted on by
7

Det har gått to uker siden jeg kom hjem fra sykehuset, og det har vært kjempegodt å være hjemme 🙂 Flere av dere som er bloggvennene og følgerne av bloggen min har spurt meg om hvordan det går med meg, og jeg setter kjempestor pris på. Tusen hjertelig takk for kjempekoselige og varme ønsker om “God bedring”. Setter kjempestor pris på det <3 🙂
 
 
Den første uken hadde jeg mange rare tanker rundt at jeg hadde blodpropp på lungen og en blodpropp bak øyet i tillegg til det å gå på blodtrykksdempende og medisin for blodpropp. Jeg var usikker på hvordan jeg skulle trene, selv om jeg hadde fått beskjed fra legen på avdelingen at det var bare å komme igang med trening som jeg gjorde før.
 
 
Allerede fredag 21.06.2019 begynte jeg å gå tur ute. De første turene mine var på 1,20 – 1,40 km. Gåturene gikk kjempebra, og formen var kjempefin 🙂
 
 
25.06.2019 hadde jeg time til fastlegen mine, og han roet meg ned og sa at det var normalt å ha rare tanker rundt dette. Han bekreftet nøyaktig det samme som legen på avdelingen sa at det var bare å trene som normalt. Trening er kjempeviktig for min del, og grunnlaget har jeg lagt allerede 🙂 Fastlegen målte blodtrykket mitt, og det var stabilt. Det var fastlegen fornøyd med 🙂
 
 
27.06.2019 hadde jeg min første time til fysioterapeuten. Hun var kjempefornøyd at jeg hadde gått turer hver dag siden jeg ble utskrevet fra sykehuset. Jeg begynte med oppvarming på tredemøllen, og for første gang klarte jeg å gå 2 km på tredemølla 🙂 Da ble jeg kjempeglad at jeg begynte å gråte. Det var en milepæl for meg 🙂
 
 
Etter min første trening hos fysioterapeut etter sykehusoppholdet (27.06.2019, har jeg gått en rute på 2 km de dagene jeg ikke trener hos fysioterapeut (tirsdag, onsdag, fredag og lørdag. Det går kjempebra,og jeg går for å få opp pulsen. Jeg merker stor forskjell på formen min nå i forhold hva den var før jeg ble lagt inn. Nå spiller kroppen min på lag, og det er kjempegodt 🙂
 
 
Når jeg tenker etter var jeg slapp, trøtt og sliten de 6 siste ukene før jeg ble lagt inn, og jeg syntes det var tungt å gå på tredemøllen. Syntes jeg ble alt for fort sliten. Likevel gjennomførte jeg treningsøktene mine. Fastlegen min sa når kjente at jeg var sliten, trøtt og ikke klarte å yte 100% på trening før jeg ble lagt inn, var et tegn på at jeg begynte å bli syk. Siden jeg har kroniske smerter i leddene mine tolket jeg ikke signalene i den retningen. Den smerten jeg hadde i foten i flere dager etter operasjonen var blodproppen jeg kjente, men det signalet tolket jeg heller ikke siden jeg er vant med å ha smerter i føttene mine.
 
 
Når det gjelder proppen på øyet mitt skal jeg ha behandling hver 4. uke for den. Neste time er 14.07.2019. Selve behandlingen gjøres med at man før en sprøyte inn på øyet.
 
 
Man merker ikke noe, for man er så bedøvd. Behandlingen tar toppen 3 sekund. Smertene etterpå er det jeg gruer meg til. Jeg merker faktisk bedring, og det er kjempebra 🙂
 
 
Vekta ha gått nedover, og nå viser vekta 74 kg. Det er jeg kjempefornøyd med! Mistet mye vann i kroppen i løpet av sykehusoppholdet også, noe som medførte at jeg raste ned i vekt. Nå må jeg bremse vektnedgangen slik at kroppen venner seg til vekten, og heldigvis har jeg vært stabil. Fastlegen og fysioterapeuten sier at jeg ikke må rase fort ned de resterende kiloene, for nå trenger kroppen å bli vant til vekten.
 
 
Jeg er kjempestolt over det jeg har fått til. Begynte på ca. 120 kg i 2016, og nå er jeg 74 – 75 kg. Tanken på det jeg har klart gjør meg rørt. En ting er sikkert! Jeg skal aldri mer opp tilbake dit jeg var. Denne livsstilsendringen skal være for alltid! Jeg har funnet min balansegangen med sunn og god mat og trening. Trening er blitt en del av hverdagen min, og jeg får masse energi når jeg trener. Det er en stor motivasjon i seg selv. Trening skal være lystbetont, og det er det for meg. Når jeg ser resultater at jeg blir sterkere er det en kjempestor motivasjon for meg.
 
 
Alt handler om balanse. Lørdag 29.06 og søndag 30.06.2019 var det bursdagsfeiring med god mat, kaker og kaffe. Man skal kunne unne seg god mat, ett kakestykke og sjokolade i ett selskap. Det handler om mengde. Den balansegangen har jeg lært de siste årene mens jeg har holdt på med livsstilsendringen min 🙂
 
 
Da jeg var til fastlegen sa jeg at nå vil jeg holde vekten min, for når jeg har jobbet i 3 år med å nå målet mitt skal det ikke være bortkastet! Fastlegen min søkte meg til ernæringsfysiolog som kan hjelpe meg med å sette opp en kostholdsplan personlig for meg slik at jeg skal holde vekten stabil. Jeg vil ikke miste hodet ved å gå ned for mye i vekt. Hodet mitt skal være med absolutt hele veien.
 
 
Jeg må bli vant til å se meg som en ny utgave av meg selv. Øynene må bli vant til å se kroppen min i speilet. Hver dag prøver jeg å si til meg selv at jeg er kjempestolt over det jeg har klart til nå. Mannen min, familien min og de kjempegode vennene mine støtter meg 100%, og de sier de er kjempestolte av meg. Det rører meg helt inn til hjerteroten <3 🙂 De har heiet på meg fra jeg begynte livsstilsendringen min i 2016, og de har hatt tro på meg hele veien 🙂
 
 
Som unge og tenåring var jeg aktiv med turn og svømming frem til jeg var 17-18 år. Så begynte jeg med airobic som jeg elsket å holde på med, og jeg er jo vant med å holde meg aktiv.
 
 
Jeg fikk kyssesyken i 1994, og i kjølevannet av kyssesyken utviklet jeg kronisk betennelsesreumatisme. Betennelsesreumatismen medførte mange operasjoner årlig.
 
 
De første operasjonene jeg hadde var fjerning av leddhinnene mine i begge ankler som viste at jeg hadde reumatisme.
 
 
Så forlengelse av begge achillesscener og etterfulgt av slakking av sceneplatene under hælene mine flere ganger. Ble også operert for Haglunds hæl i begge hæler.
 
 
Ble også operert i begge albuer. I 2005 ble det utført rekonstruksjon av høyre håndledd, og i 2007 rekonstruksjon av venstre håndledd. Etter begge operasjonene måtte jeg gå med gips i 10 uker. I 2011 ble jeg operert i høyre skulder, og i 2013 i venstre skulder. Innimellom har jeg hatt noen operasjoner i føttene mine (achillesscener og sceneplatene i både høyre og venstre fot).
 
 
Jeg ble plutselig inaktiv etter operasjonene. Etter operasjonene ble det krykker, gips i 6-8 uker på føtter og hender. Selvsagt ble det litt for mye mat i forhold til aktivitetsnivået jeg hadde. Det gjorde til at jeg ikke fikk trent, og jeg gikk opp mye i vekt.
 
 
I 2016 var det nok, og jeg tok meg en prat med fastlegen. Han hadde tro på at jeg skulle klare vektnedgang uten slankeoperasjon. Jeg snakket med fysioterapeuten min som har kjempegod erfaring på kosthold. Fikk et treningsprogram av henne som jeg gjennomførte, og hun satte oppe en kostholdsplan beregent for mitt aktivitetsnivå. Denne kostholdsplanen endret vi underveis ettersom aktivitetsnivået mitt økte.
 
 
I begynnelsen trente jeg 1 gang i uken. Det var blytungt, men det gikk ikke lang tid før jeg merket at den fysiske formen ble bedre. Jeg merket at treningen gav meg energi, og det var den energien som gjorde til at treningen for meg ble lystbetont 🙂
 
 
Så utvidet jeg med 2, og det siste 1 1/2 året har jeg jevnlig trent 3 ganger i uken. Det har skjedd noen ganger at ukene har vært så travle at jeg ikke har fått trent 3 ganger i uka, men da har jeg trent 2 ganger i uka.
 
 
Jeg vet jeg burde la dette ligge, men nå har dette pågått over en lengre periode. Derfor føler jeg at jeg vil si fra at nok er nok! Det beste vet jeg er å tie disse “anonyme” negative leserne ihjel. De fortjener null oppmerksomhet! Eneste de lever og ånder for er å oppnå oppmerksomhet.
 
 
På mine siste blogginnlegg har det vært en “anonym” leser (som jeg vet med 100% sikkerhet hvem er) som har kommet med gjentatte negative og til dels stygge kommentarer som handler om innhold på mine blogginnlegg. Den “anonyme” leseren har kommet med beskyldninger rettet mot meg, og en av beskyldningene er at jeg angivelige skal ha stjålet bildene som jeg deler på bloggen min! Jeg har ikke godkjent noen av kommentarene, for kommentarene som den “anonyme” har skrevet fortjener ikke å se dagens lys!
 
 
Jeg har fått nok av de daglige lavmåle kommentarene dine som har kommet gjennom kommentarsperren flere ganger om dagen. De første kommentarene kommer inn tidlig om morgenen. Selv om jeg vet at jeg ikke burde gi vedkommende “anonyme” leser oppmerksomhet har jeg fått nok av de lavmålte kommentarene dine. Kan du ikke la meg få blogge i fred? Jeg forstår ikke motivet ditt for hvorfor du skriver de kommentarene som du gjør.
 
 
Hvis kommentarene dine som du gulper ut av deg er et forsøk på å true meg til taushet er det det gal måte å gå fram på. Jeg kommer ikke til å gi meg med å blogge! Den skal du bli blå for. At du truer meg i mitt kommentarfelt med at du skal fortelle offentlig i din blogg at jeg angivelig skal ha stjålet bildene mine på min egen blogg tolker jeg som om du truer meg til taushet! Den gleden skal du ikke få du “anonyme” leser. Hvis det er til glede for deg så vær så god kjør på! Fortell offentlig på bloggen din at jeg har stjålet bildene mine som jeg har delt på min blogg.
 
 
Ha det klart for deg at dette er min blogg, og du velger på egen hånd å komme inn på min blogg for å la deg deg provosere. Du “anonyme” leser skal være den siste å kritisere andre bloggere for at vi er åpne om våre fysiske sykdommer eller psykiske sykdommer, for du “anonyme” leser skriver selv om dine egne fysiske sykdommer selv. Kritikken du “anonyme” leser gir meg (og andre bloggere) for at vi skriver om våre sykdommer gir ingen mening! Jeg kommer fortsatt til å fortelle mine bloggvenner, blogglesere og følgere om hvordan det går med min helse på min blogg! Klikk på x-knappen i hjørnet på skjermen, så forsvinner bloggen min. Du har selv valget for hva du vil gjøre!
 
 
Beklager kjære bloggvenner, blogglesere og følgere. Jeg måtte bare få dette ut, for vedkommende “anonyme” leser har holdt på å sende ufine kommentarer i ca. 2 måneder nå.
 
 
Slutten av juni og begynnelsen av juli måned har det vært surt og guffent sommervær med regn.
 
 
Varmovnen har stått på, og her om natten måtte mannen min finne frem vinterdynen sin. Det er meldt bedre neste uke. Vi kan jo ikke forvente en slik sommer som vi hadde i fjor. Den var jo kjempebra 🙂 Nå håper jeg at vi blåfrosne Trøndere får kjenne smaken av sommer med sol og varme senere i juli og i august.
 
 
Når været har vært så guffent som det har kan man kose seg innendørs med god samvittighet, og det har jeg gjort 🙂 Jeg lest bøker, blader, strikket, øvd på fløyte og piano, hørt musikk og rett og slett kost meg kjempemasse 🙂
 
 
Har lyst til å dele noen bilder med dere som jeg har tatt de siste ukene, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂
 
 

18.06.2019 mens jeg lå på sykehuset gikk jeg nok en tur i Sykehusparken hvor jeg fant noen motiver som jeg fotograferte. Her ser dere treportalen inn til selve parken.

 
 

Været var fint med sol fra blå himmel 🙂

 
 

Måtte ta bilde av denne blomsten, for jeg syntes den var kjempefin 🙂

 
 

Prøvde meg på å ta dråpebilder, og fikk fanget disse dråpene på dette bladet 🙂

 
 

Dråper på bladet 🙂

 
 

Når jeg finner et motiv jeg vil fotografere, prøver jeg meg fram for å få frem detaljer på bildet. Her prøvde jeg å fotografere nærbilde av denne blomsten.

 
 

Ferdig med høyre vott 🙂

 
 

Høyre vott 🙂

 
 

24.06 – 27.06.2019 var det St. Hans martna i Trondheim Sentrum. 26.06.2019 gikk jeg ned til sentrum hvor jeg gikk og så på martnaen. Jeg fikk tak i meg et nytt deksel til mobilen til en billig penge.

DET MÅ ALLTID VÆRE 2 PERSONER ELLER FLERE FOR AT DET SKAL VÆRE EN KONFLIKT!

Posted on by
4

Vi mennesker forholder oss daglig i det virkelige liv til andre mennesker. Det gjør vi gjennom kollegaer gjennom jobben, venner på skolen, studievenner, familien vår og de man møter gjennom fritidsaktivitetene våre. Hele tiden snakker vi om et sosialt samspill mellom hverandre. 
 
 
I dagens samfunn forholder vi oss også til andre mennesker gjennom internett som f.eks. facebook og blogg hvor man kommuniserer mer med ord. På facebook kjenner vi de vi har som facebookvenner. Det er gjerne venner vi har kjent siden barne- og ungdomsårene, klassekamerater, studievenner, jobbkolleager, naboer, venner gjennom fritidsaktiviteter m.m. Vi har med våre venner fra den virkelige verden over til facebook. 
 
 
‘Så kommer vi til blogg. En blogg er en verden hvor de færreste av oss ikke kjenner hverandre personlig. Vi har hverandre som bloggvenner. Noen bloggvenner får vi kjempegod kontakt med, og andre ikke i like stor grad. Vi har et sosialt fellesskap på et sosialt medium. Bloggere må gi og ta, og vi må vise hensyn. Vi kan ikke bare ture frem som vi vil. Det vil ødelegge miljøet for andre bloggere rundt oss. Alle sammen av oss bloggere har et ansvar for miljøet vi er med på å skape. Vi må ta hensyn slik at vi ikke sårer noen, og vi må respektere at vi har forskjellig bakgrunn, vi må respektere at vi er forskjellige, respekt for at vi kommer fra forskjellige miljøer, respekt for at vi har forskjellige religioner, respekt for at vi har forskjellig tro og respekt for at vi har forskjellige politiske holdninger. 
 
 
I det virkelige livet og også på bloggen som et samfunn vil det oppstå konflikter mellom to eller flere bloggere. Det er en del av samspillet mellom mennesker at det før eller siden vil oppstå konflikter.
 
 
“Konfliktene er en følge av at mennesker ønsker å stå for det de mener, og at det er spillerom for å gi uttrykk for ulike synspunkter. De kan være nedbrytende og lammende, men kan også medføre engasjement, vekst og forbedringer. Konflikter er derfor ikke gode eller dårlige i seg selv. Spørsmålet er hvordan man forholder seg til dem, og om de håndteres på en destruktiv eller konstruktiv måte”. Kilde: http://kurs.helsekompetanse.no/andres-hjem/16782
 
 
Hva er en konflikt? 
 
 
Det finnes flere definisjoner av konflikt, hvor forskjellige elementer vektlegges. Her er to:
 
 
– Konflikter er uoverensstemmelser mellom to eller flere parter, som fremkaller spenninger hos den enkelte (Vindeløv 2008, s. 72).
 
– Vi kan snakke om en konflikt når forskjeller mellom mennesker som er avhengige av hverandre, oppleves som uforenlige og truende i forhold til egne behov og interesser, og når det skapes spenninger og følelser fordi en av partene opplever at den andre benytter makt for å påvirke situasjonen til egen fordel (Ekeland 2004, s. 88).
 
 
Det å være i konflikt kan oppleves forskjellig fra menneske til menneske. En konflikt trenger ikke være personlig rettet, og heller ikke være personlig ment.
 
 
Konflikten kan rett og slett oppstå fra en enkel diskusjon om f.eks. hvilken musikksjanger er best og f.eks. hvilket politisk parti som er det mest riktige. Diskusjonen som i utgangspunktet ikke var så alvorlig kan utvikle seg til en konflikt fordi partene vil ha sin mening igjennom. Ingen av partene vil gi seg. 
 
 
En konflikt trenger ikke være alvorlig, for den kan føre til at man får evnen til å reflektere og tenke over situasjonen.  
 
 
Man skal huske på at en konflikt oppstår aldri pga en person. To stk eller flere må til for å få en konflikt! 
 
 
Det skal ikke stikkes under en stol at konflikter både i det virkelige liv og på blogg kan utvikle seg destruktivt. 
 
 
På denne lenken http://mag.idebanken.org/konfliktb/4/ fant jeg kjempemasse interessant om konflikt og konfliktløsning. Selv om det gjelder en arbeidsplass synes jeg det er høyst relevant i innlegget mitt om konflikter som oppstår i bloggsamfunnet vårt. 
 
 
Først diskuterer partene saken, men partene er uenige. Ingen av partene vil gi seg, og begge står på sitt.
 
 
Diskusjonen går etter hvert over fra å være sak til å bli personlig, partene begynner å se hverandre i dårlig lys og til slutt dannes det klikker av som støtter de ulike partene på hver sin kant. På blogg vil partene kanskje skrive innlegg og motinnlegg om hvordan de ser på den andre bloggeren, og med formål å sette hverandre i et dårlig lys ovenfor leserne sine. 
 
 
Når konflikten har nådd så langt er situasjonen begynt å bli fastlåst. Det kan være kjempevanskelig for partene å komme til enighet.
 
 
Neste fase i konflikten er kanskje at begge parter/bloggere er kjempesinte på hverandre at de nærmest lager en “krig”. På blogg kaller man det “bloggkrig”. Her kan man gjerne se at det danner seg to grupper av blogglesere som støtter hver sin part/blogger som de mener er urettferdig behandling. 
 
 
Konflikten har nå nådd ett nytt nivå. På bloggen kan partene/bloggerne begynne å skrive stygge personkarakteristikk om hverandre. Formålet med denne handlingen er å vinne konflikten, og få den andre parten/bloggeren til å be om unnskyldning. 
 
 
Neste nivå i konflikten er at partene/bloggerne i konflikten er så sinte på hverandre at de nærmest har en hatsk og fiendtlig innstilling til hverandre. De gjør hva som helst for å vinne konflikten. Vi vil også se tydelige og klare støttegrupper som velger å ta parti for den ene eller den andre parten/bloggeren. På blogg vil man også kunne se at noen av støttespillerne til en av partene/bloggeren også oppføre seg ved å komme med stygge kommentarer som har klart formål om å såre den ene parten/bloggeren eller hans/hennes støttespillere/blogglesere. 
 
 
Det man kan gjøre når man ser at en diskusjon holder på å stå fast, eller gå over til en konflikt er å gi seg mens leken er god. Hvis det er så viktig for nettopp deg som blogger å få det siste ordet i en diskusjon, er du med på å utvikle diskusjonen i negativ retning slik at det blir en konflikt. 
 
 

Bildet lånt fra denne nettsiden: http://mag.idebanken.org/konfliktb/4/

KVERULERE OG PROVOSERE, ELLER HVA?

Posted on by
3

I dagliglivet på ute i samfunnet og også i den digitale verden på sosiale medier som f.eks. på facebook, instagram og blogg foregår det diskusjoner om forskjellige temaer man brenner for.
 
 
Vi mennesker er forskjellige når det gjelder hvordan vi forholder oss til diskusjoner. Det være seg på internett f.eks. på facebookgrupper, på blogg, på ulike diskusjonssider på nettet eller diskusjoner i det virkelige liv. Noen av oss har sterke meninger. Det være seg politikk, det være seg flyktningerpolitikk, dyrevern, religion eller andre saker som engasjerer oss. Felles for oss alle er at vi er nok kanskje mer engasjert i temaer vi selv brenner for. I hvert fall så er jeg det.
 
 
Noen mennesker unngår å diskutere. De er kanskje redde for å si sin mening offentlig, de er redde for å tape diskusjonen eller de føler seg underlegen den/de som de diskuterer med. Noen diskusjonsdeltakere er flinke til å diskutere, og de er kjempeflinke til å komme med argumenter. I en god diskusjon skal og bør det være rom for alle å si sin mening, og diskusjonsdeltakerne skal og bør være lydhøre for andres meninger. I noen diskusjoner vi har i den virkelige verden har man av og til en ordstyrer. En ordstyrer sørger for at alle som ønsker å bidra til diskusjonen skal få si sin mening og komme med innspill og replikker. Ordstyreren skal også slå ned på usaklige argumenter som ikke har med saken å gjøre. I slike diskusjoner er det godt å diskutere, og som diskusjonsdeltaker føler man seg trygg på at meningene sine blir hørt. I en god diskusjon skal det også være rom for å stille seg kritisk til det som diskuteres, og man kan stille spørsmålstegn ved det som diskuteres.
 
 
Etter sosiale mediers inntog finner vi også diskusjoner på nettet. Det være seg på facebook, i ulike facebookgrupper, på ulike nettsider og på sosiale medier som f.eks. blogg. På ulike nettsider hvor det foregår diskusjoner har man moderatorer som passer på at alt går bra for seg. Selv er jeg medlem i et Rasekattforum. Der er det alltid noen moderatorer som passer på at diskusjonene går pent for seg, og den som ikke viser god nettoppførsel kan risikere å bli utestengt fra forumet for godt.
 
 
På en del facebookgrupper finnes det også moderatorer som passer nøye på slik at diskusjoner ikke glir ut i gal retning. Selv er jeg moderatorer for 4 facebookgrupper, og hvis vi moderatorene oppdager at diskusjonene bryter med reglene får de gjeren to advarsler før de blir sparket ut av facebookgruppen.
 
 
Noen av oss facebookbrukere oppdaterer statusene våre gjerne med et hjertesukk over det vi er opptatt av. Selv hadde jeg et hjertesukk angående at Donald Trump ble valgt som president. Diskusjonen foregikk fint den, helt til det kom inn en facebookvenn av meg som mente at Trump var utvalgt av Gud. Vedkommende begynte å belære oss med at Hillary Clinton var utvalgt av satan. Mange av mine facebookvenner reagerte på disse uttalelsene til facebookvennen min, og de skrev meningene sine. Jeg som facebookprofileier fulgte nøye med, for jeg skjønte at det kunne ende i en usaklig krangel. Temperaturen ble nokså varm etter hvert som diskusjonen forgikk da min facebookvenn mente at alle vi som ikke støttet Donald Trump var besatt av satan. Selvsagt reagerte facebookvennene mine på en slik type uttalelse! Det skjønner jeg kjempegodt. Jeg advarte vedkommende som skrev dette om at hvis vedkommende ikke tok det med ro kom jeg til å sette innstillingene på profilen min slik at vedkommende ikke fikk kommentere på veggen min. Advarte vedkommende to ganger før jeg endret innstillingene. Jeg kunne ha valgt å la vedkommende fortsette i diskusjonen, men når flere av mine facebookvenner regelrett ble skremt av de høyreekstreme meningene til vedkommende måtte jeg som facebookprofileier sette foten ned! Etter jeg satte foten ned fortsatte diskusjonen på en saklig og fin måte.
 
 
Det hender at jeg skriver en oppdatering om noe som opptar meg på veggen min på facebook, og jeg har et par facebookvenner som hisser seg opp når det kommer et tema på banen. Hvis jeg skal skrive om det temaet velger jeg å endre innstillingene slik at de to facebookvennene dette gjelder ikke får kommentert på veggen. Jeg fungerer som en ordstyrer på min egen facebookprofil, og ønsker ikke at den skal være gjenstand for krangling pga uenigheter omkring ett tema jeg engasjerer meg i.
 
 
Nøyaktig det samme skjer i bloggverden også. Vi skrever blogginnlegg som handler om teamer og emener som vi interesserer oss for. Det være seg politikk, samfunn, dyrevern osv. Bloggere og lesere kommenterer på våre innlegg, og vi som bloggere har en kommunikasjon med våre lesere. Vi bloggere fungerer på en måte som en slags ordstyrer når vi skriver blogginnlegg hvor vi ønsker tilbakemeldinger fra leserne våre. De fleste av oss har kommentarfelt som er åpne. Det vil si at hvem som helst kan skrive kommentarer på innleggene vi skriver. Stort sett får de fleste av oss kjempekoselige kommentarer. Det hender også at noen blogglesere som kommenterer slenger med leppen, og skriver usaklige og stygge kommentarer. Vi har da to valg. Det ene er å slette kommentaren, og det andre er å blokkere ip-nummeret til vedkommende. Av og til hjelper det ikke å blokkere ip-nummeret. De som skriver fra tråløst nettverk har ip-numre som endrer seg for hver gang de sender en melding. Da kan vi velge å sette på kommentarkontroll slik at vi har kontroll over kommentarene som våre lesere skriver til oss. Ved kommentarkontroll kan vi godkjenne de kommentarene før de legges ut. Noen få bloggere har kommentarkontroll, og de siler alltid ut kommentarer fra sine lesere hvor leserne er enige med dem. Nettopp denne form for kkommentarkontroll skinner fort igjennom, mens de fleste bloggerne som har kommentarkontroll er flinke til å godkjenne alle kommentarer som kommer inn, men de lar være å godkjenne usaklige og stygge kommentarer. Hva de enkelte bloggerne velger å gjøre er opp til hver enkelt blogger. Det som er rett for en blogger trenger ikke være rett for en annen blogger.
 
 
I diskusjoner i det virkelige liv og diskusjoner på nettet finnes det de som kverulerer og provoserer med viten og vilje.
 
 
Definisjonen på kverulering:
 
 
“diskutere eller si imot uten egentlig gode argumenter” Kilde: https://no.wiktionary.org/wiki/kverulere
 
 
Hvis du møter en kverulant i en diskusjon i den virkelige verden eller i en diskusjon på nettet, går det overhodet ikke an å ta feil av dem! En kverulant er et påstålig menneske som har lett for å føle at man begår urett mot ham/henne, og som forlanger oppreisning og unnskyldning i den anledning. Vedkommende er overbevist om at han/hun har rett, og at alle andre tar feil. De har ikke evnen til å inngå i et kompromiss eller enighet.
 
 
Definisjon på provosere:
 
 
“gjøre eller si noe som opprører andre, provosere naboen med høy musikk” Kilde: http://no.thefreedictionary.com/provosere
 
 
Hvorfor velger noen denne formen for diskusjonsmåte? Jeg tror det er for å få oppmerkosmhet. Verken kverulering eller provosering fører noe godt med diskusjonen. Det gjør at de andre diskusjonsdeltakerne blir irriterte og oppgitt.
 
 
Akkurat det samme skjer når vi som bloggere har en diskusjon på våre blogger. Vi vil oppleve at det kommer inn lesere som bevisst vil ødelegge diskusjonen med å kverulere eller å provosere. Det er selvsagt kjempeirriterende, for det skaper dårlig stemning i kommentarfeltet hos bloggeren som blir utsatt for det.
 
 
Dessverre ser det ut på diskusjoner som foregår på nettet at mange misforstår hva det vil si å kverulere eller å provosere. Det har jeg et eksempel på Har en facebookvenninne som tilhører en ytterliggående karismatsik menighet. De mener at det å feire jul slik vi protestanter gjør det er feil i følge Bibelen. I tillegg mente min faceookvenn at det var synd å ha juletre. Det må de få mene, og det er deres mening.
 
 
Nettopp dette tok facebookvennen min opp på sin vegg på facebook. Vedkommende mente at nå skulle de som var ordentlige kristne gå til kamp for å få andre til å skjønne at vi var ledet ut i synden. Facebookvennen min fikk mange svar, og en facebookvenn av min facebookvenn skrev en saklig kommentar hvor vedkommende stilte spørsmålstegn om det var rett av dem å dømme hvordan andre feiret jul. Vedkommende mente at det måtte være opp til hver enkelt om de ønsket å ha juletre eller ikke. Min facebookvenn svarte tilbake med et standard innlært svar om synd. Facebookvennen til min facebookvenn stilte igjen et spørsmålstegn om hvem som hadde rett til å dømme? Min facebookvenn møtte vedkommende med piggene ute, og beskyldte vedkommende for å kverulere og provosere. Svarene fra min facebookvenn sin facebookvenn var ikke i nærheten av det som var å kverulere eller å provosere! Vedkommende som stilte et enkelt lite spørsmål til min facebookvenn spurte om “hvem har rett til å dømme andre?”. Det ble altså tolket til å at facebookvennen til min facebookvenn provoserte og kverulerte.
 
 
Nettopp dette eksempelet er et eksempel på at mange på nettet bruker “å kverulere” og verbet “å provosere” på gal måte. Det tror jeg gjelder mange av oss som befinner oss på sosiale medier på nettet- Det må være lov å stille spørsmål til ulike temaer som tas opp av facebookbrukere og temaer som diskuteres på ulike facebookgrupper og andre nettsider uten å bli stemplet for at man provoserer eller kverulerer.
 
 
På nettet generellt finner du de nettbrukerne som lar seg provosere av det andre skriver i facebookoppdateringer, på blogger og på ulike diskusjonsforum.
 
 
Et eksempel er da jeg selv fikk jeg høre at jeg provoserte og kverulerte en annen av mine facebookvenner da jeg gratulerte Petter Northug Jr med en av seirene under VM på ski i Falun på min statusoppdatering på facebook. Min statusoppdatering var ikke i nærheten av å provosere eller å kverulere mine facebookvenner! Om mine facebookvenner skriver i sin status på facebook: “Gratulerer med seieren til Molde” ser jeg ikke det på som å provosere eller kverulere. Jeg blir i hvert fall ikke provosert over at mine venner gratulerer en idrettsstjerne de har som idol med seieren!
 
 
En annen av mine facebookvenner sliter psykisk, og vedkommende har valgt å være åpen om sine psykiske plager. Det synes jeg personlig at det står respekt av <3 Vedkommende har klart sagt i fra at de som ikke liker statusoppdateringene om hvordan dagsformen er får slette vedkommende som venn.     Til tider får vedkommende så mye pepper og stygge kommentarer fra noen av facebookvennene, og flere av kommentarene har gått på at vedkommende provoserer når facebookvennen min skriver om hvordan dagsformen er. Hallo! Det gir ingen mening! Er det å være ærlig om sine psykiske plager å provosere? Hvorfor mener noen at de som er åpne og ærlige om sine psykiske og fysiske plager at de provoserer dem? Jeg tror det er fordi de møter seg selv i døren, og nettopp det takler de ikke.     Det er kanskje vanskeligere å oppfatte hva som er provosering og hva som er kverulering når man befinner seg i en diskusjon på nettet. Under en diskusjon på nettet har vi kun skriftspråket å forholde oss til, og det gjør det ekstra vanskelig å skjønne om en person kveruerer og provoserer eller ikke. Noen har vanskeligheter med å uttrykke seg skriftlig, og det kan i noen tilfeller medføre at vi kan tro at han/hun kverulerer og provoserer selv om hensikten er en helt annen!     En diskusjon med andre i den virkelige verden er mye enklere, for vi hører når det er snakk om kverulering og provosering gjennom stemmebruk og tonefall til de vi diskuterer med.    

“Om alle er enige, blir det ikke noen utvikling” Fedon A Lindberg Bildet er lånt fra denne hjemmesiden: https://www.pinterest.se/hoohootie/lessons-learned-from-life/?lp=true

BLOGGLESERE SOM TROR DE KJENNER EN BLOGGER PERSONLIG…..

Posted on by
8

Hva er det med oss nordmenn som befinner seg på sosiale medier? Jeg bare spør: Ta for eksempel bloggeren Anna Rasmussen. I helgen kom det frem at hun har trukket seg fra programmet “Skval vi danse”, og hun og kjæresten har utsatt bryllupet. Hva kjer? Det florerer spekulasjoner og konspirasjonsteorier om hva om har skjedd.
 
 
Da det ble kjent at Anna Rasmussen skulle delta i “Skal vi danse” ble det stordiskusjon på ulike nettsider om at datteren til Anna Rasmussen skulle gå på skole i Oslo for så å flytte tilbake igjen. Bedrevitere som stiller seg til doms over andre bloggeres avgjørelser mente det var oergrep og mishandling. Det var var ikke måte på hva som var galt. På ett nettsted oppfordret de hverandre til å melde fra til barnevernet? Jeg blir matt! Man kan begynne om de mange blogglesere ikke har annet å gjøre enn å sitte og spekulere og lage seg konspirasjonsteorier om mennesker de ikke kjenner personlig en en gang.
 
 
De som sitter på ulike nettsteder og blander seg bort i livet til toppbloggerne som f.eks. Anna Rasmussen påpeker alle små ting ved Anna som mamma. Det ble diskutert at de syntes Anna var uselvstendig siden hun lot sin mor passe ungene. Hva? Fortell meg helt ærlig hvilken mamma har ikke fått fått hjelp av sine foreldre til å være barnevakt for barnebarna sine? Hvorfor skulle ikke Anna få lov til å la mammen sin få passe på ungene sine? Hvor er logikken? Det ble feil da Anna tok med seg ungene og flyttet til Kypros. Feil? Anna har familie der nede, og hvorfor skulle det bli feil? Hva med da Anna lekte med tanken på å gi datteren hjemmeundervisning. Det ble et rabalder uten like på diskusjonsforum. Hadde man brydd seg hvis det var naboen som hadde gitt sine unger hjemmeundervisning? Nei, det hadde vi ikke gjort.
 
 
Galt ble det også da det ble kjent at Anna Rasmussen hadde trukket seg fra “Skal vi danse”, og for ikke å snakke om at hun og Jan hadde utsatt bryllupet. Hjelpe meg! Det var spekulasjoner om at Anna måtte være psykisk ustabil, da var det i hvert fall greit å melde fra til barnevernet, det var spekulasjoner om Jan og hva han kunne ha gjort, det ble skrevet at Anna ikke hadde gode og trygge voksne rundt seg som veiledet henne og det ble skrevet at ungene til til Anna Rasmussen vokste opp i et ustabilt hjem.
 
 
De som sitter på ulike nettsteder og diskuterer Anna Rasmussen virker skråsikre i sin sak om hva som skjer i Anna sitt liv, og selvsagt vet de bedre enn kanskje Anna Rasmussen og Jan selv. Det er et merkelig fenomen dette her!
 
 
Hva er det som får en helt vanlig bloggleser til å sitte offentlig på et offentlig diskusjonssted å diskutere Anna Rasmussen som person basert ut fra dem man har lest på bloggen og antakelser som har blitt bygget opp av uriktige konspirasjonsteorier?
 
 
Det verste er at de som sitter og diskuterer, konkluderer og lager seg konspirasjonsteorier om Anna sitt liv er skråsikre i sin sak at slik er det!
 
 
Anna Rasmussen har blogget i mange år, hun er en av toppbloggerne i Norge og hun har delt livet sitt på bloggen om det å være en ung mamma.
 
 
De av bloggleserne som leser bloggen hennes føler de kjenner henne “nok” til å “vite” hvordan hun er som person! Sannheten er jo at man kjenner ikke bloggeren som privatperson annet enn det bloggeren har skrevet på bloggen sin. Likevel er det nok til å vie Anna Rasmussen diskusjonsplass på forskjellige nettsteder hvor leserne kan spekulere og lage seg uriktige konspirasjonsteorier.
 
 
Det den gjengse leseren av Anna sin blogg ikke tenker på, er at gjennom bloggen får man ikke sett hele livet til Anna. Bloggleserne får se en bitteliten del av livet hennes gjennom bloggen, og resten av livet til Anna Rasmussen er privat! Legg merke til at hun er blitt mer tilbakeholden med å publisere bilder av ungene sine!
 
 
Det virker som om fordi Anna er en kjent toppblogger har den gjengse bloggleseren retten på sin side å sitte og diskutere personen Anna, ungene hennes og Jan på ulike diskusjonssider på nettet. Mange som diskuterer er ubetenksom når de skriver, og når de begynner å rakke ned på ungene til Anna, ja, da reagerer jeg! Likeså reagerer jeg når de som sitter og diskuterere på ulike diskusjonsarenaer oppfordrer hverandre til å sende inn bekymringsmelding til barnevernet.
 
 

Bilde lånt fra TV2

 
 
Som bloggleser vil vi ha våre meninger om forskjellige bloggere, og det gjelder alle blogglesere! Vi danner oss et bilde av hvordan vedkommende bak bloggen er, selv om vi ikke kjenner ham/henne.
 
 
Selv prøver alt jeg kan å skille mellom bloggeren som blogger og bloggeren som privatperson! Jeg har selv hatt harde diskusjoner med en annen blogger. Denne bloggeren har vist og viser en uakseptabel atferd gjennom mange år! Ikke bare mot meg, men mange andre bloggere!
 
 
Da må man få lov til å si fra hvor skapet skal stå. Min kritikk mot atferden og oppførselen til denne bloggeren går ikke på personen, men oppførselen og atferden hans/hennes som blogger. Selv om jeg i min kritikk over uakseptabel atferd retter seg mot bloggeren som blogger, kan bloggeren tolke min kritikk rettet mot seg som privatperson! Slik vil det alltid være! Jeg kjenner ikke bloggeren personlig, og bloggeren kjenner ikke meg personlig!
 
 
Det skal ikke stikkes under en stol at jeg er totalmotstander mot alt som har med kosmetiske behandlinger og kosmetiske operasjoner å gjøre, og jeg tar avstand fra at bloggere bevisst utnytter sin posisjon om å skrive om kosmetiske behandlinger og kosmetiske operasjoner hun har tatt. Når jeg diskuterer dette med andre bloggere, er det temaet jeg diskuterer ikke bloggerne personlig som benytter seg av slike behandlinger, men jeg diskuterer temaet! Bloggeren som benytter seg av kosmetiske behandlinger kan være et kjempekoselig menneske med varme og kjærlighet. Jeg kjenner ikke den bloggeren personlig, og jeg kan ikke uttale meg om hans/hennes personlilghet! Det jeg kan uttale meg om, er saken om kosmetiske behandlinger, og hvorfor jeg er motstander!
 
 
La meg ta noen selvopplevde eksempler!
 
 
Dette hendte så tidlig som i 2008! To bloggvenner begynte å krangle så fillene føyk offentlig på bloggene sine. Som en hevneaksjon sender den ene bloggeren en maill til bostedskommunen til den andre bloggereen og ber om at bloggvennen hans/hennes måtte bli umyndiggjort! Kjernen i saken er at ingen av de to bloggvennene kjente hverandre personlig. De hadde aldri truffet hverandre! Jeg og to andre bloggere fikk kopi av den mailen som var sendt til denne bostedskommunen! Den mailen har jeg fremdeles kopi av den dag i dag!
 
 
Denne episoden skjedde for et par år siden. En bloggvenn av meg ble hengt ut offentlig hos en annen blogger. I det blogginnlegget var det rettet personlige beskyldninger mot min bloggvenn at min bloggvenn var alkoholiker. Det ble skrevet at barnevernet burde ha grepet inn ovenfor min bloggvenn. Kjernen i saken er at bloggvennen min og den andre bloggvennen ikke kjenner hverandre personlig, og de har aldri truffet hverandre!
 
 
På bloggen min skriver jeg om kattene mine, og jeg har fått kritikk fra “bedrevitere” som mener at jeg mishandler kattene mine fordi de er innekatter, og fordi jeg har dem på utstillinger. De som har kritisert meg kjenner ikke meg peresonlig annet enn det jeg deler av bilder på bloggen min om kattene. En blogger gikk så langt at bloggeren kontaktet mattilsynet. Jeg fikk mattilsynet på døren, fordi de hadde fått inn en bekymringsmelding om at kattene mine ikke hadde det bra hos meg. I følge klagen bodde vi i en liten ettromsleilighet, det var møkk og skit over alt, kattedoen var ikke tømt og kattene mine var hissige og sinte. Da hun fra mattilsynet kom på besøk fikk hun hakeslipp. Det første en av mine abyssinere gjorde var å hoppe opp på skuldern hennes. Hun satte seg seg, og det hun så var tillitfulle katter som ikke hadde det vondt, og hun hadde aldri sett så rene kattedo noen gang. I tillegg så hun at leiligheten var mer enn stor nok for kattene. Jeg fikk vite navnet på bloggeren som hadde meldt inn dette, og sannheten er at vedkommende blogger ikke kjente meg personlig, og bloggeren har aldri truffet meg personlig!
 
 
Før så fulgte vi med i ukeblader og på TV om kjendiser. Kjendisenes liv er noe som alltid har opptatt de fleste av oss, og vi leser mer enn gjerne Se og Hør, og vi lures til å tro at vi kjenner kjendisene når de tar oss med inn i sine hjem, viser hyttene sine og familiene sine. Ikke alt blir vist frem om kjendisene. Det meste holdes tilbake! Alle har vi en mening om disse kjendisene, enten positive eller negative.
 
 
Toppbloggerne som f.eks. Sophie Elise og Anna Rasmussen er bloggens svar på kjendiser siden de begge er toppbloggere! De har blitt mer eller mindre kjendiser begge to, fordi de blir promoterte gjennom TV-serier, ukeblader og ikke minst på sosiale medier.
 
 
Leserne leser bloggene deres, de får se bilder, videoer og lese litt om livet deres, men ikke alt! Det er mye fra deres liv vi ikke får ta del i! Perfekt grobunn for å synse, mene og lage seg teorier om hvordan disse to er som personer.
 
 
I dag får vi ta del i mye av privatlilvet til mennesker rundt oss gjennom sosiale medier som facebook, youtube, instagram, snapchat og ikke minst blogg. Det en blogger deler på bloggen sin av bilder, videoer og skrevne innlegg gjør at vi tror vi kjenner bloggeren. Noe som ikke stemmer. Vi kjenner den bloggdelen av vedkommende!
 
 
Bloggeren kan skrive en nokså personlige innlegg, men de fleste bloggere som skriver personlige innlegg utelater mye som vi lesere ikke får ta del i. Likevel sitter vi og synser og mener noe om denne bloggeren som person som om vi skulle kjenne hele livshistorien til bloggeren. Fenomenet blogglesere er merkelige greier gitt 🙂
 
 

Bildet er lånt fra denne hjemmesiden: https://www.pinterest.co.uk/pin/293859944418540914/

NÅR 40-50-ÅRINGER KRANGLER OFFENTLIG PÅ BLOGG!

Posted on by
20

Mange har sikkert fått med seg en ganske så barnslig bloggkrig blant bloggere på 40+ listen på blogg.no. Ja jeg skrev 40+ listen, og medvirkende aktører har vært godt voksne damer i 40 – 50 års alderen! 

Jeg skal forklare i sin helhet for der hvordan det hele begynte!

 1)  

Det hele begynte i romjulen med at bloggeren K skriver et blogginnlegg. Som alle andre bloggere ønsker selvfølgelig K å få kommentarer fra sine lesere, for det ønsker vi alle sammen som blogger. Det får hun, og en av dem av en bloggleser som jeg kaller SP. 

SP skriver en saklig og et velbegrunnet kommentar på bloggen til K om det hun mener om saken som K tar opp på bloggen sin. 

Reaksjonen til K er at hun flyr i taket av sinne, og mener at SP mobber, trakasserer og sjikanerer henne, noe SP aldri i verden gjorde med sin kommentar.

K har kommentarsperre på sin blogg, og hun godkjenner stort stort sett kommentarer hvor leserne er enige med henne. Kritiske kommentarer og kommentarer hvor leserne er uenige med henne slippes sjelden eller aldri igjennom kommentarsperren. De gangene noen av leserne er uenige med K blir hun fornærmet, og tolker kommentaren som fornærmelse av henne som person! 

2)

Noen minutter senere går K i gang med å kverulere og krangle på SP sin blogg hvor hun hardnakket påstår at SP sin kommentar var mobbing og trakassering.

Her kan dere lese blogginnlegget til SP hvor K krangler og kverulerer: 

http://synskepeggy.blogg.no/1419779902_28122014.html

SP forsvarer seg selvsagt, og det gjør også en annen blogger IJR. 

IJR er en voksen blogger på over 50 år, og hun er godt kjent av voksne bloggere på 40+ listen på blogg.no. De aller fleste holder avstand til IJR. Det gjorde også K på daværende tidspunkt, fordi IJR hadde gått i strupen med noen stygge blogginnlegg som var myntet på K bl.a. ett innlegg hvor IJR skrev at hun ble plaget av psykisk syke bloggere som ødela bloggen hennes. På bloggen til K var IJR ganske så ivrig å kverulere og krangle med henne noe K reagerte på.

På daværende tidspunkt støttet jeg K, for jeg vet kjempegodt selv hvordan IJR er når hun begynner å krangle og kverulere med ufine kommentarer mot en blogger. Jeg støttet K ved å skrive kommentarer under et nicknavn bare K og jeg visste om.

3) 

På daværende tidspunkt var K og jeg facebookvenner, og jeg fortalte K på privat melding på facebook at IJR hadde skrevet noe nedlatende om henne på SP sin blogg.

Likevel var jeg klar og tydelig fra første stund i at jeg tok avstand fra den oppførselen som K holdt på med på bloggen til SP! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg sa til K at hun måtte gi seg med å krangle på bloggen til SP, for hun dummet seg bare ut med en slik tåpelig oppførsel. K hørte ikke på det øret, for hun fortsatte likevel med å krangle og provosere, og bloggvennene til SP forsvarte henne. Når jeg fortalte K at jeg støttet SP og ikke henne, merket jeg at K ble snurt og fornærmet. 

1.januar slettet jeg K som facebook venn, noe jeg hadde tenkt på i lang tid. Jeg hadde lagt merke til den stadige kranglingen hun hadde med flere av sine facebookvenner. Dermed var valget mitt enkelt. 

4) 

K fortsatte med å krangle og kverulere på bloggen til SP. Selv valgte jeg å skrive en støttekommentar på bloggen til SP at jeg overhodet ikke støttet den kranglingen og kveruleringen som K holdt på med, og jeg fortalte at jeg gav min støtte til SP.

IJR som hadde støttet SP frem til nå, snudde plutselig helt om, og ble spydig mot SP og meg. IJR trakk seg ut av bloggen til SP. SP og jeg skjønte med en gang hvorfor SP trakk seg tilbake. IJR satt på gjerdet på sidelinjen, og ventet på riktig tidspunkt for å slå til slik at hun kunne få K på sin side. Det gjorde hun ved å fortelle K løgner om SP og meg blant annet at vi er mobbere, og at SP ikke er klarsynt.  

Det stilnet etter hvert av på det blogginnlegget hvor K begynte å krangle og provosere, og SP trodde at nå var det hele over, men nei. Det var det ikke. 

5)

SP skrev et nytt innlegg som hun kalte: “Se opp for ny stalker på blogg! – Advarsel !”.  Der braket det løs med krangling og kverulering fra K. 

K på sin side shouter blogginnlegg om at hun blir mobbet og trakassert av en voksen blogger på 55 år. Den ivrigste til å kommentere på blogginnlegget til K er faktisk IJR.

IJR bedyrer sin uskyld, og det gjør også K. Begge to legger all skyld på SP og meg, og vi blir stemplet som mobbere.  Det dukker opp kommentarer på K sin blogg hvor IJR forteller at SP lyver om sin klarsynthet, og IJR takker K for at hun hadde avslørt SP og meg. 

6)

Det kommer noen få kommentarer inn på blogginnlegget ti K, og bl.a.  denne som ble postet 02.01.2015 kl.01.20 om natten. Kommentaren er skrevet av en kaller seg “En som har fulgt med i mange år”.

Det var forøvrig “en som har fulgt med i mange år” som ble postet en kommentar i IJR sin blogg, og vedkommende indirekte SP og meg til å ta selvmord ved  å “gjøre verden en stor tjeneste og fjerne oss selv fra den.”

Kommentaren er som følger, med skrivefeil og det hele, nøyaktig slik som den ble skrevet i K sin blogg. 

” En som har fulgt med i mange år” skriver :

“Endelig kom dagen vi alle har ventet på da du avslørte begge løgnhalsene. 

Først tok du rotta på bløff makeren svinske Piggy og så den psykogærne katte damen. 

Du aner ikke hva slags helvete Inger J har måttet tåle på grunn av de.

Bløff makeren svinske Piggy den psykogærne katte damen og mange av blogg vennene deres har trakassert Inger J på det groveste.

Inger J har gjort alt i sin makt for å få frem sannheten men du greide å avsløre bløff makerne i dag.

Du har helt rett når du skriver på bloggen til svinska at den psykogærne katte damen er redd for Miss Piggy.

Den gale katte damen er stokk dum som ikke ser at Miss Piggy har makt over henne.

Det vises at den gale katte damen er livredd Miss Piggy.

Gjett om vi gleder oss til den dagen det vennskapet slår sprekker. Da får den gale katte damen kjenne hvordan det kjennes ut å bli hengt ut i gapestokken til Miss Piggy.

Miss Piggy lyver så det oser at hun har evner. Den som har evner er Inger J. Hun har vist det gjennom troverdige bilder som er hennes egne og ikke bilder som hun har stjålet.

Du skal huske på at alle bildene som Miss Piggy og den gale katte damen bruker på bloggene sine er stjålet fra andre nettsteder. De skulle blitt anmeldt begge to. Det er ikke lov å bruke andres bilder uten å spørre først.

Det er bra du avslørte den giftige edderkoppen Miss Piggy og den gale katte damen.Det er mange som ønsker bloggen til bløff makeren 

Miss Piggy lagt ned men det har enda ikke skjedd. Bloggen til Miss Piggy skulle blitt stengt for flere år siden.

Så har vi Miss Piggy sin venninde den gale katte damen da. Æsj for et ekkelt menneske og hun er og hun var du venn med på facebook.

Jeg har en ting å si om henneog det er motbydelig menneske.

Ærlige bloggere som deg og Inger J trenger vi mange flere av.

Go girl.”

Innlegget hvor denne kommentaren stod skrevet har K slettet. IJR på sin side støttet for fult den anonyme kommentaren som ble postet på K sin blogg, og hun applauderte det “den som hadde fulgt med” hadde skrevet. 

7)

SP på sin side skrev et innlegg om dette på sin blogg, og innlegget kan dere selv lese: 

http://synskepeggy.blogg.no/1420246295_denne_kommentaren_er_.html

Igjen bedyrer K sin hele og fulle uskyld, og påstår at det er SP og jeg som mobber dem. Både K og IJR fortsetter med å shoute innlegg om at de vil slå ned på voksne nettmobbere, og de bedyrer sin uskyld. 

IJR er så frimodig at hun skriver et innlegg hvor hun utnevner seg selv til blogg.politi: 

http://ijr.blogg.no/1420303503_klappjakt_p_netthater.html  

K kommenterer ivrig innlegget som IJR skrev, men etter hvert sletter IJR kommentarene hun hadde fått inn i sitt desperate forsøk på å fremstå som en ærlig blogger. 

8)

Flere av SP sine blogglesere ønsker å få vite hvordan den hele begynte, for en utenforstående som leser denne krangelen i kommentarfeltet på bloggen til SP skjønner ingen ting av hva som har skjedd.  Det skjønner jeg kjempegodt, og for en utenforstående leser nytter det ikke å henge med frem og tilbake. 

Her er blogginnlegget som SP skrev for å forklare hvordan det begynte: 

http://synskepeggy.blogg.no/1420410604_det_var_snn_det_start.html

I dette innlegget som SP skrev er ikke K så aktiv på bloggen til SP, men man legger fort merke til at K og IJR holder seg stort sett til sine egne og hverandres blogger hvor de bedyrer sin uskyld, shouter innlegg om at de blir mobbet og begge shouter innlegg hvor de forteller at “sannheten” har kommet fram for dagen. Både K og IJR tar på seg “offerrollen” ved å fortelle at det er de to som blir mobbet og trakassert av SP, meg og SP sine bloggvenner/lesere. Det synes litt merkverdig at verken IJR eller K får så mange kommentarer på bloggene sine, men K og IJR er flinke å kommentere hos hverandre. 

9)

SP på sin side og flere andre bloggere begynner å få nok av den stadige shoutingen av innleggen til IJR og K, og SP skriver dette innlegget: 

 http://synskepeggy.blogg.no/1420442946_n_er_det_nok_.html

Igjen er krangling og provokasjonen i gang! K får klar beskjed fra SP om å fortsette debatten om SP og meg på sin blogg, og SP tydeliggjør for K at hun selv kan velge å slutte med å kommentere, men nei da. Det gjør hun ikke. K fortsetter å krangle, bråke og kverulere på bloggen til SP, og hun vrir og vender på alt som blir sagt.  SP forteller K i klartekst at K har sin egen blogg hvor hun kan diskutere og krangle, men K er som besatt på å fortsette kranglingen på bloggen til SP.

Noen av SP sine lesere forteller at deres kommentarer ikke blir godkjent verken på bloggen til K eller på bloggen til IJR, og man kan jo lure på hvorfor…. 

IJR på sin side dukker opp av og til, og prøver seg ved å kommentere under andre skjulte nick i et forsøk på å gjemme seg, men SP avslører IJR nokså fort. 

Så fort leserne som støttet SP skriver sin mening kommer K inn på bloggen med beskyldninger om at de mobber og trakasserer henne. Det ender med at flere av SP sine bloggvenner/lesere ikke tørr å legge igjen linkene til bloggene sine, og det av  redsel for at K skal begynne å krangle på deres blogger, og det forstår jeg kjempegodt! 

Veien er ikke lang for nye beskyldninger på SP sin blogg om at alle bloggvennene/leserne som støtter SP er falske personer.

IJR skriver et par innlegg som hun shouter hvor hun forteller at hun hadde søkt opp en av personene som kommenterte på SP sin blogg. IJR påstår hardnakket i sitt innlegg at hun hadde funnet vedkommende på facebook, men hun kunne ikke finne vedkommende 1881, 1880 og i folkeregisteret. Konklusjonen, konspirasjonsteorien og fantasien til IJR tok nok en gang overhånd når hun kunne fortelle at denne personen er en oppdiktet person! 

Hvordan kunne IJR finne vedkommende person når personen blokkerte IJR for 4 år siden fra å finne facebookprofilen? Det går bare ikke an. I tillegg bruker denne personen sitt pikenavn på facebook. Det betyr at IJR må vite hva mannen hennes heter, for det er mannen hennes som mobilnumrene til hele familien står registrert på i 1880 og 1881 🙂 Var innlegget troverdig? Nei 😀 Hvordan jeg vet dette? Jo fordi vedkommende er min barndomsvenninne fra Trondheim som selv blogger på blogspot 🙂 

10)

Omkring 08.01.15 tror SP og jeg at nå har stormen roet seg, men nei da. 10.01.2015 opptok kranglingen seg igjen.

SP er på sin side lettet og glad for at stormen hadde stilnet, og skrev et innlegg om det: 

http://synskepeggy.blogg.no/1420794751_endelig_ro_p_bloggen_.html

I begynnelsen foregår alt i kjempekoselige former, men så…. 

11)

En leser tipser K at jeg hadde skrevet et innlegg på bloggen min (det forrige innlegget). K legger igjen en kommentar på bloggen min, og jeg ser tydelig av kommentaren at hun fremdeles er i kranglemodus. På min blogg vil jeg ikke ha bloggere som vil krangle og kverulere, og jeg blokkerte IP-nummeret til K slik at hun ikke får kommentert på bloggen min. Alle hennes kommentarer går rett i spamfilteret som blir slettet! 

K ble fly forbannet da hun oppdaget at jeg hadde blokkert IP-nummeret hennes fra å kommentere på bloggen min. I ren forbannelse publiserer K bilder av private chatmeldinger som mellom K og meg som vi hadde skrevet til hverandre i fortrolighet da vi var facebookvenner. Dette ble gjort som en ren og skjær hevnaksjon, for å sverte meg, og sist men ikke minst for å sette SP og meg opp i mot hverandre, noe hun ikke greide!

SP og bloggvennene/leserne til SP støttet meg fult og helt, og noen av dem skrev i sine kommentarer i innlegget til SP at de hadde gjort akkurat det samme om det var en av deres bloggvenner som hadde blitt baktalt på bloggen. 

Bloggvennene/leserne til SP og SP tok sterk avstand fra det K gjorde på bloggen da hun valgte å gå til det skrittet å publisere utdrag fra facebookchaten K og jeg hadde i all fortrolighet. De mente klart og tydelig at det var sjofelt og stygt gjort av K å gjøre dette, og de mente også at moralen og samvittigheten til K var lik null! 

Selv vet jeg at jeg ikke burde ha stolt på K når jeg chattet med henne på facebook, og dette var like så mye en lærepenge for meg at jeg kanskje var alt for naiv når jeg stolte på K! Jeg reagerte jo på noen av de kranglene hun hadde med facebookvennene sine om forskjellige ting, og jeg reagerte også på at hun alltid følte at hun ble forfulgt, mobbet og trakassert av noen på hjemplassen hennes. Det var noe som sa at jeg måtte være forsiktig, men det var jeg ikke. Derfor lå det i tankene mine at jeg skulle slette henne som venn, for jeg skjønte at jeg ikke hadde samme interesser som henne, og at vi var forskjellige. 

Jeg har nå blokkert K fra å finne hverdags facebookprofilen og kattefacebookprofilen min, og det vet jeg flere andre bloggere som har gjort. 

Alle K sine innlegg samt kommentarer som handlet om at hun ble mobbet, sjikanert og trakassert er nå slettet fra bloggen.

OPPSUMMERING OG TANKER: 

Felles for både IJR og K er at de begge har kommentarkontroll på bloggene sine. Det er det jo mange bloggere som har, men de andre bloggerne som kommentarkontroll er kjempeflinke til å publisere alle kommentarer som kommer inn på bloggene deres. Noe IJR og K ikke gjør. K har av og til en sjelden gang publisert kritiske kommentarer til sine innlegg, mens IJR på sin side gjør aldri det. Hos IJR blir bare positive kommentarer som støtter henne publisert, for IJR mener at alle som ikke mener det samme som henne mobber og trakasserer. 

Særlig K som var den som begynte å krangle på SP sin blogg kunne ha åpnet kommentarkontrollen på sin blogg slik at leserne kunne diskutert der, men nei det gjorde hun ikke. Hun visste/vet vel innerst inne at det hadde kommet inn negative kommentarer av lesere som ikke støttet hennes ufine nettoppførsel. Dette ser leserne, og de ser at hos SP er det bare å kommentere. Noen av leserne har skrevet i kommentarene sine til SP at de har forsøkt å poste kommentar/er på bloggen til K, men kommentar/ene er ikke blitt godkjent. Når K ser at bloggvenner/lesere av SP kommenterer blir hun trigget til å krangle med dem. 

Jeg synes det er ufint og rett og slett respektløst ovenfor en blogger å krangle på hans/hennes kommentarfelt. Når en blogger har en helt åpen blogg hvor alle kan kommentere, er dette en tillitserklæring til bloggvennene/leserne. Dessverre er det ikke alle som viser seg den tilliten verdig. Likevel har ingen bloggere rett til å begynne å starte en krangel inne i et kommentarfelt hos en annen blogger selv om bloggen er åpen! De aller, aller, aller fleste bloggere skjønner dette, men så har du noen få bloggere som alltid ønsker oppmerksomhet. Det er de bloggerne som ikke går av veien for å krangle på andre sine blogger!

Det SP har bedt oss som er hennes bloggvenner om, er at vi aldri må synke så lavt at kaller de som ødelegger et blogginnlegg med krangler med stygge øk-navn, og det har SP bekreftet at vi heller ikke gjør. Hva andre lesere som kommenterer gjør, blir deres sak, men vi som er bloggvennene til SP siden 2010 skal IKKE synke så lavt. SP sitt ønske om dette respekterer vi fult og helt! 

Jeg er fullstendig klar over at mitt blogginnlegg kan skape ny debatt og oppstyr, men jeg bryr meg ikke om K og IJR i det hele tatt! Gjennom mitt innlegg vil jeg faktisk vise hvordan voksne bloggere i alderen 40 – 50 års alderen kan oppføre seg! Det er og blir flaut! 

I en hver krangel, uansett blogg eller i det virkelige liv, vil parter i en krangel ta parti med en av partene, noe som er normalt. 

SP og jeg hadde retten på vår side til å reagere da vi ble tipset om denne kommentaren som lå ute i kommentarfeltet på bloggen til K, og som var skrevet av “En som har fulgt med i mange år”. Vi har sterke mistanker om hvem som står bak denne kommentaren.

Ingen kaller noen med øk-navn som “psykogærne kattedame”. Da mener jeg at SP og jeg hadde retten på vår side til å si fra hva vi mente, for både SP, SP sine bloggvenner/lesere og jeg mente at kommentaren gikk langt over grensen for det som kan kalles normal nettoppførsel! 

Jeg er fullstendig klar over at en viss K og IJR nå kommer til å true med å ta kopi av blogginnlegget mitt, men husk du har IKKE lov til å kopiere et skrevet innlegg som er mitt Åndsverk! 

I tillegg vet jeg med 100% sikkerhet at mine bloggvenner/lesere vet hvor grensen går når de kommenterer på bloggen min, og dere vil aldri finne noen ufine kommentarer som går over streken på bloggen min. Dere kommer ikke til å få gleden av å lese kommentarer hvor det skrives øk-navn om dere. Hvis slike kommentarer kommer inn på bloggen min (uansett innlegg), sletter jeg dem, for jeg godtar ikke usaklige og stygge kommentarer hvor det forekommer personhets. Bloggleserne mine vet hvor grensen min går, og de er klar over konsekvensene for å skrive kommentarer som kan tolkes som personangrep. 

Jeg håper at voksne bloggere som har vært med på denne krangelen (alle vet hvem det gjelder) kan gå videre på hver sine blogger slik at vi alle kan blogge om våre ting og det som opptar den enkelte av oss! Ikke la oss irritere over at en blogger mener at “månen er en gul ost”! Det blir for barnslig! Ser du en blogger hvor du irriterer deg over noe han/hun skriver, vær så snill å gå videre til en annen blogg. Ingen tvinger oss til å lese blogger som vi ikke liker.

Som bloggere vil vi oppleve at vi får inn kommentarer på bloggene våre hvor en eller annen bloggleser er uenig i det vi har skrevet i blogginnlegget. En del bloggere (ikke bare på 40+, men i alle aldersgrupper av bloggere) tåler rett og slett ikke å høre at leserne er uenige med seg. Den type bloggere tolker kommentaren fra leseren som mobbing og persontrakassering. Det synes jeg er kjempetrist, og særlig hvis kommentaren fra leseren er saklig og godt begrunnet om hvorfor han/hun er uenig med oss.

Hvis du som blogger er usikker på hva leseren mente med kommentaren sin, spør ham/henne før du begynner å påstå at han/hun mobber og trakasserer deg. Det kan hende at du har misforstått det bloggleseren din har skrevet, og det kan være at du som blogger har uttrykt deg dårlig skriftlig i ditt innlegg. I slike tilfeller kan misforståelser mellom blogger og bloggleser oppstå, og det kan utvikle seg til en heftig debatt og på grensen til krangling.

Det å være uenig har aldri vært mobbing eller personangrep, med mindre leseren angriper deg som person som f.eks. å skrive hvor dum og stygg du er. Da snakker vi om klart personangrep!

På blogg finner vi en god del bloggere som er samfunns- og politisk engasjerte, og som skriver kjempegode samfunnsrelaterte blogginnlegg. Jeg har lest flere slike blogger som fenger, nettopp fordi bloggeren er kjempeflink til å uttryke hva han/hun mener.

Noen av bloggerne opplever at bloggleserne tolker innleggene personlig, fordi leserne går rundt og tror at innleggene deres gjelder dem selv, og dét til tross for at bloggeren skrev blogginnlegget sitt på generelt grunnlag.

Flere bloggere har stått frem i sine blogger og fortalt at de opplever at noen av leserne tror at diskusjonen handlet om dem, og leseren flyr i strupen på bloggeren ved å kalle ham/henne for mobber. Gjerne får bloggeren beskyldninger fra leserne som tolker diskusjonsinnlegget personlig myntet til seg selv om at han/hun mobber, trakasserer og sjikanerer. 

Hvis du tror at alle diskusjonsinnlegg handler om deg som person bør du finne deg en annen hobby enn å blogge! Reagerer du så sterkt på et diskusjonsinnlegg hos en blogger, har den bloggeren greid noe vesentlig viktig, nemlig å få frem sitt budskap til oss lesere. 

La oss alle på 40+ fremstå som voksne gode forbilder for de yngre bloggerne.

Dersom du noe uoppgjort med en blogger, så overse den bloggeren, og la den bloggeren få blogge i fred. Det samme gjelder alle sammen av oss! Ikke provoser den bloggeren med usaklige kommentarer på hans/hennes blogg! 

Dersom du og den du ikke liker har samme bloggvenn, vær så snill å aksepter bloggvennskapet mellom de to! Aksepeter at den bloggeren du ikke liker kommenterer hos andre bloggere som dere har felles. Hvis det er vanskelig å svelge for deg har du ikke noe på en blogg å gjøre! 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

TIRSDAGSOPPDATERING :)

Posted on by
10

Hvor i alle dager er dagene blitt av? På lørdag har vi kommet til midten av den januar måned. Vi har et nytt år med nye muligheter 🙂 Muligheter jeg håper og ønsker alle kan bruke til noe positivt!
 
 
Akkurat for tiden er jeg sykemeldt! Jeg har forkalkning og betennelse i høyre skulder, og jeg er søkt inn til operasjon i skulderen. Siden jeg er avhengig av friske hender ville ortopeden operere meg, og han mener jeg skal bli bra. Jeg går til fysioterapeut, og der får jeg også akkupunktur. Aller først må jeg igjennom en operasjon hvor jeg skal fjerne forkalkning inne i albueleddet. Ortopeden mener jeg vil være ferdigbehandlet før sommeren 🙂
 
 
Savner pianoelevene mine kjempemasse, og også korsangerne mine! Jeg får ukentlig oppdatering fra pianolærervikaren og hun som er dirigentvikar for meg. Det kribler i kroppen etter å begynne å begynne på jobb igjen!
 
 
Dagene går likevel unna. Jeg leser og jobber med masteroppgaven min i musikkvitenskap. I kveld begynner koret hvor min mann og jeg syner, og på torsdag begynner kirkekoret hvor jeg synger.
 
 
På GF’n til katteklubben i november ble jeg valgt inn som sekretær i katteklubben jeg er medlem i, og i månedene framover vil bli brukt til å planlegge utstillingen klubben skal arrangere 16.04 – 17.04.2011 🙂
 
 
Lørdag 15.01.2011 skal vi i katteklubben ha nyttårsfest, og neste lørdag er det nyttårsfest i koret 🙂 Jeg gleder meg kjempemasse 🙂
 
 
I dag er det ca. minus 6 grader hos oss, og det er oppholdsvær. Jeg foretrekker en stabil vinter slik vi har har hatt hittil i vinter fremfor de vintrene vi har hatt mer enn nok av her hos oss de siste årene med snø, regn og holkeføre! Kjenner at jeg lengter etter vår, sommer, sol og varme 🙂 Jeg er over hodet ikke et vintermenneske, og det har jeg aldri vært heller! Mine favorittårstider er vår, sommer og tidlig høst 🙂 I sommerferien har vi bestemt at vi skal reise til Malaga. Min søster, hennes mann og min yngste nevø har leid seg et hus der nede, og vi skal være der sammen med dem. Jeg har aldri vært på den siden i Spania før, og gleder meg til å se Malaga. Vi har bestilt oss billigbilletter med Norvegian til Madrid. Der kommer søsteren, hennes mann og min yngste nevø og henter oss 🙂 Det skal bli kjempedeilig å reise til sol og varme 🙂
 
 
Akkurat nå har abyssinerhunnkatten vår Nadina løpetid, og planen er å pare henne i april. Jeg gleder meg, og jeg kjenner jeg er så kattungesyk 🙂 Det er jo 2 år siden jeg hadde kattunger sist. Stakkars kastratene får virkelig gjengjelde for Nadina sin løpetid, og da særlig Aros. Nadina forfølger ham unasett hvor han går. Til slutt biter han henne i nakken, men der stopper det også opp for ham! Virker som det brått går ned et hjernteppe for hva han skal gjøre videre! Så ser han på oss med spørrende blikk, akkurat som om han sier: “Hva skal jeg gjøre nå da?” Nadina på sin side blir irritert over kastraten Aros som ikke kan gjøre jobben sin på en skikkelig måte 🙂
 
 
I dag har jeg også sittet og sett på hva slags utstillinger som jeg skal melde på kattene mine på i løpet av 2011. Første utstilling blir Trønderkatten sin årlige utstilling, deretter Østersund, skal også delta på KKMN sin utstilling, Kristiansund og en utstilling til før jul 2011. Alt avhenger hvis Nadina blir drektig og får kattunger. På Trønderkatten sin utstilling kan Nadina ta sin Grand International Premier tittel.
 
 
Jeg har mye å se fram til i 2011 🙂
 
 
Ønsker dere en kjempefin tirsdag 🙂

FREDAG OG DET ER HELG IGJEN :)

Posted on by
4

Tenk at det er fredag igjen, og det betyr en deilig avslappende helg :)Jeg for min del har fått slappet mer av nok denne uken! Jeg var sengeliggende med forkjølelse og feber fra søndag kveld til onsdag denne uken. Torsdag var jeg feberfri, og det var kjempegodt, men var slapp etter å ha lagt det meste av dagene. Jeg hoster ennå, og jeg tror kanskje jeg fått en bronkitt. Etter jeg tok mandlene i 2002 får jeg alltid bronkitt når jeg blir forkjølt! Mandlene har jo en nyttfunksjon tross alt!
 
 
Jeg får bare holde meg tørr og varm i helgen, og bli 100% frisk! Åhh som jeg savner jobbene mine mens jeg har vært syk. Savner pianoelevene jeg underviser (mandag og onsdag), og jeg savner korsangerne min i korene jeg dirigerer!:) Det går greit å få pianolærervikar for pianoelevene jeg har, for der har arbeidsplassen hvor jeg jobber en god vikarordning. Derimot dirigentvikar i mitt sykefravær var det verre med. Som dirigent kan man ikke sett inn hvem som helst. Det bør være en vikar som har dirigenterfaring, og som er vant å jobbe med kor. Det ordnet seg til slutt!:) Jeg verker etter å begynne på jobb på mandag igjen 🙂
 
 
Helgen blir vi hjemme og slapper av. I kveld skal vi se på Norske Talenter og Seinkvled med Thomas og Harald! Hvis jeg er i god form i morgen skal vi besøke et vennepar av oss for å kose oss og spille kort!:) Da har vi det kjempekoselig 🙂
 
 
Utenfor stuevinduene våre er det lite som minner om vår akkurat nå…. Snøen laver ned, og den virker våt og tung! Det har for det meste vært grått vær og regn i denne uken med litt sol innimellom. På veiene var det skikkelig holkeføre. Snøen som kommer nå hjelper jo på snøsmeltingen. Likevel er jeg kjempelei vinteren, og jeg vil ha vår! Vi trøndere vet jo at mars måned kan være temmelig lunefull. Når vi tror at våren er kommet, får vi oss et slag i trynet med snø og også snøstorm!
 
 
Neste helg er det en uke igjen til Trønderkatten sin utstilling. Trønderkatten sin utstilling finner sted i Autronicahallen i Trondheim 27.03 – 28.03.2010 🙂
 
 
Det betyr at kattene vi skal ha med skal bades. Abyssinere er veldig lettstelte katter å stelle foran en utstilling. De skal bades uken før utstilling, og den samme uken før utstillingen skal de bare børstes lett og ikke for mye, for da kan de begynne å flasse. Etterpå bruker vi et semsket pusseskinn for å få pelsen blank og fin. På selve utstillingsdagen går man bare over pelsen med pusseskinnet og tar på en silkeolje for å få pelsen til å skinne. Denne silkeoljen kan vi mennesker bruke på håret vårt.
 
 
De kattene jeg skal ha med på denne utstillingen er: Aros, Ariel Corvette, Nadina, Carlos (sønnen til Ariel Corvette og Aros som ble født 27.04.2009) og Caspar (sønnen til Ariel Corvette og Aros som ble født 25.12.2007). Lørdag 27.03.2009 kan Aros, Ariel Corvette og Caspar få sin Premiertittel. Carlos begynner med å ta sine første cert på denne utstillingen 🙂 Vi får besøk av et vennepar av oss som bor i Umeå (Anna og Micke). De skal bo til oss den helgen utstillingen foregår 🙂 Jeg gleder meg til å treffe Anna og Micke igjen 🙂 De har med seg 3 av kattene sine (to abyssinere og en maine coon hannkatt).
 
 
Nå kjenner jeg at jeg gleder meg kjempemasse til utstillingen, selv om det blir to slitsomme og lange dager. Jeg skal jobbe som assistent for en dommer begge dagene. Assistentes oppgave er å holde orden på dommernes papirer, levere dommersedlene til sekreteriatet, følge med hvilke katter som skal opp til grunnbedømming og presentere kattene i panelet som foregår om ettermiddagen 🙂
 
 
Da jeg var på Adelkatten sin juleutstilling på Dal i desember fikk jeg et ublitt møte med en britisk korthår. Helt uten forvarsel klikket den, og bet meg stygt i min høyre hånd. Jeg måtte rett på legevakten på Jessheim for å ta stivkrampesprøyte, og få antibiotika. Det er slikt som kan skje, men det er bare å hoppe i det å gå assistent igjen! Flere fortalte at den katten var aggressiv, og de skjønte ikke hvorfor eierne absolutt måtte stille den. Helgen før hadde den bitt en annen assistent på en annen utstilling. Hadde jeg vært den eieren hadde jeg ikke stilt katten min mere. Vi katteiere må tenke på katten og ikke på oss selv. Hvis en katt ikke liker seg på utstilling bør vi ikke presse den til å være på utstilling. Da kan slike ting skje.
 
 
Ønsker alle mine bloggvenner en kjempefin fredag, og ei riktig god helg 🙂

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...