HILS PÅ MIN NYE LILLE “KANELBOLLE” S*SKIMMERDAL’S ELVIS <3 :)

Det er en kjempestor glede for meg å presentere vårt nye familiemedlem i katteflotten S*Skimmerdal’s Elvis <3 🙂 Han er født 22.02.2015, og er nå litt over 3 måneder gammel 🙂 Fargen hans er sorrel som er en slags kanelfarge.

Etter at Aros døde, har det vært tomt etter ham, og savnet etter ham har vært kjempestor <3 🙁 Derfor var ikke valget vanskelig da jeg fikk høre at Elvis var ledig 🙂 Drømmen min har lenge vært å ha en sorrelkatt, fordi jeg synes sorrelfargen er kjempenydelig 🙂 Det som er kjempegøy, er at Aros er tipp, tippoldefar til Elvis, så genene til Aros er i Elvis <3 Aros lever videre i Elvis <3 🙂

Søndag 24.05.2015 reiste jeg til Åre (ca.2 1/2 time fra Trondheim), og der skulle jeg møte ei som heter for Caroline. Hun kom kjørende fra Umeå, fordi hun skulle på ferie hos sine foreldre. Caroline hadde med seg Elvis til meg.

Da jeg kjørte til Åre hadde jeg 1000 elefanter i magen av spenning! Dagene før han skulle komme sneglet seg sakte av gårde. Det var kjempestor stas å få overlevert Elvis. Caroline fortalte at Elvis hadde protestert og gitt lyd fra seg på turen fra Umeå til Åre. I transportburet skulle han ikke være! Da jeg begynte å kjøre hjem fra Åre til Trondheim begynte Elvis med en gang prate høylydtd, men etter en stund la han seg ned for å slappe av 🙂

Det første jeg gjorde når jeg kom hjem var å ta lille Elvis på badet. Der fikk han slappe av og roe seg ned, spise og drikke. Etter et par timer tok vi ham på stua slik at han kunne få treffe de andre kattene. Vi hadde fått et godt råd å la ham være i transportburet med burdøren igjen, men Elvis hadde helt andre planer…. 🙂 Han ville ut. Dixie og Nadina var skeptiske på den lille nykomlingen.

Så tok vi Elvis ut av buret, og Dixie var rask til å gå inn i buret for å snuse der. Både Nadina og Dixie freste og knurret mot lille Elvis. Det er ikke så rart! Når voksne katter ser en kattunge, ligger det i naturen at de skal passe seg for en kattemor. En kattemor er beskyttende mot kattungen sin.

Elvis var trygg. Han gikk rundt på stua med halen rett i været, snuste og gjorde seg kjent rundt i leiligheten. Da han hadde gjort det, gikk han i kattedoen for å sette fra seg lukten der, før han snuste videre rundt om i leiligheten. Vi lot transportburet stå på stua, og tok av døren, slik at Elvis kunne gå ut og inn som han selv ville. I transportburet lå det to pledd som Elvis hadde lukten sin på, og det er Elvis sin trygghet 🙂 Elvis malte høyt når vi koste med ham <3 🙂 Han ble hodestups forelsket i å leke med en lekemus. Den jaget og kastet han omkring 🙂 Når han ble sliten gikk han inn i transportburet for å slappe av.

Både Dixie og Nadina freste mot ham nr de gikk forbi ham, men de angrep ham ikke!

Jeg hadde bestemt meg for at Elvis kunne få være alene på badet om natten for at han skulle få slappe av, og jeg hadde gjort klart kattedo, vann og mat. Elvis ville slett ikke være alene om natten, så jeg måtte ta ham inn på stua til Nadina og Dixie. Jeg var skeptisk for hvordan dette ville gå. Da jeg stod opp i går lå Elvis og koste seg inne i transportburet sitt, og han kom lykkelig ut med halen i været. Da gikk han rett på kjøkkenet, og bort til matfatet og spiste tørrfòr 🙂

I går fortsatte Elvis å gjøre seg kjent hos oss. Han vet godt hvor maten er, han går i kattedoen, og han fant fort ut at det kan komme noe godt fra kjøleskapet 🙂  Elvis lekte mye med musa si, og fikk en ny leke som han likte kjempegodt. Han ble enda mer tryggere og tryggere utover dagen 🙂

Nadina og Dixie var fortsatt avmålt i forhold til ham, og de freste og knurret mot ham hvis han kom for nært. De skal jo sette seg i respekt slik at Elvis skjønner at de er eldre enn ham. Elvis på sin side tar gjerne igjen ved å frese og knurre tilbake han også, og han er ikke skåret fra tungebåndet 🙂 Nadina og Dixie gir bare beskjed om hvem det er som bestemmer i huset. Elvis får lov av Nadina og Dixie til å spise tørrfòr fra matskålene på kjøkkenet, og han får også lov til å kose med oss. Knurringen og fresingen til Dixie og Nadina mot Elvis vil gå over av seg selv, og de vil bli tryggere på ham når han begynner å lukte “rett” 🙂

I går kveld da vi la oss holdt Elvis på å leke med lekemusen sin, men i dag tidlig da jeg stod opp lå ikke Elvis inne i transportburet sitt som jeg hadde trodd, men han lå i det ene hjørnet av sofaen, og i det andre hjørnet av sofaen lå Nadina på puta si <3 🙂 Det er slike små fremskritt som skjer i tilvenning mellom katter i en katteflokk og en ny kattunge som man får.

Elvis er en kjempeherlig liten “kanelbolle”, og han maler når han får kos <3 🙂 Det som er kjempebra, er at han er så selvsikker som han er, og han tar seg ikke fem flate øre for å si fra ved å frese tilbake til småjentene 🙂 Han har høyt aktivitetsnivå hvor han kan leke lenge med lekene sine før bryteren blir slått av, og han blir trøtt og må sove. Elvis spiser kjempegodt, og han er glad i mat. Jeg er sikker på at Elvis kommer til å bli en stor kosegutt <3 🙂 Han har allerede smeltet hjertet mitt <3 🙂

Det er også viktig når man får en kattunge å huske på de andre kattene. De får også sine daglige doser med kos, og det liker de kjempegodt <3 🙂 De må få lov til å si fra at det er de som er sjefene i huset, og Elvis må finne sin plass i flokken. Denne innkjøringen har gått bra 🙂 Det er alltid spennende å få en ny kattunge inn i en katteflokk, men med tålmodighet går det bra til slutt! Første bud er å ta tiden til hjelp. Nadina og Dixie vil kanskje frese og knurre mot Elvis i 3-4 uker, men når han lukter riktig, og småjentene blir trygge på ham da vil også fresingen og knurringen opphøre.

 

Her får dere se de første bildene jeg har tatt av lillegutt Elvis:

Det første bildet jeg tok av lille Elvis første kvelden <3 🙂 Her er han sliten og trøtt etter en dag i nytt hjem med mange inntrykk 🙂

 

Trøtt Elvis har krøllet seg sammen, og sovnet 🙂 Bildet er tatt den første kvelden (24.05.2015).

I går (25.05.2015) fikk jeg tatt noen skikkelige bilder av lille Elvis, Elvis lot seg mer enn gjerne fotografere 🙂

Elvis satte seg like så godt i kjempefin modellposisjon slik at matmor kunne fotografere 🙂

Lille godgutten Elvis <3 🙂

 

 

JEG ELSKER VÅREN <3 :)

Et par dager nå har vi hatt godt vær med sol, og kjempeherlig vårstemning, og det har vært kjempeherlig 🙂 Det er som om alt våkner til liv igjen, blomstrer, trær, gresset, og ja til og med oss mennesker 🙂

Når det er surt og kaldt vær om vinteren ser man jo nesten ingen naboer, bortsett fra de man bor i samme hus som, og de nærmeste naboene. De fleste verandadører er lukket vinteren igjennom, med mindre man skal lufte ut da.

Så kommer våren, vi får fint vær med sol og varme. Verandadørene slås opp, og vi kommer alle ut fra vår vinterdvale 🙂 Hagearbeid og opprydding etter vinteren pågår for fullt, for alt skal gjøres klart til sommeren. Humøret til alle er på topp når våren er her 🙂

Til og med kattene livner til når våren kommer. Om vinteren ligger de stort sett og koser seg nært en av ovnene i leiligheten, men om våren og sommeren så koser de seg ute på katteverandaen. Katter har forresten like godt som oss mennesker å få D-vitaminer fra solen!

Jeg elsker våren og sommeren kjemphøyt, og jeg er så absolutt et vår- og sommermenneske 🙂 Det å ta seg en tur til byen er også kjempekoselig en godværsdag. Folk går i gatene og koser seg, og det er kjempeherlig og god stemning 🙂

April måned har vært en kald og gufsen måned med mye regn og surt vær. Takket være en mild og fin mars måned har våren kommet langt i år. Det er grønt på alle busker og trær, og vårblomstene står så fint i hagene rundt om 🙂

Etter lungebetennelsen jeg hadde i påsken og to pencelinkurer har jeg nå begynt å gå turer på 30 minutter 3-4 ganger i uka, og det er kjempeherlig 🙂 Det var tungt å komme seg i gang med opptreningen, men det går fremover med opptreningen. Jeg presser meg ikke hardt, men det viktigste er å få kommet seg ut for å få mosjon, og for å røre på kroppen. Det er kjempegodt med en trimtur som avbrekk når jeg øver på fløyta 🙂 Da får jeg koblet av, og tømt hjernen min.

Ukens korøvelser er unnagjort. Nå er det øving for alle penger til sangerstevne på Oppdal i juni, og det gleder jeg meg til 🙂 Sangerstevnet er lokalt for hvert distrikt innen for Norges Korforbund. Det er hvert enkelt kor som søker om å arrangere sangerstevnet. I år er det et kor på Oppdal som skal arrangere 🙂

Sangerstevnet foregår hvert andre år. Selv synes jeg det er for sjeldent. Bare for inntil noen få år siden ble sangerstevnet arrangert hvert år. Grunnen til at de valgte å ha det annet hvert år, var fordi at korene selv det ene året kan finne på aktiviteter selv som eventuelt å reise på en tur, eller delta på et landsangerstevne.

En sangerstevnehelg begynner gjerne med innkvartering når man ankommer stedet på fredagskveld, og om fredagskvelden er det gjerne en midnattskonsert. Lørdagene begynner man først med defilering etterfulgt av offisiell åpning. Deretter går det slag i slag med ulike konserter. Man kan velge å synge på kirkekonsert, og man kan synge på det man kaller en verdslig konsert i f.eks. i en aula, ett samfunnshus osv. Noen kor velger begge deler. I tillegg synger korene på ulike steder som f.eks. på et kjøpesenter, et sykehjem osv. Om lørdagskveldene pleier det å være sangerfest med middag og dans senere på kvelden.

Søndagene er det gjerne to konserter, en kirkekonsert og en verdslig konsert. Deretter blir sangerstevnet offisielt avsluttet, og man overleverer stafettpinnen videre til det koret som skal ha sangerstevnet om to år.

Til helgen som kommer er det katteutstilling på Jessheim, og jeg gleder meg kjempemasse. det skal bli kjempekoselig å treffe mine kjære abyssinervenner som bor på Østlandet igjen, og andre rasekattvenner som jeg ikke ser så ofte 🙂

Vi er tre stk fra samme klubb som skal reise sammen nedover, og vi skal alle tre bo på i nærheten av Gardermoen. Jeg skal ha med småjentene Nadina og datteren Dixie. Jeg kjenner jeg har sommerfugler i magen til å reise på fredag 🙂

Jeg holder på å spille inn video nr.2 i min pianoopplæring: “Lær å spille piano på nettet”. Den videoen vil bli ferdig innspilt i morgen, og jeg kommer mest sannsynlig til publisere den på min youtubekanal i morgen kveld. Jeg har fått kjempemasse positive reaksjoner på at jeg gjør dette. Vær så snill kjære bloggvenner, lesere og facebookvenner å dele videoene videre. Det vil hjelpe kjempemasse 🙂

I kveld skal jeg på PR-kommitemøte i koret, og det er vårt første møte etter årsmøtet vi hadde i begynnelsen av mars. Det blir et kjempespennedne år vi har foran oss, og vi har en oppgaver når det gjelder PR å ta fatt på 🙂

Føler jeg er full av energi og godt humør. Det er så mye positivt i hverdagen, og jeg gleder meg over alt jeg har å gjøre 🙂 Deler noen bilder med dere som jeg har tatt fra turene mine, og håper dere liker dem 🙂

På mange trær er bladene blitt grønne og fine 🙂

Alt i naturen våkner til liv etter vinterdvalen 🙂

Det er ikke lang tid igjen før bladene på dette treet er sprunget ut 🙂

Viktig med skikkelig advarsel ja!

Det e mytji som kjæm fræm når snøen forsvinn! Hvis noen er kalde på føttene, eller mangler en stk. sokk, vet jeg hvor den andre ligger 🙂

Bilde av kveldshimmelen som jeg tok i går kveld før korøvelsen 🙂

EN KULTURELL UKE MED KJEMPEFLOTTE KORKONSERTER :)

Det er søndag igjen, og en avslappende dag etter en hektisk ute med øving på fløyta, fløytespillejobber i to begravelser, korøvelser, opptrening til fysioterapeut 3 ganger uken etter skulderoperasjonen og styremøte i en interesseklubb for abyssiner- og somalieier som jeg sitter som styremedlem i.

Da er det kjempegodt å bruke søndagene til å slappe av, ta det med ro og få gjort unna litt småarbeid som også må gjøres.

Etter lungebetennelsen har jeg nå begynt å gå noen småturer. Turene er ikke lange, og etter anbefaling av legen må jeg ta det med ro, for det er så lett få lungebetennelse tilbake hvis man presser seg for hardt. Grunnen til at jeg får lungebetennelse, er fordi jeg har sluttet å røyke, og kroppen skal kvitte seg med giftstoffene.

Jeg har pratet med flere som har sluttet å røyke, og de forteller at de også de første to årene fikk flere lungebetennelser, men det gav seg etter hvert.

Er kjempeglad for at jeg valgte å legge røyken på hylla, og det frister ikke med røyk en gang!

Denne uka har gått kjempefort, og nå er det en uke igjen til jeg skal reise til Jessheim på katteutstilling som arrangeres av Lirak. Jeg skal ha med småjentene Nadina og Dixie på utstillingen 🙂 Nadina har ett cert igjen for å ta sin tittel Supreme Champion. Det er den høyeste tittelen hun kan komme som fertil. Jeg krysser fingre, tær og labbene på kattene for at hun får certet sitt som hun trenger. Oppdretterne til Nadina tilhører klubben som arrangerer utstillingen, og det hadde vært kjempegøy for dem om Nadina fikk tittelen sin på deres utstilling 🙂

Datteren Dixie Rose skal være med som selskapskatt på lørdag 02.05.2015, dvs. hun skal ikke stilles, men søndag 03.05.2015 begnner hun å konkurrere i sin nye klasse. Det er den klassen for å bli Supreme Champion.

Jeg gleder meg kjempemasse til å treffe mine kjente og kjære rasekattvenner og abyssinervenner fra Østlandet på utstillingen.

Det er mye morsommere å være med på utstillinger på Østlandet, for der er det flere av mine abyssinervenner som stiller abyssinerne sine på utstillinger. På utstillinger her i Trøndelag og Midt-Norge er det sjelden mer enn 3-4 abyssinere på utstillinger, og jeg har også opplevd å være den eneste utstilleren med abyssiner på utstillingen. Det er kjedelig. Vi abyssinerutstillere har en jobb å gjøre for å få folk til å stille abyssinerne sine på utstillinger, for vi trenger å markedsføre den kjempeherlige rasen som vi har 🙂 Besøkende som kommer på utstillinger forelsker seg fort i abyssinere, men det er kjempegøy hvis kattungekjøperne våre ønsker å stille kattten på utstilling. Det setter vi oppdretterne kjempestor pris på 🙂 De gangene de som har stilt katter fra mitt oppdrett på utstilling, og de har gjort det bra er jeg kjempestolt 🙂

I dag skal vi klippe klørne på kattene. Det gjør vi hver 4-5 uke. I morgen er det bading på Nadina og Dixie som står for tur.

Været denne uken har vært litt småsurt med regn og vind. I dag har det vært lettskyet oppholdsvær. Våren er kommet langt her i år. Busken til naboen er blitt grønn, løvet på trærne kommer for fullt, og vårblomstene har kommet frem 🙂 Elsker våren kjempemasse!

Forrige søndag 19.04.2015 var vi på konsert. Mannen min er leder for Norges Korforbund Sør-Trøndelag, og han skulle være representant for korforbundet på lokalplan. I Norges Korforbund har det pågått et mentorprosjekt for 4 kordirigenter gjennom dette året. De har fått veiledning, tips og råd til hvordan de kan bedre kommunikasjonen mellom dem og korsangerne, samt tips til korrelaterte ting. En mentor fra Norges Korforbund har vært på besøk i de fire korene, og har bistått med råd og veiledning. Forrige helg hadde de fire korene en samling med dirigentene, og de øvde inn sanger til en gratiskonsert. Dirigentene selv fortalte at de hadde hatt god nytte av dette mentorprosjeket, og det samme sa korsangerne også 🙂 Selv sitter jeg i redaksjonen for koravisen (Bel Canto) som gis ut til medlemmene i i Norges Korforbund Sør-Trøndelag, og jeg hadde fått i oppgave å fotografere på konserten slik at vi kan ha det med i det neste nummeret som kommer ut i mai 🙂

I går 25.04.2015 var vi på konsert i Vår Frue Kirke i Trondheim. En av Norges mest kjente dirigenter Norunn Illevold Giske (mor til Trond Giske) fylte 80 år 22.04.2015, og i den forbindelse ble det arrangert en konsert hvor hun hadde samlet alle korene hun har dirigert og dirigerer til en konsert. Mannen min representerte Norges Korforbund Sør-Trøndelag, og skulle overrekke en gave til Norunn på vegne av Norges Korforbund på landsbasis. Norunn er æresmedlem i Norges Korforbund. Selv var jeg med som “følge” på konserten, og jeg fotograferte underveis i konserten til koravisen (Bel Canto).

På konserten sang tidligere sangere som var med i Trondheim Kammerkor, Det Norske Mannskor, tidligere sangere i damekoret Embla hadde slått seg sammen med dagens sangere i Embla, og de kalte seg for anledningen Grand Embla, og til slutt var det damekoret Embla (de som synger i koret i dag som sang. Helt til slutt i konserten var det fellesnummer med alle korsangerne.

Den konserten var magisk og kjempeherlig å være på, og det var et høyt kunstnerisk nivå på alle korene 🙂 Jeg finner bare ikke ord som kan beskrive den musikalske opplevelsen på konserten, men den var kjempebra, og jeg gir terningkast 6 på konserten 🙂

Jeg har selv hatt Norunn som lærer da jeg gikk på musikk mastergrad på NTNU, og jeg har hatt henne som kursleder på ulike dirigentkurs jeg har vært på. Hun er engasjerende, motiverende og entusiastisk i det arbeidet hun gjør, og hun får korene hun dirigerer kjempebra. Norunn har en kjempeherlig personlighet som gjør at alle som møter henne liker henne. Den damen er helt fantastisk, og vi som er hennes dirigentkolleger er glade i Norunn for det hun har betydd for korbevegelsen i Norge 🙂 Bilder fra konsertene kommer senere. Jeg må redigere dem først 🙂

Det er imponerende at Norunn i en alder fremdeles i en alder av 80 år er aktiv som dirigent for sine kor, og korsangerne vet å verdsette Norunn som dirigent 🙂

Jeg deler noen bilder fra litt av ukens hendelser med dere, og håper dere liker dem 🙂

 

Damekoret Hedda på konserten i forbindelse med mentorprosjektet 🙂

Hitterklang (fra Hitra) på konserten i forbindelse med mentorprosjektet 🙂

En av byens mange “løse” fugler. Denne måken satt så fint på denne muren, og jeg måtte bare fotografere den 🙂

Det kjempefine lyskorset i Vår Frue Kirke 🙂

Programmet for konserten 🙂

 

 

 

 

 

 

 

PÅSKEOPPDATERING MED LUNGEBETENNELSE OG KATTEUTSTILLING!

God påske til alle blogglesere og bloggvenner! Jeg håper dere har hatt en kjempefin påske? 
 
 
Selv har jeg vært syk i påska. Fredag 27.03.2015 måtte jeg til legen, fordi jeg var tungpustet, og det pep i brystet. Alt var et ork, og jeg ble helt utslitt bare å gå fra stua til kjøkkenet. Dagene før hadde jeg litt småfeber, og frøs. Jeg kjente igjen symptomene fra da jeg hadde innkapslet lungebetennelse i oktober 2014, og jeg skjønte det var det samme igjen. 
 
 
Hos legen viste CRP at jeg hadde betennelse i kroppen, og det var innkapslet lungebetennelse. Fikk en 10 dagers kur med pencelin. Hei, og god påske 🙂
 
 

Medisinen min.

 
 
28.03 – 29.03.2015 var det duket for Trønderkatten sin utstilling i Autronicahallen i Trondheim, og jeg skulle ha med Nadina på utstillingen siden hun hadde tre cert igjen til å få sin Supreme Championtittel. Jeg bestemte meg for at jeg skulle ta det helt med ro på utstillingen, for formen var ikke noe særlig å skryte av. Min gode abyssinervenninne Anna fra Umeå skulle også komme på utstillingen med to av sine abyssinere, og jeg gledet meg kjempemasse til å treffe henne igjen. 
 
 
Jeg kom meg på utstillingen lørdag 28.03.2015. Her skal dere få se noen bilder fra utstillingen: 
 
 

Nadina slapper av i utstillingsburet sitt 🙂

 
 

Bilde av Nadina tatt før hun skulle til sin grunnbedømmelse 🙂 Bildet er tatt av Maria Westling som er utdannet fotograf. Dere kan besøke hjemmesiden til Maria her: http://www.wmartphoto.se

 
 

Nadina på dommerbordet til sin grunnbedømmelse hos dommer Henry Hornell. Lørdag 28.03.2015 fikk Nadina sitt 9. CACS-cert 🙂 Bildet er tatt av Maria Westling som er utdannet fotograf. Dere kan besøke hjemmesiden til Maria her: http://www.wmartphoto.se

 
 

Den kjempefine cert-sløyfen som Nadina fikk 🙂

 
 

Nadina ble også NOM (dommerens beste) til panelet lørdag 28.03.2015, og her er den kjempefin NOM-pokalen som Nadina fikk 🙂

 
 
Jeg kjente da utstillingsdagen nærmet seg slutten at jeg holdt på å få feber, men da jeg kom hjem fant jeg fort frem putene og dyna og la meg på sofaen. Feberen min steg, og jeg ble i dårligere form. Litt ut på natten natt til søndag 29.03.2015 hadde jeg 40 i feber.
 
 
Søndags morgen var jeg slett ikke i form til å dra på utstillingen. Den beste plassen jeg kunne holde meg var i senga!

Mannen min hadde også lovt seg bort for å hjelpe sin bror med en parafintank. Dette hadde han avtalt tidligere i uka før jeg ble syk. 
 
 
Jeg spurte min abyssinervennine Anna om hun kunne være så snill å passe på Nadina på utstillingen for meg, og det var hun kjempesnill å si ja til <3 🙂 Jeg er kjempetakknemlig for at Anna stilte opp og hjalp meg med å passe Nadina på utstillingen. Det gikk kjempebra med Nadina på utstillingen søndag 29.03.2015 🙂 Hun fikk sitt 10. CACS-cert, og hun ble nok en gang NOM (dommerens beste til panelet) 🙂 
 
 
Nå har Nadina ett cert igjen, og da blir hun Supreme Champion. Det er den høyeste tittelen hun kan få som fertil. Håpet er at hun kan ta tittelen sin i Østersund på Storsjökatten sin utstilling i slutten av april. 

 
 
Jeg lå med feber hele søndag også, og jeg sov for det meste. Mandag 30.03.2015 hadde jeg også feber, men ikke så mye. 

Tirsdag 31.03.2015 var den første dagen jeg var feberfri, men 3 dager med feber kjennes på kroppen. 
 
 
Jeg har snakket med tre av de jeg kjenner som selv har hatt innkapslet lungebetennelse, og de anbefaler meg på det sterkeste å holde meg rolig og innendørs til ett par dager etter jeg er ferdig med pencelinen. De forteller at det er lett å få ettersykdommer. 
 
 
Jeg har kjempelyst til å ut å gå tur, men det venter jeg med til jeg er ferdig med pencelinkuren. 
 
 
Egentlig skulle jeg ha vært med mannen min hjem til Grong, men formen og fornuften vant denne gangen, og jeg holdt meg hjemme. Ikke har jeg noe å gjøre der når jeg er slapp. Mannen min reiste nordover onsdag 01.04.2015. Selv har jeg bare slappet av, tatt det med ro, lest blader, lest bøker, strikket, hørt på musikk, sett på TV og kost masse med kattene <3 🙂
 
 
Vi har hatt ett fint og greit påskevær hos oss. Det kom litt snø i går på morgenen, men snøen la seg ikke. 
 
 

 Et nytt par med dobbeltstrikkede grytekluter ferdigstrikket 🙂 

 
 

Falt for dette påskelyset her, og bare måtte kjøpe det 🙂 

 
 
Nå sitter jeg og ser på krimserien “Foyle” på NRK 1. Det er en spennende serie. 
 
 
Jeg ønsker alle sammen en fortsatt kjempefin og god påske <3 🙂 

MANDAG, NY UKE OG NYE BILDER :)

Riktig god mandag kjære bloggvenner og blogglesere 🙂 Mandag, ny uke og nye muligheter 🙂 

I dag stod jeg opp som vanlig kl.08.00. Jeg er over hodet ikke noe frokostmenneske. Begynner alltid dagen med et glass med smoothie. Jeg lager smoothien litt tykkere som en slags yoghurt, og smoothien metter til lucnh for min del. 

Er helt avhengig av smoothie om morgenen. 

Ingrediensene jeg bruker i smoothien er: 

– Eplejuice

– Yoghurt med vaniljesmak eller gresk yoghurt

– 1 banan

– 1 mango

– 1 kiwi

– Frosne blåbær

– Frosne bringebær

– Litt hakkede mandler

– 1 – 2 ss med cocosafett (cocosafett er kjempebra for fordøyelsen, for håret og forbrenningen). 

I ettermiddag hadde jeg time til fysioterapeut. Tre dager i uken går jeg til fysioterapeut hvor jeg holder på med opptrening av skulderen min etter operasjonen jeg hadde i 2014. Før jeg dro til fysioterapeuten tok jeg min daglige gåtur. 

I løpet av natten hadde det snødd litt, og det lå bittelitt snø på bilen og på marka, men snøen smeltet bort i løpet av dagen.

Solen tittet jammen meg frem i dag også 🙂

Kjempefin sol på himmelen 🙂

Jeg brukte ca.20-30 minutt på turen min, og kom  hjem kl.11.00. Gikk i gang med å øve på fløyta. Torsdag har jeg spillejobb på fløyta i begravelse, og jeg øvde på de to sangene jeg skal spille ved begravelsesseremonien. Det er stort sett to sanger som går igjen ved begravelser når jeg spiller fløyte i begravelser, og det er Trondheimsnatt av Åge Alexandersen og J.S. Bach sin Siciliano. 

Dro til fysioterapeuten kl.13.00. Det går kjempefint med opptreningen av skulderen min. Hadde et lite uhell i januar. Det var glatt og isete utenfor lokalet hvor vi i koret hvor mannen min og jeg synger i, og jeg støttet meg litt vel hardt mot bilen for å ikke falle. Fikk meg støt i skulderen da jeg støttet meg. Det resulterte i at jeg fikk brist i noen  muskelfibre i skulderen, og jeg fikk smerter i skulderen. Jeg måtte kutte ut belastningen på styrken av skulderen. Nå er jeg smertefri igjen, og jeg har begynt med litt lett belastning igjen. Samtidig sliter jeg med betennelse i ankelen, men har tillatelse fra fysioterapeut til å gå turene mine i flatt terreng. Jeg er henvist til ortoped. 

Kom hjem fra fysioterapeuten kl.14.30, og da slappet jeg av før jeg begynte å forberede meg til korøvelsen. 

Denne uken er en roligere uke. I morgen kveld er det korøvelse med Heimklang, og vi sitter igjen med en kjempegod følelse etter vi sang på kortreffet lørdag 07.03.2015 🙂 Tilbakemeldingene vi fikk fra de andre korene som deltok på sangertreffet var kjempebra 😀

Tusen takk til alle som leser bloggen min, og tusen takk til alle dere bloggvenner som kommenterer på innleggene mine 🙂 Jeg setter kjempestor pris på dere alle sammen, og dere motiverer til til å fortsette å blogge 🙂

Hvis dere ønsker kan dere følge meg på Snapchat er dere hjertelig velkommen til å gjøre det, og dere er hjertelig velkommen til å følge meg. Brukernavnet mitt på Snapchat er: abyhakrilas

På Snapchat får dere ta del i dagliglivet mitt, og dere vil få førstehåndsoppdatering om kattene 🙂 

Dere kan også følge meg på Instagram: https://instagram.com/abynadina/

På Instagram legger jeg ut mage bilder som jeg tar i hverdagen, både naturbilder, bilder av kattene og fine bildemotiver som jeg synes er fine 🙂 

Jeg ønsker alle sammen en kjemepfin mandag, og ei kjempefin og god uke 🙂 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SISTE KATTENYTT HOS OSS :)

I dag skriver vi 31.07.2014, og det er den siste dagen i juli måned. Sommeren her i Trondheim har vært kjempefin med varmt og godt vær. Gradestokken har vist over 30 grader i sola flere dager, og vi har hatt flere tropenetter. Det har har av og til vært litt for varmt for oss tobente, men også for kattene. De har lagt langflate på hver sin skyggeplass, og våknet til liv om kvelden. Vi får sola på verandaen vår kl.12.30 hver dag, og når solen har kommet dit, har ikke kattene vært ute på katteverandaen.

Det viktigste når man har katter er å sørge for at kattene får i seg nok væske, og det har kattene våre vært flinke til. Når det har vært litt for varmt for dem, har jeg satt på vifta slik at at de kan få en sval bris.

Et annet godt råd er å legge en kald håndduk over katten når det er for varmt. Det har jeg sett noen av mine rasekattkollegaer har gjort på kattene sine når det var på det varmeste.

I dag er det 17 grader og overskyet her. Kattene er mer i vigør nå enn da det var på det varmsete 🙂

KKMN sin utstilling er over, og som sagt var jeg kjempefornøyd med utstillingsresultatene. Dixie fikk sin Grand Internasjonal Champion tittel og Estilo ble Champion 🙂 Dixie skal nå begynne å konkurrere i klasse 3 for å bli Supreme Champion, og Nadina er kommet et godt stykke på vei til å få tittelen Supreme Champion. Dermed vil Nadina og Dixie konkurrere mot hverandre. Av den grunn kan jeg ikke melde på begge jentene på utstillinger. En av dem vil bli Ex 2, og nå får Dixie vente med utstillinger til hun har fått et kull. Planen er å pare henne, men hun har hatt en pause fra løpetiden i sommer. Det er vanlig at katter har pause med løpetid når været er varmt.

Estilo (en av de 6 hannkattene i E-kullet som ble født 07.06.2013) har bodd hos fòrvert. Når man har en katt hos fòrvert, betyr det at katten bor hos noen og gir den mat. Den som katten står på stamtavlen er eier av katten inntil katten er kastrert/sterilisert. Når man utarbeider en fòrvertavtale, setter man opp visse betingelser som fòrvertene må holde! Det hadde fòrvertene til Estilo også. Noen av kravene jeg stiller til fòrvert er at de ikke under noen omstendigheter skal slippe katten ut, og katten skal være fertil i 1 – 1 1/2 år! Når katten kastreres vil fòrvertene få katten som sin.

Da jeg annonserte kullet mitt til salgs var det ei som kontaktet meg om hvor mye det kostet for en abyssner. Hun fortalte at hun hadde hatt en abyssiner fra før. Jeg fortalte henne hva jeg tok i pris, men hun syntes det var for dyrt, og lurte på om hun kunne få Estilo på fòr. Det sa jeg at jeg måtte tenke på. I neste øyeblikk hadde hun ringt til flere av mine abyssinervenner og forhørt seg om hun kunne få en abyssiner på fòr. Vedkommende hadde allerede en kastrert huskatt og en britisk korthår (omplasseringskatt) i tillegg til hunder. Hun virket som en dyrekjær person. Magefølelsen min for at hun skulle være fòrvert for Estilo var ikke helt god, for jeg følte at hun hadde for mange dyr slik at Estilo på en måte ble glemt, og det hadde jeg ikke lyst til.

Til slutt bestemte jeg meg for at hun skulle få være fòrvert for Estilogutten. Jeg har hatt katter hos fòrvert tidligere, og det har aldri vært noe problem med de jeg har hatt. De har respektert fòrvertavtalen som jeg har utarbeidet. I tillegg har jeg fått oppdatering med bilder av katten. Etter Estilo flyttet har jeg ikke mottatt et eneste bilde, og det har vært dårlig med oppdatering om hvordan det gikk med ham. I desember tok hun kontakt med meg, og hun lurte på når Estilo kunne kastreres. Jeg henviste til fòrvertavtalen om at han skulle være fertil i 1 – 1 1/2 år, og jeg spurte henne om Estilo sprayet. I desember var Estilo 7 måneder gammel, og ikke kjønnsmoden i det hele tatt! Av erfaring vet jeg at de aller fleste veterinærene ikke ønsker å kastrere unge hannkatter, fordi de trenger å vokse og utvikle beinstammen sin.

I januar kom det en ny forespørsel om at nå måtte Estilo kastreres. Igjen spurte jeg om han sprayet, og det gjorde han ikke. Jeg hensviste til fòrvertavtalen om å holde ham fertil! I dag skjønner jeg hvorfor hun spurte. Det var fordi hun visste at når han ble kastrat ble katten hennes.

I mai/juni fortalte hun at hun hadde sluppet ut Estilo, og at han hadde fått vært ute. Jeg ble sint, og sa at i fòrvertavtalen stod det at han ikke skulle ut. Hun unnskyldte seg med å si at at det var så vanskelig å holde ham inne når verandadøra stod åpen. Jeg fortalte henne at jeg faktisk hadde solgt abyssinerkattunger til barnefamilier, og de har greid kjempefint å holde katten inne. Det har aldri vært noe problem, og jeg sa at det var ikke verre enn å ha ham inne på et rom mens dørene stod åpen. Bare tanken på at de hadde sluppet ut Estilo var forferdelig å vite. De tenkte ikke på smitte som Estilo kunne få av andre utekatter når han var ute! Det var rett og slett tankeløst spør du meg, og man slipper ikke ut en fertil hannkatt man har på fòr! Katten er jo ikke deres en gang! Jeg på min side nektet å betale for vaksinen til Estilo nettopp fordi de hadde sluppet ham ut! I min fòrvertavtale heter det at jeg når som helst kan ta med meg Estilo på de utstillingene jeg ønsker!

Like før klubben min (KKMN) sin utstilling 19.07-20.07.2014 hadde jeg regnet med at de husket at han skulle på utstilling. Nei da. Familien var på ferie av alle ting! De prøvde å nekte meg å ha med Estilo, men jeg sa at dette var min fulle rett. Det ordnet seg til slutt, og vi fikk hentet Estilo av noen naboer av de som hadde ham på fòr. Jeg ble så lei meg da jeg fikk vite at fòrvertfamilien til Estilo hadde reist fra ham med tilsyn hver 2-3 dag! Ikke rart Estilo var underernært på kos! Da vi fikk Estilo hjem til oss ble jeg usikker på om jeg skulle la Estilo få reise tilbake til sine fòrverter, og jeg snakket med andre abyssinerkollegaer om dette. De sa at jeg over hodet ikke måtte sende Estilo tilbake. Bare det at de hadde sluppet ham ut var nok til å trekke tilbake fòrvertavtalen. Mandags ettermiddag 21.07.2014 sendte jeg sms til familien som hadde hatt ham på fòr, og jeg fortalte at fòrvertavtalen var opphørt! Jeg skrev at de ikke fikk noen penger for vaksnen nettopp fordi de hadde sluppet ham ut, og brutt avtalen. Tilbake fikk jeg en sms med trusler om at de skulle komme hjem til meg “å ta” meg!

Jeg angrer ikke en dag for at jeg tok tilbake Estilogutten! Han er en stor kosegutt, og han er så tillitsfull og kosete <3 🙂 Jeg fulgte hjertet mitt, og det det er jeg kjempeglad for 🙂

Nå holder jeg på å venne ham til trioen vår (Aros, Nadina og Dixie).  Jeg tar det pent og rolig slik at de blir vant ham. Foreløpig ser det ut til at det går bra 🙂 Av og til freser Dixie og Nadina, og de må jo si fra hvem som er kvinnene i flokken 😀 Det ser ut som om Estilo vil bli venner med Aros, for Estilo går og småprater med Aros, og han følger etter ham. Når det gjelder å føre en voksen katt inni katteflokken kan ta litt lengre tid enn om det var en kattunge, men det går seg til på sikt. Her handler det om å være tålmodig!

100714_aros3Godpuseprinsen Aros koser seg <3 🙂

250714_aros3Godpuseprinsen Aros <3 🙂

160714_nadina_pute6Godpusedronningen vår Ingave’s Nadina koser seg på puta si i sofaen <3 🙂

250714_nadina3Godpusedronninga vår Nadina på pianoet <3 🙂

250714_dixie2Godpuseprinsessa vår Dixie Rose <3 🙂

270714_dixie3Godpuseprinsessa Dixie Rose slapper av på armlenet på sofaen <3 🙂

240714_estilo_katteseng2Godpuseprinsen Estilo koser seg i kattesenga si <3 🙂

240714_estilo4Godpuseprinsen Estilo viser frem hvor flott en katt han er <3 🙂

SISTE NYTT OM ABYSSINERTRIOEN VÅR OG NYE BILDER AV KATTENE :)

Hver gang vi lager mat på kjøkkenet kommer Aros, og han hopper opp på kommoden. Der sitter han og følger med oss i håp om at det kan komme en liten samkebit på ham 🙂

Godgutten Aros slapper av på puta i sofaen 🙂

Godpusejenta Nadina slapper av og koser seg på plassen sin i sofaen 🙂

Nadina lurer også på om det er mat å få 🙂

Godpusejentene Dixie Rose og Nadina koser seg og slapper av i sofaen 🙂

Godpusejenta Dixie Rose slapper av og koser seg i fanget mitt 🙂

Dixie vet å nyte luksuslivet som katt 🙂

Tenk at vi skriver 02. april da! Det er på tide med en ny oppdatering. Kattene har det kjempebra, og jeg er kjempeglad for at kattene er så snille med hverandre. Etter at gutta i E-kullet flyttet, er Nadina og Dixie virkelig blitt knyttet nært til hverandre, og de er helt avhengige av hverandre. Det rører meg langt inn i hjertet. Om nattet ligger de tett inntil hverandre, de vasker hverandre og nyter hverandres selskap 🙂 Begge smådamene elsker å få kos og oppmerksomhet av oss tobente, og de kommer fort opp i fanget når vi setter oss i sofaen for å slappe av. Da maler de begge lykkelig <3 🙂

Uansett er det nok Nadina som troner øverst på dronningtoppet. Hvis datteren Dixie ligger i fanget, og Nadina har lyst til å få kos, så setter Nadina øynene i Dixie, og Dixie reiser seg og går. Da må Dixie vike fra den beste plassen, og hun må finne seg en annen plass. De ligger gjerne sammen i fanget, men hvis Nadina har tenkt å ligge på den beste plassen, må Dixie finne seg i det, og det gjør hun 🙂

Dixie har skjønt at mamma Nadina er øverst på tronen, og det har Dixie akspetert. Akkurat dette vet Nadina også, og det er da det er fred og ro blant hunnkattene i en katteflokk. 

Aros er også godgutten selv. Som kastrat er han nok nederst på rangstigen, og det er helt vanlig. Han elsker også å få kos av matmor eller matfar når vi sitter i sofaen, og han maler lykkelig <3 🙂 Det har vært litt tørr luft inne hos oss i vinter, og Aros mistet litt pels på den ene baklabben. Pelsen er på god vei til å vokse ut igjen 🙂

Det er litt over en uke til årets første utstilling 2014 braker løs her i Trondheim. Denne gangen er det Trønderkatten som skal arrangere utstilling. Jeg skal ha med meg Nadina, Dixie og Estilo (sønnen fra E-kullet) på utstillingen. Aros må jeg vente med å stille, fordi han må få litt mer pels på hofta si før jeg stiller ham.

På lørdag skal jeg dusje Nadina og Dixie. Abyssinere må dusjes/bades 1 uke før utstilling. Uken før utstilling børster jeg dem, og beskjærer litt underpels. På morgenen utstillingsdagen får de litt antistatspray på seg, og det er fordi at pelsen skal ligge inntil kroppen. Hvis det er kaldt i utstillingshallen, vil pelsen på kattene åpne seg. Det samme skjer med pelsen hvis det er varmt i utstillingslokalet. Da vil pelsen til kattene åpne seg. Før utstilling må også klørne klippes, og i helgen skal alle 3 abyssinertrioen vår få manikyr 🙂

Jeg gleder meg som en unge til utstillingen. Nadina konkurrerer i klasse 3. Det vil si hun konkurrerer om cert slik at hun kan bli Supreme Champion. Dixie holder på å konkurrere om cert for å bli Grand Internasjonal Champion. Estilo blir 10 måneder 07.04.2014, og han begynner å konkurrere om sine første cert til å få tittelen Champion. En hannkatt i 10 måneders alder er på en måte en tenåring. Han er ikke helt fullvoksen ennå, men har begynt å bli det. Det skal bli kjempespennende å se hvordan han har utviklet seg siden jeg så ham sist gang 🙂 De som har ham forteller at de synes han er kjempeherlig 🙂

Jeg gleder meg til å treffe igjen kjente og kjære rasekattvenner og abyssinervenner på utstillingen.

Første helgen i mai skal jeg på utstilling til Østersund. Nadina trenger svensk cert. på veien til å bli Supreme Champion. Jeg tar like så godt med Dixie også, men hun trenger ingen svenske cert akkurat nå.

Etter utstillingen i mai kommer jeg til å ta av p-pillene til Dixie slik at hun kan få løpetid, og jeg håper jeg kan få paret henne i løpet av mai måned.

Jeg elsker alle 3 godpusene våre, og de er kjempeherlige alle 3. De har hver sin kjempeherlige personlighet som jeg elsker <3 🙂

Akkurat nå ligger Nadina like ved PC’n, Dixie ligger på plassen sin i sofaen og Aros spiser 🙂 De er rolige nå noen timer frem til vi skal legge oss. Da skal du være sikkert på at de får seg en lekeøkt alle tre, og det slår ikke feil 🙂

Kattene vet også godt hva klokka er. Jeg pleier å ta ut av kattedoen hver kveld ca. kl.22.30. Med en gang jeg er ferdig med å gjøre rent i kattedoen løper kattene på kjøkkenet, for da vet de at de skal få kveldsgodis 🙂 Dette slår aldri feil! De som sier at katter ikke kan klokken, og at katter ikke kan telle, tar så feil som det går an å ta!

OPPDATERING OG JANUARBILDER :)

Kjempenydelig januarsol 04.01.2014 🙂

Morgenhimmelen 06.01.2014 var kjempenydelig, og jeg måtte bare ta bilde av den 🙂

Måtte ta bilde av den kjempefine januarsolen fra gåturen min 08.01.2014 🙂

Kjempefin januarsol over Trondheim og Tilfredset Kirkegård 🙂

19.01.2014 tok mannen min med nevøene sine på skøytebanen like i nærheten der vi bor, og der storkoste de seg, og de spilte hockey 🙂

Mannen min og nevøene hans koste seg kjempemasse når de spilte ishockey på skøytebanen 🙂

Flystripe fra et fly på vei fra Værnes.

Et bilde jeg tok på gåturen min 20.01.2014 🙂

Missy (katten til et vennepar av oss) slapper av i godstolen 🙂

 Tenk at vi allerede er inne i den nest siste uken av januar 2014! Hvor har de første ukene blitt av? Vi begynte det nye året med like grønn vinter som før jul og i julen, men så fikk vi litt snø. Det ble straks lysere ute. Ellers har det blåst mye sur vind hos oss, og vi har hatt en kort kuldeperiode med under minus 10 grader. Solen har kommet høyere på himmelen, og det er kjempegodt. Nå blir det mørkt ute etter kl.16.00, men før jul var det mørkt ute før kl.16.00.

Vi har begynt på vårsemesteret i det koret hvor mannen min og jeg synger (Heimklang). Frem til mars er koret vårt  basiskor for et prosjektkor som består av ca. 200 sangere. Vi er 4 basiskor (et kor fra Steinkjer, Trønderkor, Horg Blandakor og vi i Heimklang) som er med på prosjektet og i tillegg ca. 80 enkeltsangere uten om oss i basiskorene. Vi begynte med en øvinglørdag i november. 11.01 – 12.01.2014 hadde vi vår første øvingshelg her i Trondheim, og første helgen i mars skal vi ha øvingshelg i Steinkjer. 14.03, 15.03 og 16.03.2014 er det den store konserthelgen hvor vi skal fremføre verket Magnificat av John Rutter. Første konsert er 14.03.2014 i Steinkjer Kirke, neste konsert i Olavshallen 15.03.2014 og siste konsertdag er i Horg Kirke 16.03.2014!

Første sats i verket Magnificat av John Rutter.

Vi skal fremføre verket sammen deler av Trondheims Solistene, og det blir “once in a lifetime-opplevelse” å få synge sammen Trondheimssolistene  🙂 Det blir også kjempegøy å få synge i et kor med ca. 200 korsangere 🙂

Ellers går hverdagene til å øve på fløyta, for jeg har ukentlige spillejobber på tverrfløyta i begravelser, hyggetreff og gudstjenester. Jeg øver i 4-5 timer hver dag. Når jeg skal ha meg en god pause går jeg meg en tur for å koble av. Kordirigentjobb må jeg vente med å søke til høsten, for i løpet av våren 2014 skal jeg opereres i min venstre skulder. Jeg har betennelse i kragebeinsfestet, og det er vondt. Særlig på natten er smertene verst, for jeg finner ikke en god liggestilling. Nå som det har vært så sur og kald vind har jeg hatt mer smerter, og jeg har vært mer stiv i leddene mine. Jeg må passe på å holde meg varm og tørr, og jeg passer på at jeg ikke fryser.

Derfor er jeg kjempeglad fordi brevet jeg fikk fra NAV før jul hvor NAV-legen, min saksbehandler på NAV og fastlegen min er positive til at jeg skal få innvilget 80% uføretrygd. Jeg fikk en kjempefin attest fra Norges Korforbund Sør-Trøndelag hvor jeg hadde min arbeidsavklaring at jeg hadde gjort en kjempefin og god jobb 🙂 I tillegg stod det i brevet fra NAV at de oppfattet meg som positiv person, en ressurssterk person, arbeidsvillig person og en åpen og sosial person. NAV sin konklusjon var at min betennelsesreumatisme blir ikke bedre, og at betennelsene vil komme tilbake i en av leddene mine, noe som igjen vil føre til nye operasjoner. Min saksbehandler på NAV sa på telefonen at når fastlege, nav-legen og saksbehandleren stilte seg positive til at jeg skulle få innvilget 80% uføretrygd, så kommer vil jeg få innvilget det. Endelig svar får jeg i løpet av våren.

Jeg er kjempeglad for at jeg valgte å takke ja til å ha arbeidsavklaring, for det styrker en uføresøknad. Har to venninner som nå har fått tilbud om arbeidsavklaring gjennom NAV, men en av dem er ikke motivert. Hun ene har fått konstantert fibromyalgi, og hun andre har også reumatisme. Til begge to venninnene mine sier jeg at de må ikke finne på å takke nei til arbeidsavklaringstilbud!

Jeg får ofte kommentarer fra folk jeg kjenner som sier: “Åh stakkars deg som må bli uføretrygdet, og som sliter med reumatisme!” Selv synes jeg ikke synd på meg. Blir jeg friskere av det? Nei det blir jeg ikke, selv om jeg har mine dårlige dager med smerter i leddene mine. Likevel velger jeg å se det positive i at jeg blir uføretrygdet, og jeg kommer til å gjøre det beste ut av situasjonen. Da får jeg god tid til å øve på fløyta, og jeg har jo fremdeles 20% hvor jeg kan jobbe med det jeg brenner for, nemlig spillejobber på tverrfløyta og kordirigentjobb når operasjonen og opptreningen av skulderen er unnagjort! Jeg skjønner at de sier dettte for at de vil vise omtanke, og det setter jeg kjempestor pris på <3

Det jeg reagerer på er uttalelser fra uvitende folk som sier at de som er uføretrygdede er late, og ikke gidder å jobbe. Noen har jeg hørt kommer med uttalelser som: “De som er 100% uføretrygdede har greid å jobbe noen få timer en dag i uka”. De som sier sånt vet faktisk ikke hva det vil si å ha en kronisk sykdom. Har man en kronisk sykdom som f.eks. reumatisme, er dagene opp og ned når det gjelder smerter. I mitt tilfelle trenger jeg tid om morgenen til å få kroppen til å fungere. Når det er kaldt og rått ute må jeg ta en varm og god dusj for å mykne opp i leddene mine. Jeg har avstivet begge håndledd, og det medfører at når det er kaldt og rått ute har jeg problemer med å bevege på hendene mine. På dager hvor det er rått og kaldt har jeg store smerter at jeg må bare ta det med ro, og jeg trenger god tid når jeg skal gjøre noe. 

De samme personene som ytrer seg negativt om de som er uføretrygdet sier også gjerne: “Ja men arbeidsplassen skal jo tilrettelegge for en arbeidsgiver”. Så enkelt er det ikke! Når man kommer til en konferanse til en arbeidsgiver vil gjerne arbeidsgiveren at du skal være ærlig. Da vil man også fortelle at man har en kronisk sykdom. Vil arbeidsgiveren da ansette den arbeidssøkeren? Svaret er nei! Ingen arbeidsgivere vil ansette en person med en kronisk sykdom. Tilrettelegging på arbeidsplassen for en nyansatt koster penger for arbeidsgiveren. En person med reumatisme må også jevnlig gå til lege/fysioterapeut for kontroll. Det må man gjøre i arbeidstiden, for slike legekontorer og fysioterapikontorer er åpne fra kl.08.30 – 15.00, og en normal arbeidsdag er fra kl.08.00 – 16.00. Holder man stilt om sine kroniske plager, og blir ansatt på en ny arbeidsplass, vil det før eller siden komme fram for dagen at man har kroniske plager. Hva skjer da? Jo da kan man i verste fall få sparken fordi man har lurt arbeidsgiveren. Noe annet er hvis man har vært fast ansatt hos et firma i flere år. Da er arbeidsgiveren pliktig til å tilrettelegge for en ansatt med en kronisk sykdom. De aller fleste av oss som har kroniske sykdommer som reumatisme av forskjellige art, har vært igjennom arbeidsavklaring på en arbeidsplass, nettopp for å se hvor mye kroppen tåler av belastning i en jobb.

I mitt tilfelle er jeg utdannet førskolelærer i bunnen, men jeg tatt videreutdanning som spesialpedagog (med mellomfag) og musikk, og jeg er nå adjunkt med opprykk. Det vil si at jeg har undervisningskompetanse i grunnskolen. Jeg har operert i hælene mine mange ganger, i tillegg har jeg operert i begge håndledd, begge albuer (4 ganger) og min høyre skulder. En jobb i barnehage ville medført mye av- og påkledning av unger, løft av unger, skyving av disser og akebrett og når det er surt og kaldt vær får jeg betennelser i hælene. Hælene mine blir ildrøde, og jeg får kuler bak på hælene. Det medfører at jeg av og til ikke får på meg sko, og det igjen fører til at jeg ikke kan være ute sammen ungene, for i barnehager må man være ute i all slags vær. Som lærer i skolen må man være med på turer om høsten, utedager med elevene, aktivitetsdager med elevene, skidager og ha inspeksjon. Hvis været er surt og kaldt er bevegeligheten i hælene mine dårlig, og det igjen fører igjen fører til smerter i hælene mine. Ergo hadde dette ført til at jeg hadde måttet sykemelde meg fra å være med på disse aktivitetene. Jeg liker å holde meg i form, og jeg går turer 3 ganger i uken, og jeg trener 2 dager i uken under kontroll ved veiledning av fysioterapeut.

Når det gjelder å skrive på PC bruker jeg lang tid på det, fordi jeg må ta mange pauser. Håndleddene og albuene blir slitne etter ca. 5 – 10 minutter på PC’n. Når jeg skriver et blogginnlegg bruker jeg flere timer på å skrive det, fordi jeg må ta meg pauser. Jeg har ikke lov til å skrive med penn, for det fremprovoserer betennelser i armene. Som lærer er det mye PC-skriving, mye skriving med penn og skriving på tavla. Det er ikke bra for meg. Som dere skjønner legger den kroniske betennelsesreumatismen min en del begrensinger for meg og mine jobbmuligheter. Da jeg hadde arbeidsavklaring på Norges Korforbund Sør-Trøndelag skrev jeg litt på PC, men jeg hadde så kjempevondt i hendene mine da jeg var ferdig at jeg lå på sofaen da jeg kom hjem. Det verket i håndledd, albuer og skuldre etter arbeidsdagens slutt.

Ja jeg øver på tverrfløyte. Da holder jeg hendene stabile på klaffene, og jeg har lært teknikker for å unngå å bruke fingrene, hendene og armene for mye. Har jeg en dårlig dag med smerter i armene mine øver jeg kanskje i 30 minutter før jeg tar meg en god pause, og så øver jeg igjen.

De som sliter med en eller flere psykiske lidelser slipper denne arbeidsavklaringen, fordi de fleste har mer enn nok dokumentasjon fra psykolog(er), fastlege osv til å få innvilget uføretrygd. I mange tilfeller har mange av de som har en psykisk sykdom vært innlagt på psykiatrisk avdeling, ikke bare en, men flere ganger. Mange av dem har kanskje slitt psykisk i mange, mange år pga. store traumer i barndommen. Det ville vært et overgrep mot de som sliter med psykiske lidelser å tvinge dem ut i arbeidslivet. De har mer enn nok med seg selv, og det de trenger er ro til å fungere i hverdagen. De har mer enn nok med å jobbe med seg selv 24/7.

Jeg tror jeg snakker for alle oss med en eller annen kronisk sykdom, det være seg kroppslig eller psykisk at vi skulle gjerne fått lov til å jobbe i 100% stilling, men når kroppen ikke fungerer, har vi ikke noe annet valg. De aller fleste ønsker ikke å bli uføretrygdet, men må man så må man, og man kommer ikke gratis til en uføretrygd. Heldigvis får jeg si!

Så til dere som sitter på gjerdet og kritiserer oss som er kronisk syke og de som er uføretrygdet, kan prøve å være i våre fotspor noen måneder med våre smerter. Da vil jeg tro at pipen hadde fått en annen lyd!

Dere aner ikke så kjempetakknemlig jeg er for den støtten og omsorgen jeg har fått fra familie, slekt og mine nærmeste venner til at jeg skal uføretrygdes 🙂 Det setter jeg kjempestor pris på <3 

Jeg kommer til å fortsette å øve på fløyta på hverdagene, gå turer, dra i svømmehallen for å svømme, kose meg med kattene mine, holde på med håndarbeid, lese bøker og blader, synge i kor og være sosial med familie og venner 🙂 Det handler for meg om å ha en aktiv hverdag fylt med positive gjøremål!

31.01.2014 skal jeg rotfylle en betent jeksel i narkose. Min faste tannlege tok røntgen av tanna, og hun fant ut at rota var så skjev at hun sendte meg til kjevespesialist. Rotfyllingen må skje i narkose, fordi rota er så skjev at lokalbedøvelse vil ikke virke slik den skal. Det skal bli kjempegodt å få rotfyllingen ut av verden.

01.02.2014 er det årsfest i koret vårt, og det gleder jeg meg til 🙂 Siden vi hadde jubileumsfest før jul som ble litt dyrt skal det være kurvfest. Det vil si at vi tar med oss den maten vi ønsker å spise selv, så dekker vi et langbord av all maten. På festen vil det bli levende musikk og underholdning 🙂 Jeg gleder meg kjempemasse til festen 🙂

Det er stille på utstillingsfronten. Årets første utstilling finner sted i palmehelgen her i Trondheim, og det gleder jeg meg til 🙂

Det var oppdatering nok for i dag.

Tusen takk til alle dere bloggvenner som kommenterer på bloggen min, og til alle som leser bloggen min 🙂 Jeg setter kjempestor pris på hver og en av dere 🙂

Ønsker dere alle en kjempefin kveld videre 🙂

SISTE KATTUNGE FRA E-KULLET, (N) HAKRILAS EROS HAR NÅ FLYTTET, OPPDATERING OG BILDER!

Hvor har ukene blitt av? Jeg synes ikke det er lenge siden (N) Hakrilas E-kull ble født, og nå er alle 6 flyttet til sine nye hjem. Eros (som var den siste kattungen som flyttet) reiste på tirsdag, og han overnattet til Sølvi som er oppdretter til Yxne (far til 6’er gjengen til Nadina). Hun og mannen hennes var i Trønderlag for de skulle gjøre noe arbeid. De tok Eros med ned til Oslo, og ankom Oslo Oslo onsdags ettermiddag. I Oslo var det oppdretterne til Nadina som hadde Eros hjemme hos seg 🙂 De skulle ta ham med seg til Ålborg i Danmark hvor Eros skulle være med World Winner Show. World Winner Show er en kjempestor utstilling hvor katter fra hele verden stilles. Kattene må være kvalifiserte for å få være med på den utstillingen. Da jeg var på utstilling i Ålesun fikk Eros Ex 1, og dermed var han kvalifisert for å være med World Winner Show 2013 🙂 På utstillingen deltar over 1600 katter, og det er store forhold i forhold til katteutstilling her i Norge.
 
 
Oppdretterne til Nadina reiste med Eros til Danmark på fredag, og World Winner Showet foregikk i går og i dag. Bare det å ha en katt med på World Winner Show er en stor ære i seg selv!>
 
 
I går lørdag 26.10.2013 var det grunnbedømmelse, utvelgelse av BIV (best i farge) og nominering til panel. Eros stilte i kattungeklassen 3 – 6 måneder i fargen sorrel. Oppdretterne kunne fortelle at han fikk kjempebra bedømmelse av dommeren. Han ble Ex 3, og ble slått av 2 sorrelfargede abyssinerkattunger som var omtrent en måned eldre enn Eros. I kattungeklassen er det stor forskjell på kattunger som stilles i utvikling. Kattunger som nærmer seg 6 måneder er mer utviklet enn en kattunge som er 3 – 4 måneder. Når kattunger fyller 6 mnd, bytter de klasse til ungdyrklasse 6 – 10 mnd. I ungdyrklassen er det også stor forskjell på utviklingen. Et ungdyr på snart 10 måneder er mye mere utviklet enn en ungdyr på 6 måneder. I ungdyrklassen er kattene i slyngelalderen som vi kaller dem. Man kan sammelikne det med en tenåring hvor kroppen vokser i utakt. Katten kan være for lang i kroppen.
 
 
Jeg pratet med oppdretterne til Nadina i går, og de forteller at Eros er kjempetålmodig. Han har et supert lynne, og han lar folk få håndtere ham. De fortalte at han var kjempesnill å ha med å gjøre på dommerbordet 🙂
 
 
På World Winner Show var også Eros sin nye eier. Hun stilte to av kattene sine på utstillingen. Eros sin nye eier tok mange bilder av ham, og hun fikk også lov til å kose mye med ham <3 Hun tok en god del bilder av sitt nye familiemedlem 🙂 Etter utstillingen er slutt i dag reiser Eros videre til Sveits sammen med sin nye eier 🙂 Jeg gleder meg til å høre fra henne hvordan turen hjem gikk, og hvordan han slår seg til ro.
 
 
Dersom dere vil besøke hennes hjemmeside for å se de kjempefine kattene hennes kan dere gå inn her:
 
 
http://www.abessinier.ch.vu/

Før Eros reiste tok jeg noen nye bilder av ham:

 
 

Kosepusen (N) Hakrilas Eros <3

 
 

Eros elsker mennesker, og han elsker å få sove sammen oss tobente. Her slapper Eros av på min manns sin mage 🙂

 
 

Eros koser seg og slapper av i sofaen 🙂

 
 

Eros på kjøkkenbenken 🙂

 
 

På toppen av kjøleskapet, oppe på vitrineskapet og oppe på toppen av bokreolen har vært Nadina, Dixie og Aros sitt fristed når Eros har vært litt for aktiv, men Eros fant ut løsningen hvordan han skulle komme seg opp 🙂

 
 

Eros slapper av 🙂

 
 

Eros slapper av i sofaen 🙂

 
 

Eros ved vannskålen på kjøkkenet 🙂

 
 
Jeg må ærlig innrømme at det var vemodig når Eros reiste, for man blir jo så kjempeglad i kattungene som man ser blir født, vokser opp og utvikler seg til kjempeherlige hjerteknusere <3 Jeg føler meg så priviligert som oppdretter, for jeg får gleden av å ta i mot nyfødte kattunger som fødes, jeg får følge med utviklingen deres frem til de er 12 – 14 uker gamle, som oppdretter er det min oppgave å få kattungene trygge på mennesker (barn og voksne), jeg får lære kattungene å bli håndtert av mennesker og jeg får gleden av å finne nye familier hvor kattungene blir høyt elsket 🙂 De som bestiller rasekattunger synes ventetiden er kjempelang, og de får ikke ukene til å gå fort nok frem til deres nye familiemedlem kommer. Alle som har kjøpt kattunger fra E-kullet er kjempefornøyde med dem, og de skryter av dem. Det er kjempegodt å høre 🙂
 
 
Ting er blitt normalt igjen for Nadina, Aros og Dixie. De har tatt tilbake sine faste plasser, og ikke minst de har fått tilbake matmor og matfar sitt fang! Nadina har fått tilbake puten sin som hun koser seg på i sofaen, Dixie har fått tilbake hjørnet sitt i sofaen, og Aros har fått tilbake sin pute som han pleier å sove på 🙂
 
 
De tre kattene vi har går kjempegodt sammen, og de er så gode venner. I katteflokken vår er det rolig og harmoni 🙂 Det er jeg kjempeglad for 🙂 Nå sover alle 3 her, og det er en avslappet søndag 🙂

SEPTEMBER MÅNED, OG HVERDAGEN ER OVER OSS FOR FULLT :)

Sommerferien er over for i år, og jeg har hatt en kjempeherlig sommerferie i år 🙂 Vi har vært mye sammen familie og omgangsvenner, og jeg har også brukt tid på å være sammen med vennene mine. Vi har vært på utekafé når været har tillatt det.
 
 
Batteriene er ladet opp, og nå står man klar til å møte høstens oppgaver med strak arm 🙂
 
 
I koret hvor mannen min og jeg synger feirer vi i høst 90-års jubileum. I oktober skal vi ha jubileumskonsert, og vi øver for fullt til den konserten. I ukene fremover vil det være en kveld ekstra med ekstraøvelser. Koret er i fyr og flamme, og det er kjempemorsomt. Jeg er 100% sikker på at konserten kommer til å bli en kjempeflott konsert som er verd å få med seg!
 
 
Etter sommerferien har det også tatt seg opp med spillejobber på tverrfløyta, og da er det spillejobber ved gudstjenester, begravelser, hyggetreff og av og til bryllup det er snakk om. Til sammen hver uke blir det ca. 20 % med freelancespillejobber på fløyta. Jeg stortrives med spillejobbene jeg har på fløyta, og hvis folk som hører på det jeg spiller blir rørt av musikken jeg spiller har jeg oppnådd målet mitt, nemlig det å formidle musikk til de som hører på 🙂
 
 
I høst er jeg sykemeldt fra det som har med dirigering å gjøre 🙁 Jeg har betennelse i min venstre skulder, og det er vel bare å erkjenne at går mot operasjon. Fysioterapeuten min sier dirigering blir for statisk og belastende for skulderen så betent den er.
 
 
Det går mot 80 % uføretrygd pga betennelsesreumatismen min. I fjor vår var jeg på arbeidsavklaring. Hadde avklaring på kontoret på Norges Korforbund Sør-Trøndelag. Jeg begynte i 50 %, men ble liggende med smerter om ettermiddagen. Så gikk jeg ned til 40 %, men det samme skjedde. Det var først når jeg kom ned i 20 % at jeg fungerte hjemme. Jeg fikk en kjempeflott attest at jeg hadde gjort en kjempeflott jobb på kontoret, og hadde de hatt økonomi til det skulle de ansatt meg i en 20 % stilling. Korkontoret var kjempefornøyd med min arbeidsinnsats 🙂
 
 
Siste nytt er at legen på NAV er positiv til at jeg skal få uføretrygd, men jeg skal få en undersøkelse til fysioterapeut også, og det er jeg positiv til.
 
 
Mange rundt meg sier: “Åhhh stakkars deg at jeg må slite med kroniske betennelser!” De lurer på om jeg synes synd på meg selv? Blir jeg noe bedre av at folk synes synd på meg? Nei! Blir jeg noe bedre av å synes synd på meg selv? Nei! Jeg er heldig som får lov til å jobbe i 20 % med fløytespilling, og jeg føler meg kjempeheldig som får jobbe med det som er hobbyen min, nemlig musikken 🙂 Selvsagt kan mine dager være opp og ned når det gjelder smerter, men jeg har lært meg å leve med de kroniske betennelsene i leddene mine, og vet hva jeg skal gjøre når jeg har en dårlig dag. Jeg setter meg ikke ned og synes synd på meg selv, men bevarer humøret, er sosial med familie og venner, koser meg med å øve på fløyta og piano, holder på med håndarbeid, synger i to kor, går turer, fotograferer og ikke minst jeg har kattene som trenger min omsorg og kjærlighet 🙂
 
 
07.09 – 08.09.2013 var jeg i Ålesund på katteutstilling. Jeg hadde med Aros, og de tre gjenværende kattungene som ikke hadde flyttet (Eros, Estilo og Elvis). Aros ble stilt i seniorklassen for første gang. I tillegg stilte jeg kull. Lørdag deltok Eros i kattungeklassen 3-6 mnd, og søndag deltok Elvis i kattungeklassen 3-6 mnd. Utstillingen gikk kjempebra. Lørdag 07.09.2013 fikk Aros sitt HP (hederspris). Han har oppnådd de titlene som går an å få. Aros ble nr.2 i seniorklassen. Eros fikk sitt Ex 1, men han fikk kjempebra kritikk av dommeren 🙂 Kullet ble BIS (best in show) 🙂 Søndag 08.09.2013 fikk Aros HP. Han ble nr.1 og BIS (best in show) i seniorklassen. Elvis fikk Ex 1, og også han fikk kjempebra kritikk av dommeren. Kullet ble nok en gang nr.1 og BIS (best in show). I tillegg ble Elvis stemt frem som publikums favoritt 🙂 <3
 
 

På ferjekaia i Molde hvor jeg venter på ferja mellom Molde og Vestnes 06.09.2013 🙂

 
 

Bildet er tatt fra ferjekaia i Molde 06.09.2013 🙂

 
 

Lørdags ettermiddag 07.09.2013 måtte jeg ut for å fotografere på kaia i Ålesund. 

 
 

Bildet er tatt på kaia i Ålesund 🙂

 
 

Bildet er tatt fra kaia i Ålesund 🙂

Ved hotellet jeg bodde 🙂

 
 

Ferjekaia ved Vestnes søndag 08.09.2013 🙂

 
 

Ved ferjekaia på Vestnes 🙂

 
 
Jeg kom hjem til Trondheim søndag 08.09.2013 kl.23.30, og det var godt å finne senga da ja 🙂
 
 
Kattungene var kjempegreie å ha med tur. Det var jo deres første langtur i bil, og de var forbausende rolig. Litt lei ble de av og til, men jeg var kjempeimponert over småtassene 🙂

 

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...