Get Adobe Flash player

Posts Tagged ‘Vektnedgang’

NÅDD VEKTMÅLET MITT, OG NÅ SKAL TRIVSELSVEKTA STABILISERES!

Vi er kommet i gang med oktober måned, og høsten er for alvor over oss enten vi vil eller ei.
 
 
Forrige uke hadde vi et kjempefint høstvær med sol fra skyfri himmel. Ikke noe er slik som når høsten viser seg med sol fra blå himmel med alle de kjempefin høstfargene på bladene på trær og busker. Da er høsten perfekt <3 🙂
 
 
Nå har vi hatt et kaldt og rått høstvær med regn. Det er bare å kle på seg når man skal ut.
 
 
Jeg ønsker å gi dere en oppdatering om hvordan det går med livsstilsendringen jeg har holdt på med siden 2016 da jeg begynte.
 
 
Livsstilsendringen går kjempebra 🙂 Jeg har nådd vektmålet mitt og mer enn det. Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg er kjempestolt av meg selv 🙂
 
 
Jeg har hatt mange rundt meg som har stått på sidelinjen og heiet meg fram. Familie, slekt, gode venner, fastlege og fysioterapeut har hatt tro på meg hele veien. Jeg er så takknemlig for deres støtte at jeg finner ikke ord en gang <3 🙂
 
 
Jeg begynte å trene meg opp etter en operasjon i achillesscenen i juni 2016. På min første time hos fysioterapeuten sa jeg til fysioterapeuten at jeg ville prøve å gå ned i vekt samtidig med opptreningen. Fysioterapeuten fortalte at siden jeg har kronisk betennelsesreumatisme hadde jeg rett til å trene gratis etter jeg nådde frikortgrensen. Selvfølgelig takket jeg ja til det tilbudet om trening.
 
 
Fysioterapeuten som har kjempegod kunnskap om kosthold tilbød meg å sette opp en kostholdsplan for meg med antall kalorier beregnet for min kropp og for mitt aktivitetsnivå. Målet for min vektnedgang var å bruke god tid. Fysioterapeuten fortalte at når man skal ned i vekt, er det lurt å bruke god tid på vektnedgangen. Grunnen til det er at da klarer kroppen å venne seg til den nye vekten. Vektmålet mitt var å gå ned til 70 kg!
 
 
Jeg fikk også et treningsopplegg jeg fulgte fra fysioterapeuten min som rommet opptrening for foten etter operasjonen og for å komme meg i form.
 
 
Da jeg begynte gikk jeg i 2 minutter på tredemølla på en hastighet på ca. 1,5 – 2 km/t. Jeg var i elendig form. Vekta mi på 120 kg gjorde det ikke bedre.
 
 
Det gikk ikke mange ukene før jeg klarte å øke på litt hastighet på tredemølla. Jeg merket at det ble mye lettere å gå på tredemølla. Samtidig merket jeg at jeg ble sterkere, for jeg klarte å øke på med vektbelastning på apparatene. Ikke minst fikk jeg mer energi av å trene 🙂
 
 
I begynnelsen brukte jeg ikke vekten som målestokk men jeg brukte klær. Jeg merket at buksene begynte å sitte løsere på meg.
 
 
Det første halve året trente jeg en gang i uka, men i januar 2017 bestemte fysioterapeuten min og jeg at jeg skulle øke på til to ganger i uka.
 
 
I begynnelsen var det tungt å trene to ganger i uka, men etter hvert gikk det kjempefint 🙂 Folk rundt meg begynte å kommentere at de så at jeg hadde gått ned. Selv viste jeg ikke hvor mye, men jeg merket det på klærne mine 🙂 Alt dette gav meg kjempestor motivasjon.
 
 
Jeg holdt meg til kostholdsplanen jeg fikk fra fysioterapeuten og spiste ikke godter eller søtsaker på ukedagene. Etter hvert forsvant søtsuget. Når vi ble invitert i bursdag tok jeg kanskje et lite stykke kake. Jeg oppdaget fort at alt kommer an på mengden, og det er snakk om begrensing og måtehold! På lørdager unnet jeg meg noe godt. Dette gav meg motivasjon til å stå på videre når mandagen kom 🙂
 
 
Det var noen ganger jeg spurte fastlegen min om han kunne henvise meg til fedmeklinikken for vurdering til slankeoperasjon, men jeg er kjempeglad for at legen sa nei. Fastlegen min sa rett ut til meg at jeg hadde funnet nøkkelen for vektnedgang som var sunt kosthold og trening. Han var overbevist om at jeg kom til å klare å nå målet mitt.
 
 
To dager i uka med trening ble til tre dager enkelte uker, og min jeg ble motivert til å fortsette med trening når jeg oppdaget at jeg ble sterkere.
 
 
Fra februar til juni var jeg sliten og trøtt og trening var tungt. Jeg forstod ikke hvorfor. Likevel kom jeg meg på trening. Det å gå på tredemølla var blytungt, men jeg gjorde det. Trodde det skulle gå over. Årsaken til at jeg var trøtt og sliten var pga skyhøyt blodtrykk.
 
 
Ble lagt inn på sykehuset 13.06.2019, og jeg begynte på blodtrykksmedisiner. De fant jo ut at etter operasjonen hadde jeg hatt en propp i foten som hadde gått til lungen. Hadde en propp bak øyet pga høyt blodtrykk pga nesespray bruk. Begynte på blodproppsmedisin med god virkning.
 
 
På sykehuset måtte jeg veie meg for å få nøyaktig rett dose med medisin. Da viste det seg at jeg hadde gått ned til 81,7 kg. Bare det var en kjempestor seier i seg selv, og jeg var kjempefornøyd. Da forstod jeg at vektmålet mitt på 70 kg var innen rekkeviddde 🙂
 
 
Uka på sykehuset førte til enda mer vektnedgang, men det var fordi jeg mistet en del vann pga medisinene jeg hadde begynt på.
 
 
Da jeg ble utskrevet fra sykehuset fikk jeg beskjed om at jeg bare kunne trene, og dagen etter jeg ble utskrevet gikk jeg min første tur. Turen var på 1,6 km. Jeg merket at kroppen var lett, og jeg ble hadde overskudd etter jeg gikk tur 🙂
 
 
Den første uka etter jeg ble utskrevet fra sykehuset gikk jeg turen på 1,6 km hver dag. Jeg merket at kroppen spilte på lag. Veide meg 22.06.2019, og da så jeg at jeg hadde gått ned til 75 kg. Målet om 70 kg var nære 🙂
 
 
Jeg begynte med treningen igjen til fysioterapeuten 27.06.2019 etter jeg kom ut fra sykehuset. Det var kjempegodt å komme i gang igjen 🙂 Som vanlig begynte jeg med oppvarming på tredemølle, og første gang klarte jeg å gå 2 km på 4,0 km/t. Jeg ble kjempeglad at jeg begynte å gråte, for dette var en milepæl for meg. Utvidet gåturene mine til 2 km, og det gikk kjempebra 🙂 På tredemølla økte jeg hastigheten, og det gikk kjempebra 🙂
 
 
Jeg la en treningsplan for sommeren 2019 som jeg holdt meg til, og fortsatt holder meg til, og det var/er helkroppsøkt mandag og torsdag, overkorppsøk på lørdager, trimturer tirsdag, onsdag og fredag og søndager restitusjonsdag.
 
 
Det var en gledens dag da jeg gikk på vekta og så at målet om 70 kg var nådd, og da kom det noen gledens tårer 🙂
 
 
I dag er vekta mi på mellom 67-69 kg, og det er jeg kjempefornøyd med 🙂 Det er faktisk trivselsvekta mi. Kroppen min har det mye bedre, humøret mitt er bedre, jeg har mer energi og jeg har mer overskudd i hverdagen.
 
 
Treningen har blitt en stor del av livet mitt, og den inngår i hverdagsrutinene mine. Gjennom årene mine livsstilsendringen min har jeg lært at alt handler om menge av mat og aktivitetsnivå.
 
 
Jeg ble henvist til ernæringsfysiolog av fastlegen min, for jeg er livredd for å gå for mye ned i vekt. En ernæringsfysiolog kan gi råd og veiledning til hvordan jeg kan vedlikeholde vekten min slik at jeg ikke går opp i vekt, men at kroppen min stabiliserer seg på vekten kroppen min vil ha.
 
 
18.09.2019 hadde jeg time til ernæringsfysiolog. Jeg tok en kroppsvektscreening som fant ut min muskelmasse, fettprosent, BMI osv, og ut fra den screeningen regnet den ut antall kalorier kroppen min må ha i hvile. Fikk også vite nøyaktig hvor mange kalorier kroppen min trenger hver eneste for å vedlikeholde vekten jeg har nådd.
 
 
Ernæringsfysiologen sa at når jeg har holdt på med livsstilsendring og vektnedgang siden 2016 vil jeg klare å holde en stabil trivselsvekt. Hun gav meg en kostholdplan med samme maten jeg har spist mens jeg har holdt på med vektnedgangen og livsstilsendringen min, men nå øker jeg i kalorier. I helgene skal jeg med god samvittighet unne meg noe godt, men det handler om å begrensninger. Den maten jeg har spist når jeg har holdt på med livsstilsendringen og vektnedgangen min er mat som jeg merker leddene mine har godt av.
 
 
Etter jeg har jobbet med livsstilsendringen og vektnedgangen er begrensning på matinntak ikke noe problem lengre. Det er bar så kjempeherlig 🙂 Ta f.eks. da vi var i 18 års dag til nevøene til mannen min. Vi fikk først servert pizza og så bløtekake. Jeg tok to små pizzastykker og et lite stykke bløtekake. Det var mer enn nok for meg 🙂 Da kan jeg kose meg i sosiale settinger uten frykt for å frotse.
 
 
Første ønsket ernæringsfysiologen at jeg skulle forholde meg til øyemål på måltidene, men hun forstod at den kontrollen ville jeg ikke gi slipp på. Tanken på det gjorde meg stresset, og ernæringsfysiologen sa det er normalt når man har veid maten i mange år.
 
 
Dermed bestemte vi oss i fellesskap at jeg fortsatt skal veie maten min, men jeg må ligge på det oppgitte nye kaloriinntaket som kroppsvektscreeningen la grunnlag for.
 
 
Ernæringsfysiologen sier at grunnlaget for og lykkes med å holde trivselsvekten stabil har jeg allerede lagt da jeg begynte med treningen i 2016. Videre er ernæringsfysiologen er overbevist at jeg kommer til å holde meg stabil på trivselsvekta mi, og siden trening allerede har blitt en rutine for meg, vil det bli mye lettere for meg å holde trivsesvekta stabil enn om jeg skulle ha begynt med å lage meg nye treningsrutiner nå.
 
 
Jeg skal tilbake til ernæringsfysiologen i desember, for hun ønsker å følge meg opp. Det er viktig at hodet henger med kroppen, for det er fort gjort at hodet ikke vil henge med når man går mye ned i vekt. Har kjempegod støtte i fysioterapeuten min og fastlegen min, og ikke min familie, slekt og kjempegode venner.
 
 
Jeg raser heldigvis ikke ned i vekt, og jeg ser at vekta har vært stabil de siste ukene 🙂 Det er jeg kjempeglad for 🙂 Denne livsstilsendringen er for meg en varig livsstilsendring!
 
 
Ønsker å dele noen bilder med dere, og håper dere liker bildene mine 🙂
 
 

Meg selv mai 2016 i bunad og meg selv nå.

 
 

Jeg begynner alltid treningen til fysioterapeut og på treningssenteret med å gå på tredemølle 🙂

 
 

Leggpress er en av mine favorittøvelser 🙂

 
 

Seated leg curl er også en favorittøvelse for bein 🙂

 
 

Leg extension er øvelsen jeg er svakest i, men jeg har økt i vektbelastning 🙂

 
 

I biceps curl bruker jeg to forskjellige vekter. På høyre arm hvor jeg har dårlig håndledd bruker jeg en manual på 3 kg, og på venstre hånd en manual på 4 kg 🙂

 
 

En perfekt lunch etter trening er kokt egg, familieskinke og grønnsaker, og det metter 🙂

 
 

Speltlompe med familieskinke og paprika eller agurk er kjempegodt 🙂

 
 

En av mine favorittmiddager er karbonadedeig med bukettgrønnsaker og mager cottage cheese som topping 🙂

 
 

Jobben med å stabilisere vekta mi har begynt 🙂

 
 

Disse kjempeviktige ordene står skrevet i treningsdagboken min, og det er så sant som det står skrevet 🙂

OPPDATERING OM HVORDAN DET GÅR MED MEG :)

Som dere har fått med dere ble jeg lagt inn på sykehuset 14.06.2019 med forhøyet blodtykk etter funn av en blodpropp bak høyre øye. Blodproppen bak høyre øye skylde ene og alene overforbruk av otrivin nesespray. Det ble også funnet blodpropp i lungen. Den proppen kom etter en nokså stor operasjon jeg hadde i foten i oktober 2018. Siden jeg har kronsike smerter tenkte jeg ikke over at jeg hadde smerter i leggen. Dermed oppsøkte jeg ikke lege, noe jeg absolutt skulle ha gjort.
 
 
Jeg begynte med blodfortynnende og blodtrykkdempende medisin, og legen på sykehuset oppfordret meg til å fortsette å trene slik jeg hadde holdt på med. Legen på sykehuset var kjempeimponert over vektnedgangen min siden 2016, og jeg måtte bare fortsette å trene 🙂
 
 
Jeg begynte opp med trening til fysioterapeut to ganger i uken uken etter jeg kom ut, men begynte å gå turer med en lengde på 1,20 km.
 
 
På første trening til fysioterapeuten prøvde jeg å gå 2 km på tredemølla, og jeg begynte i hastighet på 4,0 km/t. Det gikk over all forventning. Jeg ble enig med fysioterapeuten at jeg skulle trene styrketrening 3 ganger i uken. To ganger fullkroppsøkter til fysioterapeuten og den tredje dagen overkroppsøkt.
 
 
Trener styrke tre dager i uker (mandag, torsdag og lørdag). Da begynner jeg alltid med å varme opp ved å gå 2 km på tredemølle!
 
 
Begynte også å gå en rute på 2 km de dagene jeg ikke trener styrketrening på tirsdag, onsdag og fredag. Søndager har jeg restitusjonsdag, noe som er kjempeviktig.
 
 
Jeg har fått klar beskjed fra fysioterapeuten at jeg skal gå kontrollert, og jeg får ikke lov til å gå på ujevnt underlag pga alt for stramme achillesscner i føttene mine.
 
 
Hvis jeg går på ujevnt underlag får jeg kjempevondt i achillesscnene, og siden de er for stramme kan de ryke tvert av hvis jeg går på ujevnt underlag. På flatmark på asfalt er det beste for meg og achillesscenene mine.
 
 
Gåturene mine har ført til at kondisjonen har økt betraktelig, og jeg prøver å konkurrere med meg selv hvor fort jeg kan gå. Jeg kan med hånden på hjertet si at kroppen spiller på lag som den ikke har gjort på 2-3 måneder før jeg ble lagt inn.
 
 
I juli var jeg til fastlegen min på kontroll av blodtrykket, og blodtrykket var da 120 over 70 noe som var kjempesupert 🙂 Fastlegen min var kjempeglad på mine vegne, og jeg var kjempeglad selv. Det gav meg enda mer motivasjon til å trene.
 
 
Her kan dere se statistikken for hvor mye jeg har gått tilsammen i juli måned: 🙂
 
 

Oversikt over gåturer og oppvarmingene på tredemølle i juli måned 🙂

 
 

Oversikt over gåturene mine og oppvarmingene på tredemølle i juli måned 🙂

 
 
Jeg er kjempestolt over meg selv og det jeg har prestert på treningsfronten. Det er så motiverende når jeg kjenner og merker at formen blir bedre og bedre 🙂
 
 
Jeg bruker appen Endo Mondo når jeg fører inn treningene mine, og det å konkurrere med seg selv motiverer meg kjempemasse 🙂
 
 
Skal fortsette med treningsturene mine ute i august og september, men jeg vet at når oktober kommer så blir det for kaldt og rått. Da må jeg ta et par ekstra dager hvor jeg går på tredemølle på treningssenteret eller hos fysioterapeut. Nå vil jeg fortsette å opprettholde formen min 🙂
 
 
Jeg skrev at blodproppen bak øyet skyldes at jeg har brukt otrivin alt for legne. Det er fordi jeg siden jeg var barn har vært kronisk tett i nesen. I januar var jeg til øre, nese og halsspesialist. Det kom frem at neseskilleveggen min er alt for skeiv. Den skal jeg operere. Avdelingen som jeg lå på da jeg ble lagt inn i juni purret på øre, nese og hals for å få fremskynnet operasjonen. Jeg har fått operasjonstime 02.09.2019! Det kommer til å bli en smertefull operasjon, men den er kjempeviktig for at jeg skal få puste normalt gjennom nesen. Nå har jeg ikke brukt otrivin nesespray siden jeg ble innlagt, og nå er det verste gjort.
 
 
Jeg har hatt to behandlinger hos øyeavdelingen for blodproppen bak øyet, og jeg merker bedring etter to behandlinger. En gang i måneden får jeg injeksjon med sprøyte inn på øyet, og det gjør at blodet finner nye veier. Det tåkesynet jeg hadde da blodproppen ble oppdaget har blitt merkbart bedre, og det er jeg kjempefornøyd med. Selve behandlingen er ikke god etter injeksjonen, og det er smertefullt. Hornhinnen kan få sår pga øyesperren som settes på selve øyet. Selve sprøytestikket merker jeg ikke, for jeg er jo så bedøvd. Neste behandling skal jeg ha 14.08.2019!
 
 
Formen min er merkbart bedre, og jeg gleder meg kjempemasse til å trene de dagene jeg trener styrke. Treningen gir masse med energi og glede 🙂
 
 
Vektnedgangen er jeg kjempefornøyd med, og jeg er kjempestolt over prestasjonen på vektnedgangen. Nå er jeg 2 kg unna målet mitt som faktisk er idealvekta mi. Min idealvekt er mellom 65 og 69 kg. Det er basert på høyde og kroppsbygning. I dag 71 kg. Det er jeg kjempefornøyd med 🙂
 
 
Jeg holder meg til ren mat, og det er mat som kroppen min fungerer best på. Holder meg langt unna sjokolade og snop på ukedagene, men tar meg en sjokolade i helgene. Blir vi invitert i bursdag så tar jeg kun ett kakestykke.
 
 
Jeg er takknemlig og kjempeglad for at familien min, mannen min, de kjempegode vennene mine og fastlegen min hele tiden har støttet meg i livsstilsendringen og vektnedgangen min. Fra dag 1 har de alle sammen hatt tro på at jeg ville klare målet mitt, og de har heiet meg fram. Det har betydd kjempemasse for meg <3 🙂
 
 
De gode rutinene med trening har blitt en del av hverdagen min, og det skal jeg fortsette med fremover. Selv om jeg får avbrekk med forskjellige operasjoner. Trening er en stor hobby for meg, og jeg merker hvor mye positivt treningen gjør med mitt liv.
 
 
Jeg holdt jo på med airobic frem til 1994 da jeg fikk kyssesyken. Da ble det plutselig stopp, og rett etter kyssesyken begynte jeg å få kroniske betennelser i leddene mine hvor jeg måtte gjennomgå flere operasjoner.
 
 
Endelig har jeg funnet min form for trening som jeg elsker å holde på med og som gir resultater. Ta f.eks når jeg øker i antall kilo på vekter på øvelsene. Det er en kjempestor motivasjon i seg selv 🙂
 
 
Ønsker å dele noen bilder, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂
 
 

Bilde av meg selv tatt mai 2016.

 
 

Bilde av meg tatt juli 2019.

 
 

Viktige ting å ha på trening!

 
 

Begynner alltid treningsøktene med oppvarming på tredemølla 🙂

 
 

Leggpress er en øvelse jeg liker best 🙂

 
 

Seated leg curl er også en øvelse jeg liker kjempegodt å gjøre 🙂

 
 

Leg extension er øvelsen jeg er svakest i. Her må jeg jobbe mer for å bli sterkere.

2 UKER SIDEN SYKEHUSINNLEGGELSEN, OG DET GÅR KJEMPEBRA :)

Det har gått to uker siden jeg kom hjem fra sykehuset, og det har vært kjempegodt å være hjemme 🙂 Flere av dere som er bloggvennene og følgerne av bloggen min har spurt meg om hvordan det går med meg, og jeg setter kjempestor pris på. Tusen hjertelig takk for kjempekoselige og varme ønsker om “God bedring”. Setter kjempestor pris på det <3 🙂
 
 
Den første uken hadde jeg mange rare tanker rundt at jeg hadde blodpropp på lungen og en blodpropp bak øyet i tillegg til det å gå på blodtrykksdempende og medisin for blodpropp. Jeg var usikker på hvordan jeg skulle trene, selv om jeg hadde fått beskjed fra legen på avdelingen at det var bare å komme igang med trening som jeg gjorde før.
 
 
Allerede fredag 21.06.2019 begynte jeg å gå tur ute. De første turene mine var på 1,20 – 1,40 km. Gåturene gikk kjempebra, og formen var kjempefin 🙂
 
 
25.06.2019 hadde jeg time til fastlegen mine, og han roet meg ned og sa at det var normalt å ha rare tanker rundt dette. Han bekreftet nøyaktig det samme som legen på avdelingen sa at det var bare å trene som normalt. Trening er kjempeviktig for min del, og grunnlaget har jeg lagt allerede 🙂 Fastlegen målte blodtrykket mitt, og det var stabilt. Det var fastlegen fornøyd med 🙂
 
 
27.06.2019 hadde jeg min første time til fysioterapeuten. Hun var kjempefornøyd at jeg hadde gått turer hver dag siden jeg ble utskrevet fra sykehuset. Jeg begynte med oppvarming på tredemøllen, og for første gang klarte jeg å gå 2 km på tredemølla 🙂 Da ble jeg kjempeglad at jeg begynte å gråte. Det var en milepæl for meg 🙂
 
 
Etter min første trening hos fysioterapeut etter sykehusoppholdet (27.06.2019, har jeg gått en rute på 2 km de dagene jeg ikke trener hos fysioterapeut (tirsdag, onsdag, fredag og lørdag. Det går kjempebra,og jeg går for å få opp pulsen. Jeg merker stor forskjell på formen min nå i forhold hva den var før jeg ble lagt inn. Nå spiller kroppen min på lag, og det er kjempegodt 🙂
 
 
Når jeg tenker etter var jeg slapp, trøtt og sliten de 6 siste ukene før jeg ble lagt inn, og jeg syntes det var tungt å gå på tredemøllen. Syntes jeg ble alt for fort sliten. Likevel gjennomførte jeg treningsøktene mine. Fastlegen min sa når kjente at jeg var sliten, trøtt og ikke klarte å yte 100% på trening før jeg ble lagt inn, var et tegn på at jeg begynte å bli syk. Siden jeg har kroniske smerter i leddene mine tolket jeg ikke signalene i den retningen. Den smerten jeg hadde i foten i flere dager etter operasjonen var blodproppen jeg kjente, men det signalet tolket jeg heller ikke siden jeg er vant med å ha smerter i føttene mine.
 
 
Når det gjelder proppen på øyet mitt skal jeg ha behandling hver 4. uke for den. Neste time er 14.07.2019. Selve behandlingen gjøres med at man før en sprøyte inn på øyet.
 
 
Man merker ikke noe, for man er så bedøvd. Behandlingen tar toppen 3 sekund. Smertene etterpå er det jeg gruer meg til. Jeg merker faktisk bedring, og det er kjempebra 🙂
 
 
Vekta ha gått nedover, og nå viser vekta 74 kg. Det er jeg kjempefornøyd med! Mistet mye vann i kroppen i løpet av sykehusoppholdet også, noe som medførte at jeg raste ned i vekt. Nå må jeg bremse vektnedgangen slik at kroppen venner seg til vekten, og heldigvis har jeg vært stabil. Fastlegen og fysioterapeuten sier at jeg ikke må rase fort ned de resterende kiloene, for nå trenger kroppen å bli vant til vekten.
 
 
Jeg er kjempestolt over det jeg har fått til. Begynte på ca. 120 kg i 2016, og nå er jeg 74 – 75 kg. Tanken på det jeg har klart gjør meg rørt. En ting er sikkert! Jeg skal aldri mer opp tilbake dit jeg var. Denne livsstilsendringen skal være for alltid! Jeg har funnet min balansegangen med sunn og god mat og trening. Trening er blitt en del av hverdagen min, og jeg får masse energi når jeg trener. Det er en stor motivasjon i seg selv. Trening skal være lystbetont, og det er det for meg. Når jeg ser resultater at jeg blir sterkere er det en kjempestor motivasjon for meg.
 
 
Alt handler om balanse. Lørdag 29.06 og søndag 30.06.2019 var det bursdagsfeiring med god mat, kaker og kaffe. Man skal kunne unne seg god mat, ett kakestykke og sjokolade i ett selskap. Det handler om mengde. Den balansegangen har jeg lært de siste årene mens jeg har holdt på med livsstilsendringen min 🙂
 
 
Da jeg var til fastlegen sa jeg at nå vil jeg holde vekten min, for når jeg har jobbet i 3 år med å nå målet mitt skal det ikke være bortkastet! Fastlegen min søkte meg til ernæringsfysiolog som kan hjelpe meg med å sette opp en kostholdsplan personlig for meg slik at jeg skal holde vekten stabil. Jeg vil ikke miste hodet ved å gå ned for mye i vekt. Hodet mitt skal være med absolutt hele veien.
 
 
Jeg må bli vant til å se meg som en ny utgave av meg selv. Øynene må bli vant til å se kroppen min i speilet. Hver dag prøver jeg å si til meg selv at jeg er kjempestolt over det jeg har klart til nå. Mannen min, familien min og de kjempegode vennene mine støtter meg 100%, og de sier de er kjempestolte av meg. Det rører meg helt inn til hjerteroten <3 🙂 De har heiet på meg fra jeg begynte livsstilsendringen min i 2016, og de har hatt tro på meg hele veien 🙂
 
 
Som unge og tenåring var jeg aktiv med turn og svømming frem til jeg var 17-18 år. Så begynte jeg med airobic som jeg elsket å holde på med, og jeg er jo vant med å holde meg aktiv.
 
 
Jeg fikk kyssesyken i 1994, og i kjølevannet av kyssesyken utviklet jeg kronisk betennelsesreumatisme. Betennelsesreumatismen medførte mange operasjoner årlig.
 
 
De første operasjonene jeg hadde var fjerning av leddhinnene mine i begge ankler som viste at jeg hadde reumatisme.
 
 
Så forlengelse av begge achillesscener og etterfulgt av slakking av sceneplatene under hælene mine flere ganger. Ble også operert for Haglunds hæl i begge hæler.
 
 
Ble også operert i begge albuer. I 2005 ble det utført rekonstruksjon av høyre håndledd, og i 2007 rekonstruksjon av venstre håndledd. Etter begge operasjonene måtte jeg gå med gips i 10 uker. I 2011 ble jeg operert i høyre skulder, og i 2013 i venstre skulder. Innimellom har jeg hatt noen operasjoner i føttene mine (achillesscener og sceneplatene i både høyre og venstre fot).
 
 
Jeg ble plutselig inaktiv etter operasjonene. Etter operasjonene ble det krykker, gips i 6-8 uker på føtter og hender. Selvsagt ble det litt for mye mat i forhold til aktivitetsnivået jeg hadde. Det gjorde til at jeg ikke fikk trent, og jeg gikk opp mye i vekt.
 
 
I 2016 var det nok, og jeg tok meg en prat med fastlegen. Han hadde tro på at jeg skulle klare vektnedgang uten slankeoperasjon. Jeg snakket med fysioterapeuten min som har kjempegod erfaring på kosthold. Fikk et treningsprogram av henne som jeg gjennomførte, og hun satte oppe en kostholdsplan beregent for mitt aktivitetsnivå. Denne kostholdsplanen endret vi underveis ettersom aktivitetsnivået mitt økte.
 
 
I begynnelsen trente jeg 1 gang i uken. Det var blytungt, men det gikk ikke lang tid før jeg merket at den fysiske formen ble bedre. Jeg merket at treningen gav meg energi, og det var den energien som gjorde til at treningen for meg ble lystbetont 🙂
 
 
Så utvidet jeg med 2, og det siste 1 1/2 året har jeg jevnlig trent 3 ganger i uken. Det har skjedd noen ganger at ukene har vært så travle at jeg ikke har fått trent 3 ganger i uka, men da har jeg trent 2 ganger i uka.
 
 
Jeg vet jeg burde la dette ligge, men nå har dette pågått over en lengre periode. Derfor føler jeg at jeg vil si fra at nok er nok! Det beste vet jeg er å tie disse “anonyme” negative leserne ihjel. De fortjener null oppmerksomhet! Eneste de lever og ånder for er å oppnå oppmerksomhet.
 
 
På mine siste blogginnlegg har det vært en “anonym” leser (som jeg vet med 100% sikkerhet hvem er) som har kommet med gjentatte negative og til dels stygge kommentarer som handler om innhold på mine blogginnlegg. Den “anonyme” leseren har kommet med beskyldninger rettet mot meg, og en av beskyldningene er at jeg angivelige skal ha stjålet bildene som jeg deler på bloggen min! Jeg har ikke godkjent noen av kommentarene, for kommentarene som den “anonyme” har skrevet fortjener ikke å se dagens lys!
 
 
Jeg har fått nok av de daglige lavmåle kommentarene dine som har kommet gjennom kommentarsperren flere ganger om dagen. De første kommentarene kommer inn tidlig om morgenen. Selv om jeg vet at jeg ikke burde gi vedkommende “anonyme” leser oppmerksomhet har jeg fått nok av de lavmålte kommentarene dine. Kan du ikke la meg få blogge i fred? Jeg forstår ikke motivet ditt for hvorfor du skriver de kommentarene som du gjør.
 
 
Hvis kommentarene dine som du gulper ut av deg er et forsøk på å true meg til taushet er det det gal måte å gå fram på. Jeg kommer ikke til å gi meg med å blogge! Den skal du bli blå for. At du truer meg i mitt kommentarfelt med at du skal fortelle offentlig i din blogg at jeg angivelig skal ha stjålet bildene mine på min egen blogg tolker jeg som om du truer meg til taushet! Den gleden skal du ikke få du “anonyme” leser. Hvis det er til glede for deg så vær så god kjør på! Fortell offentlig på bloggen din at jeg har stjålet bildene mine som jeg har delt på min blogg.
 
 
Ha det klart for deg at dette er min blogg, og du velger på egen hånd å komme inn på min blogg for å la deg deg provosere. Du “anonyme” leser skal være den siste å kritisere andre bloggere for at vi er åpne om våre fysiske sykdommer eller psykiske sykdommer, for du “anonyme” leser skriver selv om dine egne fysiske sykdommer selv. Kritikken du “anonyme” leser gir meg (og andre bloggere) for at vi skriver om våre sykdommer gir ingen mening! Jeg kommer fortsatt til å fortelle mine bloggvenner, blogglesere og følgere om hvordan det går med min helse på min blogg! Klikk på x-knappen i hjørnet på skjermen, så forsvinner bloggen min. Du har selv valget for hva du vil gjøre!
 
 
Beklager kjære bloggvenner, blogglesere og følgere. Jeg måtte bare få dette ut, for vedkommende “anonyme” leser har holdt på å sende ufine kommentarer i ca. 2 måneder nå.
 
 
Slutten av juni og begynnelsen av juli måned har det vært surt og guffent sommervær med regn.
 
 
Varmovnen har stått på, og her om natten måtte mannen min finne frem vinterdynen sin. Det er meldt bedre neste uke. Vi kan jo ikke forvente en slik sommer som vi hadde i fjor. Den var jo kjempebra 🙂 Nå håper jeg at vi blåfrosne Trøndere får kjenne smaken av sommer med sol og varme senere i juli og i august.
 
 
Når været har vært så guffent som det har kan man kose seg innendørs med god samvittighet, og det har jeg gjort 🙂 Jeg lest bøker, blader, strikket, øvd på fløyte og piano, hørt musikk og rett og slett kost meg kjempemasse 🙂
 
 
Har lyst til å dele noen bilder med dere som jeg har tatt de siste ukene, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂
 
 

18.06.2019 mens jeg lå på sykehuset gikk jeg nok en tur i Sykehusparken hvor jeg fant noen motiver som jeg fotograferte. Her ser dere treportalen inn til selve parken.

 
 

Været var fint med sol fra blå himmel 🙂

 
 

Måtte ta bilde av denne blomsten, for jeg syntes den var kjempefin 🙂

 
 

Prøvde meg på å ta dråpebilder, og fikk fanget disse dråpene på dette bladet 🙂

 
 

Dråper på bladet 🙂

 
 

Når jeg finner et motiv jeg vil fotografere, prøver jeg meg fram for å få frem detaljer på bildet. Her prøvde jeg å fotografere nærbilde av denne blomsten.

 
 

Ferdig med høyre vott 🙂

 
 

Høyre vott 🙂

 
 

24.06 – 27.06.2019 var det St. Hans martna i Trondheim Sentrum. 26.06.2019 gikk jeg ned til sentrum hvor jeg gikk og så på martnaen. Jeg fikk tak i meg et nytt deksel til mobilen til en billig penge.

MIN VEKTOPPDATERING :) ENDELIG HAR JEG KLART NOE STORT JEG IKKE KAN FATTE :)

Som de fleste vet så har jeg siden 2016 holdt på med livsstilsendring hvor jeg har lagt om kostholdet mitt til et magert kosthold samt jeg begynte å trene.
 
 
Fra første dag har jeg vært bevisst på at jeg ikke ville oppgi verken vekt eller antall kalorier som jeg spiste til hvert måltid. Det har jeg ment hele tiden. Kaloriene er personlig lagt opp til meg og min treningsmengde.
 
 
Startvekta var nok vel 130 kg. Det er jeg 100% sikker på. I hvert fall var det ikke en sunn og god vekt. Måtte ta tak der og da for helsens skyld!
 
 
Jeg begynte først å trene 1 gang i uken, så 2 ganger og nå 3 ganger i uken. Hele tiden underveis måtte jeg justere på kaloribehovet for å være i balanse.
 
 
Jeg har ikke brukt vekt som målestokk ved min vektnedgang. Det er fordi jeg hele tiden er livredd for å få hodet mitt på gale tanker slik at jeg blir opptatt av tall. Når jeg har trent slik jeg har gjort disse årene har jeg fått mer muskler, og muskler veier mer enn fett. Derfor er det viktig å innstille seg på at 80 kg med muskler ikke er det samme som 80 kg uten muskler.
 
 
Jeg har brukt gamle klær som målestokk, og særlig et svart miniskjørt som jeg brukte sist da jeg veide mellom 70 og 80 kg. Det miniskjørtet har vært til stor motivasjon for meg å komme inni.
 
 
Sist gang jeg prøvde på meg skjørtet på meg fikk jeg til å ha det over hoften, trekke opp glidelåset og kneppe igjen knappen. Da forstod jeg at målet ikke var langt unna.
 
 
Jeg har vært i tenkeboksen om jeg skulle fortelle dette, men jeg er så ufattelig stolt at dere aner ikke. Har jo vært motstander av å dele bilder på bloggen min hvor jeg skulle oppgi vekten min underveis i prosessen, men jeg ønsker likevel å gjøre det.
 
 
Jeg skulle ha nye medisiner, og da måtte jeg veie meg. Fikk totalt panikk bare av tanken på å gå på vekta, for det kom frem mange vonde minner fra da jeg slanket med på en temmelig usunn måte i 2002/03.
 
 
Sykepleieren sa jeg kunne stå med hendene foran øynene slik at jeg slapp å se tallene. Hun fortalte hvor mye hun veide, og jeg var mentalt forberedt på at jeg var 90 kg+++++
 
 
I det jeg går på vekta utbryter sykepleieren: “Du veier mye mindre enn meg”. Da måtte jeg bare bryte mine prinsipper for å se, og vekta viste med klær på 81,7 kg 😀 I tillegg sa sykepleieren at vekta deres viste 2 kg for mye for å ha litt å gå på.
 
 
Jeg begynte å gråte, og jeg gav sykepleieren en stor klem. Tanken på det jeg har klart alene på egen hånd i samarbeid med fysioterapeut og fastlegen samt ved trening og sunt kosthold har ført til at jeg er har kommet meg under 100 kg. Litt av en merkedag!
 
 
Tenk i 2016 var jeg oppe i 130 kg, og nå 81 kg.
 
 
Nå må jeg få tak i meg en ernæringsfysiolog som kan hjelpe meg for å stabilisere vekten min slik at kroppen kan bli vant med den nye vekten som jeg har jobbet så lenge for. Jeg nekter å gå opp igjen! Livsstilsendringen min med sunt og variert kosthold og trening skal vare livet ut!
 
 
Det andre er at jeg må lære meg å kjenne min nye kropp, for jeg begynner å merke en litt skummel tanke at hodet ikke forstår helt hva som har hendt med kroppen.
 
 
Når man er i 50-årene er det vanskeligere å gå ned i vekt, men jeg har klart det 🙂 Det er så ufattelig det jeg har klart 🙂
 
 
Når jeg kan så kan alle!
 
 

Jeg klarte å komme meg under 100 kg med god margin, og jeg er kjempestolt av meg selv 🙂

MIN VEKTNEDGANG OG LIVSSTILSENDRING FORTSETTER, OG JEG GIR MEG IKKE!

Nå er det på tide med en liten oppdatering om livsstilsendringen min som jeg jobber med.
 
 
Personlig er min livsstilendring noe jeg gjør over tid. Den skal vare livet ut!
 
 
Det handler om å opparbeide seg nye rutiner som skal være noe jeg gjør som en naturlig del av hverdagen.
 
 
Ta f.eks. trening. Jeg har fått trening inn i mine rutiner som jeg stortrives med 🙂 Da er det to faste helkroppsøkter og en treningsdag nr.3 som er en overkroppsøkt. Treningsdag nr.3 er en bonusøkt.
 
 
Siden jeg sliter med kronisk betennelsesreumatisme kan jeg enkelte uker har smerter i hæler, achillesscener, stive ankler, håndledd, albuer og skuldre. Jeg skal være ærlig å si at smertene tapper en for krefter, og de ukene jeg har smerter blir det to treningsøkter i uken. Det er jeg personlig kjempefornøyd med, og det er bedre med to gode treningsøkter i uka enn å trene dårlig med smerter i kroppen. Fysioterapeuten sier jeg må lytte til kroppen for når jeg skal trene.
 
 
Jeg kjenner jeg blir skuffet over meg selv de ukene jeg ikke får trent 3 ganger, men jeg må jobbe med meg selv for å legge bort disse tankene. Nå er det en gang slik at jeg har en kronisk reumatisk sykdom som jeg må ta hensyn til, og da kan jeg ikke presse kroppen min til det ytterste når jeg har en dårlig periode med smerter.
 
 
Selv om jeg har uker hvor jeg har mer smerter i leddene mine enn andre er jeg ikke den som legger meg ned på sofaen og synes synd på meg selv. Det oppnår jeg ikke noe på. Da finner jeg fram treningsstrikkene mine som jeg trener med.
 
 
En stor motivasjon for det å trene er at jeg merker at jeg har blitt mye sterkere. På treningssenteret finnes det et apparat som heter abdominal crunch. Det går på magemusklene. Jeg kjørte 9 kg i lang tid før jeg gikk opp. På abdominal crunch har jeg kommet opp i 18 kg, og jeg kjører der 6X15. Det er bevis for at jeg har blitt sterkere. Hos fysioterapeuten har jeg fått lov til å trene på markløft. Fysioterapeuten min synes jeg har bra teknikk. Jeg kjører 4×7, og da har jeg 1,25 kg på hver side. Ikke noe er som å oppdage at man har blitt sterkere i kroppen. Jeg er jo i en alder at trening er kjempeviktig for bl.a å forebygge beinskjørhet og andre slitasjeskader. Selv om man er i 50-årene er det ikke for sent for å få muskler.
 
 
Jeg er kjempefornøyd med det jeg har oppnådd av resultat på vektnedgangen, og det merkes på klærne mine. Klærne mine sitter løsere rundt kroppen. Jeg merket det spesielt på bunaden i år. i 2016/2017 var bunaden min stram over brystpartiet og skjørtet var trangt. I år hang bunaden på hektene, og bunadsvesten var løs rundt brystpartiet. Det er en kjempeherlig følelse 🙂 De som ikke har sett meg på en stund kommenterer at de ser stor forskjell.
 
 
Jeg er ikke ferdig med vektnedgangen. Skal ned 15 kg til, og jeg gir meg ikke! Var til fastlegen, for jeg tenkte å søke fedmeklinikken for å få utredning til å ta en slankeoperasjon. BMI’en var slik at jeg ikke kommer til å få en operasjon. Takk og lov får man si. Som jeg sa til fastlegen. Når jeg har gjort A på egen hånd, får jeg gjøre B på egen hånd.
 
 
Fastlegen min sa jeg gjør vektnedgangen min på en riktig måte. Jeg tar sunne valg på hverdagene, og unner meg noe godt i helgene. På hverdagene er det null sjokolade og slikkerier. I helgene unner jeg meg noe godt. Det hjelper på motivasjonen for å være flink med kostholdet på hverdagene 🙂 Fastlegen min sier at det er ikke bra for kroppen å rase ned i vekt, for da kan man få problemer med leveren. Kostholdsekspertene sier kontrollert vektnedgang over tid er det aller beste.
 
 
Kostholdet mitt er mager mat som anbefales av kostholdseksperter bl.a. Grethe Roede. Det går i kylling, karbonadedeig, grønnsaker, egg, mager kesam, mager cottage chesse, mager yoghurt som yoplaite og grovt knekkebrød med mager smøreost på f.eks. kyllingost.
 
 
Når det gjelder vektnedgang og livsstilsendring handler det om motivasjon, og alt sitter i hodet. Det handler også om viljestyrke, og jeg har bevist for meg selv at jeg har viljestyrke.
 
 
Skal man lykkes med vektnedgang og sunt kosthold må man komme inn i gode rutiner og vaner. Man må komme inn i rutiner for når man skal trene, og når det gjelder mat kjører jeg noe som heter “foodprep”. Det vil si jeg lager opp lunch/middager som jeg har i matbokser til dagen etter. Da er det lettere å ta gode valg.
 
 
Flere av mine lesere har spurt om å få se før og etterbilder av meg i livsstilsendringen/vektnedgangen jeg jobber med. Jeg er ikke komfortabel med meg selv å vise kroppsbilder av meg selv, og det håper jeg dere forstår.
 
 
Noen lurer på hvor mange kilo jeg veier, og det vil jeg heller ikke opplyse om offentlig på bloggen min. Siden jeg sleit med anorexi i 2003/04 – 2005 ble jeg så opphengt i tallet som stod på vekta. Den feilen gjør jeg aldri igjen. Ved denne vektnedgangen min har jeg kun brukt klær som mål, og det er fordi jeg ikke vil bli opphengt i antall kilo jeg veier. Da er det fort gjort å bli misfornøyd med hvor mange kilo som står på den vekten.
 
 
Jeg vil motivere andre i samme situasjon som at det går an å bruke klær som mål for en vektnedgang enn å bruke badevekt med tall på. Selv er jeg livredd for å bli for opphengt i tallet på en badevekt, og sist gang gikk det for langt før jeg klarte å snu det. Denne gangen har jeg et mye mer sunnere og avbalansert forhold til livsstilsendring og vektnedgangen 🙂
 
 
Jeg har lyst til å dele noen bilder som jeg har tatt på trening. Håper bildene sier noe om hva jeg trener, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂 Det er ikke bilder av alle øvelsene, for jeg kjører flere øvelser når jeg trener helkorppsøkter.
 
 

Jeg begynner alltid treningsøkten med å gå på tredemøllen 🙂

 
 

På fullkroppsøktene mine kjører jeg både bein, armer og rygg. Jeg begynner med leggpress 3×12 95,3 kg 🙂

 
 

Kjører så øvelsen seated leg curl 3×15 med 40,8 kg 🙂

 
 

Min verste øvelse for føtter/lår er leg extension. I den øvelsen kjører jeg 3×9 med 22,5 kg. Der er jeg svak!

 
 

Markløft med stang, og der kjører jeg 7×4 med 1,25 kg på hver side. Jeg vil få denne øvelsen mer under huden før jeg legger på tyngre vekter 🙂

 
 

Avslutter økten alltid med å gå på tredemøllen 🙂

 
 

Første delmål snart nådd! Det målet skal nås høsten 2019 🙂

TILBAKE PÅ BLOGGEN PGA BETENNELSE I SKULDEREN. BLOGGOPPDATERING MED NYE BILDER :)

Tenk nå er vi over halvveis i november måned, og det er bare 4 uker til jul 🙂 Vi har hatt en forholdsvis mild november. Det har vært en god del regn, men de siste ukene har det vært kaldere, og med nattefrost på ca. minus 4-5 grader. 
 
 
I går fredag 23.11.2018 kom det litt snø. Ikke så mye, men mer som melisstrø på bakken. 
 
 
Jeg er ikke et vintermenneske, og det verste jeg vet er når det snør en dag, snøen blir liggende noen dager, regn og etterfulgt av is- og holkeføre. Det er kjempeslitsomt for føttene mine å gå, og da blir jeg anspent i anklene og hælene. Selv liker jeg stabil vinter hvor snøen ligger. 
 
 
Som kronisk reumatiker er vinteren verste årstiden for spesielt hælene og anklene mine. Hælene og anklene mine blir ofte betente om vinteren. Da kan hælene mine bli illrøde, og jeg får store kuler rett bak hælbeinet slik at jeg ikke får på meg sko på føttene. Det blir ingen gåturer ute på meg på vinteren, men nå har jeg heldigvis treningen hos fysioterapeuten og treningssenteret tre ganger i uka, og da får jeg gode treningsøkter inkludert oppvarming med intervalltrening på tredemøllen. Treningsøktene mine er kjempeherlige aktiviteter om vinteren. 
 
 
Ukene og dagene bare flyr av gårde. I koret holder vi på å øve til en to konserter vi skal ha 01.12 – 02.12.2018 sammen med et orkester. Det er en julekantate, og det blir kjempespennende 🙂 Dessverre kan ikke jeg delta på de to konsertene, for jeg skal reise bort den helgen. Likevel er jeg med på korøvelsene, for jeg skal lære meg sangene til romjulskonserten vi skal ha 4.juledag 🙂
 
 
03.11.2018 var mannen min og jeg på besøk til et vennepar av oss og ungene deres. Det var kjempekoselig 🙂 
 
 
Lørdag 10.11.2018 var det korfest, og det var kjempegøy 🙂 Som vanlig når korsangere samles til fest er det godt humør, allsang og dans 🙂
 
 
Søndag 11.11.2018 var min mor på besøk til oss til en kopp kaffe, og vi satt og pratet og hadde en kjempekoselig ettermiddag 🙂 
 
 
Jeg har nevnt før at jeg sitter i redaksjonen i koravisen til Norges Korforbund Sør-Trøndelag, og det stortrives jeg med. Koravisen heter Bel Canto, og den kommer ut 3 ganger i året. Mandag 12.11.2018 hadde vi redaksjonsmøte hvor vi planla julenummeret. Jeg stortrives i redaksjonen i koravisen, og jeg føler jeg får brukt meg selv. Siden jeg elsker å ta bilder får jeg den oppgaven, og jeg liker også å skrive. Det er et verv jeg har likt kjempegodt, men etter jul gir jeg meg. Jeg har hatt vervet i 7 år, og jeg synes det er på tide å slippe nye kreative sjeler til. 
 
 
Jeg sitter også i styret i Aby- og somaliringen som er en interesseklubb for oss som har rasekattene abyssiner og somali. Våre medlemmer kommer fra Norge, Sverige, Finland og Danmark. Det er kjempeflott å være med i en interesseklubb for oss som har samme raser, for våre lokale katteklubber omfavner jo alle rasekattene.
 
 
Jeg har dessverre ikke fått blogget noe, men det har vært fordi jeg har kraftig betennelse i min høyre skulder, og jeg har hatt forbud mot å skrive på PC, strikke og hekle, men nå er forbudet opphevet. Jeg får nå trene med lette vekter, for det skader ikke skulderen. Var til fastlegen hvor jeg tok kortisonsprøyte. Fytti rakkern det gjorde vondt! Jeg skal tilbake om 3 uker for å få en nye sprøyte, og jeg vil også få henvisning til ortoped. 
 
 
Siden jeg likevel går til fysioterapeuten får jeg behandling for opptrening av foten etter operasjonen og skulderen. Da får jeg lette styrkeøvelser for å styrke leddet. Uansett er det bra med tanke på hvis jeg må ha en operasjon. Fysioterapeuten sa at de øvelsene jeg gjør skader ikke skulderen.
 
 
Hjemme skal jeg unngå å strekke hånden over hodet. Jeg må selv kjenne på hva jeg tåler av å holde på med håndarbeid. Det er en stor forskjell på å sitte 5-6 timer med strikketøyet og 1 time 🙂 
 
 
Det går kjempebra med opptreningen av foten til fysioterapeuten etter operasjonen jeg hadde. I 6 uker etter operasjonen må jeg være forsiktig, for det er fare for at jeg kan få innvendig blødning i muskelen. Ute avlaster jeg med krykker, men innendørs går det kjempefint. Den kvelden mannen min og jeg var på fest satt jeg rett opp og ned på en stol. Jeg fikk press rett på arret på den opererte foten, og det førte til kneet hovnet opp. Arret sitter hvor de gikk inn er rett bak kneet. Søndag 11.11.2018 satt jeg med foten i sofaen med ispose på foten for det meste. 
 
 
Om kvelden 11.11.2018 dro mannen min og jeg på besøk til broren til mannen min, samboeren hans (svigerinnen min) og guttene deres. Vi satt og pratet, så på RBK-kampen på TV og hadde en kjempefin og koselig kveld 🙂 
 
 
Jeg begynte til opptrening til fysioterapeut, og jeg fikk klar beskjed om å ikke overanstrenge foten. De første timene sa fysioterapeuten at jeg ikke fikk lov til å gå mer enn max 10 minutt på tredemøllen, og jeg måtte ta av vekter slik at jeg ikke overbelastet foten. Akkurat det var ikke så moro, men jeg forstår at jeg måtte være forsiktig siden jeg hadde vært igjennom en stor operasjon i foten hvor de hadde løsnet muskelfestet fra achillesscenefestet bak kneet.Da jeg begynte med opptreningen kunne jeg begynne der jeg slapp. Fysioterapeuten sa det var fordi jeg trente så godt før jeg ble operasjonen, noe som viste seg å være til stor fordel for å komme tilbake for meg 🙂 
 
 
Jeg holdt på vektene som fysioterapeuten sa i 3 uker før jeg fikk øke på med vekter på øvelsene jeg har for beina, og det gikk kjempefint 🙂 Nå er jeg tilbake der jeg var før operasjonen 🙂
 
 
Jeg trener tre dager i uken, og da har jeg to helkroppsøkter og en overkroppsøkt. Selv om jeg har operert i achillesscenene mine vil de aldri bli helt slakke. Jeg vil alltid ha problem med f.eks. å sykle på ergometersykkel. De stramme achillesscenene gjør at det er vondt å trø rundt pedalene på en ergometersykkel eller en vanlig sykkel. Det er også vondt for meg gå på ujevnt underlag utendørs, og de gangene jeg går en tur må jeg gå sakte for ikke å få store smerter. Går jeg for fort, kjenner jeg at det river i achillesscenene. Dette må jeg ta hensyn til. 
 
 
Fysioterapeuten sier at jeg kun får lov til å gå på tredemølle. Jeg klarer å gå 4,5 km/t i hastighet, men over der må jeg holde meg fast for ikke å snuble i mine egne føtter. Normalt sett er det å gå på tredemølle kjedelig, men nå kjører jeg intervaller på tredemøllen. Det gjør at det blir mye mer moro å gå på tredemølle. Jeg begynner å gå 4,5 km/t, og kjører 6 intervaller med 5,0 km i timen. Merker godt at jeg får bedre puls, og det er kjempegøy. Nå skal jeg kjøre dette i 1 1/2 måned før jeg setter opp ett hakk på intervallene. Fysioterapeuten sier at jeg bare må holde meg fast når jeg føler at hastigheten hindrer meg slik at jeg snubler i mine egne føtter. 
 
 
Resten av øvelsene går kjempefint 🙂 Jeg øker i vekter, og jeg kjenner jeg blir sterkere 🙂 
 
 
Det går kjempebra med vektnedgangen og dietten 🙂 Gikk på vekten, og det viste at jeg hadde gått ned 10 kg på litt over ett år, og det er jeg personlig kjempefornøyd med 🙂 Det motiverer meg til å fortsette kostholdsendringen min hvor jeg teller kalorier 🙂 Mye av maten er det samme som på Grethe Rodekurs, og maten er kjempegodt. Blir stappmett av maten jeg spiser. Jeg holder meg langt unna sjokolade på ukedagene, men unner meg noe godt i helgene. Er kjempemotivert til å fortsette nå ja 🙂 
 
 
Jeg har fått noen kommentarer fra noen lesere (både anonyme og ikke anonyme)med spørsmål om hvorfor jeg ikke viser bilder av meg selv slik at dere kan se vektnedgangen min på bildet, og jeg har fått noen anonyme kommentarer som med beskyldninger om at jeg lyver når jeg forteller om vektnedgangen min. Svaret mitt til dere er at jeg ikke er komfortabel med å dele bilder som viser bilder av kroppen min, og hvis dere må ha bilde som bevis for å tro meg er det kun deres eget problem. Ikke mitt. Jeg forholder meg til fakta, og til det jeg ser på badevekta. 
 
 
Jeg har også fått kommentarer fra noen lesere (både anonyme og ikke anonyme) med spørsmål om hvorfor jeg aldri legger ut bilder av meg selv på treningen, og kun bilder med treningsapparatet. Svart til dere er fordi det er langt utenfor kommforsonen min å ta selfier av meg selv under trening når det er andre tilstede i samme rom. Jeg vet at dere som følger bloggen min fast vet jeg forstår dette 🙂 
 
 
Tenk neste helg er det 1.søndag i advent, og vi går inn i førjulstiden. Vi går inn i årets siste måned (desember). Jeg er og blir et julemenneske, og både mannen min og jeg liker julen. Selv synes jeg det er kjempekoselig med førjulstiden. Det er kjempekoselig å pynte opp i huset og gjøre huset julefint til jul 🙂 Julemusikken er lastet ned på spotify, og jeg må ærlig innrømme at jeg har begynt å lytte til julemusikk 🙂 
 
 
Min perfekte førjulstid er å sette seg ned i sofaen etter en lang dag, se en kjempekoselig julefilm, tenne adventslys, holde på med håndarbeid, kose seg med mandariner og lytte til julemusikk <3 🙂
 
 
Førjulstiden handler om ro og harmoni. Den roen og harmonien er det kun vi selv som mennesker som skaper. Jeg liker å ta vare på hver eneste dag i adventstiden, for det er en kjempekoselig tid 🙂
 
 
Selv vil jeg ikke stresse rundt på jag etter dyre julegaver. Førjulstiden blir hvordan man gjør den til selv når det gjelder stress, mas og jag. 
 
 
I familien vår er ikke julegavene det viktigste. Det har det aldri vært. Når vi først gir hverandre julegaver gir vi noe som vedkommende virkelig har bruk for og trenger. Det være seg gavekort slik at vedkommende kan kjøpe seg det de har lyst på selv,  klær, mat, hjemmelagede julegaver som strikkede koppkluter, grytekluter, sokker, votter m.m. 
 
 
Har skrevet oss opp for å kunne hjelpe til ved juletilstelningen i Vår Frues Kirke i Trondheim i regi av Kirkens Bymisjon, men det er 3-4 års ventetid for å bli med. Det hadde vært en drøm å få bistå med hjelp på julaften slik at de hjemløse, narkomane og rusmisbrukere som bruker å feire julaften i Vår Frues Kirke i regi av Kirkens Bymisjon kan få oppleve å få en jul preget av nestekjærlighet og omtanke <3 🙂 Personlig synes jeg det er mye bedre å gi enn å få! 
 
 
01.12 – 02.12.2018 reiser jeg ned på Adelkatten sin årlige juleutstilling. Den foregår i Letohallen på Dal. Jeg skal ha med Elvis og Hera. Gleder meg kjempemasse til utstillingshelgen, og jeg gleder meg kjempemasse til å treffe kjente og kjære abyssiner- og somalivenner igjen. Elvis konkurrerer i kastratklassen. Lørdag 01.12.2018 konkurrerer Hera i juniorklasse for katter fra 6-10 måneder. Søndag 02.12.2018 går Hera over til å konkurrere sammen voksne, men da i åpen klasse siden hun blir 10 måneder. Den voksenklassen kan bli litt tøff ja, og særlig når Hera er yngst i den klasse. Hun kommer til å konkurrere med eldre katter som kan være godt over ett år. Det gjenstår å se, og det er dommerne som skal dømme. 
 
 
Kattene har det kjempebra alle 4, og de er gode venner. Elvis og Hera er de som er bestevenner. Elvis blir gjerne med på en lekerunde sammen med Hera, og de to er som erteris 🙂 
 
 
Dixie fikk det for noen uker siden med å hente lekemus som hun leverte foran meg eller ved siden av meg i sofaen. I det hun slipper lekemusen ser jeg at huner så stolt så stolt. Det er tydelig at hun vil ha ros fra meg. Slik holdt Dixie på da hun hadde kattunger i 2016.
 
 
Etter noen få uker begynte også Hera å hente lekemusen for så å slippe den foran meg eller i sofaen ved siden av meg. Jeg tror at Dixie lærte Hera opp til denne å hente og levere lekemusen 🙂 Hera blir også kjempestolt når hun kommer og leverer musen 🙂 
 
 
Nadina er blitt rolig etter hun ble kastrert i sommer, og du verden som hun har lagt på seg 😮 Kastrater blir litt runde om magen. Hun er så kosete mot alle hun ser, og elsker å ligge i fanget. Fredag 16.11.2018 fikk jeg besøk av ei venninne jeg gikk på folkehøgskolen sammen med for 34 år siden. Det var kjempekoselig å treffe henne 🙂 Nadina var den første til å legge seg i fanget på henne, og hun ble liggende lenge å kose seg <3 🙂
 
 
Da Nadina ble kastrert tok de en blodprøve av henne, og det ble påvist at nyreverdiene er for høye. Jeg skal tilbake å ta ny blodprøve av Nadina nå i desember. Det er kjempetrist at hun nå har begynt å slite med nyrene 🙁 Nadina er jo 9 år, og det er da nyreproblemer kan begynne å dukke opp. Nå er jeg psykisk forberedt når jeg vet at nyreverdiene er høye hvis noe skulle skje med jenta mi. 
 
 
Hun får nyrefòr, og det spiser også Elvis og Dixie siden de to også er kastrert. Kastrater er dårlige på å skille ut et stoff fra kroppene sine, og derfor er det bra for dem å spise nyretørrfòr som ikke inneholder det stoffet. Jeg er spent på hva nyreverdiene ligger på nå når jeg skal ta blodprøve på henne. 
 
 
Jeg ønsker å dele noen bilder med dere som jeg har tatt siste tiden. Håper dere liker dem 🙂 
 
 
Vil ønske alle en kjempefin og god helg <3 🙂 Ta godt vare på dere selv <3 🙂
 
 

Var til negledesigneren jeg bruker, og fikk lagt på ny gelack-forsterkning 🙂 

 
 

Middag med kylling stekt i vann med brokolliblanding, søtpotet og mager kesam 🙂 Det er kjempegodt 🙂 

 
 

24.10.2018 var min første dag på trening til fysioterapeuten min etter operasjonen. De første ukene fikk jeg kun gå 10 minutt på tredemøllen. Bedre 10 minutt enn ingenting! 

 
 

Jeg måtte gå ned på vektbelastning på beinøvelser de første ukene slik at jeg ikke presset den opererte foten min. 

 
 

Samme med øvelsen seated leg curl måtte jeg også gå ned i vektbelastning de første ukene. 

 
 

Godpusejenta mi Nadina <3 🙂

 
 

Godpusejenta mi Dixie Rose <3 🙂

 
 

Godpusegutten min Elvis <3 🙂

 
 

Godpusejenta mi Hera slapper av og sover oppe på gardinstangen <3 🙂

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

NB!!!

NB!!! ALL TEKST OG BILDER PÅ DENNE BLOGGEN TILHØRER MEG SOM PRIVATPERSON. DET VIL SI AT DU SOM LESER AV BLOGGEN MIN IKKE UTEN VIDERE HAR LOV TIL Å KOPIERE BILDER OG TEKST UTEN MIN TILLATELSE (LOV OM OPPHAVSRETT TIL ÅNDSVERK M.V)!!! Dersom du ønsker å låne et bilde av meg er du hjertelig velkommen til å sende meg en forespørsel på mail til: torilkremmervik@yahoo.no Ved lån av private bilder fra bloggen min ber jeg pent om at de som spør meg om det linker til bloggen min under det/de bildene du ønsker å bruke :)

Sunn Fornuft:

Quality Hotel Panorama:

Bloglovin:

Follow on Bloglovin

Emner:

Arikv:

Newspost:

StatCounter:



site stats