About Tokrepia

Gift og bor i Trondheim. Jobber som freelancemusiker på tverrfløyte, og har spillejobber i bryllup, begravelser, hyggetreff og gudstjenester. Har kordirigering som fag fra da jeg studerte musikk. I tillegg til musikken så er jeg katteinteressert. Driver et lite rasekattoppdrett bestående av 3 abyssinere: SC Ingave's Nadina (kastrat), CH S*Skimmerdal's Elvis (kastrat) og CH (N) Hakrilas Hera (datter til Nadina, fertil) ❤❤ ❤😊 Reiser på noen utstillinger og har noen kattungekull i ny og ne. Mine interesser er: Musikk (synger i kor, spiller tverrfløyte og piano), katter, familie, venner, reise, lære nye kulturer å kjenne, spansk, trening, gå turer, fotografere, håndarbeid (hekling og strikking), og lese.

MINE KJEMPEHERLIGE ABYSSINERE SOM JEG ELSKER AV HELE MITT HJERTE <3 :)

Posted on August 25, 2017 by Tokrepia

Sommerferien er på hell også for kattene, og nå er høsthalvåret i gang.

Første utstilling denne høsten er i Kristiansund 02.09 – 03.09.2017, og jeg gleder meg kjempemasse 🙂 Når man har hatt fri fra utstillinger noen uker kjenner man at det begynner å krible i magen etter å komme seg på utstilling 🙂 På utstillingen i Kristiansund skal jeg ha med Nadina og Dixie. Nadina stiller jeg kun i veteranklassen sin hun allrede har den høyeste tittelen som fertil som ser Supreme Champion. Lørdag 02.09.2017 kan Dixie ta sin første tittel som kastrat som er Premier. Søndag kan hun ta sitt første cert i den nye klassen.

Elvis blir hjemme sammen matfar, og det har han kjempegodt av. Normalt sett er Elvis helt “matmor”. Bare jeg går på do, sitter han og mjauer sårt etter meg, men matfar kan sitte i sofaen. Nei da, det hjelper ikke! Det er matmor han vil ha. Derfor er det kjempegodt at han får være alene hjemme med matfar. Elvis kommer garantert til å savne jentene når vi er i Kristiansund. Jentene på sin side tror jeg synes det blir kjempegodt med en “frihelg” borte fra Elvis 🙂 Elvis kan erte jentene, og det gjør han når han er i humør til det. Jentene sier fra når de har fått nok av ertingen hans, og det er kjempebra, for de skal ikke finne seg i at han erter.

Siden Elvis fikk sine to nye cert i den nye klassen på min katteklubb sin utstilling i juli, er han sperrer fra å stille i Norge. Elvis må ha ett Svensk cert. Hvis Dixie får sitt første cert i sin nye klasse, kan hun ta ett cert til Norge, men så blir hun sperret. Derfor har jeg meldt på kattene til utstilling i Falun i Sverige 30.09 – 01.10.2017. På den utstillingen blir Elvis og Dixie med.

Siste utstillingen høsten 2017 blir selvfølgelig Adelkatten sin juleutstilling i desember! Den foregår i Letohallen på Dal. Adelkatten sin juleutstilling er blitt en førjulstradisjon for mange av oss katteutstillere, og det er en kjempekoselig utstilling å avslutte ett år på 🙂 Jeg har ikke tenkt så langt hvem av kattene jeg tar med på den utstillingen. Vi får se.

To uker siden var jeg på helsesjekk og vaksinasjon med Nadina. Veterinæren sjekket henne grundig siden hun er 8 år, og Nadina er frisk som en fisk. Siden Nadina er 8 år kan hun begynne å få problemer med tennene som f.eks, tannstein. Nadina hadde ikke en eneste tannstein, og veterinæren var imponert over det. I stamtavlen til Nadina er det lite eller ingen tannproblemer, og hun har arvet gode tanngener der ja 🙂 Dixie er som sin mor, for hun har heller ikke noe særlig tannstein. Hos oss får kattene kun tørrfòr, og det er det aller beste for tennene til kattene. Om kvelden får de en liten godbit hver, og det er som regel stickers. De vet når klokken nærmer seg 22.00, for da begynner de å mase om å få “godbit”. Går vi da på kjøkkenet kommer de springende etter, og de vet nøyaktig hvilken skuff som godbitene ligger i 🙂

Jeg spurte veterinæren om det var tilrådelig å pare Nadina i løpet av høsten 2017, og veterinæren svarte helt ærlig på det at når Nadina er i så fin form som hun er mente hun at Nadina kan få sitt siste kull før hun fyller 9 år. I tillegg har fødslene til Nadina tidligere gått kjempebra, og hun har nærmest plumpet ut kattungene som perler på en snor. Dermed blir det til at Nadina skal pares så snart hannkatten som er Nadinas utkårede prins har blitt voksen. Forhåpentligvis i november/desember 🙂

Akkurat nå er det Elvis som prøver å gjøre Nadina lykkelig når hun har løpetidene sine, men Elvis skjønner at han skal slikke Nadina på hodet, og at han skal bite henne i nakken. Der stopper det, for rullegardinen til Elvis blir trukket ned. Resten av hva han gjorde som fertil er et glemt kapittel, eller et mørkt hull hos ham 🙂

Jeg har også funnet en kjempeflott hannkatt som jeg skal bruke på Grace. Grace vil bli paret rett over jul på nyåret i 2018 🙂 Jeg gleder meg kjempemasse til å se hva det blir av den kombinasjonen 🙂

Hjemme her har kattene det kjempebra, og de er alle tre avhengige av hverandre. Alle tre liker å sove i nærheten av hverandre, og når de sover så ligger de i samme sofa. Nadina ligger på puta si i sofaen, Dixie gjerne på puta si og Elvis på sofaputa. Noen katteeksperter sier at kattene ikke er avhengig av hverandre, men det vil jeg som oppdretter avkrefte! Akkurat det merkes de gangene jeg har tatt med to katter på en utstilling, og en katt blitt igjen hjemme. Mannen min forteller at det er tydelig at den av kattene mine som har vært hjemme savner de to andre som har vært borte.

Som fertil hunnkatt er Nadina dronningen, og hun har førsteretten på å ligge på puta si i sofaen. Det la jeg merke til tydelig her om dagen da Dixie lånte puta til Nadina. Nadina bestemte seg for at hun skulle legge seg å slappe av på puta si, og oppdaget at Dixie lå der. Mamma Nadina satte øynene strengt i datteren. Dixie så på Nadina, og etter en liten stund forlot Dixie puten, og hun lot Nadina få den. Hvis Dixie ikke hadde gitt seg da kunne det blitt en liten “catfight”. Det skal ikke så mye som et lite blikk fra Nadina på Elvis og Dixie før at de forstår at det er best å la Nadina få det som hun vil. Nadina har førsteretten på fanget til matfar, og de andre to må vente til det blir deres tur. Det respekterer Elvis og Dixie.

Nadina er ei kosejente, og jeg elsker personligheten hennes <3 🙂 Hun er selvstendig, hun elsker å få kos, hun vet hva hun vil, hun kan finne på farkskap hun også, men hun er flink til å spille “uskyldig” 🙂 Nadina har lagt sin elsk på matfar, og for henne er det matfar som teller <3 🙂 Ta f.eks. når mannen min sitter og leser avisen og drikker morgenkaffen sin en lørdagsmorgen. Det slår aldri feil! Da kommer Nadina, og spolerer avislesingen til matfar. Nadina tuller, tøyser, skal leke sloss med matfar og med avisen og hun maler og koser seg 🙂 Det er kosen for Nadina det <3 🙂 Når matfar setter seg ned i sofaen er hun ikke sen for å komme i fanget for å få sin obligatoriske kosestund 🙂 Godpusejenta Nadina <3 🙂

Dixie er også ei kosejente, og jeg elsker personligheten hennes også <3 🙂 Hun er ikke så selvstendig som sin mamma Nadina, hun vet hva hun vil, hun elsker å få kos, og hun er en typisk mellomkatt mellom Nadina og Elvis. Dixie kan være litt sjalu på Elvis, og særlig hvis han ligger i fanget mitt 🙂 Da kommer Dixie, for hun vil også gjerne ligge i fanget mitt 🙂 Som regel får både Elvis og Dixie ligge i fanget mitt begge to 🙂 Da maler hun lykkelig <3 🙂 Hun er knyttet til både matfar og meg <3 🙂 Dixie er den typen som som er kjempeflink til å være stolt av byttet sitt. Hun har noen lekemus som hun leker apportlek med. Da kommer hun med lekemusen, slipper den foran meg og sier: “Prrr” med lyd. Jeg sier: “Flink jente”, og kaster lekemusa. Dixie henter lekemusa, og kommer tilbake med den 🙂 Hun er kjempesøt når hun leker med lekemusa si <3 🙂 Godpusejenta Dixie <3 🙂

Elvis er en kosegutt, og jeg elsker personligheten hans <3 🙂 Han elsker å få kos, liker å erte jentene av og til, litt vimsete av seg, liker å erte jentene og han elsker å jakte på innsekter og alt som rører seg. Hvis han ser en mygghank (det insektet som har lange tynne bein) eller ei flue, er han den første til å myrde insektet. Ser han en fugl ute treet i hagen sitter han i jaktposisjon tvert! Elvis er matmor sin katt <3 🙂 Han kan ligge å sove, og jeg setter meg i sofaen. Vips så går det to sekunder, og Elvis er på plass i fanget 🙂 Da maler Elvis lykkelig <3 🙂 Elvis er en lekepus, og han kan gå banans når han leker. Da løper han som en villmann frem og tilbake over gulvet, finner seg en lekeball som han herjer med og hopper fra hylle til hylle. Den gutten har energi 🙂 Godpusegutten Elvis <3 🙂

Jeg elsker alle mine tre katter av hele mitt hjerte, og for oss er de våre familiemedlemmer <3 <3 <3 🙂 De er hjertene mine alle tre <3 <3 <3 🙂

Ønsker å dele noen bilder av kattene som fotograf Maria Westling har tatt. Maria har kullbroren til Elvis. Jeg anbefaler alle å besøke hjemmesiden til Maria, for å se på de kjempefine bildene som hun har tatt. Hjemmesiden hennes kan dere besøke her: Maria Westling

Godpusejenta Nadina <3 :) Bilde tatt april 2015 av fotograf Maria Westling.

SC Ingave’s Nadina <3 :) Fotograf: Maria Westling

Godpusejenta Dixie Rose <3 :) Bilde tatt juli 2017 av fotograf Maria Westling.

GIC (N) Hakrilas Dixie Rose <3 :) Fotograf: Maria Westling

odpusegutten Elvis <3 :) Bilde tatt juli 2017 av fotograf Maria Westling.

CH/P S* Skimmerdal’s Elvis <3 :) Fotograf: Maria Westling

Godpusejenta Grace <3 :) Foto: Linnea Höök

(N) Hakrilas Grace <3 :) Foto: Linnea Höök

BLOGGLESERE SOM TROR DE KJENNER EN BLOGGER PERSONLIG…..

Posted on August 22, 2017 by Tokrepia

Hva er det med oss nordmenn som befinner seg på sosiale medier? Jeg bare spør: Ta for eksempel bloggeren Anna Rasmussen. I helgen kom det frem at hun har trukket seg fra programmet “Skval vi danse”, og hun og kjæresten har utsatt bryllupet. Hva kjer? Det florerer spekulasjoner og konspirasjonsteorier om hva om har skjedd.

Da det ble kjent at Anna Rasmussen skulle delta i “Skal vi danse” ble det stordiskusjon på ulike nettsider om at datteren til Anna Rasmussen skulle gå på skole i Oslo for så å flytte tilbake igjen. Bedrevitere som stiller seg til doms over andre bloggeres avgjørelser mente det var oergrep og mishandling. Det var var ikke måte på hva som var galt. På ett nettsted oppfordret de hverandre til å melde fra til barnevernet? Jeg blir matt! Man kan begynne om de mange blogglesere ikke har annet å gjøre enn å sitte og spekulere og lage seg konspirasjonsteorier om mennesker de ikke kjenner personlig en en gang.

De som sitter på ulike nettsteder og blander seg bort i livet til toppbloggerne som f.eks. Anna Rasmussen påpeker alle små ting ved Anna som mamma. Det ble diskutert at de syntes Anna var uselvstendig siden hun lot sin mor passe ungene. Hva? Fortell meg helt ærlig hvilken mamma har ikke fått fått hjelp av sine foreldre til å være barnevakt for barnebarna sine? Hvorfor skulle ikke Anna få lov til å la mammen sin få passe på ungene sine? Hvor er logikken? Det ble feil da Anna tok med seg ungene og flyttet til Kypros. Feil? Anna har familie der nede, og hvorfor skulle det bli feil? Hva med da Anna lekte med tanken på å gi datteren hjemmeundervisning. Det ble et rabalder uten like på diskusjonsforum. Hadde man brydd seg hvis det var naboen som hadde gitt sine unger hjemmeundervisning? Nei, det hadde vi ikke gjort.

Galt ble det også da det ble kjent at Anna Rasmussen hadde trukket seg fra “Skal vi danse”, og for ikke å snakke om at hun og Jan hadde utsatt bryllupet. Hjelpe meg! Det var spekulasjoner om at Anna måtte være psykisk ustabil, da var det i hvert fall greit å melde fra til barnevernet, det var spekulasjoner om Jan og hva han kunne ha gjort, det ble skrevet at Anna ikke hadde gode og trygge voksne rundt seg som veiledet henne og det ble skrevet at ungene til til Anna Rasmussen vokste opp i et ustabilt hjem.

De som sitter på ulike nettsteder og diskuterer Anna Rasmussen virker skråsikre i sin sak om hva som skjer i Anna sitt liv, og selvsagt vet de bedre enn kanskje Anna Rasmussen og Jan selv. Det er et merkelig fenomen dette her!

Hva er det som får en helt vanlig bloggleser til å sitte offentlig på et offentlig diskusjonssted å diskutere Anna Rasmussen som person basert ut fra dem man har lest på bloggen og antakelser som har blitt bygget opp av uriktige konspirasjonsteorier?

Det verste er at de som sitter og diskuterer, konkluderer og lager seg konspirasjonsteorier om Anna sitt liv er skråsikre i sin sak at slik er det!

Anna Rasmussen har blogget i mange år, hun er en av toppbloggerne i Norge og hun har delt livet sitt på bloggen om det å være en ung mamma.

De av bloggleserne som leser bloggen hennes føler de kjenner henne “nok” til å “vite” hvordan hun er som person! Sannheten er jo at man kjenner ikke bloggeren som privatperson annet enn det bloggeren har skrevet på bloggen sin. Likevel er det nok til å vie Anna Rasmussen diskusjonsplass på forskjellige nettsteder hvor leserne kan spekulere og lage seg uriktige konspirasjonsteorier.

Det den gjengse leseren av Anna sin blogg ikke tenker på, er at gjennom bloggen får man ikke sett hele livet til Anna. Bloggleserne får se en bitteliten del av livet hennes gjennom bloggen, og resten av livet til Anna Rasmussen er privat! Legg merke til at hun er blitt mer tilbakeholden med å publisere bilder av ungene sine!

Det virker som om fordi Anna er en kjent toppblogger har den gjengse bloggleseren retten på sin side å sitte og diskutere personen Anna, ungene hennes og Jan på ulike diskusjonssider på nettet. Mange som diskuterer er ubetenksom når de skriver, og når de begynner å rakke ned på ungene til Anna, ja, da reagerer jeg! Likeså reagerer jeg når de som sitter og diskuterere på ulike diskusjonsarenaer oppfordrer hverandre til å sende inn bekymringsmelding til barnevernet.

Bilde lånt fra TV2

Som bloggleser vil vi ha våre meninger om forskjellige bloggere, og det gjelder alle blogglesere! Vi danner oss et bilde av hvordan vedkommende bak bloggen er, selv om vi ikke kjenner ham/henne.

Selv prøver alt jeg kan å skille mellom bloggeren som blogger og bloggeren som privatperson! Jeg har selv hatt harde diskusjoner med en annen blogger. Denne bloggeren har vist og viser en uakseptabel atferd gjennom mange år! Ikke bare mot meg, men mange andre bloggere!

Da må man få lov til å si fra hvor skapet skal stå. Min kritikk mot atferden og oppførselen til denne bloggeren går ikke på personen, men oppførselen og atferden hans/hennes som blogger. Selv om jeg i min kritikk over uakseptabel atferd retter seg mot bloggeren som blogger, kan bloggeren tolke min kritikk rettet mot seg som privatperson! Slik vil det alltid være! Jeg kjenner ikke bloggeren personlig, og bloggeren kjenner ikke meg personlig!

Det skal ikke stikkes under en stol at jeg er totalmotstander mot alt som har med kosmetiske behandlinger og kosmetiske operasjoner å gjøre, og jeg tar avstand fra at bloggere bevisst utnytter sin posisjon om å skrive om kosmetiske behandlinger og kosmetiske operasjoner hun har tatt. Når jeg diskuterer dette med andre bloggere, er det temaet jeg diskuterer ikke bloggerne personlig som benytter seg av slike behandlinger, men jeg diskuterer temaet! Bloggeren som benytter seg av kosmetiske behandlinger kan være et kjempekoselig menneske med varme og kjærlighet. Jeg kjenner ikke den bloggeren personlig, og jeg kan ikke uttale meg om hans/hennes personlilghet! Det jeg kan uttale meg om, er saken om kosmetiske behandlinger, og hvorfor jeg er motstander!

La meg ta noen selvopplevde eksempler!

Dette hendte så tidlig som i 2008! To bloggvenner begynte å krangle så fillene føyk offentlig på bloggene sine. Som en hevneaksjon sender den ene bloggeren en maill til bostedskommunen til den andre bloggereen og ber om at bloggvennen hans/hennes måtte bli umyndiggjort! Kjernen i saken er at ingen av de to bloggvennene kjente hverandre personlig. De hadde aldri truffet hverandre! Jeg og to andre bloggere fikk kopi av den mailen som var sendt til denne bostedskommunen! Den mailen har jeg fremdeles kopi av den dag i dag!

Denne episoden skjedde for et par år siden. En bloggvenn av meg ble hengt ut offentlig hos en annen blogger. I det blogginnlegget var det rettet personlige beskyldninger mot min bloggvenn at min bloggvenn var alkoholiker. Det ble skrevet at barnevernet burde ha grepet inn ovenfor min bloggvenn. Kjernen i saken er at bloggvennen min og den andre bloggvennen ikke kjenner hverandre personlig, og de har aldri truffet hverandre!

På bloggen min skriver jeg om kattene mine, og jeg har fått kritikk fra “bedrevitere” som mener at jeg mishandler kattene mine fordi de er innekatter, og fordi jeg har dem på utstillinger. De som har kritisert meg kjenner ikke meg peresonlig annet enn det jeg deler av bilder på bloggen min om kattene. En blogger gikk så langt at bloggeren kontaktet mattilsynet. Jeg fikk mattilsynet på døren, fordi de hadde fått inn en bekymringsmelding om at kattene mine ikke hadde det bra hos meg. I følge klagen bodde vi i en liten ettromsleilighet, det var møkk og skit over alt, kattedoen var ikke tømt og kattene mine var hissige og sinte. Da hun fra mattilsynet kom på besøk fikk hun hakeslipp. Det første en av mine abyssinere gjorde var å hoppe opp på skuldern hennes. Hun satte seg seg, og det hun så var tillitfulle katter som ikke hadde det vondt, og hun hadde aldri sett så rene kattedo noen gang. I tillegg så hun at leiligheten var mer enn stor nok for kattene. Jeg fikk vite navnet på bloggeren som hadde meldt inn dette, og sannheten er at vedkommende blogger ikke kjente meg personlig, og bloggeren har aldri truffet meg personlig!

Før så fulgte vi med i ukeblader og på TV om kjendiser. Kjendisenes liv er noe som alltid har opptatt de fleste av oss, og vi leser mer enn gjerne Se og Hør, og vi lures til å tro at vi kjenner kjendisene når de tar oss med inn i sine hjem, viser hyttene sine og familiene sine. Ikke alt blir vist frem om kjendisene. Det meste holdes tilbake! Alle har vi en mening om disse kjendisene, enten positive eller negative.

Toppbloggerne som f.eks. Sophie Elise og Anna Rasmussen er bloggens svar på kjendiser siden de begge er toppbloggere! De har blitt mer eller mindre kjendiser begge to, fordi de blir promoterte gjennom TV-serier, ukeblader og ikke minst på sosiale medier.

Leserne leser bloggene deres, de får se bilder, videoer og lese litt om livet deres, men ikke alt! Det er mye fra deres liv vi ikke får ta del i! Perfekt grobunn for å synse, mene og lage seg teorier om hvordan disse to er som personer.

I dag får vi ta del i mye av privatlilvet til mennesker rundt oss gjennom sosiale medier som facebook, youtube, instagram, snapchat og ikke minst blogg. Det en blogger deler på bloggen sin av bilder, videoer og skrevne innlegg gjør at vi tror vi kjenner bloggeren. Noe som ikke stemmer. Vi kjenner den bloggdelen av vedkommende!

Bloggeren kan skrive en nokså personlige innlegg, men de fleste bloggere som skriver personlige innlegg utelater mye som vi lesere ikke får ta del i. Likevel sitter vi og synser og mener noe om denne bloggeren som person som om vi skulle kjenne hele livshistorien til bloggeren. Fenomenet blogglesere er merkelige greier gitt 🙂

Bildet er lånt fra denne hjemmesiden: https://www.pinterest.co.uk/pin/293859944418540914/

EN SOMMER ER OVER! HVERDAGSOPPDATERING MED TRENINGSBILDER :)

Posted on August 20, 2017 by Tokrepia

På Reiseradioen på NRK P1 spilte de ved sendingens slutt: “En sommer er over” med Kirsti Saprbo, og i dag våknet vi til 10 grader, regn og gufsevær hos oss! I morgen begynner skolene, og det er tilbake til striskjorta og havrelefsa. Herved ønsker vi høsten velkommen!

Det har vært kjempegodt med sommerferie og avbrekk fra daglige gjøremål, og jeg har hatt en kjempefin og avslappende sommerferie 🙂 Akkurat som en sommerferie skal være 🙂

Enda kan vi få noen fine dager med sol og varme, og hva er vel nydeligere enn en høstdag med strålende sol, blå himmel og kjempefine høstfarger på trær og blader? Da er høstdagen perfekt 🙂

Selv har jeg kommet tilbake til hverdagen når det gjelder spillejobber på fløyta og trening. Jeg trener tre dager i uka, og målet er å trene 3 dager hver uke. Da trener jeg to fullkroppsøkter og en overkroppsøkt. Jeg står opp tidlig, hopper rett i treningsklærne og kommer meg på trening før kl.09.00. Bruker ca. 1 – 1time og 20 minutter på treningen. Når jeg kommer hjem har jeg god tid til å øve på fløyta, gjøre husarbeid og forberede meg på de ulike oppgavene innenfor vervene jeg har 🙂

Trening er blitt en del av hverdagen min, og det gir meg energi! Fysioterapeuten min sier at hun ser stor forskjell på meg fra da jeg begynte å trene meg opp fra i fjor sommer. Jeg merker det på kroppen at jeg har blitt sterkere, og det merker jeg på antall kg jeg tar. Min motivasjon for å trene ble forsterket av Anette Marie Antonsen sitt “Team jeg liker” og “Vekt jeg liker”. Jeg har fulgt teamet fra de startet opp, og jentene i “Team jeg liker” og “Vekt jeg liker” er til stor motivasjon 🙂

På tirsdag begynner vi høstens første korøvelse, og det gleder jeg meg kjempemasse til 🙂 Vi har mye spennedne å se frem til i høst. Koret skal synge på en scene på Torvet i Trondheim under noe som heter “Kulturnatt”, vi skal hjelpe til under NM for kor, vi skal synge på en førjulskonseret og vår faste 4.juledagskonsert 🙂

I løpet av høsten har jeg planer om 3 katteutstilling med kattene. Den første utstillingen er i Kristiansund 02.09 – 03.09.2017. På den utstillingen skal jeg ha med Nadina som stilles i veteranklassen (katter 7 år og oppover) og datteren Dixie. Dixie kan ta sin Premiertittel lørdag 02.09, og sitt første cert til neste tittel på søndag 03.09.2017. Etter det må hun til Sverige. Da har jeg valgt å melde meg på utstilling i Falun 30.09 – 01.10.2017. På den utstillingen skal jeg ha med Dixie og Elvis. Utstillingsåret avsluttes med utstilling på Adelkatten sin utstilling i Letohallen på Dal. Jeg skal tygg litt på hvem av kattene som skal få være med der.

Jeg ser frem til høsten, og en perfekt høstkveld for meg er å tenne stearinlys, koke seg en god kopp te, finne frem håndarbeidet og sitte under godpleddet. Kommer til å benytte fine høstdager til å fotografere, for fotografering er en kjempestor hobby.

Kommer også til å være sosial med familie og gode venner, Vi i venninnegjengen pleier å treffe hverandre en fast kveld i måneden til god mat og drikke 🙂 Enten er vi hjemme hos hverandre, vi kan dra på kino, konsert eller på kafè 🙂

På torsdag 24.08.2017 skal jo RBK spille returkamp på Lerkendal mot Ajax, og vi Trøndere krysser fingre og tær for at RBK sikrer seg avensement til Europaligaen. Da kan det fort bli noen turer på Lerkendal på hjemmekampene 🙂

Jeg ønsker å dele noen bilder som jeg har tatt på trening. Selv er jeg ikke av den typen som står og tar bilder av meg selv på trening, men bildene viser de aparatene jeg kjøerer når jeg kjører mine fullkroppsøkter 🙂 Jeg håper dere liker bildene mine 🙂

Første øvelse oppvarming på tredemølle 🙂

Jeg begynner alltid overkroppsøktene mine med nedtrekk bredt grep og nedtrekk smalt grep. Da jeg for alvor begynte med treningen i januar 2017 greide jeg kun 10 kg! Så ja, det har skjedd noe 🙂

Denne øvelsen er kjempefin hvis du har en stillesittende jobb foran PC hele dagen 🙂

Denne øvelsen tilsvarer benkpress 🙂

En av mine yndlingøvelser for overkroppen 🙂

Skulderpress tilsvarer det som kalles for millitærpress 🙂

Denne øvelsen er kjempegod for overkroppen 🙂

Denne er en kjempebra øvelse for magen 🙂

Etter treningen i går lørdag 19.08.2017 laget jeg sunne protinpannekaker toppet med mager kesam og banan, og det er kjempegodt 🙂

LETTLURTE FACEBOOKBRUKERE GÅR FEM PÅ HVER GANG!

Posted on August 16, 2017 by Tokrepia

Hvem husker vel ikke de kjedebrevene vi fikk for å sende til 4-5 andre venner, og hvis du ikke sendte kjedebrevet kunne det gå deg ille i livet? Jeg var en av de som alltid brøt kjedebrevene, for jeg syntes det var tull og tøys. Når jeg fikk et kjedebrev gikk det rett i søppekassen. Som om et kjedebrev skal skaffe meg et bedre liv, bli lykkelig og bli rik 🙂 Særlig 🙂 Hvis du brøt kjedebrevet skulle det hende deg noe forferdelig. Jeg vet vi var flere jenter i klassen min på barneskolen som ikke gadd å sende kjedebrevene videre, men det har ikke hendt oss noe alvorlig. Vi har det like bra i dag 🙂

I dag florerer kjedebrevene på sosiale medier, og særlig på facebook hvor ulike kjedebrev sendes rundt år etter år. Noen av kjedebrevene er spam rett og slett f.eks denne meldingen med advarsler om å ikke legge til en Jayden K. Smith som i følge meldingen var en hacker.

Det ble opplyst at denne meldingen som herjet rundt på facebook var spam: http://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/bare-tull-facebook-brukere-sprer-advarsel-om-jayden-ksmith/3423355913.html

Tross advarslene på ulike medier om at denne meldingen var falsk så fortsatte spamadvarslene å hagle inn på facebook. Jeg videresendte ikke en eneste advarsel til mine venner! Jeg vet brukere på facebook begynner å bli lut lei av disse spamadvarslene. Det går an å google om slike meldinger er ekte eller ikke! Gjennom å google får du fort svar på om slike spamadvarsler er tull eller ikke! Det er lov å bruke hodet før man sender spamadvarslene til sine facebookvenner.

Det sist døgnet har det herjet en ny falsk melding på facebook, og hva skjer? Jo facebookbrukere går fem på! Her er meldingen som har dukket opp:

Bilde tatt fra facebook.

Igjen er det lov til å bruke hodet før man tror at det er sant. Går du inn på lenken, så ser du at det er .com-domene. SAS har no-domene! Da bør det begynne å ringe en bjelle for at her er det ugler i mosen! SAS forteller at dette er en falsk konkurranse: http://www.thetravelinspector.no/the-travel-inspector-blogg/2016/9/7/nei-sas-gir-deg-ikke-to-gratisbilletter-i-jubileumsgave

Selv om flere medier har gått ut og sagt i fra at dette er en falsk konkurranse, fortsetter mange facebookbrukere å være naive og dumme. Igjen! Bruk hodet når slike reklamer dukker opp!

På fredag, lørdag og søndag var innboksen min på facebook full av denne meldingen:

“Hei. Kan du sette et hjerte på siden din? Uten tekst, kun hjertet, og videresende denne meldingen til alle dine kvinnelige venner? Dette er for at kvinnene skal huske at denne uken er “Forbyggelse av brystkreft- uken” (hjerter). Bare legg fingeren på teksten, og trykk på videresend. <3″

Igjen et kjedespammelding som har gått på facebook mange ganger! Hva gjorde jeg? Jeg satte ikke inn et hjerte på veggen min! Grunnen var fordi på lørdag mottok jeg 70 slike meldinger. Etter 25-30 slike kjedemeldinger går man lei, og etter 70 stk. vurderer man sterkt om man skal sku av chatfunksjonen. Søndag skjedde det samme. Som facbookbruker skrev jeg en henstilling på veggen min på faceook hvor jeg ba om at jeg ikke ønsket slike meldinger! Det var ikke fordi jeg ikke bryr meg, men fordi at meldingen er en kjedemelding som man skal sende videre til alle sine facebookvenner!

Kjempeflott å bry seg og vise omsorg for de som har kreft eller har hatt kreft <3 🙂 De trenger omsorg og støtte fra folk rundt seg <3 🙂

Et par facebookvenner (ikke nære venner) ble fornærmet på meg da jeg ikke ville sette et hjerte inn på veggen min. De mente at jeg ikke brydde meg om de som har eller hadde hatt kreft.

Jeg prøvde å forklare dem grunnen til hvorfor jeg lot være å sette et hjerte på veggen min. Personlig ønsker jeg å støtte den/de av mine venner som evt. har kreft eller har hatt kreft personlig, men ikke med et hjerte på veggen min! I hvert fall ikke når oppfordringen kommer i form av et kjedebrev på innboksen min på facebook!

Et hjerte på veggen min uten å si noe mer redder ikke liv! I tillegg ønsker jeg heller å gi penger direkte til kreftforskningen slik at det kommer kreftrammede til nytt! Et hjerte på facebook er for meg upersonlig! Det var mange av mine facebookvenner som var enige med meg, og flere av dem lånte oppdateringen som jeg skrev på facebook.

Nå er det på tide at facebookbrukere slutter å være naive og godtroende til hva som blir delt på facebook. Det gjelder f.eks falske konkurranser hvor du kan vinne gull og grønne skoger! Ikke minst når du som facebookbruker får en oppfordringsmelding i innboksen din om å ikke godta den og den fordi vedkommende er en hacker. Jeg ber dere google om innholdet stemmer før dere sender slike meldinger videre! Har dere ikke sjekket om opplysningene stemmer, vær så snill å ikke send slike meldinger videre til alle på vennelisten din! De aller fleste irriterer seg grønne over å bli spammet!

På google finner du opplysninger om advarsler og konkurranser er korrekte!

Bildet er lånt fra denne hjemmesiden: https://www.etsy.com/no-en/listing/574247760/cats-playing-poker-on-one-16-inch-square?ga_order=most_relevant&ga_search_type=all&ga_view_type=gallery&ga_search_query=cats%20playing%20poker&ref=sr_gallery-1-1

VIL TIL BERGEN MED DET SAMME :) DER HADDE VI DET SOM FISKEN I VANNET. VÅTT OG KALDT OG EN KJEMPEHERLIG LANGHELG :)

Posted on August 11, 2017 by Tokrepia

Det er en uke siden mannen min og jeg var i Bergen, og det var første gangen jeg reiste til Bergen. Vi skulle på Robbie Williams konsert på Koengen stadion. Billettene for konserten ble lagt ut i 2016, og mannen min bestilte for oss. To måneder senere kom beskjeden om at det ble konsert med Robbie Williamns i Trondheim også.

Vi reiste torsdag 03.08.2017, og ankom Bergen sent om kvelden. Tok da taxi opp til leiligheten vi hadde leid for helgen. Leiligheten leies ut av en privatperson. Det var en kjempefin leilighet med bad, kjøkken, stue og soverom. Leiligheten lå ca 20 minutters gange ned til sentrum.

Det første vi gjorde da vi kom frem var å lage oss lett middag før vi gikk og la oss.

Fredag morgen 04.08.2017 stod vi opp i rett tid, og ca.kl.13.30 gikk vi inn til sentrum. Der møtte vi en venninne av meg som også var i Bergen. Hun besøkte venninnen sin og broren sin som bor i Bergen. Mannen min, venninnen min og jeg tuslet litt rundt i sentrum, og jeg fikk sett mye av Bergen sentrum. Jeg hadde ikke forestilt meg Bergen så stort som det var, selv om de som bor i Bergen ikke synes byen er så stor. Fikk også se Fisketorget og de kjempefine Bryggene 🙂 Selvfølgelig knipset jeg mange bilder. Vi gikk på en kafè hvor vi satt og pratet, og vi slappet av før vi skulle på konserten 🙂

Så var det tid for å begi seg av gårde til Koengen konsertarena hvor konserten med Robbie Williams skulle være. Konserten var kjempebra, og faktsik mye bedre enn Trondheim. Scenen kom mer til sin rett enn på konsertarenaen i Trondheim. Det var pyro, og det var det ikke i Trondheim. Scenelyset passet bedre når det ble mørkt. I Trondheim var konsertarenaen kanskje litt for stor, og man står så spredt hvis man ikke ønsker å stå midt i folkemengden. Da får man ikke med seg stemningen og allsangen. Det gjorde vi så til de grader på konserten. På konserten i Trondheim vil jeg gi terningkast 4, og konserten i Bergen terningkast 5 🙂 De siste 30 minuttene av konserten regnet, og det var ikke med måte. Vi ble søkk gjennomvåte! Det hjalp ikke med regnjakke og regnponcho. Ingen sure miner, men en kjempebra konsertopplevelse.

På tur ut av konsertarenaen var det en eller annen som tråkket meg rett bak achilles scenen på hælfestet, og jeg skal hilse å si det gjorde vondt. Akkurat der og da kjente jeg ingenting. Vi kom oss ut av stadion, og fikk kommet oss til en taxiholdeplass hvor vi tok taxi tilbake til leiligheten.

Vel tilbake i leiligheten var det kjempegodt med en god og varm dusj. Jeg satte meg med foten opp, for hælen begynte å bli vond, og jeg hadde hovnet opp. Mannen min og jeg slappet av, tok det med ro og fikk tømt hodene våre etter konserten. Vi kom oss i seng ca.kl.03.30.

Lørdag morgen 05.08.2017 stod vi opp ca.kl.10.00. Jeg satte meg med foten på ei pute, for den gjorde kjempevondt. Litt ut på dagen tok vi taxi til sentrum for å ta turen opp til Fløien. Det var en kjempestor opplevelse å få med seg 🙂 Vi hadde flask, for etter noen minutter begynte det å regne. Heldigvis fikk vi tatt noen bilder fra Fløien. Tok Fløibanen ned igjen, og satte oss på en kafè hvor vi tok en kopp kaffe.

Tok så taxi oppover til leiligheten, og da var det bare å få av seg skoen på foten min. Foten var smertefull, og jeg satte meg med foten på ei pute. Egentlig skulle jeg treffe min gode bloggvenninne Synskepggy, men pga smertene i foten ble det dessverre ikke noe av 🙁 Det var jeg kjempelei meg for 🙁 Jeg hadde gledet meg til å treffe henne og dyrene hennes, men jeg skal til Bergen igjen garantert, og planen i 2018 er å dra på en katteutstilling i Bergen. Om ettermiddagen og kvelden slappet vi av, så på TV’n og tok det med ro.

Søndag 06.08.2017 stod vi opp kl.08.30 Vi ordnet oss, spiste frokost og pakket koffertene våre. Kl.12.00 tok vi taxi bort til bussterminalen. Gikk på en kafè, og satt der noen timer før vi tok flybussen ut til Flesland. Flyet vårt gikk kl.17.35, og vi kom hjem til oss selv ca.kl.19.45.

Inntrykket mitt av Bergen var at jeg elsket Bergen som by. Det var så rent og fint i Bergen, og ikke minst Bergenserne er kjempekoselige mennesker 🙂 Været var jo stort sett regn hele tiden, men når man er i Bergen gjør det ingenting! Vi hadde kjempelyst til å se mer f.eks. Johanneskirken, Akvariet, Ulrikken og Trollhaugen (Edvart Grieg sitt hjem), men da bør en ha lengre tid i byen. Jeg skulle gjerne hatt to dager til i Bergen for å få med meg mer av byen. Nå fikk jeg sett det aller viktigste som Torgallmenningen, Fiskertorgt, Bryggene, Fløien og kjempefine smug som Bergen er kjent for å ha. I bydelen hvor vi lånte leilighet var det kjempekoselige smug, og det var som en annen verden man kom til. Gammelt, men samtidig så kjempefint ivaretatt 🙂

Til alle sammen som er fra Bergen vil jeg si at dere har kjempestor grunn til å være stolte av byen deres, for Bergen er en kjempefin og nydelig by 🙂

Ønsker å dele noen bilder med dere, og håper dere liker bildene mine 🙂

Reiseklar til Bergen 🙂 Gjett hvilken koffert som er min?

Ved gaten på Værnes, og venter på å få komme ombord i flyet :)/p>

Ved baggasjebåndet på Flesland 🙂

Ankommet Bergen sentrum 🙂 Værstatus: Overskyet og regn.

Statue av Holberg med en måke på hodet hans 🙂

Badet i leiligheten vi bodde 🙂

Kjøkkenkroken i leiligheten vi bodde 🙂

Sofakroken på stua i leiligheten vi bodde. Han som eier leiligheten er mye i Afrika, og interiøret bærer preg av å være Afrikansinspirert 🙂

Soverommet i leiligheten vi bodde i, og den senga var kjempegod å iigge i 🙂

Meg selv klar for en ny dag i Bergen 🙂

Leiligheten hvor vi bodde lå i bydelen Nordnes i Bergen. Nordnes er både en gammel og en ny bydel. Her er veien forbi leiligheten hvor vi bodde 🙂

Veien hvor leiligheten lå i 🙂

Bildet tatt ned mot båthavnen hvor cruiceskipet Norwegian Jade lå til kai.

Et kjempekoselig smug, eller smau som Bergenserne sier 🙂

Torgallmenningen i Bergen 🙂

Torgallmenningen i Bergen, og kirken dere ser er Johanneskirken 🙂

Sjøfartsmonumentet i Bergen.

Den blå steinen på Torgallmenningen i Bergen som er som et møtested når man skal terffe noen.

En statue ved Torgallmenningen og Den Nasjonale scene i bakgrunnen.

Den blå steinen på Torgallmenningen i Bergen 🙂

Endelig tid for konsert på Koengen i Bergen. Oppvarmingsbandet til Robbie Williams var Erasure.

Robbie Williams på scenen under konserten, og han viste seg nok en gang som en skikkelig showpopartist 🙂

Fløyen sett ved Klosteret på Nordnes i Bergen.

Klosterhagen på Nordnes i Bergen.

Klosteret på Nordnes i Bergen.

Tinghuset i Bergen. Er det rart Bergenserne elsker byen sin når de har slike kjempefine bygninger? 🙂

Ved Fisketorget i Bergen.

Fløibanehuset hvor banen opp til Fløien går.

Informasjon om Fløibanen.

Kjempefin utsikt over Bergen sett fra Fløien 🙂

Utsikt fra Fløien 🙂

Jeg falt for arkitekturen på mange av bygningene i Bergen 🙂

De kjempefine bryggene i Bergen 🙂 Jo da, jeg var innom “Julehuset” en tur 🙂

Bryggene i Bergen 🙂

Ved båthavnen ved Bryggene 🙂

Båthavnen i Bergen.

Greit å søke ly for regnet ved bodene på Fisketorget 🙂

Ingenting er som en god kaffe latte på kafèn mens vi venter på flybussen til Flesland 🙂

Flesland flyplass i Bergen.

Klar for hjemreise fra Bergen etter en kjempeflott helg i en kjempenydelig by 🙂

HVOR PERSONLIG SKAL MAN VÆRE PÅ BLOGG, OG HVOR MYE ØNSKER MAN DELE?

Posted on August 7, 2017 by Tokrepia

Sommeren 2007 åpnet jeg min første blogg på blogspot. Det var en ren katteblogg som kun handlet om kattene mine. Inspirasjonen til å blogge fikk jeg fra flere av mine rasekattvenninner som blogget. På det tidspunket blogget jeg på blogspot. Jeg syntes det var kjempegøy å blogge, og en interessant hobby 🙂 Flere av mine rasekattvenninner hadde en annen blogg i tillegg, og den bloggen de hadde i tillegg handlet ikke om katt, men om hobbyene deres. Jeg syntes dette så kjempegøy ut, og tenkte: “Hvorfor ikke prøve å åpne en hverdagsblogg” som skulle handle om mine interesser, hobbyer og livet mitt 🙂 Sommeren 2008 tok jeg mot til meg og åpnet min første hverdagsblogg.

I begynnelsen var jeg ukritisk til det jeg la ut. Bildene var så som så, men jeg fikk gode tips fra flere av bloggvennene mine som fulgte meg at jeg burde beskjære bildene, for noen av bildene kunne virke rotete å se på. Jeg var også ukritisk når jeg la ut bilder, og jeg la ut bilder uten å tenke på konsekvenser. Jeg publiserte bilder av familie og venner, og jeg spurte alltid om det var greit at jeg fikk lov til å legge ut bilder av dem. Det sa de ja til.

Etter som årene har gått har jeg blitt mer og mer forsiktig med å dele bilder av familie, slekt og venner. Jeg har opplevd uheldige episoder hvor andre bloggere har prøvd å snoke opp hvem som var avbildet på bildene mine. Dermed begynte jeg å bli forsiktig med å poste bilder hvor mennesker jeg kjenner er med på bildene. Hvis jeg poster bilder hvor noen jeg kjenner er med på bildene, så gir jeg bildene falske navn slik at ingen kan spore opp hva de som er med på bildene heter. Man kan høyreklikke på et bilde for å finne informasjon om billedtittel.

Som blogger utvikler man seg hele tiden, og når det gjelder billedbruk på sosiale medier har jeg lært kjempemasse hvilke hensyn jeg vil ta, og når det gjelder personvern. Ikke bare personvern for de jeg legger ut bilder av, men også for meg selv.

Personlig blogging er en balansegang for hvor personlig og åpen skal man være og ikke være. Jeg ønsker jo å være personlig. Prøver så langt som råd er å aldri nevne navn på familiemedlemmer. Jeg omtaler dem som moren min, søsteren min, mannen min, svogeren min etc. Det er ikke fordi jeg de har bedt meg om det, men fordi det handler om deres personvern.

Når det gjelder omtale av vennene mine har jeg en klar avtale med noen av vennene mine å bruke et helt annet navn enn det de heter. Det handler også om personvern for dem. Når to av dem kommenterer på bloggen min bruker de det samme navnet jeg jeg bruker når jeg omtaler dem. Jeg har fått tillatelse til å legge ut bilder av flere av vennene mine på bloggen, og har akkurat samme prinsipp da som når jeg omtaler vennene mine. Jeg skriver det navnet som vi har blitt enige om under bildet.

Før jeg ble 80% ufør jobbet jeg som førskolelærer i ulike barnehager og ved 6-årstilbud samt lærer/spes.ped i grunnskolen. Jeg nevner aldri navn på barnehagene og skolene jeg har jobbet på. Det kunne ikke falle meg inn. Som førskolelærer og lærer/spes.ped har jeg signert noe som heter taushetsplikt, og den gjelder fremdeles selv om jeg er uføretrygdet. Man vet aldri. Plutselig kan noe kjenne noe som jeg har hatt som unge i barnehagen eller elev i skolen. Jeg kan trekke frem eksempler om hendelser som har hendt, men det er på det generelle planet som f.eks. til bruk i en diskusjon eller et tema. Da er det eksempelet jeg vil belyse.

Moren min bor på omsorgsbolig, og der er det tilsammen 8 beboere. Når jeg besøker moren min treffer jeg de andre beboerene, og jeg får jo med meg litt hva som skjer både gjennom det moren min forteller og det jeg ser og hører selv. Selv om jeg ikke jobber der føler jeg at jeg har moralsk taushetsplikt. Jeg kan aldri i livet tenke meg å nevne navn på noen av beboerne som bor på omsorgsboligen hverken til vennene mine, på bloggen eller på facebook. Det handler om respekt for de andre beboerne som bor der, og ikke minst handler det om min egen moral. Det ville vært nokså flaut om jeg fortalte om en av beboerne som har gjort slik og slik, også viser det seg at noen tilfeldige kjenner vedkommende.

Jeg er med i styret i katteklubben jeg er med i, og der har vi taushetsplikt. Selv om vi ikke har signert på en taushetspliktskjema har vi taushetsplikt når det gjelder saker vi tar opp.

I begynnelsen da jeg blogget var jeg nokså uforsiktig av meg, og jeg stolte litt vel mye på andre bloggere. Det har straffet seg for meg, og et par av bloggerne har misbrukt den tilliten de fikk fra meg. Jeg vil ikke rippe opp i dette nå, for det begynner å nærme seg 9 – 10 år siden det skjedde.

I 2010 begynte 3 av mine rasekattvenner (blant dem barndomsvenninnen min som har abyssiner fra mitt oppdrett) å blogge, og de tok med en gang forhåndsregler for hva de gjorde på bloggene sine.

Alle tre var tydelige på hvordan de ville ha bloggene sine. De ville ikke dele bilder av familiemedlemmer, slekt, ungene sine, bilder av nærmiljøet sitt og andre ting som kunne føre til at de ble gjenkjent. Alle tre ønsket å være anonyme gjennom bloggen, og det har de greid. Selvsagt var ikke dette populært, og de ble beskyldt fra 2-3 andre bloggere at de var falske bloggere.

Tre av dem blogger fremdeles, men de deler aldri personlige bilder. Kun bilder av kattene deres, naturbilder og de skriver om generelle ting som opptar dem. I begynnelsen da de blogget var det 3-4 bloggere som var opptatt av å få vite deres riktige navn, og det fikk de ikke.

Da de begynte å blogge fikk jeg munnkurv om å fortelle navnene deres til andre bloggere. De la merke til hvordan noen få bloggere oppførte seg mot andre bloggere. Det ble på den tiden ikke respektert. Beskyldningene haglet om at de var falske bloggere.

Fremdeles den dag i dag får en av mine bloggvenner (barndomsvenninnen min som har abyssiner fra mitt oppdrett) beskyldninger at hun er en falsk blogger, og det pga av hun har personlig valgt å ikke dele bilder av ungene sine, familien sin, slekt og andre personlige ting!

Er det slik at andre bloggere har krav på å få vite riktig navn og identitet på bloggere som har et prinsipp om at de vil være mest mulig anonyme? Jeg synes det blir helt feil! Hvis bloggere ønsker å være anonyme, ikke dele private bilder, ikke nevne navn på unger og familiemedlemmer er det en rettighet man har! Alle har rett til å være anonyme på nettet!

Årsakene til at bloggere ønsker å være anonyme er forskjellige. Noen har jobber som gjør at de må være forsiktige med hva de deler på bloggene sine av personlig informasjon. Blogging er for alle enten om man er advokat, politi, sykepleier, leger, psykolog, kokk, uføretrygdet, sekretær og lærer. Man finner bloggere innenfor alle yrkesgrupper, og det er det som gjør blogg til noe unikt 🙂

Kan man ikke bare akseptere at noen bloggere ikke ønsker å dele alt av privatlivet sitt på blogg? Det er ingen andre bloggere som har krav på å få vite navnet til andre bloggere, få mailadressen og få mobilnumrene til andre bloggere!

Personlig har jeg gitt 4 av mine bloggvenner mobilnummeret mitt, og jeg har dem som venn på facebook. Dere fire vet selv hvem dere er. Det er fordi jeg stoler 100% på de fire bloggerne, og de har aldri misbrukt min tillit.

Etter som årene har gått for meg som blogger har jeg blitt mer og mer bevisst på hva jeg deler av meg selv, og av innhold i det jeg skriver av innlegg. Jeg tror jeg har funnet balansegangen for meg om hva jeg ønsker å dele på hverdagsbloggen min.

Det finnes ingen fasit på hvor personlig man skal være og ikke være. Jeg som har blogget noen år, og har sett hva andre bloggere er i stand til tar forhåndsregler når det gjelder innlegg jeg skriver og bilder jeg deler på bloggen min. Det er en balansegang som fungerer fint for meg 🙂

Hver må finne sin balansegang, men det er lurt å ha i bakhodet at noe kan skje hvis du deler et bilde av f.eks. vennene dine på bloggen. Det kan være at noen uærlige kan prøve å spore opp den vennen du har delt bilde av hvis du har gitt bildet riktig navn på den vennen din.

Selv om nære familiemedlemmer, ektefeller, slekt og venner sier at det er ok at du deler bilder av dem på blogg er det lurt å være bevisst på hva man gjør.

KJEMPEHERLIG KONSERT I GRANÅSEN MED ROBBIE WILLIAMS :)

Posted on August 2, 2017 by Tokrepia

I går var vi på konsert med Robbie Williams i Granåsen Skiarena, og det var en kjempestor opplevelse 🙂

Arrangøren hadde ordnet med shuttlebusser som gikk kontinuerlig fra sentrum og opp til Granåsen og tilbake til sentrum igjen 🙂

Mannen min og jeg traff et vennepar av oss og en venninne av meg i sentrum, og vi tok bussen oppover. Været var kjempefint og varmt, men da vi kom til Granåsen lå det tunge og mørke skyer over oss. Vi hadde tatt med regnjakke som sikkerhet, og det hadde arrangøren bedt oss om.

Vel fremme i Granåsen gikk vi opp mot stadion hvor vi fant oss en plass hvor vi kunne stå, og vi fant oss plass på en høyde slik at vi fikk bra utsikt. Aberet med å ikke være lang på konsert er når det kommer høye mennesker foran meg 🙂

Regnet kom, og det var ikke måte på hvordan det regnet. I tillegg var det et par lynglimt og trodenskrall vi hørte. Det sprutet ned, og mannen min sprang bort til de som solgte regnponchoer og kjøpte 6 stk til oss. Vi var søkkvåte etter regnskyllet, men det var ingen hindring for oss. Etter en stund gav regnet seg.

Endelig begynte oppvarmingsbandet å spille. Det var gruppa Erasure som var oppvarmingsband. Jeg kjente igjen noen av låtene deres. Kl.20.45 kom Robbie Williams på scenen, og han holdt en kjempebra konsert. Han spilte flere av sine kjente sanger, og noen coverlåter. Det som var kjempebra med Robbie Williams var at han henvendte seg til oss som var publikum, og han har god humor. Det har mye å si, for da når artisten ut til publikum 🙂 Vi som publikummere sang med på sangene hans, og vi storkoste oss. Det var kjempegod stemning blant oss 35 000 tilskuere i Granåsen 🙂

En jente fra Østlandet ble tatt opp på scenen til Robbie Williams, og det var en kjempestor opplevelse for henne. Hun ble helt satt ut. Jenta fikk på seg en maske, og fikk sitte sammen Robbie mens han sang sangen “Somethin’ Stupid” 🙂

Kl.22.30 var konserten ferdig, og vi gikk ned mot schuttlebussene som skulle frakte oss inn til sentrum. Det gikk overraskende bra, og vi ventet ikke lenge før vi fikk plass ombord i en buss. Arrangøren hadde lært fra tabben fjor da det var flere timer i kø fo å komme på en buss. I år var det kjempebra arrangert 🙂

Personlig sitter jeg igjen med et positivt inntrykk av konserten med Robbie Williams, og han er en underholdende popartist 🙂 Mannen min og jeg var hjemme ca. kl.23.15. Vi slappet av etter vi kom hjem for å få musikken ut av ørene, og tømte hodene våre litt.

Nå gleder jeg meg kjempemasse til fredag 04.08.2017 til konserten med Robbie Williams i Bergen. Grunnen til at vi drar på konserter er fordi først skulle Robbie Williams ha konsert bare i Bergen, og det var de billettene vi fikk tak i først. Så kom kontrabeskjeden om at han kom til Trondheim for å ha konsert, og vi kjøpte likeså godt billetter til konserten i Trondheim for å være 100% sikkert. Det gjør ikke noe om vi får med to konserter med ham, for det er det verdt 🙂

Jeg fikk tatt noen bilder i går kveld, og har lyst til å dele dem med dere. Håper dere liker bildene mine 🙂

Konsertbilletten og schuttlebussbilletten 🙂

Parkeringsplassen utenfor Granåsen Skiarena.

På tur opp til konsertarenaen.

Publikummere strømmer til for å få med seg konserten med Robbie Williams.

Granåsen Skistadion fylles opp, og en regnbue har kommet til syne etter rengbygene som kom.

Regnbue over Granåsen Skianlegg.

Granåsen Skiarena fylles opp med publikum 🙂

Oppvarmingsbandet Erasure på scenen.

Robbie Williams på scenen 🙂

Robbie Williams viste på konserten at han er en showpopartist med humor og glimt i øyet 🙂

JULI MÅNED NÆRMER SEG SLUTTEN, AUGUST STÅR FOR DØREN OG JEG GLEDER MEG TIL Å REISE TIL BERGEN :)

Posted on July 30, 2017 by Tokrepia

To dager igjen av juli måned, og jeg spør igjen hvor har dagene og ukene blitt av? I juli måned begynte hustrig og kaldt for oss Trøndere, men den siste uken har vi endelig fått sommer, sol og varme i Trøndelag 🙂 Det sier vi ikke nei takk til 🙂 Kjempeherlig med sol og varme, og godværet må utnyttes for fullt!

Hver eneste morgen har jeg kost meg ute på veranaen med forkostsmoothien min, en kopp kaffe og avisen, og det er en perfekt sommerferiemorgen for min del 🙂

Lørdag 22.07.2017 fikk jeg besøk av barndomsvenninnen min. Hun og familien er hjemme i Trondheim på besøk til familien sin. Til daglig bor barndomsvenninnen min, mannen hennes og ungene deres i Oslo. Vi er kjempeflinke til å holde kontakt på sms, snakke på telefonen og chatte på facebook. Det var kjempekoselig å treffe henne.. Vi satt og pratet masse, og kvelden gikk kjempefort!

Søndag 23.07.2017 var jeg på besøk til min mor på omsorgsboligen der hun bor. Vi satt og pratet, drakk kaffe og jeg slappet av med strikking.

Mandag 24.07.2017 om dagen brukte jeg 2 timer å øve på fløyta mi, for jeg hadde spillejobb på fløyta onsdag 26.07.2017. Om ettermiddagen var søsteren min og jeg på besøk til mor. Været var så fint at vi koste oss ute i hagen med en kopp kaffe. Min mor har en dementsykdom som kalles for body lewy demens, og den demensformen går på parkinsonområdet.

Demensen er en relativt ny form for demens, men den er ikke arvelig. Den gir dårlig motorikk i hender og føtter, skjelvinger, hallusinasjoner, depresjoner, angst og forvirring. I tillegg medfører demensen problemer med å huske dag, måned, tidspunkt og klokkeslett. En demenspasient med diagnosen body lewy demens vil ikke bli helt borte som vanlig demens, men tilstanden forverres. Det har den gjort til moren min det siste halve året. Man kan ikke gi medisiner, for det forverrer parkinsonsymptomene. Ofte gjentar hun seg selv det hun har sagt mange ganger, og det er tungt å føre en samtale med henne. Derfor er det godt å være to stykker når vi besøker henne, for det blir tungt å føre en samtale når hun gjentar seg selv 100 ganger. Når vi er to stykker som besøker henne kan vi styre samtalen, og mor får delta, hun får bli med på spøk, hun får le og hun får diskutere.

Omsorgsboligen hvor min mor bor er det 8 beboere, og det pleiere som jobber der 24/7. Det er kjempetrygt å bo der for min mor, for da hun bodde i den gamle leilighetene sin hadde hun innvendig uro og angst for alt mulig. Hvis hjemmesykepleien var 5 minutter forsinket var hun så redd og ute av seg at dagen var ødelagt. Nå har hun det trygt, og hun er mye mer avslappet. Det er kjempegodt for både søsteren min og meg, og det var kjempetrist å se moren vår så redd og full av angst og uro før hun flyttet. Min mor er sosial av seg, og kommer lett i kontakt med andre mennensker. Derfor er en slik omsorgsbolig midt i blinken for henne 🙂 Hun går på dagsenter to dager i uka, og der trives hun kjempegodt 🙂

Både søsteren min og jeg så det var på høy tid at hun flyttet til omsorgsbolig, for hun kunne ikke ha bodd hjemme lengre. Vi måtte rykke ut nesten til alle døgnets tider for å bistå med ett eller annet. Hun hallisunerte nokså ofte, og gjør det enda også. Da ble hun livredd, og søsteren min og jeg måtte rykke ut for å roe henne. Vi slapp det vi hadde i hendene for å dra opp til henne. Det var så ille til tider at hun ble innlagt på korttidsopphold ved Øya Helsehus for å koble av noen dager. Huff 🙁 Det var kjempetrist å se henne så redd og engstelig, og hun hadde det ikke bra selv 🙁 Siden demensen rammer parkinsonområdet i hjernen kunne hun, og kan hun ikke få medisiner, for det vil forsterke symptomene.

Det ble alt for tøft for henne. Synes det er kjempetrist å se at min kjære mor har forfalt, for foreldre har alltid vært der for oss. De har vært der gjennom barneårene, ungdomsårene, som ung voksen og som voksen. Når vi var små var foreldrene våre de som viste oss veien ved å være trygge og gode rollemodeller for oss. De kom med råd, de var der når vi fikk skrubbsår på knærne, de var der når vi var lei oss, de veiledet oss slik at vi kunne velge hvilke valg vi ville ta, de lærte oss å stole på oss selv og de var de som var de vi kunne gå til hvis det var noe. Mor og far var klippene våre i livene til søsteren min og meg. Rollen har blitt snudd på hodet, for nå er mor avhenig av min søster og min sin hjelp.

Nå er det søsteren min og jeg som vil være der for moren vår ved å gi henne alt av vår kjærlighet, omsorg, trygghet og ta godt vare på henne slik at hun får en verdig alderdom <3 <3 <3

Både søsteren min og jeg besøker henne en dag hver i uka. Enten drar vi dit, eller så henter vi henne hjem til oss, og det synes hun er kjempekoselig 🙂

Jeg har kommet godt i gang med treningen til fysioterapeuten igjen etter de fire ukene jeg var syk, og det er kjempegodt 🙂 Denne uken her fikk jeg trent søndag 22.07, tirsdag 25.07, torsdag 27.07 og i dag. Søndag 22.07 trente jeg overkropp. Tirsdag og torsdag trente jeg hele kroppen og i dag trente jeg overkropp. Det er kun på armene jeg har gått ned i belasting, men i august skal jeg øke antall belastning på nedtrekk bredt grep og nedtrekk smalt grep. Jeg har virkelig funnet min form for trening som jeg stortrives med, og det gir ekstra motivasjon når jeg merker at jeg blir sterkere, og får mer utholdenhet. Målet i august måned er å komme meg opp til 4 km/t på tredemølla. På grunn av hælene mine og stivheten i ackillesscenene mine mener fysioterapeuten at høyere enn 4 km/t skal jeg ikke kjøre på tredemølla. 4 km/t i timen på tredemølla er kjempebra! Jeg er kjempeglad for at jeg har en kjempeflink fysioterapeut som vet hva hun holder på med, og jeg er kjempeglad for at jeg får gå å trene der 🙂

Betennelsen i albuen er der fortsatt, og jeg har fått 4 behandlinger med trykkbølge. Det har ikke hjulpet. Er innstilt mot at det går mot operasjon ut på høsten en gang. Likevel trener jeg bicepscurl med høyre arm, men da med 1 1/2 kg i vektbelastning.

På fredag 28.07.2017 var jeg til legen, og jeg fikk høre resultatet av CT’en jeg tok av høyre håndledd. I lengre tid har høyre håndledd vært smertefult. Når jeg f.eks. spiller på fløyta er det som det er smertefullt glipp i håndleddet. Jeg fikk svaret på hva som var feil. I 2005 ble jeg operert i høyre håndledd, og det ble satt inn stålpinner for å gjøre håndleddet stabilt. Da jeg skulle ta ut stålpinnene hadde den ene pinnen knukket, og noe skjedde i forbindelse med det. CT’n viste at det er et bein som rett og slett er bøyd ut av posisjon, og det er en stor bruskdannelse som stenger for slik at bevegelsen i leddet blir dårligere. Jeg har fått time til legen 22.08 for å finne ut litt mer hvordan vi griper det fatt. Legen mente at jeg måtte overføres til ortoped slik at jeg kan få hjelp. Tross alt er det viktig å ha en hånd som fungerer siden jeg jobber med fløytespilling. Det var kjempegodt å få svaret på hva det var som jeg har slitt med over en lang periode, og det er bare høyre håndledd jeg sliter med.

Tirsdag 01.08.2017 skal mannen min, min svigerinne, min venninne og jeg på Robbie Williams konsert i Granåsen, og gjett om jeg gleder meg 🙂 Det skal bli kjempegøy å høre ham live. På PC’n har jeg funnet frem mange sanger av ham som jeg hører på for å komme meg i riktig stemning.

Torsdag 03.08.2017 reiser mannen min og jeg til Bergen, for 04.08.2017 skal vi på Robbie Williamskonsert i Bergen. De konsertbillettene får vi dekket av jobben til mannen min 🙂 Jeg gleder meg kjempemasse til å reise til Bergen, og jeg gleder meg til å se byen. Planen vår er å dra opp til Fløyen, se Trollhaugen, se fisketorget og se de fine små smugene med de fine husene 🙂 Vi krysser alt vi har for at været viser seg fra sin beste side 🙂 Jeg skal også treffe min bloggvenninne Synskepeggy, og det gleder jeg meg til 🙂 Det skal bli kjempekoselig å reise til Bergen, og nå får jeg krysset av en ny by på kartet. Fotoapparatet skal bli pakket ned i kofferten ja, for når jeg er i Bergen skal jeg fotografere!

Jeg har fotografert litt også siden sist, og jeg ønsker å dele bildene mine med dere 🙂 Håper dere liker bildene 🙂 Ønsker alle mine blogglesere en kjempefin og god sommer videre <3 🙂

Har lagt om kostholdet, og spiser nå ren mat som karbonadedeig og kylling. Til kveldsgodis er det kjempegodt med mager kesam, frosne bringebær, sukrin gold og sukrinmelis 🙂 Det anbefaler jeg på det varmeste 🙂

En busk i hagen vår 🙂

Det å stoppe opp for å se og lukte på blomstene om sommeren er å være tilstede i nuet <3 🙂

Blomstene på en busk ute i hagen vår 🙂

Sommeren med alle de kjempenydelige blomstene er et praktfullt syn <3 🙂

La humla suse 🙂

22.07, EN DAG NORGE TRENGER Å STOPPE OPP FOR Å MINNES ALLE DE USKYLDIGE MENNESKENE SOM BLE OFRE FOR GJERNINGSMANNENS HAT <3

Posted on July 22, 2017 by Tokrepia

Det er 6 år siden terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya hvor 77 uskyldige menneskeliv gikk tapt 🙁 8 mennesker ble drept da bomben gikk av i Regjeringskvartalet. Uskyldige mennesker som enten var på jobb, eller oppholdt seg i nærheten. De som var på jobb skulle snart, eller de hadde allerede tatt helg siden det var fredag. Fredag midt i ferietiden. De som ble drept som var i nærheten var tilfeldigvis i nærområdet ute på plassen da bomben smalt. Felles for de 8 er at de var uskyldige i ofre som på ingen måte hadde gjort noe galt <3

Jeg husker kjempegodt hva jeg gjorde den fredagen. Selv hørte jeg på NRK P1 på radioen, og de snakket mye om en mulig bombeeksplosjon i Regjeringskvartalet. Jeg måtte skru volumet på radioen høyere for å få med meg hva de sa. Til slutt skrudde jeg på TV’n, og bildene man fikk se der var ikke til å tro. Jeg hadde på en måte sett bildene på TV tidligere fra bombeeksplosjoner i Midt-Østen, men her i Norge da! Var dette virkelig Regjeringskvartalet? Jeg kunne bare ikke tro det. Når man ser slike bilder på TV blir man på en måte helt satt ut! Det tar tid for at noe sånt synker inn. Som de fleste av oss Nordmenn ble jeg sittende å se på ekstra nyhetssendinger på TV’n. Spørsmålet jeg personlig stilte meg. Hvorfor Regjeringskvartalet?

Jeg husker jeg snakket med mannen min som var i Namdalen og jobbet på sommerstedet til familien at mistanken min var at dette ikke var et vanlig terrorangrep rettet mot sivile, men et politisk terrorangrep. Som jeg tenkte: “Hvis dette var et terrorangrep som skulle ramme flest mulig sivile hadde bomben gått av på store plasser som Oslo S eller Gardermoen. Noen timer senere husker jeg at det kom en stripe opp på skjermen at det pågikk skyting på Utøya. Jeg husker jeg snakket med min bestevenninne i Oslo, da nyheten begynte å komme på TV’n, og at jeg sa at skyting på Utøya og i Regjeringskvartalet måtte ha en sammenheng.

Utover kvelden 22.07.2011 kom det flere og flere nyhetsoppdateringer om skytingen på Utøya, selv om vi ikke skjønte så mye om utfallet av det som pågikk på Utøya så skjønte vi at her stod vi ovenfor en ufattelig og ubegripelig tragedie. Etter hvert fikk vi også se intervjuer med ungdommer som var tilstede på Utøya da skytingen begynte, og vi fikk høre hjerteskjærende beskrivelser om hva ungdommene opplevde, og måten de greide å flykte fra drapsmannen. Det var så hjerteskjærende, kjempefælt og trist å høre dem fortelle. Bildet som brant seg fast på netthinnen min var TV-bildene fra redningsaksjonen hvor alle båtene kom i land med redselfylte og skadde ungdommer, og ikke minst de redselfylte skrikene deres. Da kunne vi skjønne og forstå hvilket mareritt disse ungdommene opplevde.

Selv ble jeg sittende til kl.04.00 å se på ekstra nyhetssendinger på TV’n, og tallet over omkomne på Utøya som kom opp på skjermen var så svimlende høyt at man greier ikke ta det helt innover seg. En ting visste vi, og det var at mange uskyldige ungdommer hadde blitt utsatt for et grotesk og makabert angrep på en politisk ungdomsleir! Ungdommer som hadde fremtiden foran seg, ungdommer som var på en sommerleir for å lære, for å få ny giv i sitt arbeid i AUF, og ungdommer som var på Utøya for å utvikle sitt politiske engasjement! De ble skutt for noe de inderlig trodde på! Ungdommene var i sin beste alder, de ble brutalt frarøvet livet pga gjerningsmannen sin ondskapsfulle ideologi! Alle de drepte ungdommene hadde ikke gjort noe galt i det hele tatt, men de ble drept for sin personlige politiske holdning! 69 uerstattelige unge menneskeliv gikk tapt 🙁

Om kvelden 22.07.2011 var det Norge preget av sjokk og vantro over terrorangrepet som hadde skjedd. Vi var lettet for at gjerningsmannen var tatt, og det viste seg at gjerningsmannen også var den som hadde stått bak bombeattentatet i Regjeringsbygget!

Om morgenen etter var tallet på drepte ungdommer på Utøya blitt redusert. Selv om tallene på drepte følte jeg med de pårørende, etterlatte, familie, slekt, venner, alle ofrene og de som hadde opplevd terrorangrepet personlig på kroppen! Vi fikk se flere intervjuer med de som hadde opplevd massakren på Utøya, og det var hjerteskjærende fortellinger 🙁

23.07.2011 var Norge fremdeles i sjokk og vantro, men sjokket og vantroen hadde gått over til sorg og fortvilelse. Utover dagen fulgte jeg med ekstra nyhetssending. Jeg tro de fleste av oss Nordmenn gikk litt på siden av oss selv den lørdagen! Når man så på bildene fra Sandvollen Hotell hvor ungdommene, de etterlatte og de nære familie var samlet så vi hvilken omsorg de hadde med hverandre. Kongeparet, Kronprinsfamilien og statsministeren tok raskt del i sorgen med de pårørende og etterlatte. De viste dem omsorg, nærhet og nestekjærlighet <3 <3 <3

AUF-jenta Helle Gannestad sine kloke og varme ord fikk Nordmenn til å tenke da hun uttalte i et intervjue: “Når en mann kan vise så mye hat, tenk på hvor mye kjærlighet vi kan skape alle sammen” <3 <3 <3 Disse ordene ble kjempeviktige ord i dagene og ukene som fulgte. Norge viste samhold, omsorg, omtanke og nestekjærlighet i dagene og ukene. Rosetogene i de fleste Norske byer var et bevis for det, og også blomsterhavet som vokste og vokste utenfor Oslo Domkirke.
Det samme viste seg da rettsaken mot gjerningsmannen begynte. Nordmenn stod sammen! Vi trodde på demokratiet. Det som skjedde 22.07.2011 vil alltid bli stående i historiebøkene som et av de verste terrorangrepene på Norsk jord etter krigen! 22.07.2011 er en dato vi aldri må glemme, for det var et forsøk på å frata oss demokratiet! 77 uskyldige mennesker døde 22.07 for fem år siden 🙁

Det har vært mye kritikk mot at minnemarkeringene rundt 22.07 blir avholdt. Kritikken går på at det er Arbeiderpartiets måte å skaffe seg sympativelgere på. Det er i mine øyne en mening som ikke gir mening, og aboslutt ikke har rot i virkeligheten! Nå var det dessverre Arbeiderpartiet som ble rammet terrorangrepet 22.07.2011 🙁 Jeg er nokså sikker på at uansett hvilket parti som hadde blitt rammet av en slik type terror, så hadde det vært en minnemarkering! Noe annet hadde blitt helt feil! Vi trenger en slik minnemarkering for å bli minnet på at det dessverre forekommer ekstremisme i samfunnet!

Det har vært terrorangrep i Nice i Frankrike, i Tyskland, i Paris, London og på Ankara flyplass var det også terror hvor uskyldige ble drep! Alt dette skyldes ekstremisme, og forsøk på å knuse demokratiet! Selv om en slik dato som 22.07.2011 gjør ripper opp i vonde sår, må man ikke glemme de som brutalt og ondskapsfullt ble drept for sine meninger, og for sin ytringsfrihet!

Flere av de som personlig opplevde bombeattentatet i Regjeringskvartalet, og massakren på Utøya har selv uttalt at de synes det gjør dem godt å ha en slik minnemarkering, og synes det er godt å få treffe andre som selv opplevde det samme på kroppen. Pårørende og etterlatte til de som ble drept i Regjeringskvartalet og Utøya har også uttalt at de synes det er godt å treffe andre pårørende og etterlatte som er i samme situasjon på minnemarkeringene etter 22.07.2011.

Samtidig finner man de som ikke ønsker å være med på disse minnemarkeringene, og de velger selv å stå over denne dagen.

22.07.2016 så jeg på minnegudstjenesten i Oslo Domkirke, og jeg ble imponert over minnetalen som Jens Stoltenberg hadde. Minnetalen var genuint ekte, ærlig og kjærlighet <3 Jens Stoltenberg sa i sin minnetale at sårene aldri kan gro, og han trakk frem en AUF-deltaker som lånte støvlene til Gro Harlem Brundtland. Denne AUF-jenta ble drept på Utøya. Han påpekte at Norge fikk en uønsket lærdom i kjølevannet av terrorangrepet. Den uønskede lærdommen var nok den lange tiden det tok for politiet å komme seg til Utøya 22.07.2011.

Vi Nordmenn må ikke bli så kalde og følelsesløse at vi tar helt avstand fra 22.07.2011, og minnemarkeringene i Regjeringskvartalet og på Utøya. De som tar avstand fra minnemarkeringene 22.07 etter terrorangrepet, har en mulighet å la være å lese avisen dagene og ukene før, la være å se på TV’n eller bare koble ut sosiale medier og internett! Respekt og forståelse for de som ønsker å ha minnemarkering 22.07 er kjempeviktig! Alle de som ønsker å ha minnemarkeringen 22.07 ønsker å ha det av personlige årsaker!

Mine tanker går til alle de som opplevde terrorangrepet 22.07.2011 på kroppen i Regjeringskvartalet og på Utøya og alle pårørende som mistet noen av sine kjære <3 <3 <3

EN KJEMPEKOSELIG SOMMER I ORD OG BILDER :)

Posted on July 22, 2017 by Tokrepia

Endelig har sommerværet med sol og varme kommet til Trondheim, og det passer oss litt blåfrosne Trøndere kjempegodt 🙂 Været i juli har vært stort sett regn og grått vær. Vi må bare nyte de kjempeherlige soldagene nå som vi har dem 🙂

Det er kjempeherlig å ta en morgenkaffe og frokostsmoothien ute på verandaen, og lese avisen. Bare nyte stillheten, ro og fred. Da er en sommermorgen perfekt for meg 🙂

Forkjølelsen jeg fikk 22.06.2017 satt i kroppen i fire uker, og det gikk så langt at jeg fikk broniktt. Heldigivs ikke bakteriell bronkitt. Snakket med fadtlegen og fysioterapeuten min, og jeg fikk treningsforbud frem til hosten hadde gitt seg. Først mot forrige helg roet hosten seg, og det var kjempegodt.

På de 4 ukene jeg ikke har fått trent har jeg vært rastløs, og jeg har savnet treningen kjempemasse! Onsdag 19.07.2017 ar jeg i gang med treningen igjen. Fysioterapeuten jeg går til fortalte at hvis man har vært syk i 4 uker, må man bruke 4 uker til å trene seg opp igjen. Jeg fikk beskjed om å ikke ta meg helt ut, men trene med lett belastning. Måtte gå ned i vektbelasning på apparatene, men heldigivs ikke så mye. Jeg syntes den første treningen etter sykdomsukene gikk over all forventning, og det var ikke så tøft jeg hadde trodd. I dag var jeg til fysioterapeuten og trente bein og styrke for mage. Fysioterapeuten min mente at en god ting for å trene seg opp etter sykdom er å trene helkropp en dag i uka, overkropp en dag i uka og bein en dag i uka nå i 3-4 uker. Der etter kan jeg gå over til å trene full kropp to ganger uken som jeg gjorde før jeg ble syk og overkroppsøkt og en beinøkt i tillegg. I dag greide jeg 20 minutter på tredemølla, så det er jeg kjempefornøyd med 🙂 Jeg trente såpass tidlig på dagen at det var kjøligere inne enn ute, og det var kjempegodt å trene såpass tidlig 🙂

Da broniktten stod på som verst måtte jeg ta fri fra å øve, og jeg måtte takke nei til spillejobber på fløyta. Det er nytteløst å spille fløyte når man sliter med luftveisinfeksjon, for du må stoppe opp å hoste midt i en sang. Nå er jeg sterkt tilbake med øvingen, og jeg øver 2-3 timer hver dag 🙂 Til uken som kommer har jeg to spillejobber på fløyta.

Nå har min mann gått ut i ferie, og i morgen reiser han opp til Namdalen. Han og hans svoger skal jobbe med noe snekkerarbeid på fjøset på landstedet som familien til manninen min har. Min søster og hennes mann er på hytta, og da kan ikke jeg reise ut av byen med tanke på min mor. Hvis både søsteren min og jeg er bortreist samtidig blir hun forvirret og redd. Selv om hun bor i omsorgsbolig med omsorgsarbeidere 24/7 hjelper det ikke. Hvis alt går bra med min mor, og hun har en rolig uke, reiser jeg kanskje opp til Grong for å besøke svigermor neste helg, og mannen min og jeg kommer hjem neste søndags 30.07.2017.

Onsdag 12.07.2017 var vi familien (søsteren min, mannen hennes, min niese, hennes samboer, begge ungene til min niese, moren min, mannen min og jeg) på en restaurant i Trondheim som heter for Tregården spiste 🙂 Vi feiret 83 års dagen til min mor, og det det var kjempekoselig 🙂 Maten var kjempegod der også 🙂

Torsdag 13.07.2017 var mannen min og jeg på besøk hos mor, for da var det selve bursdagen hennes. På omsorgsboligen gjør de det slik at vi i familien/pårørende kommer til ettermiddagskaffe på fellesstua, og da drikker vi kaffe og spiser kake sammen med de andre beboerne. Det er pleierne som bestiller kake til den som har bursdag, og det er kjempekoselig 🙂

Tirsdag 18.07.2017 om dagen traff jeg to av mine nærmeste venniner (Else Marit og Irene) på en kafè på City Syd. Else Marit er hjemme på ferie til sine foreldre, og hun ønsket at vi skulle treffe vår felles venninne Irene. Irene og familien reiser på ferie i morgen. Vi hadde det kjempekoselig, og vi satt og pratet. Vi ble sittende på kafeen i 3 timer før vi dro, for vi hadde mye å prate om som vanlig 🙂

Jeg har hatt en kjempekoselig sommer så langt, og vi har hatt det sosialt med venner og familie. De ukene jeg var syk passet jeg på å få nok hvile. Været var jo ikke av det beste, så det var egentlig helt greit å sysle med avslappende ting som å lese bøker og blader, høre på musikk, strikke, fargelegge, fotografere og se på TV. Jeg har også fått truffet noen venner til en kopp kaffe på en kafè, og det er kjempekoselig 🙂

Enda er sommeren ikke ferdig, og vi har flere planer for denne sommeren som jeg gleder meg kjempemasse til 🙂

Tirsdag 01.08.2017 skal vi på konsert i Granåsen med Robbie Williams, og jeg gleder meg kjempemasse. 03.08.2017 – 06.08.2017 reiser vi til Bergen, for 04.08.2017 skal vi jammen meg på nok en Robbie Williams konsert 🙂 Billettene i konserten i Bergen har vi fått gjennom jobben til mannen min 🙂 Det gjør meg ikke noe å høre konserten til Robbie Williamns to ganger, for Robbie Williams er en artist jeg liker kjempegodt. Jeg gleder meg kjempemasse, for jeg har aldri vært i Bergen før 🙂 Jeg skal også treffe min bloggvenninne Synskepeggy mens jeg er i Bergen, og det blir kjempekoselig 🙂

Det går kjempebra med kattene 🙂 I september 2016 tok jeg av Nadina p-pillen i håp om at hun skulle få løpetid, men løpetiden til Nadina har uteblitt. Nå derimot passet det damen å få løpetiden sin. Jeg er i tenkeboksen om Nadina skal få ett kull til eller ikke. Nadina blir 8 år, men fødslene hennes har vært lette. Flere av mine abyssinervenner og kollegaer sier at det ikke er noen fare når hun har lette fødsler. Det som skjer når fertile hunnkatter er 7-8 år gamle er at de får færre kattunger. Dersom jeg velger å pare Nadina igjen blir det i løpet av høsten 2017.

Nadina er kosejenta ja, og hun er utspekulert så det holder. Når matfar tar frem avisen for å lese skal du være bomsikker på at Nadina kjenner sin besøkelsestid. Da hopper hun opp, går frem og tilbake på avisen, vil ha kos, og hvis Nadina ikke får det går hun til angrep på avsien 🙂 Nadina er ei kjempeherlig kosejente, og hun elsker å ligge i fanget for å få kos <3 🙂 Det er matfar som teller for Nadina, og hun er først ute med å finne hans fang, men hvis fanget hans er opptatt kommer hun og legger seg i fanget mitt <3 🙂 Nadina er den mest tålmodigste katten av trekløveret mitt 🙂 Hun godtar absolutt alt!

Dixie Rose er også ei kosejente <3 🙂 Hun deler på både mannen min og meg. Hvis Nadina ligger i fanget til matfar, og mitt fang er ledig kommer Dixie over i mitt fang 🙂 Dersom Dixie ser at Elvis ligger i fanget mitt, kommer hun også for å legge seg i fanget mitt. Ikke noe er mer avslappende enn å ha malende katter i fanget <3 🙂

Dixie har fått mer pels på magen etter hun tok keisersnitt og ble kastrert i januar. I etterkant slikket hun på seg eksem. Vi greide å få bukt med eksemet ved å smøre henne, og Dixie har gått med skjerm. Det mangler litt pels på magen, men det er mye mer enn hva det var. Jeg har valgt at Dixie må ha på skjerm for å være 100% sikker for at hun ikke begynner å slikke på det lille området på magen som mangler pels. Dixie er så tålmodig, og det gjør henne ingenting å gå med skjerm. Hun godtar den kjempeflinke Dixiemor <3 🙂

Elvis er knyttet til meg, og det er nok matmor som teller mest for ham. Hvis fanget mitt er opptatt kan han gå å legge seg i fanget til matfar også. Elvis er en kosegutt <3 🙂 Han erter Nadina og Dixie også litt, men da sier de i fra, og forteller hvor skapet står. Det gjør de rett, for de skal ikke finne seg i hva som helst. Han vet å innynde seg til matmor 🙂 Særlig når vi sitter og spiser middag. Da hopper han opp på vedovnen, og kommer snikende med forlabbene på skulderen, og til slutt legger han seg over skulderen med forlabbene ned. Der ligger han og maler, og prøver hardt på å innynde seg til en ørliten smakebit av middagen, men matmor er standhaftig. Ingen mat ved middagsbordet for kattene. Restene fra middagen kan de få smake når vi har spist ferdig!

Akkurat nå som Nadina har løpetid må jeg le 🙂 Nadina kryper rundt med halen til sides. Plutselig løper Elvis bort til henne, stiller seg over henne, slikker Nadina på hodet, og biter seg fast i nakken. Så er det som rullegardinen går ned, og han vet ikke hva mer han skal gjøre 🙂 Det ser litt komisk ut ja 🙂

På utstillingen 08.07 – 09.07.2017 påpekte veterinæren at Elvis var litt rød i tannkjøttet. Jeg bestilte en time til veterinæren vår, og fikk undersøkt ham. Det var betennelse i tannkjøttet og litt tannstein. Veterinæren renset tannkjøttet for betennelse, og han fjernet tannsteinen og plakk. Noen katter har mye tannstein, mens andre katter har det ikke. Nadina blir 8 år, og hun har over hodet ikke tannstein. Dixie blir 6 år, og hun har heller ikke tannstein. Hos oss får kattene kun tørrfòr, og det er det aller beste for kattene!

Grace som bor hos fòrverter var ogås til sin årlige helsesjekk hvor hun fikk sin vaksine, samt pass og jeg tok en DNA-prøve av henne. Grace er nå 2,7 kg, og hun var frisk som en fisk 🙂 I løpet av høsten 2017 skal jeg pare Grace, og jeg har to potensielle som jeg kan bruke på henne. Den ene hannkatten er drømmehannkatten, men da må DNA-prøen til Grace vise at hun er bærer av blodtypegen A. Dersom hun ikke er bærer av blodtypegen A har jeg en annen kjempeflott hannkatt jeg kan bruke på Grace 🙂 Det blir en kjempespennende høst 🙂

Så er det altså helg igjen, og lørdag reiser mannen min opp til Namdal. I morgen kveld får jeg besøk av barndomsvenninnen min Else Marit, og det blir kjempekoselig. Søndag skal jeg få til å dra på treningssenteret en tur for å trene en overkroppsøkt i rett tid på dagen. Om ettermiddagen skal min yngste nevø og jeg dra innom min mor på besøk til en kopp kaffe 🙂

Jeg håper alle sammen av dere har en like fin sommer som jeg har 🙂

Har tatt noen bilder som jeg ønsker å dele med dere 🙂 Håper dere liker dem 🙂

Ett nytt mønster med kreativ fargelegging feridg 🙂

Enda et mønster med fargelegging 🙂 Skal ærlig innrømme at det er avslappende å sitte med fargelegging, og særlig nå når det har vært regnvær 🙂

Har jo lagt om kostholdet, og spiser nå ren mat. En av de beste middagene er karbonadedeig, brokolliblanding og mager cottage cheese. Det er kjempegodt 🙂

Nå som det har vært kjempefint og varmt vær koser kattene seg ute på verandaen, og her er det godpusejenta Nadina som nyter sol og varme <3 🙂

På katteklubben min (Katteklubben Midt-Norge) hadde vi en proffersjonell fotograf som tok bilder av kattene. Jeg kan med hånden på hjertet si at hun er en kjempeflink fotograf. Fra før har jeg bilder av Nadina som hun tok i 2015. Denne gangen tok hun bilder av Dixie og Elvis. Her er et bilde av godpusejenta Dixie <3 🙂 Foto: Maria Westling

Et annet bilde som Maria Westling tok av meg og Dixie <3 🙂 Fotograf: Maria Westling

Fotograf Maria er eier av kullbror til Elvis (Elton), og vi gjorde et lite forsøk med både Elvsi og Elton, og det var å ta et bilde av brødrene sammen, og det gikk kjempefint 🙂 Her er Elvis og Elton sammen for første gang siden de var 12 uker gamle <3 <3 🙂 Fotograf: Maria Westling

Godpusegutten koser seg ute på verandaen <3 🙂